Geggis

Hei, Når jeg starter opp med blodsportrening på en hund så starter jeg alltid med momentet som ligger ved sporslutt. Jeg bruker konsekvent skank (eller fallvilt, deler av et fallvilt) som sporslutt. Sporslutten er motivasjonen til hunden. Hva som ligger på slutten av sporet er smak og behag, men etter min mening så bør det være relatert til vilt. Men leverpostei og lignende er det mange dyktige ekvipasjer som bruker, finn det som passer for deg og din hund. Man lærer ikke hunden å gå spor, for det kan han. Man lærer hunden hva spor vi vil den skal gå. Poenget er at hunden skal være topp motivert for å komme til sporslutt. Ingenting skal være så svært som det å komme til sporslutt. Det jeg gjør er å bruke rikelig med tid til å skape lengsel i hundens hode. Introduserer skanken tidlig, i hundens liv. Lar den ikke få den, men lukte på den, erter hunden med den, lager dra kamp om den osv. Tidsaspektet med tanke på denne motiverings bolken har variert med tanke på hvilke rase jeg har med å gjøre. Når hunden er så gira at den ikke enser annet en skanken, ja da putter jeg skanken tilbake i fryseren. Så venter jeg noen dager eller uker før skanken igjen introduseres. Neste moment er å dra skanken etter meg i en snor. Når hunden har gått dette sporet og mestrer det så vil jeg neste gang introdusere blodet i sporet. Drar skank og legger blod samtidig. Når denne er mestret så fjerner jeg skanken litt og litt og til slutt legger jeg bare blod. Korte spor. Sporene blir lagt i vilt tomme terreng i begynnelsen, så avanserer jeg til terreng med hjortetråkk, men ikke før hunden virkelig viser motivasjon til å nå sporslutt. Et moment av gangen. Mine hunder har på denne måten fått motivasjon for blod sporet, ikke fordi det er blod, men fordi det fører frem til noe som er "himmelriket" for dem, sporslutt. Tror bestemt at skal du ha en god spor hund så må motivasjonsarbeid alltid ligge i bunn. Dette har fungert godt for meg.

Fikk nylig kappet, gjenget opp for demper og bedda tikka t3 lighten min. Kjøpte meg en a-tech tmm 5 demper og rushet til skytebanen. Skjøt inn børsa med 140 grains sierra kuler ladda etter tabell (husker ikke kruttmengda i farta, ble ladda av en kompis), skjøt meg inn i senter og skrudde på demper. Og jøsse meg så låg samlinga enda i senter . Har kompiser som har dempere som har store variasjoner med og uten demper så her ble jeg veldig overasket. Men så måtte jeg måpe Skulle skyte inn Oryxen på 180 grain, og jammen låg også denne i senter uten justering! Hvordan kan dette ha seg? Er det kappinga av løpet? Demperen? eller har jeg overnatta blitt jævlig god til å skyte Har lite peiling på våpen teknisk, men nå lurer jeg skikkelig på hva som har gjort susen? Arbeidet ble gjort av Mørejakt på Averøya, og det angrer jeg ikke på!

I dag har vi vært en tur innom dyreklinikken vi bruker til vanlig. Vi har en glimrende dyrelege og fuglehund mann i nærområdet, og jeg synest det var på sin plass å få sjekket hundene skikkelig. Hadde inne Labrador tispa først. Etter å ha scopert henne i nesen, begyndte neseblodet å renne. Dyrelegen konstanterte kraftig inflamasjon i neseslimhinnene og kunne fastsette diagnosen nesemidd. Han kunne også fastslå at luktesansen var på et lavmål men at den heldigvis ville komme tilbake. Behandlingen som ble valgt var Dorumectin, Ivermetkin er synonymt men gir hunden ubehag i form av kraftig svie og lett hud inflamasjon i følge vetrineren. Symptom og progresjonen i problemstillingen er grunnlaget for medisinvalget. Rask effekt og kortere behandlingstid ble tatt med i vetrinærens valg. Dorumectin er ikke godkjent på hund i norge, grunnet overgang mellom blod/hjerne barieren hos enkelte Collie raser. (Også kjent fra skabb behandling) Men ikke godkjente legemidler blir nok også brukt på mennesker, men da blir det søkt spesielt i hvert tilfelle. Men Dyrelegen hadde mye fint å si om Interceptor, trur nok det blir valget ved den årlige førevar behandlingen av hundene. Det værste er å tenke på ubehaget og smerten Labradoren har hatt. Og jeg som ikke har skjønt hvorfor hun har gått dårlig spor... Nå er vi snart på spor igjen, men ikke til jaktstart.

