Jibrag

I 6.5x55 vil jeg definitivt heller ha valgt ei kule som garantert gir gjennomlufting, enn ei kule som står i fare for å stoppe i bogbeinet - om jeg måtte velge. Faktisk vil jeg dra det så langt som å si at jeg heller ville ha jakta elg med podium eller sellier&bellot trainer i 123gn, enn noe av det som serveres som "billigalternativ" i form av softpoint-kuler. Igjen - om jeg måtte velge. Valget mitt til jaktkule de siste åra i 8x57JS er Fox (homogen kobberkule), og Mega i 6.5x55 - men jeg ville mye heller ha brukt ei 120gn fox-kule, og tror definitivt den ville vært bedre egnet enn den tunge Mega-kula. Men jeg har testet homogenkule i mi 6.5-pipe, og den stabiliserte ikke. Ikke for det, jeg er knallfornøyd med Mega og ser sånn sett ingen god grunn til å skifte ut denne (men jeg har sluttet å bruke den på elg, ettersom jeg har bedre alternativer)

Det norske kravet til storviltkuler er basert på at Ola Elgjeger handler den billigste blyspisskula som skytterlaget har klart å oppdrive. En kan kalkulere ballistikk oppetter dassveggen hele dagen, men uansett teori vil alltid ei bra homogenkule i 120gn prestere bedre i vilt enn ei blaut 140gn blykule.

Burde i det minste få rimelig heftig odds om en satset penger på at politikere skal komme med rasjonelle (og forutsigbare) vedtak.

Ja, vil påstå at dette er en korrekt observasjon. Et evt forbud mot bly i jaktkuler burde derfor følges opp med et redusert krav til kulevekt f.eks for 6.5x55.

Hadde en 2-12x42 VX6 i en halv sesong, den bytta jeg ut etter å ha vært i en "motlys-situasjon" sammen med en kompis som hadde en gammel Kahles 1.5-6x42. I VX6'n så jeg overhode ingenting, det var kun grått. Null konstrast og fullstendig umulig å avgi skudd. I Kahles'n så jeg kjønnshåra på rådyrgeitkjeet på 150m.

"Du skulla ha snuidd dæ ainner vein, da"

Men er det typisk Fauve? De jeg har vært borti, har jagd lenge og langt, og dyra har tura dårlig og stort sett gått rett ut. Ikke mange individer, men faktisk samtlige av de jeg har vært borti. Selv har jeg jakta med drever siden 1993, og har (med unntak av et par unghunder jeg aldri fikk tid til å jage inn - gamlebikkja var jo mer enn god nok) hatt 3 drevere i disse åra. Den første ble 13, den andre 9 og den jeg har nå er 6 år. Så med den lille overlappen jeg har hatt har jeg hatt bra jakthund på rådyr i 20 år, fordelt på 3 hunder. De to første har nok hatt tresifret antall fall, og den jeg har nå er på god tur. Ser ikke noen stor grunn til å skifte rase, for å si det sånn...

Har ikke havnet i denne situasjonen selv, men hadde en relativt heftig diskusjon med tidl. jaktleder som også var viltnemndleder i min kommune. Jeg mente at om jeg kom kjørende og hadde salongrifla i bilen, og kom over en trafikkskadd elg som lå og kasta på seg i veikanten, var det bedre om jeg gav den et nakkeskudd med salongen. Han mente hardnakket at dette var ulovlig, uetisk og at jeg måtte vente til noen kom med ei godkjent storviltrifle for å avlive elgen. Jeg har ett ord å tilføye. Pisspreik. Hvis jeg hadde havnet i den situasjonen og hadde blitt anmeldt for "ulovlig avlivning" hadde jeg uten betenkeligheter tatt saken helt opp til Høyesterett, om så var nødvendig. Jeg har avliva (juridisk sett: bedøvd) storfe i "elgstørrelse" med .22 LR og hvis man vet hvor man skal plassere erta er dette null problem - men det må selvsagt følges opp med avblødning.

Japp, men når en bruker mye tid i skogen på å sjekke finn etter drever-annonser, og er jevnlig innom gjensidige-appen og sjekker dekninga på bikkja, er det kanskje på tid å handle ny valp... Makan til rotebikkje har jeg aldri hatt, jager forsåvidt helt greit og vi skyter bra med dyr for henne (og det skal hun være jævlig glad for...) men makan til utidig bikkje har jeg aldri sett. Stressa, rotete, ekstreeeeemt omstendig i søket... Har siden 1993 hatt tre drevere jeg har skutt bra med dyr for - Viggo, Nemi og nå Zenta. Og sistnevnte er desidert sistevalget til årets drever... Selv om det for min del bare er en nominert.

