qualibra

Morsom og realistisk skildring av hvordan det føles i begynnelsen . Er fersk sjøl og 57 år gammal, men kjenner igjen meg sjøl i denne skildringa her . Veldig bra - både skytinga og skildringa ! Har forresten bare en gammal Krag, men det går an å treffe med den også .

Hei . Det kan sikkert bli vanskelig å få tak i et , fordi slik jeg husker det, så ble det laget to litt forskjellige utgaver .(humoristisk ment) Jeg var i sin tid heldig som fikk være med på en omvisning inne på selve våpenfabrikken den gang dette pågikk , og jeg fikk holde i det ene av de Grøttangeværene . Han som designet geværet het vel Ingvar Grøttan om jeg ikke husker helt feil , og han hadde mange våpendesign på samvittigheta før dette . Blant annet pistoler med tønnemagasin og masse rart . Morsomt å tenke på at jeg fikk være med skjeftemaker Martin Gransæther inn der, i forbindelse med en mulig ordre på nettskjæring på skjeftene til jaktmausergeværet modell 83 . Jeg var læregutt på skjeftemakerverkstedet til Gransæther på den tiden . Nå er det vel få aktive som husker det navnet, men slik hang dette sammen i hvertfall . Det ble ikke noe av selve ordren, men omvisningen var verdt turen fra Kongsvinger til Kongsberg og hjem igjen .

Hei . Jeg er en av meget få som fortsatt skyter DFS med en gammal banekrag . Spørsmålet mitt er som følger: Finnes det noen som har et komplett forsikte til banegevær etter Hauges system som jeg kunne få kjøpt ? Hullkornet på det forsiktet jeg har , er festet etter et helt annet system - nemlig den vanlige typen som slippes ned i et "skår" i kornbeskytteren, og som har to små "ører" av forskjellig høyde som skal passe i hver sin utfresning på begge sider av kornbeskytteren . Deretter skrus det en serratert festeklemme(eller hva man skal kalle den)etter og tvinger kornet fast i sitt leie . Det jeg beskrev ovenfor er altså det systemet som jeg allerede har . Hauges system - der i mot , har et hullkorn som har en tverrstående "fot" av samme tykkelse som selve kornet, og som har et hull mitt på "foten" rett under selve kornet . Dette er da formodentlig festeanordningen som passer i kornbeskytter av Hauges type . Vet ikke om det er så lett å forstå hva jeg mener med dette forsøket på en beskrivelse , men de som eventuelt har slikt, vil nok skjønne det . Det har seg slik at jeg sitter på veldig mange slike korn i alle dimesjoner. Det skulle derfor vært fint å kunne bruke noen av dem , da jeg mangler flere reserve hullkorn av alternativ dimensjon til det sikte jeg allerede har . På forhånd takk for den responsen som måtte komme .

Lader også til Krag - både en militær skarpskytterrifle med det orginale løpet fra 1940, og en banekrag jeg har på lån med tanke på kjøp - som har ei 19mm tykk pipe - formodentlig laget på Kongsberg ettersom riflinga går mot venstre . Har satset på godt kulehold framfor liten friflukt . Dette har gått bra i den militære, men i banekragen får jeg ikke til de gode samlingene på skiva . Har brukt å sette kula med 6,7mm kulehold - målt fra der boattailen slutter og oppover kula . Banekragen ser ikke ut til å like så mye friflukt . Har ikke målt friflukten, men går ut i fra at den er over 3mm ettersom patronens totallengde er under 76mm . Må ta med at dette gjelder 9,1 grams Nosler CC . Har enda ikke testet rekruttkuler, men det kommer . Noen som har erfaringer og kommentarer til dette ?

Endelig noen som forsvarer den norskeste vi vel har igjen - nemlig Krag-Jørgensen geværet . Jeg skyter med Krag, og koser meg platt fordervet med den aktiviteten . De som kjenner meg, vil nok si at jeg er i overkant i mot alt som er nytt, men da det gjelder børser, så er det noe med det som er laget på gamlemåten som gir en helt egen følelse .

I boka til Hanevik står det at sluttstykket har annen vinkel på skruesegmentet i låseklakkene , og det står at det var flere detaljer som også var litt forskjellig laget enn på de Kongsbergproduserte geværene . Ikke min påstand at dette er den eneste sannheten, men det står nevnt i "Norske militærgeværer etter 1867" av Karl Egil Hanevik .

Jeg var der , men så ikke noe spesielt angående KC i form av utstilling eller stands som omhandlet den og bare den . Fikk kjøpt noen magasiner til en kammerat , og jeg handlet med den første jeg så der som hadde noen av dem . På andre siden av lokalet - få meter unna , stod det en kar som hadde mye bedre pris på magasiner til KC . Førstemann tok 300 kroner pr.stk , og andre mann tok 150 pr.stk . Slik er det vel gjerne på slike messer . Ellers var salgsmessa alle tiders opplevelse , med utrolig mange besøkende . Fikk tusket til meg noen Kragdeler også . De var det fortsatt ganske overkommelig pris på enda , faktisk ... La oss håpe vi kan oppleve mer slik i framtida .

