seawolf

Vi har sekshjuling og boggihenger med winch.
Kommer frem stort sett over alt, (men motorsaga er alltid med) .
Prøvde med pulk første året, men problemet med pulk oppstår når / hvis en skal rygge.
Da er henger mye bedre.
Har sett trekantbelter i bruk og det virker å være nesten ustoppelige, men vi har som sagt klart oss med sekshjulingen.
Vi har ikke noe transportproblen, da utstyret er parkert på gården som ligger i jaktterrenget.
Men ser jo at en henger som kunne ta vekta av sekshjulingen bak en bil og samtidig fungere som henger bak en ATV ville være en fin kombiløsning.

Ruger M77 30-06 | FINN torget

Her har du et godt alternativ.
Solid, driftsikkert jaktvåpen i verdens mest anvendelige kaliber.
Jeg har hatt to av disse opp gjennom åra, en i 30-06 og en som fikk ny Shilen - pipe i 35 Whelen.
Dønn solide kikkertmontasjer festet direkte i spor i kassa.
Godt uvalt av ringer i forskjellige diametere og høyder.
Våpensøylen i Bergen er importør av Ruger, seriøs og bra butikk.

Det eneste minuset (etter min erfaring) er at avtrekket kan være litt "ruskete".
Men det er ingen heksekunst å polere og glatte opp flatene en smule.

Etter + 20 års jakting med Ruger M77 kan den absolutt anbefales.

Finns det noen statistikk på fordeling mellom  lovlig eiet og ulovlig besittet våpen brukt til drap som i VG sin oversikt eller tilsvarende oversikter?

Er det nytt våpen fra forhandler?
I tilfelle ville jeg aldri godtatt dette og forlangt nytt våpen.
Hvis det er privat privat kjøp blir det vel litt verre å få omgjort.
Men hvis du fikk bilder av rifla uten at dette fremkom, ville jeg tenkt at selger bevisst hadde skjult dette. 

Når det gjelder kuler som kan snu seg som  @ignorant viser til, opplevde jeg akkurat det i Namibia ved skudd på en oryx.
Patronen var 375 Ruger, kula 270 gr Barnes TSX ladet til 820 mps.
Rent sideskudd i bog, men kula veltet i dyret og ble sittende fast i skinnet på utgangsiden.
De perfekt ekspanderte flikene virket som et "anker" på innsiden av skinnet.
 

Når det gjelder Kjell Tonheim`s PMB - kuler, brukte jeg de noen år i min .35 Whelen.
215 gr ladet til 790 mps (kronografert).

Skjøt noen hjort med den pluss en voksen elgku, men "følte" at kula kanskje var i hardeste laget / åpnet opp for lite, da det alltid var hull rett gjennom, men med tegn til minimal ekspansjon. 
Dyra viste også mindre skuddtegn og gikk lengere sammenlignet med hjort skutt med samme rifla med 250 gr Woodleigh RN ladet til 757 mps  under tilsvarende forhold.
Her var det også gjennomskyting men med betydelig større skuddkanal og dermed raskere avbløding og minimal fluktavstand.

Presisjonsmessig var PMB helt supre i min rifle, en Ruger M77 med 22" Shilen pipe. 
Kula hadde kanskje passet bedre i en 358 Norma Magnum som  kan lades vesentlig friskere enn 35 Whelen, som egentlig er en ganske sedat (men effektiv) kreasjon.

Jeg jaktet sammen med Kjell i Sørafrika i 2006.
Han hadde da med sin egenproduserte rifle kamret i 340 Weatherby Magnum, og han skjøt en løve pluss en del plains game med den og PMB-kula som fungerte perfekt.

 

Jeg vil tro at det er vinterpelsen han prøver å kvitte seg med ved å gni seg mot trær og greiner.
Erfaringsmessig  kan de se ganske grå og lurvete ut når de holder på med dette.
Såret kan kanskje ha oppstått i forbindelse med det, kanskje gnidd seg mot en spiss kvist eller noe.
Du får bare la naturen gå sin gang, sommerpelsen kommer etter hvert, rødlig og fin 

Ja jeg registrerte det, får sende de en forespørsel.
Går jo helt greit uten kobber også, tror ikke det er avgjørende om det blir en X eller en åtter   

Utrolig service her på Kammeret
Det som ikke kan ordnes her er ikke verdt å nevne 
Takker og bukker.

