Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 06/04/2019 in all areas

  1. 49 points
    Det er et stadig spørsmål, her inne, på FB, mange steder - "hva er kulebanen min", "hvor mange cm må jeg holde over", "hvilket kaliber"... Men vil gjerne skyte litt lenger, og mange vil ut over 100m, selv 200m kan være langt til å begynne med, og 3-400 er veldig langt. For å skyte "litt lenger", så trenger en ikke spesialutstyr. Jeg har nesten bare det, så eksemplet blir med ei ren langholdsrifle, men prinsippet er det samme. Det er i all hovedsak 3 ting en må se litt nærmere på når en skal skyte litt lenger. - rifle - ammunisjon - skytter Det ligger også noe teori bak, som kalles - ballistikk - indreballistikk - det som skjer i patron, kammer og løp - ytreballistikk - det som skjer mellom rifle og mål - terminalballistikk - det som skjer i målet - på jakt, det som skjer i dyret vi skyter på Jeg skal prøve å gå gjennom disse temaene i en serie poster. Jeg skal bygge rifle, skyte den inn, velge kule, lage kulebanetabell, verifisere den, og trene litt. Rifle Man må ha ei rifle. Og siden jeg her skal snakke om skyting ut til 3-4-kanskje 500m, så vil jeg påstå at man ikke trenger noen som helst spesiell rifle. Jeg kommer til å gå igjennom delene i den rifla jeg bruker i PRS, og her er den kun som eksempel på hva en må gå igjennom for å få rifla til gjøre det den skal, og hva som drar i hvilke retninger, og hvorfor de er som de er. Rifla består av mange deler, men hoveddelene er - pipe, løpet går gjennom pipa - låskasse - sluttstykke - avtrekk - stokk - sikte Bildene viser delene rifla består av, og verktøyet som jeg bruker for å sette den sammen. Det aller viktigste for presisjon er nok pipa/ løpet, men det som kanskje gjør mest forskjell er siktet? Det er ikke alle som demonterer riflene sine på kjøkkenbordet, og det er i grunnen helt unødvendig for å kunne skyte og treffe, rifler kommer ferdige i butikken. Men jeg tenkte det kunne være greit for å illustrere hva vi har med å gjøre. Pipa som ligger å bordet her er fra Blaser, kamret i 6.5x55SE - ikke 6.5x55 SKAN som en skulle tro ei pipe til en 200STR er, men forskjellen er faktisk helt ubetydelig til tross for hva enkelte mener å vite. Jaktvåpen i 6.5x55 vil uansett være laget etter spesifikasjonen "SE". SKAN en en DFS-greie. Jeg har lakket pipa orange med noe vanlig spraylakk fordi jeg syntes det så kult ut, fordi det er "untactical" - det synes jeg er greit når så mange skal se mest mulig militære ut, noe jeg ikke skjønner vitsen med - og hjortevilt ser ikke farger uansett - skulle jeg gidde å slepe 140cm med 8.8kg tung rifle på jakt... Det meste av presisjon og ytelse i ei rifle avgjøres i løpet. - Er det glatt, har konstante mål gjennom hele, og er rett, så ligger ting til rette for presisjon. Løp slites innvendig, og et slikt i 6.5x55, varer 3-4 sekunder i mitt bruk. Det er rundt 3000 skudd. (kula er litt over 1ms i løpet) - er løpet langt, så får kula mer fart. Det fins ikke en "optimal" løpslengde for hver patron/ kaliber. Du får mer fart jo lenger løpet er innenfor alle praktiske og lovlige lengder, og for normalkalibere, og med 6.5x55 som eksempel, 4-5m/s for hver cm, innenfor normale og lovlige lengder. Pipa på bildet er 74cm, lengre er sjeldent (det begynner å bli upraktisk, spesielt med demper) og det minste lovlige er 40cm. - er løpet langt, så er rifla mer stødig. Den er stødigere å sikte med, og den vipper mindre i rekylen. Derfor er konkurranserifla lang, og tung. Ei jaktrifle burde være minst mulig og lettest mulig for å kunne bæres uanstrengt - men siden man av og til skal skyte, så blir det et kompromiss - er pipa tykk, så blir den tung, og det gjør den også stødig når en skal skyte, men selvsagt til et tungt beist å bære. Tunge piper tåler mer skyting på kort tid, siden det er mer stål som skal varmes opp, og de ikke blir fort varme - de blir ikke fort kalde heller... Løpet er jo riflet. og ser en i de forskjellige merkene med piper til 200STR, så finner en at noen har smale og noen har veldig brede riflinger, og dybden er også forskjellig - er de brede, så er de gjerne dype, og motsatt. I 6.5x55, så er boringsdiameteren altså oppå bommene, mellom riflene, 6.50mm - derav 6.5. Nå husker jeg ikke standarden i hodet, men måler en nedi riflingene, så får en mellom 6.71 og 6.78 avhengig av fabrikat. Kulene som skal gjennom er nesten alltid 6.71 eller 6.72mm. Riflene går jo i spiral, og denne kan være bratt eller slak. Riflestigningen i 6.5x55-løp er som oftest mellom 1 runde på 203mm (8") og 1 runde på 220mm. Det fins løp med riflestigning på 9 tommer (225-228mm), og det fins med 178, 190 og 200mm. 200mm er i vanlig salg, men ikke 178 og 190. De vanlige pipene er utmerket for all vanlig bruk, men det er i det aller siste kommet noen matchkuler som krever raskere riflestigning enn det som er vanlig. Mer om det under ammunisjon tror jeg, eller ballistikk... K
  2. 37 points
    Jakta mi her hjemme har gått litt trått i år - terrenget jeg disponerer er skog og kratt, bakker og knatter og knøs, og kombinasjonen av at jeg har vært småsjuk med ryggproblemer og ei skulder som krangler big time har gjort at jeg ikke har jakta så mye som jeg ville. Da en kamerat så spurte om jeg ville være med til Tyskland og jakte dåhjort og svin var jeg lett å be. Jakta der nede er langt mindre fysisk, og det er fantastisk trivelig. Konseptet er at vi kjenner noen tyskere som eier/disponerer terreng der nede, og kameraten min og de "bytter" jakt noen helger i året. De kommer hit og jakter elg og tiur og sånt som de ikke har, og vi kommer dit og jakter dåhjort og svin og sånt - mer om det. I utgangspunktet skulle vi jakte dåhjort og svin langs jordekantene - det er mange store jorder, og det er mange km med skogkant - skogrender mellom jordene,og jorder med mais, raps, og gress, og endel ting som jeg ikke et hva er. Det varierer mellom å være veldig gode "bokser" på postene, små åpne tårn av mer skandinavisk type eller ingenting. Det vi har gjort før, og endte med å gjøre denne gangen, er en kombinasjon av å sitte på poster, og smyge langs jordekanter - en smyger gjerne inn til posten på kvelden og sitter til det blir mørkt, eller en sitter der fra det er mørkt, og smyger ut når en blir lei av å sitte og ingenting skjer. Vi kom ned på torsdag senkveld / natt til fredag (00:20), og hadde avtalt å møte på gårdstunet til bonden som eier mesteparten av terrenget vi jakter i kl 0530. Overnatting/ boing denne gangen var i et feriehus, eneboliglignende sak som de leier ut til turister - uten at jeg skjønner hva turister gjør i dette området untatt å jakte... Tidligere har vi bodd på et lite hotell i nærheten, men dette huset er i jakterrenget. Gården er veldig tysk, og et flott sted, og den og familien representerer europeisk bondekultur på sitt beste, og er vel noe som er utdøende - men de holder på det, og det er alltid fint å være der. 0530, passe regntungt, men uten egentlig regn, og vi får fordelt postene av en lokal viltforvalter som er kamerat av bonden der - og oss. Han har sett litt på hva dyrene og bøndene har foretatt seg de siste dagene, og har klare anbefalinger, der vind og lys er med i beregningen. En merker at den tyske "jegerprøven" er mer omfattende enn den norske når man er der, og viltforvalteren med 3 års utdanning vet hva han driver med. Vi henger på oss utstyret, og rusler eller kjører mot postene våre. Min post denne morran er en typisk "boks", en tre"bygning" på størrelse med en tradisjonell utedo, og av samme utseende. Foran meg har jeg et jorde som er 100-200m bredt, og ca 500m langt - det er litt uregelmessig trekantet, og boksen står litt nede i ene spissen. Mer kupert enn de fleste her. Temmelig bløtt er det også, så good luck med skurtreskeren - og det er vel derfor det er gress på det, og ikke noe annet. Tyskerene polstrer boksene sine konsekvent, med tepper, og lignende, så en ikke dunker og bråker, og de har lemmer til vinduene man ikke trenger. Men de er gjerne trange, og en sitter også omtrent som en sitter på en do... - så en har lett for å ut og smyge. Jeg vet ikke når jeg kom på post, men det var nå køl mørkt, og eneste sanseintrykk når jeg hadde slått av den røde hodelykta jeg bruker for å komme meg på post, var lyden av en rev eller villsvin eller noe som drev og peip og småskrek inni skogen. etterhvert ble dette avløst av gravelyder, og jeg kunne etterhver se avlange svarte skygger som beveget seg nede i den nærmeste enden, 100-200m unna. Villsvin. Det kan liksom ikke være noe annet, men å skyte på en svart blob fordi det ikke kan være noe annet er ikke min greie, og etterhvert forsvinner disse - og 4 dyr kommer gående langs motsatt jordekant - enten rådyr eller dådyr - fuglane vet - jeg skjøt ikke på de heller. Etterhvert lysner det mer mer, og jeg prøver å skanne fram noe vilt. Rifla ligger klar i vinduskarmen mens jeg skanner skogkantene, og selve jordet, for dyr. Rifla er en mellomting mellom utstyrshysteri og "man tager vad man haver", Sako TRG 22, i std konfigurasjon, 308Win, men med litt dilldall for PRS-skyting på, og en SuB 5-20x50 oppå. Kula er Barnes TTSX 150gr, og den har til alt hell samme treffpunkt som Scenar 155gr ut til iallefall 500m. Nå driver jeg ikke med "langholdsjakt" for det sin skyld, men jeg skyter så mye langhold, at jeg nok kan finne på "strekke holdene" om det er det som skal til for å få felling. Ca 2500 skudd med trening bare med denne rifla siden denne tida i fjor, så jeg føler jeg har noenlunde kontroll. At rifla er tung betyr ingenting, vi går maks et par km, og skal ikke gjennom kratt eller over bratte åser eller noe utfordrende terreng. Den ligger stødig som ei benkerifle på kanten i boksen, og det betyr mye mer her. Men der kommer det jaggu et dyr. Ca der jeg mente det kanskje kunne være et dyr for noen minutter siden har lyset nå laget det som definitivt er et dyr. Rå eller då? Bukk eller geit? Den beiter avgårde - vi kan skyte "alt", men jeg vil ikke skyte geit fra kalv, og ser ikke flere dyr. Men etterhvert går det grå jordet over i grønt, og dyret får prikker, og jeg blir enig med meg selv om at det er en bukk. Jeg har nå gransket den på 20x ei stund, håndkikkerten er ubrukelig til å lete etter gevir på 2-300m hold, men 20x hjelper. Jeg er noenlunde sikker på at det er noe horn-greier der, og den ser "bukkete" ut. Og nå inne på 190m, joda, den har nok horn. Sikker nok. siktet er skrudd på 200m for lengst, og jeg zoomer ut i tilfelle vi får noe utras eller tull - "pjooftt"-"smack!" - bukken tipper over som en metallsilhuettbukk, havner på rygg, og spreller i noen sekunder. Bukken som knapt var synlig når den stod rettveien synes nå som er fyrtårn med den hvite buken. Min første dådyrbukk. Klokka er 6.49. "Ble det noe", "hva skjøt du" kommer på SMS nesten før jeg får tatt ladegrep. "Vent litt" svarer jeg. Jeg smyger meg ut av boksen og mot fallet, ikke oppmerksom nok... I en liten innsving i skogen står de 4 dyrene fra morran, 2 hinder og to kalver, dådyr - og de er på "all ahead, flank speed" - ikke inn i skogen bak dem, men forbi meg, mot den andre skogkanten. Ned på kne og sikter, men kombinasjonen mye fart, og dyr i tett flokk, som bytter plass i formasjonen gjør at jeg ikke får noe skudd før holdet blir så langt at det er litt drygt, de slakker av til trav, og jeg kauker, men de stopper ikke, og jeg får ikke noe siktebilde som er godt nok. Jeg har forsåvidt trent litt på beveglige mål, og vet hvordan det må se ut for at man skal treffe - og dette ser ikke sånn ut... De løper en runde ved faret ut av jordet, og er vekk. Faen, men bukken er nå min. Jeg stikker den og åpner buken, tar bilde, og går tilbake til posten der jeg sender melding til bonden og jentungen (12), og venter på flere dyr - svaret kommer fort, fra begge, hhv. "Waidmannsheil", og "dådyr til middag altså " . Flere dyr kommer ikke, men viltforvalteren, med ATV kommer putrende, så vi tar ut av dyret - jeg lærer å gjøre det på tysk vis, vi lar avfallet ligge midt på jordet, og kjører tilbake, skyller det inni med vann (!) og henger det på kjøla - og tar en øl. Klokka er nå 9:23, og vi tar en øl til. Tyskland dette En ser det er bukk, selv uten gevir Og så er det jo litt gevir - litt.. Etterhvert kommer de andre inn, og han ene har skutt en rådyrbukk under smyging ut fra posten. Holdet var veldig kort, og den ble skutt i halsen/ nakken. Kjøttet skal tas vare på, og alle er fornøyde. Veldig fornøyde. Han skjøt en spissbukk/dåhjort kelden før (kom med fly før oss andre) og vi har nå tre dyr på 3 mann før vi har vært her i 12 timer. tbc K
  3. 29 points
    Høringsarbeid- NOJS står fremdeles på lista over høringsinstanser, klarer vi å bidra til tross for at organisasjonen ligger med brukket rygg? Som så mange andre har jeg dessverre sovet i timen, og feilet ved at jeg ikke har bidratt tilstrekkelig til at NOJS kunne bestå som en aktiv organisasjon med kontaktflate opp mot landets myndigheter. Vi er antakelig mange som kunne ha bidratt mere, men ikke gjorde det, og som dermed nå står uten den slagkraftige organisasjonen NOJS i sin tid var ment å være. Jeg har fremdeles et gammelt medlemskort liggende ett eller annet sted, men registrerer at der ikke lengre finnes noe medlemskammer eller ambisjon om å lobbyere for jegere og skytteres sak opp mot myndighetene. Ei heller finner jeg noen mulighet for å melde meg inn og betale kontingent igjen… Nuvel, en ny forskrift er på høring og det ville være synd å sløse bort en mulighet til å ha positiv innvirkning. Jeg foreslår at vi brukerne på Kammeret hamrer ut et forslag til høringsuttalelse, i alle fall om de punktene vi klarer å oppnå noenlunde enighet. Vi presenterer så forslaget til styret, som vel er de eneste som formelt sett kan avgi uttalelse på vegne av NOJS. Om styret så nekter å sende det inn, da får jeg heller sende det som privatperson- men sannsynligheten for å bli hørt er nok større om det i alle fall tilsynelatende kommer fra en oppegående organisasjon. Jeg må presisere at jeg ikke har spurt noen i styret om de i det hele tatt gidder å være med på noe slikt, men håpet er at de bare kan sende videre et ferdig produkt som NOJS sin høringsuttalelse. Ikke har jeg noen som helst verv eller myndighet i organisasjonen heller, jeg er bare en som en gang i tiden var medlem og som har vært lit med på et par runder med høringsuttalelser tidligere. Kanskje strander det hele på at ingen gidder, men jeg forsøker herved å sparke i gang et arbeid! Forslag til spilleregler: I mangel av fungerende system på hvem som er medlem og ikke, og fordi Kammeret har mange brukere som er kommet til lenge etter at NOJS sluttet å ta opp medlemmer, så foreslår jeg stemmerett til alle Kammerater som har vært aktive på forumet fra før regjeringen la ut høringen. Avstemning kan antakelig enklest foregå ved simpelthen å telle tomler opp og ned om/når vi kommer så langt at vi kan legge fram forslag til deler av teksten til avstemning/godkjenning. Andre forslag til minst mulig byråkratisk fremgangsmåte, som allikevel må være noenlunde demokratisk? Husk at dette ikke er noe valg til styre eller lignende, kun et forsøk på å forfatte en tekst som de fleste kan stille seg bak i håp om å påvirke forskriften i positiv retning. Vi avgir kun høringsuttalelse på de tingene vi klarer å oppnå noenlunde enighet om, slik at færrest mulig føler seg overkjørt. Så får vi heller la være med å uttale oss om ting det er stor splid om, jeg registrerer for eksempel at vi er nokså uenige om hvorvidt det er riktig å fjerne «politi/befalskvoten». Jeg tenker dette eventuelt må være PF sin jobb å stå på barrikadene for, jeg rammes selv av endringen men vil ikke trumfe gjennom en høringsuttalelse på dette i strid med andre Kammeraters meninger. Skulle det dukke opp andre ting vi blir rykende uenige om, så får vi heller holde kjeft ovenfor myndighetene siden vi da sannsynligvis har med noe kontroversielt å gjøre der vi risikerer å bli oppfattet som useriøse. Så, over til det viktigste og mest arbeidskrevende- Gjennomgang av hele forskriften! Jeg ser at EUs våpendirektiv er premissleverandør for store deler av forskriften, jeg synes derfor at vi må ha dette direktivet foran oss når vi diskuterer forskriften. EU setter minstestandard, Norge kan ha strengere regler men ikke mer slepphendte. Direktivet utgjør dermed regjeringens «høyre og venstre begrensning» i denne saken- men innenfor direktivet går det an å åpne opp litt mer enn det som nå er foreslått. Videre så tror jeg at enkelte detaljer i forskriften skyldes misforståelser og dårlig oversatt EU-regelverk, dette bør vi kunne bøte på! Jeg vil under påpeke alle de små og store tingene i den foreslåtte forskriften jeg synes er upresist eller som jeg mener vi bør forsøke å få endret på, samt noen lettelser som vi bør applaudere og argumentere for at ikke skal fjernes. Noe er fliesepikkeri, andre ting er kanskje av større betydning. Jeg gjengir ikke hele forskriften, dere finner den på regjering.no §1.1, Definisjoner, 2. «Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» Her vil jeg bare påpeke at en pipe ikke behøver å være sylindrisk utenpå. Bortsett fra av konkurransepiper med tung profil har vel de fleste piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale eller flutede. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». For øvrig er jeg fornøyd med at det bare er kamrede piper som er definert som pipe, ikke pipeemner uten kammer. Dermed sitter man ikke uforvarende igjen med en ulovlig stålbit om man kapper noen cm av en pipe, den ukamrede delen er da ikke en pipe i lovens forstand. Videre tolker jeg teksten dithen at piper til munnladningsvåpen heller ikke vil være pipe i lovens forstand, i og med at de ikke er «kamra for bruk av ferdigladde patroner». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. Jeg behandler disse under ett. Jeg vet at EU her har bestemt en utvidelse av hvilke deler som er kontrollpliktige, blant annet er sluttstykker nå regnet som våpendel. Jeg stusser likevel over at rammestykke på brekkvåpen og revolver her står ramset opp som både låskasse og sluttstykke? Det gjør vel ikke store praktiske forskjellen i og med at de er registreringspliktige okkesom, men det ser rotete ut. Mulig inkurie? 