Jibrag

Det kan godt hende, men mitt inntrykk er at alle seriøse forhandlere alltid er VELDIG tydelig på at når man kjøper optikk får man akkurat det man betaler for. Min erfaring er at en del kunder oppfatter dette som "salgstriks" for å få kunden til å bruke mer penger, og oppfatter det som fullstendig useriøst at man har kikkerter som koster over 3000 kroner. Og hva gjør du som selger når en kunde kommer inn i butikken og SKAL ha en Tikka T3x med demper og optikk, og skal IKKE bruke mer enn 15000 uansett hvordan du vrir og vender på det? Hva får du for 15000? Nå er det en stund siden jeg har finlest prislister, men kanskje du klarer å tyne børsa ned til 12000, demperen til 2000, montasjer til 500 og så har du igjen 500 kr til optikk som helst skal vare en mannsalder og ha optisk kvalitet så du ser rævhåra på en fjærmygg på 200m. Så klarer du kanskje å tyne kunden til å dra opp en femhundrings så du i allefall klarer å "oppgradere" til den billigste Breitler'n. Personlig kan jeg godt si rett i ansiktet til kunden at det er en skam å sette noe billigjalla som knapt burde stått på ei salongrifle på det som tross alt er ei veldig bra og velkonstruert rifle, men da er jeg egenlig langt over grensa for hva som oppfattes som god kundeservice... Og så kan man jo også si at for den delen av jegernorge som skyter 15+15+5 for å ha 3 finværsdager på en stolsekk på veikanten i starten av september, så er kanskje en Breitler til en tusenlapp "nok"...

Ja, det handler veldig mye om å "få kunden inn i butikk", og realiteten er at veldig mange førstegangskjøpere etterspør akkurat det samme - en Tikka T3 med kikkert og demper. Og den som da kan annonsere den billigste pakkeprisen vil få mange av henvendelsene fra slike kunder, og kan argumentere de opp på optikk som en slipper reklamasjonshåndtering på et år seinere. Det er egentlig veldig sjelden at annonsert våpenpakke fører til salg av akkurat den pakken - men det er et priseksempel som viser litt hvilket prisnivå butikken ligger på. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har regna pakkepris på diverse oppsett. Og for å svare trådstarter så er det enkle svaret ja - det er penger å spare på å få butikken til å regne på pakkepriser.

Min erfaring (fra TPD) er at de er mer enn fornøyd med å få registrert over lovlige jaktvåpen fra dødsbo eller "ukjent" opprinnelse (så lenge de finner en registrering i våpenregisteret) over på ny eier.

Enkelt forklart er M13x1 et gjengeparti på 13mm diameter med 1mm mellom hver "gjengetopp" (eller bunn). Så det enkle svaret er "diameteren". M14/M15 er vanligst rett og slett fordi det funker godt på normal pipediameter på ei jaktrifle. Matchrifler med tykkere pipeprofil bruker ofte M18x1.

Hvis en er over middels bevisst på hva man driver med, blir det ikke så ille - men det er ei uegnet kule til rådyr da den ikke har kontrollert ekspansjon i den grad av at den sopper seg, men "fragmenterer". Jeg har, for en god del år tilbake, prøvd den i 222 på rådyr, riktignok noe lavere utgangshastighet enn "storebror" 22-250. Og da som sagt, med en klar bevissthet om at dette ikke nødvendigvis var helt egnet slik at jeg kun tok skuddsjanser der jeg kunne plassere kula trygt bak bogen og fortrinnsvis på dyr som vinklet litt fra meg. Ikke den momentane reaksjonen en kanskje hadde ventet, jeg felte to dyr og begge spratt i været og rusa ut 50-60m før de kortslutta. Ikke mye kjøttødeleggelse, men definitivt mye blod som måtte renskes ut. Skal en bruke 224 på rådyr er det nok god grunn til å plukke kuler fra "øverste hylle" kvalitetsmessig. 22-250 holder kravet til anslagsenergi for rådyr med god margin, med normale kuler (E100 > 980J, de fleste fabrikkladninger ligger rundt 1500J)

En R2 til 7-8000 pent brukt synes jeg ikke hørtes ut som noe spesielt dårlig kjøp, jeg har en R2 (1.7-10) på ene rifla og en z8i (1-8) på den andre, begge deler er kvalitetsoptikk. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarer å se med det blotte øyet at swarowskien har bedre optikk enn meoptaen, selv om jeg har godtatt at det er sånn. Kanskje den største fordelen med meopta er utrolig rask håndtering av service hos importøren, hvis det skulle bli noe kødd. Såfremt siktet ikke er gråsoneimportert, men det var kanskje et større problem for noen år tilbake (var en del sikter på markedet som var tatt inn via-via-via)