Skulle så inderlig ha fyllt opp lageret med denne ammoen, men det ser ikke ut at noen av "de store" her nede på Palmekysten har de inne.
Har en pistol som tydeligvis foretrekker denne patronen  ( 36 grs / 1280 fps)
Kulene kopperbelagt og fordelen er at en slipper ansamling av kulefett på laderampen.
Kjøpte et par "Value Pack" med 525 skudd hos Rogne Våpen på Heimdal før de la den butikken.
Skulle jo egentlig  ha hamstret det tidobbelte. 
Noen som kan sette meg på sporet av forhandler som har denne patronen på lager?

 

En kompis hadde en slik for mange år siden og brukte den aktivt på grågåsa og skarv.
Helst fra skjul og over lokkefugler, den fungerte utmerket til det bruket.
Han skjøt også en haug med villmink med den når han ruslet i fjæra ute på øyene.
 

Stakk innom på J&F på Stoa i dag og kjøpte 500 patroner 9x19 Remington 115 gr.
Pris pr stk ble NOK 3,50.
Nesten ikke bryet vert å lade denne patronen selv når en tenker pris på komponentene i "løs vekt".
Riktignok ikke matchammo, men holder mer enn godt nok til feltskyting på mitt lave og behagelige nivå.

Når det gjelder skuddplassering skyter jeg konsekvent i skulder.
Gjerne opp og fram som @Jegermeistern sier.
Å perforere lungene samt ta de store blodårene på toppen av hjertet, i tillegg til å knekke "forstillinga" er etter min erfaring både effektivt med tanke på raskt død/utbløding, og kort fluktstrekning.
Det gjelder de fleste hjortedyr jeg har jaktet på fra små engelsk muntjac til norsk elg.

På rådyr har har 243 Win, vært den verste "kjøttødeleggeren", mens 35 Whelen den som desidert har gitt de fineste slaktene.
Dette med grovt sett samme treffpunkt.
Så at kulevekt / hastighet betyr mye er jeg overbevist om.

På elglaget vårt har vi et assortert utvalg av kaliber/patroner. Fra .308 Win. via 7mm Rem mag. til 300 Winmag , 338 A Square og tre  stk 375 H&H.
De "grove" gir konsekvent finere slakt enn de "mindre og kjappe", dette uansett skuddplassering.

Jeg jaktet i mange år med en Ruger M77 i 35 Whelen med 22" Shilen pipe.
Alt fra elg til rådyr, innblandet noen dåhjorter og villsvin i Skåne.
Fant fort ut at rifla likte RN kuler best, så standardladning ble 250 gr Woodleigh RN foran 57 gr N150.
Kronografert til 757 mps.
Mer enn god nok jaktpresisjon og et trivelig og absolutt effektivt jaktkaliber.

Mottok nettopp en godkjent åpen søknad på pistol finfelt uten nevnte påtegnelse
Agder Politikammer, behandlingstid 2 uker.
Forsåvidt akseptabel behandlingstid.

For en del år siden var begrepet "hendelig uhell" brukt i mange situasjoner når noe gikk galt.
Heldigvis er vi kommet et stykke lenger når det gjelder å finne årsaker og forhåpentligvis forebygge uønskede hendinger.

Jeg har i flere år nå brukt Peltor Tactical XP både på jakt med jaktradio tilkoblet, på skytebanen med rifle, og på pistolskyting både ute og inne.
Det er litt stort og volumiøst, men demper svært bra slik jeg oppfatter det.
Jeg har ikke registrert de ulempene som @M67 nevner, men det kan godt være at de er der på Tactical XP også.
Slik jeg skyter er det uansett ikke noe stort problem for min del.

Legg "blålappen" i ei plastlomme så holder den seg bedre enn om den ligger løs.

Det har nok vært en del slike situasjoner i løpet av et langt jegerliv hvor dyr har rast ut og "sporløst forsvunnet".
Heldigvis alt er funnet igjen, enten ved hjelp av nitid sporing, flaks eller ettersøkshund.

