M67

Enig. Og med den enorme mengden tømminger Politiet gjennomfører, i og etter ulike situasjoner, så forventer jeg nesten at det smeller en sjelden gang. Men, det smeller når en tar avtrekk etter tømming. Og når en treffer en person da, så er det noe alvorlig galt - man kan overse en patron i kammeret, og man kan surre med når magasinet skal inn - men å peke på en person når en tar avtrekk? Det er drøyt! Da er det noen sperrer som mangler. Jeg foreslår at det skyldes manglende opplæring og trening. Dersom noe slik hadde skjedd med f.eks. et fly folk blir skadet, så kommer en kommisjon og utreder årsakene. En kommisjon som IKKE utdeler straff, IKKE deler informasjon med Politiet, som man har PLIKT til å forklare seg til, og som leter etter årsaker og forbedringer. Ved et vådeskudd, så kommer Spesialenheten og leter etter straffansvar, og finner de ikke de, ja da var det greit... Jeg overdriver kanskje, men det er slik jeg oppfatter det, og når 10 år gamle unger klarer å tømme våpen uten at det smeller, såsyns jeg det er underlig at PHS-utdannet Politi ikke skal klare å tømme våpen uten at folk blir skadd. K

Ikke misforstå, jeg syns de er kule. Jeg får stadig lyst på en - men de er for tungvinte for meg + at jeg er så dårlig til å skyte med hagle at hagleløpene bare er i veien. K

Sparer mye plass i våpenskapet de greiene der K

Til "langhold" eller presisjonsskyting ja. Vanligvis dyrere. 6.5mm-kuler har mye mindre marginer hos butikkene pgs Skyttervesenet. Jeg kan kjøpe 6.5x55 billigere enn jag kan lade 223... Men enig i at det er mye hyggeligere å skyte med. 223 med demper er veldig behagelig, og ut til 5-600m helt OK, i rette hender, og med rett kule. De fleste som er "seriøse" (utenfor DFS) har jo funnet middelveien i diverse 6mm. Men ei 6mm-kule koster gjerne dobbelt så mye som ei 6.5mm-kule. Ikke alle, men ca alle andre fabrikkpatroner koster mer enn dobbelt så mye som 6.5x55, så mange skyter 6.5x55 fabrikk, noen 308, nesten ingen (som betaler selv) skyter noe annet enn det ferdigkjøpt Tråden handler om rifle til langhold. Det gjelder vel ofte nettopp skyting som IKKE er "inntil 30m" Både miragebånd og trekk til dempere er oppfunnet for lengst og i vanlig bruk - det er ikke et reelt problem uanset kaliber. K

Nå er det rett før vi sklir over i metasenterhøydens betydning for skips rulleperiode og egnethet som kanonplattform, og Bismarch vs Hood. Jeg har saktens hatt litt "slagskipsfølelse" når jeg har prøvd å skli innpå ender "umerkelig"... Uansett en god forklaring. Jeg har litt å utsette på tallene - ingen kajakker stikker 25cm dypt - da er du bortimot i undervannsstilling, så B er nok nærmere 2-5cm under vannflata. Tyngdepunktets høyde er nok 25-30cm over vannflata som du sier - kajakken veier jo nesten ingenting i forhold til padleren. Men er den lastet tungt kan en få tyngdepunktet nedover. Men kajakker her en ting skip ikke har. støttetak, og bevegelig tyngdepunkt. Jeg har tatt støttetak med hagla, i en brå sjø, siden man må slippe åra for å skyte. En kajakk med padler i er alltid mest stabil opp ned, men seg derfra kan den være "selvopprettende" og konkurransekajakker har ingen skrogstabilitet (som jeg kan merke ihvertfall) - man balanserer dem med ræva og åra. Jeg anbefaler å lese litt om dette før en kjøper kajakk, Kayak Stability | Guillemot Kayaks (guillemot-kayaks.com) eller andre steder. En svært (initiell) stabil kajakk kan være "et helvete" i bølger, spesielt på tvers, siden den helst vil ligge parallellt med vannoverflaten, mens padleren gjerne vil ha den relativt konstant "vannrett", det er mye lettere å bli veltet av en krapp sjø i en veldig stiv kajakk. Kanskje skal en også se på stabiliteten opp ned - for havner en opp ned (de fleste gjør det før eller senere) så vil en kanskje lære seg å rulle, og da skal den vel helst ikke være dønn stabil opp ned... Langskips kan kajakker være rette, og de kan ha spring (bananform) - de første er raskest, og ofte mer stabile, men de med spring er bedre i sjøen, og mindre stable opp ned. Det hele er en vitenskap, og det beste er nok å bare kjøpe en billig kajakk og begynne et sted. Tørrdrakt er en ting... K