Nei, fortsatt bonde

Og realiteten er vel kanskje at norske oppdrettere holder på å prise seg ut av markedet. Men så lenge de får solgt valpene, så for all del. Min forrige "jakthundinvestering" var en ferdig jaktpremiert (2x1.pr) jämt fra Finland som kosta meg ca 2 x valpepris. Så istedet for å bruke en hel sesong på innjaging, kanskje to - og samtidig risikere at hunden ikke fungerte, eventuelt at den ikke fungerte optimalt for mine terreng, kunne jeg mer eller mindre bare kneppe av bandet og begynne å klæske ælj. Med en hund som var nogenlunde håndplukket til mine behov, dvs en utypisk finskjämt med relativt moderat søk og ikke allverden til påhengelighet. Og som kan kalles inn fra los. Men joda jeg ser absolutt gleden ved å begynne med hunden fra valp, og få "den hunden man fortjener", men etter å ha rota bort en sesong eller to på enten for gammel eller for dårlig hund, føltes det ikke helt feil å hoppe over den ekstra tida og bare jakte. Men neste hund er allerede bestilt, og blir vel født om ikke så alt for lenge, men det er en drever. Prisoppgang ca 500% siden min første drever...

...eller skrått. Og hvis en "kjenner" at et skudd ikke sitter helt, kan det jo godt være dette skuddet som tok levra. Og at elgen ikke viser skuddtegn på 2.skudd er jo også helt typisk. For de fleste blir det ikke så mange fall hvert år, og det er jo moro når det smeller i skogen. Så får en heller perfeksjonere kunsten det er å fli opp slakt etterpå. Så lenge det ikke blir for mye viltsmak. Men det er da utrolig hva som kan renskes opp og bli bra folkemat. Har en del viltfall bak meg, men skinnet av første elgen (vi er tilbake i forrige årtusen...) henger i kjelleren og jaggu har jeg fortsatt bilde av bogen på den etter 3 stk Mega, ei fra en side og to fra motsatt. Synes da det var ganske pent skutt av en nybörjare jeg, hadde det vært i dag hadde han sikkert fått skryt fra meg

Ville definitivt sagt røyskatt

Av de våpen jeg har prøveskutt, er det nok denne som har gitt best inntrykk. Og har prøvd en del våpen gjennom jobb i våpenbutikk. Men som det ble nevnt over, at det i praksis ikke er mulig med pipeskifte i denne gjør den til primært et jaktvåpen for den som ikke skyter 1000 smeller ++ i året.

Her også, men jeg sliter virkelig med å holde ærfuglene på avstand.

Rype og skogsfugl har for stor økonomisk verdi som jaktobjekt, MT forstod faktisk såpass at det hadde blitt styr med fredning av disse. Så kan en jo alltids spørre seg hvorfor man går inn med fredning, når det kanskje mest hensiktsmessige hadde vært å få redusert bestandene. Ikke at jakta gjør noe hinsides innhogg i noen av de artene som nå ble freda, men prinsipielt sett...

Har satt ned Fox ammo med 30% på markhusan.no

Jeg kjørte pickup i mange år, sleit ut to L200 etter hverandre, den ene gikk rett på skroten etter mitt bruk mens den andre fikk jeg noen tusenlapper for. I løpet av de åra gikk i allefall jeg lei av konseptet pickup. Ja, det er praktisk de gangene en skal transportere en skutt elg noen kilometer og ikke gidder ha med henger (eller har noe annet på hengeren). Og de gangene en skal ha med seg noe stort og tungt. Men seriøst - hvor ofte har man det behovet? Og hva er i dag den typiske jaktpickup? Jo, den er nedlesset med en diger hundekasse som gjør at den geniale lagrings- og transportplassen for stæsj og elg er redusert til ei lita skuffe under kassen, og det en skal ha ut fra platten har alltid sklidd lengst inn mot hytta så en må kravle seg innunder der for å fiske det fram. Så i praksis sitter man igjen med en veldig lite praktisk kassebil med dårlig kjørekomfort, og som regel er den for dyr og opphora med alskens lys og skjermbreddere til at en tør å legge til i terrenget med den. Eller så setter man på en glassfibertopp, så er pickupen nesten som en kassebil, bare betydelig mindre praktisk når en ikke har skyvedører på sidene. Har aldri angra at jeg skifta fra pickup til transporter med 4wd. Får med meg minst like mye (om ikke mer), alt holder seg tørt og rent, det er plass til å bygge hyller eller hunderom inne uten at det tar opp all plassen, kjørekomforten er bedre og fremkommeligheten - med litt ordentlige dekk (har bf m+s på den nå og de er jo bortimot uslitelige, tror de har gått 6 sesonger) er heller ikke så mye dårligere. Den mangler en del på det praktiske i forhold til terrengkjøring, det er mye plast som kan gå i stykker og f.eks ligger spyletanken rett foran framdekket i passe "stubbenivå", men heldigvis er det lett å få tak i rimelige deler til disse bilene. Men jeg har fått 3 elg inn i transporteren, og hvis en ikke har noe å løfte med er det strengt tatt lettere å få de dit enn å få de opp på platten på en pickup. Og heller ikke noe problem å spyle reint etterpå. Jeg får også atv'n inni transporteren... (Og en 800kg kraftfôrsekk på pall går det også) Den jeg har nå er vel strengt tatt moden for utskiftning, og kanskje tvilsomt jeg får noe for den om jeg selger. Men jeg tror nok det blir noe tilsvarende neste gang, enten en transporter, en caddy maxi eller en vito.

