LarsE

Har en TC Encore med ett 308W løp som har gått i underkant av 140 skudd. Oppdaget en sprekk i låseklakken for løpet, ser ut for meg som om metallet er svært sprøtt på en plass hvor det burde være seigt. (Det store hullet er til hengselbolten) Noen metallurger her på forumet som har noen sysnpunkt? (Geværet har aldri vært brukt som spett eller brekkjern)

Hei Har brukt N-560 til 6,5x55 og 6,5x06 i mange år. Stort sett bak en Mega 10,1 gram kule. Stort sett vært fornøyd. Men har sett at antageligvis på grunn av at kornene i dette kruttet er litt større enn kornene i f.eks N-160 så blir ladningene fra kruttmålet relativt variable. Faktisk så veier jeg nesten alle ladningene før de går i hylsa. Kontroll-veging av N-160 gir helt stabile verdier fra kruttmålet. Så når det snart er tomt for N-560 i skapet, kommer jeg til å gå over til N-160. Det lille jeg får ekstra i hastighet med N-560 er ubetydelig i standard ladninger. Lars E

Tror Pedersens Våbenlager kan skaffe løp til Contenderen også fra Spanske Bergara. Utmerkede løp dette. Kjøpte til T/C Encoren min derfra. Dersom løpet destrueres slik at bare kassen er tilbake, skal det gå an å få tillatelse til erverv av denne som basis i systemvåpen.

Spør på ditt lokale våpenkontor om hvordan du skal forholde deg (mail). Så er du sikker på ikke å bli hengende med noen sak i etterkant. L

Har akkurat fått den nye 223 Rem i huset og skal kjøpe die® Bruker mye necksizing i mine andre kaliber, så da er spørsmålet om jeg også skal satse på å necksize i det nye kaliberet. Neck die selges jo separat, så da er spørsmålet om det er noen som vet om: kan jeg bruke en Lee kule isetter die for 6,5x55 til å sette kulene i 223Rem? Mvh Larsern

Er det noen som har prøvd Nordlands aquavit????.....IKKE GJØR DET!! Kan kanskje erstatte vaniljesausen til desserten, kanskje

Du må bruke Sika Primer om du vil ha Sikaflex til å sitte på treverk

lån ei børse med masse rekyl og la bestyrinna få prøve den først(stående) etterpå vil alt være bare lækkert med 3006.

Tror det er veldig individuelt om hvor "laus" en hun der på sporet. Selv har jeg en BDFB som jeg i bånd kan spore helt lydløst med. Løs loser hun som en gud. Trening tror jeg er stikkordet, sporing i bånd, og den minste lyd, så går vi hjem. Noen få sånne så veit bikkja at i bånd med sele er vi stille. En kompis her en PBGV som oppfører seg akkurat likedan.

spon og tørre furu nåler, evt. frisk einer i bunnen. Oppe på rista stabler du tett i tett med blåskjell med åpningen oppover. Full fart på varmen i 10 min. Ta av lokket og hold deg borte i 3-4-min. før du setter igang ete gilde. Dersom det skulle bli noe igjen etter den andre ladningen, peller du ut innmaten i skjellene og legger dem i et glass, fyller på med nøytral olje og setter i kjøleskapet. Om mulig enda bedre dag 2 når smaken har satt seg. Tilbehør? Single malt og øl

For et par dager siden ble en mann slått ned og drept på Orkanger, en festende nabo utførte dåden. Han var irritert fordi avdøde hadde ringt til politiet og klagd på festbråk. For en tid tilbake ble en annen mann slått ned og drept av en annen festløve, også her klagde avdøde på festbråk. Så står en fremtredende politirepresentant fram i media og sier at vi må for all del ikke bli redde for å melde fra når det er slike ting.... Hvordan er det en henvendelse fra politiet til de glade bråkmakerne skjer? Jeg vet ikke om det er etter boka, men flere jeg kjenner har blitt oppgitt som "den som har meldt deg" til den / de som er blitt tilsnakket. Da er det ikke vanskelig å tenke seg reaksjonen på festløvene (den berusede våpen skremmer'n) så snart onkel har dratt eller neste gang promillen gir uante krefter. Da skal jeg for -f-- ta han jæ-- som meldte meg sist uke... Skal du levere bekymringsmelding så få noen som bor LANGT borte til å gjøre det for deg. Pass på så det ikke er ditt navn som blir referert til den som får tilsnakk eller inndragelse av våpen. Vær føre var.

Ja det var denne kjertelen, den har jeg sett omtalt andre plasser også, men hvor sitter den? Den gjør helt sikkert ikke hele dyret til en stink bombe. Tror heller den setter lukt til pelsen slik at predatorer kjenner smaken med det samme de prøver å ta tassen. med andre ord, vi må finne ut hvordan vi skal ta vare på skrotten uten at kjertelen setter smak på kjøttet. Her må det seriøs forskning til, ikke bare synsing.