Hei Morten! Jeg er enig med Jaktlykke i at du kan starte forsiktig alt no. Jeg driver selv og jobber med en Petit basset griffon vendeen som jeg var så heldig og få kjøpe med Petit her på forumet, og tro meg hun er ung men tennt på å gå spor det er hun! (født i mai) Hvordan tenner du en hund på å gå spor? Jaktlykke viste til en god måte å gjøre det på! (Kikk på hjemme siden hennes, den er lærerik og god ) Her er en annen måte som fungerer utmerket på en liten nysgjerrig Labbis! Jeg starter tidlig med å introduserer hjorte skanker for hunden. Pirrer den med dra leker og jeg små erter hvalpen med den. Når jeg registrerer at valpen er tennt og fullstendig oppslukt av skanken så tat jeg den bort og legger den tilbake i fryseren. Later som ingen ting og overser valpen en stund. Jeg venter en uke før jeg repeterer. Det oppleves som om hunden får en lengsel etter skanken, og når jeg tar den frem (skanken altso ) så blir det som en helaften på byen for kjøtteren! Jeg repeterer dette et par ganger før jeg introduserer spor øvelsen. Den store dagen har kommet! Jeg har på forhånd funnet et egnet sted uten for store hindringer eller ferskspor av villt. Jeg binder hunden i et tre eller lignende ( i kobbelet ikke spor lina), tar frem skanken pirrer hunden litt med den, binder skanken i enden av et tau og valser meg sakte men sikkert avsted med skanken slepende etter meg. Mens jeg går så spruter jeg blod fra en egnet flaske (bruker selv ketchup flasker som er renset med eddik) på skanken. Rikelig med blod. Går alt fra 25 -75 meter og passer på å gå ut av syne for valpen. Binder skanken i et tre og returnerer en helt annen vei tilbake til valpen. Tar valpen med meg bort fra området, og venter alt fra en til to timer før jeg returnerer til spor start. Da først introduserer jeg linen og sporselen. Ved sporstart holder jeg hunden litt igjen, lar den lukte på sporstart, gnikker litt blod fra bakken på håndflaten min og holder det mot nesen til hunden. Dette gjør jeg for å la lukten binde seg til lukt senteret i hundens hjerne. Bruker faktisk 30-45 sekunder på dette. Labradoren er nå klar til å spore. Tror du vil oppleve å måtte holde igjen i linen. Fokuset til hunden vil være sporslutt. Når du kommer til sporslutt så ros hunden masse! la den leke med skanken, la den gnage på den, men ta den bort før hunden legger den fra seg selv! Kan anbefale deg å lese en bok av Anders Hallgren som heter "driv kraft og motivasjon", den burde være som en bibel for oss som arbeider med hund. Hallgren har mye å fare med! Han skriver " det er ikke vi som lærer hunden å gå spor, men vi lærer hunden hva den skal spore", begrensningene er små! Hvilke metode du bruker må bli opp til deg, jeg tror det blir et godt resultat uansett. Selv trener jeg maks en gang i uken med labrador unghunden. Det skal nemlig være stas å få søke spor. Har sett labradorer som har gått lei av sporing hvis frekvensen blir for høy. Senere kan du stille større krav til hunden og øke frekvensen. Selv trener vi variert, går en del korte motivasjons spor for å øke hundens selvtillit. Har også gått utlagte spor på 1.5km uten problemer men da var hunden over året. Tror kluet er å variere og ikke være redd for å utfordre hunden. Går det skeis en dag så gå et kort motivasjons spor dagen etter eller samme dag. Jeg trener etterhvert bare på spor som har lagt fra 12-24 timer. Tror jeg har hatt mye igjen for det. Lineføringen blir bestemmt av terrenget. I oppover bakke og i uoversiktelig terreng er jeg tett på hunden for å raskt kunne reagere ved kontakt av dyr , i åpent landskap hennger jeg litt bakpå for å få oversikt over situasjonen. Grunnregel er alltid minst en hånd på sporlina. Til slutt så synest jeg det er flott at du passer på foringen av valpen. For som sakt tidligere en Labrador skal være robust og muskuløs, ikke feit. Men den skal heller ikke være tynn som en stående fuglehund. Meld deg inn i den lokale retriver klubben, det er vært pengene! Og tren for hundens del apport, gjerne flere ganger i uka! Den elsker det! Vennlig hilsen Geir B.