Jeg har vært med å få kassert elg pga denne metoden, så jeg føler meg rimelig vaksinert. Både fordi en ikke har fått varmen ut av skrotten godt nok på en varm septemberdag, slik at en hel voksenokse ble kassert pga surning, og fordi det rant ut gørr fra spiserøret inn i bukhula og skrotten ble C-klassa på viltmottak.

Kommer en slags meningsytring før jeg kommer frem til det du spør om. All den tid en har lovfestet retta avskytning på elg, hjort og rein er min mening at "minsteareal" for disse artene er misforstått, utdatert og selvmotsigende. Det man sier med lovfestet retta avskytning er at kvoter minimum skal oppdeles (for elg) i kalv, voksen hann og voksen hunn (der voksen er 1.5 år eller eldre). Samtidig sier man med minsteareal at man kan få kvote på 1 dyr så lenge man har areal over minsteareal. I tillegg er det mulighet for (og en del som tar i bruk denne muligheten) for kommuner å ta med innmark i definisjonen av tellende areal (som igjen er arealet som henvises til i lokal forskrift om minsteareal). Det vil i praksis si at et gårdsbruk i "Sone 1" i min kommune med 1000 daa byggåker og ingenting annet, kan kreve å bli godkjent som eget vald og få tildeling på 1 elg i kornåkeren. Og det er ikke at jeg ikke unner grunneiere å utnytte sine ressurser, men hvis en skal ha en effektiv og rasjonell forvaltning av hjorteviltstammene bør en definitivt ha større enheter og samarbeid over større områder. Som sagt, i min kommune er det vedtatt minsteareal for elg oppdelt i to ulike "soner", 1000 daa for sone 1 og 4000 for sone 2. Dette er da "bygdene" vs "fjelltoppene". I min del av kommunen har vi derimot felling av opp mot 180 elg på 150.000 daa totalareal, hvorav ca 100.000 daa tellende. Dvs 1 elg pr 555 daa tellende areal. Men jeg mener da altså at minstearealet burde vært for 3 x fellinger.

Erfaringa viser vel at uhell er påregnelig i løpet av en jegerkarriære.

Det er jeg enig i - og det skal heller ikke være straffbart å være uheldig. Men som sagt, noen ganger er vurderinga åpenbart feil. Når det smeller, og det rett etterpå kommer på jaktradioen "dæven - æ træft'n!". Hva da?

...men du har vel også vært i den situasjonen at du har tenkt om en nær eller ikke-fullt-så-nær jaktkompis at "det hadde kanskje vært best om du holdt igjen det skuddet..."?

Det gjelder dessverre ikke alltid, og vage lov- og forskriftstekster er årsak til dette. Jeg tenker da kanskje først og fremst på et annet fagfelt.

Burde vel også vært luftet en tanke om dagbøter til den etaten som ikke har klart å digitalisere søknadsprosessen... Men det hadde vel bare ført til ytterligere økning i gebyrene...

https://www.okokrim.no/2-2014-september.416711.no.html Liten tvil om hvordan Økokrim tolker regelverket....

Etterhvert innser man at det å gå hjem tomhendt fra skogen etter en skuddsjanse man har valgt å ikke ta, ikke er å gå tomhendt hjem.

Som jeg tolker denne er dette sammenhengen mellom selvsikkerhet og ferdighet hos f.eks jegere? Jeg husker godt når jeg var på Mount Stupid og prøvde hodeskudd på et rådyr for ganske mange år tilbake. Selvsagt etter noen uker der "alt datt" omtrent uansett hvordan skytinga var. Dagene etterpå gikk vi ettersøk gjennom Valley of Despair, og heldigvis fant vi igjen dyret litt oppi Slope of Enlightenment. Om jeg har kommet meg opp på Plateu of Sustability enda er jeg jaggu ikke sikker på, men det frister i allefall ikke å prøve hodeskudd igjen. Men ja, jeg synes det er veldig rett at det skal være opp til jegeren å gjøre disse vurderingene.