Det er vel flere merker (om ikke de fleste) som har modeller med kolbelengde ca 34 cm med modellbetegnelse "lady", "youth" eller "compact", som er beregnet for personer med spedere kroppsbygning. Altså barn, kvinner eller evt mindre herremenn.

Ble to jaktdager på fredag og lørdag (og after-rådyr med juletallerken på lørdagskvelden...) Fredagen fikk dreveren ut noe så rart som bukk og bukkekje som gikk sammen. Fikk lurt meg inn på en post og skjøt bukken (4-taggeren) og så egentlig ikke så nøye på det andre dyret men tenkte det var ei geit. Bikkja så det andre dyret før hun kom på fallet, og losen fortsatte. Fikk etterhvert også dette dyret på post, og det var altså et bukkekje. Lørdagen fikk bikkja opp et nytt dyr som gikk noen runder i terrenget før det dukka opp på uttaket, det også en bukk med geviret i behold. Ble enda et dyr på lørdagen for en annen drever, også et bukkekje - et gigantisk bukkekje faktisk. Mens drevertispa mi gikk med et dyr som postene syntes det var best å slippe forbi fordi de ble distrahert av noe turgåere eller noe sånn vissvassunnskyldning

Hunder kan vel få litt rare ideer om hvordan verden fungerer av og til. Stort sett er det timer i skauen som er cluet, og å smøre seg et par brødskiver med tykke lag tålmodighet og ha trua på at ting snur. Og det gjør det jo gjerne.

Har så mange at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Pornobladet, selvsagt en post ved en bygdavei der det en gang lå et gjenslengt pornoblad. Mitraljøsemyra, rimelig selvbeskrivende... Råmmåguttu, stammer fra den lokale beskrivelsen av den gjennomkjøringa man før i tida ofte hadde gjennom et uthus inn på tunet, altså en post i en trang dal. Bladvotten, henspeiler også på noe gjenglemt. Vedabråtten (vedstabelen), jeg husker at den lå der på 90-tallet og om en roter i torva finner en vel fortsatt restene etter den vedstabelen som aldri ble heimkjørt. Sommerfjøset har vi to poster som heter, det ene stod der faktisk enda mens jeg begynte å jakte og den andre posten har vi etterhvert gått over til å kalle sommerfjøstomta... Poclain ble jo også navnet på en post etter en av grunneierne satte igjen gravemaskina midt på en bra post der den ble stående noen år, og vi etterhvert begynte å postere fra toppen av hytta på maskina, fikk jo litt overblikk derfra. Konraden ble jo også navnet på en post, etter en vær som vi avliva på en 4H-gård og la ut som reveåte, skrotten lå rimelig urørt et par år mener jeg for det var jo ingen rev som var borti den sure gamle væren. Vi blir jo fort litt bærere av kulturarven, for postene blir gjerne hetende det samme mange tiår etter at "fenomenet" posten er oppkalt etter har forsvunnet. En annen klassiker er jo "posten der Arne skjøt kalven...". Ekstremt intern ettersom laget har skutt 15 dyr i året 20 år på rad og "Arne" (tilfeldig valgt bl.a fordi vi ikke har noen på jaktlaget som heter Arne) har skutt mange av dem. Ellers er det som trådstarter sier, mange merkelige beskrivelser av terrengformasjoner som man må sette seg inn i for å finne fram på veibeskrivelser frem til gullposten. Ikke sikkert så mange vet forskjellen på ei dærd og ei dølp, men hvis du ikke vet det er det egentlig bare et waypoint på astroen som kan berge deg på mitt jaktlag.

Er vel relativt lite av det som selges som conibear som er originalen fra Victor. Det meste er vel kopier produsert i østen. At fella er oppsatt i strid med forskrift ser man forsåvidt godt nok på bildet i avisa, jfr forskriften: " Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.... og Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for..." Uheldig med slike hendelser.

