Roe

300NM funker fint i normalt magasin, du trenger ikke forlenget. Norma 217 prima krutt, patronen er svært enkel å lade for presisjon. Rafdal-pipe fremstår som mer fornuftig med dagens priser.

Rant eller ei, tror du peker på noen viktige poeng her. Jeg ser heller ikke på DFS som en organisasjon som vil klare å rekruttere neste generasjon godt nok. Mtp vår økonomiske nå-situasjon, veien pila peker inn i fremtiden, at den økonomiske terskelen for DFS er høyere plussat en mye høyere % av inntekt vil gå til bo/levekostnader... jeg tviler sterkt på at ungdom utenfor skyttefamilier i særlig grad legger pengene sine i DFS aktivitet når de er påkrevd til lånets egenandel eller du rett og slett får mer Instagram-vennlige opplevelser andre plasser. ("Instagram" betegnelsen er bare et fjas-uttrykk for ting som bidrar til livskvalitet) Selv egen økonomi blir prioritert nå, alt overskudd spisses mot jakt og de fine opplevelsene jeg får der, nesten all skyteaktivitet utover dette er strøket fra budsjettet. Om jeg husker tallene rett så gikk det få år fra Svenske Frivilliga Skytteväsendet hadde våre DFS tall til forbundet ble oppløst og gikk inn i det mer generelle Svenska Skyttesportförbundet. De lå jevnt over 200.000 medlemmer til slutten av 80-tallet, til ca 100.000 medlemmer i 1996, 48.000 i 2006 og oppløst i 2009. Dertil fulgte tap av ca 350 skytebaner (tallet?). (gjør faktasjekk på tallene selv) Jeg tror ikke organisasjonen klarer å oppdatere sin mentale modell fort nok, og jeg tror ikke DFS som organisasjon klarer å ta inn over seg hvor fort generasjonsskifter skjer og hva dette vil bety for økonomien.

Vakkert. Nytt pistolgrep ser mer fornuftig ut mtp skyting.

Hadde tilsvarende opplevelse for veldig mange år siden. Endte med R93 og aldri vært villig til å forlate oppspenner

Da begynner jeg å komme i mål med K95'n min, rifla er i ferd med å bli sementert i våpenskapet. Begynner å bli vanskelig i finne motivasjon til å drasse på R8. Og K95 har blitt en uventet pådriver for å få ræva ut på tur. Pipa uler hemningsløst når den blir stående i skapet, klin umulig å få ro. Siste finpuss har vært en "klatrereim" til bæring og kombinert Slik Sling + skistropp for ryggsekkfeste. Neopod er fortsatt marginal på høyde, men har løst alle situasjoner så langt og har fått et pent lærhylster. Nå blir det en litt mer kip-orientert koffert for eventyrreisene, blir så feil med 4kg i trillekoffert og 30 på ryggen. Mange flyplasser er ræva på traller, så svømmer i svette under transitt...

Jeg må jo i grunnen si meg enig. Når "finstokken" skal bygges, tror jeg at det rett og slett blir boret et hull for Dyneema soft-sjakkel (båtfortøyning) og en penere farget bungee imellom med knutene skjult av krympestrømpe. Det burde bli en slags moderne safarisling (hvor lær-reim var knytt til pipa) som er veldig stille.

Siste endring på kip'en min har vært en hjemmelaget skiskytterreim. Funksjonelt, men pent er det jo ikke. Man blir litt lei seg av å se på dette bildet... Om noen vet hvor man kan kjøpe en pen versjon av tilsvarende, si ifra! Utgangspunktet er en 70 cm bagasjestropp og litt snøre av "klatrekvalitet". Fordelen er at rifla raskt og stille klemmes mot bryst eller rygg under de siste meterne, en STOR fordel for meg som vil ha hendene fri til terreng/ kikkert/ kamera.

Bruker du demper er kapping fint. Merker ingen tap av effekt i viltet. Skal du jakte uten demper hjelper de ekstra cm ganske mye på smellen. Har begge deler, uaktuelt å trene uten demper men trives godt med bar pipe på jakt da jeg bruker hørselvern.

Da er testskyting gjennomført og dimensjonene for stokken er "satt". Litt filing for å fjerne schnabel er det eneste som gjenstår.

Siden vi er litt off topic, Leupold sin salgssjef nevnte i en nylig podcast (husker dessverre ikke hvilken) at hans personlige favoritt var en liten enkel 3-9x eller 2-7x (husker ikke modell) for daglys. Grunnet konstruksjon var dette THE kikkert med størst lysgjennomgang (få linser) og mekanisk robusthet (enkel konstruksjon).