Enig med deg . Ta vare på det vi har av historisk verdig .

Ja, i disse tider trenger vi å hegne om vår våpen og skyttertradisjon mer enn noen gang før . Jeg har lyst til å skrive mer om dette tema , men det er vel ikke rette stedet og ikke rette tråden heller . Jeg beklager sidespranget .

Tenk så heldig du er som arver et slikt klenodium i så fin stand ! Hadde jeg vært deg hadde jeg beholdt den slik den er - ikke minst med tanke på ettertida . Det lages ikke flere , og stadig leveres de til skroting og plombering .Grøss og gru ! Nydelig børse er det , og den fine patron og utstyrskassa da gitt - med innholdet på plass og greier ! nam,nam... Detta var en go'bit . Hadde en onkel som også var ihuga Kragskytter , og han hadde maken til den kassa der . Kan disse ha vært fabrikklagede skytterkasser tro ? Du er heldig som har fått overta denne . Gratulerer !

Dette er en herlig drøm det som beskrives i denne gamle tråden , og tenk om den kunne gå i oppfyllelse ..! Er nyfrelst på Krag - Jørgensenrifla .

Tusen takk for det innspillet . Jeg var dum nok til å kjøpe en Krag som hadde sluttstykke med annet serienummer enn kassa . Det var foranledningen til hele baletten med løpet satt tilbake og nytt kammer , og prøving av snart utallige forskjellige sluttstykker , men i går skaut jeg et feltstevne i klasse for langkrag med denne børsa på Åsnes Finnskog . Det gikk bra .

Ja - her skulle man hatt en børsemaker med erfaring og ekspertise på nettopp Krag til å utale seg , for å få dette belyst en gang for alle . Takk for engasjementet !

Hei og takk for responsen . Da er bolten korrekt lappet inn med tanke på best mulig presisjon . Likevel kan jeg ikke unngå å tenke at låsen må bli sterkere og mer stabil med låsing på begge klakkene . Men, men - dette har vel vært praksis i alle år med Kragen i DFS , så da går det nok bra .

Hei ! Må melde meg på i diskusjonen og si at dette høres ut som et bra forslag . At det hadde virket positivt på rekrutteringa tror jeg helt sikkert . Det kan uansett ikke virke motsatt , så her har man alt å vinne .

Hei alle Kragfrelste sjeler . Jeg har satt tilbake løpet en omdr. i min M25 skarpskytterrifle , og brotsjet opp kammeret . Dette for å få riktig patronspill med moderne ammunisjon . Lappet inn "primærklakken" - altså den framre klakken på sluttstykket , og lot "skinneklakken" - den bakre låseklakken gå fri fra inngrep . Jeg oppdaget nå at hevarmen - som vel tjener som sikkerhetsklakk , ligger an i tillegg til den fremre . Gjør dette noe ? Vil det ødelegge presisjonen , tro ? PS: Her kan det bli uenighet om benevnelsen på de enkelte ting , men dere forstår sikkert hva jeg mener . Kan nevne at jeg ikke gjorde denne jobben selv, men at jeg leverte børsa til "børsemaker" for å få det gjort .

Føler meg ikke helt sikker i hvilken modus du skriver dette men med din erfaring vet du sikkert forskjellen på ett løp og ei pipe Etter det jeg vet så heter vel det som er skrudd fast i front av kassa for ei pipe. Hullet i pipa er vel det som kalles for løp og etter det jeg har sett er ikke hullet skrudd fast noe sted Beklager at dette kom helt skjevt ut . Begynte med en feiltolkning og missforståelse fra min side , og utviklet seg til bare tøys dette her . Kan vi stryke dette og begynne på ny frisk ? Min feil alt sammen . Missforsto det med at løpet(pipa) ikke skal være skrudd inn . Vær snille og glem dette her .

Ok , løpet er hullet der kula går igjennom på vei ut da man skyter . Men det var faktisk ikke min mening å skryte på meg noe som helst , men det er visst ikke klima til å fortelle at jeg synes det er rart jeg ikke hørte disse gamlekara nevne det ordet som er grunnlaget for det jeg skrev i siste innlegget mitt . Men hvis det er om å gjøre å missforstå , så blir det vanskelig å snakke . Hvorfor er det blitt slik at vi føler oss angrepet ved hver minste ting som kan vris til å ha en tvetydighet ? Jeg vil bare prate okm gamle børser fordi jeg synes det er trivli' , ikke for å skryte eller hakke på noen . Jeg missforsto vel det som ble skrevet om at løpet ikke er skrudd inn- som det ble påpekt over her . Eller var det pipa ..? Omforladels .

Nehei - heter det "å spikke" in og ut et løp , i stedet for å skru fast ? Da har jeg lært noe allerede i dag også . Takk skal du ha . Har aldri hørt det før . Forresten rart at jag ikke har hørt den termen før , fordi jeg har vanket i børsemiljøet lenge . Arbeidet med Kragskjefteproduksjon hos Martin Gransæther i noen år , og han bygget opp banerifler med hjelp fra en gammal børsemaker, som la inn nye danskeløp og monterte sikter osv , men jeg hørte aldri at noen av de gamle kara der omtalte løpsbytte i Kragen med det verbet "spikke" ...? Men takk for nytt ord i mitt vokabular .