30 dager, 25 elg er status så langt. For min egen del må jeg tilbake til 90-tallet for en sesong der jeg har skutt så lite elg som nå, kun 2 stk. En i stålos for egen hund, en i ganglos for kompisen sin gråjämt (11-spiringen avbildet lenger opp her). Årets opptur var når vi fikk ganglos på en 13-spiring som vi, i løpet av losen, fikk bytta til oss kvote på og jaktkompisen fikk skyte for min hund. Og kanskje når 20-åringen fikk skyte sin andre elg for min jämt, etter at hun tok ut ku og tvillinger og vi lot de rakle av seg sjøl fram til posten der vi satt i 2 timer og bare jabba og venta på losen. En toppdag, akkurat som løshundjakt skal være. Har slitt med løshunden i år, hun fungerte helt perfekt i fjor men i år har hun vært snodig. Har virka småredd elg, ikke stått hardt på stålosene og vært veldig variabel. Til tross for dette er det skutt 9 elg for henne i høst, delvis i stålos, mye i ganglos men mest som egentlig har vært elg som har rakla i vei med hunden etter. Ikke direkte "jag" men, elg hun ikke har fått stopp på. Og joda, lite optimalt å skyte sånne men når en jakter med jaktlag og poster så er det i praksis umulig å "nekte" postjegerne å skyte sånne dyr. Slenger med et par bilder av de nevnte dyra.

Sleng på et par lapper til 18' så har du en Browning X-bolt Nordic Light Black med hausken demper og relativt kurant kikkert. Smekker og velbalansert rifle med 5-sk magasin som flukter med fortreet. Lett og hendig.

Har vel lagt inn bildet før, men ikke i denne tråden. Dette er en 170gn Fox Classic Hunter, homogen kobberkule produsert i Slovenia. For anledningen ferdigladet ammo (lades i UK). Importeres av min deltidsarbeidsgiver Markhusan Jakt&Vilt etter tips fra Kammeret. Denne kula ble klinket i bogen på en fjorårsokse, litt skrått forfra. Satt som en bul mot skinnet ved mellomgolvsfestet på motsatt side. Synes å huske at restvekta var rundt 99%. Oksen datt i smellen. Har skutt et tosifra antall elg med denne nå, og "en del" rådyr. Synes den gir veldig pene slakt, veldig god skuddreaksjon og god utblødning. Lite blodslått kjøtt. Har fått tilsvarende tilbakemeldinger fra kjenninger jeg har prakka på ammo. Og veldig godt fornøyd med presisjon i det meste vi har prøvd den i, uavhengig av kaliber - med unntak av 6.5x55 139gn (som stabiliserer i noen piper men ikke alle...)

Vi har vel veldig ulike ting som "trigger" jaktinteressen. Husker vagt når jeg begynte å jakte - alt som kunne gi inntrykk av at det rørte seg var et potensielt mål, og blør det så dør det. Dess større, dess mer moro og det sier jo litt når det var steike moro å skyte gråtrost... Nå kan jeg sitte i marka med bikkja ute på los og se på rådyr som står og beiter. Og om ikke bikkja har los, jage de av åkeren og vente noen minutter før jeg slipper. Å skyte rådyr bare for å skyte det synes jeg er gørrtrist, men kommer det i en god los er det helt innafor. Om det så skulle være ei fleskediger geit har jeg egentlig ikke noen motforestillinger mot, nå er det så mye rådyr at det ikke har noe å si. De månedene jeg hadde den grevlingtøtta gående beviste i allefall en ting, nemlig hvilket ekstremt forhold grevlingen har til meitemark. Kunne tusle over plena og plutselig ble det bom stopp, ned med nesa frem med graveklørne og vipps var marken i kjeften på grevlingen. Godt mulig de støvsuger skogbunnen etter egg og kyllinger på våren, det tror jeg nok er sannsynlig. Har også vært borti tilfeller (ikke hos meg) at grevlingen har tatt lam. Tror det nok skyldtes at den var påvent å finne lammekadaver (daufødte) "borti haugen" og når de var oppspist og smålamma ble sluppet ut fortsatte den bare i samme tralten. Unntaket som bekrefter regelen, ville jeg sagt.

Mener å huske at min største også var på nogenlunde samme vekt, det var et drøyt flak av ei purke. Ellers ligger de vel jevnt over rundt et tikilo. Og greit å huske at en gjennomsnittlig grevling som stort sett spiser mark og snegler, er på størrelse med en jerv som spiser rein. Prøvde å tømme et hi i nabolaget for mange år siden, jeg gav opp når jeg hadde fanga nr 11. Rekorden på et år var vel 24 stk om jeg husker rett, men da var vi flere som holdt på. Må ærlig innrømme at jeg nok har et litt todelt forhold til grevlingen - morsom jakt både med hihund og stillende hund, men et utrolig morsomt og snodig dyr. Flaska opp en for mange år siden, og det var jo som å ha en valp. Leken, spretten, klatra hønsenetting på nullkommasvisj. Rett og slett et hyggelig bekjentskap. Er vel som med det meste av dyr - du får et anna forhold til dem når de har sovna i fanget ditt.

