asterix

Den enkleste måten er vel å kjøpe seg en Blaser?

Å skyte stål i eldre våpen er helt innafor, det lages stålammunisjon som er beregnet for nettopp dette. Problemet er vel å finne stålammunisjon med 65mm hylse. Standard stål for eldre våpen leveres i utgangspunktet med 70mm hylse- men det finnes muligens med 67,5/65mm også? Om du finner dette er de bare å lese på patroneska- eventuelt leverandørens hjemmeside- der er det som regel god forklart hvilken våpen/kriterier ammunisjonen er beregnet for. Bismuth/Wismuth leveres forøvrig i 65/67.5 og er et godt alternativ til jakt. Med litt tolmod dukker det nok opp godt med alternative hagl til 16/65 også- nå som hele Europa er innbefattet i stålforbudet.

Det er ikke mange av de, men det dukker opp en og annen eldre Victory 2,5-10x50. En utrolig kompakt, klar og lett kikkert. Kan være et godt andrevalg om en ikke finner en 42`

Fint arbeid og en meget god løsning- både for våpen og hørsel- og at en som regel skyter noe bedre med demper i ett såpass lett våpen. Merkel leverer for øvrig en lignende/bedre(?) løsning på sin nye K5. Den er gjenget fra fabrikk. Om en har frontmontert demper kan en flytte siktet ca 15mm bakover på pipa- og fremdeles beholde siktet på. Bruker en demper som går bakover pipa- fjerner en kjapt siktet med en skrue.

Det ser ut som det finnes flere valg av montasjer til den børsa. Her er et bilde av den Rizzinien de hadde på Landrø i 2018- da jeg vurderte en RK1. Sitat fra annen test: Kammerblokka er utstyrt med både skinne for 11 mm montasje og grep for Blasermontasje. Den børsa fikk forøvrig en mye bedre "skår" en siste test. Test av Rizzini RK1 (njff.no)

Det fine med treårsplaner er at det er betydelig lettere å ta ut kvota på riktig vis. Har en feks tildelt 12 fjors-koller av 80 dyr på en treårsperiode- og sliter med å skyte 4 første året, kan en justere det i løpet av de to siste. Med årlig tildeling er en låst til å skyte akkurat rett antall/type dyr hvert år- og ser en kun tre fjorskoller - så stopper det der. Det mest positive med storvald og treårsplaner, er etter min mening slike justeringer. Her på kantene er jakta svært vær-avhengig, og med østavind- uten snø i fjellet- kommer ikke hjorten ned til kysten. Året etter kan det være nordvest og regn/snø halve høsten, og en får rikelig med dyr å velge i mellom. Slik jevner det seg mer ut over flere år. At noen vil prøve å utnytte systemet til egen fordel er ikke ukjent. Derfor er det viktig med klare og gode vedtekter og et fungerende styre. Er en ikke enig med styret i storvaldet- kan en jo alltids stille opp selv- det er som regel godt om plassen til slike verv

Den 202Xt en får du solgt på finn.no på et øyeblikk. Men om skal du innom Landrø kan du jo ta turen opp til Gardemoen og se på en K5 i samme slengen- før du bestemmer deg.(om de har en på lager) Enkeltskudd rifler Archives - Sisu Villmark

Jeg fikk også dette svaret fra Landrø for en 3-4 år siden, men i følge "testen fra 2022" jeg viser til lenger oppe i tråden passer også blasermontasjen. Tillater meg å sitere litt fra artikkelen: Kikkerten monteres rett på pipa og man har mulighet til å benytte det meste av ringer/ skinner som passer 11 mm montasjespor……….I tillegg har RK1 frest inn spor slik at man kan benytte Blasers sadelmontasje... ..Oppspenneren og avtrekket på RK1 står derimot ikke helt i stil med resten. Oppspenneren er ganske hard å spenne, med et distinkt knepp på toppen. Å spenne den ned er enda hardere og mer høylytt……………… Hva som er riktig vet jeg ikke, jeg har ikke testet med blasermontasje selv. (Det er jo litt merkelig om de som jobber hos Landrø ikke vet hva de snakker om)

