Jump to content

Jibrag

Members
  • Posts

    3,608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

Everything posted by Jibrag

  1. Dyrebeskyttelsen tar da jevnlig inn "eierløse" katter som de velger å avlive? Jeg ser at i 2015 ble 15 katter i DB sin omsorg avlivet, og såvidt jeg vet har de ikke andre måter å kreve eierskap på enn at de velger å ta inn katten. Det er fullstendig lovlig å avlive egen katt med skytevåpen, så hvorfor er det da slik at Dyrebeskyttelsen kan adoptere katter og avlive dem uten noen spørsmål, mens det altså (åpenbart?) er "feil" at jeg velger å adoptere en tydelig eierløs katt og avlive denne?
  2. I den grad det er en myte er det vel uansett noe som aldri kan bevises eller motbevises - en jakthund jages kun inn en gang, og ingen kan vite om resultatet hadde blitt annerledes om man hadde jagd inn på en annen måte. Hvis unghunden VIL jage hare, hadde jeg strengt tatt ikke vært så veldig redd for å la den jage, tror nok det er en bedre opplevelse for hunden enn at den blir tatt av et spor og får skjenn for å gjøre noe den synes er morsomt. Risken er at det kan bli vanskelig å få den av harelos seinere. Men fordelen med evt "feiljag" på hare under jakt er at det som regel er enklere å få tatt av bikkja, enn om den jager viltslag der det har litt mer konsekvenser om en støkker losen. Jeg tror egentlig på den nevnte myten, men jeg er ikke overbevist om at jeg VIL ha en hund som er ekstremt spornøye når jeg jakter rådyr, det blir mer effektivt om hunden lærer seg å dure rett på og heller "ta seg igjen" om den kommer av sporet. Har ei drevertispe nå som er alt for omstendelig i sporingsarbeidet, og det er jeg ikke spesielt fornøyd med. Men det er selvsagt en balansegang der også mellom omstendelig og sakte drev, kontra overværsjagere som holder for høy hastighet og stresser dyra til å gå ut av terrenget.
  3. Tja, hvis du sammenligner utbredelse av ulv i Nord-Amerika med kartet over CWD-utbrudd, så er det jo ikke sånn at CWD har forsvunnet fra områdene med ulv. Tvert i mot er det relativt stor sammenheng mellom områder med ulv og CWD. Så min umiddelbare reaksjon er ikke bare at du tar feil, men du tar grundig feil.
  4. På 155gn Mega og 139gn Scenar i relativt standard ladninger fra Vihtavuori, innskutt på 180m, er kulefall på 250m hhv 20.6 cm og 15.9 cm, og på avstander ut til dette er det i praksis (på hjortevilt) "sikt midt i". Mega'n blir kanskje "høy nok" på 100m (7cm) men det skiller ikke mer enn 1.6 cm "ned" til Scenar. Og dette er jo tross alt to relativt ulike kuler. Oisann, ja nå ser jeg at jeg i farta brukte startladninga til Vihtavuori... Den praktiske forskjellen i kulebane - til normal jaktutøvelse - er fantastisk liten for stort sett alle standardkalibre med standard ladninger...
  5. Njæ, hvis en bruker "ekte" tungsten med egenvekt 18.3g/cm3 kan en strengt tatt gå opp i hold, holder jo betydelig bedre på både fart og følgelig energioverføring. Men man må begynne å tenke på ballistikken. På 50-60 meter begynner de å ha droppa noen cm i forhold til siktelinja. Største utfordringa er vel strengt tatt prisen...
  6. Eneste ulempen jeg har opplevd er at jeg stort sett jakter med folk som bruker Zeiss og Swaro (og jobber i jaktsjappe som selger begge deler - og også Meopta), så jeg får en del skjeve blikk for å bruke en såpass "billig" kikkert. Men jeg har enda ikke funnet noen spesielt god grunn til å "oppgradere" til noe dyrere. Har vel hørt enkelte kommentere at de synes "dotten" i det belyste retikkelet til Meopta er i største laget. Jeg har vel egentlig sagt at jeg ikke er enig, helt enkelt. For min del er den passe stor, men det er vel smak og behag - og så mener jeg de endra størrelsa på "dotten" på de nyere modellene, til en mindre.
  7. Fordelen er egentlig ikke noe annet enn at den blir mindre, og du kan i praksis ha lavere montasje. Jeg har aldri hatt behov for større lysåpning enn 42 og har den kikkerten du nevner på den børsa jeg jakter mest med. Er veldig godt fornøyd med denne, både til vanlig dagbruk og i skumring. Større enn 10x har jeg aldri hatt særlig bruk for, jeg har som regel kikkerten på et sted mellom 2-4 og veldig sjelden noe mer, men det er greit å ha muligheten. Vurderte en tilsvarende 1-6 for å ha på andre pipa.
  8. Ta et par harer i samme slengen. Haren er ett av de dyrene der bestanden (offisielt) øker dess flere man skyter. De senere årene har vi jegere vært så dårlige til å skyte hare, at bestanden (offisielt) har gått ned, og haren ble i siste revisjon av rødlista flyttet fra LC (Least Concern) til NT (Nær truet) Så dess flere vi skyter, dess mer går (offisielt) bestanden opp.
  9. Det er vel sikkert bare å drømme om å få våpenprodusenter til å lage ei 6.5-pipe med 1:7...? Hadde sikkert vært et (om enn for lite til å forsvare produksjonen, sikkert) marked for det om det dumper ned et blyforbud. Om det hadde løst problemet, vet jeg ærlig talt ikke. Bare en tanke.