Har også en Zeiss Victory (?) 5-15×42 kjøpt til kipplauf. Lett og hendig kikkert, men den forblir på min 22 Hornet. Kulebanekompen stiller i klassen "ræl" når den sammenliknes med dagens kvalitet. Mistenker at noe mangler i ratter, kan ikke huske at de var så bedritne. Kahles lager vel fortsatt lette kikkerter med 42 og 44 objektiv om vekt er viktig? Den nye kulebanekompen med funky utseende flipp-lokk fungerer faktisk godt om man vil ha slikt. Personlig synes jeg 6-7-8x veksel blir litt mye og gjerne tungt, tar heller en lettere kikkert. "Alt" kryper jo oppover mot 700-800 gram nå.

Her ser man bedre hvor rett/høy stokken min er.

Her tror jeg tilpasning er ferdig, skal verifisere med testskyting imorgen. Om alt er iorden, så blir dette kopimalen. Det er ikke mye gods dom er lagt på. Akkurat nok til at midt- og ringfinringer får lik styrke på grepet uten at stokken gnager mot arrvevet.

Pen stokk! Rene linjer og "moderne" snitt. Det er vel omtrent de linjene jeg ender opp med på min også. Lenger så jeg får den skikkelig inn i skulderen, høyere rygg for kikkert og rekyl, ingen kinnstøtte som gir sideveis press, brattere grep så jeg får alle fingrene på med likt trykk, litt mer plass til tommelfingerballen og bittelitt mer palmswell. Er det lov å spørre om hvem og hvor mye? Ta det gjerne på PM om der er mer komfortabelt.

Har sett den videoen. De har en lang serie gode filmer om karbon. Horneten har fått et pistolgrep som skal skinnes med carbon. Kip'en er som du sier verktøy, men skinning er ikke aktuelt. Men det er heller ikke aktuelt å legge et titalls tusen i en stokk som ikke passer. Så det er ikke store forskjellen på grepet jeg filte til idag. Her er fra filinga av kolberyggen.

Ja omtrent. Stokken skal jo være en kopimal for drømmestokken. Har litt arrvev i hånda så støper/filer til grepet nå.

Bergarhæh?

Kul-schmul. Noen skjønnhet er den ikke mens filming og finjustering pågår. Her ser dere hvordan jeg har måttet file til løpskanalen på fortreet. Prøver nå å finne en måte å forsterke området fra metall "klipset" og frem tilogmed bipodpinnen.

Det er forøvrig slik jeg teoriserer å forsterke stokken: Karbonrør i skruekanalen Karbonplater langs låsekassa Karbonplate under rekylkappa Evt kløyve stokken i 3 deler og ha to langsgående karbonplater. Er dog usikker på hvor smart det er å bonde to ulike materialer, en fagmann får avgjøre. Har sett noen skiskytter-rifler med carbon over treverket. Når jeg sklir i lia er det gjerne ræva og kolben som tar første/største smellen.

Det der må fruen ALDRI få høre... Gujord lager rett og slett vakre stokker, men ante ikke at han fortsatt var i drift. Trodde han jobbet som lærer.

Har ikke kommet over en lettvekts repeter (<2,5kg) som passer kroppen og er enkel å skyte godt. De customprosjektene jeg har holdt i har vært underveldende. Men ja, Weatherby/Kimber/ULA har vel modeller?