Noen runder på leirduebanen tar den neppe skade av. Men det er jo nærmest helligbrøde å skyte stål i et slikt klenodium. Jeg ville nok begrenset det noe. Jeg har for øvrig prøvd å forklare bruken av stål i eldre hagler i denne tråden, den forklarer det meste, og er nok like aktuell i dag- selv om utviklingen av stål og alternative hagl allerede har kommet mye lenger etter at innlegget ble skrevet: Her er en annen artikkel fra Willmarksliv som beskriver samme tema: Hva tåler hagla? - Villmarksliv (klikk.no)

Vurderte den selv, men med pris mellom en K5 og K95 bør en forvente et topp avtrekk og en god opp/nedspenner i det minste. Men smak og behag er jo viktig. For ordens skyld, jeg har ikke skutt med den selv. Nå er nok disse testene noe tilfeldig, men denne testen virket jo ganske troverdig: Test av Rizzini RK1 Kipplauf | JEGER.NO

Innad i deres grunneier/jaktlag kan jo alle jakte slik som før, og dere merker neppe noe annen endring enn muligens større og mer forutsigbare kvoter med treårsplaner. Det er i tillegg viktig at dere leser og diskuterer vedtektene til storvaldet i god tid før dere gjør opp en mening. Møt gjerne på årsmøtet til storvaldet som observatører for å se hvordan de arbeider. Hvordan dere selv jakter innad i deres eget grunneierlag er jo opp til deres egne vedtekter- ingen andre får noen nye rettigheter i deres grunneierlag. Dere mister heller ingen rettigheter i eget lag, mottar bare mer forutsigbarhet- og kan styre avskytningen mer etter eget hode. Vinn-vinn.

Det høres merkelig ut. Kommunen tildeler jo kvoter til grunneierlaget, og for å danne et grunneierlag kreves det i utgangspunktet både vedtekter, styre mm. Sannsynlig vis finnes det en gammel protokoll i en skuff en plass der alt er nedskrevet fra laget ble dannet, men dette kan jo være vanskelig å finne. Har du flaks kan muligens kommunen ha en kopi i arkivet, hør med landbrukskontoret. I de aller fleste grunneierlag finnes det en "Sjef" som vil bestemme etter eget hode. Da er det egne regler og lover som gjelder- protokoller og regnskap mm blir gjerne "stuet bort" Men om det er som du sier må dere ordne opp i dette så snart som mulig. Blir det noe tull (og det blir det nok garantert når en roter i gryta)må dere ha et fungerende styre og gode vedtekter. Ellers risikerer din mann å pådra seg store problemer, med gode vedtekter og et fungerende styre går ikke vanskelige avgjørelser direkte på person. NB, det er viktig å argumentere med at absolutt alle er tjent med gode vedtekter. Er det kun din mann eller er det flere med i styret? Det dere bør/må gjøre er å kalle inn til et årsmøte i grunneierlaget og få på plass nye vedtekter. Send innkalling til samtlige grunneiere minst 14 dager før møte, og legg ved forslag til nye vedtekter- slik at alle får god tid til å sette seg inn i dokumentet. Årsmøtet tilpasser eventuelle endringer i vedtekter på demokratisk vis, og når de nye vedtektene er godkjent av årsmøtet, går dere vider på sakslisten til behandling av spørsmålet om storvald. Jeg legger ved et forslag til vedtekter som kan brukes som utgangspunkt: N10102.doc (allskog.no) NB! Dette er en generell "mal". Juster bort alt som er uaktuelt for deres lag. Merk, det er spesielt viktig å ha gode vedtekter om årsmøtet, personlig hadde jeg vel fjernet/justert punkt 3, 5 og 8 i forslaget, samt kun tre pers i styret og en vara- når det kun er få medlemmer i laget. Ved å google "vedtekter jaktlag" finner en mange gode dokumenter som kan tilpasses deres lag. Bruker en litt tid og fornuft- og lager gode vedtekter- er en kvitt mange problemer i lang tid fremover. (Er det noe som skaper splid og trøbbel er det mange ganger jakt, avensjuke og "odelsguttsyndromet") Med gode vedtekter løser årsmøtet en eventuell splid- og ingen sitter med svarteper for at de gjør jobben sin. Kunnskap om lover og regler er også viktig, skriv ut og les igjennom denne før årsmøtet: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) - Lovdata