  10. Hvor avansert tenkte du å teste? Jeg synes det hadde vært interessant å ha med noen "for lette" homogenkuler i en sånn test, for å se hvordan de funker i forhold til blykuler i "rett" vekt. Forsåvidt også "tunge nok" homogenkuler hadde vært interessant.
  11. Min oppfatning er at "alt" av dempere i mellomprisklassen (da snakker vi 2500-3500?) demper "omtrent like mye", innenfor sin "klasse" (diameter og lengde). Forskjellene ligger først og fremst i design, delvis i materialvalg (men egentlig i liten grad) og om de er mer eller mindre teleskopiske, eller frontmonterte. Jeg tenker i første rekke på de merkene jeg har mest erfaring med, Stalon, Hausken, Atec, men det er mulig det er flere som passer i denne beskrivelsen. Hvis en går ned et hakk har jeg inntrykk av at man ikke mister så mye demping, men at det går mer på holdbarhet og finish - og hvis man går opp et hakk kan man vinne litt i demping, og også i holdbarhet/finish.
  12. Hvis du skal "matche" noe og selge som "pakkeløsning" ville jeg ha prøvd å finne hvilken kikkert som passer til hhv Brno .22 og CZ 30-06, og selge kofferten med en av disse. Det er sannsynligvis disse som mest trolig kan selges til noen som vil ha et rimelig bruksvåpen uten å gjøre noen tilpasninger selv, mens de to andre riflene har en tendens til å bli solgt til folk som ønsker å bygge om/lage et prosjekt av det. Hvis kikkertringer/skinnemontasjer står på siktene, skal det egentlig være selvforklarende hva som passer på hva, ser ut til at mauseren har ei Leupold-skinne der fremre ring skal ha en "tapp" som går ned i sporet fremst på skinna, og bakre ring har en fot som passer mellom to større skruer på bakre del av skinna. Cz550 har 19mm skinnemontasje, og ofte kommer disse med en stor kladas av ei skinnemontasje som det er bare å skyve inn på sporet og tighte med settskruer på skinna. Brno salongrifler har også et "eget" skinnesystem, er det 11mm? I allefall ikke likt weaver, men samme som på Sauer 200 STR. Merk også at en eldre kikkert ikke nødvendigvis drar opp prisen på våpenet med mer enn noen hundrelapper på bruktmarkedet, men gjør det enklere å selge våpenet. Fordi du da "treffer" både de som ønsker å kjøpe våpenet, hive kikkerten og kjøpe en ny kikkert - og de som klarer seg med en gammel bruktkikkert. Men hvis det er "rett" kikkert, kan den som antydet av flere være verdt like mye som våpnene, og i enkelte tilfeller også mer enn våpnene.
  13. Dette blir selvsagt veldig grovt, og det er til tider mulig å finne kjøpere som ser større verdi i slike våpen, men dette er egentlig "den klassiske dødsbo lista". Jobbet for en tid tilbake for våpenforhandler som tok inn bruktvåpen for videresalg, og det meste av dette er sånt som har en tendens til å bli stående og støve ned i en krok. Hadde jeg fått inn dette på den tia, ville jeg sannsynligvis ha bydd 2-3000 for å ta dette inn til butikken. Brno .22 - 1500 til 2000 Cz550 - 2500-3500 Kongsberg 6.5x55 1000-1500 Mauser 6.5x55 - 1000-2000 Winchester mod 37 - 500 Sistnevnte er ei hagle, den kan godt være lovlig uregistrert (kjøpt før 1990) men er reg.pliktig ved salg. Når det med verdien er sagt, er strengt tatt alt dette solide bruksvåpen som stort sett har større bruksverdi enn salgsverdi. Prisene forutsetter forøvrig at våpnene er i normal bruksstand, det kan teoretisk være ting som trekker verdien ned til skrapverdi (men det er sjeldnere å se på slike våpen), f.eks gravrust i kammer/pipe osv.
  14. Tror definitivt du har fått mye våpen for pengene... Kongsberg Lakelander er pr nå det eneste som står på autosøk hos meg på Finn. Men det må være den "rette"...
  15. Fikk i allefall beskjed fra de jeg reiste med at det "gikk greit" med demper, men man kunne tydelig se at jaktleder ikke likte det og man fikk i allefall ingen fordeler når man stilte med demper. Så vi ble "sterkt anbefalt" av turleder om å droppe demperen, om ikke annet så for stemninga sin del. Og jeg er helt enig med chiefen sin kommentar, og det handler jo også litt om respekt for stedet og folka en drar til.
  16. Du har vel strengt tatt valget mellom 1: stallsette hunden, 2: slippe der det er mest sjans for å få harelos og akseptere at det kan bli en og annen rådyrlos, eller 3: drite i søk og slippe på spor. Jeg har vanskelig for å tro at man får en bedre hund av å ha den i hundegården, og også vanskelig for å tro at en rådyrlos på nyåret er til stor skade for verken hund eller rådyr. Så jeg ville ha oppsøkt det terrenget der sjansen er størst for å få los på hare, og sett hva som skjer. Rådyra har forsenka drektighet, så kjeene begynner ikke å vokse særlig før utover seinvinteren uansett. Og hunden har neppe vondt av å jage rådyr.
  17. Jibrag

