Jump to content

Jibrag

Members
  • Content Count

    3,271
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by Jibrag

  1. Mens den opprinnelige kvota som inkluderte to revir til, ble vurdert av fagfolk (Miljødirektoratet) og funnet til å ikke true bestandens overlevelse... Her
  2. Jo, jeg skjønner meget godt hva dette handler om, blant annet at hva som er "riktig" oppfattes veldig forskjellig fra person til person. Og generelt sett synes jeg det er ganske mye som er uriktig innenfor denne problemstillingen. Jeg har ikke sagt at vi ikke skal ha ulv i Norge overhode (og det er fan så lett for meg å si som sitter i Trøndelag), men jeg synes det er latterlig (og uriktig, uærlig, uforutsigbart) når politikerne vedtar en forvaltning med et forvaltningsmål som bare skal overholdes når det passer dem sånn omtrentlig.
  3. Noen som var på jaktfeltstevne på lørdag da?
  4. Jibrag

    Aimpoint modeller

    Det enkleste er vel å kjøpe et weaveradapter på 30mm ring, sette dette på kikkerten og H2'n på toppen. Ja, det blir høyt, ja det blir uvant - men jeg har et par kjenninger som har prøvd dette og som er storfornøyd. Bruker denne løsningen når de skal inn på ståloser, da er det ikke så nøye at du må strekke MYE hals for å se gjennom aimpoint'en for prikkskyting blir det ikke lell. Og så har man i tillegg kikkerten dersom dyret skulle stille seg til på noe lengre avstand. Og kan bare nappe av H2'n og legge den i lomma når det ikke er bruk for den.
  5. I forhold til hvilket regelverk? Hvis dette henspiller på Bern-konvensjonen, har vel sekretariatet der gjentatte ganger avvist denne tolkningen, gjerne med Luxembourg som eksempel - det hadde vært latterlig å pålegge Luxembourg (eller Lichtenstein for den del) et ansvar for å ha egne levedyktige stammer av alle naturlig forekommende arter. (Det er slik jeg tolker deg når du sier "selvstendig plikt til å bevare..."). Vi er derimot pålagt å bidra til at arten overlever, noe som blir en rimelig annerledes historie. Og det er forsåvidt dette som er saken i dag, med både bjørn og ulv forsåvidt. Vi bidrar til, men har ikke noe mål om en selvstendig levedyktig bestand.
  6. Det handler nok også om innsats, med tanke på skuddpremier, helårsjakt og den status som fulgte med å felle store rovdyr for hundreogsprettgæli sia. Men forsåvidt også et interessant poeng at til tross for denne iherdige innsatsen, så klarte man jo egentlig ikke å utrydde noen av de fire store, bjørnen har vel aldri vært helt, helt borte - og ulven døde vel strengt tatt ut på grunn av innavlsdepresjon, selv om siste individet etter sigende ble skutt...
  7. Ingen tvil om det, men det er vel heller ingen tvil om at rødlista er et "oppslagsverk" som krever litt bakgrunnskunnskap for å gi mening, og at Wabakken kanskje bør legge til en liten forklarende tekst istedet for å bare slenge ut en rødlistestatus uten noen videreverdigheter. Men joda, det er akkurat hva som står i rødlista, så han har absolutt sitt på det tørre. Men generelt sett vil nasjonal rødlistestatus for arter som naturlig har en lav bestandstetthet (som store rovdyr) og populasjoner som gjerne omfatter flere land/større regioner, være rimelig verdiløse. Samtlige av de fire store er rødlistet på grunnlag av kriterie D1: "Færre enn 1000 reproduserende individer". Noe som altså betyr at samtlige rovdyr i Norge vil være rødlistet som utrydningstruet selv om bestandsmålene er oppnådd og vel så det. (Rettelse/utdyping, kriterium D1 går på antall reproduserende individer, men mindre enn 250 = rødlistekategori EN (gaupe, jerv), mindre enn 50 = CR (ulv) mens EN* brukes om arter med færre enn 50 repr. individer der det er en stor bestand på andre sia grensa (bjørn) - mens under 1000 individer = VU altså fortsatt truet)