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. Her var det mye bra, synes jeg! Man har fått på plass definisjoner på vital del på en rekke eldre våpenkonstruksjoner som ikke passer inn i eksisterende regelverk. Om jeg forstår dette rett, i lys av oppbevaringsbestemmelsene, så er dette egentlig en gedigen oppmyking. Ved å plukke ut tennstemplene fra ei gammel men registreringspliktig hanehagle, og låse tennstemplene inn i våpenskapet, så har man vital del forskriftsmessig oppbevart og kan henge resten av hagla på til pynt på veggen. Tilsvarende kan man gjøre med registreringspliktige munnladere- lås inn flinten eller niplene så er det greit. Forslag til endring pga det jeg tror er en våpenteknisk misforståelse: For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. Slett «som ikkje kan brekkast». De hanehaglene som ikke kan brekkes er stort sett munnladere, og de har ikke tennstempler så bestemmelsen kan ikke være ment på disse. De fleste hanehagler har ikke forskjefte som vital del, fordi hanene spennes opp manuelt og ikke av forskjeftet ved brekking. Det at forskjeftet ikke er vital del på disse betyr ikke at våpenet ikke kan brekkes, jeg antar derfor at dette er en inkurie/misforståelse. De har nok ment hanehagler som ikke spennes ved å brekkes. § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. Her vil jeg bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Hva er da en Mauser C96 for noe, om den ikke er pistol? Definisjonen er antakelig ment å skille mellom pistol og revolver. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. Igjen litt flisespikkeri fra min side, bare påpeker at det finnes enkeltskudds våpen som faller utenfor denne definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. Senest i forrige uke håndtere jeg en enkelstkudds pistol med en pussig variant av blowback-mekanisme. Intet magasin eller mulighet for magasin, lading skjer manuelt rett i kammeret. Rekylen kaster ut tomhylsa og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Er denne ikke en enkeltskudds pistol i og med at avfyringsmekanismen ikke spennes opp med ekstern kraft for hvert skudd? Hva er den da, i alle fall ikke halvautomat siden den ikke lader selv. Er den simpelthen forbudt siden den ikke passer definisjonen, eller hva? Forslag til endring: slett teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.». § 2-3 8. svartkrutvåpen produsert før 1890, Som håpet videreføres unntaket for antikviteter. Som enser av høringsbrevet ber de om synspunkter på eventuell løyveplikt på patronvåpen fra før 1890. Synspunkter? Jeg antar bakteppet for denne forespørselen er at en del gamle revolvere i .32 har dukket opp i kriminelle miljøer, disse er noe av det enkleste å få tak i uten papirer som går an å skyte med moderne ammunisjon (selv om det ikke er helt smart å skyte røyksvakt i dem). Nå ser jeg ikke for meg at antikke Rolling Block rifler og lignende utgjør noe samfunnsproblem, så å argumentere for et fortsatt unntak for rifler og hagler bør i alle fall være spiselig. Det som muligens kan være et reelt problem er revolvere som er små nok til å putte i lomma. Men: denne typen klientell har som regel ikke lov til å inneha ammunisjon til noe våpen, og vil ikke få innvilget løyve til å kjøpe ammunisjon. Videre så kan en vel presisere at bæring av antikviteter på offentlig sted osv. omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis skaffet seg de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammo samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes med en rusten H&R .32 på innerlomma, uten at man behøver å legge fler restriksjoner på lovlydige. Dersom en mot formodning skulle innføre registreringsplikt på antikke pistoler og revolvere, så bør vi argumentere for at disse ikke behovsprøves eller begrenses i antall. Altså at man kun kontrollerer alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890, og lar antikvitetssamlere få ha så mange slike våpen de vil. § 2-5 Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler eller fem for hagler, samt våpenmagasin med større patronkapasitet enn 20 for pistolar, må ha løyve etter våpenlova §§ 10, 12 eller § 13 og §§ 4-4 andre ledd, 4-12 andre ledd, 5-6, 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta. Her går forslaget lengre enn det EU krever. EU-direktivet spesifiserer at dette gjelder sentertente kalibre, en kan altså tillate større magasin for randtente salonggevær uten å komme i konflikt med EU-direktivet. Kaliber .22lr utgjør ikke «størst skadepotensiale», uavhengig av magasinkapasitet. Videre så er det mange salongrifler som har større magasin enn ti patroner, også bøylerepeter og andre våpen med fast ikke løstagbart magasin. Noen av disse lades fra enden av magasinet ved å dra ut hele fjæra og tilbringeren, a’la Henry forfra eller på noen våpen bakfra der det er magasin i kolben. Disse er det vel ikke teknisk sett helt enkelt å plombere ned til mindre kapasitet heller? EU-direktivet er noe forvirrende på blant annet dette med magasiner, på https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN-FR/TXT/?uri=CELEX:01991L0477-20170613&from=EN kan man lese teksten på to språk side ved side og veksle mellom alle de offisielle språkene i EU. Oversettelsen ser dårlig ut, det er forskjellig plassering av noen kommaer og slikt i flere setninger som gjør at flere av artiklene får litt forskjellig betydning avhengig av hvilket språk du leser. Se på artikkel 5 pkt 3, kan noen med stålkontroll på fransk kontrollere oversettelsen? Engelsk og fransk tekst side ved side: 3. Member States shall ensure that an authorisation to acquire and an authorisation to possess a firearm classified in category B shall be withdrawn if the person who was granted that authorisation is found to be in possession of a loading device apt to be fitted to centre-fire semi-automatic firearms or repeating firearms, which: 3. Les États membres veillent à ce qu'une autorisation d'acquérir et une autorisation de détenir une arme à feu de la catégorie B soit retirée si la personne qui a reçu cette autorisation est trouvée en possession d'un chargeur susceptible d'être monté sur des armes à feu semi-automatiques à percussion centrale ou à répétition qui: (a) can hold more than 20 rounds; or a) peut contenir plus de vingt cartouches; ou (b) in the case of long firearms, can hold more than 10 rounds, b) dans le cas d'armes à feu longues, peut contenir plus de dix cartouches, Jeg har en snikende følelse av at direktivet er utarbeidet og vedtatt på fransk, deretter feil oversatt til en rekke språk. Kan det stemme at man på fransk snakker om «halvautomatisk repetisjon» og at dette feilaktig er blitt oversatt til «halvautomatiske våpen og repetervåpen»? Jeg er nokså sikker på at forbudet mot store magasin utelukkende var ment å gjelde sentertente, halvautomatiske våpen. Mitt syn styrkes av artikkel 10: The acquisition of loading devices for centre-fire semi-automatic firearms which can hold more than 20 rounds or more than 10 rounds in the case of long firearms shall be permitted only for persons who are granted an authorisation under Article 6 or an authorisation which has been confirmed, renewed or prolonged under Article 7(4a). L'acquisition de chargeurs pour les armes à feu semi-automatiques à percussion centrale pouvant contenir plus de vingt cartouches ou plus de dix cartouches pour les armes à feu longues n'est permise que pour les personnes qui ont obtenu une autorisation en vertu de l'article 6 ou une autorisation qui a été confirmée, renouvelée ou prolongée en vertu de l'article 7, paragraphe 4 bis. Her snakkes det kun om halvautomatiske våpen. Det fremstår ulogisk om det bare er magasiner til halvauto som har begrensninger på kjøpt, mens man skal fratas våpentillatelsen hvis man er i besittelse av store magasin til manuelle repetervåpen. Jeg oppfatter det dithen at departementet ikke har lest EU-direktivet på originalspråket, og at en dårlig oversettelse derfor har blitt med videre inn i den norske forskriften i form av forbud mot riflemagasin med kapasitet over 10 også for manuelle repetervåpen. Med mindre en franskprofessor kommer på banen og sier jeg tar feil, så mener jeg EU slett ikke har noe krav om forbud mot f.eks. «cowboyrifler» med rørmagasin for 14-15 skudd .38 Special. Videre så er det kanskje hensiktsmessig i norsk sammenheng å tillate repetervåpen med store magasin samt store magasin til halvauto salonggevær, slik at DSSN-skyttere kan delta i manuell rifle eller med «minirifle» mens de går karantenetiden for å senere kunne kjøpe en AR med så store magasiner de vil? Forslag til endring: legg til «sentertente, halvautomatiske», så teksten blir Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige sentertente, halvautomatiske skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler osv. § 2-7 Lengda på eit ervervsløyve Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år av gangen. Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 i denne forskrifta gjeld fram til løyvet vert tilbakekalla. Nok et lyspunkt- her får svartkruttskyttere som bruker antikke våpen mulighet til en permanent kjøpetillatelse for krutt og tennhetter. Applaus til departementet! Kapittel 3 Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for § 3-1 Felles føresegner for alle våpentypar Føresegnene etter dette kapitlet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen. Sjølv om våpentypen er tillaten etter §§ 3-2 til 3-4 i denne forskrifta, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30. Dette kunne vil realistisk sett ikke håpe på å unngå. Lyspunktet er at det ikke står noe forbud om større kulediameter, kun disse tre spesifikke kalibrene er forbudt. En kunne forsøke å argumentere for at det er ammunisjonstypen, med panserbrytende og andre spesielle prosjektiler, som er farlige. En del andre land tillater alle disse kalibrene men forbyr de ammunisjonstypene som har panserbrytende, brannstiftende osv egenskaper. Jeg personlig tror dog at løpet er kjørt på dette punktet, og at vi ikke har noe å vinne på akkurat den kampen. § 3-2 Rifler Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter. Her synes jeg en bør argumentere for å bruke samme minimumslengde som EU, det vil si 30 cm pipe og 60cm totallengde. Den våpentekniske utviklingen går i stor grad i retning av kortere, hendigere våpen og våpenprodusentene vil nå tilpasse sin produksjon til EU-reglene. Det norske lengdekravet på 84 cm er vel også lengre enn amerikanske regler? Det vil være uheldig om norske skyttere får dårligere utvalg og høyere priser på våpen som følge av et særnorsk lengdekrav, slik at våpen til det norske markedet enten må bygges om av importør eller må spesialbestilles med ustandard pipelengde osv. Hensikten med å ha et minstekrav til lengde er jo å unngå at tohåndsvåpen lett kan bære skjult, 60 cm totallengde er mer enn nok til at en ikke kan putte rifla på innerlomma. Noen som kan bidra med en saklig og pedagogisk begrunnelse for at vi ønsker EU-standard minstemål på 30/60 cm? Hvis vi ønsker det da? § 3-3 Haglevåpen Politiet kan ikkje gje løyve for haglevåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar: 1. haglevåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter, 43 2. haglevåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter, 3. haglevåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, 4. haglevåpen med laust magasin, med unnatak for hagler med boltrepetermekanisme. Her er det jo skjedd en stor endring, slutt på det tullet med forbud mot pistolgrep osv. En kan kanskje si at vi har vunnet såpass mye her at det ikke er vits i å krangle, samtidig kan en vel påpeke at lengdekravet også her avviker fra EU sin standard på 60 cm. Videre så er dette med fem skudds begrensning og ikke løstagbart magasin forståelig i en norsk politisk korrekt kontekst, men dette er strengere enn EU-direktivet som tillater 10 skudd og ikke har noen begrensning på om haglemagasin må være fastmontert. Selv i UK er det mulig å få innvilget halvauto hagle med løst 10-skudds magasin, hvorfor skulle dette være farligere i Norge? Jeg personlig tror vi framstår som useriøse om vi prøver oss halvautohagle med 10-skudds boksmagasin, men kanskje noen her vil overbevise meg om det motsatte? § 3-4 Halvautomatiske pistolar Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som er laga for å kunne skytast med støtte frå skuldra med bruk av to hender Denne er helt klart ment å hindre kjøp av maskinpistolaktige konstruksjoner samt omgåelse av karantenekrav ved hjelp av løskolbe, og er nok fornuftig. For å være mest mulig inkluderende i idrettslivet skulle jeg likevel gjerne sett ett unntak for pistolskyttere med medisinsk dokumentert handicap, som svekkelse eller amputasjon i en arm e.l, som gjør at de kunne hatt stor nytte av en eller annen form for kolbe eller armstøtte påmontert våpenet. § 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes: 1. elektrosjokkvåpen, 2. peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3. springknivar, 4. batangaknivar, 44 5. stilettar, 6. slosthansker, 7. batongar, 8. karatepinnar, 9. kastestjerner, 10. blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, 11. sprettertar, med unnatak for enkle husflidsprettertar, og 12. blankvåpen. Første ledd gjeld ikkje for den som har løyve i medhald av våpenlova § 10 og § 5-10 i denne forskrifta. Stort sett videreføring av tidligere regelverk, men merk dere pkt 12 Blankvåpen jamfør §5-10. Jeg savner en definisjon av blankvåpen, hvor går grensa for hva som er et blankvåpen? Vil dette gjelde en litt stor samekniv, eller må gjenstanden være produsert med tanke på bruk som våpen? Hva med jalla- dekorasjonssverd og lignende som ikke er laget for bruk? Her legges det opp til at alle som har et gammelt (eller nyprodusert) sverd eller lignende må søke om å få samle på blankvåpen og må kunne godtgjøre en «seriøs samlerinteresse». Jeg antar at de aller fleste våpensamlere også har en gammel bajonett eller ti, og mange har nok større blankvåpen også. I tillegg er det mange mange der ute som ikke er våpensamlere, og heller ikke er medlem i noen samlerorganisasjon, og som eier ett eller fler blankvåpen. Hva skal vi mene om dette? Skal vi i det hele tatt mene noe om et slikt regime omkring blankvåpen, det kan se ut som å bli noe ubyråkratisk lignende det å være godkjent patronsamler for så vidt. Eller mener de man må søke for hvert enkelt blankvåpen, jeg ser ikke helt hva de har tenkt? Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt § 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som opphavleg er konstruert for jaktbruk og som: 1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og som 3. ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av. Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 5 og § 3-1 i denne forskrifta. Her legges det opp til at alle våpen som tilfredsstiller disse enkle kravene er tillatt, slutt på godkjenningsliste. Hurra for det, for så vidt. Samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i alle dager det skal være forbudt med overtre som dekker oversiden av pipa, dette finner man blant annet på gamle H&K SL7 tror jeg. Et våpen med 10-skudds magasin blir ikke spesielt mye farligere for samfunnet av at forskjeftet har en annen utforming og delvis dekker oversiden av pipa. Videre så er det et krav at våpenet «opphaveleg er konstruert for jaktbruk». Dette stopper Garand og andre gamle militærvåpen, som ikke på noe vis er farligere enn moderne jaktvåpen og for Garands vedkommende til og med har mindre magasinkapasitet enn det loven tillater. Det vises til den nye våpenlovens §5, hvor vi finner forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret. Denne paragrafen åpner for unntak fra dette forbudet i « tilfella som er nemnde i §§ 10, 12 eller 13». § 10.Fritak i særskilde tilfelle Politiet kan gje løyve til å erverve, ha, importere, tilverke eller omsette gjenstandar som er nemnde i eller i medhald av § 5 andre og tredje ledd, § 6 andre og tredje ledd, § 7 tredje ledd eller § 8 når det ligg føre eit særskilt behov, og når omsynet til samfunnstryggleiken ikkje talar imot det. Jeg tør påstå at omsynet til samfunnstryggleiken ikke taler mot at noen kan få jakte med en Garand, forutsatt at den har originalt magasin med max 8-skudds en bloc klips. Om man kan hevde «særskilt behov» for å få jakte med Garand er en annen sak Videre, igjen dette med at EU-direktivet egentlig åpner for halvautomatiske salonggevær med så store magasiner du bare vil. Lages det i det hele tatt halvauto .22 rifler som ikke fra fabrikk kan ta større magasin enn 10 skudd? Det kan ikke være mange modeller, i så fall. Om en ikke får inn et unntak fra magasinbegrensningen for randtente våpen (eventuelt spesifisere at det kun gjelder .22lr og kortere .22), så tror jeg dette betyr et tilnærmet totalforbud mot halvauto salongrifle til jakt. Er dette virkelig hensikten? Jeg klarer ikke helt å se at en 10/22 salongrifle med upålitelig 25-skudds bananmagasin skal være i samme kategori som en AR-15 i .223 med 100-skudds trommel, salongrifler er simlpelthen ikke «rifler med størst skadepotensiale». De har lette og butte prosjektiler i lav hastighet, slik at de ikke egner seg nevneverdig som stridsvåpen. Mulig forslag til endring: I pkt en, legg til et unntak fra kaliberbegrensning for halvautomatiske våpen med randtenning (eventuelt snevre dette inn til .22lr). Stryk pkt to om skjefte som dekker oversiden av pipa, slik at pkt 3 blir ny pkt 2. Legg til et nytt ledd: Politiet kan for enkelte våpenmodeller dispensere for krav om at våpenet opprinnelig skal være konstruert for jaktbruk, når dette finnes ubetenksomt for samfunnssikkerheten. Slik dispensasjon gis i form av en liste over godkjente modeller med stående dispensasjon, ut over den generelle godkjenningen. § 4-2 Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt. Ikke bare får vi utvidet kvoten til åtte jaktvåpen, det åpnes også for litt enklere disp til fler enn kvoten enn det som til nå har blitt praktisert. Jeg tenker vi bør applaudere dette, men at vi også bør nevne noen ulike grunner til at enkelte kan ha behov/sterkt ønske om å ha flere jaktvåpen til spesielle jaktformer. For eksempel at noen som driver med både sjøfugljakt i fjæresteinene og rypejakt i fjellet da gjerne vil ha minst to helt forskjellige hagler, til tross for at det rent skyteteknisk hadde gått fint å bruke den dyre, fintilpassede dobbeltløperen i sjøsprøyt og tang mens man snubler på glatte svaberg. Jeg håper man an legge lista relativt lavt for at spesielle jaktformer skal «kreve» våpen med spesielle egenskaper, men antar at man for en slik dispensasjon nok vil kreve dokumentasjon på at man jakter spesielt mye. Synspunkter? § 4-4 Halvautomatiske rifler til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 i denne forskrifta til sportsskyting. Politiet kan gje løyve til erverv av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta, til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring, som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, og 2. har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Dette er som forventet, lite å krangle på egentlig. Men, igjen: hva med salonggevær? Kunne man hatt en ordning der DSSN-skyttere fikk innvilget «minirifle» kaliber .22lr med store magasin før karantenetiden på to år er utløpt, så de kan trene og konkurrere med egne våpen i disse to årene? Er dette noe DSSN-folket ønsker? Jeg ser som sagt ikke for meg at å tillate dette vil utgjøre noen samfunnsrisiko. Tilsvarende, manuell repeter med store magasin før det er gått to år? § 5-5 Erverv av replikavåpen, luft- og fjørvåpen. Politiet kan utan særskilt behovsprøving gje personar som oppfyller krava til alder og personlege eigenskapar etter våpenlova §§ 15 og 16 løyve til å erverve rifler, hagler, pistolar og muskett som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for perkusjonsrevolverar som ladast i tønne, kammerladarar, samt luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på meir enn 4,5 mm. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv av tønne til revolver eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen. Dæven, nå ramlet jeg nesten av stolen! Dette betyr tilnærmet frislipp av replika svartkruttvåpen, det kan bli dyrt… Applauderes høylytt! Her bør vi støtte oppunder departementets argumentasjon, det at munnladere utgjør et forsvinnende lite samfunnsproblem slik at krav om alder og personlige egenskaper bør være tilstrekkelig for denne kategorien våpen. En opphever i samme slengen litt av «klasseskillet» mellom de som har lisensfrie antikviteter i ubegrenset antall og de som ønsker å skyte med replikavåpen, dette kan kanskje også redusere slitasjen på hundreårgamle våpen en smule så de holder for fremtidige generasjoner. Å sidestille munnladere med grovkalibrede luftvåpen gir også mening, de har tilsvarende skadepotensiale og lav skuddtakt. Uventet fornuftig av departementet må jeg si! § 6-5 Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige Krava til oppbevaring etter dette kapitlet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 11 i denne forskrifta, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. 56 Den som oppbevarer skytevåpen og ammunisjon som er friteke frå løyveplikt skal trygge at skytevåpen er tømt for ammunisjon. Skytevåpen som er friteke frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte. Litt usikker på denne, slik jeg leser den så presiseres det at uregistrerte hagler kjøpt før 1990 fremdeles må stå i godkjent skap. Videre så gis det noe lempeligere krav- men likevel visse krav til oppbevaring- for andre våpen som ikke er løyvepliktige. Er dette ment å gjelde svartkruttvåpen produsert før 1890 også? I så fall er det noen samlere rundt om som får behov for låsbare stativ eller lignende, eventuelt så får man demontere og låse inn vitale deler. Sistnevnte er en uting for antikviteter, unødig demontering er en sak men så går det 30 år og neste generasjon vet ikke hvilke deler som hører til hvilket våpen eller hvor delene er blitt av. Brått er samlervåpnene forringet i verdi, både historisk og økonomisk… Jeg har uavhengig av forskriften sveiset meg et låsbart vekkstativ så ikke ungene skal fikle for mye med de få antikvitetene jeg har, men jeg ser for meg at dette kan bli uoverkommelig for ivrigere samlere. Når svartkruttvåpen fra før 1890 først er definert som et ikke-problem, og ammunisjon uansett skal oppbevares nedlåst, så kanskje vi kunne få et unntak fra oppbevaringsreglene for disse? Folk som var verdifulle samlinger har nok alarm og greit sikkerhetsnivå uansett om våpnene henger på veggen. Forslag til endring: Legg til nytt ledd, Krav til oppbevaring gjeld likevel ikkje svartkruttvåpen produsert før 1890. § 6-6 Transport og sending av skytevåpen og ammunisjon Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen. Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna enten er låst eller når vital del av skytevåpen er fjerna. Krava til transport etter første punktum gjeld ikkje for transport i samband med jaktutøving. Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen Her var det en god del oppmyking, og en fornuftig endring av reglene for sending som tar bedre høyde for våpentyper hvor en ikke enkelt kan fjerne sluttstykket. Moderne biler har stort sett alarm og bedre låser enn før i tiden, så å kortvarig oppbevare et våpen godt skjult i en låst bil er kanskje helt greit? § 6-7 Mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn. Samme greia her egentlig. Nå kan du la hagla ligge innelåst på hytta mens du handler eller besøker hyttenaboen, greit nok? § 7-1 Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv av hagler og rifler Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av hagler eller rifler, samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. Personar under 18 år kan likevel ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen Her er det skjedd noe rart. Formuleringen «for anna erverv enn kjøp» er direkte sakset fra EU-direktivet, men må være misforstått og feil oversatt. Det siste punktet om at person under 18 likevel ikke kan få løyve til å kjøpe skytevåpen henger ikke på greip, hvis det skal finnes en dispensasjonsmulighet. Hvordan har man tenkt at en 16-åring med ferskt jegeravgiftskort skal få ervervet sin første hagle, om han ikke skal kunne kjøpe den i butikken med en innvilget ervervstillatelse? Jeg forsøkte meg på litt lingvistisk detektivarbeid i EU-direktivet, der dette tullballet har sitt oppphav. Jeg tror jeg fant ut hva som er skjedd: en oversettingsfeil i EU-direktivet har ført til at direktoratet har trodd det forelå et EU-forbud mot å la mindreårige få kjøpe våpen, selv om det vitterlig foreligger en dispensasjonsadgang. Den aktuelle bestemmelsen finnes i direktivets artikkel fem. Om man sammenligner teksten på flere språk, så ser man fort at her varierer betydningen nokså mye med varierende tegnsetting osv. Jeg er over gjennomsnittlig flink i engelsk, men den engelske teksten her er for meg komplett uforståelig. Sannsynligvis er det den franske ordlyden som er den offisielle og korrekte, jeg kan ikke fransk selv men kona leste litt for meg og hun oppfatter det også som at betydningen her har endret seg nokså drastisk i enkelte av oversettelsene. Den svenske teksten ser ut til å ligge tett opptil den franske: a) fyllt 18 år; undantag ska dock göras för dels annat förvärv än köp, dels för innehav av skjutvapen avsedda för jakt och ►C1 målskytte ◄ , förutsatt att personer under 18 år i detta fall har föräldrarnas tillstånd eller får vägledning från en förälder eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens eller befinner sig på ett licensierat eller på annat sätt godkänt träningscenter och att föräldern, eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens, tar ansvar för lämplig förvaring enligt artikel 5a, och Slik jeg leser den svenske ordlyden, og slik min kone leser den franske, så er det to separate dispensasjonsgrunnlag for aldersgrensen. Man kan gi disp for «annet erverv enn kjøp», det vil si at denne bestemmelsen er ment å åpne for at mindreårige kan arve eller få våpen i gave. Videre så kan man dispensere for unge jegere og skyttere med foresattes tillatelse osv. Ingen steder finnes det noe forbud mot kjøp, det er stikk motsatt! Vi har i Norge lange tradisjoner for at ungdom driver med jakt og sportsskyting, dette må vi hegne om. Det har i flere tiår vært rettspraksis at man får kjøpe jaktvåpen fra man er 16 år hvis man har jegerprøven, jeg fikk selv hagle registrert i eget navn til 16-årsdagen for etter hvert nokså lenge siden. Antall hendelser med unge våpeneiere har så vidt jeg vet vært helt minimalt. Forslag til endring, i og med at dette ser ut til å være en helt utilsiktet kopiering av en feil oversatt EU-tekst: Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for erverv ved arv eller forskudd på arv. Politiet kan også gi fritak fra samme alder for innehav av hagler eller rifler samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. § 7-2 Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver 59 Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver når vedkomande har: 1. gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen, 2. vore medlem i minst to år i godkjent skyttarforeining som har godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 opne stemner arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Helt greit? Det skal lønne seg å være aktiv. Om en person skyter aktivt i pistolklubb fra han er 16 til han blir 18, vil han her kunne få innvilget på 18-årsdagen i stedet for å måtte vente til han blir 21. Høres fornuftig ut for meg, synspunkter? § 8-6 Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan Politidirektoratet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1. eit eige styre, 2. ein stabil drift og økonomi, 3. er registrert i Enhetsregisteret, 4. er open for medlemskap for personer frå heile riket, 5. er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6. har minst 10 lokallag, 7. har terminliste med minst 10 opne stevner per år, og 8. har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisip Skal vi mene noe om dette? Det ser ut til at eventuelle nye skytterorganisasjoner må vokse seg relativt store før de blir godkjente, minst 10 lokallag og minst 10 åpne stevner per år? Ikke så lett å starte opp nye skytegrener her, starter ikke slikt gjerne i det små med en gjeng entusiaster og bruker årevis på å vokse til en slik størrelse? Er det et samfunnsproblem om noen få særinger vil drive med en sær sport sammen? § 8-7 Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av Politidirektoratet. Ein godkjenning skal 62 omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og dei andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som brukar halvautomatiske rifler som er tillatne til jakt, og som brukar våpenmagasin med patronkapasitet på inntil fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar. Dette gjeld likevel ikkje for skyttarforbund, som allereie har godkjente skyteprogram for slike skytevåpen eller våpenmagasin. Igjen, skal vi mene noe om dette? Her låses det helt ned, slik at en aldri vil kunne godkjenne noen nye organisasjoner for store magasin osv. Om regelen var slik da man begynte med praktisk skyting i Norge, så ville man ikke hatt noe DSSN i dag… Er det prinsipielt riktig å bastant si at en for all framtid skal nekte etablering av nye skyteformer hvor halvauto med store magasin passer inn? Eller er det mer fornuftig å la det være en teoretisk mulighet for godkjenning, men legge lista høyt for seriøsitet før man godkjenner noe slikt? Ikke vet jeg, er dette noe som er verdt å stå på barrikadene for? Jeg ser ikke for meg at en eneste godkjent organisasjon vil krangle på dette punktet, de får jo monopol så de er vel fornøyde tenker jeg. Da er det eventuelt bare oss igjen som kan si noe?
  4. 28 points
    Hei! Akkurat nå skriver jeg som bransjetilknyttet. Jeg syns det er trasig at du har vært uheldig med din to-fot. Og enda kjipere at forhandleren ikke vil ta sitt ansvar. Som ansatt i faghandel i jaktsegmentet blir det feil for meg å ikke hjelpe. Bedriften jeg jobber i har vært importør på Versa-Pod i underkant av 20år. Dette er et meget godt produkt med svært lite produksjonsfeil, så du har vært uheldig. Vi ønsker å hjelpe deg med å få fikset din Versa-Pod. Den er ikke kjøpt hos oss eller via våre forhandlere, men vi tar reklamasjonen for deg. Send meg en PM så tar vi det derfra. Mvh Kristian Våpenloftet AS - Jaktia Førde
  5. 24 points
    Først ut denne vinteren (som jeg gidder å dele ihvertfall) er tårn til min Kahles CSX. Dette kikkertsiktet er noe av det bedre jeg har hatt, men det mangler åpent tårn for høydejustering. Har vært i kontakt med han Kahles sjøl om han hadde noen løsning fra fabrikk (ettersom dette vel finnes originalt?), men med negativt tilsvar så måtte jeg fortsette å spekulere selv. Til den særs årvåkne så etterlyste jeg hjelp til å få 3D-printet noe for en stund siden. Da var det nettopp dette tårnet jeg tenkte på. Etter å ha sett litt mer på det så ble konklusjonen at det ble for mye frem og tilbake ved å inkludere andre i dette, så da var det bare å brette opp armene selv. Etter litt googling så ble det bestilt 3D-printer fra Kina og et gratis CAD-program ble lastet ned. Jeg har aldri tegnet i CAD før så jeg måtte ha en ekstra sterk kaffekopp når jeg tok fatt på dette. Etter noen timers plunder og litt hjelp fra YouTube så har jeg nå fått skissert et utkast til hvordan tårnet skal se ut. Designmessig så har jeg foreløpig gjort det ganske enkelt for å se om det kommer til å fungere. Hvis selve konseptet fungerer så er det mange muligheter for å tilpasse etterhvert. Forsenkingen på toppen skal forøvrig justeres noe slik at jeg kan få på plass en o-ring. Siden jeg liker lave tårn så er dette 14mm høyt totalt. Den runde delen er 9mm og den polygonale er 5mm. Største diameter er 30mm. Jeg har sendt en henvendelse til Kahles for å få greie på hvilken type skrue de har brukt i midten, men jeg mistenker, basert på mine målinger, at det er en M2,5x0,45. (jeg har ikke gjengelære med 0,45) Hvis de har rotet inn noe imperisk møkk så blir jeg forbannet, men vi får se. Et lass med nye skruer i ymse dimensjoner er uansett noe jeg trenger så dette er bestilt. Videre fremgang er avhengig av når printeren dukker opp. Håpet er at den er i hus i løpet av denne mnd, men den som lever får se.
  6. 22 points
    Jeg trenger fint lite annet enn en kommunal leilighet og nav-støtte. Jeg vil ha mulighet for trommel på rifla fordi det er hysterisk morsomt iblant. Sånn. Ferdig. Måtte det jævla survet om hva folk "trenger" for evig og alltid være bannlyst fra kammeret.no.
  7. 22 points
    Takk for tips og gode forklaringer på skuddplassering ^^ Skuddet gikk rett igjennom hjertet, så det gjorde susen. Nå er det vakuumpakking og mørning i kjøleskap. Min aller første gås!😁😁
  8. 21 points
    Første året med 221 Fireball.Som rifle-entusiast er jeg godt fornøyd med oppgraderingen fra 17 HMR, uten at jeg kan si det har påvirket sluttresultatet så voldsomt. Er mest job-satisfaction med at kulen stort sett rammer der den skal, noe som ikke alltid har vært tilfelle med 17 HMR.
  9. 21 points
    Lett slitne etter opp 530, pølser øl og snaps, så sov vi til 6. Det regnet, og jeg var igrunnen klar for å gi faen. Vi hadde planlagt noen smygeturer, men i regn i tysk rød søle - som er som lim - vel... Etter en kort rådslagning gikk vi til de samme postene vi hadde dagen før, ingen tid til lengre planlegging, og lengre smygeturer inn til postene. For å gjøre en lang og litt kjedelig historie kort, jeg så ingen ting. Eller, 4 ørner, 40 ravner og 80 kråker gjorde seg ferdig med slakteavfallet fra dagen før - og 4 dådyr som såvidt våget seg utpå før ørna jaget dem tilbake i skogen med en lowpass i sakte fart. Det slutta å regne, ørnene gikk over til å fly hang på skogkanten - for liksom å understreke at her skal ingen hjortevilt utpå, og jeg begynte å smyge oppover langs det større jordet ovenfor meg. "BANG!" - bang -bang - bang - rene massakren fra ca der 2. mann satt, på andre siden av en vei, jeg ruslet oppover der istedet. Klokka begynte å bli mye for skumringsaktive dyr også. Han hadde skutt bukk og geit, rådyr, med to skudd hver. Begge hadde fått det der de skal, men ikke falt, og fått et ekstra. Bukken i halsen/ nakken, og geita "noe lenger bak"... Men det er det nå greit med - det er bedre med litt søl enn et dyr som blir borte i skogen. 3. mann hadde ikke sett noe, og vi gikk via vannslangen, til kjøla, og "hjem" og laget det som vel lignet mye på en "full english breakfast", Man har da vært i Skottland. Finfin 4-tagger Kl. 14 skulle vi møte i båthuset, for gjeddefisket, og vi fikk såklart servert øl tvert. Godt var det også. Båten ble fylt med fiskestenger digre sluker, wobblere store som baguetter, en kasse øl og to flasker snaps. Tyskere overlater ingen ting til tilfeldighetene. Vi skulle starte på grunt vann, 1-1.5m og fiske oss dypere og dypere. Om ikke dette hjalp, så hadde de en spesialplass, der selv idioter fikk fisk... Bitteliten wobbler.. Men fisk fikk vi blanke sluker, på spillkortstørrelse På grunna fikk vi raskt 3 stk. gjedder, jeg fikk en på sånn 3kg-ish, og de andre to en sånn 4-5kgs hver. Vi smilte og var glade, dette var igrunnen dritgøy, masse action hele tida, og det vi trodde var stor fisk. Tyskerene mente dette var håpløst, og ut på dypere vann 6kg gjedde håves inn Vi finn ingenting på djupa, og avgårde bar det til spesialplassen... Den lå mellom noen åleruser i en sivkant, og en sivkant på andre siden av bukta. Midt på var det 5-6m dypt, og trikset var å få kaste oppi det hullet, eller av holdt båten over.. 1. kastet, bang, og en hadde ei synlig saftig gjedde - det ulte i snella, og stanga bøyde seg så en så at denne mente det. Etter noen minutter gav den seg, og opp kom den - anslått til 7kg og som de andre - satt ut. Nå begynte det å bli godkjent, og der satt det en til. Samme mann som fikk den, og han sa umiddelbart, "denne er svær". Snella ulte som starfighter som varmer opp, og mannen var nesten på vei uti - med stangtuppen langt nedi vannet: "denne er veldig svær" - men selv store gjedder blir slitne, og vi fikk sett en jæævlig lang sak som sklei forbi, og under båten igjen - og "whiiiiiiiiiii", så reiste den ut igjen - og så ble snøret slakt... Som alle fisker en mister, denne var svær... En snaps og en øl, og siste kastet -og joda, der hadde jeg noe, jeg tenkte vel litt at, " er det noe der, er det ei til sånn barnegjedde", og så ulte snella mi sånn helt passe greit, og lenge. Men den kom inn, og ble fotografert (men ikke med mitt kamera, derfor ikkemed her, 7kg ble sagt), og omtalt i begistrede ordelag, før den fikk svømme igjen - de hadde jo spesialredskap både for å ta ut krokene, og for å holde gjedda uten fare for hverken fisk eller fisker. Fornøyd fisker, fisken var ikke helt der Snaps, men ingen redningsvester (when in Rome, do as the romans) Vi dro inn, og neste gjeng skulle ha båten, og vi brukte vel en time eller så på utveksling av jakt og fiskehistorier, og om forskjellene på norsk og tysk jakt og jaktkultur. Forskjellig, men riktige begge to var vi enige om. Og faktum er at vi gikk i surr med hvor mange gjedder vi fikk.. 4 eller 5 sånn 5-7kg og et par mindre, tror jeg - på 2 timer. Så måtte vi dra, vi skulle jo på andejakt. K
  10. 20 points
    Problemet er at forskriften og den nye loven går mye lengre en EU-direktivet. I Sverige er det en stor debatt om implementeringen, og det ser ut til at de faktisk får en liberalisering. Nå som magasiner reguleres ser jeg ingen grunn til å regulere halvautomatiske rifler. I mine øyne er en Bennelli Argo med 10 patroners magasin like farlig som en AR-15 med samme type magasin. Nå har jeg jobbet noen år som politibetjent. Lovlige våpen er ikke et problem der ute. Jeg har tillit til mine medborgere. Våpeneiere er en av svært få grupper i befolkningen som faktisk har et bevis på at de er lovlydige. Jeg vil mye heller leve i et fritt samfunn med en mikroskopisk sjanse for å dø i et terrorangrep en i et fulstendig trykt samfunn uten frihet.