    Hva skal jeg velge?

    Klassisk "smak-og-behag" valg. Begge er bra rifler, jeg ville vel holdt tikkaen et hakk foran remington'en. Fordelen med tikkaen er uttagbart magasin og sikring som låser sluttstykket. At Remingtonrifla er i synt/rustfri utgave skal strengt tatt bety at den skal være mer holdbar/vedlikeholdsfri, men av det jeg har sett av M55'er har disse såpass god blånering og bra finish på stokkene at det neppe er noen stor forskjell i praksis. Når tikkaen er billigere pluss at den er gjenget og demper følger med i prisen (og du uansett tenker å skifte kikkert), må jeg vel si jeg heller sterkt mot tikkaen...
  18. I min kommune har vi 6 storvald ("tildelingsområde"), vi har riktignok bestandsplan og setter kvotene sjøl, men prinsippet er stort sett det samme. Litt ulik praksis i de forskjellige storvaldene. Såvidt jeg har forstått er fordelinga av fellingstillatelser innenfor et storvald en privatrettslig greie, som ikke styres av lov/forskrift, men av interne regler. I praksis er altså eventuelle vedtekter eller andre årsmøtevedtatte dokumenter som kan styre dette. Hvis ikke slike regler finnes, er det valgt styre som står ansvarlig for fordelinga. Min erfaring er at så lenge tildelinga gjøres med fornuft og forutsigbarhet - og full åpenhet, slik at grunneiere/jaktfelt som får tildeling har en forståelse for hvorfor det blir tildelt sånn, og også vet hva andre får, går dette helt greit. Så lenge dere ikke har vedtak på at kvote skal tildeles etter areal, trenger dere strengt tatt ikke å forholde dere til areal. I mitt lokale storvald varierer tildelinga fra 1 elg pr 300 daa tellende areal til 1 elg pr 1500 daa tellende areal. Svært ulike områder med ulik tetthet av dyr (kratt og plantefelt ned mot elv vs "fjellskog" og delvis snaufjell). Grunneierne på begge jaktfelt har full forståelse for dette, og det er som regel de med høyest tildeling som maser mest om tilleggsdyr (og gjerne får det). De med minst tildeling søkte til og med om redusert kvote noen år. Det dokumentet som styrer tildelinga hos oss er bestandsplan, som sier noe om intern fordeling av kvote. "Beiteskader er i hovedsak knyttet til de områdene med høyest tetthet av elg. For å redusere tettheten tildeles kvoter i hovedsak etter bestandstetthet, heller enn areal. Gjennomsnittstildeling til jaktfelt utenfor aksen Oftenåsen-Volhaugen har vært 1 elg pr 1148 daa totalareal/748 daa tellende areal. Gjennomsnittstildeling til jaktfelt i aksen Oftenåsen-Volhaugen har vært 1 elg pr 597 daa totalareal/411 daa tellende areal. Ordningen videreføres i ny bestandsplanperiode." En annen åpenbar fordel med en slik modell der "eierskapet" til kvota ligger hos storvaldet, er at man står fritt til å flytte kvote mellom ulike jaktfelt i løpet av jaktperioden, f.eks ved feilfellinger eller hvis noen mener de har feil dyr igjen på kvota i forhold til hva de ser på jaktfeltet (eks. har tildelt fjorokse men ser bare ku, mens andre jaktfelt kanskje har fylt kvota på fjorokse men vasser i fjorokser). For oss som opererer med bestandsplan og prosentandeler, kan vi jo også i løpet av jakta se at vi ligger såpass godt an med fordelinga mellom kjønn/alder at vi kan gjøre om kvote fra f.eks ku til okse, eller fra kalv til fjorokse. Vet at andre storvald i kommunen tildeler grunnkvote ut fra areal (eksakt likt) men den tildelinga gjelder fram til 31/10 hvorpå all restkvote trekkes inn til storvaldet og omfordeles til de jaktfeltene som har mye elg (og resterende jaktlyst...) for perioden 1.11-15.11. Ut fra hva du skriver, synes jeg det ser ut som om dere gjør ting helt rett, men jeg regner kanskje med at grunnen til at du spør er noe "murring"...? Ta det opp på neste årsmøte, og lag dere noen formuleringer som årsmøtet vedtar, så har dere noe å vise til. Det er veldig behagelig når en som styreleder kommer i den situasjonen at noen kommer med kritikk mot styret, og man kan henvise til noe som årsmøtet har vedtatt, som styret er pliktig til å følge opp.
