Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 06/18/2020 in all areas

  1. Nå har jeg kuttet ut Facebook helt, så jeg slipper å bry meg mer med det. Men la oss ta TS' spørsmål som eksempel. Amatørs svar er helt innafor, om enn direkte. For de av oss som har vært her en stund vites det at Amatør ikke kaster bort tiden på fjas, og at han er ganske kunnskapsrik. For en førstegangsreisende kan det kanskje virke krasst, men feil er det ikke. Svaret er korrekt. Så ser vi for oss samme spørsmål på en av Facebookgruppene. Da får man ørten svar. 1: Det ser man hvis det er blyspiss eller hull på tuppen. 2: Neida, det er helt FEIL! Hullspiss kan også være til bane! 3: Åh, trodde alt med hull var ekspanderende? 4: Alt med hull ekspanderer, jeg bruker Matchking til alt. Staten er teit. 5: Vennen min som hilste på en politimann en gang sa at bly er forbudt nå. 6: De med blågrønn farge på tennhetta er panserbrytende med fosfor! IKKE bruk dem! 7: Nå tuller du, det er oransje tupp som er panserbrytende. 8: Nei, det er svart. Det sa oldefar, og han var på østfronten. 9: Butt kule er til fugl. 10: Nei, det er til trening. 11: All jaktammo må være ekspanderende, til og med på markmus. 12: Plasttupp er forbudt i henhold til Genevekonvensjonen! 13: Hvis det er bly på tuppen er det jaktammo, hull på tuppen er til konkurranse. 14: "Bly på tuppen", mener du blyspiss eller? Idiot. Jeg orket ikke legge inn alle skrivefeilene som mangler for å gjenskape stemningen fra Facebook, men dere skjønner hvor jeg vil. De som diskuterer våpen, jakt, lading osv på Facebook må gjerne gjøre det. Jeg vil ha faktiske svar fra folk jeg stoler på, så jeg holder meg her inne. Her begynner jeg å få en viss oversikt over hvem som har noe å fare med.
    30 points
  2. Det er vel ikke en overerdrivelse å si at mitt bidrag på Kammeret den siste tiden har vært ganske tynt. Så har det heller ikke vært all verdens aktivitet utenfor forumet heller. Ganske labert med skyting den siste tiden, og da er det kanskje ekstra viktig at pew-pew'ene har det fint der de står å støver ned. Og akkurat der skortet det litt en stund. Ett eller annet gjorde at jeg fikk problem med fukt i våpenskapet. Den første tiden etter vi flyttet hit vi bor nå, stod det en periode uboltet, og det gikk fint, men etter at boltene var på plass kom kjellerlukta og rødnissene sakte men sikkert flyttende inn. Etter noen halvhjerta forsøk på å få bukt med problemet var det på tide å gå hardere til verks første steg var å lekte ut noen cm for å unngå kjøle-effekt fra vegg Neste steg var å få inn ett varmeelement. Ideelt sett skulle det ha stått lengre ned, men skapet er for lite som det er, så for å få inn flest mulig våpen ble prioriteringen som den ble... Når strømmen først er på plass så baller det fort på seg med "kjekt og ha" ting, så en stikkontakt var det jo plass til. Den medfølgende termostaten på 15C ble raskt fjernet, da det var forholdsvis unyttig med varmeelementet montert såpass høyt oppe. Skikkelig lys har alltid vært ett savn, så hvorfor ikke gå all in når en først holder på. 3,3m LED list kunne klemmes inn hvis jeg benyttet begge sideveggene og "taket". Fant ei list på tilbud ganske raskt, 2700K med maks lysstyrke på 4450lm (1350lm/m). Så montering av denne, trådløs dimmer og dørsensor ble dermed neste steg. Det hele er sydd sammen i- og styres fra en smarthub Og det ser nå endelig ut til at de arbeidsløse pangene har fått ett godt arbeidsmiljø (sensor er plassert i nederste del av skapet. Øverste del ligger jevnt på noen og tyve grader). Nissene og kjellerlukta har har jeg ikke merket noe mere til. Sikkert noe som kunne vært løst enklere og/eller bedre, men med ti tusen tommeltotter og økende tiltakslyst er det viktig å sysselsette seg med noe på kalde vinterkvelder, gjerne noe som ikke innebærer alt for stor fallhøyde.
