fenris

http://www.ostlendingen.no/nyheter/ulv- ... -1.7671236

Store rever i nedre Buskerud om dagen...... http://dt.no/nyheter/fant-hundekadaver- ... -1.7667389 Når ei bikkje ser sånn ut her i Hedmark er som regel "reven" både stor og grå! Kanskje den "reven" her er synderen? http://dt.no/nyheter/sa-ulv-i-modum-1.7652206 Bare etpar mil i luftlinje mellom disse stedene...

Denne bildeteksten (hentet fra t-skjorte) er vel vanskelig å si seg uenig i....

De siste årene har jeg med egne øyne kun sett en nyimportert tysker på jakt. Den er kjøpt i Danmark som ferdig hi- hund og det jeg har sett av den (og i tillegg hørt.. ) er at det er få hi den kommer inn i på grunn av størrelsen. Dette der en hund som visstnok bryter regelmessig i naturen (noe jeg da ikke har sett pga at den ikke har kunnet entre hiene vi har hatt rev i her da jeg har vært med denne hunden..). Jeg tror ingen av oss som har andre hihundraser er interessert i å lage dette til noen pissekonkurranse eller å sette tyskere og f. eks. foxterriere opp imot hverandre. Poenget fler av oss har er at vi desverre sjelden treffer en fungerende tysk jaktterrier da det kommer til hi-JAKT på rev. Vår påstand er at vi ofte treffer hunder som skader seg selv (og reven) stygt under jakt, og at det virker som om skarphet og det vi opplever som dårlige bryteegenskaper/ reint forliggerarbeid ikke fører til mange skutte rever på våre jakter. Det er godt mulig at tyskermiljøet med nestor Jegerjan i spissen har rettet dette opp ved importer og fornuftig avl i løpet av de siste 5 åra, det ville glede meg stort! Jeg forstår dere har mange gode revesprengere der borte på vestlandet, det synes jeg er spennende og jeg gleder meg til de dukker opp her! :D Her jakter vi hovedsakelig med foxer og bordere for øyeblikket, men jeg har alltid hatt og vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt til den tyske jaktterrieren. Jeg har desverre bare til gode å se de riktig gode hihundene i rasen med egne øyne. Jeg forstår på Jegerjan at det har kommet nye tider, jeg gleder meg til å se det ved hiet I SKOGEN!

Det er ihvertfall sånn mange av oss kjenner tyskerne. Overskarpe, uten bryteegenskaper og blir liggende i timesvis og skade seg selv og reven uten andre resultater enn sjukmelding, skada eller drept rev (som som oftest forblir inne i hiet) og forfrossen og forbanna jeger oppe på bakken..... De som skal ha seg tysker til hijakt bør virkelig tenke på dette og være nøye på hvordan foreldredyr de kjøper hund etter.

