Jump to content

Jibrag

Members
  • Posts

    3,608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

Everything posted by Jibrag

  1. Jeg tror (og ettersom jeg ikke er forsker kan jeg tillate meg å tro...) at det er fullstendig vilkårlig alt etter hva og hvor kula treffer. Noen ganger treffer kula bein på inngangssida av dyret, andre ganger på utgangssida. Men det er ikke så uvanlig å finne ganske store bly- og mantelfragmenter i ribba på utgangssiden rundt utgangshullet, og også at det ligger en del større fragmenter i hinna rett under skinnet, selv om kula har gått ut. Jeg har et inntrykk av at det er oftest på utgangssiden det "glinser i bly" men det er mulig jeg tar feil.
  2. Last ned tracker-appen. Funker like godt i byen som på fjellet. Jeg er ikke akkurat noen asfalttraver, men en kombinasjon av google og tracker appen gjør meg til den rene storbyguiden... Så kan man sikkert påstå at jeg hadde kommet like langt med gule sider kartløsningen, men det er noe med å bruke det en er vant til da...
  3. Bestandsmål både for bjørn og ulv må sees i sammenheng med svensk forvaltning av artene, og bestandsstatus i Sverige - selv om det ikke eksisterer noen felles forvaltningsavtale med Sverige er det naturlig å se bestanden av begge arter som en felles bestand (som det jo også er). Svenskene tar jo også hensyn til norsk bestand når de tar avgjørelser i sin forvaltning. Rødlista i Norge har derimot valgt motsatt løsning, å se bort fra svensk utbredelse. I sterk kontrast til f.eks den danske rødlista der en knapp håndfull ulver kategoriseres som en "sårbar" (VU) bestand på grunn av "koblinga" til den tyske bestanden. Til tross for villsvingjerdet.
  4. Og for argumentets del - si nå om det kom fram at det for 30 år siden ble gjennomført en slik transport. 100% sikre bevis gjennom skriftlige dokumenter og "tilståelser" fra de som deltok. Er det virkelig noen som tror dette ville endret på politikken i dag? At en slik innrømmelse ville omvendt norske politikere og velgere til å si at vi skal fjerne ulven? At svenskene, som åpenlyst planlegger nye utsettinger, ville snudd i ulveforvaltninga og i tillegg fått EU's aksept for å gjøre det? Selvsagt ikke. Det er egentlig et blindspor. Jeg ser fram til at den nye regjeringa gjør som de har sagt, og faktisk gjennomfører den politikken som er vedtatt i ulveforliket - i første omgang. Så får vi se hvordan den vedtatte politikken faktisk fungerer 10 år etter den ble vedtatt. Så får vi ta det derfra.
  5. Nå er det strengt tatt ikke personlighetstrekk jeg snakker om, men det jeg ser på som sannsynlig årsak til at data er mispresentert. I mine øyne er det mer graverende at en forsker velger å misrepresentere data for å fremme personlig agenda, enn om han rett og slett ikke forstår.
  6. Det er vel to klare feil ved metoden man har brukt for å beregne mengde bly i viltkjøtt. 1: man har brukt kuler funnet igjen i elgskrotten som grunnlag for å beregne vekttap hos alle blyholdige kuler. Logisk sett vil dette være de kulene som har fått størst medfart i viltet og følgelig lavest restvekt. Kuler som ikke treffer grøvre bein og pent rusler gjennom elgen blir ikke med i datagrunnlaget. 2: man har forutsatt at alt blyet som mangler fra kulene, er avsatt i viltkjøttet. Dette er åpenbart feil. Størsteparten vil avsettes enten i organer, eller i skuddskadd kjøtt på utgangssiden, dvs det kjøttet som "alle" trimmer bort når skrotten renses opp. (Noe vil også, som andre har påpekt, følge kulens bane ut av dyret. Men det gjelder selvsagt kun de kulene som Arnemo ikke har vurdert restvekt på fordi de ikke inngår i datamaterialet.) I Arnemo's blekke kjører man derimot på med: "I vår undersøkelse var det 1,40 treff per felt elg, og blytapet fra hver kule var 2,69 g. Vi kan dermed konstatere at det deponeres 3,77 (1,40× 2,69) g finfordelt bly i gjennomsnittselgen." I lys av dette fremstår hovedkonklusjonen som ren skremselspropaganda: " Elg skutt med blyholdig kule i Fennoskandia inneholder i gjennomsnitt 3,77 g bly. Dersom denne blyemengden fortæres i løpet av ett år av fire voksne personer, overskrides grenseverdien for tolererbart årlig inntak av bly per person med mer enn 900 %." Mitt inntrykk er at når man har såpass klare svakheter i datamaterialet, og velger å enten ikke påpeke disse eller "dysse ned" svakhetene i artikkelen, tyder det på at Arnemo prøver å styre konklusjonen i retning av det han selv ønsker å formidle. Og den intensiteten vedkommende har hatt i "anti-bly" saken gir meg et inntrykk av at dette er mer enn bare faglig interesse.