To okser og en kalv igjen på kvota, så i går ble det jakt i "storokseterrenget" vårt. Jeg var en av to hundeførere, og slapp fra ei myr godt oppi terrenget og satte meg ned. Andre hundeføreren sin grå/jämt fikk ganglos som kom mot meg og jaggu kom det ikke en oksetass ruslende over myra. En time seinere datt okse nr 2, en 4-tagger, for samme hund i samlos med hunden på naboterrenget. Bikkja mi brukte dagen på å løpe turstier og tigge vafler.

Tror dette var en internregel hos utleier som har ei større kvote å "justere" på. Blir registrert som voksen på avskytninga, men vi fikk bruke vårt tildelte fjordyr på denne. Ellers står jo bestandsplanområdene VELDIG fritt til å styre dette sjøl, så langt under årets jakt har mitt jaktlag felt en "sykkelstyring" på 160 kg som vi får ta som fjorårsokse, og i ettermiddag datt det en "oksekalv" på ca 70-75 kg som jeg er 100% sikker på er halvannet år og som jeg kommer til å registrere som halvannetåring, men som jeg også kommer til å ta på kalvekvota. Og slike småjusteringer er heller regelen enn unntaket i mitt bestandsplanområde. Så lenge bestandsplanområdet er godt innenfor avskytningsplanen er det jo ingen problemer med dette. Jeg ser heller ikke helt det store problemet om man kommer ørlitt skjeivt ut med fellinger i forhold til avskytningsplan, så lenge årsaken er at man har brukt sunn fornuft. Jeg tror forsåvidt også at motsetningen til dette - paragrafrytteri og styring med jernhånd uten skjønn - er den sikreste måten å oppfordre til uttak av matelg/sekkelg. For hvis noen skyter feil, vet det får konsekvenser og vet man kan slippe unna med det ved å gjemme elgen i dertil egnet fryser, så er det nok mange som blir frista. Og seriøst, når det skal felles 150+ elg i løpet av noen uker, hvem i alle dager utenfor jaktlaget klarer å holde tellinga? Edit: Vi starta jakta hjemme den 1. okt, felte 6 elg på det første halv-drevet og 3 dagen etter.... Litt anna jaktform kan en si...

Den med justerbar kolbe? Har prøveskutt en del våpen (vært bevilgningshaver/jobba i våpenbutikker i 12 år) og den er nok det våpenet jeg har skutt best med. God balanse, god rett stokk og muligens det beste jeg har kjent av avtrekk av "fabrikkvåpen". Ville ha droppa åpne sikter. Om du skal ha bare en kikkert ville jeg ha gått for hexalock-montasjene til Sauer, de er veldig smidige og pene, om enn noe pyton å justere inngrep på...

Ble 3 dager til å begynne med, og jeg kom meg opp på toppen tre dager på rad. Så som så kvalitet på jakta, men vi fikk da blod på fingrene med litt flaks. Okse med bare noen "knorter" på hver side, gikk av fjordyrkvota pga hodepryden men veide inn på 190 kg. Skjøt oksen på formiddagen og fikk den ned til vei før det ble mørkt. Dyreste moroa i år, går vel ca 40 kr/kg i tap på den. Hadde ikke allverden til hundearbeid, men en knallende bra los på ku og kalv som kuka det til med å stikke innpå nabofeltet. Hadde en samtale med beitelagsleder i gårkveld og tipsa om hvor vi hadde sett/hørt sau, så regner med de får samla sammen de siste (mangla 10 stk men de var spredt over hele området, og ikke alle hundene våre som er 100% sikre). Så regner med det blir knallende bra jakt om vi lar det hvile ei drøy uke (må bråtte opp noe elg hjemme også...) Kan nesten ikke klage på verken vær eller utsikt...

Mordor...?

Ikke så langt unna samme opplegg her heller, men forberedelsene går stort sett i å samle sammen diverse beitedyr såpass oversiktlig at en stakkars avløser klarer å holde styr på dem ei knapp uke - og så skal jeg ikke så langt, bare rett over fjorden, så jeg ser faktisk heim fra toppen av jaktfeltet. Om jeg klarer å kravle meg dit, det er småbratt.