    26 points
  3. Jeg glemmer detta kammeret jeg🙈😳 Jakter jo stortsett bare rev, da fortrinnsvis med støver... Meeen ruchet jeg får av å sitta i glugga... 😍🙏🏻🥳🥳🤠🤠😎 I natt hadde jeg den rååååsete natta noen sinne i ei glugge 😳 Og den jeg tenkte på med eeeeen gang jeg satte meg var deg - min venn og jaktkopis, @Castor🤗😊😉 Once in a life time! Satt å regna på't og det er 2 år siden jeg satt på detta åte😳, veit det bruker å være god trafikk ta rev der. En god gammal og godt opparbeida åte plass, som nok ligger ypperlig til i trekk løypa te revene med godt tilsig 😊 Og risiko sport å sleppa støver i det området pga sterkt trafikkert vei -det er nemlig prøvd og aldri mer😱 Var på plass ca. 22.20...måtte se litt håndball først 🤭 Fullmånen sitt kalde skinn får naturens diamanter til å gnistre så en mister pusten, dette er sjele ro og tankene flyr...og sansene står i hel spenn. For å bli avbrutt av lyd(er) Fresing og flere poter som beveger seg på skarda snø.. Kl. 22.50 ligger rev nr 1 - hannrev på 5,48 kg og kl. 22.55 ligger rev nr 2 - også en hannrev på 6,88 kg.... Ca 40 min etter rev2 ser jeg en rev som svinser på 250-300m vinkelen blir litt spiss og synes holdet er litt stivt..🤔 Hører revens lokkelyd og kl. 01.06 Rev nr3 i "bakken" nok en hannrev på 6,26 kg 😉 umiddelbart etter at den ligger ser jeg en ny rev på 250-300m...synes holde er stivt og venter på at den skal snirkle seg nærmere... Brått trur jeg rev nr 3 har spretti opp😳 Neida, enda en rev.... Så da sitter jeg med en rev på 180m og en på 100m...😱 01.15 rev nr 4 i "bakken" Ei fwvetispe på 5,79 kg 😁 den på 180 svinser uanfekta videre fra meg og vinkelen blir spissere og spissere til slutt forsvinner den. Etter 20 min kommer det ny rev 100m fra der forrige gikk og går i spøret på den og forsvinner. 02.10 rev nr 5 i "bakken" enda ei tispe på 7,75 kg👍🏻 Tenker at jæ sitter til kl.03.00 ske liksom fungere på dagen au..🤔 02.42 rev nr 6 i bakken - hannrev nr 4 på 6,34kg👌 og jeg har bare 1 patron igjen 😳🤣 Neste gang får jæ ta med en bærapåsa me patroner 😁 Sett 9 rever hvor av 6 på skuddhold og i bakken 💪🏻 Fyfaen så RÅTT!!! Takker Jaktguden Diana ærbødig og ydmykt 😍
    25 points
  4. Interessant og morsom tråd! Jeg tror nesten ikke at det går en eneste dag, hvor jeg ikke drømmer meg tilbake til barndommen og deler av ungdomstiden, og skulle ønske at jeg på en eller annen måte kunne trylle meg tilbake til den tiden. Jeg vokste opp i det sørlige Afrika, og gikk barfot i slitte shorts og khakiskjorte nesten så godt som året rundt, hadde alltid en sprettert i lommen, og levde livet «fri som en fågel» !! Livet var så mye enklere da… og Man, I really miss that !! Min skytekarriere startet med diverse luftgevær og myye skyting med disse - BSA, Webley, Diana og Gamo, stort sett bare med åpne sikter - fra 5-6 års alderen. Hadde til sammen syv luftgevær i både .17 og .22 kaliber, som jeg disponerte sammen med brodern. Luftgevær var med nesten overalt – spesielt en Webley i kaliber .22 som var utrolig effektiv på både duer, perlehøns, og en mFezi (Mozambique Spitting Cobra) eller to….eller tre....eller faktisk en hel del flere…det krydde av dem rundt huset vårt. Fattern ble utålmodig engang, og brukte hagla på en ekstrem sinna en av slaget som ikke ville frivillig ut fra pantry’en (matboden), og jeg husker åssen det var fylt med innholdet