Speisellt rådyr kan ha en lei uvane å ta av som en rakett, for deretter å stupe under et skjeggegran, i ei grøft eller i kratt og einer, og nesten håpløse å se.
Derfor er mantraet alltid å søke å få gjennomskyting (gode blodspor) samt som flere nevner, finne igjen skuddplassen.
Jeg skyter også alltid i bog for å knekke framhjulstrekket og samtidig ta de store blodårene rundt hjertet, samt begge lungene.

Mange hevder jo at kula skal/bør bli i dyret da all "energien" dermed blir avsatt der, noe som visstnok er bra.
I min enkle verden skal det være hull inn og hull ut, masse blod og raskt blodtrykkstap.
Om en del av denne "energien" ender opp i myra bak dyret får så være.

Ofte har dyr skutt med samme rifle/kaliber og på tilnærmet samme treffpunkt reagert forskjellig.
Av og til er det rett ned i smellen, noen har fortsatt å spise for så å ramle over ende, andre igjen har sjanglet av sted adskille meter og så er det "rakettene" som tar av.

Vi jakter elg på tradisjonell måte med poster og drivere.
Driverne går rolig gjennom terrenget med bandhund og elgen trekker kontrollert unna.
Alikevel kan de ha ganske god fart på post, og utfordringen kan være å holde igjen skudd som ikke er optimale.

Når det gjelder kaliber har jaktlaget et variert utvalg : 308 Win, 30-06, 338-06, 7mm Rem.mag,  300 H&H og 375 H&H .
Elgen faller helt greit for alle disse, men det er nesten alltid gjennomskyting og mye utblødning fra 338-06 og oppover.

Dette er også en trofast sliter som har levd et hardt liv sammen med meg i masse år, noe den bærer preg av  
Schrade LB7 Bear Paw kjøpt i Wyoming på slutten av 70 tallet.
Disse knivene har også sitt eget uniknummer, min er 46402
At den fortsatt er hel og fungerer viser bare den gode kvaliteten på disse knivene.

Jeg har samme kniven @Skrueråmuttere. men med grønt skaft, matt blad og lommeklips.
Dette er den som er med i lomma både sent og tidlig  

For min egen del er det .30-06 som er favoritten selv om jeg også har jaktet mye med .308 med godt resultat, spesiellt hjort og rådyr.
Så jeg passer godt inn i kategorien som @Rugerdud nevner; Godt voksen mann / .30-06.
Forskjellen er at min rifle er en Winchester M70 FW,  ikke Mauser eller Tikka.
Når en lader selv er alternativene mange i .30-06, selv om jeg (når jeg tenker meg om), stort sett bruker kun to ladninger, en til trening og en til jakt...
Min første storviltrifle var også en  M70 i 30-06, og jeg har stort sett alltid hatt ei rifle i det kaliberet.
Ut fra det konkluderer jeg med at jeg med stor sannsynlighet er meget godt fornøyd med .30-06  

Forøvrig vant nettopp Leeds 1 - 0 over Bristol City, så jeg tror jeg bevilger meg en Single Malt   

Ok, kjøpte våpen i august i fjor, da tok det på dagen 4 uker.
Så da er det nok ikke håpe om noe raskere behandling nå tydeligvis.
Utrolig at det skal være så enorm forskjell?

Håper den varsla digitale behandlingen av søknader på sportsvåpen også kommer på plass snart.
Høringsfrist til endring av våpenloven  er satt til 26 februar 

Noe nytt angående behandlingstid for konkurransevåpen i Agder?
Ser det står 4 - 6 uker på nettsiden, oppdatert 29 januar men ikke hvilket år?

En 8 - eller 9" samekniv har masse år vært "feltkniven" med fast plass i sekken.
Enten det var på¨jakt eller tur.
Til hogging av ved og rajer fungerte de utmerket.
Andre, mindre kniver ble naturligvis brukt til jakt og spikking.

I fjor høst ble det innkjøp av en Helle Nord, og den har faktisk overtatt jobben som "feltkniv".
Noe kortere enn sameknivene, men med tyngere blad og godt utformet skaft som passer både til hugging og spikking.
Så langt har den absolutt innfridd forventningene, og sameknivene er dimmitert.