Mye mere lemen enn rovdyrene kan nyttiggjøre seg vandrer rundt i marka i disse dager. Hva om det egentlig er en delikatesse som går der? Reven spiser jo heller lemen en rype og rype som er så godt! Bikkjene elsker lemen, men de spiser jo alt bare det lukter ille. Mange har meninger om lemen, noen hevder til og med at de er giftige!!!! Refererer til "harepest" og "lemen pest" Lemen spiser jo bare plantemateriale, så det burde jo være en smak som kunne minne om kanin eller hare? Marsvin er f.eks en delikatesse i Sør Amerika, da må jo lemen kunne være det også La oss få igang en diskusjon og forslag til tilberedning av lemen. -Flåing -Mørning (40 døgngrader) -Tilberedning -Saus -Vin (©lemen Reserva Vinho Verde 2009)? -Dessert Dette blir gøy! Larsern

Plukking av einerbær gjør du best på høsten etter at de er blitt fine og blå/sorte. Ta med en kraftig svart plast sekk som du trer over einerbusken. Klem den sammen og bøy eineren så langt mot horisontalen som mulig. Da er det bare å riste og slå slik at de modne bæra detter av inne i plastsekken. Selvfølgelig kommer det en del rask med også, men i forhold til å plukke med fingrene er det en drøm. Einerbær på sprit (45%) et par månder gir en fantastisk essens til å lage sin egen Gin. Ikke bruk de grønne bærene, da blir det kjøpe gin smak.

Beklager. men det er bare ett virkelig alternativ når det gjelder kobber kasseroller: http://www.e-dehillerin.fr/ Og i tillegg kan du la være å se på den sida der det står om muligheten til å bestille på nett slik at du kan/må ta en tur til Paris selv for å handle. Å gå omkring hos Dehillerin er som å bli akutt smittet av "havesyke" dessuten blir du gransket med skarpe øyne om du "fortjener" å få lov til å kjøpe akkurat den du helst vil ha.... Så kan du legge en liten tur innom "Jakt museet" som bonus. http://www.chassenature.org/ (dessverre bare på fransk) Et tips til alle GASS frelste, skal du steike mye som søler kan du ta et flak aluminiumsfolie, rive ut hull til brennerne og legge dette under kasserolle gitteret, bare å kaste når du er ferdig med rotet. Så får vi bare være glade for at salig Bernt Røyselands ord fra Stortingets talerstol en gang på 70-tallet ikke gikk i oppfyllelse: "Gass- ikkje gass"

Klipping kan lett føre til at potene blir såre av å skrubbes mot de stive hårtustene som står igjen. Har god erfaring med å bruke Streptolin spenefett fra Felleskjøpet. (favoritten til hundekjørerne i langdistanse renn) Når man har smurt jevnlig i en periode ser det ut til at pelsen bli impregnert av fettet slik at jeg trenger ikke å smøre like mye. Griseriet på hendene mine etter smøring av labbene tørker jeg av på pelsen i brystkassa/armhulene til bikkja så det blir mindre snøballer her også. En bi-effekt av Streptolin er at tråputene er så myke og fine som en barnerumpe, ikke noe oppsprekking eller hard hud. Er det skikkelig kaldt trer jeg på bikkja potesokker sydd av en gammel fleece jakke. Funker utmerket og bikkja ser ut til å akseptere dem greit, for sokker er det samme som tur!! Mvh BFdB Åstdalens Tara

Mulig framgangsmåte finner du her: viewtopic.php?f=31&t=44067

Botulisme bakterien (Clostridium Botulinum) må ha oksygenfritt miljø for å formere seg og produsere gift. Nitritt salt eller vanlig salt spiller ingen rolle. Dersom saltkonsentrasjonen er over 6% kan den ikke formere seg, eller ved temperaturer under 3 grader C. Det vi er redde for når det gjelder Clostridium Botulinum er den praksis stor-produsentene av spekeskinke, bacon og spekeflesk bruker når de salter: det saltes med sprøyte eller mange sprøytenåler som sprøyter saltlake inn i kjøttet. Med andre ord man stikker en nål gjennom huden (svoren) og tar dermed muligens med seg bakterier som befant seg på overflata og legger disse igjen dypt inne i kjøttet hvor det ikke er oksygen. Da kan bakterien formere seg om ellers vilkårene er tilstede. Tenk på utfordringen når det er en nålepute med flere titalls nåler som stikkes inn i fleske side etter fleskeside? Legg merke til denne nåle/sprøyte saltinga neste gang du skjærer opp "industri bacon" rett som det er ser du en slags kanal som går rett innover i flesket (det er der du ser det) Dersom du tørrsalter selv er det nesten umulig å få slik smitte om ikke kjøttet er infisert i dybden før du kjøper det. Nitritt er og blir kun kosmetisk ved at det lar kjøttet beholde en appetittlig rødfarge. Behandlet slik blir ikke kjøttet så tørket som ved tørrsalting, og om man også skynder seg å vakumpakke kjøttet vil vi forbrukere betale full kilos pris også for saltlaken. Det ser vi når vi steiker bacon....... Kuriositet: I "Forskrift om beskyttelse av Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis som betegnelse for tradisjonelt særpreg" står det bla.a at "Bruk av sprøytesalting er ikke tillatt" det skulle vel tyde på at slik salting ikke er så bra eller hva?

