Jump to content

Fanten

Members
  • Posts

    639
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by Fanten

  1. Takk for flott reisebrev! Blir definitivt ikke noe mindre lysten på en Namibiatur...
  2. Jakter ved Gjuvsjåen, Hardangervidda. Mener å huske en tråd her på Kammeret hvor du jaktet sør/sør-vest for oss...? Uansett, vi skal slippe de forbi oss..... Når vi er ferdige!
  3. Og vi gleder oss til fyldig reisebrev! Bøffeljakt i Afrika er garantert en stor drøm for mange, og jeg har håp om å realisere den en gang. Skitt jakt og god tur! PS: tror forresten vi jakter rein i samme "nabolag"
  4. Det var da voldsomt.... Noen her med kone/samboer som smugleser på Kammeret?..... Ruger#1?.... Wolverine67?... Stubberud?...
  5. Litt usikker på hva du egentlig spør om, men 120gr er det vi på norsk kaller 7,8g. Den er IKKE en rekruttpatron og heller ikke anbefalt til Krag.
  6. Nå blir dette litt off-topic, men om du mener at rekruttammo fra Lapua og Raufoss er den samme, så er det feil. Lapua er ladet med Scenar kuler og Raufoss med Sierra.
  7. Både Lapua- og Raufoss-hylsene er fra i fjor. Mulig begge blir produsert av Lapua, men det ER en forskjell. Det merkes meget godt når man lader. Det kjennes som om Lapua-hylsene "tar mer i mot". De kjennes rett og slett mye hardere ut. Raufoss-hylsene kjennes ut som "smør" i forhold. Men, poenget er; forskjellige hylsefabrikat med ellers lik ladning, kan gi forskjellig treffpunkt. (Min konklusjon) PS: Kan det hende Raufoss bearbeider sine Lapua-hylser på en eller annen måte? Ekstra gløding?...
  8. Mine erfaringer som hjemmelader, begrenser seg til noen tusen rekruttskudd til en Sauer 200 STR i 6,5. men da jeg gikk over fra lapuahylser til raufoss, gjorde jeg et eksperiment. Jeg skjøt noen 5-skuddserier med begge hylser og lik ladning. Begge med 6,5g Scenar og 37gr NC96M. Det jeg oppdaget, var at det skilte konsekvent 3cm i høyde. Jeg lot også sønnen i huset , som er en betydelig bedre skytter enn undertegnede, gjøre samme eksperiment og med samme resultat. Jeg tror Per-S er inne på noe vesentlig. Det er ganske stor forskjell i hardheten på raufoss og lapua hylser.
  9. Jo takk, ganske fornøyd med denne. (Vel..., VELDIG fornøyd faktisk) Og med bildene! Men, som veldig ofte når det gjelder Kudu, det var ren og skjær flaks. Noen ganger klaffer det bare.
  10. Grattis KapteinT! Kudujakt gir ofte veldig gode minner og kan fort tendere til besettelse.... Her er min siste, også publisert i tråden "Botswana 22.04 til 02.05" http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=54&t=87666 Dette bildet ble tatt av en av deltakerne på turen, sekunder før skuddet falt. Og slik endte det....
  11. Halla Ernst! Hyggelig å se deg her, og takk for sist! For de som måtte lese dette... Ernst er en av eierne på Kgwebe Hills. Han kan sikkert bidra med info fra Afrika generelt, og Botswana spesielt. Har sendt deg en PM (personlig melding)
  12. Og slikt er jo ren og skjær terapi, graahund. Tror nesten jeg kom ned i hvilepuls, bare av å lese det.
  13. Det synes jeg så absolutt! Botswana er et fantastisk land og har mye å by på, selv for de som ikke jakter. Okavango-deltaet er vel noe av det flotteste av villmark som finnes i Afrika og kjent for de fleste Afrika-interesserte. Men Central Kalahari, totalt forskjellig fra Okavango, har enorme områder med villmark og også et yrende dyre- og fugleliv. Mange vil nok hevde at jeg er en smule subjektiv i min begeistring for Botswana, men jeg våger påstanden: Med utgangspunkt i Maun, har du tilgang til noe av det aller ypperste Afrika kan tilby når det gjelder safari, naturopplevelser og jakt. Enn så lenge.....