  7. Mens en del andre av oss nå tenkte... "åååhja, det forklarer en del..." Men fra spøk til revolver - jeg har aldri hatt særlig stor tro på at blyholdige riflekuler skal klare å overføre skadelige mengder bly til den som spiser viltkjøtt. Kanksje forutsatt at man ikke spiser kjøttpudding av skuddskadd kjøtt til lunch hver dag. Mengden finkornet bly i renskåret viltkjøtt vil aldri bli spesielt stor, og er det snakk om større fragmenter har da kroppen en måte å kvitte seg med disse på - de går nok stort sett rett gjennom. Organiske blyforbindelser har nok betydelig større skadepotensiale. Til tross for dette jakter jeg nå 100% konsekvent med homogene kobberkuler. Ikke fordi jeg er redd bly, men fordi jeg har funnet kuler jeg er godt fornøyd med som fungerer minst like godt (og i mine øyne bedre og mer konsekvent) enn blykuler. Jeg har dog aldri opplevd at kulevalget mitt har vært så ræva at kulekonstruksjon (eller kulemateriale) har ført til skadeskyting eller tapt vilt, så den store forskjellen er det nok ikke i praksis. Men så lenge jeg har tilgang på den ammunisjonen jeg bruker nå, kommer jeg nok til å fortsette å bruke den. Rett og slett fordi det fungerer bra i vilt, og gir god presisjon. Jeg trenger egentlig ikke noen annen grunn. Jeg tror forresten også at miljø/helseaspektet ved homogene kuler er feil måte å "vinne" jegerstanden på. Hadde man fra dag 1 gått ut og reklamert for homogene kuler som det beste alternativet presisjons- og funksjonsmessig, ville andelen brukere av homogene kuler vært større i dag. Det er jo tross alt ikke SÅ mange år siden en ble sett på som en soss hvis en valgte noe dyrere enn Norma Elite (som var et skritt opp fra Sellier&Bellot som ble solgt som oppskytingsammo på de fleste banene på 90-tallet).
  8. Følsomt tema dette, jeg har heldigvis ikke noen sterke meninger for/mot, men kan definitivt se argumenter for begge deler. Liten tvil om at et eventuelt ettersøk er vanskeligere (men ikke umulig når det nå er lovlig med lys på ettersøk) på natta, men det kan jo også sies i de tilfeller en jakter i siste lyset i skumringen. Heller ikke særlig stor tvil om at viltet opptrer rolig på natta, og at termiske sikter ikke forstyrrer dem - det gir mulighet for veldig sikre skudd, og med den utviklinga som har vært i slike sikter er det jo som å skyte på dagen (om ikke enda enklere). Det sterkeste argumentet mot er kanskje almennhetens oppfatning av jakta - nattjakt høres ikke bra ut. Jeg er i den posisjon at jeg får en del henvendelser fra "bekymrede bisittere", og skudd i mørket er kanskje det som er den største gjengangeren. Her i området har det nesten gått sport i det å skyte inn børsa på natta, med ei lommelykt som lyser opp skiva - og det gir nesten umiddelbar respons i telefonering fra folk som hører smell i mørket... Mens det sterkeste argumentet for er at bruk av termisk nesten er en forutsetning for å få opp avskytninga av hjort - og det trengs. Og strengt tatt synes jeg kanskje det er mer innafor at man bruker slike tekniske hjelpemidler, enn når man sitter i det som egentlig er stappmørket og skyter lell. Nei gudene vet, det er i allefall bra det blir ei avklaring. Selv holder jeg meg til dagslyset, uten at det skal legge noen demper på andres jaktutøvelse.