Legg demperen i fryseren, kok opp en kjel med vann. Ta demperen fra frysen og hold den ned i vannet slik at den bafflen som sitter fast (yttergjengene) kommer ned i vannet. noen få sekunder så tar du den opp og skrur den fra hverandre. (hansker) Pass bare på at den baffelen som er innerst ikke blir varmet opp av vannet. Smører min med Alu-grease fra Biltema, aldri mere problemer.

Vi fikk en elg sist uke som ved slakting viste seg å ha en innkapslet kule og noen bly biter i det ene låret, helt i nærheten av det øvre leddet. Elgen hadde så ut som en fjording med kun et enkelt sykkelstyre. Den viste seg å være en 2.5 eller 3.5 åring med en vekt på 175 kg. Det var mange litt betente lymfekjertler rundt om, men ellers virket kjøttet å være bra. Elgen var i god form før den ble skutt. Kula hadde ikke ødelagt noe bein og ingen ting tydet på at den hadde ødelagt noe særlig med kjøtt heller. Så er det store diskusjonstemaet om hvordan kula var kommet dit den var. Kula var en .30 kaliber av tradisjonell type, den var litt flattrykt halvveis nedpå stammen. Den hadde ekspandert litt og sluppet litt av blyet, noe satt like ved siden av kula i den samme kapselen. Hva tror vi? Er den blitt skutt på fra langt hold slik at ekspansjonen ble minimal? Er den blitt skutt med kvist eller lignende foran slik at kula kantret? Har den kanskje stått bakom et annet dyr som først har fått kula gjennom seg før den kantret og gikk inn i låret på vårt dyr? Litt gåtefullt at kula var litt sammentrykt nede på stammen. Meninger og synspunkt? Og så en siste sak: Siden blyet var innkapslet skulle det vel ikke være noe i veien med kjøttet?

Mye Tirpitz stål fant vegen til Oslo. De gamle stålplatene som ble(blir kanskje ennå) brukt til å legge over grøfter som kjørebroer når Oslo kommune grov i gatene var fra Tirpitz. Legger ikke opp til at noen skal gå på stål "slang" med baufil om natta.

Kom på den gode gamle trønderskrøna, den har nok noen og enhver burde husket, kanskje vi skal oversette den til Engelsk også: Lensmannen kom på besøk og oppdaget et heimbrent apparat som sto i en krok. "Du får bot for heimbrenning" sa han. "Men æ ha da itj bruk det" var svaret. "Nei men du har utstyret, det e nok". "Da får du gi mæ bot for voldtekt å" , "Å ha du voldtatt nån?", "Nei, men æ har utstyret"

Ett annet ord for steinkoltjære er Kreosotolje. Slik som man kokte telefonstolper og jernbanesviller i. Ypperlig under vann, men skikkelig dritt. Gikk en gang en hel dag med en bukse dynket i kreosot og vart sjuk en hel uke etterpå. Om du skal ut med en "sprukken" pram så tett sprekkene med temperert melange margarin. Melange blir rimelig hard når den kommer i kaldt vann, men opprettholder en plastisk konsistens. Margarinen blir da presset ut av sprekka etterhvert som bordet truttner. Bruker du silikon eller noe annet som herder vil sprekka bli større og lengre ettervert som truttninga skjer. Margarin brukes faktisk av profesjoneller skips-bergere til midlertidig tettning av mindre havarister.

Fortsatt savnet ser det ut til. http://oppdal.adressa.no/index.php?opti ... 9&Itemid=1

Laguiole knivene blir tradisjonelt laget med skaft av horn fra Aubrac oksene. Et par kjennetegn som skal fortelle om det er ekte vare og ikke kopi er den stiliserte bien på oversiden av skaftet mot bladet og korset midt på skaftet formet av 6 små nagler rundt en av de større skjefte naglene. Du finner knapt noen kniv som er bedre til å spikke spekepølse skjære brød og annen mat ute på tur i tillegg til det estetiske selvfølgelig. (NB:ingen kniv for slakting) De beste knivene regnes for å være de som er laget av: Calmels, Pages, Glandières og Salettes Viva le Laguiole!