http://www.jaktojagare.se/aktuellt/sm-h ... pt-av-varg

http://www.ostlendingen.no/nyheter/elve ... -1.5740500

Dette synes jeg var et bra innlegg med bra spørsmål!! Jeg vil gjerne svare litt på dette utifra hva jeg kjenner til har skjedd rundt spørsmålet "hva skal bedømmes som beste hunder på prøve?" Vi så mange jegere som var innom på treninger, overvar noen prøver og så backet ut fordi de skjønte at de ikke hadde noe på prøve å gjøre med hundene sine i forhold til gode premieringer i min tid i kunst- hi verdenen. Det som var litt betenkelig med dette, var at endel av disse folkene/ hundene var blant de som skyter aller mest rev på vintrene her på østlandet. Stilte man deres hunder på prøve var resultatet allerede gitt, 2. eller eventuellt 1. premie med "for korte angrep, for lite trykk i arbeidet med prøvedyret, middels skarphet" på kritikken. Da det gamle Skogbygda- hiet ennå eksisterte (fram til '06??) var det etterhvert mange jegere som kun trente der. Dette fordi at ved dette hiet fokuserte treneren på jakthunder og ikke prøvehunder, og bryting, det å komme ut på bakken og utkalling var det det blei trent på. Der blei det (såsant det ikke var snakk om prøvehunder) etterstrebet angrep på 20-30 sekunder, ellers ble hunden brutt med kommando eller plate. Dette fordi jegerne der ønsket dette da de så at disse hundene fremdeles hadde lange angrep i naturen, og ønsket å om mulig foredle sprengeregenskapene ved trening på bryting og ut på bakken ved trening på kunsthi. Dette hiet blei desverre ramponert av en eller annen skrudd sjel, men nå tror jeg de er i gang der oppe igjen. Parsonterrier kjenner nok til måten man begynner å presentere hunder for prøvedyr hos de "prøverettede" hi-trenerne. Skarphet ovenfor dyret fremelskes fra de første kontaktene på kassa, og hvis unghunden snur eller beveger seg, setter treneren seg ned og støtter hunden foran gitteret for at den skal "få tilstrekkelig lengde på angrepene, og ikke bli for kort på hylla, bare løpe i hiet osv.." Jeg tror at vi plukker bort endel sprengeremner allerede her! Erfaringene fra 15- 20 sek brytingstreninga i Skogbygda og andre steder er jo at disse hundene kjører mer enn lange nok kontakter mellom hver tur opp på bakken i naturen uansett. Kunsthi- arbeider erfares ikke som direkte overførbare til natur-hi arbeider av de fleste erfarne på begge fronter her på Østlandet. Hva gjorde vi så med denne problematikken i forhold til bedømmelse og trening? For det første ble det diskutert brennhett både på hi- weekender, prøver og innad i hi- komiteen i Norsk Terrier Klubb. Dette endte opp med et forsøk på en dommerkonferanse (som ikke hadde blitt avholdt på år og dag...) hvor vi skulle ta med gode jakthunder og også hva vi anså som de beste på hi- prøver og jakte med dissei sammen med dommere. Dette for å sammenligne de samme hundene i etterkant på kunst- hi og se om det kom noen klare tendenser. t kan sies at temaet var betent, og at det av diverse grunner som økonomi, praktisk gjennomføring i forhold til når det passet for folket og for terreng/ støverfolk og ikke minst stort påtrykk på kunsthi-virksomheten fra dyrevern/ mattilsyn ble lagt på is... Nå til dags bare jakter jeg med hundene mine. Terriere på jaktprøve skulle jeg ønske jeg fremdeles hadde trua på, men det får bli den dagen klubbene (Dachshund og terrierklubben) ordner naturhiprøver i Norge som bedømming av jakthunder. Kunsthi har for meg kun verdi for introduksjon til hi- vilt for unghunder, som verktøy for å luke ut overskarpe individer uten bryteegenskaper og for trening på utkalling, tid oppå bakken og ro på hunden utenfor hiet. De tre sistnevnte egenskapene betyr mye i praktisk jakt!