  19. Har i allefall blitt vaksinert mot vulkan denne jaktsesongen, men det er da snakk om 9.3 og ladet opp til relativt bra hastighet. En kamerat som insisterer på at dette er "medisin". To tilfeller - en bra voksen elgokse på ca 80m skrått forfra, kasta rundt i skuddet og rusla rundt 200m før den fant ut at det var på tide å gi seg. Kula hadde splintra i bogbeinet og heldigvis hadde en av de større splintene gått rett gjennom hjertet. Andre tilfellet var i går, en pen 10-spir hjortebukk på 15-20m, dette også skrått forfra. Kula vinkla av i bogbeinet og skjena av langs ribbesida og nappa av 5-6 ribbein før den stoppa. Heldigvis slengte han en smell i nakken på bukken når den vinkla bort fra han, ellers hadde vi vel lett etter den enda. Mulig den hadde køla sammen for det kunne se ut som om noen beinfragmenter fra ribbene hadde punktert lunga, så den hadde antakelig blitt tungpust etterhvert. Men læll da... I mine øyne ei jaktkule fra 70-tallet som vi burde legge bort for bedre alternativer nå. Den er for blaut.
  20. Ikke skinn, Ultimate std. med justerbar kolbeforhøyer og kolbelengde. Markhusan. Du har vel bestilt den som går under det klingende navnet Blaser R8 Ultimate Lær ATZL, regner jeg med... Stussa bare litt på at du ikke hadde fått på et år, ettersom vi fikk en halvpall...
  21. Hm, rart det skal ta såpass til tid, vi har jo tre på lager (med just.kolbe i høyde og lengde)...
  22. Sannsynligvis fordi en ganglos ikke er et drev som sådan, men en elg som rusler med en stillende hund rundt seg. Er jo rimelig vanlig spesielt på ungdyr at det rakler litt i losen, ikke står helt i ro. Okser også, kan det synes som.
  23. Hvis den derimot er stille på jag er den uansett lovlig. Og hvis den ikke er det, er den like ulovlig å bruke på elg (når elgen løper) som på hjort eller annet.
  24. Ja, nærmer seg JFK og magic bullet dette, når kula har energi nok til å soppe seg så mye på 700 yds at de ikke klarer å dra den ut gjennom skinnet med ei tang, men ikke nok energi til å slå gjennom ribbeinet.
  25. Jeg vil forsåvidt bare få påpeke, før noen trekker slutninger, at jeg overhode ikke er noen "bly-motstander", tvert i mot. Jeg har i mange år vært veldig skeptisk til homogene kuler, blant annet på grunn av de erfaringene mange har hørt om - kuler som mister "vingene", dårlig presisjon, usikker virkning på tidlige produksjoner, mantling osv. Men så prøvde jeg dritten - og det samme skjedde som den gangen jeg kjøpte meg en Blaser i 6.5x55 (som frem til da var det SISTE jeg skulle jakte elg med...). Det funka jo faktisk. Bra. Bedre enn det jeg har brukt før. Så for min del er ikke dette et spørsmål om å velge et dårligere alternativ fordi vi MÅ når et forbud kommer, men å velge et bedre alternativ fordi vi kan. Jeg har faktisk kommet såpass langt at jeg er rimelig overbevist, til tross for at datagrunnlaget for min del enda bare er et tosifra antall elg og et tosifra antall rådyr. Og som sagt er jeg også hellig overbevist om at ei bra 120gn homogenkule danker ut det meste (men ikke nødvendigvis alt) av lovlige blykuler i 6.5x55. (og 200+ kua i avatar-bildet ER skutt med en 156gn Mega fra ei 41cm 6.5 pipe...)
×
×
  • Create New...