Steggen

Da har du nok gjort hylsene mykere. Hylsen er det svakeste leddet og man vil for all del ikke gjøre bakre del av hylsa svakere. Det sies vel at man ikke skal utsette hylsa for mer enn 40 grader. I Speer reloading manual skriver de feks at man ikke kan bruke stekeovnen til å tørke hylser da man selv på laveste temeratur kan svekke metallet. (Hvorfor advarer de ikke om dette i Ladeboken?) På Norma skytterlag sine sider skriver de; "Man bør ikke tørke hylser i temperaturer over 50 - 60 grader. Ved høyere temperaturer vil man kunne forandre strukturen på hylsene, og ødelegge dem." (http://www.norma-skytterlag.net/ladekur ... andbok.pdf) Du bør kassere hylsene du har kokt. Man trenger ikke varmt vann for å fjerne vannløselig fett fra hylsene!

Tror nok det samme som nemesis. Om den jakta ikke skulle ha innvirkning så vil det si at jegerne ikke fikk skutt de få rypene som var igjen. For som det tidligere er sagt her "skutt fugl legger ikke egg neste år!". Beit meg også merke i høggern's observasjoner der 50% av taksert bestand ble skutt under jakta. Ingen tvil om at vi jegere har stor innvirkning!

Jeg antar at de reiste hjem før de egentlig skulle da de etter noen dager ble lei av å tråkke rundt uten å se fugl? I tilfelle er det det samme som jeg har sagt. En rypejeger vil ikke vende tilbake til et terreng der han vet det er dårlig. Men det er nok ikke som du tror at jegere lar vær å skyte etter de har betalt for jakten da de ser at det ikke bør tas ut flere ryper. Dette er det jo grunneiger som må styre, han som solgte jaktkortet. Jeg er nok også av de som vil føle seg snytt og føle irritasjon over at grunneiger har solgt meg jakt på et område hvor det ikke bør skytes ryper. Men han kan være sikker på at han skal få det som han vil, den ene rypa jeg ser skyter jeg da han har tatt godt betalt for å gi meg den retten. Men jeg kjøper ikke jakt flere dager der, da ville jeg virkelig hatt dårlig samvittighet over å skyte noe. Når jeg skriver du tar feil mener jeg også i det du sier; "Dette regulerer seg litt automatisk." Vi mennesker har generelt størst innvirkning på bestanden og det regulerer seg derved ikke av seg selv. Men bestanden blir et resultat av påvirkninger/predasjon. Det hele er jo et regnestykke hvor de fleste jegere kun er et minus i regninga for rypene. Meg selv innkludert da jeg mange år antageligvis har jaktet for lite rovvilt til å balansere mitt uttak, men har tenkt å endre på dette. Og jeg er nok også uenig når du sier; "Jeg syns det skal være åpent generelt overalt for all type jakt." Men jeg regner med du antageligvis ikke mente det helt slik som det kan oppfattes.

Skjerpings?? Jo, takk det samme! Kan nesten lure seg på hvor mye rypejakt du har vært på, eller hvor det er du jakter siden det flyr så mange måker, kråker, rev og røyskatt rundt deg at du ender opp med flere av de enn rype i sekken! Ehhh, hva kaller du det når de sier at ingen flere ryper skal skytes??? Derimot kan du fortsette å skyte rovvilt... Det er begrenset hva noen få personer for fjellstyret kan gjøre uten at det skal gå penger ut. Neste tiltak ville i mine øre være fri jakt på rovviltet med skuddpremie.

Småviltjegeren: Her tar du veldig feil! Jegere som har kjørt langt og betalt jaktkort skyter den ene rypa selv om det er den eneste de har sett på slutten av dagen i et dårlig år. Ganske enkelt fordi de ikke er grunneiger og kommer ikke til å reise tilbake dit før man hører det er blitt bra igjen. Men det blir aldri skikkelig bra igjen om ikke grunneiger regulerer uttaket etter bestanden! Vi snakker her om lesja, og man skal bare kjøre en liten time derifra til Brude for å se resultatet av null regulering. Det var et veldig bra område hvor man kunne jakte fra parkeringsplassen og mange fikk jo vite det. Første jaktdag for 5-6 år siden var det minst 30 jegere der, og det er ikke så stort område! Det var det siste året det har vært noe særlig rype der! Alle år etter det har vært elendig. Grunneigers reaksjon året etter ble å tredoble prisen på jaktkort..... Alle ære til Lesja fjellstyre for at de følger med, bruker hodet og freder. Og for de som vil jakte; hva med å ta litt av rovviltet??