Dette må være en sak for årsmøtet i grunneierlaget. Sett spørsmålet om storvald som en egen sak i saklista til årsmøtet, og behandle saken etter lagets vedtekter. Send ut sakslisten med orientering om storvaldet i god tid før årsmøtet, slik at grunneierne får tid til å vurdere saken. De som da er stemmeberettiget- eller deres stedfortredere med fullmakt- avgjør da videre utfall av saken. Spørsmålet om en kan tvinge grunneiere til å bli med kommer jo an på hvilke vedtekter laget har, men normalt er det simpelt flertall som bestemmer i et slikt lag. Derfor kan det være lurt med litt forhåndssjekk, og å få til mulige avtaler/fullmakter med grunneiere om enkelte grunneiere ikke kan/vil møte.

Jeg brukte stort sett kaliber 20 i forrige periode med blyforbud. Et ikke-eksisterende problem den gang, så det blir neppe noe problem nå, når markedet for slik ammunisjon blir ekstremt mye større. Nå har hele Europa blitt marked for blyfri ammunisjon- stort marked vil føre til bedre produkter- og forhåpentlig vis- rimeligere priser.

I all hovedsak er det vel utskiftbare eller faste choker. Mtp stål, fra halv og åpnere kan en skyte alt i denne. (merk, de aller fleste problemene med stålhagl er vel "vrengte", løse choker. Det koster vel rundt kr 750 å åpne en choke- og da kan alt av stål og tungstein mm brukes i en 20/76) Jeg har og har hatt mange hagler- med både løse og faste choker- løse har jeg vel egentlig aldri hatt bruk for. For øvrig, den som kjøper en strøken 20/76 Spesial for 10K gjør et kupp...

Er det denne du mener? Beretta 20 cal hagle til salgs | FINN torget Det er vel en rusten og herpet 685. En 686 Spesial er modellen etter 685 - fra den tid Beretta lagde kvalitetsvåpen til en rimelig penge. Den du har ser jo rimelig strøken ut- og jeg tror du for solgt den for 12- 13K om den er rustfri og ikke har for trange choker. For øvrig et meget smekkert og lettskutt våpen

Nei.

Ser jeg har noen 220 Hornady FP ja. Fin kule til koseskyting i .375H&H også, men er du i beit for jaktkule kan jeg vel avse en eske. Har sendt et Pm.

Ser jeg har to ladninger med denne kula med Vitavouri N-120. En merket "jakt": 200 grn Sierra, med CCI200 og 35 grn N-120 Samme kule og hette merket "trening": ble ladd med 32 grn N-120 Mer egnet til jakt: 220 grn Hornady FP med CCI 200 og 34 grn N-120 Den lette børsa med stålkappe sparket jo litt, derfor var det vel greit med en treningspatron med litt mildere rekyl Finner ikke hvilke hastigheter jeg oppnådde, dataene ble vel levert med til han som kjøpte børsa. Lykke til.