Jeg tror desverre nettopp det er dager i skogen (og dager ved kunsthi) som gjør at jeg synes denne diskusjonen er for viktig til at vi skal la den dø hen... At det blir feil å gjøre seg opp en bastant mening om en hihunds egenskaper etter en eneste dag i skogen er helt rett. Mange dager/ prøver i kunsthi sier så vidt vi har erfart desverre lite om hvordan dagene i skogen kommer til å forløpe! Alder... Er desverre begynt å bli gammal... Og for mye tid på nett? Sjekk innlegga mine her, er ingen aktiv forumbruker. MEN DETTE SYNES JEG ER VIKTIG!!! Hvorfor? 1. Fordi at jeg selv og mange jeg har møtt på veien satsa på TJT som hihund de første gangene vi skulle ha en "rein hihund". - Dette blir gjort fordi blader og bøker (og nå nettet med forumer osv...) skryter rasen opp som det ultimate. Hva har da reultatet blitt av dette for oss? De nøye utvalgte hundene etter de beste linjene å finne i følge "de som kan det i miljøet" gjør de skikkelig bra på kunsthi. De blir skrytt opp og i vei, klarer vi å ta dem nok ned på prøvedag til at de går reint i hiet og ikke blir liggende, må brytes med plater eller bare flyr rundt, så går prøvene også bra! I naturen blir venting oppå hiet, ingen rev og veterinærbesøk desverre mer regelen enn unntaket. Skyter jo noen rever, men prosenten er altfor dårlig. -Har dette forandra seg for oss etter at vi begynte å velge andre raser? Svaret er ja! 2. Når den som tydeligvis er kunsthi-jaktterrierens "hot shot" for tida går ut og er såpass "brei i barten", kaller meg idiot og sier at han har 4 tyskere med bryteegenskapene i orden jeg bare kan få prøve... Ja, da vil jeg nettopp dette! Først og fremst fordi jeg synes det høres utrolig ut! Hunder som er så skarpe at de vinner kunsthiprøver i Norge utgjør ofte noe annet enn det som er forenelig med ei effektiv jakt på rev etter vår erfaring. Men først og fremst er jeg ute etter å ha feil i denne betraktninga! Kan Jan vise meg gode sprengerarbeider på alle tyskerne sine her, så skal jeg jammen ha meg tysker igjen! Men jeg tror det ikke før jeg ser det! - Det at den som vinner prøver og tydeligvis går ut så hardt som mr. Jegerjan ang tyskernes store fortrinn som hi-hund er det folk som får med seg. Valper blir kjøpt og nye erfaringer rundt tysk jaktterrier i naturhi blir gjort.. Jeg tror i mitt sinn at de fleste nye hi-hundeiere burde få impulsene sine fra et annet sted når det gjelder hva en hi-hund skal og bør være da det kommer til en effektiv hi-jakt, og ikke minst en revejakt vi kan forsvare utad. 3. Dette med å kunne forsvare det vi driver med utad! - Da Jegerjan etter litt påtrykk skal forsøke å fortelle aldersfordelingen på de 40 revene han har skutt (og fått bitt ihjel) for hundene sine siste året svarer han til slutt: kor mange vaksne det er vil eg ikkje skrive her grunna dyrevernar og liknande pakk, men nokon blei da hehe. Jeg regner med at jeg er det som går under "liknande pakk" her, dette reagerer jeg på! Det har blåst fælt rundt kunsthi-sporten og også hijakt i årevis. Jeg satt selv i hi-komiteen til terrierklubben da det virkelig blåste fælt for noen år siden. Det er vanskelig å forsvare det vi driver med utad da vi fra egne rekker uttaler sånt som dette her! Det viser null forståelse for problematikken (og jeg aner vel en dårlig etikk i bånn).......... Det å ringe for å kjøpe hund og snakke om at man driter i sprengeregenskapene,- skarphet og evnen til å "ordne opp selv" er det viktigste. "Klarer hu å drepe tispa og så ser jeg det som en klar fordel" osv sier litt om hva som egentlig foregår ute i skogen når noen er på tur. For oss som jakter rev med en helt annen type hunder på vinteren er dette direkte ødeleggende og vi er redde for å miste muligheten for å jakte hi i framtida hvis sånne folk får regjere vilt og hemningsløst rundt kunsthi og på treff. Jeg tror det er tid for en indre justis i miljøet. Jeg tror det er tid for å ta de hundene som skader seg selv og hi-vilt ut av jakt og ut av avl. Jegerjan er bedt hit for å rette opp inntrykket han har brukt noen få år i miljøet på å skape seg!

Jegerjan... Utgangspunktet for vår lille "krangel" her var vel at du ikke syntes jeg hadde noen grunn til å "rakke ned på alle tyskere". Du syntes det var "for dumt". Jeg føler selv at jeg langt fra hadde rakket ned på alle tyske jaktterriere, snarere beskrev tysk jaktterier som min favoritt hunderase i inlegget som tente deg så fælt, men beskrev det også som en hunderase som i mine øyne desverre hadde mista bryteegenskapene jevnt over gjennom lang tid (skabbperioden) med lite jakt og avlsprøver uten fokus på bryting men med skarphet som stort fokus. Min påstand var da at dette hadde skapt en rase som etter min erfaring ikke lenger inneholder en jevnhet i sprengeregenskaper vist i naturhi! Du svarte meg da Jegerjan med at jeg kunne "ta kontakt så kan du få låne 1 av mine 4 tyskere som ALLE bryter etter 5-10 min. har teke over 40 rev siste året så eg har litt erfaring." Dette er mitt utgangspunkt for å be deg hit på jakt!!! Du påstår med dette at du har 4 tyske jaktterriere med bryteegenskaper i naturhi utav 4 mulige i hundegården! Disse er i tillegg av forskjellig bakgrunn såvidt jeg kan se... Du tilbyr deg med dette å motbevise min påstand, vist i praktisk jakt. Dette setter jeg pris på! Jeg setter faktisk så pris på det at du ikke bare blir bedt hit, men jeg vil også betale diesel for deg over fjellet! Jeg vil i tillegg til dette dokumentere med filming ved hiet at hundene bryter som du sier og dokumentere med bilder at de ikke blir unødig skadet i løpet av noen dagers hiarbeid. For at dette med stadige skader ikke er nødvendig for å sprenge rev, det veit vi godt gjennom praksis!!??? Jeg ser nå at du ikke vil komme hit med alle 4 hundene dine, kun 2? Hva betyr dette, de bryter og sprenger alle fire? Det er jo dette jeg sa jeg ville se... "Jeg håper han har helt rett og at jeg må bøye meg i støvet, ikkeno hadde gleda meg mer enn at det hadde dukka opp fler tyskere av forskjellig blod med gode sprengeregenskaper, det ville gitt meg tilbake trua på rasen som sprenger." Jeg legger ballen i handa på deg Jan, dette er jo et reint straffespark for deg hvis du har rutinerte gode sprengere i alle fire som du påsto!! Jeg vil glede meg over å se det, og ikke minst vil det bli dokumentert her av meg som skeptiker med link til film av hiarbeidene, bilder av hundene etterpå osv... Det bør jo være bra for deg og din kennel å få vist seg sånn? Om Jan kommer eller ikke betyr ikke så mye egentlig. Hva jeg i tråden "avlsstrategier for hi-hunder" ville frem til var en ryddighet i avlen vår for å få tilbake bredden av gode sprengere i naturen. Hi- eller avlsprøver basert på kunstige forutsetninger føler jeg personlig som et høyst usikkert verktøy, og ihvertfall for tyske jaktterrieres avlsprøve har desverre bryting blitt ofret på skarphetens alter, noe jeg påstår var utrolig synd for en ellers så bra avlet rase. Gratulerer med hiprøva Jan, fine greier!!