  11. 19 points
    Forslag til videre tekst, et utkast i alle fall: Skytesport er internasjonal idrett, og norske skyttere har oppnådd gode resultater i internasjonale mesterskap i en rekke grener. Som all annen idrett er skytesporten avhengig av et ensartet, internasjonalt utstyrsreglement for å kunne konkurrere på like vilkår. Det er derfor svært uheldig om Norge som det siste land i Europa skal ha et strengere krav til pipe- og totallengde enn de 30 cm pipe og 60 cm totallengde som EU har fastsatt. Videre er det svært uheldig om Norge som eneste land i Europa skal ha subjektivt begrunnede og vagt definerte forbud mot våpentyper basert på utseende, i stedet for de objektive kriterier som EU klassifiserer våpen etter. I flere internasjonale konkuransegrener er det en fordel med kortere pipe og totallengde, å tviholde på et særnorsk krav om 40 cm pipe og 84 cm totallengde er nesten på nivå med å tviholde på treski mens alle andre nasjoner går på glassfiber. Norske skyttere vil i så fall måtte konkurrere med mindre egnet utstyr enn de utenlandske, og det blir i noen grener umulig å arrangere internasjonale stevner i Norge hvis ikke utenlandske skyttere kan delta her med sine våpen. Pipelengde er et myteomspunnet tema, en seiglivet myte er at pipa må være lang for å gi brukbar presisjon. På 1800-tallet var det nødvendig å ha lang pipe for å oppnå tilfredsstillende utgangshastighet, slik at ikke kulebanen ble for krum og vindavdriften for stor. Utviklingen siden den gang har gått i retning av stadig kortere piper, ettersom bedre krutt og sterkere stål har muliggjort høyere kammertrykk og jevnere forbrenning som gir tilstrekkelig høy hastighet også i kortere piper. Denne utviklingen går parallelt på både militære og sivile våpen, for å kunne sammenligne over tid er det enklest å bruke norske militære våpen som eksempler: Remington-gevær modell 1867 hadde 95 cm lang pipe. Krag-Jørgensen m/94 hadde 76 cm. M98KF1, som ble tatt i bruk etter krigen, 60 cm. AG3 som kom på slutten av 60-tallet har 45cm. Dens arvtaker HK416 har i normalversjon 42 cm, i karabinversjon 27 cm. Denne utviklingen i retnng av kortere pipe stanser ikke opp, selv om Norge skulle forskriftsfeste at kortere piper ikke er tillatt på lange våpen. En ser allerede at våpenprodusentene har begynt å omstille sitt modellutvalg til å være tilpasset EU-standard på 30cm pipe og 60 cm totallengde, slik at mange våpen nå må bygges om ved import til Norge. Slik ombygging er dyrt, og modellutvalget begrenses unødig. En kort pipe har den fordel at den kan være tykkere og derfor stivere, mer presis, med samme vekt som en lengre og tynnere pipe. I tillegg er korte og hendige våpen raskere ved målveksling og bevegelse, noe som er en stor fordel i dynamisk skyting der poengsystemet er basert på tid. Kortere pipe kan altså være en konkurransemessig fordel både i rene presisjonsgrener og i dynamiske skyteprogram. Totallengden henger sammen med pipelengde, å skulle kompensere for kort pipe ved å forlenge stokken vil gi uholdbart dårlig ergonomi og balanse. Til jaktbruk er også korte piper og hendige våpen svært fordelaktig. Kort pipe muliggjør montering av lyddemper uten at våpenet blir uhåndterlig langt, kort totallengde gjør våpenet praktisk når man beveger seg i terreng og gjennom skog. Utviklingen går derfor i retning av kortere piper og våpen, også for jakt. Utleie av jaktterreng er en viktig inntektskilde for bønde og skogeiere i store deler av landet. Et forbud mot at utenlandske jegere kan benytte sine EU-lovlige korte jaktvåpen kan om noen år medføre bortfall av denne inntekten, pengesterke utenlandske jegere vil neppe reise til Norge hvis de ikke får lov til å bruke sine vante og påkostede jaktvåpen. Situasjonen er ikke slik i dag fordi de fleste jegere fremdeles har lange nok våpen, men over tid utvikler det seg som sagt i retning av EUs minstekrav på 30/60cm. Videre er klassifiseringen i våpen "tillatt til jakt" og "tillatt til sportsskyting" muligens problematisk i forhold til EU-rett, spesielt i samenheng med ny våpenlov §5 pkt 3 og forskriftens utvidede tolkning i forskriftens §§ 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 pkt 4, 4-1. Vi formoder at våpen som ikke kan erverves til jakt i Norge heller ikke kan innføres til Norge av utenlandske jegere. EUs våpendirektiv artikkel 8 pkt 3 forplikter Norge til å informere andre medlemsstater dersom vi forbyr våpen i EUs kategori B, slik at disse statene kan føre inn forbud mot å ta de aktuelle våpen med til Norge i europeisk våpenpass utstedt til sine borgere. For å kunne oppfylle denne informasjonsplikten, og for å unngå at utlendinger som kommer hit i god tro bryter loven, er det viktig at norske forbud og klassifiseringer er entydige og objektive. Helst bør de være sammenfallende med EUs definerte underkategorier av våpen. Det kan ikke være opp til hvert enkelt våpenkontor i hele Europa å subjektivt tolke hvorvidt et våpen er konstruert "for militæret eller politiet", om det er "opphaveleg konstruert for jaktbruk", eller hvilke modeller som "fra fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet over 10" osv. Enten forbyr man en hel underkategori i henhold til EUs inndeling, eller så er alle våpen i den underkategorien tillatt. Dersom man ønsker å forby enkelte modeller innenfor en kategori bør disse forbys ved navn, da oppstår det ingen tvil om hva som menes. NOJS anbefaler at EU-direktivets klassifisering av våpen i kategoriene A (våpen som i utgangspunktet er forbudt) og sammenslåtte kategorier B+C (tillatte våpen) implementeres fullt ut i norsk rett, med minste lovlige pipelengde for rifle og hagle 30 cm og minste lovlige totallengde 60 cm. Eventuelle begrensninger i hvilke tillatte rifler og hagler som skal kunne erverves til jakt hører muligens naturlig hjemme i forskrift om utøvelse av jakt og fangst, der en også finner krav til anslagsenergi for jakt på de enkelte viltarter osv. Ved å ha inndeling i "forbudte våpen" og "tillatte våpen" med underkategorier har man eventuelt også mulighet til å differensiere innenfor tillatte våpen. Tillatte våpen som ikke har stort skadepotensiale, men likevel av en eller annen grunn ikke tillates på jakt, kan da erverves til sportsformål. Våpenloven §5 pkt 3 er problematisk fordi den i nåværende ordlyd ikke bare forbyr halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, men også halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret eller politiet. Svært mange våpen har hatt både militær og sivil anvendelse. Spesielt eldre militærvåpen kan godt egne seg til jakt, og mange sivile jaktrifler har gjennom tidene blitt tatt i bruk som militære skarpskyttervåpen eller i nødsfall som rene infanterivåpen i mangel av noe bedre. Det er i mange tilfeller vanskelig å vite hvilket marked en konstruktør hadde i tankene, om våpenet opprinnelig var ment for militære eller for sivile. Mini-14, som vi oppfatter at man ønsker å forby, er et unntak. I et intervju med Ian McCollum i 2016 sa designer Jim Sullivan følgende om Mini-14: "Primarily for the civilian market, but one that, because of the introduction of the new military cartridge, that had some military potential too". Sullivan var den som konstruerte Mini-14 for Ruger. Hans oppfatning er altså at våpenet hovedsakelig var konstruert for det sivile markedet, men med et håp om noen salg til militære siden det var kamret i et standard militært kaliber. Ruger markedførte Mini-14 i stor grad som jaktvåpen, og sivile salg av Mini-14 er på verdensbasis mange ganger større enn de få militære kontraktene Ruger fikk. På dette grunnlaget synes det høyst tvilsomt om Mini-14 kan rammes av lovens §5 pkt 3, Mini 14 er dermed heller ikke omfattet av overgangsregelen i lovens § 43. Noen tidsfrist for avhending av Mini-14 fremgår dermed ikke av lov eller forskrift. Derimot rammes Garand og noen andre gamle militære våpen, som i militær sammenheng i dag er fullstendig utrangerte men har egenskaper lik moderne jaktvåpen. EU-direktivet har ikke noe forbud mot halvautomatiske våpen "konstruert for militæret eller politiet". Det nærmeste man kommer er direktivets kategori A2 og A6, helautomatiske våpen og helautomatiske våpen som er ombygget til halvautomat. Disse kategoriene sees i lys av kommentarene i den endringsforskriften som introduserte kategori A6: Firearms designed for military use, such as AK47 and M16, and which are equipped to operate on the basis of selective fire, where they may be manually adjusted between automatic and semi-automatic firing modes, should be classified as category A firearms and should therefore be prohibited for civilian use. If converted into semi-automatic firearms, they should be classified in point 6 of category A. Her er det klart at bare halvautomatiske våpen som er konstruert for militære OG som har omstiller for helautomatisk funksjon, eller har hatt slik omstiller men er ombygget til kun halvautomat, plasseres i kategori A forbudte våpen. Halvautomatisk militærvåpen som ikke har eller har hatt omstiller for helautomatisk funksjon er ikke forbudt i EU, med mindre de av andre årsaker passer inn i en annen underkategori av A. Videre er det mange sivile jaktvåpen som er utviklet med basis i en velprøvd militær konstruksjon. Hvor mange endringer som må til før det ikke lenger er en "opphaveleg militær" konstruksjon, bortsett fra at en ikke kan ha helauto, blir en høyst subjektiv vurdering. NOJS foreslår følgende endring i våpenloven §5 pkt 3: stryk "eller for militæret eller politiet". Det er helautomatisk funksjon som gjør at noen militærvåpen har særskilt høyt skadepotensiale, ikke hvem en konstruktør for 70-80 år siden tenkte å markedsføre våpenet til. I og med at Mini-14 ikke klart rammes av §5 pkt 3, så må man bruke en annen hjemmel dersom modellen skal forbys slik myndighetene har signalisert. Det oppstår da også behov for en overgangsregel som henviser til i riktig paragraf.
  12. 19 points
    Det ubehaget får du bare bite i deg. Det er ikke din jobb å filtrere ut medlemmer basert på ditt politiske ståsted. Er du bekymret får du informerer politiet om at vedkommende har blitt medlem i klubben, så får politiet iverksette de tiltak de mener er mest hensiktsmessig. Dersom du gis myndighet (og ansvar) for å filtrere medlemmer, så vil det i naboklubben murres over at en muslim gis våpenopplæring - skal denne klubben få ekskludere denne personer på mistanke om at vedkommende er tilknyttet IS? Hva med asylsøkere fra krigs-regioner? Medlemmer at kommunistiske partier som har væpnet revolusjon på programmet? Nei, klubbene må gjøre sin jobb og så får politiet gjøre sin. Men varslingsplikt har vi jo alle...
  13. 19 points
    Jeg tok en svipptur til Namibia i mai og la ut et innlegg på Facebook-gruppen "Jaktformidling" - siden det var der jeg fant tilbudet en måned tidligere. Til de som har klart å kaste av seg åket: her er innlegget: Ikke jaktformidling, men et lite ustrukturert reisetips om du går du rundt og sparker i grusen i påvente av høstjakta... Jeg kom hjem fra cull hunting i Namibia i dag – her er mine erfaringer som kanskje kan få deg over dørstokken på din første safari i Afrika (er du ikke i modus kan du bare scrolle videre, og lurer du på noe konkret kan du sende meg en PM eller spørre i tråden her). Det viktigste først: 2-3 dagers jakt med kvote på 6 dyr til under 20 000 ink flybilletter og alle avgifter. Jeg slumpet over et tilbud på https://www.bookyourhunt.com/ og endte opp med en 3-dagers jakt med Osonjiva (http://osonjiva.com/). Det skulle vise seg å være et lykketreff. Ingenting i veien med å booke direkte ved å sende mail til info@osonjiva.com . De setter sammen en pakke som passer deg, og hilser du fra meg så får vi kanskje begge en bedre pris? Jeg skal tilbake neste vår dersom de fremdeles tilbyr cull hunting da. Booket fly med Qatar via Flysmarter.no til 7100,-. Litt kjip reisevei hjem, avreise fra Oslo på ettermiddagen og fremme i Namibia neste dag kl 1500, deretter 3,5 timers kjøring til Osonjiva var helt greit. Dro fra farmen 0700 og hjemme i Norge litt over 1300 dagen etter, men måtte vente på flyplassen i Qatar hele natten, og da ble det en drøy hjemreise. Ga beskjed til Flysmarter at jeg skulle reise med våpen og fikk de til å registrere dette hos Qatar. Qatar ordnet deretter alt på Gardermoen og fikk sendt våpnene av gårde uten problem. Ammo og sluttstykke i koffert, børsa i våpenkoffert. Importskjema til Namibia var enkelt å fylle ut (http://www.napha-namibia.com/fileadmin/user_upload/Namibia_Temporary_Rifle_Import_Permit_Application.pdf), men viktig at du ikke signerer før du får beskjed om det (skal skje i påsyn). Ved ankomst i Namibia ligger våpenkoffert og venter på deg i skranken ved siden av transportbåndet. Der åpner du koffert slik at de kan verifisere serienummer – 5 minutters jobb om du ikke havner i kø, da kan det ta en halvtimes tid. Ved avreise følger innsjekkingspersonalet deg de 30m til politiet, som så verifiserer at du tar med deg våpnene ut av landet – thats it – kjempelett. Husk norske våpenkort. Qatar tar ingen gebyrer så lenge total mengde bagasje er under 30 kilo, og de hjelper til med innsjekkingen og politikontrollen. Møt opp 3 timer før avgang fra OSL og minst 2 timer før avgang fra Namibia. Osonjiva tar $150 for transport til/fra flyplassen (7 timers kjøring totalt). Da henter de deg når du har fått ut våpenet og de drar ikke før du har gått gjennom sikkerhetskontrollen når du reiser hjem igjen. Så tar de $200 per dag for overnatting med 3 måltider, en profesjonell jeger og en tracker samt en Landcruiser de kjører rundt i terrenget med. Så kan du velge om du vil skyte dyr fra bilen, eller om du vil spotte dyr fra bil, og deretter snike deg innpå (walk & stalk), eller om du følge spor (da blir det mer gåing). Anbefaler at man følger PH sin anbefaling (Lets see what Africa brings us today). Denne farmen ligger på en enorm slette på omtrent 150*150 kilometer – det jaktes stort sett overalt, noen kvegfarmer innimellom. Osonjiva har et lite område på ca 6x6 kilometer inngjerdet hvor de har inntil 1500 dyr og fritt område på ca 100 kvadratkilometer. Tar man med de nærmeste farmene er reelt jaktområde ca 300 kvadratkilometer. I år kom det ikke regn så alle dyr som kun lever av gress ligger tynt an. De hadde eksempelvis 400 Oryx, har skutt 150 siden 1. februar og skal skyte 150 til før høsten kommer. De skal også skyte ned 70 Gnu, og tilnærmet ubegrenset antall vortesvin. Det er samme problemet med tørke i hele Namibia. Nytt gress kommer ikke før tidligst desember og frem til da må de holdes liv i med importert høy fra Sør-Afrika – det koster mer enn det smaker, så får de ikke solgt dyrene i jaktpakker i sommer så blir det jobb for PH-ene til høsten. De tilbyr ikke cull hunting på dyr som spiser fra buskene som Kudu, giraff osv. De tok $150 per Oryx (https://en.wikipedia.org/wiki/Oryx) og Blu wilderbeest (https://en.wikipedia.org/wiki/Blue_wildebeest) og $100 per vortesvin (https://en.wikipedia.org/wiki/Common_warthog). Dette er da ikke trofedyr, hovedsakelig hunndyr, ungdyr og skrapdyr, se bilder lengre ned. Nå er prisen nede i $100 og sist jeg så hadde de igjen 70 gnu og 70 oryx, og nå skyter de også ned vannbøflene... Tar du en pakke på to av hver, så kommer du på: 7500,- for fly $400 for to dagers jakt (du rekker en kjapp tur i solnedgangen om du reiser med samme fly som jeg, men slipper å betale for 2-3 timers jakt ankomstdagen) $800 for 6 dyr (bavian, Aardvark og sjakaler er gratis), og så tok de $20 ekstra for øl og vin... Alt i alt under 20 000,- om du slenger på noen kroner til mat på flyplassene osv – det er vel ikke så verst for 6 dyr? Du finner sikkert samme tilbud overalt, men denne farmen hefter det ikke noe ved. Gode senger, god mat, WIFI, basseng, god standard generelt, lite kjøring siden farmen ligger midt mellom inngjerdet og fritt område, tilgang til alle nabofarmene om det er ønskelig (ønsker du gepard eller leopard så vandrer de over mange farmer. Derfor blir det det organisert storvald med åting en måned før du kommer, folk som er ute i terrenget og ser etter spor hver dag osv). Akkurat nå har de 3 lisenser på leopard om du har fått skattepenger du enda ikke har brukt opp på våpen... Dette er et gjennomregulert opplegg hvor all jakt er godkjent av myndighetene (søknadsbasert). PH-en jobber i en anti-poaching enhet og opplegget er like seriøst/kontrollert som norsk reinsjakt. Jeg var eneste jeger på farmen denne uken. Uken før var det 6 svensker som skjøt totalt 80 dyr, så det er nok å ta av. De jakter omtrent hver dag fra 1. februar når sesongen starter, og så dabber det av gjennom sommeren og på høsten blir det fort grisevarmt. Når regntiden starter regner det en time eller to på ettermiddagen, så man kan jakte før og etter regnet. Prislisten på trofedyr er (i $): Blesbok 800 Black Wilderbeest 1590 Black face impala 2600 Blue wilderbeest 800 Zebra 1500 Cheetah 3000 Duiker 500 Damara Dik Dik 2800 Eland 2000 Giraffe 1800 Red Hartebeest 650 Impala 800 Kudu 2000 Oryx 650 Springbuck 800 Steinbok 500 Warthog 500 Waterbuck 2000 Sable, White Rhino, Nyala, Lechwe og Roan må man sjekke tilgjengeligheten og få pris på forespørsel). Disse jaktes det så lite på at de er nesten halvtamme. Strutsen stikker når den ser deg på 800 meters avstand, neshornene står og ser på deg på 30 meter (men hver sin smak, jeg vil ikke skyte dyr fra bilen på 30 meters hold...). Når det gjelder våpen så går det meste så lenge du skyter godt med det, og helst fra 3-fot skytestokk. Skyteavstand blir fort 2-300 meter så dette bør man ha trent på. Jeg jaktet med 6.5x55 og 100gr Nosler ballistic tip. En alt for liten kule etter Norsk målestokk, men knallgod på Safari. Skjøt en 180 kilos Oryx gjennom skulderbeinet, tok toppen av begge lungene, gjennom skuldra på motsatt side og sto i skinnet på motsatt side. 110 meters hold og gikk rett ned. Nå skal det sies at kula var marginal og det tok litt tid før dyret blødde ut, måtte avlives på kloss hold. Skjøt gnu på 252m, gikk gjennom skulderbladet og begge lungene og sto i ribbenet på motsatt side. Døde umiddelbart. Skulle egentlig jakte med 338LM, men GRS-stokken sprakk igjen (det får bli en annen historie - har bestilt alu-chassi), men en gnu fikk jeg skutt siste kvelden, og det med sprekt stokk – PH tok med reservevåpen om børsa skulle havarere totalt. En 250gr Swift A-Frame i 908ms gikk inn foran høyre skulder og ut buken, deretter inn låret og gjennom lårbeinet før den stoppet i skinnet på baksiden. Gnuen lå på bakken i en bue som gjorde at jeg ikke så at bakkroppen lå bak forkroppen, men som de sier i Afrika: It doesnt matter, its on the salt now. Booker du Mani som PH, så har han bestandig med seg en Bayersk viltsporhund og en Jack Russel i bilen. Og har du ikke sluttet å lese til nå, så får du noen bilder til slutt: Her er første Oryxen: 📷 Ble skutt onsdag kveld, like før solnedgang. Ca 180 kilo rund vekt. 38 tommers horn, skutt på ca 100 meter med 100gr Nosler BT (PH-en sjekker alle felte dyr og har massiv erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer). Neste Oryx skutt torsdag: 📷 Dette var en gammel hunn på omtrent 120 kilo. 36 tommers horn. Første skuddet satt perfekt i venstre lunge, dro avgårde et litt for raskt skudd i buken på dyret i flukt så måtte avslutte med hodeskudd. 100gr kule var marginalt, men turte ikke skyte med 338LM i samme stokken da den sprakk under innskytingen. Blu wilderbeest torsdags ettermiddag: 📷 Vi på skuddhold på flokken med hunndyr (blu wilderbeest) og fikk lagt ned en av dem på 252m. Denne la seg etter 5 meter, kula gikk inn venstre skulder, gjennom begge lunder og aorta og sto i ribben på motsatt side. Ca 225 kilo. Ny Blu wilderbeest fredags formiddag: 📷 Dette var et ungdyr på ca 180 kilo. Ble skutt i nakken på 232 meters hold; liggende med reim (mulig jeg har byttet om på bildene av disse to gnuene...). Gnuen har nakkevirvler som går veldig lavt og denne sto vinklet mot oss. Et bom på nakken ville ha sendt kulen inn i vitalt område. Alle skudd blir avfyrt etter PH sin instruksjon, viktig å skyte rett dyr og plassere kulen der PH ønsker. Skjøt en Aardevak på torsdag, veide 40 kilo. Det ble mat til tracker . Fikk et par villsvin, ett på 40 kilo og ett på 50 kilo. Lungeskudd på begge. 📷 Snipp, snapp snute, så var årets eventyr ute. Børsa ligger fremdeles hos Landrø og venter på stokk, og reven farter lykkelig uvitende om hvor heldig han er. Nå må kaffekanna tømmes før jeg må på banen og skaffe meg noen hundre tomhylser til enhåndsvåpen - hardt liv dette her