Ble anbefalt stronghold, men har lest tråden din om nesemidd så jeg tror jeg vil prøve å få ny resept i morgen tidlig. Er litt usikker på om jeg bør behandle begge hundene? Snakka med en som har arbeidet mye med nesemidd problematikk og hun mente jeg skulle se det an litt. Men er usikker, midd er meg bekjent ( fra mennesker) ikke så sinnsykt smittsomt. Har behandla min del med skabb de siste åra. Hva mener du?

Undertegnede er en stollt og heldig eiger av en Labrador Retriver på 2år og en flott og lovend ung valpe prinsesse av en Pbgv fra Telemark. Labradoren er en god flerbruks hund som er knall motivert både i ettersøk og på fugle jakt. Vi går ettersøk for villtnemda i hjemkommunen og hunden fungerer godt. I år har vi vært på hugget etter første plasser i villt spor for å få det etterlengta villt spor championatet, veit at det er innenfor rekkevidde. Men hva skjer? Joda hunden starter i godt driv. Hun er tydelig i line komunikasjonen at hun er på spor, kommer til avhopp og tar tapsarbeid på en flott måte. Men så skjer det... Hun mister totalt vitringa. Undertegnede skjønner ikke bæra, hunden jobber som et villdyr. Tar en pause og markerer revespor, men går igjen på med døds forakt. Hun leiter og hun leiter, kommer inn på sporet og mister det. Tilslutt legger hun seg rett ned i sporet og puster og peser. Første gangen dette skjedde så tenkte jeg at vi hadde jobbet for lite med blod i år. intensiverte treningen, men oppdaget at det var noe som ikke stemte i arbeidet hennes. Hun måtte bak og sikre seg i sporet gjentatte ganger. Labradorer gjør ofte dette men ikke i en slik frekvens. tankene streifet innom nesemidd, men det ble med tanken. I går var vi på ny sporprøve. Det samme skjer. Hunden er tilslutt så sliten at hun legger seg rett ut i lyngen. Jeg ser fortvilelsen i øynene hennes og vil bryte. Men hunden vil ikke gi seg. Vi kommer til spor slutt, men da via en omvei. Mere flaks enn man kan ha lov til. Hunden stryker med snuten 10cm forbi skanken uten å ense den. Undertegnede ser på spordommer og spordommer sier forsiktig at han tror det må være noe galt med hunden. Og jeg kan ikke være mere enig. Det renner blankt ekspetorat ut av nesen på hunden og hun er helt utslitt. Må legge til at min Labrador er svært godt kondisjonert. Jeg føler meg som en grusom dyremishandler som ikke har skjønnt for en innsats hunden har lagt ned for meg den siste tiden. full fokus for å tilfredstille meg som hundefører og forsøker å gjøre en god jobb for meg, men hun får det ikke til. Har stor respekt for henne! I dag tidlig klokken 06.00 får jeg bekrefta det dyrelegen i går kveld mistenkte. Nesemidd! Dumme, dumme dritt midd! Det kravlet med midd i ytterste delen av neseborene hennes. Behandlingen startes opp i morgen, og da er vi vel snart tilbake i friskt driv? Vi satser på det ! Dumme, teite nesemidd! Ha en fin Søndag alle sammen, og gi hundene deres en stooor klem og et kjøttbein! Vennlig hilsen Geir. B