fra bokser med flådde tomater og annen boksemat overalt på veggene og i taket. Muttern var definitivt ikke imponert, men vi gutta boys syns det var driiitkult og gøy !! Beste skudd («lucky shot»…?) jeg noen gang har skutt, var nakkeskudd på 6-7 meters hold med luftgevær på en mFezi som «freste i full fart» ut av gresset ved gangbroen over «vollgraven» vi hadde rundt alle hus for å få vannet unna i regntiden. Jeg kom springende over, da den bokstavelig talt «spurtet» frem mellom beina mine og videre vekk i gresset. Hadde så godt som alltid blypotter i pipa på luftgeværet, så det var bare å ta ladegrep og fyre av i en flytende bevegelse mens jeg hoppet høyt til værs. Det holdt med det ene skuddet. Hadde jeg bare skutt like bra i dag med hagle på haglebanen… Fikk ubegrenset tilgang til min egen .22 rifle da jeg var rundt 11 år gammel – og husker det som et stoort øyeblikk. Det var omtrent samtidig med at jeg også skjøt hagle for første gang. Husker ikke merke og modell på salongen, men siden mesteparten av familiearsenalet var originale Mauser og Musgrave rifler holder jeg en knapp på en av dem – alternativt en Zastava. Startet med å brenne av flere 500 sk pakker med patroner på veldig få dager, men da satte fattern foten ned, og ammunisjonen ble rasjonert. Det var laaaangt til nærmeste våpen- og ammunisjonsforhandler, så med en «månedslønn» på bare to 50 sk pakker med .22 ammo, ble èn litt selektiv og nøye med de skudd man sendte avgårde – og det er vel det, og så fattern og luftgeværet da, som la grunnlaget for skyteferdighetene. Noen år etterpå ble tilgangen til ammunisjon myye bedre, og påvirket dermed også hvor mye det ble skutt. Hadde salongen med nesten overalt, men ikke like mye som med luftgeværet, for på det tidspunkt hadde jeg også oppdaget gleden ved å skyte med pil og bue. Derfor dro jeg like mye med meg pil og bue eller et spyd ut i bushen, som salongen, sammen med de lokale «bushboys» eller gjetergutter. Sprettert til småfugl var alltid med i lomma, og all småfugl som ble skutt ble spist sammen med gutta – til og med en rotte eller tre. Skal være ærlig å innrømme at jeg likte (og fortsatt liker) mye bedre å jakte med pil og bue enn med rifle. Det krevde mer, var mer lydløst og man var mye mer avhengig av egne evner som jeger, og det å være «ett med naturen» for å lykkes. Det første vilt jeg skjøt med bue var 3 perlehøns, jeg stolt hadde med hjem til muttern kort tid før jeg ble 10 år. Salongen brukte jeg mest på duer, perlehøns, kaniner/hare og har til og med skutt en enkelt steenbok med den (var svært heldig med den, men er ikke noe jeg vil anbefale i dag). Da jeg begynte å skyte innprentet fattern nøye det med peking, finger vekk fra avtrekkeren, sikring (der det fantes sikring) osv. Selv som 6 åring ble jeg allerede da svært bevisst på både hvor pipa pekte til enhver tid, og hvor fingeren var plassert i og utenfor avtrekkerbøylen. La oss si det slik at sikkerhetsopplæringen til å begynne med var basert på ganske grei informativ pedagogikk, men at den raskt gikk over til datidens mer «handfaste pedagogikk», som i dag er svært politisk ukorrekt, hvis ikke den første metoden hadde umiddelbar og permanent virkning … På kostskolen jeg etter hvert gikk på (ca 400 km hjemmefra) hadde vi en delvis kadettopplæring, hvor det ble gitt instruksjon i både sikkerhet