Ratel

Sikker på at dette er "worst case"? Ved en separasjon vil det vel være såpass med lekkasje at det er vanskelig å vite hvor stort areal som påvirkes av hvor stort trykk. Her var jeg nok litt kjapp ja. Det jeg tenkte på var typisk en haglelås, hvor dette ikke virker separerende på låsingen. Ikke relevant for en RB hvor låsen faktisk må overføre dette.

Feilen her ligger i forutsetningene du tar. Kammertrykket virker ikke statisk på hele støtbunnen, men på et areal tilsvarende skulderen på flaskehalspatroner. På rettveggede patroner er det ingen statisk komponent i det hele tatt, men kun motkomponenten til kuleaksellerasjonen pluss løpsfriksjon. Det er dette som er hovedårsaken til at flaskehalspatroner generelt er en dårlig ide i låsesystemer opprinnelig beregnet for rette hylser, som revolvere og dobbeltrifler.

Det er akkurat dette som bekymrer meg også, men det ser ut som de fleste her som tross alt ser eller blir vist fanden tror at det er noen som har malt ham på veggen...

Jeg kan også forstå at enkelte ikke ønsker våpen med "AR-15 look" i skauen, men jeg er allikevel fundamentalt uenig i at dette er et gyldig argument. Det du i realiteten her godtar er at POD skal få bestemme hvilket våpen du skal få ha basert på om de liker utseendet av dette. Det fins noen som ikke liker svarte eller grønne kolber av plast også. For ikke å snakke om at en Blaser ser direkte stygg ut... My point exactly. Det er det vi bør diskutere her. Er det riktig av oss (Norges befolkning) å gi POD denne makta?..

Hvorfor må de ha dette punktet med i forskriften da? Den egentlige bekymringen her er vel akkurat dette: Vi må stole på POD og ikke på forskriften. Så får hver enkelt tenke igjennom som hva som er forskjellen på et rettsamfunn og en politistat...

Det største problemet med titan er reaksjonsviljen med oksygen og nitrogen. Det er derfor maskineringsmetoder som gir høy varmgang gir problemer. Sliping, kapping med vinkelsliper osv. Titan brenner som magnesium i både oksygen og nitrogen. Vanlig maskinering som borring, dreiing og fresing er ikke noe problem bare sponet ikke når over ca 400 grader. Ellers tar det fyr som metallurgen tydeligvis har erfart. Bare ikke bruk skjæreverktøy belagt med titannitrid (gullfarget), ellers får du endel kladding. Sveising er i prinsippet som med stål hvis du klarer å holde oksygen og nitrogen vekk fra metallet til det er under 400 grader. Det er dette som er utfordringen med å sveise titan. Krever ofte tilførsel av dekkgass utover det som er vanlig ved normal sveising, så som bruk av slepesko med gasstilførsel o.l. Det er mulig du kan klare å justere et migapparat til å avgi gass etter at strømmen er kuttet for så å sveise i "små porsjoner" av gangen.

Bruk 90 omdreininger og mye olje. Kan være en fordel å la serrateringshjulene stå littegrann på skrå (ca 1 grad burde holde), men vær nøye med å spenne alt godt fast. Det krever mye krefter på tverrsleiden ved serratering, så ting har lett for å flytte på seg.

Det er derfor du må opp i over 10mm. Og ja, - jeg har prøvd. Det er en grunn til at dette materialet benyttes i skjold o.l. Er tykkelsen stor nok er dette materialet skuddsikkert. At det ikke vil vare like lenge som stål er en annen sak...

Karbonfiber vil neppe tåle den punktbelastningen som en kule vil gi. Det beste alternativet jeg kan tenke meg er polykarbonat(PC). (ikke akryl (PMMA)). Vanligvis brukt i politiskjold, hjelmvisir, jagerflycockpitglass o.l. Dette fåes i gjennomsiktige plater og 10-12mm tykkelse bør nok være minimum for 9mm. Siden de er gjennomsiktige er det nok en fordel å lakkere dem før bruk, men vær forsiktig med lakktypene... Dette materialet tåler mange ting men enkelte løsemidler tåler det ikke i det hele tatt. F.eks. aceton.

For innendørsskyting med kortvåpen beskrev våpenjournalen for mange år siden bruk av vokskuler. Jeg har brukt metoden mange ganger og prosedyren er som følger: Bland bivoks og parafinvoks 50/50 smelt dette i et eller passende og juster mengden til korrekt dybde. Dybden bestemmer lengden på kulene, - for neste steg er å stikke tomhylser isatt tennhetter ned i den stivnede (men ennå varme) massen, vri litt rundt og voilla; en ferdig ladd patron. Som tidligere nevt er det en fordel å borre tennhullene opp for feilfri funksjonering i revolvere. Har skutt mye i min 586 med denne metoden og kun et tungt ullteppe som bakstopp. Brukbar presisjon for trening, - barre husk å fjerne voks fra løpet i ny og ne. Spesielt før du har tenkt å skyte vanlig ammunisjon.

