Det har ikke vært så mye sporsnø og snakke om i år, så det har vært vanskelig å kontrollere om hun går på sporet.
Den første gangen jeg har hatt henne med i spørsnøen så fulgte hun sporene veldig bra. Vi fulgte 2 rådyr i et par kilometer, helt til vi kom over et ferskt revespor, da ble ikke rådyrsporene så interresante lengre.
I går hadde vi nesten full uttelling. Da så hun dyret og da ble det full fart etter. Men hun driver ikke langt, spurter etter dyret ca 3-400m og så returnerer hun. Så når jeg kommer etter, tar hun opp sporet igjen, og følger dyret noen hundre meter, og så retur igjen.
Men hun loser ikke, hun er helt lydløs når hun forfølger dyrene. Desverre så fikk ikke posten felt dyret som kom i fullt sprang forbi posten.
Håper dette med at hun returnerer såpass raskt vil forandre seg når det blir skutt et dyr for henne, og at hun forstår at når hun følger disse rådyra så blir det til slutt et bytte på henne. Noen som har erfaringer tanker rundt dette?
Ellers så er hun god på blodspor da! Følger lange og "vanskelige" spor.
Tika er forøvrig 1år i dag! Så nå skal hun få prøve seg på revehi utpå nyåret!