Det går nå i ei knipe, men skal du har ordentlig ammo så koster den jo (minst) like mye som 6.5. K

Hvis du syns en Sauer er dyr (nå er den jo omtrent som å ha pengene i banken) og grovkaliberammo blir for kostbart, så kan du bare gi faen i langholdsskyting Seriøst, det er som telemarkingen skriver, Saueren holder seg i pris, kjøper du brukt sikte holder det seg også i pris, og ammoen er "down the drain". Vi tørrtrener mye, og skyter mye 22LR, men det er grovkaliber som er gøy, og det reserveres til når det faktisk er langt hold, eller stevner. Velger de stevnene som vi vet er bra eller morsomme - og litt etter kostnader. En annen ting er jo at "langhold" med 22LR faktisk er nokså gøy. Og billigere, og mye lettere å få til. K

Som det står i forskriften, du må være medlem i et eller annet. Det enkleste er uten tvil et skytterlag. Det er ikke karantene eller tidsbegrensning på aktivitetskravet til rifle, så om du kan dokumentere skytingen din fra tidligere så skal det være nok til oppfylle §4.7. K

Etter min mening vil du ofte IKKE at kajakken skal være stabil... Ihvertfall ikke det folk flest mener med stabil, at den føles stabil og har stor motstand mot å krenge. Det gir ofte kajakker som er tunge å padle, og som man ikke får fart på. Husk også at glassfiberkajakker oftest er lettere å padle enn plastkajakker - men mye dyrere. Kajakker som er "vippete" kan god være veldig sluttstabile, og er alltid lettere å padle enn "flytebryggene". Både bredde og skrogform er en ting. Lengde også, jo lenger jo bedre. Jeg er vel "mad on speed", men selv på jakt vil man ha lettpadlet, da dekker man mye større områder, og kan holde på lenger. Kajakk er forbausende raskt, og veldig sjødyktig nårman får litt trening. Mitt tips vil være å prøve å få prøvd flere ulike kajakker, og helst få trent litt i andre sine kajakker, så en slipper å kjøpe en helt nybegynnerkajakk som man blir lei av på 3 måneder. Padleklubber, og Finn, kan være gode kilder her. Padleklubben her har "hvem vet hvor mange og hva slags" kajakker på et svært rack på brygga, som medlemmene bare kan gå og låne når de vil. Hvor holder du til? K

Hva som passer i en kajakk er en veldig individuell ting. Er man veldig stor og tung, så kan cockpit bli vanskelig å komme inn og ut av, og og kajakken blir mindre stabil. Går den for dypt i vannet mister du en del av stabiliteten i skroget, i tillegg kommer jo tyngdepunktet høyere. Den blir selvsagt også tyngre å padle. Ulike kajakker er jo også laget med ulik stabilitet i utgangspunktet. Noen er nesten ikke stabile i det hele tatt før man kanter de litt, og de "stivner" - dette kan en miste om en laster de for dypt. Andre kajakker er "flytebrygger" og føles veldig stabile, selv om de ikke nødvendigvis er det når de blir kantet mye. Jeg har ikke noen kajakk nå, men har hatt både stor havkajakk, "skip", og en mindre (men nesten like lang) trang kajakk som mer føles som en forlenging av kroppen nesten. De har hver sine bruksområder. Jeg er 90kg, og den "voksne" kajakken har jeg lastet med 20-30kg utstyr uten problemer. Som det sies over, det stopper på volum. Så må en begynne å stroppe oppå, og da ryker stabiliteten fort... (jeg har padlet med en unge og en hund på dekk, det er litt spennende..) Men hva du har er ikke så lett å si. Dette er hjemmesiden til Rotomod/ DAG: Canoe-kayak - DAG Kayak (dag-kayak.com) Du kan jo se om du finner kajakken din der. K

