ulf

Ja. Bodde i en tjenestebolig der. Større grupper skal bo i ei hytte, som jeg ikke så nærmere på. Ikke telefon eller nett innendørs. Såvidt sms-signal om telefonen sto i vinduskarmen.

Da var det igjen tid for tur til Eskdalemuir og rådyrjakt. Tidligere har det vært bukkejakt, men nå skulle jeg forsøke å jakte geiter. Det er billigere, og jakta burde jo være det samme. Det var andre forsøk; i fjor var jeg over en tur uten å se annet enn tåke på tiden jeg var der. Så ille var det ikke nå. Riktignok hadde jeg regn og vind i mengder verdig et obs-varsel og stengte veier, men så lenge jeg slipper tåke lover jeg å ikke klage. Eskdalemuir er tross alt innehaver av flere nasjonale nedbørsrekorder i Skottland. Det sier en del, så en kan ikke forvente stabilt oppholdsvær når en reiser dit. Jeg hadde en fin kveld og en fin morgen i løpet av tiden jeg var der. Ellers var det vind og regn. Rådyra eksponerer seg mindre i ruskevær, men mat må de jo ha uansett. Dermed blir jaktformen å smyge i skjermede områder fremfor å speide over oversiktlige områder. Mer gåing, og vanligvis ikke så effektivt. Du ser riktignok ofte endel dyr når du går, men du støkker mange også. Det var nytt vertskap i forhold til tidligere år. Veldig hyggelige folk, men dessverre har de ikke tilgang på like store områder som tidligere. Gamle klassikere som Aberlosk er ikke lenger tilgjengelig, og det var et savn. Men bevares, det er plass nok. Bedre plass enn i noe jaktterreng jeg har hørt om i Norge. Første kvelden smøg jeg nedover The Cote valley, og helt oppskriftsmessig støkket jeg det første rådyret. Grum i hu bestemte jeg meg for å finne nærmeste aktuelle sittested og bruke tiden der. Det ble å kikke nedover en bekkedal og håpe at et dyr kom ut for å beite eller krysse, og jammen gjorde det ikke akkurat det. I dagene som fulgte hadde jeg flere økter i Langsawburn Rig og Valley, og noen av dem ga resultat: Typisk nok var det flere fine bukker som eksponerte seg også, nå som jeg for en gangs skyld ikke jaktet på dem: Som vanlig hadde jeg både flaks og uflaks under turen. Var både klønete og flink, og ikke alt gitt etter planen til en hver tid: Og innimellom gikk det knallhardt ut over utstyret: Her er det matboksen som har fått en solid bulk. Ikkje bra.... Dessverre slapp jeg ikke unna kritiske tabber i løpet av turen, og i ærlighetens navn skal jeg fortelle om den. På den ene kvelden som både var stille og solrik var jeg med den profesjonelle jegeren for å forsøke å ta en sikahjort. I deler av terrenget er sikahjort en plage for skogen, og å holde stammen nede gir de profesjonelle jegerne stadig hodebry. Om det er alminnelig jakttid på sika i Skottland nå vet jeg ikke, for forvaltningen der gir grunneier anledning til å søke om dispensasjon fra jakttidene om beiteskadene er over et visst nivå. En slik tillatelse har vi her. På tross av dette er det vanskelig å felle sikaer, mye fordi de er mer nattaktive enn rådyrene. Noen sika dukket ikke opp foran meg denne kvelden. Derimot kom det jeg over to rådyrgeiter som beitet lenger ned i en grønn bekkedal. Situasjonen var fullstendig under kontroll. Avstanden 200 meter og dyra beitet rolig helt uten å være var meg. Jeg tok meg god tid. Fant fram to-foten fra sekken og monterte den på børsa, la meg ned med rearbag og greier og justerte siktet til å gå spot-on på 200. Dette skulle være helt kurant. Det eneste spennende var om jeg fikk skutt en eller to. Riktignok ble ikke stillingen så god, for jeg lå i en bakke med overkroppen og beina høyere enn hodet og børsa. Siden avstanden ikke var lenger tok jeg ikke så nøye på det. La korset pent på bogen og tok et pent avtrekk. I smellen så jeg tydelig hvordan dyret huket seg ned, sprang ut oppover bekkedalen mot meg. Noe innslag hørte jeg ikke. Etter et par titalls meter stanset det noen sekunder, og siden jeg allerede hadde skutt en gang skjøt jeg igjen. Dyret tok ut igjen, videre oppover bekkedalen før det dreide inn i skogen og ble borte. Faen.... Ved siste skuddplassen fant jeg dette: Som dere ser endel lange hår og to små skinnfiller på størrelse med en trededels lillefingernegl. Det var flere hår enn vist på bildet, men ikke mer blod eller kjøtt. På den første skuddplassen fant jeg ingenting, og jeg garanterer at jeg lette godt på eksakt riktig sted. Jeg hørte ingen kuleklask, og fikk sett godt på dyret når det løp ut. Det så helt uskadet ut. Funnene på åstedet og reaksjonen på dyret tilsier skudd over. Det jeg antar har skjedd er at jeg har skutt uten å ha satt børsa skikkelig i skuldra, og derfor skutt over. Det jeg ikke forstår med det er at jeg beholdt siktebildet så godt i skuddet, og med dårlig rekylopptak burde siktebildet forsvunnet. Et annet alternativ er at det myke underlaget tofoten sto på er synderen. Jeg vet ikke. Hva mener kammerfolket? Akk ja. Bra det ikke gikk verre. I sum var det en grei tur. Får jeg velge jakter jeg nok heller bukker enn geiter. Både fordi det er finere vær og generelt liv og aktivitet i skogen i bukkejakta, og fordi det tross alt er hyggeligere med et gevir en delvis utviklede foster. Med unntak av noen få bukker så jeg ikke annet liv enn det jeg skjøt, bortsett fra noen fugler og en rev. Videre ble det kanskje litt i overkant sært å reise alene. Jakte gjør en jo alene, men det blir jo noen timer uten jakt også. Uten telefon eller nettilgang, og det blir litt " streets of London" over å gå alene på puben dag etter dag også. Det fine med å jakte jevnlig er at en får justert ønsker og behov som er pønsket ut i sofakroken fremfor i marka. I tiden etter elgjakta var over har jeg jo bare skutt på bane, og tenkt mer og mer at Sauer STR/Sako TRG/Ruger PRS, GRS/KKC stokk og tungt løp er det som skal til for å øke uttellingen på Dianas stier. Og det er jo bare sprøyt. Det er og blir evnen til å oppdage dyr som gir effektivitet i jakta, og lengste hold i langholdsparadiset Eskdalemuir ble denne gangen 200 meter. Ikke så jeg dyr på lenger avstand heller, men været får ta skylda for det. Min R93 er ti år gammel, og holder i massevis. Med enkel tofot, som jeg vurderer å legge igjen hjemme neste gang, og et kaliber som ikke er tyngre enn nødvendig har jeg alt jeg behøver. Siden jeg hverken er profesjonell eller soldat kan jeg unne meg å ha trestokk også. Med så mye trasking som det ble denne gangen er 5 kg rifle/demper/kikkertsikte tungt nok, for jeg liker å ha børsa i armene når jeg går. Jeg kunne spart noen gram med et lettere sikte, men vil ikke ha noe mindre objektiv enn de 56mm som jeg har nå. 50 kunne sikkert gått bra, men de er ikke mye lettere. De mindre kikkertene jeg har sett har ikke imponert meg i skumringen, og det er jo av og til akkurat da bukkene eksponerer seg. Det blir ikke siste turen til Eskdalemuir på meg. Takk for nå:-)