  14. 18 points
    I forbindelse med dårlig erfaringer med et annet firma la jeg ut en post om dette her på kammeret. Saken gjaldt reklamasjon på en Versapod-tofot hvor firmaet jeg kjøpte den fra verken svarte på mine eller etter hver forbrukerrådet sine henvendelser i saken. I forbindelse med min opprinnelige post her på kammeret tok Kristian fra Våpenloftet A/S - Jaktia Førde kontakt og tilbydde seg å ta reklamasjonssaken på tross av at tofoten ikke var kjøpt fra dem eller via deres forhandlere. Få dager etterpå kom delene jeg trengte i en pakke fra Våpenloftet (uten kostnader for meg!) og rifla har endelig to bein å stå på igjen 😃 Tusen takk til Kristian fra Våpenloftet for fantastisk god hjelp! 😃
  15. 18 points
    I min verden, om treffpunkt flytter seg «rundt forbi» ved varmskyting, er pipa kass. flytter treffpunkt seg i ei bestemt retning så er det noe galt med rifla. På ei ren jaktrifle trenger ingen av delene være noe å bry seg om - men du kan da risikere treffpunktendring ift vær og føre... er det mye eller lite så må man bare se hva en kan leve med På ei konkurranserifle er begge deler helt håpløst. Jeg brukte 8 skudd på min første elg. Hadde fått beskjed «skyt til den ligger» - men jeg skyter muligens litt fortere enn den jevne elgjeger... Heldigvis skyter jeg bedre også, så det meste gikk samme sted - unntatt det siste, som gikk i planeten... Jaktleder konkluderte : «hain e no dau ja» K
  16. 18 points
    Siste morran. Vi har bestemt oss for å kjøre i 14-tida for å ha margin til ferja, Hirtshals- Kristiansand. Jeg holdt meg 100% edru etter andejakta - vi var invitert i bursdagen til en av de som skal opp til oss og jakte senere i høst, og den foregikk nogenlunde fuktig mener jeg. Tyskerene er vant til å drikke, og tåler langt mer enn oss - men jeg kjørte, og drakk cola... Og åt pølser, og kake. De er veldig interesserte i Norge, og jeg drev iallefall kontinuerlig norgesreklame. Da jeg våkna var jeg til en forandring i knallform, og jeg spratt opp, idag blir det vilt, det var jeg helt sikker på. De andre to var litt mer vasne - og at det høljeregna hjalp ikke - men "scramble", for vi var sent ute. Vi skulle jo egentlig smyge, men faen da... Vi diskuterte kjapt jorder, vind og jakttårn, og jeg er jo ikke kjent der, men tok bare et. Fikk beskrevet innsmygingsruta i bilen og ble satt av. Var 3-400m å gå, og nesten 100% mørkt. Jeg måtte ha på den røde hodelykta for å komme meg inn. Stille! 4 dyr står rett foran meg, på 80-100m hold, jeg ser dem "greit" i Leicaen (8.5x42 Ultravid) Men det er bare eliminasjonsmetoden som kan brukes til artsbestemmelse, og type dyr er håpløst. Dådyr, uspesifisert... De beiter ut av syne og blir borte i mørket, selv om himmelen nå ikke er helt svart lenger. Regnet siler ned. Ingen ting skjer i det hele tatt, regnet avtar en del og jeg bestemmer meg for smyge avgårde mot der bilen skal stå parkert. Men venter litt, Det kan jo bli helt lyst først, og slutte å regne. Scanner, ingenting. Men så er der et dyr i scannet. Et dyr, som beiter. Det er gode 350m, og selv om det nå er nesten helt lyst, ting har fått farge og alt, så er det jo langt - jeg sikter - vrir så jeg kjenner Zerostopen, og teller, 1.2.3-10 der er det et "more tactical click" (SuB 5-20x50US) og så et til, 3 tilbake for 17... 20x på siktet og det er jo tydelig at det er en rådyrbukk, og mest sannsynlig en 6-tagger. En helt grei 6-tagger - Good To Go! Og den beiter rett mot meg, så det er bare å vente. måler, stiller ned, måler.. men så snur den j...en! Han går med bestemte skritt mot skogen - 90° på meg, så bredside, men han går. 210m. Bare stopp du... Stopper, nå får du det, nei faen der går han igjen.... måler, 220m stopper "BAng! - klask!" Han fryser til, og jeg ser ikke hvor jeg traff. "Bang" og jeg ser kula fly inn i høyt bogen med et svært plask, i dyvåt pels og "red mist". Borte. Borte... Jeg hater det der. Og jeg ser over siktet, scanner jordet intenst. Kikkert, scanner, borte. Ingen sprelling, ingenting. Greit, det er mikrokupert, og noe av gresset er halvlangt, jeg venter i 20 minutter, mens jeg overvåker jordet for dyr som prøver å snike seg vekk. Etterhvert tar jeg rifla og rusler bortover. Kommer der jeg mener bukken stod, ingenting - tekstmeldinger, "hva skjøt" du, osv... Det er jo pokker ikke noen bukk her. Jeg går "manngard" - jævla enkelt alene... Etter en tid finner jeg kuleinnslaget i jordet. Det er et godt utgangspunkt, og jeg går mot tårnet fra nedslaget, ingen ting... Prøver igjen noen ganger, og finner først noen fettslintrer, eller biter av lunge eller hva det er, joda du har fått det. Etterhvert finner jeg også blod. Greit med blod, det er ei 8-10m lang stripe i skuddretningen, med "spray-blod", jeg har nå iallefall truffet et sted med mye blod, og etter dette, og at jeg tross alt så at jeg traff (men det er ikke så voldsomt nøyaktig) så vet jeg nå at bukken er død. Jeg må bare finne den. Og jeg kan jo ikke begripe at den kan ha kommet av jordet, det er jo over 100m til kanten i alle retninger. Jeg bestemmer meg for å gå og hente avstandsmåler og kit i tårnet. Planen å hente bukken kjapt og vente på flere dyr er uansett i vasken. Med avstandsmåleren kan jeg måle meg til hvor den stod. I det jeg kommer til tårnet snur jeg meg og ser tilbake, og ser ørna fra i går slippe seg ut av skogen, gli utover jordet, og legge seg inn i sving, over ca der jeg skjøt bukken. Den sirkler, med rolige vingeslag, radius <50m, rundt et punkt utpå der. Ettersøksørn faktisk. Det er ikke dårlig! Jeg hadde jo snakket med falkoner-dama (som jeg har glemt navnet på) i går, og hun nevnte faktisk sånne ting. Tror det er mange som hadde fått storbukk-symptomer der forresten, uten å gå i detalj... Men ørna markerte nå greit et eller annet, og jeg raske med meg kittet og la utpå - ørna sted noen meter, og økte svingradius - la seg i ventemodus på hanget som vinden laget på skogkanten - der kommer en til ja... Jeg måler ut og finner der bukken stod, finner hår, men - jo for faen - det er et hull her! 2-3m fra der hårtustene ligger er det et hull. Det har litt lengre gress rund, så en må stå rett ved siden av for å se det, joda Blodstripa startet ikke før noen meter forbi bukken, så jeg så ikke hullet med en gang, men nå var det bare å få den opp - men fikk nå til det også Helt grei "6" tagger. Slakte, si værsågod til ørnene, og rusle tilbake til gården, med 15kg skulderveske med spisse horn. Det er deilig. Vel tilbake så jeg hun ettersøks/ falkoner-dama (hun er lett å se siden hun alltid går i orange jaktklær) og rundt hjørnet en traktor - med en j... digert villsvin hengende under skuffa. Hun hadde funnet det nettopp, det var skutt i går kveld, men han som skjøt kunne ikke finne det i maisen i mørket. Hundene fant det jo tvert, og her hang det da, 115kg slaktevekt, og gutta stod og spekulerte på hvordan få de inn i kjølerommet, som er dimensjonert for rådyr og dåhjort. Sikkert også villsvin, men på "normal" størrelse. Dette er jo som en sørlandselg. Superspeed I K
  17. 16 points
    Her i fjor byttet jeg til meg en litt aldrende Remington 700 CDL-DM, i kaliber 30-06. Bytteobjektet var en baikal kombi, som jeg var klar for å skilles fra.... Baktanken ved anskaffelse var å ombygge denne børsa til en hyggelig rekreasjons/jaktbørse, tilpasset min smak, og mine behov. Jeg har dilla på kulestøping, og ønsket ei børse som kunne være primært for dette formål, med dertil innskyting av siktemidler. Skyting med våpenet i orginalutførelse var helt greit, med helt storviltmessig presisjon- men ikke tilstrekkelig for en litt presisjonsorientert jeger/rekreasjonsskytter. Etter litt grubling, ble oppskriften som følger: - Bedding i GRS Berserk stokk (jeg elsker den stokken, nemlig) - Oppgradering til magnum rekylklakk - Konvertering til Sako utdrager - Avretting av låskasse/støtbunn, innlapping av låseklakker - Varberger muffe - Konvertering til henglset magasinbunn (som jeg foretrekker) - Avtrekket er orginalt, men tunet helt nydelig - Schultz & Larsen pipe 56cm, 30-06 matchkammer, jaktprofil, gjenget - Varberger halvtykk 56cm 6,5x55 scan, matchkammer - Lothar Walter tykk 51cm pipe i .44 Auto Mag (enkelt sagt, rilleversjon av .44mag som passer i .308 støtbunn) Funksjonen til denne børsa, er primært å underholde meg. Den er ikke tilpasset noen spesielle skytegrener, men den skytingen jeg liker å drive med. Gleder meg til å dra på banen! Første skyting blir med auto mag- pipa, litt trykkstiger etc med kuler jeg har støpt, i diverse kulevekter.
  18. 16 points
    Først en oppdatering ang sporene dere ser bilde av i mitt forrige innlegg, ett hakk lengere opp i tråden her. Jeg kan informere om at eieren av disse sporene er tatt hånd om og såpass grundig justert, at den kommer ikke til å sette flere spor etter seg i verdenshistorien. I løpet av besøket i jaktområdet, ca ei uke, la den ned 2 rådyr + 1 hjortekalv. Det sier litt om hvor effektiv denne jegeren er. Nuvel nok om det og over til revejakt. Var perfekte forhold for revejakt i går kveld/natt, med snøbyger i lufta og månen hengende bak lavt skydekke. Helt topp jaktforhold var det. Har vært både revetørke og revekløe aaalt for lenge her i huset nå, pga håpløse jaktforhold. Våren kom brått på besøk forleden, noe som medførte massiv snøsmelting. Såpass at det ble bar bakke ut av det. Nå er man tilbake til normalen, med snø på bakken, etter besøk av et kraftig lavtrykk og snøbyger fra NordØst Ble innstallering av mann og utstyr etter ankomst post. Var uffsine forhold i går natt, som allerede nevnt, med snøbyger i lufta og sur trekk. Da så det ca slik ut. Dette bilde er tatt for noen måneder siden under en tilsvarende revejakt og er således å betrakte som et illustrasjonsbilde, men med ca like forhold. Mann og utstyr snødde etter hvert helt ned. Ble perfekt kamuflasje ut av det da. Gikk etter hvert i ett med terrenget liksom😀 Utenfor nesetippen var det utrivelig og surt, men inni posteringsposen var det lunt og trivelig. Litt av en (mot)setting. Hadde observert spor etter en rev før på turene mine, så hadde litt trua. Tiden gikk. Så kl 00.25 var det bevegelse i jordekanten. Hvor den reven kom fra, aner ikke jeg, men nå var den der. Sikkert mange av dere som har opplevd akkurat det samme. Man scanner og scanner. Helt dødt.....og så plutselig er det bevegelse. Skal si hjerterytmen økte betraktelig i løpet av et lite sekund ja😀 Dette var en avslappet rev, ute på matsøk. Ikke stressa og døvhørte, slik de er i løpetiden. På med lysprikk, av med sikring og KLAKK....reven tverrla seg og strakk seg ut i snøen. Helt topp og gulle godt. Synet på verdensbildet forandret seg til svært så positivt i løpet av et nanosekund gitt. Tuliattentei Så var det å pakke mann og utstyr, for å forberede retur heimen. Så kom plutselig tvilen.......var det virkelig en rev man hadde ekspedert tro?? Ingen "varsellamper" blinket rett før....og rett etter situasjonen. Var rimelig sikker, eller var det noe annet enn en rev som lå der. Kjente jeg ble litt tørr på leppa ja. Man gikk nok med litt kjappere gangelag enn vanlig for å sjekke fangsten. Slik så den ut. Var rev ja. Var nå enda bra. Magefølelsen stemte. Oppførsel og kontur stemte med rev rett før skuddet. Ung hanne....som duftet rev, for å si det slik. Ikke skabb og 70% lytefri pels. Avstand: 155 meter Lar det gå noen dager nå, så kanskje det blir revejakt igjen.
  19. 16 points
    Kipp i sitt tiltenkte element
  20. 16 points
    Jeg skrev et spontant svar til journalistene i går før jeg la meg: Jeg fikk svar også: Ingen rettelse eller bemerkning har kommet...
  21. 15 points
    Hei, eg har drevet litt med skyting og jakt, og bestemte for noken år siden for å lage ein youtube kanal med dette innholdet ilag med pappa som ein kjekk hobby. Var i Sør Afrika for 1 mnd siden på jakttur med pappa, der me fikk tatt noken vedlig fine videoer, og eg vil gjerne dele det med folk som har samme interesse og lidenskap. Så legger ved link til videoene her Me jakta hos Lowlands Hunting Safaris, me har jakta med dei i over 10 år no, og er alltid like fornøgd.
  22. 15 points
    Vet|us skrev denne i 2013. Bildelenkene er brutt og reglene endret, så jeg har oppdatert den og satt inn nye bilder. Slik reglene er nå, så er dette mer aktuelt enn noen gang. Møt opp og skyt. Intro Denne artikkelen har som formål å informere jegere og andre skyttere om Feltskyting i regi av DFS. Det som er nytt i feltskyting er at det fra 1.1 2020 er en "ny" klasse - det som het jegerklassen blir "kikkertklassen", endringen er at alle kan delta, også tidligere og nåværende DFS-skyttere fra de andre klassene, og i praksis, alle.. Våpenreglementet er enkelt. - enhver rifle med enhver vekt, men ikke halvauto eller kaliber over 8mm, rekylbrems er ikke tillatt. - ethvert kikkersikte uansett forstørrelse - innebygde avstandsmålere er ikke tillatt Og så gøy som dette er så er det mange som bør kjenne sin besøkelsestid og bli med! Feltskyting foregår fra vinter til vår og på hold mellom 100 og 600 meter. Det koster lite å delta, alle er velkomne og det er som regel minst to stevner hver eneste helg. Fokuset er treffsikkerhet på moderate og lange hold under alle forhold. Interessert i å høre mer? Feltskyting er en vinteraktivitet og de første stevnene arrangeres som regel i desember. Disse heter som regel ”innskytingsstevner” og har litt kortere hold og det er generelt lave skuldre å spore. I tillegg til at det arrangeres en stor mengde feltstevner i løpet av sesongen er en del av disse dobbeltstevner. Ett normalt stevne består av 30 skudd, et dobbeltstevne består da selvfølgelig av 60 skudd. Her er det anledning til å skyte mye! Drømmeforhold! Hvert stevne består som nevnt av 30 skudd. Det skytes 6 skudd mot hvert av 5 mål. I mitt lokalområde er det som regel ett hold på 2-300m, 3 på 3-500m og 1 på 5-600m. For de av oss som liker langholdsskyting er feltskyting helt nydelig – langhold hver eneste helg! Jeg (ikke Vet|us) har stort sett skutt 10-15 stevner hver vinter, fra midt i desember til slutten av mars. Det blir litt trening av det - og der er det på plass med en bitteliten advarsel - man skyter sjelden veldig bra på det første stevnet, men de fleste har en kraftig stigning over de 2-3 første stevnene. Feltskyting foregår på bygda og ikke bli overrasket om du skyter mellom to låver og over en hesteinnhegning. Jegerklassen For å gjenta: - alle over 15 år - enhver rifle med enhver vekt, men ikke halvauto ikke kaliber over 8mm, ikke rekylbrems - ethvert kikkersikte uansett forstørrelse - innebygde avstandsmålere er ikke tillatt Reim er tillatt, men ikke påkrevd (lets face it, du skyter MYE bedre med enn uten) Tofot er vanligvis ikke tillatt I praksis fungerer det slik: Skyter med Sauer og diopter så er du i klasse 1-5. Skyter du med noe annet enn Sauer og diopter, så skyter du i kikkertklassen. At man kommer og vil skyte er det som teller! Ca. ideell rifle og ammo til feltskyting Utstyr - hva du bør ha og det du vil ha 1. En stk rifle med OK presisjon. Her er det ikke behov for noen superdupersamlinger på 5mm på 17 skudd. Man scores etter treff og innertreff, ikke samling. Holder rifla 2-4cm så har du et godt utgangspunkt. En skytereim anbefales. 2. 30 skudd med ammunisjon. Et stevne er på 30 skudd, så 30 skudd med ammunisjon er å anbefale. Det hjelper. Ofte er det et "innskytingshold", 6 skudd til. Til dobbeltstevner anbefaler jeg 60 skudd. 3. Ballistisk tabell som går ut til 600m i inkrementer på 25m eller 50m. Tabellen viser enten hva du skal klikke på tårnet eller hvor du skal holde i retikkelet. Utstyret over er det du må ha. I tillegg vil jeg anbefale: 3. En liten notatblokk og en blyant til å notere egne treff, tanker om hva som gikk rett/galt, vind, forhold etc. Populært kalt en loggbok. 4. En laminert oversikt over blinkene, til bruk ved avstandsmåling. Vi kommer til dette nedenfor. Med andre ord er det ingen store investeringer som kreves. Scoring/ "Anvisning" Etter at man har skutt et hold (eller flere) er det anvisning. Dette gjøres med rød spake. Man får anvist antall treff, innertreff og middeltreffpunkt. Med 6 skudd avfyrt mot blinken er følgelig det beste resultat 6/6 (6 treff, og alle er innertreff). Anviseren vil gå bort til din skive og først anvise antall treff. Deretter anvises antall innertreff. La oss si du skyter 6 skudd, treffer med 5 hvorav 4 er innertreff. Anviser vil da tydelig heve spaken over hodet, og deretter peke den opp mot høyre. Ved anvisning av middeltreffpunkt vil anviseren sirkle spaken rundt senter av samlingen du har skutt. Dette er kjekt for alle oss som bommer på vinden! Anvisning av treff/ innertreff Hvor mange treff er det her? Utfordringer. Det jeg liker så godt med feltskytingen er at det er utfordrende på flere forskjellige måter. Treffer man ikke er det tilsvarende mange unnskyldninger... 1. Holdene er ukjente – du må selv finne ut av avstanden og laseravstandsmåler er ikke lov! 2. Det skytes med reim, ikke tofot. Her vet jeg mange tenker ”ååååneeeei”, men ikke fall av lasset. Vi kommer til skyting med reim snart. 