  9. Jeg synes kanskje det er vel å interessant å diskutere rødlistas plass i naturvernet. Grunntanken bak rødlista er å ha et sett med kriterier som avgjør hvilken "grad" av truethet en art skal kategoriseres under, og at dette skal være likt fra land til land. Likevel ser en tydelig at ulike land vurderer kriteriene ulikt. Du nevnte ulven, som i Norge er klassifisert som kritisk truet (CR) pga "svært få reproduserende individer". I Danmark er samme art kategorisert som sårbar (to klasser lavere) selv om Danmark har en betydelig lavere bestand. Fordi danskene har hensyntatt innvandring fra tilstøtende bestand i Tyskland. Jeg sendte en mail til artsdatabanken om dette, og fikk til svar at de hadde " konkludert med at innvandringen fra Sverige ikke gir en slik effekt at det rettferdiggjør en nedgradering av kategorien fra CR til EN." Mens danskene altså har rettferdiggjort en nedgradering fra CR til VU. Og det viser helt enkelt at rødlistesystemet ikke er objektivt, det er subjektive vurderinger. Vi vet jo strengt tatt også at ingen av de fire store har potensiale til å ha store nok bestander innenfor de norske landegrensene isolert sett, til å havne utenfor kategoriene som regnes som "truet" i rødlista. Og da blir det litt snodig når kronargumentet fra verneinteressene gjerne er at det jaktes på rødlista arter...
  10. Så den logiske forklaringen her (gitt at forhandler ikke har hatt inn to identiske brukte rifler med påfølgende serienummer) er at det har skjedd en tastefeil når våpenet ble importert, og denne tastefeilen er ikke oppdaget før du søkte om våpenpass? I så tilfelle ville jeg forventet at politiet klarte å bruke såpass mye skjønn og fornuft at de fikset dette i våpenregisteret uten at det skal gå ut over deg som uskyldig tredjepart...
  11. Ideen kan være knakende god, konseptet helt topp - men hvis det ikke får oppmerksomhet og MYE trafikk vil det fort daue ut av seg sjøl. Enten må driveren legge veldig lite i det og håpe at ryktet sprer seg i jungelen, eller han må satse en god slump penger og sørge for å få med seg noen aktører som kan dra det i gang. F.eks om våpenbørsen hadde alliert seg med de største våpenforhandlerne i landet og fått de til å bruke denne sida til å markedsføre sine bruktvåpen - da kunne dette dratt i vei, fort. Problemet nå er at folk kommer til å bli sittende på vent for å se om dette tar av. Sjelden attraktivt å legge ut børsa for salg på en plattform med lite trafikk, og som på grunn av lite trafikk oppfattes som "useriøs", uansett hvor dedikert og oppriktig han fosningen er. Pr nå lurer jeg nesten på om det mangler en del på forståelsen av hvordan nettet fungerer, all den tid et googlesøk ikke fanger opp siden - det nærmeste er faktisk denne tråden, som havner midt på førstesida på søk etter "våpenbørsen". Og det tyder på et litt naivt forhold til internett. Lik det eller ei - rangering i google er viktig. Selv nettbutikker som bruker store summer på annonsering på diverse medier får store deler av trafikken direkte fra googlesøk. Manglende orgnr som er påpekt tidligere forsterker kanskje dette inntrykket. Så lenge annonsering av våpen er gratis på finn.no og plattformen er så ekstremt stor i Norge - og de fleste som er i markedet etter våpen stort sett sitter med autosøk på mobilen på det de ønsker seg - så tror jeg oppstarten på dette kommer til å bli tung. Synd, for som flere har sagt her tror også jeg at dette kunne vært noe med stort potensiale.
  12. Varierer vel litt, mitt inntrykk lokalt er at en større og større andel av elgen felles for løshund, en del i stålos og en del i ganglos. Erfaringa mi er at elgen kommer roligere i en ganglos enn når den drives. Men så blir det selvsagt enda en faktor å ta hensyn til, dvs hunden... I tillegg blir det jo ofte sånn at hvis en er litt uheldig med skuddet er jo hunden allerede der, og situasjonen avklares i løpet av minutter heller enn timer.
  13. Men dette er din tilnærming til dette. Mitt klassiske eksempel i slike diskusjoner er fattern, som i sin tid tok jegerprøven for å komme seg ut i skogen, og som stort sett brukte en 3-4 forsøk på oppskytinga. I løpet av hans relativt lite hektiske jegerkarriære som varte 3-4 sesonger hadde han utallige skuddsjanser, men han felte totalt 1 stk rådyr med 1 stk skudd, og den jakthistorien har han fortalt i 30 år nå. For hans del var det uaktuelt å skyte uten at han var sikker, og han var helt åpen på at jakta for hans del handla om å være med ut og være sosial. Og jeg tror nok det er ganske mange som han, som sliter ut 2-3 stolsekker pr felling - og som du aldri finner igjen i statistikken over skadeskyting, fordi det er folk som er klar over egne begrensninger.
  14. Jibrag