Her er jo et forslag: Skikkelig optikk trengs, spesielt til revejakta: http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=73649 Av våpen med god presisjon til en god pris har vi vel to gode alternativ: Tikka T3 lite (helst stainless men da sprenges budsjettet) eller Howa som er litt billigere og holder deg innenfor budsjettet når du også skal ha baser og ringer.

Dette er slik det SKAL være! Når jeg går med uladd hagle er det ofte en grunn til det, og det kan være greit å vise at den er uladd. Om du ikke vil vise det så er det jo bare å la være å trykke av i tomt kammer! Etter man har skutt på leirduebana bør man vise at hagla er uladd frem til man skal skyte igjen. Da drar du pumpa frem med patronen du har lagt inn utkasteråpningen. Forresten bør du smøre stengene fra forskjeftet slik at de glir bedre! Hilsen tidligere 870 eier!

Har erfaring fra en breton som ble foret med Labb. Han fikk mye flass og dårlig pels. Såg ikke bra ut, så det Labb foret var utrolig dårlig for ham. Gikk over til Troll (også tatt inn av en som driver med hunder) og det gjorde susen ganske raskt. Null flass, ble mye finere i pelsen og avføringen ble bedre. Så å bytte Labb med Troll burde være en klar fordel. Labb frarådes!

Fikk vite av børsemakker at nøkkelen som følger med Quad'en skal vel være en slags moment-nøkkel. Om man skrur forsiktig til vil den bøye seg når det er nok. Strammer ikke mye når det skjer. Om man alltid stopper der skulle man få samme moment/treffpunkt. Har ihvertfall funka greit for meg hittil, men skal få testa skikkelig nøyaktig før jeg godkjenner den.

Kjøpte pumpehagle når jeg var 16, og med den fikk jeg veldig mange uvaner. Fikk heldigvis solgt den for noen år siden. Vil anbefale over/under som begynner hagle. (halvauto om man absolutt skal ha magasin!)

Jeg vil egentlig ikke vite hvor (eller lommeboka mi vil helst ikke vite det), men hvor får du den prisen?

Sikkert flott med tre forskjellige størrelser ntwaidumela. Hvilken lengde bruker du mest? Har du fått testet trugene lynxhunter?

Takk HS Precision. Du traff nok spikern på hodet. Håper det synker inn hos mottaker, selv om jeg tviler.

Et bilde sier mer en tusen ord! Du har ikke svart meg på det jeg ser som problem på msr. Jeg prøvde å forklare deg det men forstår at du ikke har skjønt det da du kaller det pirk og bagateller. Og som Steve vil jeg også gjerne se disse testene du henviser til hvor trugene utpekes som overlegne til jaktbruk. Ja for vi snakker jo om jakt her, ikke fjellsport. Tviler derimot ikke på at de er bra til å gå rett opp med.

Det jeg mener er at de "lar seg" vinkle sideveis. Slik jeg ser på bildene av msr er de en plastplate med dirkete oppheng på bindingen. Ingen ting elastisk/bevegelig som kan få de til å vinkle sideveis på foten. Hvordan blir de da å gå med på tvers av en skråning med hardt underlag? Om du ser på atlas er de festet med bånd. Festepunkt i ramme til under fotplate. Slik jeg ser det bedre en tubbs som har kortere bånd (lengde festepunkt binding til ramme). Dette gjør at du kan vinkle foten sideveis i forhold til trugens flate. Atlas har også ramme som "fjører" inn mot binding. De kaller det vel "spring loaded suspension". Da får man enda litt mer bevegelse i trugen den veien. Bare mine tanker! Steve: Har du link til de sherpa trugene? Var det ikke de Lars Monsen hadde med seg på canada turen? Lages de lengre? Arne vegar: Er også veldig fornøyd med hvordan atlas går opp av snøen. Kan gå helt vanlig, bare litt brett. Og kan springe med de!

Er vel ingen som har fordommer mot msr truger. Vi kikker jo alle på ting ved trugene vi ser som viktige, og for meg som går i romsdalsfjell må en truge kunne vinkle sideveis. Hvordan er dette på msr trugene dine? Ikke sikkert du bor på vestlandet da men. Skjønner jo at du er fornøyd med de og det er jo fint. Jeg har 12 35" og kan varmt anbefale de. Veldig godt fornøyd med opphenget på de.