Foxhound er en så klok mann at en annen bare kan lene seg tilbake og la svarene hans tale for seg selv... Lurte også på når Revefoten skulle dukke opp her! Sannsynligvis den personen som har mest vitenskapelig grunnlag i hi-miljøet til å si noe om saken, og hun besitter i tillegg utrolig mange timer med terrier!! Det hadde vært veldig artig om vi kunne gjort dette vi lurer på målbart Revefoten!!??? Arvbarhet på egenskaper er et spennende tema som en genetiker ved landbruksuniversitetet på Ås jeg tok opp emnet med syntes var særs vanskelig i en så menneskelig kontrollert dyreart som hund. Det vi hadde drevet med de siste tusener av år med disse dyrene satte visstnok arten i en særstilling genetisk såvidt jeg forsto, og den lille genetiske variasjonen i hver rase gjorde det visstnok vanskelig å få tallgrunnlag til å si mye konkret om arvbarhet pr egenskap. Men dette kan sikkert Revefoten forklare noe om? Men noe jeg synes er mer interessant er hvilke tendenser Revefoten har sett på arvbarhet av egenskaper vist på kunsthi gjennom den lange perioden hun har vært i dette miljøet. Et fokus på egenskaper og gjennom dette en solid grunntanke i det en gjør da det kommer til parringer/ valpekjøp tror jeg er viktig for å utvikle jaktterrierne våre videre til en større bredde på gode sprengerindivider fremover.

Jepp, å finne foxer i skandinavia uten mye Lyerbakkens og Badgerhillsblod er sikkert ikke lett, og jeg er slett ikke sikker på om det er så lurt heller? Men det er farmorsiden og morfar siden som jeg med min noe begrensede kunnskap kaller "kjente gode gamle linjer..." Dvs at halvparten av blodet for i min verden har blandet ut disse linjene med finsk blod (forliggere som vi er så redde for!!?????) med et tilsynelatende godt jaktlig og eksteriørt resultat! Dette er kun mine vurderinger, langt fra noe fakta. Ser ikke bort ifra at det kunne vært jaktlig like lurt å parra på Tvedestrandskanten, men denne gangen var tankene og strategien en litt annen for min del.... Og da er vi i mine øyne tilbake ved utgangspunktet: "Hva er tankene og strategiene bak det å kjøpe den valpen/ gjøre den parringa du har gjort...." I forhold til egenskaper !

Jack heter han. Alf i dagligtale. Har ikke reg nr her i kveld heller, det ligger langt nede i en eller annen brun flytte-eske her et eller annet sted.... Jeg påstår ikke å være spesiellt kunnskapsrik i forhold til valg av hannhund, men valget mitt føltes ihvertfall godt gjennomtenkt i forhold til egenskaper! Let og du skal finne.... S41837/2008 Jack Hvorfor? På bakgrunn av at det er en trivelig og fin liten fyr som kom høyt anbefalt fra flere hold både på grunn av egne prestasjoner og på grunn av hva de mener ligger bak. Dommer jeg har prata med som både har dømt hunden i naturgrytprov og jakta endel med den sier at han virker å legge på bra trøkk uten å bli skadet og være svært bevegelig. Reven kommer etter de jeg har snakka med fort, og han sprenger de fleste han blir prøvd på. 23 loggførte hi, 20 sprengte rev. Tidlig jakt og godt hode! Nå har eier begynt å jakte endel grevling med han, og han har blitt seigere av dette. Men har på tross av at det har blitt gravd og skutt mye grevling for han fortsatt å bryte (også under graving på grevling), noe jeg føler bekrefter inntrykket mitt av at sprengeregenskapene er på plass. Så kan det godt hende at jeg er helt på jordet men sånn er det da når en parrer, valget må taes og det bør virke som det beste i egne øyne. Jeg fant to hanner jeg ville bruke, denne vant konkurransen i mitt hode!