  14. Grattis med flotte trofeer! Og takk for "innsynet" i dagboka.
  15. Takk-takk. Vi gjorde vårt beste. Ser du ikke hvor pent snabelen ligger?
  16. Hadde visst noen flere bilder på lur fra Kgwebe Hills. En av gjestehyttene Selvfølgelig med passende utsmykning. Baobab-frukt Wildebeest . Jon og Jeff kledd om for middag, i tradisjonell kikoi Så et par bilder fra fjorårets tur... Her har det vært noe stort og drukket på morrakvisten... Og, riktig nok, der var den gitt!
  17. Takk-takk alle sammen. Hyggelig med tilbakemeldinger. Forøvrig oppdaget jeg at det manglet bilde av den første impalaen min. Det er nå rettet opp.
  18. Og med litt høflig påminnelse, skal nok Stubberud huske den en stund også...
  19. Ja, med snilt målebånd var den kanskje 1,5 cm
  20. Fikk akkurat levert bagasjen på døra. Klippet opp og ødelagt lås, og ammoboks brutt opp. Men ingenting ser ut til å mangle. Og Stubberud har fått melding om at våpen er lokalisert og på vei. Da mangler bare kofferten til Stubberud.
  21. Takk for det, Anders. Den ble målt av Stubberud til litt over 55", så den er noe mindre enn den jeg har fra før. Men det den mangler på størrelse, tar den igjen på den flotte formen. I mitt subjektive hode, er det det vakreste kudu-trofe jeg har sett.
  22. Etter en litt trøblete start, kom vi oss avgårde en dag senere enn planlagt. Truls, Stubberud og undertegnede møttes på Gardermoen tirsdag 23. april kl 14. Etter å ha sjekket inn bagasjen, og kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen, fikk vi roet oss ned med en kald øl og pratet litt skit. Frank, fjerdemann på turen, hadde kommet seg avgårde dagen i forveien, og vi fikk bekreftet at han var vel framme i Maun mens vi satt der. Onsdag formiddag kl 10:30 landet vi i Maun, hvor vi ble møtt av Ernst, en nord-møring som, sammen med Jon og Lars, har blitt farmeiere i Botswana. Etter en kjapp tur innom slakteren for å kjøpe biltong, bar det i vei sørover til farmen. Stubberud uten bagasje, men alle med store forventninger. Dag 1 Vi ankom farmen i 2-tida, og fikk innstallert oss. Etter en matbit, ble våpen prøveskutt og det ble tid til en liten posteringsjakt fra blinds og en liten omvisning. Alle så dyr, men ingenting ble skutt. Etter en utsøkt tre-retters, ble det noe godt i glasset og litt jaktprat og i 10-tiden var alle i seng. Dag 2 Kl 5:30 var alle oppe og etter en matbit og kaffe, var vi klare for jakt. En tracker, Ernst og jeg, dro av gårde for se etter impala. Etter besøket jeg hadde her i fjor, visste jeg at farmen har noen meget voksne bukker, og målet var en 26-tommer eller større. Etter kort tid spottet trackeren en gruppe på tre bukker, hvorav en var virkelig grov. Etter 10 min smyging, ble vi oppmerksomme på ei warthog-sugge som sto mellom oss og impalaene. Den falt om etter et utras på ca 150m med et hjerteskudd. De tre andre var like heldige. Status etter dag 2 ble 2 warthog, 1 blue wildebeest og 1 sebra. Dag 3 Vi dro ut med bil for å se etter impala på morgenen, og hadde ikke kommet mer enn et par hundre meter fra lodgen (som forøvrig er døpt Jaktstua) før trackeren rolig sier: Impala, og peker inn i bushen. Og riktig nok, 100-150m unna skimter vi 3 impala bukker, hvorav en ser skapelig ut. Vi kjører forbi et par hundre meter og trackeren og jeg hopper av bilen. De andre fortsetter litt til, og trackeren og jeg gjør en bue for å få perfekt vind før vi smyger oss i retning impalaene. Trackeren, en buskmann ved navn Monnawatsipi (som betyr Jermannen), er født og oppvokst i dette området og kjenner hver stein. Når vi smyger, blir han nesten som en katt og en middelaldrende nordmann på 187 cm, føler