3. Det skytes fra knestående/sittende på minst ett hold. Man må altså beherske mer enn bare å ligge! 4. Man utsettes for tidspress både under forberedelse og skyting. Når alle mann har kommet til standplass gir standplassleder 2 minutt til klargjøring – dette inkluderer å finne avstanden til målet, lade og sikre våpenet og komme seg i skytestilling. Under skyting har man som regel 90 sekunder til å skyte 6 skudd. Ikke mye når holdet er 600m og det blåser variabel vind! 5. Det blåser 6. Det er kaldt 7. Det er glatt Vi tar nå for oss litt om avstandsbedømming og skyting med reim. Slik kan det se ut. Hvor langt er det? Go figure Ukjent hold – hva nå? Som sagt er holdene ukjente og man må selv finne ut av hvor langt det er. Her er ditt første tips: Se på hvilken blink du skyter på! (Det blir opplyst hvilken type blink det er). Se under for oversikt over alle feltblinkene til DFS, der finner du nemlig normalavstand og maksavstand for alle blinkene. Skyter vi for eksempel på en C35 vet vi at den normalt står på 290m, mens den maks står på 340m. Tips #2: lytt til erfarne skyttere. Det er alltid mumling i rekken av skyttere. ”Ca 300m?” ”Jau, et knepp over 300”. Tips #3, og nå blir Christian glad: Lær deg å bedømme avstand med kikkertsiktet ditt. På oversikten over alle feltblinkene til DFS står det også dimensjonene på dem. Alle langholdsskyttere med H77Supertactical millitandkillit-retikkel vil nå omsider få nytte av dem! Vi kan for ordens skyld gjennomgå formelen for å måle avstand med et MIL-retikkel. Målets størrelse i mm / antall MIL = avstand til målet i meter. La oss ta for oss et praktisk eksempel. Du kommer til standplass og gis to minutt til klargjøring. Du skuer ut over det islagte vannet – helt i kanten der borte er det en B100 (At det var en B100 på dette holdet visste du allerede, for informasjon om hvilke blinker som benyttes får du ved påmelding). Du kikker gjennom kikkertsiktet og ser måler den til å være dønn nøyaktig 1 MIL i bredde. Vi konsulterer vårt laminerte ark som viser alle blinkene (fikk dere med dere tipset?) og ser at bredden på denne blinken er 55cm, altså 550mm. Så ser du på høyden, og får den til å være 1.81, tilbake til arket (eller truemilleren - se bildet lenger ned), joda, fremdeles 550m. 550mm / 1 MIL = 550 meter til blinken! Ligger du stødig med et mildotretikkel, så måler du med høy nøyaktighet. Avstanden har jeg som regel bedømt innenfor få prosent, men vinden…. Sukk. Har du ikke mildotretikkel, så ikke fortvil - f.eks. tysk #4 retiklet har 3.5mil fra senter til den tykke stolpen begynner. Da teller du hvor mange ganger figuren går mellom der - går B100 f.eks 2ggr i høyden så er den 3.5/2 = 1.75mil = 570m, er det "litt under 2ggr", så regner vi kke nøyaktig på dt, men slår av et knepp, og treffer på 550m... Innsigelse #1: ”Dette er helt idiotisk, på jakt har jeg alltid med laseravstandsmåler!” Dette er ikke jakt, og det er ikke ment å være en konkurranseform som har noe med jakt å gjøre. Vil du øve på jaktscenarioer er jaktfelt og løpende elg i mye større grad noe å se på. Feltskyting er grunnleggende: en mann, en rifle og dyktighet til å treffe uten hjelpemidler. Faktum er at batterier går tom, elektronikk dør, laseravstandsmålere blir glemt hjemme og de virker dårlig når man så vidt kan se blinken fordi det snør så tett. Men kan man så vidt se blinken, så kan du fremdeles måle den med retikkelet med høy grad av nøyaktighet! Old school virker, alltid, under alle forhold. Vil du benytte denne metoden på jakt? Neppe! Men hvis du som skytter begrenser all din lærdom til det du bedømmer å få bruke på jakt kan du heller benytte tiden til å skyte sittende fra en stubbe på 40m hold. Mer jaktrelevant blir det ikke! Denne er kjekk å ha! Skyting med reim. Reim!? Ja, det skytes med reim. Dette var lenge et irritasjonsmoment for meg som er av tofot-generasjonen. Men jeg må medgi: Det fungerer ufornuftig bra. Og den fungerer i alle skytestillinger mens tofot ikke er verd en døyt fra knestående og stående (jaaaada kverulanter, man KAN jo få toføtter som er 1m og 2m høye men 99% er av typen Harris og 9-13”). Det krever litt trening å bli kjent med reima (tips: få en erfaren skytter til å hjelpe deg å sette opp reima for deg!) men med korrekt oppsatt reim og litt trening er det mulig å skyte uforskammet godt. På tampen av sesongen i fjor testet jeg med 4stk samlinger på 5 skudd med tofot og 4stk samlinger på 5 skudd med reim. Snittet med tofot var 15mm. Snittet med reim var 23mm. Hold 100m. Og jeg er ikke særlig god til å skyte med reim. Det krever litt trening, men det gir mestringsfølelse og anbefales. Det er aldri feil å lære noe nytt. Hvorfor skytes det med reim og ikke tofot? La oss nå være ærlige, DFS kan kalles mye og mangt men noen høyborg for innovasjon og nytenkning er det ikke. Man kan ergre seg eller man kan lære seg noe nytt. Jeg må også si at det gir langt større skryterettigheter å skyte små blinker på langt hold liggende med reim enn med tofot og pøll! Det er langt, kaldt og fantastisk gøy! Nyttige linker om skyteteknikk og reimbruk: http://www.dfs.no/Global/Skytterkontore ... kk_web.pdf" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank http://home.online.no/~fana.skl/HTMLfiles/Reimbruk.htm" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank Påmelding og deltakelse DFS har et utmerket system for forhåndspåmelding til stevner. Det krever at du har en SkytterID og et passord. Henvend deg til ditt lokale skytterlag og du vil få dette utstedt. Se http://www.dfs.no" "påmelding". Du kan velge når på dagen du vil skyte og hvilken skive du skal ha. Jeg anbefaler å ta skive nr 1 om du kan. Er man stresset og man har skive nr 5 er det fort gjort å telle feil fra venstre og skyte på nr 4 eller 6 (spør meg hvordan jeg vet!) Du kan og melde deg på ved oppmøte. Da må du beregne litt ventetid, men det er som regel en eller to forhåndspåmeldte skyttere som ikke dukker opp i flere lag, så det dukker som oftest opp en plass til deg uten at du må vente til å skyte på siste lag. Når du ankommer skytterhuset e.l som er samlingsplassen m/påmelding for stevnet vil det som regel være en vegg der løypas blinker er hengt opp. Her vil jeg anbefale å notere ned hvilke blinker som er i bruk! Da er du bedre forberedt ute i løypa. Se gjerne også over hvor mye du skal stille om alle blinkene står på normalavstanden. Jeg stiller gjerne for hold 1 allerede her, så glemmer jeg det ikke... Skivene for grovfelten på et eller annet stevne Beskrivelse av opplegget på dette stevnet Et stevne har som sagt som regel 5 standplasser (5x 6 skudd = 30 skudd), og disse kan ligge et stykke fra hverandre. Noen ganger går man fra standplass til standplass, og noen ganger kjører man bil - det kalles da bilfelt Som regel er et kart over løypa hengt opp ved påmelding. Jeg håper vi ses på et feltstevne, og er du nysgjerrig og bor på Sørlandet så send meg gjerne en PM! Måtte det alltid se sånn ut. K
  23. 15 points
    I dag kom det jaggu en 3D-printer i posten. Hasta meg hjemover og begynte å montere så fort jeg hadde ledig tid. Monteringsanvisningen som fulgte med var helt grei så det gikk ganske fort å få satt sammen printeren. Så var det klart for å begynne med innstillinger og kanskje få printet noe. Etter noe testing og litt lesing så kom jeg frem til noe som funket greit. Hadde litt trøbbel i starten med at printet ikke ville sitte fast i plata, men jeg tror årsaken var at jeg brukte for tjukt papir da jeg justerte dyseavstand. Det går smått..... ....men det blir etterhvert. Første utkast av tårnet ble omsider ferdig. Det ble prøvemontert og funnet ikke i orden. "Skjørtekanten" var litt lang så det ble for stor friksjon mot o-ringen i bunn og dermed så gikk de to vortene rett av. Jeg gir meg selvsagt ikke så lett. Tilbake til tegnebrettet, helt ny modell med diverse justeringer, både her og der. Jeg hadde også bestilt noen skruer av ymse slag for å se om jeg fant noe som passet i midten av tårnet. Diameter hadde jeg ganske grei kontroll på, men stigning på disse småtassene er helt ukjent terreng for meg. Flaksen ville ha det til at jeg fant noe som passet. M2,5x0,45 tror jeg den heter. Resultatet etter justering av tegning og litt filing på skruen ble da ikke så aller verst. Finishen er ikke den helt store, men det driter jeg i så lenge det fungerer. Første test blir i morgen. Jeg har forøvrig ikke merka det ettersom det skal på ei børse som ikke har kommet enda. God helg!
  24. 15 points
    Litt usikker på om dere tåler flere revehistorier fra denne kanten. Bare å gi tommel ned om det blir for mye og for ofte. Jeg tåler det. Nuvel....jeg har nå vært ute på revejakt igjen jeg da. Har vært aldeles revetørke noen dager nå, etter forrige revefall, for vel ei uke siden. Ingen nye revespor observert....før i går. Revekløa som ble kurert etter forrige revefall, gikk i dvale i nedre hypofyselapp, men jeg si dere det ble fart i revekløa igjen, etter spor-observasjonene ja. Revekløa måtte kureres der og da. Pakka snippesken jeg og og ut på post godt utpå kvelds-slengen. Var helt dødt utpå jordet, så trua og motivasjonen dabbet av etter som timene kom og gikk. Men plutselig var det revetass på jordet gitt. i full gang med å skaffe seg musefrokost, nøyaktig på slaget 00.26 Den sikket og sakket seg fram og tilbake aaaakkurat utenfor skuddhold. Mitt maxhold om natta er 150 meter. Min treffprosent synker til under 50% på hold over 150 meter nattestid, men det er meg og min skyteform. Man vil jo helst treffe da og ikke bomme, eller det som værre er, skadeskyte. Skrekk og gru. Artig å observere revefanten forresten, der den snirklet seg fram og tilbake, litt nærmere posten, for hver snirkel. Brått var den innafor skuddhold. På 130 meters avstand, ble det besøk av VMAX i godt driv. Hadde forventet reaksjon....rett ned på stedet hvil.....og hvil iht spec, men neida. Istedet ble det rakettspurt bortetter jordet. 40 meter greide den å karre seg avgåre, før det ble stilt for godt. Helt utrolig med det klokketreffet der. Ingen problem å se at at denne reven hadde hilst grundig på VMAX, for å si det slik. Har nevnt det før, men det må være mye livsgnist i en rev. Slik ser den ut Fullvoksen, fullpelset og staselig hannrev, i sin beste alder. Som allerede nevnt, prima pels, så denne ble med hjem i påvente av videre prekivering. En av de flotteste hannrever jeg har knerta fram til dags dato, så denne burde man nesten fått stoppet ut og gitt hedersplass ett eller annet sted i huset, alternativt, på hytta. Ja det var det, for denne gang. Kommer tilbake med flere revehistorier, om dere orker.
  25. 15 points
    Sako-konvertert Mosin Nagant i kal. 9,3x53R Sako Enkelte har sikkert fått med seg at jeg setter patronsamling høyt. Spesielt høyt setter jeg sære og ukurante patroner fra Finland og østblokken. Kanskje aller mest 7,62x54R, og dens finske kusine 7,62x53R. Den russiske patronen kom så tidlig som 1890-1891 og er fortsatt i bruk i store deler av verden (så og si alle land øst for Østerrike, og alt sør for Italia bruker denne, bl.a. NATO-land som Polen og Bulgaria, og Finland) - dermed sannsynligvis verdens lengst brukte militære patron i vanlig tjeneste. Sako-logoen. Først og fremst litt bakhistorie: Finland var, som de fleste vet, del av det russiske imperiet. Før var det også under svensk styre. Noen som har vært i Helsinki kan fortelle om arkitekturens klare blanding av øst og vest, svensk og russisk, pyntete og jålete med innslag av moderne bygninger. Både språklig og ellers har finnene vært påvirket av begge land og deres kulturer. Spesielt militært har Finland hentet fra begge sider under sin nøytralitet siden løsrivningen i 1917. Den dag i dag har de en blanding av vestlige og østlige våpen, panserkjøretøy, fly, helikoptre, og annet. Finnene har siden tidlig 1900-tall bygget egne rifler med Mosin-kasser og piper fra egen og utenlandsk produksjon. Et eksempel er riflene M28 og M39, som er kjent for mange. Finnene var i starten lite fornøyde med presisjonen i russiske våpen, og utviklet sin egen patron basert på den russiske. Den russiske originalpatronen er som nevnt over 7,62x54R - den finske utgaven het 7,62x53R, hadde en kule av kaliber .308" (i stedet for .310-311-312" som de russiske var), og hadde noen små forskjeller i fasongen. Disse viste seg å være presise i de finske og tyske pipene brukt i finskbygde rifler. Kasser, sluttstykker, og enkelte smådeler var russiske, men resten var finske. Finsk soldat med erobret russisk Mosin Nagant M91/30 med PE-kikkertsiktesats; samme som vist på riflen min. Den på bildet nedenfor er en reproduksjon med litt oppdaterte løsninger. Etter andre verdenskrig, hvor finnene kjempet bittert mot Sovjetrussland i vinterkrigen og fortsettelseskrigen, hadde de fortsatt store lagre av Mosin-rifler og -låskasser. Ettersom store deler av befolkningen hadde rifler hjemme hos seg, ble de brukt mye på jakt. I et forsøk på å redusere overforbruk av mobiliseringsammunisjon, samt skadeskyting grunnet bruk av helmantlet militærammunisjon, innførte finnene nye lover for jakt. Blant disse kom det krav til kulediameter på storviltjakt - 8 mm (målt som 8,2 mm i Finland). Flere våpenprodusenter, blant annet Sako, benyttet seg av disse nye reglene til å innføre nye patroner og nye våpen for disse. Her kom 9,3x53R til liv - en 7,62x53R åpnet til 9,3 mm. Siden de allerede hadde tusenvis av låskasser liggende som overskudd fra militærproduksjon, samt demonterte militære våpen, kunne de lett starte produksjon av "nye" våpen. Gamle kasser, sluttstykker, og magasiner ble rensket for merker, stemplet på nytt, reblånert og pusset opp, og satt sammen med nye piper og kolber. Mitt eksemplar har dessverre ikke det originale produksjonsåret stemplet på - dette har blitt fjernet av finnene som del av oppussingen - men den har et fabrikkmerke; nemlig det eldste symbolet for Izjmasj maskinfabrikk i Izjevsk, Russland. Basert på dette og låskassens utforming, anslår jeg at kassa er fra ca 1900, eller litt tidligere. Med andre ord en gammel sliter i ny drakt. Her en finsk 7,62x53R til venstre; til høyre en Sakoprodusert 9,3x53R. Som den oppvakte leseren sikkert har forstått, er ikke disse særlig vanlige utenfor Finland. Derfor blir det fort nødvendig å lade dersom en ikke vil kjøpe Sako-fabrikkammo til vel 30++ kroner skuddet. Grunnet lang og intens mas om min lille finnofili/gamle rifler-fetisj/interesse for småteite ukurante ting, har jo enkelte fått dette med seg. I den grad at når de måtte kvitte seg med enkelte våpen for å få plass i egen garderobe, skjenket de meg denne finske skjønnheten. Jeg var på skogstur med dama (som er finsk....) når jeg fikk spørsmål om ikke jeg kunne tenkt meg denne rifla.. og hva kunne jeg ellers gjøre enn å si tusen takk og sende inn søknad snarest? Det gikk hele tre dager før søknad var i orden. Jeg gledet meg som en unge på julaften når søknaden var sendt og børsa var på vei fra Østlandet til det regntunge vestland. Den utrolige gavmilde personen som donerte meg børse har også slengt med et nyprodusert repro PE-kikkertsikte, en Lee-presse, et diesett for patronen, og en liten haug hylser fra Sako. Så det er klart - nå er jeg ikke langt fra å kunne lade opp et parti patroner til denne.. selvsagt med Sako-kuler. Jeg er egentlig ikke noen jeger, og jakter stort sett kun papp og stål, men jeg må jo nesten prøve dette beistet av en patron. Hvis alt går etter planen, lading går bra, og jeg blir fortrolig med rifla, skal jeg ikke se bort fra at den får prøvd seg på jakt neste høst.. hvem vet Jeg kommer til å følge opp med blogginnlegg om lading og testing av patroner når det kommer i gang. Mangler litt smågreier før jeg er helt på plass. Ny base til kikkerten er også på vei i posten, så jeg får prøvd siktet. Dette har naturligvis tysk stolpe.. som seg hør og bør på krigsbørser. Når den ramler ned i postkassen skal jeg legge ut noen bilder om kikkerten og hvordan den funker. Until then.. Kiitos for at du leste så langt! Det står litt om børsa her også. Ole / Ei tohi varjata
  26. 15 points
    Hvis det møtte opp like mange på skivevedlikeholdsdugnad som det er som klager på skivene, så tror jeg problemet ville forsvinne temmelig fort... K
  27. 14 points
    Jeg risikerer vel å bli kastrert av de anglofile for å bruke en slik betegnelse på to amerikanske jaktrifler. Vel amerikansk og amerikansk, den ene er uten tvil renraset Yankee fra New Haven Connecticut, mens den andre egentlig er portugiser med et ganske så uoversiktlig opphav. Det gjelder 2 stk Winchester M70 Featherweight. Den ene er som sagt en Yankee fra Winchester sin gamle fabrikk i New Haven som ble lagt ned i 2006, ganske utslitt og umoderne ifølge ryktene. Den andre er produsert hos FN-Herstal Group sin fabrikk i Viana i Portugal, selv om det står stemplet Made in USA på pipa, med adresse BACO (Browning Arms Company) Morgan Utah. Winchester er en del av Herstal Group noe også Browning er. Derfor Browning sin adresse i Utah på pipa. I tillegg er det Olin Corp som eier rettigheten til Winchester navnet, men Herstal / FN / Browning har lisens på det. Ikke helt enkelt å fastslå opphavet til den siste, men slik har jeg forstått at det er det i grove trekk. Enkelte påstår forresten av delene til en del de nye M70 er laget på FN sin fabrikk i South Carolina og skipet til Portugal for sammensetning. Dermed kan de stå inne for Made in USA. Den første har jeg hatt noen år, både i originalkamring i 30-06, men etter hvert fikk den en L.Walter pipe i 338-06 A-Square. Den nye, er i 30-06. Jeg har alltid hatt en svakhet for disse Featherweight modellene, så da jeg kom over den siste "New in box", ble det handel. Etter min mening har FW- modellen fått med seg litt av den klassiske engelske Highland Stalker, slankt fortre, og tynn pipeprofil. Så kan en vel si at type nettskjæring og schnabelavsluttning på forskjeftet er en smule vulgært sammenlignet med de klassiske britiske stalkers. Men slik er den, og jeg syns de er en ganske så fin modellvariant av M70 rifla. Mauserutdrager, den berømte m70 sikringa, og et helt ok avtrekk, samt presisjon mer enn god nok til jaktbruk, gjør dette til bra jaktvåpen etter min mening. Magasin, tilbringer og underbeslag er i stål på den eldste, på den nye er magasin og underbeslag i stål mens tilbringer og avtrekkerbøyle er i en lettmetalllegering. Jeg har verken demper eller tofot på disse riflene, og har ingen planer om det heller. Dette er våpen beregnet for bevegelig jakt, enkelt og greit med minst mulig ekstra stesj. Der hvor jeg jakter blir skuddsjansene stort sett innafor 200 meter, det er en god del gåing, pluss postering, og da fungerer disse to mer enn godt nok slik de er til mitt bruk.