Hvis du hindrer rust, så reduserer du nok fastbrenning, og får bedre presisjon. K

Det funker også hvis man gidder. Jeg syns ofte det kan være mye grus og sand i omløp på banen, pusse ute i regn (som det ofte er) passer heller ikke for meg. Men som du sier, ofte trengs det ikke mye pussing. Det viktigste er kanskje å hindre skitt og olje, og løsemidler, å komme ned i avtrekket. En betydelig andel av avtrekksproblemer er forårsaket av skitt i avtrekksmekanismen, og det kommer stort sett ovenfra, og olje får det til å sitte fast. Jeg pusser gjerne med rifla (nesten) opp ned dersom jeg må gjøre det uten pussestokkinnfører. Det er også lurt å dekke til stokken, med en klut eller noe. K

Det spiller utrolig liten rolle hva det er. Men rennende olje bør det nok ikke være. Jeg pleier å ha igjennom en lapp lett fuktet med Super 1 etter puss, før rifla settes vekk. Jeg pusser ikke bort dette. Men jeg har prøvd og jeg kan ikke se forskjellen. De som er redde for olje i løpet kan jo tenke på hvor mye som er i løpet når de har skutt noen skudd og skal skyte et til. K

Er du medlem i et skytterlag? Dette står i forskriften: § 4-5.Rifler med enkeltskot eller manuell omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av rifler med manuell eller enkeltskot omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 til § 3-4. § 4-7.Krav til medlemsskap, aktivitet og opplæring for erverv av rifle eller haglevåpen til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av haglevåpen, halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt rifler med enkeltskot eller manuell omlading til sportsskyting, til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring arrangert av ein godkjent skyttarorganisasjonen, 2. er medlem i skyttarorganisasjon som har godkjent skyttarprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst seks organiserte treningar eller konkurransar arrangert av skyttarorganisasjonen. 6 måneder gjelder bare for pistol og revolver. Du må dokumentere medlemsskap og aktivitet i et skytterlag, det er det alle enkleste. Medlemsskap koster noen hundrelapper, og om du ikke har egen rifle så må du låne av skytterlaget på de 6 treningene. Husk at du skal begynne med feltskyting i kikkertklassen (som jo faktisk er langholdsskyting) ikke "langholdsskyting" Jegerprøven er etter mitt syn en "tullemåte" å skaffe seg grunnlag for erverv på, det koster gjerne 3000 kroner, tar 9 kvelder, og inneholder så og si ingenting som er relevant for skyting. Da kan du heller ta et godkjenningskurs i dynamisk (siden du har pistol er det null stress). Der lærer du mer om skyting, og du får rett til å erverve manuelt omladet rifle med en gang. K

3 skudd på 5cm vil nok gå fint etter 8000 skudd med den intensiteten vi snakker om her. Men da må den kanskje pusses. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg tror 200STR har "bedre" piper enn Tikka. Sauerpipene er veldig pressa på pris. De er nok av god "kvalitet", men ofte/ normalt utenfor spesifikasjonene, (de leveres i praksis "ferdig utslitt") noe som gir dem kortere levetid enn nødvendig. Samtidig ser man nokså ofte piper til Sauer som er alt annet enn rette, men det betyr jo ingenting for slitasjen. Men dette med å slite ut piper. Jeg ser på piper omtrent som sko, eller dekk til bilen. De er forbruksvare og ikke noe man skal gå runt og være redd for, sliter man ut ei, så kan man kjøpe ei ny og bedre. K

