Jump to content

S_H

Members
  • Posts

    10
  • Joined

  • Last visited

S_H's Achievements

Rookie

Rookie (2/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Reputation

  1. Er det noen som har prøvd ut dette med N120 Krutt?
  2. Overføringer fra bykommuner til villreinkommuner? Dette var nytt for meg. Hvor finner jeg det i kommuneregnskapet?
  3. Jeg må gi deg rett i det whelgunner686. Men for å kverulere litt; Våpenloven åpner for at politiet kan gi ervervstillatelse for våpen. Jeg har ikke funnet noe sted at det er spesifisert at det kun gjelder registreringspliktige våpen. Alle våpen de gir ervervstillatelse til, skal registreres. Så inntil videre så mener jeg at politiet lovlig kan tillate erverv, og registrere våpen/våpendeler som ikke er registreringspliktig. Jeg tar forbehold om at jeg plutselig og uten forvarsel kan endre mening om temaet. Hvis jeg veldig gjerne ville ha et papir som viste at jeg hadde tillatelse til å ha lyddemper, ville jeg søkt. Med litt flaks så vil kanskje et avslag være begrunnet med at man allerede har tillatelsen inkludert i våpenkortet for rifla. Det vil jo paradoksalt nok være en attest på at man har tillatelse.
  4. Jeg tenker nok mest konkret, og ikke så veldig abstrakt, når det gjelder rettslige prinsipper. De reglene jeg har sett vedrørende våpenregisteret går i hovedsak ut på spesifisere hvilke våpen og våpendeler som er registreringspliktige. Det betyr ikke nødvendigvis at det er ulovlig å registrere andre våpen i tillegg, hvis eieren ønsker det. En lyddemper er vel å regne som en ikke registreringspliktig våpendel. Om noen skulle skrive ut et våpenkort på en lyddemper, til samme person som har våpenkort på ei jaktrifle, så har man vel ikke fattet vedtak eller gitt tillatelse. Vedtak og tillatelse er jo allerede gjort sentralt. Problemet er vel heller at politiet ikke ønsker å bruke ressurser på denne type saker.
  5. Å gjøre en registrering er vel ikke helt det samme som å gi tillatelse eller å fatte et vedtak.
  6. Selvbegrensende (selvregulerende) kabler bør også ha termostat. I et støpt gulv vil en vanlig (serie-resistiv) varmekabel styrt av termostat med gulvføler være en bedre løsning både økonomisk og varmemessig. Snøsmeltingsanlegg trenger vesentlig høyere effekt pr areal enn innendørs oppvarming. 300W/m2 er normalt for snøsmelting. Lavere effekt pr areal vil ofte føre til høyere energiforbruk, fordi kablene må stå på så mye lenger for å tine snøen. Hvor dypt varmekablene ligger og klima spiller selvfølgelig inn. Men her jeg bor vil nok 50W/m2 bare gi en flekk med tidligere vår.
  7. S_H

    Skiseil

    En kite er etter min mening en bedre løsning enn et skiseil. Det er flere kitemerker som lager "snille" kiter som er ment for nybegynner og turseilere (F.eks. Ozone access). Kitene har 25m liner, og man kan dermed få litt mer stabil vind, enn et skiseil som befinner seg nærmere bakken. En kite vil også normalt sett greie å krysse høyre mot vinden. Et skiseil kan nok være noe raskere å "legge død", men sikkerheten på nye kiter er også ganske god. Selv om kitere er ganske fokusert på fart og hopping, så går ikke det utover "transportegenskapene".
  8. S_H

    Kuler fra elg

    Her er min favoritt. 185gn Lapua mega på tvers, for ekstra bred sårkanal. V0 på ca 920m/s. Redigert: Ja, den var antagelig borti en kvist. Gikk inn midt i bogen, og satt bak bogen på andre siden.
×
×
  • Create New...