  28. 14 points
    Forslag til innledning på høringssvar: Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere (NOJS) er en forbunds- og partipolitisk uavhengig organisasjon for alle med interesse for jakt, skyting, børsemakerarbeid, våpen- og patronsamling i Norge. NOJS eier og driver www.kammeret.no som med over 32000 registrerte medlemmer er Norges største nettsamfunn for jegere, skyttere og andre med våpenrelaterte interesser. Dette høringssvaret er utarbeidet av medlemmene i fellesskap, og er vedtatt av et klart flertall. Vi tør derfor å hevde at høringssvaret er representativt for "grasrota" av norske våpeneiere. Først vil vi berømme departementet for at forskriften i all hovedsak synes å være veloverveid og fornuftig, med en bra balanse mellom myndighetenes kontrollbehov og våpeneieres behov for å fortsatt kunne drive med jakt, skytesport og samling med videre. Vi ønsker likevel noen endringer. Dels for å gjøre regelverket mer klart og entydig så det blir enklere å håndheve på en rettferdig måte, dels for bedre harmonisering med EUs våpendirektiv, og dels for å hindre unødige og formentlig utilsiktede skadevirkninger for landets mange våpeneiere. I likhet med departementet vil vi også foreslå noen mindre endringer i våpenloven. Våpenlovgivning må sees i et historisk perspektiv, og samtidig være framtidsrettet. Dagens våpenlov er fra 1961, våpenforskriften noe nyere men likevel preget av å være skrevet i en annen tid hvor samfunnet var opptatt av andre trusler enn i dag. På de snart 60 år som er gått siden 1961 har man sett en rivende utvikling, ikke bare i samfunnet men også på områder som jakt- og skytterkultur og ikke minst våpenteknisk. Vi må kunne forvente at denne utviklingen fortsetter. Samfunnet, jaktkultur, skytterkultur og de våpenkonstruksjoner som er vanlige kommer i 2080 til å være like forskjellige fra dagens situasjon som det vi i 2020 er fra situasjonen i 1961. NOJS mener at ny våpenlov og forskrift må være slik innrettet at de minimum kan bestå i nye 50-60 år, uten hyppige endringsbehov. Utvikling og framtidsrettet endring, enten det er innen skyteidrett eller i form av nye og mer egnede jaktvåpen, er både ønskelig og uunngåelig. Det er derfor viktig at forskriften i stor grad er teknologinøytral, og at den tar høyde for framtidige endringer i hvilke jaktformer og skytegrener som kan bli populære. Det er vår oppfatning at enkelte detaljer i forskriften, slik den er forslått, vil kunne stå i veien for slik utvikling og etter relativt kort tid komme i utakt med samfunnet. Vi vil derfor foreslå noen endringer, som vi mener kan bøte på dette. Videre kan ny forskrift være en ypperlig anledning til å kvitte seg med "gammelt grums", så en ikke viderefører forbud som kanskje var fornuftige for 30-40 år siden men som synes ufornuftige eller irrelevante i dag.
  29. 14 points
    Det ble en bra tur! 10 jegere. 18,16,20 felte vilt jeg skjøt 7 gris og 3 hjort. 4 gris i samme jaktsituasjon. Det kom 4, og datt 4, i rask rekkefølge. Halvautomat med 10 skudds magasin er gull!
  30. 14 points
    Av en eller annen grunn har alle prosjekter en helt egen sinnsyk evne til å ta alt for lang tid. Men siden det har vært jul og greier så har Sakoen endelig fått siste strøket med maling og er nå per definisjon ute av lista over «ikke ferdigstilte» prosjekter. 2280 gram rifle uten demper; 2450 gram m/demper; Og for å gjøre det hele komplett ble alt stappa i en alt for tung koffert slik at rifla tåler den gummibåt transport i seriøst dårlig vær om behovet skulle melde seg; Det er selvfølgelig litt synd at kofferten er sort og ikke rød eller orange/gul. Detter kofferten på havet blir det jammen ikke lett å finne den igjen😁. Jeg må kanskje kjøpe en sprayboks med selvlysende maling av noe slag...
  31. 14 points
    Ble ein fin tiur på 4,5 kilo i dag. 🙂 Reiste til Trysil der jeg har tilgang til et terreng gjennom jobben. Ruslet ut i åttetida. Været var noe vekslende, fra tett snø til yr, og temperaturen var rundt null. Snødybden var omlag 20 - 30 cm, og det var noe snø på trærne. Litt tidlig å gå ut, kanskje, men det gikk ikke mer enn ca en halvtime før jeg støkket ut en tiur. Rifla var i sekken, mens hagla var i hendene. Etter det ble det en teknisk hvil med å kle av seg litt. Altfor varmt med superundertøy! Vabbet deretter rundt i noen timer og var borti fem tiurer, ei røy og en orrhane uten å få skuddsjanse. De satt gjemt i tetta. Den ene satt forresten fint til, men jeg så den rett og slett ikke. Nesten irriterende å se den seile pent av gårde 50 meter unna, helt åpent! Tittet litt etter den, men den forble borte. Etter hvert nærmet jeg meg bilen på en skogsvei. Så bortpå et hus, 150 meter unna, og der slutter terrenget. Tok patronene ut av hagla, og vips, der fløy ei røy ut rett foran meg! Uflaks og noe typisk for meg. Jeg gikk litt etter for å se etter den, men i stedet så jeg jammen en tiur i topp. Holdet anslo jeg til kanskje litt over 100 meter. Avstandsmåleren nektet å måle til treet. Verdens mest bedritne avstandsmåler! Bushnell Yardage Pro 450, heter den. 450 er nok centimeter, ikke yards (den viser meter da). Fuglen var urolig og flakset med vingene. Sannsynligvis var det en jeg hadde støkket ti minutter før, så den var kanskje ekstra på vakt eller noe slik. Jeg turte ikke å prøve å smyge noe, og holdet var jo helt innafor. Tok av sekken og satte meg bak og lot skuddet gå ganske kjapt, og jammen traff jeg. Den døde i smellen. Etter å ha målt fra tre til tre, la jeg sammen og fikk 135 meter. Men treffet var akkurat der jeg siktet, litt høyt midt på fra siden, så det gikk bra. Rifla er en Howa mini i 6,5 Grendel med Sonic 45 demper og Kahles CSX 3-12×56 på toppen. Kula var Hornady SST 123 grs. Ikke ideel kule, så det ble nok litt ødelagt kjøtt. Det finner jeg ut når jeg flår den. En kjempeavslutning på dagen! 7 - 8 km i tun og kram snø i ulendt terreng tar på kreftene (glemte trugene! De hadde gjort nytta i dag). Egentlig greit at det bare var et par hundre meter til bilen med tanke på den ekstra vekten! Får legge ved et bilde. Ikke akkurat noe stemningsbilde, men.
  32. 14 points
    Etter litt handling og frokost, så kjørte vi rundt og så på de aktuelle jaktområdene, og jaktlysten var så stor at vi prøvde litt smygjakt langs noen traktorveier midt på lyse dagen. Det var ikke veldig effektivt. Men vi skulle jakte om ettermiddagen på et stort gods i nærheten - dette er et område som den lokale JFF-en disponerer, med tilhørende seremonier og tilsvarende, og vi møttes i klubblokalet deres - vi og noen som jeg tipper er litt høyt oppe i den foreningen. Klubbhuset er den gamle smia til godset, og har tilhørende båthus, brygge og tre 20'-ish motorsjekter. Etter et par øl var vi klare til å dra ut, og her måtte vi ha en av de lokale med oss på post. Viltforvalteren ble med meg, og han er en særs hyggelig og kunnskapsrik kar. Jeg blir introdusert for den tyske jegeropplæringen - den er jo som man kan forvente fra den kanten - grundig... Kort fortalt, så ble vi sittende med utsikt over et gigantisk, bølgende jorde. Det stod rådyr-geit og kje ca 300m fra tårnet vi satt i da vi kom. Tårnet var en sånn typisk boks-affære, men med altan rundt, vi satt på den, og koste oss mens sola gikk ned. Jordet skrånet ned fra tårnet mot veien, ca halvannen km foran, og strakk seg 8-900m til hver side for oss, bak var høy eikeskog. Etter å ha sett på kjeet ei stund, og vurdert litt over om geita ville stå og kunne skytes etter at kjeet var skutt, så gadd jeg ikke skyte. Kjeet var på størrelse med ei litt stor katt, og masse styr for lite var konklusjonen. De beitet av gårde, og en liten bukk dukket opp fra en øy med buskas ute på jordet, og beitet seg på tvers for oss. Såvidt jeg kunne se var det en drøy spissbukk, eller en 4-tagger - men det var 475m, og egentlig en hel del vind... Den beitet seg ned i en dal og ble borte. Viltforvalteren oppdaget 3 dyr ute til venstre, jeg studerte dem litt, og bedømte avstanden til 900m, Leicaen sa 875... Et par til dukka opp litt nærmere, og samme øvelse, like nært. Da bruker jeg "rådyr = 70cm langt". Noen harer kom utpå, under tårnet, og 5-6 rådyr beitet seg bortover på andre siden, 1342m unnna. "BANG!" Noen skjøt noe, og vi tippet på hvem det var - og en dåbukk kom ut på jordet til venstre for oss. Jeg sikter på den nesten øyeblikkelig, mens jeg får avstanden, 290m. Men den står med ræva til - og jeg studerer geviret, som er lite, men ikke så lite som den forrige - vi er uansett ikke her for å skyte kapitaldyra fra dem... Men bukken beiter ei stund uten å ha snu breisida til, og går inn i skogen igjen. Det begynner å mørkne, og to dyr kommer utpå ca 300m til høyre for oss. Jeg klarer ikke å finne ut hva de er håndkikkerten, men det er nok då-kolle og kalv. Jeg blir sittende og følge "kalven" i siktet, nå er det snart mørkt, og kalven faller når den snur breisida til - noe den aldri gjør, før det blir for mørkt, og vi pakker sammen. på vei inn i skogen møter vi et villsvin, som tar av innover i skogen når vi slår på lyktene, og to rådyr som løper som f... foran oss. Pølsefest på klubbhuset, øl og åølser basically, og en gjeng lokale jegere som vil hilse på nordmennene. Tyskerene er like grundig med pølser som alt annet, så det er gode saker - og snaps. De har allverdens utstoppa dyr, og utstoppa gjedder, gjeddekjefter, og ei tavle med plaketter med navn og kg på.17kg, 12kg, 19kg, osv... Gjeddene er svære og mange får vi vite, og flere og flere og større og større i takt med kassen med tomflasker - og de fornemmer nok at vi er i det minste litt skeptiske. OK, vi skal på fisketur. Om vi ikke har sett ordentlige gjedder før, så skal vi det nå... Men først er det en morra med hjortejakt. K
  33. 14 points
    Dagen idag kommer jeg til og huske. Skutt i stålos for hunden til en god kompis helt oppunder snaufjellet.
  34. 14 points
    – Disse våpnene skal vekk fra uønskede hender så fort som mulig og Stortinget mener loven må tre i kraft raskt. Det er provoserende at trege, byråkratiske prosesser gjør at det tar så lang tid, sier [Petter] Eide. Ganske grove påstander om lovlydige våpeneiere som har vært edruelige nok til å eie sånne våpen i 40 år uten at noe har skjedd. Selv håper jeg man får makta vekk fra uønskede og inkompetente hender som Petter Eide så fort som mulig
  35. 14 points
    Foruten det som er nevnt allerede. Å påta seg ansvaret til å filtrere bort idioter og gærninger fra skyteklubbene er det mest bedritne forslaget jeg har hørt. Se for deg hvordan overskriftene hadde vært hvis "birkenes og lillesand skyteklubb lot terroristen få våpenopplæring". Dette er helt og holdent politiets jobb og ansvar. Og noe klubbene ikke burde røre med ildtang.
  36. 13 points
    Da var den ferdig gitt. Må si jeg er strålende fornøyd!
  37. 13 points
    Da er det tid for en aldri så liten Wrap Up av sesongens jakt på rev, for min del. Har stort sett bare postert på de denne vinteren. Har ikke fått like mye dreis på lokkingen, slik man er vant til og har i liten grad lykkes med dette, synes jeg. Har også knertet en del skabbrev denne sesongen....sikkert 6 - 7 stk. Det er man ikke vant til og er en smule bekymret over denne utviklingen. Nuvel....revehalene dere ser på bildet under, får representere revene som er lagt i bakken denne sesongen, fra denne kanten. Jeg bor omtrent midt i byen, slik at det ikke passer seg å ha revelik hengende på uthusvegger og husvegger rundt omkring. Når det er skrevet......alle naboene vet godt hva slags hobby jeg har, så om man svinger opp på gardsplassen litt seint utpå natta og skræver ut av bilen i full camo inkludert finnlandshette, blir det ikke ringt inn en bekymingsmelding til en eller annen offentlig etat, for man vil jo unngå i det lengste å bli lagt i bakken av loven lange arm medbringende skarpladd 9 mm pistol godt plantet i nakkegropa, satt litt på spissen, men absolutt en aktuell "problemstilling" Slik ser det ut foran sirlig stablet bjørkeved, prekivert forskriftsmessig i påvente av neste fyrings-sesong. Skal ikke skryte på meg å ha knertet alle disse, det må trekkes fra 1 rev på det dere ser bilde av over her. Måtte ha med favoritt-reve-rifla for tiden på bildet også. Den har stått og "sturet" i våpenskapet store deler av denne sesongen, slik at det var på tide å lufte den litt synes jeg. Da ble det til at den fikk være med på innspurten av jakta. Jeg er for grant kaliber på revejakt. Grant kaliber i kombinasjon med VMAX i tuppen av patrona, det er saker på revejakt og legger mikkel dønn flat tvert, forutsatt riktig skuddplassering dvs på forbeinet, på en rev. Ikke bak forbeinet, da blir det fort vekk ettersøk ut av det. Kan forresten anbefale Scopecoaten på siktet. Den skåner siktet mot ufin behandling i felt, beskytter mot slitasje, støv, skruff, dugg og rim. Igjen.....anbefales. Kan være greit at siktet er fritt for rim, når man sitter ute i vinteratta og venter på revetass litt seint utpå. Forutsettningen for å knerte rev, må være at man faktisk ser en rev i siktet og ikke rim, eller det som verre er, at det man tror er rev, viser seg å være katta til grunneier. Da kan det bli kalabalik og oppsigelse av jaktrettighetne tvert😀 Hva som er et akseptabelt antall revepelser/sesong er veldig individuelt for den enkelte jeger og kommer nok an på erfaring og hvor mye energi og forberedelser den enkelte legger i jakta. Ingen facit på dette og veldig individuelt, som allerede nevnt. Det er like mye opplevelsene og spenningen, like mye som x antall skutte rev. Hvertfall er det slik for min del og en vesentlig årsak til at man driver på med dette. Jeg kan informere om at er en grundig infisert med revejaktvirus, slipper ikke dette viruset taket, så lenge man ser dagslyset, for å si det slik. Man legger rimelig mye energi i revejakta ettersom årene går. Man tenker tilslutt på revejakt døgnet rundt, året rundt. Det blir en livsstil rett og slett.😀 Mulig at man dufter som en rev tilslutt også, ikke vet jeg Selv synes jeg at sesongens resultat er OK ut fra energien en har lagt i jakta. Det begynnte bra og økte på, før det var bråslutt, da snøen tinte bort. Har vært etter de på bar bakke, men nei. Har ikke lykkes på bar bakke og har heller ikke sett snurten av rev, medbringende rifle. Hadde trua på å legge en til i bakken, før det var over, for å få et greit tall å forholde seg til......og huske, men nei, det gikk ikke i boks. Det er det som er så fasinerende med jakt generelt, også revejakt, at man vet ikke resultatet av jakta, før den er over, samt at at man lærer noe nytt etter hver bidige jakt.
  38. 13 points
    En liten film som viser hva du kan forvente på en klassisk smygjakt i høylandet, både suksess og fail. Vanligste feil jeg ser synes å være for mye klær - da kjører du deg selv i bakken med svetting og dehydrering, det blir fort lange dager ute (8-10 timer). Iblandt er rett og slett forholdene ikke i favør jegeren, og marginen mellom "jakttur" og "spasertur" kan være hvor tilstede jegeren er i øyeblikket. Film hjortejakt
  39. 13 points
    Jaktsesongen har vært aldeles elendig for min del. Ingen rådyrbukk eller reinsdyr i fryseboksen, ei heller revepels på tana fra denne kanten, før nå. Måtte tilslutt ta ut frustrasjon på den lokale Kråke og Skjære-bestand og det har blitt noen i minus og ditto pluss i jaktloggen ja, så da var man i gang. Med nysnø på bakken og fullmåne bak lavt skydekke var det tid for sesongens først revejakt. Var ute og spanet i forkant og det så bra ut det. Rev og rådyrspor på kryss og tvers, som dere ser. Da var det bare å plassere seg strategisk i forhold til spor-observasjon. Hadde ikke sittet mer enn to timer, så kom dette smaldyret spankulerenes langsmed jordekanten. KLAKK ned med det, så da ble det plutselig kjøtt i fryseboksen, i stedet for revepels på knaggen gitt. Det ene utelukker ikke det andre, eller ja takk, begge deler😀 Helt perfekt avskyting og smilet var plutselig på plass gitt😊 Men så var det denne revekløa da, som er spesielt fremtredende med snø på bakken og fullmåne i emning. Sikkert mange av dere som har revekløe mer eller mindre latent. Revekløe kan kun kureres på en måte, er min erfaring, så da var det ut på revejakt igjen, kvelden etter. Var forresten rufsete forhold forrige kvelden, med nording og snødrev l lufta. Jeg snødde aldeles ned jeg, som dere ser. Fordelen med slikt vær, er at det blir ypperlig skytelys ut av det. Like lyst som midt på blanke formiddagen var det. Man vil jo helst være dønn sikker på hva med har i siktet, spesielt etter de tragiske vådeskudds-ulykkene i Sverige og oppe i Finnmarka, frisk i minne. Satt i 3 timer, før det var bevegelse utpå jordet. Led forresten ingen nød. Med varmevesten på svak lunk ((Varmevest.no) var det sydentemperatur inni soveposen, mens utenfor, var det surt, som allerede nevnt. Kan anbefale den varmevesten. Helt perfekt skrudd sammen, for kalde timer på post. Nok om det. Plutselig var det revefant utpå jordet, 80 meter unna. Hvor den reven kom fra, aner ikke jeg. Så ut som den var skrudd rett opp fra bakken, slik man opplevde det. Da fikk man det travelt gitt. Av med neoprentrekket på siktet og på med rødpunkt. Revetassen fikk brått besøk av sinna V-MAX. KLAKK ned med den.....trodde man, men neeei denne reven hadde helt andre planer og dro igang en skikkelig Usain Bolt spurt utover jordet og vekk var'n. Merksnodig oppførsel. Helt A typisk oppførsel av V-MAX for å si det slik. V-MAX har imidlertid den egenskapen at den gir grei signatur ved solid treff. Her var det ingen problem med å høre at det var et solid treff ute å gikk. Gjorde en liten taktisk tabbe, ved å skyte på reven forfra. Liten blink mao. Ved sideskudd har man (mye) mer å gå på, som dere vet. Hadde ikke nerver til å vente. Nuvel, jeg pakka snippesken jeg og ut på ettersøk. Det var ingen problemer overhodet med å se "startgropa" til revetassen. Var bare å følge på. 40 meters sprint, med gassen i bånn og så var det slutt for revefanten. Ikke til å tro at den greide såpass, med det treffet der. Nok et bevis på at det er mye livsgnist i en rev. Slik ser den ut. Voksen hannrev. Rufsete pels og hale, så denne reven gikk desverre til resirkulering. Nei......ikke helt. Plasserte den strategisk til, slik at den fungerer som magnet for andre rever i området. De må bare innom før eller senere, for å sjekke ut artsfrenden. Kan hende jeg sitter på post og tar de imot jeg vet dere. Revekløa er midlertidig kurert i noen dager.