Eier av gården gjør jo i utgangspunktet hva en vil med sin egen eiendom. På lik linje som du kan ta opp lån på bilen du selv eier. Selv om du har odelsrett har du jo ingen rettigheter, forpliktelser eller utgifter før gården blir lagt ut for salg/overdragelse. En tinglyst avtale gjelder selv om gården blir solgt, og er da en heftelse som følger gårds og bruksnr, uansett hvem som står som eier. På samme vis kan han leie ut jord og beiterett for inntil 10 år- selv om han selger gården etter ett år. Ny eier vil da få leieinntektene- om ikke alt er forskuddsbetalt. En leietaker har jo krav på forutsigbarhet om en skal "investere" i slike leieprosjekt. Slike avtaler gjelde maksimalt for i 10 år om gangen, men leietaker kan tegne "opsjoner" for videre leie utover denne tiden. Leietiden har en maksimallengde på 10 år, og er da en heftelse som følger eiendommen for den nye eieren- og står som en egen servitutt hos kartverket. Alle tinglyste servitutter finner en på gr/brnr hos kartverket. Det er en smart ting å sjekke opp slikt før en kjøper fast eiendom. Her kan mange ha rettigheter en ikke er klar over. Tinglyse rettigheter og avtaler | Kartverket.no

Omtrent et samme her, jeg var vel den første i "bygda" som kjøpte Blaser. Fikk etter hvert en og annen kommentar som; den går nå bra læll na plastikkbørså di.. Etter som årene har passert- og økonomien til de fleste har bedret seg- har det blitt mange Blasere i min vennekrets. Men om en ser på børsa som et verktøy/redskap på lik linje med en øks eller en spade- gjør en jo jobben like godt med en Howa eller en T3.

Nei. Og om du greier å lese i mitt innlegg at jeg har en slik mening- har du muligens et problem du selv ikke er klar over?

Tja, da er det vel på sin plass å spørre, har du Blaser selv? For min egen del, jeg kjøpte i sin tid en Blaser R93 for nettopp å finne ut om den faktisk var så forferdelig som mange som ikke hadde den- hevdet. Siden har jeg hatt flere R93 i diverse kalibre- og modeller. Jeg har- og har hatt- mange boltrifler- i mange forskjellige kalibrer og prisklasser. Men jeg vil tro at R93en blir brukt i godt over 90% av all jakt- og 100% av alle ettersøk- med rifle. Positivt: Uhyre presis med alt en putter i de- uansett kaliber. Jeg vet at når siktekorset er i bogen på reven- 250 meter unna- så treffer kula der. Kjapp og helt repeterbar kikkertmontasje- en kan ha mange sikter til hvert løp- alt etterbruksområde. Jeg tar alltid av siktene på Blaserne før børsene settes i skapet. Kort og meget hendig våpen, selv med demper. Enkel oppspenner, sikker med patron i kammeret. Meget godt avtrekk. Kjapp å dele og montere for å ha i sekken eller i våpenkoffert, monteres på et par minutter- og en vet at kula fremdeles treffer der den skal. Enkel bytte kaliber og løp, + en mengde andre fordeler. Minus på R93: Tungvint magasinløsning og liten magasinkapasitet om en tenker jaktfelt/drivjakt villsvin. Overpriset- men selger likevel pga et meget bra bruksvåpen. Kort sagt, den gjør det meste en vanlig boltrifle gjør, men litt bedre. R8 har jeg ikke - den har vel rettet på minuset med magasinet, men er som regel litt tyngre. .

Jag har ladet denne med Vitavouri, og bør ha en del data tilgjengelig. Send meg pm om ca 14 dager- vil tro jeg er hjemme til den tid.(Mulig jeg har noen kuler å avse også)

Den sprøheten som oppstår gjennom oksydasjon tror jeg neppe et reelt problem. Den sprøheten vi ser i denne testen vil jeg heller tro er med helt fra kulene er produsert. Feil herdeprosess/varmebehandling osv, er nok betydelig mer sannsynlig årsak? Men om kula ligger i ideelle forhod for oksydasjon i 20-50 år har det kanskje innvirkning? Vi ser det jo på enkelte patroner fra krigens dager. Skyt med god samvittighet du, vil tro at eventuell irr og oksydasjon på hylsa er et større "problem"