Nå har valpen din bodd sammen med deg en stund og dere er nok blitt godt kjent. Som rase er Labradoren anvendelig til utallige oppgaver. Den har et godt gemytt, er hengiven overfor eieren og er du flink med foret og trimmen så får du en arbeidsvillig og vital hund. Det med foring av Labrador er viktig. En overvektig Labrador er lite villig til annet enn å slappe av. Det er en myte at en labrador skal være feit. Den skal være kompakt og kraftig, men ikke grunnet fett. Har erfaring med at det er viktig å holde valpen slank i oppveksten. Det er da lettere å holde vekta under kontroll på det voksne individet. Regner med at du har fulgt det gode rådet om valpekurs. En utmerket måte å sosialisere valpen på. Bruker selv klikker i innlæring, men går bort fra det når øvelsene sitter inne. Dette har fungert godt for meg. Nese arbeidet begynder jeg med tidlig. Labradoren er et matvrak, og ofte så hiver jeg maten dens utover plenen slik at den må bruke nesen for å finne maten. ( ikke videre enn 3- 4 kvm.) Ved å gjøre dette så har jeg vendt hunden til å bruke nesen på en effektiv måte. Jeg har selv ventet med sportreningen til hunden er 5- 6 mnd. gammel . Det bør huskes på at Labradoren på vanlig basis har liten drivkraft til å jage levende individer, men dette kan faktisk stimuleres frem. (har brukt min labb til støtende jakt på Hjort) Labradoren er spornøye som nevnt over, men kan kan likevel ha en tendens til å ha dårlig tid til å komme til sprslutt. Jeg holder derfor igjen på farten for å begrense dette. Jeg går med stramm line da det etter min mening gir meg mye informasjon om hva hunden holder på med. Jeg er konsekvent med å bruke spor sele og spor line som bare er satt på hunden under ettersøk og trening. Hunden kobler tydelig vis dette. Og hun skiller mellom selen som drar ungene på akebrett og selen som blir brukt til arbeid. Under innlæring på spor så har jeg trent kunn en gang i uken, har jeg merket at hunden er umotivert så har jeg tatt en pause opp mot en en mnd. og dette har tennt hunden igjen. En god venn av meg trente 3 ganger i uken med sin labrador, dette resulterte i en hund som ble totalt uintressert i spor arbeid. Men dette er nok forskjellig fra individ til individ. Prøv deg frem, er hunden motivert og synest ting er gøy så kjør på! Har også brukt hunden mye på småvillt jakt og hun er en glimrende apportør, og i fjor høst tok hun ut hare for meg. Har hørt om Labradorer som markerer for rype, men dette har jeg aldri sett selv. En annen fin ting med Rasen er at den er lett å prege. Gjør man en feil ved innlæring så er det faktisk fullt mulig å reversere feilen og lære den inn på ny. Så prøv deg frem! Kjønnsdrifta på en labrador er foresten sterk.. Så vær obs på det med tisper i nærheten! Har selv brukt langline på hunden under trening på inkalling. Det fungerer for meg og mine, men det er nok enkelte som ikke synest noe om det. Venter foresten alltid med kommandoen kom til hunden er oppmerksom på meg. Lykke til med treninga og hunden! Vennlig hilsen geir B.