Dette bør ikke overraske noen. Det er helt i tråd med doktrinen om "ett politi", herunder enhetlig saksbehandling. At politidistriktene blir sammenlignet med hverandre er ganske naturlig, syns jeg. Det er ikke det samme som at distriktet med flest avslag blir ansett for å gjøre mest riktig, heller ikke av Politidirektoratet.

Var innom Magne Landrø. De hadde -40% på endel Norrøna Finnskogen jakker og bukser. Dessverre fant jeg ingen busker med mindre størrelse enn 56. Jakkene så jeg ikke på. Det var også -60% på endel Pinewood jaktklær som hang i stativet ved siden av.

viewtopic.php?f=14&t=126264&p=1242381#p1242381

"30 år med ubegrensede ressurser" Og ikke desto mindre, så var M98 utdatert som infanteririfle allerede før WW2. Selv om det var med det formål den ble utviklet. I dag, 119 år senere, så finnes det bedre rifler å få kjøpt. Skulle bare mangle. Ikke er de dyre heller. Når det er sagt så går det an å jakte med gammel mauser, men heldigvis er man ikke nødt til det. Du kan tweke og twiste gamle mausere til å være brukbare til mye, men best blir til jakt blir de aldri mer. Om det kun er elgjakt som gjelder, så er det ikke så nøye. Elgen er stor og treig.