Jeg hører hva du sier... Vi lar det bli vinter, så skal du få komme og vise deg fram. Alt skal dokumenteres her så Kammerfolket får se hvor feil jeg tar!(?) For å presisere hva som er ønskelig, så er det reine og greie sprengerarbeid med regelmessige brytninger på hund, uten nevneverdige skader på hverken rev eller hund. Og reven skal kjapt og greit opp på bakken! Og ikke minst, alle hundene dine skal med, og jeg velger hvilken av racerne vi skal bruke... Valpejakt er helt irrelevant da det kommer til denne diskusjonen, skulle likt å visst hvor mange av disse 40 revene sist sesong som er sprengte, skutte voksne rever... I forhold til pm'er, telefon jeg har fått i dag og hvordan jeg kjenner til deg fra før så tror jeg ikke det er så mange! Sees til vinteren, da skal det prøves, filmes, fotograferes og dokumenteres en gang for alle!

Det er jegerjan jeg vil ha hit! Han får være noen dager så vi får prøvd alle fire hundene hans for å bekrefte det han påstår. Jeg håper han har helt rett og at jeg må bøye meg i støvet, ikkeno hadde gleda meg mer enn at det hadde dukka opp fler tyskere av forskjellig blod med gode sprengeregenskaper, det ville gitt meg tilbake trua på rasen som sprenger. Har han så gode sprengere i alle fire hundene som han påstår, så skal jeg jammen betale diesel for han over fjellet og!! At Jegerjan kjenner til den typen tyskere jeg beskriver veit jeg som et sikkert faktum, blir spennende å se hva han sitter med nå! Foxhound... Veit som sagt ikke mer om linjene til de russiske enn hva jeg har hørt fra kaptein rødsjegg sjøl. At det har kommet inn mye nytt under tiden i Russland hadde jeg vel egentlig regna med, og at nytt blod og dermed bredde gjør nok bare foxene våre til enda bedre hunder over tid! Ang krangling om tyskere med manglende egenskaper, min tiss er større enn din osv.. Kan vi ikke ta den videre på en eller annen tysk jaktterriertråd? Utgangspunktet for denne tråden var bevissthet på sprengeregenskaper ved avl, og det at jeg føler at det blir skilt for lite på sprenger/ forliggeregenskaper ved parring og kjøp av hund. Lurer på hvilke tanker oppdrettere og valpekjøpere gjør seg rundt dette...

Hmmm.. Kan ikke annet enn å be deg på jakt jeg skjønner jeg! 40 sprengte rev på en sesong lar seg virkelig høre det, ikke tvil om det! Kom hit til vinteren, så skal jeg jage inn noen rever til deg og så får vi se... Har du virkelig noe (i mine øyne) så unikt som gode sprengere i rasen tysk jaktterrier, og finner andre så gode sprengere å parre med, så vil jeg gjerne stå øverst på valpelista i alle kull du skal ha!!!! Men mist ikke fokus på ballen og bli sint her Jan, det jeg kritiserte er avlsprøvene til tysk jaktterrierklubb i akkurat dette tilfellet... De kan i beste fall sammenlignes med å bygge en formel 1 bil med alle de vasseste egenskapene, men glemme bremser.... Blir sår snute og lite racing av sånt! Og hi-cert er flott og fint det, misforstå meg rett... Men det blir omtrent som å dømme elg, rådyr og bjørnehunder i dyrepark i mine øyne, og det er i beste fall ganske intetsigende! Mye egenskaper en jakthund må ha som ikke vises i en godt trent prøvehund i et kunsthi!

Det veit jeg er strategien hos rasen, har 5-6 år i miljøet der og kjente strategiene godt... Helt enig i at avlshunder bør ha egenskaper på max, men det tyskermiljøet desverre har glemt er egenskapen bryting. Og det har ødelagt det som visstnok var en rase med fantastiske sprengere før skabben kom og overlot all vurdering av hundene i henhold til revejakt til kunsthiene. Den skarpheten mange tyskere utviser mener jeg hadde lagd fantastiske sprengere hvis hunden hadde hatt veldig korte angrep. Uten bryteegenskaper er de ingenting verdt under bakken. Tyskere har vel desverre blitt en hund for arbeid oppå jorda, noe som jeg synes er kjempetrist! Tysk jaktterrier er min store favoritt som hund, desverre ikke som hihund....