Ja hadde tenkt å prøve copy-paste av 6.5x55 ladningene mine. Joa, har sett østeuropeerne deriblandt en slovener (husker ikke navnet) som har laget de desidert peneste trestokkene jeg har sett til K95. Jeg registrerer at endel østerrikere og tyskere kjører til Slovenia, Slovakia og Bulgaria når de skal ha fikset sine egne stokker. Det er også en italiener som lager pene stokker fra egenprodusert laminat med carbon, dog mest Fclass. Vet ikke om en slik blank kan fungere. Andrea Santacroce, AS Rifle & Stock. Det er dette området jeg ønsker å tighte/forsterke, per nå ser du lys gjennom rifla: Prøvde å få laget en stokk i Slovenia, etter et halvår med ghosting endte det med at lokale jegere i YouTube nettverket mitt hjalp meg å få stokken tilbake. Reaksjonen etter "I help" var så rask at jeg ikke tør tenke på hvilke ord som ble utvekslet. Så litt skeptisk til å sende bort stokken igjen for en kopi. Og jeg vet jo med meg selv at jeg ikke vil ha ultraluksus, men et pent stykke treverk med patina. Min kip har allerede en zillion riper og stokken har rett og slett høl type "bygdevei i vårløsninga", men jeg synes det er trivelig. Med fare for å bli brent slm kjetter, her er mitt forhold til finish. Jeg synes den er dritbra! Jobben Myhr Våpenservice gjorde er så bra at uten kontrasten i treverket er det rett og slett ikke mulig å se liminga. Og kontrasten i treverket har i praksis gjort rifla mi "ikke salgbar" noe som igjen har gjort at jeg bruker den og jeg har ikke vært redd for å bruke fila for å få millimeter-tilpasning. Så norske håndtverkere kan også. Og selv om jeg generelt har børsemakere i halsen (med unntak), så går det iallefall å kjøre ned til Trondheim og hente børsa om ting går over styr. Perspektivet er litt off når jeg tar bilder med mobilen slik, kolben har virkelig ikke formen til en planke, men jeg har prøvd å legge refleksjon/gjenskinn fra lampa langs de linjene som er annerledes på min stokk.

Sekken har fotoutstyr og er rett og slett ikke egnet til anlegg. Hva/hvordan lader du din 6.5x57R? Hadde litt tidsnød, måtte bestille BDC før alt var i boks, så har bare ladet 123 Amax og 130 AB til nødvendig V0 for at ratt/kulebane skulle stemme overens. Satte en moderat V0 som jeg var trygg på å nå, med 6.5x55 må jeg ratt -25 meter for at avstand/ratt skal gå overens. Skal lade litt nå og bestille nytt ratt. Er dog usikker på hva man kan gjøre med x57R da meste av data synes å være for gamle og skrale våpen. RWS fabrikkammo gikk absolutt rævva og veldig lav V0.

FBT? Ser ut som en sci-fi rekvisitt fra dengang BBC produserte Dr Who på slutten av 80-tallet...

Da har jeg omsider kommet igang med egen kipplauf: Blaser K95 6.5x57R snappet på Finn. Ekstra pipe 6.5x55 gjenget for demper også fra Finn. Det står for øyeblikket en Kahles Helia 3-18×50 på, noget stort men jeg ville ha 18x til filming og 50mm til skumring. Kjøpte Henneberger montasje da jeg skulle spare en tusing mot Blaser, men alt har skranglet løs. Denne er nå limt med LocTite 648 der mulig... kjennerne flirer nå Myhr Våpenservice høvlet bort kinnstykket, filet plass til tommelfingerballen og la på et trestykke. Dette fordi jeg ikke liker eselsparket en svinerygg gir og jeg har nå en rett og høy kolberygg for kikkertsikte. Han la også inn en Neopod bipodpinne i fortreet. Jeg vil ikke ha tofot på kip, men er simpelthen ikke villig til å risikere vinglepetter da jeg omsider finner fjellgeit x i trådkorset. Jeg ba spesielt om et trestykke med høy kontrast nåde for å poengtere at den er ombygd OG for å motivere sparing til drømmekolben i ett trestykke type pent. Bestillingen er nesten som å legge inn kun én silikonpupp takk. Armatech justerte tilpasningen og reparerte haken under pipen som jeg presterte å knekke. Han Kevin fikset verktøy til meg da bakkolben ristet løs og jeg ikke hadde en 210mm lang 4mm nøkkel for å nå i kolbeskruen. Men nå er alt omsider på plass, rifla skyter styggbra og flere vitner har sett meg smile og hørt meg flire etter skudd. Jeg har rett og slett litt problemer med å forstå at en rifle med delt kolbe og fortre festet til pipa skal klare å holde godt under 10cm vertikalt @ 600m. Rekylhoppet er også klokkerent, video fra Triggercam viser alt rifla oppfører seg on par med min R8 Ultimate. Fortsatt litt nervøs, de tynne trebitene mot låsekassen innbyr ikke akkurat til tillit når jeg tenker på den tryninga jeg historisk har gjennomført i fjell og skog. Jeg spekulerer på om det går an å sage opp kolben og laminere med 2-3mm karbonplater for å gjøre stokken sterkere. Usikker på hvor lurt dette er eller om bevegelsene i treet vil rive ifiller stokken. En amerikansk produsent med ukjent navn gjorde noe slikt tidligere. Delmål 1 i boks med 6.5x57R