Da blir det antakelig først litt grining. Så blir det nok leking med katten til den blir lei og vil ut. Etter at katten er sluppet ut blir det vel ny omgang med grining til han faller til ro tenker jeg. Her egentlig aldri prøvd, mest siden soveromsdøra er nettopp satt inn etter en større oppussing... Egentlig er det ikke et stort problem for oss at han sniker seg opp i senga (noe som selvfølgelig er noe av årsaken til at det skjer...). Det var mer ment som et eksempel på en situasjon der en ikke er oppmerksom på hundens atferd og kan korrigere umiddelbart, og dermed det som var mitt egentlige spørsmål: hvordan takler en dette? At hunder er øyentjenere tror jeg egentlig ikke så mye på. Jeg tror at de fleste hunder stort sett ønsker å gjøre som "sjefen" vil, de må bare skjønne at reglene gjelder alltid... I vårt tilfelle med skospising o.l. er jeg overbevist om at det er kontaktbehovet som er såpass stort at han velger å være "ulydig" bevisst for dermed å skape en situasjon der vi kommer og kjefter . Ikke ulikt barn; negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Jeg synes det har kommet fram endel gode svar på hvordan en skal få hunden til å forstå at reglene også gjelder når den er alene. Bruk av bur og stenging av dører regner jeg imidlertid som metoder for å unngå problemer i forbindelse med dette, og ikke som løsninger på problemet.

Mulig jeg glemte å presisere. Meningen er å bruke en dråpe loctite 243 på hver av ringhalvdelene. Skruene er det ikke så nødvendig å låse, selv om det ikke skader. Gir imidlertid god rustbeskyttelse av gjengene, så dette er kanskje best argumentet for å bruke det her også.

Merker på kikkertrøret eller innvendig i ringene kan komme av tre ting slik jeg ser det: - Korrosjon. Her vil et eller annet vannfast fett gjøre nytten, men loctite fungerer fint som rustbeskyttelse også siden den fyller eventuelt hulrom som vann kan trenge inn i. - Deformasjon. For at ringene skal holde på kikkerten må ringene nødvendigvis være mindre enn røret. Ved hard tiltrekking og/eller myke rør (aluminium f.eks) vil dette kunne deformeres. Loctite innvendig i ringene gjøre at kikkerten sitter uten at du trenger å dra til skruene så inn i h***. - Kikkerten glir i ringene. Loctite "limer" kikkerten fast slik at dette unngås. Harpiks gir bedre friksjon mellom rør og ringer, men tar også plass, slik at småbulker kan forekomme. Det blir også lettere for vann å komme mellom. Loctite løser alle disse problemene.

Harpiks fungerer som regel bra, men enklere og bedre er som regel Loctite 243 eller biltemas blå gjengesikring. (36-2774)

Har brukt kappsagblader av herda HSS som emne med godt resultat. Vær bare oppmerksom på at tykkelsen er mindre ved senter enn ved periferien. Hva med trådgnist?

Det er nå det begynner å bli moro. Ønsket blir jo da selvfølgelig at "noen" med tilstrekklig kunnskap og tilgang til et program av ovennevnte kalliber (pun intended...) Men, jeg ser selvfølgelig flere utfordringer her (aldri problemer ): Jeg går utfra at løpet må modelleres innvendig også, -med riktig profil både før og etter hamringen. En forenkling her vil vel ikke gi så mye informasjon utover det man kan tilnærmelsesvis kan få med enklere beregninger gjort på "gamle" måten, -eller

Er nok akkurat det som skjer uten normalisering ja. Skulle jeg også gjerne tenkt meg. Men, -hvordan kan en Finite Elements analyse klare å gi noe fornuftig svar når materialet går i flyt? Ser for meg at det kreves en betydelig innsikt for i det hele tatt å sette opp en analyse som gir noe av verdi tilbake. -For å si det litt forsiktig...