Hvis du prøver så ikke glem at krag har links gjenger Hadde nok ikke brukt ei vanlig skrustikke om jeg skulle ha ut løpet av kragkassa . Har nettopp vært hos børsemaker'n som skrudde løpet ut av kragen min , og da så jeg hvordan redskap som må til for å få skrudd ut pipa . Han brukte en diger oljejekk som var plassert i ei stålramme av heller kraftig konstruksjon . La mellom aluminiumbukker som var formet etter løpsprofilen for å få best mulig tak . Jeg pumpet sjøl jekken , og fikk derfor et inntrykk av hvor godt skrudd fast et slik løp er .

Hylser skutt i min 308. boltrifle kan senere ikke benyttes i samboerens 308. boltrifle på tross av helpressing. Visa versa går fint. Det viser at ulike riflefabrikater har ganske så forskjellige kamring, og at dier ikke nødvendigvis er kalibrert til å presse hylsene helt tilbake til fabrikkmål. Så ja, dette kan ha en praktisk betydning! Det stemmer - for den erfaringen har jeg også i en gammel Krag . Gikk i den troen at diesettet uansett ville presse hylsa tilbake til utgangspuktet , men måtte innse at så ikke behøver være tilfelle . Fikk hylser av en kompis , som han hadde skutt i sin Krag , og helpresset dem i ei Skan-die , men etter omkamring av løpet i Kragen til Skan-norm , så fikk jeg ikke ned bolten da jeg forsøkte å kamre den hylsa . Man lærer noe hele tiden .

Hei . En venn av meg har ei børse nettopp i dette kaliberet . Etter en ventetid på ca 3/4 år etter bestilling, så kom endelig hylsene i posten . Vi hadde på forhånd lest oss fram til ladning/kulevekt osv, og skred med stor iver til verket(ladebenken). Ettersom det sto at det ble brukt ladninger i fra 130 til 160 grain med Curtis&Harvey Nr.6 , så helte vi 150 grain Sweiser#4 i hylsene, og toppet med ei 400 grains .50 kaiber "plains" munnladerkule . Den kula var nærmest i vekt av de støpeformene vi hadde til rådighet . Så bar det på banen med de 20 hylsene vi hadde ladd opp, og eieren av børsa tog første smellen . Han står for en støyt, men da undertegnede med sine fisslete 85 kilo/175 cm skulle prøve, så ble det en overraskelse med en snert som nok sto å lese i undertegnedes ansikt umiddelbart . Rekylen var mer enn merkbar, og med tanke på 13 skudds serier, ikke særlig forlokkende etter undertegnedes mening . Vi testet også anslagskraften mot egnet medium(stålplate), og jeg kan si såpass at den er konsiderabel . Neste forsøk blir utført med redusert ladning, da dette ikke er noen "vanlig" svartkruttpatron . Ladningen er jo mye over den dobble av hva de fleste er vant med i denne forbindelsen . Her gjenstår det litt prøving/feiling før man er i mål med en ladning som både er presis og utholdelig rekylmessig, sett med undertegnedes øyne . PS: Dette er ikke ment som en undervisning i lading, og innsender tar intet absvar for evnt. bruk av disse "dataene" .

Heisann. I fjor sommer kjøpte jeg på TRADERA ( som er det svenske svaret på QXL), en Remington til 15500 sek. Denne fikk jeg skikk på etterhvert. Nå i sommer kjøpte jeg på samme auksjonssted, en R&S til 25000sek. Denne kunne jeg skyte med uten videre dikkedarer, men heller ikke denne var perfekt. Begge disse går nå like godt, men jeg skyter nok gjavnt over bedre med Remingtonen. Den er liksom lettere å lære seg på en måte, synes jeg. Vel, dette var pengesummene jeg måtte ut med. Det skal nevnes at den Remingtonen krevde omtrent alt jeg hadde av tålmodighet, og mye mere ferdigheter enn jeg hadde alene, før den ble bra. Jeg måtte bl.a. lappe løpet fordi det var for trangt under gjengepartiet. Hadde ikke gått på dette en gang til. Når enden er god er allting godt, men fy f... for en jobb jeg hadde med den første.

Hei. Jeg har ei slik børse. Det er en 1860 4''' kammerlader, enten omgjort til kammerlader, eller laget direkte som Lundsgevær i 1868. Denne er siden "sivilisert". Det vil si at løpet er kappet ned bak bayonettfestet og den er kamret om til sivil "flaskehals"patron. Det stå imidlertid ikke noe om at den er kamret for Lunds hylse på pipa. Dette var noe jeg oppdaget da jeg prøvde å skyte vanlige 12mm hylser i den. De ble litt rare i fasongen, liksom. De som har slike nedkortede Lundsgeværer: sjekk kammeret før skyting. Man ser at det er et "trappesteg" i kammeret, om man tar ut bakstykket og ser mot lyset.

Der fikk du ei fin børse å skyte med. Den er jo i kjempefin stand. Gratulerer!