En tysker som er for skarp nekter jeg å tro at bryter regelmessig. Det fører til mange timer oppå bakken i en kald og ensom skog, eller eventuellt til spade og spett i frossen bakke... Og som oftest med nål og tråd i etterkant. Ihvertfall har dette vært resultatet med de skikkelig skarpe tyske jeg har jakta med. Ubrukelige hunder pga manglende bryting! Desto skarpere en hund, desto kjappere bør de konmme opp på bakken i naturen. Det er ihvertfall min mening. Tyske og danske jegere jeg har snakket hijakt med skiller klart på egenskapene i forhold til skarphet og bryting da det kommer til om hunden skal brukes i et naturhi eller i et natur-kunsthi. Da det jaktes i natur-kunsthi er såvidt jeg har forstått målet å ha en veldig skarp hund som får reven til å flykte ut bakveien i betonghiet. Bryte trenger de ikke å kunne da, fluktveien er planlagt av konstruktøren har jeg blitt fortalt. Da de snakket om hunder en skulle jakte med i naturhi ville de ha en helt annen type... Med bryteegenskaper. Veit det var tyskere som vant prøva på Elverum. Dersom noen av disse duger som sprengere over tid i naturen må jeg få gratulere................... Tispa mi heter Thorsheims Skade, hannen heter på papiret Jack, til vanlig Alf.... Reg nr har jeg ikke her for øyeblikket.. Ang fox m/ størrelse osv prøvde jeg bare å erte litt med et snev av alvor i bånn.. Det med gammelt Monradblod har han sagt selv mens første importen blei planlagt, ang størrelse er jeg helt enig med Foxhound men synes vi bør tenke litt videre enn det som valnigvis gjøres her.. Ang skutte rev og eier er jeg også helt enig! Men en bør etter min mening se tendenser og hvor ofte hunden lykkes på hvor mange tilfeller, for det avles på mye rart i mine øyne! Og tysker mann. De hundene som ikke bryter og er for skarpe er ikke noe verdt i mine øyne. De som ikke bryter, er middels skarpe og har hode er: forliggere og bør avles videre nettopp som dette! Utgangspunktet mitt for denne tråden var bare at det gjøres mye rart, det er mye dårlige hihunder og noen skikkelig gode. Hvorfor ikke sørge for å være ryddige i hva vi bruker i avl og hva vi kjøper valper etter, og parre etter vist egenskap i naturen??