Potensialet for å lære noe i denne tråden er stort for meg også Ser fram til mange gode inspill, og får prøve mitt beste til å bidra med noe selv også. Må tilstå at du har lurt meg inn i tenkeboksen her. I følge Mentors beskrivelse av prosedyrene for kaldhamring på Kongsberg, normaliseres spenningene i løpet etter hamringen. Selv om det sansynligvis ikke er helt spenningsfritt etter denne prosessen vil det nok ta ut såpass mye at mine betraktninger rundt disse blir ganske verdiløse... Det er ikke umulig at de som driver med knapprifling gjør det samme, men la oss nå se bort fra slike forstyrrende fakta. Ellers blir jo hele debatten ødelagt At spenningsbildet blir komplisert er nok hevet over enhver tvil. I min tidligere betraktning tok jeg for meg "hoop stress" (godt norsk utrykk?). Dette er spenningen som virker rundt omkretsen perpendikulært til både løpsaksen og radielt. Årsaken til dette er ganske enkelt at det er geometrisk bestemt at spenningen i denne retningen er nøyaktig dobbelt så stor som den er aksielt. Pølsa (og våpenløp) sprekker alltid på langs. Ved knapprifling vil det naturlig nok være en god del metall innerst i løpet som er strukket godt over flytegrensen, mens ytterdelen ikke har nådd dette spenningsnivået. Dette gir opphav til restspenninger i tre hovedretninger slik som jeg ser det: Radielt, aksielt og "hoop" (omkrets?). I tillegg vil det være et komplisert bilde av mindre spenninger rundt riflingen. Det er ikke tvil om at løpets innerdel vil bli strukket til over flytegrensen aksielt, og dermed vil denne delen nå stå i trykkspenning siden innerdelen vil være litt lengre enn ytterdelen. Dette vil være helt analogt med det som skjer rundt omkretsen men i størrelsesorden halvparten av spenningen. Ved Kaldhamring må nødvendigvis hele godset stresses over flytgrensen samtidig som jeg ser for meg at ytterdelen strekkes mer og blir "større". Noen gode betraktninger her?

Helt klart Morten. Jeg forsøkte først og fremst å lage en forståelig fremstilling av prinsippene. Verden er alltid full av kompliserende faktorer...

Tror ikke dette er helt på jordet. Hvor mye det betyr i praksis er imidlertid en annen sak. For å ta det enkleste først: Knapprifling kan spenningsmessig sammenlignes overtrykk i løpet. Teorier om trykk i tykkveggede sylindrer burde dermed være gyldige. http://en.wikipedia.org/wiki/Hoop_stress Disse sier at ved økende trykk, når materialet innerst i godset flytgrensen først. Deretter vil mer og mer av godset nå flyt, helt til ytterdiameteren er nådd, og en permanent diameterøkning eventuelt brudd er et faktum. Det interessante i denne forbindelse er mellomstadiet her, hvor godset innerst i løpet har nådd flytegrensen, mens en tilstrekkelig del av godset ytterst i løpet ikke har det. Vi har da en situasjon hvor innerdelen er i kraftig kompresjon, generert av et tilsvarende strekk i ytterdelen. (Løpet vil i dette tilfellet faktisk tåle et høyere makstrykk enn om det var spenningsfritt. Dette benyttes blant annet aktivt i enkelte artilleri/kanonløp ved å skyte en nøye bregnet overtrykksladning som siste del av produksjonprosessen.) Hvis en nå dreier vekk det godset som ikke har nådd flytegrensen, vil det være naturlig å anta at det resterende godset vil øke i diameter. Vi har dermed den situasjonen som du beskrev med "Bestemor Duck-børse" Ved kaldhamring er det naturlig å anta at godset ytterst i løpet når flytgrensen først, og vi har dermed den nøyaktig motsatte situasjonen. Selv om jeg gjetter på at en mindre del av godset nå er i strekk. Håper dette bidro litt til å forklare Ryktene™ og gi det et litt mere vitenskapelig innhold.

En rask titt på http://www.spiralock.com/ tyder på at disse gjengene er mindre sårbare for vibrasjon. Den endelige styrken tror jeg ikke er større. Det var slik det så ut for meg også. Det ser ut som om gjengeprofilen er designet for å deformere gjengetoppen som vibrasjonssikring, mens bæreflaten er beholdt uendret. Bare en annen form for låsemutter mao.

Hvorfor er da spiralock geometri som belaster bare spissen på motstående gjenge en mye sterkere forbindelse da? (Søk og les, er ute etter å kødde med hodet ditt...) Styrken er mer enn god nok. Det er glatt løpskifte og minst mulig treffpunktforandring som var motivasjonen for denne anbefalingen. Hodet mitt lar seg ikke kødde med så lett

Sånn sugd rett fra tommelen ville jeg prøvd med 1mm og sørget for å få dem med så fin overflate og så lite slark som mulig. Det er også viktig med nøyaktig gjengeprofil. Størst mulige flater som ligger an mot hverandre på gjengene er stikkordet her.

Håper ikke jeg har gitt intrykk av å finne argumenter mot prosjektet ditt. For ordens skyld har intensjonen bak mine bidrag (eventuelt støy ) i tråden snarere vært å sørge for nok info til at prosjektet lar seg gjennomføre. Stå på du Fulmen. Dette er et ypperlig prosjekt for litt trening på den nye dreiebenken, og er egentlig ikke vanskelig heller. Hva var vel hobbyen vår verdt uten litt vilje til å tråkke utenfor alle oppgåtte stier. Mestringen av ting en ikke forsøkt før er selve drivkraften bak det meste av hobbyer. Dette er nyttig nok i seg selv. Andre argumenter trengs kun dersom "høyere makter" trenger å overbevises om viktigheten av større budsjettposter på bekostning av flere skopar...

Ja ikke sant. Han vet akkurat hvordan han skal slippe kjeft og få det som han vil. Ikke rart det er lett å skjemme bort hjertebarna.