  8. Akkurat dette kan det jo kveruleres mye rundt... Arter forflytter seg og vandrer og sprer seg hele tia, men det er jo stor forskjell på hvordan de behandles forvaltningsmessig. Av relativt nye innvandrere har vi grevling og rådyr, ingen av disse har spesielt lang historikk. Behandles som naturlig forekommende. Av nye reinnvandrere har vi ulv og villsvin. Behandles svært ulikt. Av nye utsatte innvandrere har vi mårhund, bisam, moskus, knoppsvane og mink. Behandles også veldig ulikt. Det er ikke ment som et argument i noen retning, bare som en tankevekker om hvor forskjellig ting blir håndtert.
  9. Jeg har vel eeeegentlig et standarduttrykk jeg bruker å si til nye jakthundeiere. Og det går som følger... Den første jakthunden SKAL du ødelegge. På en måte en demonisering, men på en annen måte et uttrykk for at man faktisk må prøve for å lære.... Mitt inntrykk er at ofte prøver folk litt for hardt... Ting skal være litt for perfekt. Husker en gang jeg slapp en uerfaren plott på et rimelig ferskt gaupespor, plotten gaula i vei som plotter jo gjerne gjør og noen minutter seinere var det full rådyrlos. Helt fullstendig krise... Hvorpå en rimelig erfaren jaktkamerat kommenterte... Jaja bikkja er jo jaktinteressert... Med jakthunder tror jeg rett og slett en må tåle å drite seg ut, at ting går skjeis, at ikke alt blir 100% som man hadde tenkt... og så får man prøve å styre seg inn så godt man kan, og få det til å funke.
  10. All honnør til deg og alle de andre som tar hundeeierskap såpass seriøst. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er i nærheten av det samme engasjementet for hundene utenfor jakta, jeg hadde faktisk gamlestøveren inne en tur i dag etter vi kom hjem fra jakt men pr nå sover hun i halmsenga ute i garasjen, vis-a-vis de andre jakthundene som bor i samme garasje. Skal ikke skryte på meg at jeg har så enormt gode jakthunder, men en del fall blir det i løpet av jaktsesongen, og jeg har ubrutt rekke med drever tilbake til -93 der kun den første var "innehund" (og forøvrig en særing som taklet å gå løs på tunet hele året uten å stikke av...nevneverdig) men synes ikke jeg har fått mindre ut av de påfølgende jaktmessig. Selv om jeg nok går mer i retning av det som andre anser for å være kjipt, dvs "blåser støvet av bikkja dagen før jakta" (men da setter jeg det på spissen...) Det jeg prøver å stotre frem, innimellom disse lange utgreiingene, er at det er helt gjennomførbart å få til ei bra jaktbikkje med noe mindre innsats enn det du legger ned. Men da blir det også ei jaktbikkje, og ikke et familiemedlem som enkelte foretrekker. Og ja, jeg tror helt klart at man får den jakthunden man fortjener - men jeg er ikke umiddelbart enig i at det blir en bedre jakthund av at den blir gått tur med hver dag utenfor jakta. Da tror jeg nok det er viktigere at den får jakte 3-4 dager i uka når sesongen faktisk er der, og at den fortrinnsvis er i nogenlunde fysisk form før jakta starter.
  11. Siri Martinsen som skriker "Han ække farlig, han ække farlig!!!"
  12. Skulle "skyte inn" ny brukthagle tilbake i hundreogsprettgæli, og fikk samme resultat - 4 rev på åta på ei natt. Riktignok et par skabbrever i bunten den gangen. Sjeldne varer, absolutt. I følge legenden skal det være en ikke helt ukjent nordtrønder som tok 9 rev på åte pluss to på drev på dagtid, på ett døgn.
  13. Ja. Det har da hendt en og to ganger, om jeg ikke skal si "opptil flere ganger". Det heter "bom".
  14. Ganske mange, i Akersgata stort sett det skjer.
  15. Jibrag