Dette drar seg jo så klart inn til å bli nok en foxterriertråd... Grunnlaget mitt for disse betraktningene er en etterhvert forholdsvis god erfaring med hihundrasene våre. Det som ofte synes da en tar en terrier ut fra "kunsthiverdenen" og ut i "det virkelige" liv er at bryteegenskapene er så godt som borte. Selv gode sprengere kan etter min erfaring avhengig av forhold under bakken/ reveindivid (?) plutselig bli liggende uten å bryte, men hos sørgelig mange av hihundene våre er tendensen heller at de blir liggende å skjelle eller sloss og ikke utfører et reellt arbeid med hensikt å sprenge reven. De skarpeste av disse er i mine øyne ubrukelige og uaktuelle for avl, mens de med godt hode og middels skarphet bør avles med andre med samme arbeidssett for forliggerarbeid. Foxterrieren, ihvertfall som jeg kjenner den fra Norge/ Sverige er en effektiv sprenger uten de helt store utslag. Kanskje derfor foxterrierfolket ikke helt kjenner seg igjen? Jeg tror våre linjer fox'er har bryteegenskapene genetisk med seg, og en lavere skarphet i forhold til tysker spesiellt gjør nok også at de gjør fine sprengerarbeid gang etter gang. Hva jeg kunne ønske er at en var litt rå og parret kun på de beste sprengerene. Det å stadig bruke disse seige hundene gjør ikke oss revejegere noe godt i mine øyne. Jeg tror (og nå blir nok noen røde i toppen) at det skal leites ganske lenge i rasen tysk jaktterrier for å finne noen som helst bredde i hunder som kjører sprengerarbeid etter sprengerarbeid i naturen med spontane brytinger under direkte kontakt med vilt. Jeg har enda tilgode å jakte med tyskere som regelmessig er oppe på bakken hvert 5-10 minutt. Jeg har derimot stått mange ganger og venta mellom 5 og 10 timer på tyskere og bordere som ligger under bakken og sloss. Og flere av disse hundene er gode prøvehunder og godt representert i avl................. I mine øyne er de få hundene i hver rase som med stort trøkk kjører korte effektive arbeider under bakken for så å komme ut og være tilgjengelig for fører så mye verdt for videre avl at det er galskap å parre disse med hunder uten spontane bryteegenskaper og en viss skarphet. Det er for kaldt og ensomt å stå i skogen en kort vinterdag og poste for resultatet av sånne kull... For øvrig... I og med at foxterrierfolket har slengt seg såpass på... Det med størrelse er jo sånt et tema i Norge innen rasen. Redsel for for store hunder har jo i rasen ført til en enormt høy innavlsprosent i følge dataprogram tilgjengelige på NKK sine nettsider, ihvertfall hvis en sammenligner med kull i Sverige og i andre raser. Er størrelsen så viktig at vi skal kjøre oss helt i grunne på grunn av det? Blod hentet fra Russland: ja, men i følge norsk raseguru for jaktfoxer Jan W Monrad (som jeg for øvrig kjenner ganske godt, liker godt og som har bevart rasen som jakthund her i Norge i snart en mannsalder!) er russerhundene som blei hentet for noen år siden av de samme linjene som hans egne hunder, hentet fra Norge/ Sverige for endel år siden. Da jeg selv lette foxterrierhanne nå i vår kontaktet jeg div svenske hihundsvenner med det enkle spørsmålet: "hvilke hannhund skytes det mest rev for i Sverige?" Det kom opp fler forslag, mange av disse vesentlig større enn hva jeg er vant med herfra men innenfor rasestandarden med tanke på vekt, og greie og "spanne" Hvorfor bruker vi ikke disse mer i Norge? Hannen jeg valgte var 8 kilo tung, så flott ut, var fra linjer og et kull med stor jaktlig bredde og knallgode resultater i naturen i flere ledd. Og i følge jaktprøvedommer som både hadde jaktet mye med hunden og også dømt den fulgte den reven i hiet uhidret av størrelse. Ville ikke endel av disse svenske foxene kunne hjulpet oss med innavlsgrad og eksteriør her i Norge? Så lenge de er innenfor standard og følger rev like godt som våre må de vel kunne tilføye oss noe? Spørsmålet da en skal leite foreldredyr eller kjøpe hihund bør i min verden være "hvilke hund skytes det mest rev for?" Og som valpekjøper må man være rå til å få bekrefta arbeidssett via 3. person som kjenner hunden fra naturen. For å gjenta meg sjøl er vinteren for kald, dagene er for korte og skogen er for ensom til å stå og vente på hunder som blir under bakken når en jakter rev!