Hyggelig å få tilbakemelding Har samlet litt oppigjennom. Byttet produkter og metoder, men dagens framgangsmåte har holdt ei stund. Folk liker ulike ting, og det er mange metoder som virker. I familien har vi i de siste årene skutt opptil 12 000 skudd i året, og det blir en del puss. I perioder har jeg pusset 2-3 rifler hver søndags kveld. Man lærer snarveiene for å si det sånn... Du må bekymre deg for rust, ikke oppbygging av mantel eller karbon, eller slitasje 100 skudd i året så bare passer du på at rifla er tørr når du lagrer den, putt en dråpe fett eller seig olje på baksiden av låsklakkene av og til, og spray CRC i løpet når du setter den bort. Unngår du olje på stokken (om den er tre) så vil rifla vare lenger enn deg, enten du pusser den eller ikke. Kjøp evt en "Boresnake", så du kan dra igjennom noe olje, f.eks. hver gang du har skutt. Det vil holde rust unna. I skytterlaget låner vi ut Sauer 200STR til de som ikke har sin egen, og en del av de som låner gidder ikke å pusse. Da går rifla (6.5x55) gjerne 1000 skudd det året (puss hva er det?), og en travel ungdomsleder drar en lapp olje gjennom før den settes inn om høsten - og låner den ut til en lignende skytter neste år. Pipene på disse riflene varer gjerne i 10 år med slik bruk. Jeg pusset alle våre slike i fjor, og det kommer mye rart ut av dem, men de skyter jo 25 skudd på ei femkrone om man tester dem. Ei, i fjor hadde rusta i løpet - ikke nok til å ødelegge noe, men rust var det nå. Unngå rust. K

Ja, ja og ja. Jeg har 4-5 pussestokker nå. Jeg har knekt en, og bøyd en, men den første jeg kjøpte, i 1983, har jeg ennå. Den er degradert til feltpussestokk og bor i bnnen av en dragbag. Men man kan si at den er nedbetalt... Paul Clean produktene er kremen etter mitt syn. Bore Tech er veldig bra, og VFG-serien er veldig bra, og Tipton. XXL-produktene er kjipe, pussestokken er f.eks. lett å bøye, mens BTen er av fjærstål. Tipton er karbonfiber og en fryd å jobbe med, men ikke så solid. Kjøp flere børster om gangen, de slites, selv om Tipton sine er bra. Biltama sine er nesten engang. Sinclair sine holder i mange år. K

Samme her, Dreide av dem bak til blyet. Da går de så fint at. K

1.4 eller noe sånt K

Som at den "glipper" på riflingene. Det er ikke så uvanlig som mange tror. Nei, men jeg vet at 168gr SMK i sub IKKE er stabil i TRGen min, selv om kalkulatoren sier den er K

Samme kruttladning. Hastigheten er marginalt høyere for TTSX. K

Det fins ikke "overstabilisert" Har du funnet ei kule, er du sikker på at de ikke stripper? Og vet du om kalkulatoren stemmer for subsonisk hastighet? Husk at den rene ligningen ikke gjør det, kravet til rotasjon for stabilitet endrer seg nokså dramatisk ved lydens hastighet. K