    Jakthansker

    Woolpower sine (eller tilsvarende) "wrist gaiter" altså sånne håndleddsvarmere med kun høl til tommel, synes jeg er geniale på tidlighøsten. Jeg har flere par, det eldste er vel 3-4 år gammelt og snart bare filler igjen av. Og tovavotter når det blir riktig kaldt, som du sier. Samt Bearskin sine vintervotter, de er uhyre varme. Nesten ubehagelig varme. Tror det er tomt på lager for disse nå, men det kommer visstnok før vinteren.
  15. Flaks du ikke hadde festet det til beltet allerede da...
  16. Eller flere... Jeg har to låskasser og to (strengt tatt 3, men 8x68S... tja...) løp, 8x57 og 6.5x55. Og så har jeg en del andre børser i skapet, som... står i skapet. De skader ingen når de står der. Dau kapital. Og et par av dem er børser jeg ikke unner noen andre å ha
  17. Ble felt en elg med 120gn Powerblade på laget vårt i går, fjorokse rundt 160 kg påskutt litt skrått forfra med inngang i nakken og utgang høyt i motsatt bog. Rettere sagt, kula satt mot skinnet der. Knust ryggraden selvsagt. Perfekt sopp, kan ikke se for meg at ei blykule hadde gjort det verken bedre eller verre for den del.
  18. Det er ikke regulert i lov/forskrift, så hvis ikke interne regler (lagsvedtekter) sier noe om det er det egentlig innafor.
  19. Det finnes noen utskudd i den rasen også, men etter alle praktiske regnemåter* har jeg klart meg med tre drevere siden 1993, alle tre har nok stått bak tresifra antall fellinger, og jeg har aldri vært uten drever på den tida. Så det er kanskje ikke noen overraskelse når jeg sier at rekrutt nr 4 står klar i hundegården for oppstart nå i høst (*Skal da nevnes at jeg har hatt en omplasseringshund mellom nr 2 og 3 som overhode ikke fungerte, samt et par unghunder som aldri riktig kom i gang mest pga for lite bruk).
  20. Første dreveren min plagdes litt med det samme, fungerte knallbra de første par sesongene (var da 2 og 3 år) men det var bare stang ut med fellingene. Sesong 3 ble det ikke noe av noe, dårlig søk og nesten ikke antydning til los. Virka som om han hadde gått lei. For min del var det kun tålmodighet som hjalp, det løsna helt av seg sjøl en dag - to kanonflotte loser på formiddagen som ikke gav resultat, og en litt "sådär" harelos utpå dagen som endte i felling. Og da løsna det skikkelig... Siste losen hadde han som 13-åring, da var det vel felt et tresifra antall rådyr for'n. Så det er vel egentlig bare tålmodighet og atter tålmodighet - ellers virker universalløsningen på alle problemer med drivende hunder å være sprøyte mot nesemidd.
  21. Blir jo interessant når sjakalen etablerer seg i Norge, den er jo allerede påvist (riktignok en annen art enn den som finnes i SA)
  22. Har ikke prøvd Viking-støvlene, men har slitt ut 2-3 par med Muckboot. Jeg har bedre erfaring med Avignon sine neoprenstøvler, hvis du finner en tilsvarende modell av disse ville jeg ha sett ekstra på dem. Husker ikke hvilke modellbetegnelser de har, er et par år siden jeg var borti dem. Men de var i allefall mer slitesterke enn Muckboot og såvidt jeg kan huske hyggelige i pris også.
  23. Egentlig umulig å svare på uten å kjenne vedtekter og evt andre skrevne regler i valdet, men som @Olemann er hovedregelen at jaktretten disponeres av grunneier. Litt avhengig av vedtektene i vald/grunneierlag kan det være valdstyre/årsmøte som disponerer jaktretten. Eks. i de tilfellene der flere eiendommer har gått sammen i et vald og får felles kvote, og valdet leier ut jakta til enkeltjegere/jaktlag som en felles pakke, vil jeg anta at grunneiers anledning til å bestemme fritt uten å inkludere valdstyret blir innskrenket. Så har grunneier stort sett alltid et trumfkort for å få det som vedkommende vil ved å true med utmelding, som ofte har større konsekvenser enn å la folk få viljen sin...
  24. Ja, det er egentlig akkurat som du sier. Det er en "blåbærskit" og hovedmistenkte er bjørn og grevling, men mengden er egentlig i minste laget til å være bjørn. Hvis det er en fersk skit er det ingen skam i å sende inn en prøve av denne lell sånn "just in case".
×
×
  • Create New...