Bakgrunnen for at jeg nå undrer litt er at jeg selv parret min glatthåra foxterriertispe i vår for å ha igjen et nytt håp her i flokken, og dermed gjorde noen egne vurderinger. Hun gikk desverre tom, og jeg har den siste tiden lett rundt etter en egna valp andre steder. Jeg har ved div søk på valpeannonser og kenneler på nettet funnet mye som for meg er lettere uforståelig, og vil gjerne høre noen betraktninger fra folk som har vært i miljøet rundt disse parringene/ kjøpt valper fra slike parringer jeg snart skal beskrive om hvilke vurderinger de har gjort for at nettopp disse kombinasjonene skal være interressante. Hva jeg reagerer på er alle annonsene/ beskrevne parringer av typen: "far typisk revesprenger med effektivt arbeidssett, mor forligger, skutt mange grevling for henne. Mor prøvd i kunsthi, skutt rev og grevling for far... Osv osv osv.. Hva er tanken bak parringa, hva er egenskapene du ønsker å formidle at du ønsker valpen skal ha? Mine spørsmål er: Hva er kriteriene da vi velger avlsdyr til ei parring? Er ikke arbeidssettet til en god forligger og en god sprenger så enormt forskjellig at det kunne lønne seg å forsøke å skille disse ved avl for å oppnå bedre hihunder? Er kunsthi alene et godt nok verktøy for utvelgelse av avlsdyr (spesiellt i forhold til sprengere) til at du føler deg komfortabel med å kjøpe valp etter foreldre som ikke har vist seg mye i naturhi og dermed bekrefta egenskapene bedømt ved kunsthiprøver? Jeg forsøker ikke med dette å kritisere hva andre gjør/ har gjort, men her er det ting jeg ikke forstår! Jeg har siden reven kom tilbake hos oss for rundt 16 år siden sluppet inn dachser, tyskere, parson, border, jack russel og glatthåra foxterrier av egne hunder, jeg har i tillegg til dette jaktet med mange andre hi-hunder, og skutt forholdsvis mange rev og grevling. I tillegg til dette har jeg 5-6 år i kunsthimiljøet i Norge hvor jeg ved siden av å være med på ukentlige treninger og jaktprøver også har hatt verv i Norsk Terrierklubbs hikomite. Jeg føler med dette at jeg har opparbeida meg noe erfaring og et grunnlag for undring! I naturen føler jeg å ha opplevd mange effektive forliggere, men de skikkelig gode sprengerne har det desverre vært for langt imellom. Noen har jeg jakta med, og disse viser meg hva "de gamle gutta" prata om. Hunder som går inn og gjør jobben kjapt, effektivt og som oftest skadefritt! Mitt ønske da jeg i vår leita hannhund var å parre nettopp med en slik hund, burde det ikke være sånn? Burde vi ikke også ta vare på de virkelig effektive forliggerne som finnes og ikke blande disse med sprengere av en eller annen kvalitet med et håp om å oppnå et eller annet som ihvertfall ikke jeg forstår...? Å jakte grevling med en forligger og rev med en sprenger er for meg så forskjellig som å jakte fugl med en stående og en støtende hund. Man blander vel ikke en engelsk setter og en spaniel med et håp om å skape ensartede gode fuglehunder? Kanskje en søkt sammenligning, men så rare er disse parringene for meg, skjønner det bare ikke... Angående argumentet at egenskapen trenes fram i kunsthi. Javel, min erfaring tilsier ikke dette. Vi har i Norge noen helt eksepsjonelle kunsthitrenere som virkelig har forstått temaet HUND på et høyt nivå. Disse trener fram prøvehunder av de underligste emner med godt resultat. Men det blir også kamuflert endel egenskaper i denne treningen. Dressur i hiet gjør at mange hunder lærer seg å bryte eller lærer seg å bryte lenge før hva de ville gjort av egen fri vilje og dermed på prøve viser seg som en sprenger. Burde ikke heller sprengeregenskapene vært foredla i kunthi hvis de finnesder? Min påstand er at kunsthifolket ville fått mye færre grå hår og flere gode premieringer hvis hundene deres hadde vært trent forsiktig i begynnelsen, og deretter vært trent som forliggere hvis dette var egenskapene de viste at de hadde. Uansett vil jeg påstå at vi bør parre på de avlsdyra som ved mange kontakter med hi-vilt har bekrefta sin effektivitet som sprenger eller forligger, og holde disse egenskapene adskilt ved avl! Rev eller grevling på bakken er det som bør være det fremste avlskriteriet ved siden av et rasetypisk funksjonellt eksteriør! Tar gjerne imot noen tanker fra dere som har gjort disse parringene som blander egenskaper, eller har valgt å kjøpe valp fra disse! (og ja, det finnes noen hunder som skiller arbeidssett etter type vilt og fungerer godt på begge viltarter, men er denne kombiegenskapen det du var ute etter da du parra, og er du sikker på at den videreføres?)

Mange takk 700 Classic... Da får venninna til kjerringa et oppdrag på Canadaturen sin...

Forsøkt å søke, men ikke funnet svar på det jeg lurer på... Er det noen litt mer informerte sjeler der ute som kan bekrefte at astro-senderhalsbånd kjøpt i Canada funker fint på en USA- astro? Eller er det noen forskjeller ute og går der som jeg ikke har fått med meg

Søstra til Rago... Når det først er snakk om bjørn!

Ha ha, bra satsa Egil! Du får finne en pus til han snart nå!!!

Vi legger den død.. (Også det et ordtak Hr Moderator.... ). Jeg ser ikke helt forskjellen, men vi lar det være med det! Tror ikke en videre diskusjon rundt nyansene av ordtak eller følgene av dette har noe for seg. Tråden dreier seg om DN sine håpløse avgjørelser, tolkninger og regelverk. Videre diskusjoner angående tolkninger av norsk eller moderatorenes virksomhet trenger vi ikke i denne tråden enten vi forstår disse eller ei... Men en ting forsto Hr Moderator helt rett,- Jeg er forbanna, og sinnet er retta mot DN med deres direktør og hennes uttalelser i spissen!