  40. 13 points
    Egentlig hadde vi god tid for andejakta, så vi rakk en matbit, og litt mer prat om hvor gøy det var å fiske gjedde - så ble vi hentet av en gjeng tyskere i pickuper. Dette var det flere som skulle være med på. Vi posterte langs noen små "vann", pytter i skogen som var sånn 20x50 til 50x100m med siv og skogkanter og alt mulig. Ideen var å postere, og skyte ender som kom "hjem" for kvelden, til dammen de "bor" i - jeg vet ikke hvor de er om dagen... Men vi kunne støte på ender som lå i sivet og gjemte seg, så vi ladet, og gikk ut langs ene kanten, ingenting. "Klar" kom det fra en av tyskerene, og han skjøt et skudd i vannet midt i dammen - og joda, det flø y opp noen ender fra sivet på andre siden, litt langt, og mye buskas, men jeg fant ei, svingte igjennom, og idet den passerte tretopphøyde, tenkte jeg ca. "faen det er langt", men lot skuddet gå, og stokkanda ble ballistisk - "krasj - dump" hørte vi inne på andre sida. Etter å ha klarert at det ikke kom flere, og alle åpnet haglene, ble Vorsteheren sendt ut, og kom tilbake med ei fin stokkand. Trolig mitt beste hagleskudd ever, med en helt sinnsyk margin - men jeg gadd ikke å fortelle at jeg egentlig ikke kan skyte med hagle... Nå gikk det over i prat, og historier, og masse tysk, som jeg bare delvis forstod i farta. Men etterhvert forstod jeg at endene kommer nøyaktig i det det blir mørkt, ikke før. Og ganske riktig, just når det egentlig begynte å bli for mørkt til å skyte kom det en gjeng ender - disse skulle ikke skytes før de landa, pga at det skulle ligge ender på vannet til neste flokk å se. 6-8 ender landa, og det brakte løs. Ca halvparten tok av igjen - min lå Noen få minutter, og ny flokk, "blam-blam" alle veier - her slet jeg med å få rent skudd, de fløy alle veier, og tilslutt brant jeg løs på ei som var i avgangsfasen. Det gjorde naboen også, og den stoppa i en "X" laget av to haglladninger i vannflata. Dette gjentok seg noen ganger, og til slutt ble det for mørkt. Vorstheheren ble sendt ut men gav seg etterhvert. Alle var enige om at det var fler, men det var stup mørkt, og han med hunden sa at han skulle dra opp om morran for å finne resten, svømme i sivet var for tungt for bikkja i lengden. De som dro til den andre dammen hadde hatt ca samme opplegg, og det var en fin opplevelse, vente, vente, vente - masse action alle veier, og mye mer sosialt enn jakt på hjortedyr, der en må være helt stille. Helt forskjellig fra jakt jeg er vant til. Forbausende lite ubytte i forhold til skytinga - jeg hadde 2.5 and med 4 skudd, så greit nok, men noen hadde skutt 10 skudd og sånt. Det er litt spesielt for en riflejeger som er vant til at det er skandale på gang om man bommer... K
  41. 13 points
    Snøhetta Øst leverte første jaktdag..
  42. 13 points
    Thipa Ya Kolobe. Det høres unektelig eksotisk ut for en skandinav. Thipa Ya Kolobe.... Oversatt til norsk vil det bli noe sånt som Grisetann-vannhullet. Men Thipa Ya Kolobe lyder jo så uendelig mye mer eksotisk! Det var i begynnelsen av juli i år at Wilgaard og jeg satte oss i et skjul, oppe i et tre, på nettopp Thipa Ya Kolobe. Vi hadde jaktet ganske intenst på Kgwebe Hills, en gamefarm i Botswana. Som med våre hjortedyr i Norge, må det taes ut en hel del dyr hvert år. Noen tar godt betalende trofé-jegere ut og noen taes av såkalte ‘’cull-jegere’’, men det er på langt nær nok. For at bestanden av antiloper skal holdes sunn og på et forsvarlig nivå, må det hvert år taes ut 60-100 dyr, avhengig av hvordan regnsesongen har vært. Det bør også nevnes at for 12-15 år siden var dette kvegland, med lite naturlig vilt, og hvor rovdyr ble skutt ved første og beste anledning. Nå huser Kgwebe ca 800 ville dyr av forskjellige arter, deriblant 2-3 leoparder med fast tilhold på farmen. Wilgaard og jeg hadde altså jaktet i flere dager og følte vi trengte en litt roligere dag. Vi bestemte oss derfor for å tilbringe ettermiddagen i denne ‘’tree-blinden’’ på Thipa Ya Kolobe. Vi hadde selvfølgelig med oss rifler. Du vet aldri hva som kan dukke opp på disse kanter av Botswana. Ikke bare diverse antiloper, vortesvin og andre ufarlige dyr, men det er alltid en viss risiko for å støte på løver, leoparder og elefanter. Vi satt altså i tree-blinden og koste oss med en kald Windhoek Draught. Solen var på vei ned. En stille kveld skulle snart bli natt. Lite liv på vannhullet og ølen begynte å gi signaler til blæra. Oppe på lodgen visste vi at bålet ville være tent og GT’en sto klar. Vi bestemte oss derfor for snu nesa i den retningen. Kanskje det til og med ville dukke opp et eller annet som kunne gi gutta på farmens slakteri litt ekstra-arbeid på veien tilbake?... Idet vi reiser oss utbryter Wilgaard: Leopard! Hjernen klarer liksom ikke å ta inn denne noe uventede informasjonen, men jeg snur på hodet og ser en lang og flekket hale nede ved vannhullet, mindre enn 20 meter i fra oss. Noen sekunders intens studie avslører at dette slett ikke er en leopard, men en gepard. Eller cheeta. Vi fryser til og kan nesten ikke tro hva vi ser. Virkelig??? En cheeta her på Kgwebe?!? Det går år mellom hver gang den observeres her og er på verdensbasis klassifisert som sårbar og bestanden er synkende, i følge IUCN. Men det er ingen tvil! En stor og velfødd hann-cheeta ligger og drikker ved vannhullet. At vi blir en smule opprømte og ikke er helt lydløse, ser ikke ut til affektere cheeta’en nevneverdig. Han reiser seg omsider, rusler inn i skyggen av et tre og legger seg tilfreds. Vi ser hvordan blikket vandrer, hele tiden på alerten om et bytte skulle dukke opp. Vi blir nok litt for ivrige oppe i tree-blinden og til slutt hever den blikket og hugger øynene i oss. Vi er avslørt! Han reiser seg raskt og løper avgårde. Ikke noen panisk flukt, mer en lett jogging. Men han tilbakelegger 200-300 meter på noen sekunder, før han forsvinner inn i krattet. Vel tilbake i lodgen forteller vi om vår intense opplevelse. Farmer Jon liker umiddelbart tanken på å ha en cheeta på farmen. Han vet utmerket godt at den har en risikofylt tilværelse ute blant kvegfarmerne og ‘’freder’’ den, med største selvfølgelighet, umiddelbart på Kgwebe. Akkurat som Wilgaard og jeg forventet. Så får vi bare håpe cheeta’en innser hvilket fristed han har funnet her på Kgwebe.
  43. 13 points
    Her er min Kimber 84m classic i .308 som akkuratt er ferdig hos Rafdal. Den har Montana stokk, og har fått en 45cm Lilja SS fluta pipe. 2056g sa vekta mi, med gjengebeskytter. (2064g iflg. Rafdal, det er nok sikkert mer korrekt.) Midlertidig er det plassert en Leupold vx-2 3-9x33 efr cds i talley ringer. Er vel slik den er nå den burde være satt opp egentlig. Venter på en March 3-24x42 som skal på. Svemko Hunter Short demper. 2708g med butler creek deksel både framme og bak. Ikke skutt med den enda. Rafdal har virkelig gjort en flott jobb!!  Blir spennende få prøvd denne på rypa i vinter 😊 Reinsjakt blir det nok også, men ikke i år.
  44. 13 points
    Det er noe med at en ønsker at ting (iallefall i hovedsak, eller i utgangspunktet) skal skje i kontrollerte former. Ser du på antall ulykker i "ensligmiljø" både innen flyging (typisk mikrofly) og skyting (jaktulykker, folk som ikke er faglig opplærte f.eks.) så er det en himmelropende overvekt der hvor "folk holder på for seg sjøl". Jeg har sett mye rart på "private skytebaner" sånn forresten, det er ike alle som kommer på det med sikker bakgrunn av seg selv, og det er ikke alle som kommer på grunnleggende sikkerhetsregler av seg selv - å lære å skyte, fra scratch, uten et klubbmiljø eller instruktører/mentorer er også i beste fall vanvittig lite effektivt... Fellesskapet sørger for opplæring, holdninger, kontinuerlig forbedring, og gjør hele aktiviteten tryggere. Dette lenge før en begynner å snakke om ondsinnethet, samtidig fanger det nok opp en del potensielt "ondsinnede" - og ikke minst, kanskje viktigst det gir en samfunnsaksept. Det er jo vanskelig å være uenig her, men det gjøres jo også, delvis iallfall. Forresten tror jeg nok at den gode Hickok45 har en viss fartstid andre steder enn i bakhagen sin også. K
  45. 12 points
    Jeg ser at flere er skeptiske til håndvåpen fra 18 år. Har dere lest dette punktet grundig? Vilkår for disp fra aldersgrense er to års aktivt medlemskap først. For at en 18-åring skal få kjøpe pistol må han altså ha vært aktivt med på trening og konkurranse fra han fylte 16. De få ungdommene som oppfyller dette kravet har forutsetninger for å bli meget gode skyttere. De har da også vist en seriøs interesse langt utover det som kreves av en 20-åring. Jeg regner med det vil bli relativt få som oppfyller kravene til dispensasjon, og at disse få som regel vil være til å stole på. Skytesport trenger rekruttering, det betyr at vi trenger ungdommen. Langt enklere å rekruttere tenåringer hvis de ikke må gå mange år uten egne våpen. Mulig både jeg og justisdepartementet er for godtroende her, men jeg ser virkelig ikke problemet med en slik dispensasjonsadgang?
  46. 12 points
    Feil utgangspunkt. Du har en frihet. Dersom noen skal innskrenke den friheten bør argumentet være godt. I denne saken er argumentet ikke godt og tiltaket skal følgelig ikke innføres.
  47. 12 points
    Joa, min Purdey er med i ura på Filefjell! Har du ikke råd til å bruke den har det heller ingen hensikt å eie den.
  48. 12 points
    Hyggelig at du synes innleggene er leseverdige. Jeg er "desverre" alvorlig angrepet av både revekløe og skrivekløe. Ordene har lett for å finne veien fra knollen og ned på tastaturet. Noen ganger blir det litt for mye av det gode synes jeg. Da er det fritt fram å komme med tommel ned, så skal jeg prøve å begrense skribleriene. Nuvel.....Ang Foxpro, så kan den være et betydelig hjelpemiddel på revejakta. Selv har jeg nok doblet antall rev i bakken pr sesong, etter at Foxpro'n kom i hus. Jeg plasserer revelokken oppvinds fra posten. Reven runder nesten uten unntak ned i vinden, for å sjekke/snuse opp hva som lager lydene. Da kommer den ofte på behagelig skuddavstand, litt avhengig av hva slags lyd den hører. Jeg plasserer også revelokken lengst mulig unna posten og for denne spesifikke revelokken dere ser på bildet over, er det ca 70 meter. Litt for lite egentlig. Dess lengere unna, dess bedre, både med hensyn til vind/lukt og lyd. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av at man strekker holdet for langt. Max skyteavstand er veldig individuelt, slik at det må den enkelte finne ut av. Fordelen ved å bruke en elekrtonisk revelokk, er at en får revens oppmerksomhet vekk fra lokkejeger og på lokken. En har litt mer å gå på da, mht bevegelse. Et råd når reven kommer på lokk, er å sitte dønn stille når reven stopper opp. Når den er i bevegelse, da kan man bevege seg forsiktig for å justere inn rifla. Jeg lokker i all hovedsak med 3 forskjellige lokkelyder. Musepip, fuglelyd og hareskrik og i den rekkefølgen. Reven er desidert mest skeptisk til hareskrik. Da er den forsiktig. Ungrev kommer ikke inn på hareskrik. Da stopper den opp utenfor skuddhold. Musepip derimot, da er det noen ganger reine Kamikazeangrepet. En forutsettning for at reven skal reagere på lokkelydene, er at den må være i rett modus. Har en gang imellom sett rev på jordet, på ivrig musejakt og satt igang med lokkinga. Null reaksjon. Da er reven "innstilt" på feil frekvens. Eneste jeg har fått til da er og etterligne muselyd med leppene. Alternativt bruke den lille plastproppen dere ser på bildet under. Da kan den komme som en rakett. Ang munnlokk, så har jeg hatt suksess med disse lokkefløytene, som er å betrakte som et standardoppsett for en lokkejeger. De 4 øverste er musepip. - Den lille "plastproppen" den såkalte trøndermusa er det vel, er dødelig effektiv. - Likså den grønne gummiblåsa.Veldig effektiv og enkle å få til. Har knerta flere rev med de. - Den gule pipen, er fuglelyd. Samme med den. Veldig effektiv og lett å få til. - Den brune lokken...PC2 er hareskrik. Synes den ikke er den letteste å få til. Har faktisk hatt størst suksess med å etterlikne revens parringslyd med den. Da kommer de, vel og merke i parringstiden. Om jeg må velge en favoritt av de dere ser på bildet over, må det være plastproppen/trøndermusa. Bakdelen med trøndermusa er at den er liten og lett og miste......og ikke minst svelge. Jeg har svelga to stk på det mest spennende og intensive i lokkeøkta. Da sitter man i klistret kan man si😀 Nok om det. Generelt for disse lokkene, er at man må trene med de, før man drar de med til skogs. Legger ved bilde av det jeg mener er duganes revekaliber. Ang hva som er duganes revekaliber, så er det mange meninger....fyr løs Om dere drar kjensel på bildet, så er det riktig. Det er brukt før. Fra venstre mot høyre: 221 Fireball 22 Hornet 222 Rem 223 rem 22-250 burde også vært med. Bare å legge til kaliber dere har gode erfaringer med. Ang postvalg, så er spaning i forkant av økta vesentlig, spesielt om man lokker i et nytt område. Jeg sitter høyest mulig i terrenget, gjerne på en kolle, evt en stor stein, eller i en jaktstige. Greia er å få mest mulig oversikt og sikkert kulefang, pluss at en har mer å gå på i forhold til vind. Etter hvert finner man fram til gromposter. Så må man komme seg på post uten at reven hører det. Et alternativ kan være å ha ryddet adkomst/sti i forkant av økta. Rydd posten rundt om, slik at man har fritt skuddfelt. Ang å bruke pellets, så er det bare å strø ut strategisk, når man er i området, også når man plasserer ut revelokken. Kan aldri bli for mye pellets utpå jordet. Pelletsen virker både som en attraktor, samt at en kan "styre" reven dit en vil og stoppe den opp, slik at man får en rolig og oversiktelig skuddsituasjon. Positivt for både jeger og rev. Den siste reven jeg knertet ble "styrt" av pelletsen mot et åpent området på jordet, slik at det ble fritt skuddfelt ut av det. Det er nå så lite snø på jordet, at reven beveger seg i all hovedsak i skjul av vegitasjonen (vissent gress, smågran, vissen tistel, brennesle osv) Som dere sikkert vet, bruker jeg VMAX på revejakt. VMAX'en er såpass lettekspandert at den går i fillebiter, bare den er i nærheten av et gress-strå. Fritt skuddfelt er derfor et must, slik at man unngår skadeskyting. Ser at andyki87 spør om hvor ofte man bør lokke på samme plassen, over tid. Mitt svar er minst mulig. Ikke mer en 1 gang pr månefase. Det er også litt avhengig av hva slags lokkelyder en bruker. Musepip stresser reven minst mulig, så da kan en nok lokke et par ganger pr månefase. Fugleyd og hareskrik derimot, da må man være forsiktig. Reven er en smarting og skjønner tegningen rimelig kjapt. Litt av hemligheten med å lykkes som lokkejeger er å ha tilgang på størst mulig lokkbart areal/jaktområde. Selv har jeg 4 områder jeg lokker på og alternerer mellom disse. Lokker som allerede nevnt, aldri mer enn 1 gang pr månefase. Når det er skrevet.....de revene jeg har knertet i vinter, er poffa fra samme post og uten bruk av lokk. Dvs har den med hver gang og prøver litt forsiktige musepip, men uten reaksjon, så langt. Pellets derimot, greier de ikke gå forbi. Tipper at det blir mer reaksjon og fart i de, etter brunsten. Når det gjelder å få tilgang på jaktområde, så er personlig oppmøte desidert best. Så må man greie å oppføre seg. Gjerne bruke en referanse rettighetshaver/grunneier kjenner i introduksjonsfasen. De første jeg spør i mitt område, er sauebønder. De har ikke et spesielt godt forhold til rev. Han ene jeg jakter hos mister lam hvert å pga rev. Ca 4 - 5 hvert år. Har aldri fått nei fra en sauebonde enda. Om man får tommel opp, så er informasjon et stikkord Send en SMS hver gang forut for jakta, slik at de vet hva som foregår. De liker å følge med. Et bilde av eventuell fangst, setter de også pris på. Man må pleie forholdet jevnlig og forut for Julaften, da er det personlig oppmøte medbringende ei flaske vin, eller to. Da sikrer man at jakta fort vekk, er i boks neste sesong. Det man ikke må gjøre, er å ta seg til rette. Det kan få katastrofale følger. Igjen....informasjon forut for jakta, er stikkordet. Etter hvert kan det hende man blir oppringt av rettighetshaver/grunneier, som har hørt rykter om at en er revejeger og gjerne vil ha fjernet rev de har sett. De kan også finne på å ringe for å fortelle at de har observert rev her og der. Da må man kjenne sin besøkelsestid og stille opp. Ikke svare med at neeei det passer ikke i kveld. Man må vise interesse. Også på revejakt må man være smart og kreativ og ikke la seg stoppe av motgang. Bare å gnu på til man knekker "koden" så blir det rev i bakken etter hvert. Jeg kan videre informere om at har man først blitt infisert med revekløe......vel det gir seg aldri og revejakt blir en livs-stil etter hvert. Høres muligens merkelig ut, men slik er det.....for meg.
  49. 12 points
    @pondoro og @Nyati jeg vet ikke hvorfor mange har et slikt brennende behov for å slenge dritt om andres våpenvalg..skyldes det misunnelse eller trangsynthet? Eller er det en dårlig skjult hersketeknikk, eller kanskje mangel på oppragelse.. hvem vet? (når en ikke har noe konstruktivt å komme med så er det i mange tilfeller lurt å sette seg selv i tastatur karantene) Blaser R8 er et gjennomprøvd våpensystem som det er svært lite problemer med..de få tilfelleneav problemer jeg har vært borte i, kan som oftest skrives på kontoen for brukerfeil.. uten at det Nødvendigvis er gjeldende i dette tilfellet.. feil oppstår på de fleste våpensystem .. God helg..og kjekt å se at moderatorene er på ballen og maner til skikkelige svar👌🏼
  50. 12 points
    L. Aannerud & Sønn - 7090 T76 Alu. Kasse med enkelt pipe skift - Integrert 30moa pic. Skinne - Integrert låseklakk - 76cm pipe i 6,5x55 imp. Til mengdetrening og konkurranse gjenget med M18x1 - 62cm pipe i .300 wsm. Til LH/jakt (- 58cm 6.5saum pipe til jakt kommer etterhvert, venter på 1:7.5 twist emne) - 2x10 og 1x5 skudds double stack Magasiner - Std. Og mag. Fat bolt med 3 klakker - Justerbart trykkpunk avtrekk - Justerbar kolbekappe og kinnstøtte - Skrudd bagrider i alu. for enkel demontering ved behov(skal bli lengre) - Glassfiber belagt custom trestokk - 2 x Bremser i 7090 T76 Alt av alu. er eloksert og stål er Cerakotet. Aannerud
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Create New...