seg som en traktor på vei gjennom bushen sammenlignet med ham. Men han får da til slutt "traktoren" på skuddhold. På 40-50 meter i den tette bushen, får impalaen et nakkeskudd og klapper i bakken. Dag 4 Dro ut i 6-tiden for å smygjakte med Jon og med Frank som fotograf. Etter et par resultatløse timer, kom vi til en pan hvor det fortsatt var bra med vann. Vi sto og beundret en skje-nebbet stork, da Jon plutselig nærmest hveser: Kudu! Og den er diger! Jeg løfter blikket og får se hodet og horna på den flotteste kuduen jeg noen gang har sett. Den står på motsatt side av pan'en, 70-80 meter unna og er veldig på vakt. Jeg tar tri-poden og beveger meg forsiktig til venstre, Jon står som forsteinet og Frank lurer opp kameraet og begynner å knipse bilder. 15-20 meter til venstre får jeg klart skuddfelt på kuduen, litt skrått forfra. Holder siktepunktet litt til venstre for "skjorteknappen" og lar skuddet gå. Kuduen gjør et kjempebyks rett til værs og setter av gårde. Jeg ser den begynner å henge med hodet, før den forsvinner i bushen. Vi følger på og finner raskt blodspor, og etter 200-250m finner vi den død. Dag 5 Litt ut på formiddagen får Jeff, amerikaner bosatt i Botswana og PH, og jeg øye på en liten flokk impala-bukker, deriblant en skikkelig fin en, hvor horna har åpnet seg og peker rett opp. De er nok klar over at alt ikke er som det skal og trekker unna. Vi følger på, men strever med plukke ut en bra bukk og samtidig fri skuddbane. Etter en stund ser jeg bringa og halsen på en av de og spør om Jeff kan bekrefte at det er den store.Han nikker og hvisker: I think so... Jeg finner en åpning i bushen og lar skuddet gå. Bukken raser ut til høyre og blir borte, mens resten forsvinner til venstre. Etter litt leting finner vi den død, men skuffelsen er stor. Det var definitivt ikke den store. En på 21-22" blir liksom ikke det samme... På ettermiddagen er jeg og Nils-Ole på farmens flystripe for å se etter Duiker og Stenbok. Siden jeg i fjor skjøt en Duiker her, og han skjøt en stenbok tidligere i uken, er vi enige om at han skyter Duiker og jeg Stenbok. Etter en stund får Nils-Ole se en Stenbok i kanten av stripa, bare 30-40m unna. Jeg ser ikke hodet, men Nils'ern forsikrer meg om at den er pen. Jeg skyter og den ramler i smellen. Der strøk du på PH-eksamen, Nils'ern. Kudu-biltong til tørk De to siste dagene ble det ikke felt noe, til tross for iherdig innsats, bl.a. våkenetter på åte, i håp om å få hyene. Men slik er nå en gang jakt, og jakta på Kgwebe Hills er krevende. Bushen er tett og du må ofte tett innpå dyrene for å få skuddsjangs. Men takket være dyktige PH'er og utrolige trackere, må jeg si meg veldig fornøyd med jakta. Og når fasilitetene ellers er helt topp, blir det en tur som en kan se tilbake på med stor glede. Og lysten på et nytt besøk er stor! En del av staf'en på Kgwebe Fra venstre ser vi Jeff-PH, Monnawatsipi-tracker, ?-tracker, Jon-PH og eier, Khomo-altmuligmann i lodgen, Mathilda-servingsdame og vaskedame, James-kokk og Ernst-eier Noen bilder fra Kgwebe...
  23. Da var vi vel hjemme, men det mangler en del reisegods, for å si det mildt. Stubberud har ikke sett kofferten siden vi forlot Gardermoen og ved ankomst moderlandet, manglet vi ytterligere en koffert og alle børsene. Men vi har hatt en fantastisk tur, hos et meget trivelig vertskap. Flere bilder og detaljer får komme senere, når vi får organisert bilder og samlet tankene. Men her er i alle fall mitt høydepunkt for turen.
  24. Pga streiken i Lufthansa, ble avreisen utsatt et døgn. Men om 48 timer sitter vi nok her, med hver vår G/T og juger og skryter uhemmet.
×
×
  • Create New...