Uttalelsen til Naturvernforbundet etter ulv felt i Rendalen 24/6 08
- Tillatelser over telefon gis nå med beitenæringens interesser for øyet. I verste fall var dette en av åtte gjenlevende ulv i Norge, i beste fall en av femten. Ingen vet nøyaktig, og aller minst miljømyndighetene. De aner heller ikke hvorvidt dette var alfahannen i ett av de to-tre kjente ulveparene på norsk side. Like lite som de aner om det kunne være en genetisk verdifull finsk innvandrer. ”Føre var-prinsipper”, hensynet til bærekraftighet og ellers miljøfaglige vurderinger synes nå fullstendig tilsidesatt i rovviltforvaltningen, mener Håpnes.
- Ulvebestanden befinner seg på et kritisk lavmål hvor det ikke en gang reproduseres nye kull, og utviklingen går i stikk motsatt retning av det Stortinget har forutsatt med tre årlige ynglinger. Med en bestand på bare 8-15 norske dyr er avliving uansett svært risikofylt sett fra et genetisk synspunkt, fortsetter Håpnes.
- I denne situasjonen skulle man forventet ekstraordinære beskyttelsestiltak fra myndighetene, som en foreløpig stopp i avskytingen eller som et absolutt minimum: at fellingstillatelser først ble gitt etter at man hadde mere faktakunnskap om hvilke dyr man vurderer å avlive.
- I stedet pøses det på med fellingstillatelser på rovdyr. I løpet av seks år er antallet firedoblet, med en særlig markant økning etter at regjeringen Stoltenberg overtok, sier han og gir følgende oversikt:
2002: 19 dyr
2003: 24 dyr
2004: 27 dyr
2005: 57 dyr
2006: 60 dyr
2007: 82 dyr.
2008: 90 dyr.
For ulv var tallet ett dyr i 2002, mot 15-16 de siste par årene. Selv om dette langt fra tilsvarer de reelle fellingene, er det et faktum at det ”i moderne tid” aldri er drept så mange rovdyr på lovlig og ulovlig vis. Alle bestandene er trolig på vikende front, og for ulven er det mer enn kritisk dersom ikke regjeringen radikalt endrer praksis.
- En utradert norsk ulvestamme kan i verste fall bli ettermælet for den rødgrønne regjeringens miljøpolitikk, frykter Håpnes.