Flott innlegg og flotte bilder. Takk!

Nei. Det blir feil. Det som er så fint med cm-klikk er at det går opp i meter. På 100m flytter treffpunkt seg 1 cm pr klikk. På 200 m flytter treffpunkt seg 2 cm pr klikk. På 275m flytter treffpunkt seg 2,75 cm pr klikk. Dermed blir tabellen din: 150m: - 4cm- (4/1,5=2,6) 2-3 klikk opp. 200m: - 13,4cm- (13,4/2= 6,7) 6-7 klikk opp. 225m: - 20,4cm (20,4/2,225= 9,1) 9 klikk opp 250m: 29,1cm (29,1/2,5= 11,6) 11-12 klikk opp 275m: 39,9cm (39,9cm/2,75=14,5) 14-15 klikk opp 300m: 52,9cm (52,9/3=17,6) 17-18 klikk opp osv. Men alt det er teori. Riktignok teori som stemmer, om inngangsverdiene er på plass, men inngangsverdiene har en ikke alltid full kontroll på. Så det eneste som er helt sikkert er å teste. Inntil 300m er det ofte ganske greit å få til på alminnelige skytebaner.

Som sagt; jeg har ikke prøvd, men for de som testet fungerte det bra.

Prøv en demper for 22LR. De veier ingenting og bygger lite. Og koster noen hundrelapper. Jeg har ikke forsøkt det selv, men så en test i Vapentidningen. Effekten av den lille demperen var overraskende god. Sikkert ikke det mest slitesterke, men du kan du jo bare kjøpe to.

Jeg kjøpte også en .271 bushing, som var for stor. Jeg bruker en på .269, etter råd fra Trond Alvestad på hjemmelading.no

Takk for flott innlegg. Mye fine bilder. Så ut som en topp tur!!

Det tror jeg på dersom det er snakk om å skremme unna en bjørn/ulv som er nysgjerrig. Da er det sikkert mer effektivt å pepre enn å skyte i lufta. Om det er snakk om å stanse et påbegynt angrep er pepperspray helt uegnet.

Jeg syns ikke det. Større og lengre kule ble bare i veien.

Dette er billig: http://www.finn.no/88115111

feilpost

God jul, og snart godt nyttår. Takk for alle innlegg i 2016!!

44grn N160 ga 987m/s og 15mm/100m. Beste jeg fikk til med det løpet. Løpslengden var 52cm og tvist 1:10.

:D

Nei og nei. Det var trist!

F eks denne: http://www.finn.no/72129597 Bakkeklaring, langturskomfort, 2H, 4H eller 4L. Billige deler og enkel å skru på. Alu-karosseri. Masse plass. Billig i innkjøp, men ikke riktig så billig i drift. Totalprisen kommer jo an på hvor mye du kjører.

308Win 150grn TTSX foran 45(?)grn N202. Ca 840ms.

Bladet Jakt har et par ganger arrangert kurs i rifleskyting med Jocke Smålenning som instruktør. Kurset jeg gikk var over en lang ettermiddag, om jeg ikke husker feil, og kostet 2000kr. Fokus var vel mest stående lang arm. Om det var verdt det? Tja. Som en boost var det ok. Jeg lærte ikke noe spesielt nytt, men hadde inntrykk av at filosofien til Jocke var ny for mange av de andre. Det er måte på hvor mye bedre rifleskytter man blir på en ettermiddag, ansett instruktør. Trener man videre med fokus på det en tok med seg fra kurset, så gir det effekt. Gjør man ikke det, så kan man la være.

På smygjakt har jeg nesten aldri skutt på dyr som ikke står i ro eller nesten i ro. Etter min mening gir ikke rødpunktsikter særlig fordel i forhold til åpne sikter på slik skudd. Så jeg ville brukt de åpne siktene om du har det på børsa fra tidligere. Mer solide sikter finnes ikke, og de sitter på børsa hele tiden.

.......................