Bremserens er vel neppe det mest effektive å pusse med, det overrasker meg ikke at du slet med å få det rent. Egentlig er det helt normalt. Spesielt om du ikke bruker børster. Gjeldende pusserutine her i huset nå er følgende: - selvsagt god pussestokkinnfører - 20-40 drag med bronsebørste og olje (enhver olje omtrent, men her er det "Eds Red eller Super 1" - en lapp/ propp med sprit eller aceton eller bremserens - ser ikke ut til å gjøre noen forskjell - en lapp (samme lappen for å spare kjemikalier) sausa inn med BoreTech Eliminator eller Cu2+ eller KG12 eller et lignende produkt - en kopp kaffe (til meg), dvs vent 15min eller så (gjelder innendørs, dette kan godt stå i timesvis, og i kulde tar det tid - 2-3 lapper med sprit, gjør ren kammeret, og munningen, og - 1 lapp med LITT Super1 på. Etter denne behandlinga er det ikke 100% rent, men det er rent nok, (en runde til likens, så er det bra rent) Jeg gjentar dette hvert 50-200-300 skudd. Folk som ikke bruker børstene, og følger med på hastighet og presisjon på langt hold, bruker gjerne en "slipepasta" hvert 300-500 skudd. JB, eller Gold Medallion. Jeg aner ikke hva som er "best". Det jeg vet er at den ovenstående prosedyren holder til det jeg kaller helt grei presisjon, og jevn fart mellom pussing. Jeg skjøt 30 skudd i går, med en ES på 8.9m/s. Da fra skittent løp til å begynne med. En vil med denne metoden se at førsteskuddet kan ha 10-20m/s under gjennomsnittet av de neste 50 f.eks. Dette er ikke synlig på normale hold, men du treffer fort 3-4 klikk lavt på 1000m. Sparer en børstene, så vil førsteskuddet ha mer lik hastighet,men en vil oftere se en økning i hastighet etterhvert som en skyter. Det jeg skriver her er visvas for Den Jevne Jeger®. Ingen med en Tikka fra hylla vil noen gang merke det, og selv toppskyttere innen CISM, ISSF og DFS pusser knapt. Er pipene gode, så skyter de lenge uten problemer. Sannsynligvis har du ikke gjort noen forskjell, men risikoen er jo at det var så mye fett at du laget skuddbuler, eller om det var noe inni der som kunne ripe opp noe. Men det også skal en del til før det merkes. I realiteten er det ingenting (som du vil ha inni et løp) som løser (alle) karbonrester. "CLR" (Google det) kan brukes i rustfrie løp - og Boretech har sin Carbon Remover, KG har KG1... De to siste fjerner "litt" karbon, CLR fjerner mye. Men juryen er litt ute ennå på den der. Teoretisk skulle den ødelegge løpet, så jeg lar andre finne det ut. Mange snakker om "hard carbon" og hva som kan løse opp det - og siden jeg jobber ved siden av, og delvis for, to store firmaer som lever av å lage nettopp det, så har jeg spurt. Og svaret fra doktorgradene er entydig. Glem det... Så jeg børster. K

Er det noe som hindrer oss i å ha lagsvåpen med kikkertsikte? Det varierer nok fra lag til lag, og jeg tror nok de under 50 (jeg er over 50) fint ville fått drift på ting om de slapp til. Jeg husker ennå godt årsmøtet jeg ble valgt inn i styret her for første gang... En endring som har vært i disse årene er også at folk får lov til å bruke banen, og da gidder de å jobbe dugnad - det gjorde de merkelig nok ikke før, da de ikke hadde adgang utover å betale for skyteprøvene... Nå er jeg ikke enig med @Bartemannen, men at man kunne hatt en aldersgrense på styreverv ville jeg støttet. Det samme med kvinneandel. K

Norske fabrikkpatroner i 6XC har Berger 105gr BT (LR). Også kalt 105gr DL av Norma. Det er ei av de letteste 105gr kulene å få til å gå, og kanskje den letteste å stabilisere. Det kan godt gå. JEg mener jeg har lest at noen får den til å gå godt, men med redusert BC. Høyde over havet betyr en god del, og det samme gjør temperatur. Dette kan du enkelt "leke med" i en ballistikkapp. K Hylsa er mindre, så man skulle tro den mangler litt hastighet på 243Win. Hastigheten har nokså lite å si for stabiliteten. K