Kikket på de msr men kan ikke forstå annet en at det er dårlig greier. Ser jo ikke ut som foten kan vinkle i forhold til trugens flate, og da er det jo bare å glemme for annet en flat terreng. Mitt valg nettopp pga dette er atlas truger da jeg tror deres oppheng er best når man går i helning. Og mest behagelig og stille å gå med. En truge bør ha tyngdepunktet godt bak opphenget slik at den går fint opp av snøen i front selv med mye snø på tuppen. Her er noen linker for de som vil kikke: http://www.atlassnowshoe.com/product/12 http://www.tubbssnowshoes.com/products/ ... ountaineer http://www.msrgear.com/snowshoes/steep.asp

A-tec cmm-6 rimfire demperen går rett på.

Jeg tar gjerne en om det er flere igjen.

Feil, det er nok det med dette våpenet. Fra forskriften; § 22-2. 2. Registreringspliktige pistoler, revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, eller en vital del av våpnene, skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå. (...)

Tingen er nok den at ingen produsenter lager løp i 100% rustfritt stål. Det blir for sprøtt. Dermed er alle stainless rifler disponibel for rust, uavhengig av pris eller forurensing.

Terje338: Du tenker helt rett i at fella må fores inn, men tidsperspektivet er nok langt lengre. Spørs hvor flinke kråker du har! Du bør ha fella åpen med mye godsaker inni OG oppå fella. Et triks kan være å ha store godbiter liggende på tippepunktet ved hullet til stigen. Når kråka da kommer og hakker slik at godsaken faller nedi blir den mer fristet til å ta sjansen. Når du ved spor kan se at de har vært nedi fella kan du la de få spise en liten uke før du stenger. Mange kråker vil da føle det som en trygg foringsplass. Fyll på med godluktende saker nedi fella den kvelden du stenger den. Bruk "stor godbit som faller ned" trikset. Ikke sikkert de våger seg de første dagene, men om det er kaldt og snø blir de nok sultne etterhvert. Vi har korte lengder av 6 mm armeringsjern som stigetrinn. Fella har to 2"x4" som danner sidene på stigen. De er det boret hull i som vi da trer jernene inn i. Formålet var å få minst mulig forandring på åpen og stengt felle. Ut mot kantene er det spikret tett med trinn. Fella er ellers lik "norsk kråkefelle" tegninga. Noen personlige meninger og erfaringer: - Har dårlig erfaring med skog rundt, det bør helst være åpent med kun noen få trær. Aller helst et høyt tre. - Bør plasseres hvor de trekker mye om dagen. - Bør ikke stå hvor det ferdes folk. - Minst mulig forandringer på stedet etter at fella er satt opp, altså hogg skogen først. - All aktivitet ved fella bør gjøres etter mørkrets frembrudd. - La en kråke bli igjen for MYE bedre fangst (en dag eller to skader ikke, fella er jo full med mat:) - Hullstørrelse i stigen som vist på den "norske kråkefella" ga oss kun kråker, skjor og hønsehauk. Prøver nå ut større hull for å prøve å få ravn. - Fordel med døra en halv meter opp på fella slik som på tegningen. - Bruk nettingen som har hakket større hull enn hønsenetting.

Nei det er den ikke, og om de avslår med begrunnelse i hva som er skrevet i den nye får du be dem om å forholde seg til gjeldende lover.

Til Tassen og Hand: § 2-8. Erverv av hel- eller halvautomatisk skytevåpen Det gis ikke tillatelse til å erverve og inneha hel- eller halvautomatiske skytevåpen eller våpendeler av militær karakter. Politidirektoratet kan dispensere fra denne bestemmelsen. Slik er forskriften nå. Har hørt at den nye antageligvis ikke blir godtatt da de har gjort sakgangsfeil med å endre den og sende den ut uten å ha nye høringsrunde.

Dette er da vel tilfelle nå også. Et ekstra løp blir jo ikke regnet som et våpen. Skjønner ikke hvorfor folk driver å begrunner så voldsomt. Jeg skrev ingenting på de tre løpssøknadene jeg måtte ha i tillegg. Det man bør tenke på ved kjøp av børse med løpsskifte er hvilket kaliber som skrives på våpensøknaden. De kaliber som skrives på løpssøknadene blir ikke problem å få innvilget senere på et nytt våpen.