    Vekke bikkja

    Nja, tja... jeg har hatt en del jakthunder som ble godt voksne, den ene måtte jeg ta når hun var 9 og det var på grunn av HD. Første dreveren ble 13 og det måtte et lokomotiv til for å stoppe han, og halvstøveren avliva jeg på siste fallet når han var 14, og det var vel egentlig bare de siste to sesongene han begynte å tape seg (siste sesongen var han veeeldig daff da... men fant elg og stod i los.) Men det blir vanskeligere å få de i form, i allefall om en ikke holder det gående jevnt gjennom året, når de blir eldre...
  16. Gjør den? Jeg har inntrykk av at det som er mest attraktivt som bosted her i Trøndelag, er småbrukene... Jeg tror vel egentlig mange ønsker seg ut av byen, men kanskje opplever at de ikke har anledning til det. Men det er kanskje en tendens som jeg merker bedre ettersom jeg tross alt bor rimelig "sentralt" til å bo på bygda (ei mil fra byen og tre dagligvarebutikker innenfor 3 km i tre himmelretninger) Kanskje en trend fra "utkant" til "innkant", for å introdusere et nytt uttrykk..?
  17. Men det er jo ikke sikkert at vi trenger å vente så lenge på politiske endringer, Erna&Co holder jo på å utvide staben, og det er vel allerede andre profilerte saker som er trukket frem som viktige forhandlingskort...
  18. En hører jo rimelig(!) ofte argumentet om at det er "bare å gjete dyra som før i tida". Men som du sier, gjeting før i tida handlet både om å passe på dyra, og å passe på når rovviltet var tilstede. Gjeterguttene som satt på steinutspring oppi lia og banka inn initialer og årstall var den tids "viltkamera". Ble dyra uroa av rovvilt, løp de ned til bygda og varsla skyteføre menn, og saken ble håndtert. I dag sitter gjeterguttene på skolebenken og mistrives og degenereres, mens de rovdyra som sanker ekstra protein i beiteområdene får fortrinn over sine artsbrødre... Og gjetersteinene gror ned...
  19. Men fortsatt har vi problemstillingen med "holdbare argumenter" og hva som alt for lett kan latterliggjøres og avfeies. Utsetting kan ikke bevises, ei heller motbevises. Det kan sannsynliggjøres at en naturlig innvandring er lite sannsynlig, og det kan påpekes at sammentreffene med hva som var planlagt i "Prosjekt Varg" og det som faktisk skjedde, er litt vel store. Men det kan også sannsynliggjøres at ulv er i stand til å vandre slike avstander, og selv nå ser vi jo at de områdene som Prosjekt Varg hadde utpekt er rimelig sammenfallende med de områdene som nå har den tetteste utbredelsen av ulv. Det samme gjelder også påstanden om hybridisering med hund - det er to kjente tilfeller av dette hvor man mener å ha tatt ut alle valpene i kullet. Etterkommere etter slike parringer skal være mulig å påvise genetisk, og selv om jeg har liten tro på objektivitet blant norske ulveforskere har jeg liten tro på at de driver med direkte juks. Når det gjelder bestemmelsene i Bern-konvensjonen, så er de selvsagt skrevet slik at det er mulig å tolke disse, men sekretæriatet til konvensjonen har flere ganger blitt utfordret på tolkning og har på langt nær vært så bastante (sjokkerende nok...) som den tolkningen visse vernegrupperinger ønsker å bruke. De har i allefall vært helt klar på at hvert land ikke er pålagt å ha egne levedyktige bestander av alle dyr, men skal "bidra til". De har også sagt i rimelig klartekst at fellinger for å avverge skade (på beitedyr, eiendom, økonomiske interesser osv) ikke nødvendigvis trenger å tolkes spesielt strengt.
  20. Ser egentlig hva Super XX prøver å si her, og er strengt tatt enig i "grunnprinsippet". Ja, frykten kan være hvor reell som helst - men å bruke det som argument? Vi ser jo helt tydelig hva som dukker opp som motargumenter, og det er ikke spesielt seriøse greiene. Folk blir latterliggjort, rødhette trekkes frem i debatten, og ikke minst er det jo steike enkelt å trekke frem alt mulig annet folk er redd for, uansett om det er rasjonell frykt eller ikke. Kommer man egentlig noen vei med å argumentere med frykt som bakgrunn for å redusere bestanden, eller ta ut enkeltindivider/flokker? Har sett en del innslag i media der man intervjuer folk som snakker om hvor redd de er for ulven, og at de ikke lenger tør å gå i marka, ikke tør slippe ungene ut alene osv. Og hver eneste gang virker det som om journalistene klarer å få dette over i en latterliggjøring av bygdefolk. Eller så intervjuer man en eller annen fjomp som Jeg tror det finnes såpass mange gyldige og faglig sterke argumenter for å ha en aktiv forvaltning av denne ulvestammen (vedtakene i ulveforliket, ikke minst), som har betydelig mer gjennomslagskraft enn denne frykten for ulven.
  21. Åh, de skal ikke settes til å klippe håret på hverandre da, som tydeligvis er skjebnen til resten av befolkninga hvis enkelte får det som de vil? Det, og dyrke microgrønnsaker på verandaen.
  22. Jibrag

    Vekke bikkja

    Liten tvil om at det er timer i skogen som er tingen, det finnes neppe noen tjuvtriks i dette gamet som overgår mengdetrening, erfaring, kondisjon... Dårlig søk, korte loser, hund som virker "av" er vel alt symptomer på et misforhold mellom timer på sofaen og timer i skogen. Har aldri så bra jakthund som siste jaktdag. Kanskje med unntak av dreverne, som vanligvis får kjørt seg nok siste par ukene før jul...
  23. De står nå fortsatt i katalogen http://www.sabatti.it/wp-content/uploads/2018/03/Rifle.pdf
  24. Det er vel ganske enkelt? Vedtatt bestandsmål på 4-6 ynglinger, og registrert bestand som er betydelig over, uten at det utløser regulering av bestanden ned på bestandsmål.
×
×
  • Create New...