og skyteferdigheter. Noe de fleste «farm boys», og de fleste andre elever med delvis bakgrunn fra landsbygda, allerede hadde. Dette var forresten et populært «fag», og et av de eneste som ikke hadde avstraffing i form av spanskrør (ble ikke forbudt i SA før 1996. De som ikke vet hva det er, får google). På skolen hadde vi en uheldig episode, hvor to elever hadde dratt ned på «the school farm» uten tillatelse for å skyte (sannsynligvis litt tjuvjakt i tillegg), og hvor den ene fikk hånden gjennomskutt da han støttet seg på salongen i en eller annen situasjon hvor de krabbet over et gjerde eller noe sånt. Det ble umiddelbart etterpå gjennomført razzia på alle dormitories på hele kostskolen, hvor man da fant en 8-10 salongrifler og noe flere håndvåpen (husker ikke antall). Alt ble umiddelbart inndratt av de forskjellige housemasters, inntil det ble laget regelverk for dette. Etterpå ble det bare med skriftlig tillatelse fra foreldre tillatt å medbringe våpen på skolen. Alle våpen måtte oppbevares hos House Master, hvorfra det aktuelle våpen kunne hentes i korte perioder for skyting i godkjente områder på skolens område (ca 2700 mål). Brukte en periode en gammel Lee-Enfield i .303 kaliber, men da jeg ble 15 fikk jeg en splitter ny Musgrave K98 i .308, som er et kaliber der har fulgt meg som en standard siden da (i tillegg til litt grøvre greier). På slutten av 80’tallet og helt i begynnelsen av 90’tallet ble det noen år hvor dressen var brun og seinere grønn, og jeg bare hadde intim omgang 24/7 med R1, R4, AK47, SVD og AG3, og hadde tilgang til «ubegrenset» mengde med gratis ammunisjon. Her var det myye skytetrening, og stort fokus på å skyte bra under stress (når instruktørene roper med megafon, hiver med «flashbangs» og skyter med skarpt i bakken rundt deg, så jord og stein spruter i fjeset blir man ganske stresset. Men når hele troppen får afkak (strafferunder) av det svært ubehagelige slaget hver gang DU ikke har truffet «midt i», så lærer man fort å konsentrere seg om skytingen tross omstendighetene. Noe man uansett blir svært glad for seinere…). Men det var i en annen tid, og i helt andre land. Tror forresten at luftgeværet fra barndommen var skyld i, at jeg var en av de som ganske kjapt ikke var skyld i alt for mye afkak !! Etter at jeg kom til Norge litt ut på 90’tallet ble det et par år uten rifle, men siden 1996 har det vært en mix av Brno salong, Kongsberg Lakelander, Winchester M70 Featherweight, CZ455 og Blaser R8, i tillegg til et par vanlige Beretta hagler og en gammel Miroku 500 sideligger «jeg» har bygget om til en paradox gun / «fattigmanns dobbeltrifle» og brukt som guidegun på et par turer «hjemover». Jeg er ingen konkurranseskytter, men liker å skyte og er medlem av det lokale DFS (jegergruppa). Koser meg på banen, og har ligget på alt fra 1000 og opp til 6000 skudd i året, bortsett fra i 2020 som har vært svært dårlig skytemessig… Nå 50 år seinere har jeg dessverre bare ett luftgevær enda - en gammel og veldig sliten Gamo fra barndommen (den med pistolgrep), og savner stoort et skikkelig luftgevær av type Webley kvalitet igjen….men nå har jeg også nettopp oppdaget PCP og svenske FX…
    25 points
  5. Etter å ha lest seg igjennom revehistoriene i denne tråden, kjente jeg revekløa komme sigende gitt. Til slutt ble revekløa uutholdelig og man måtte bare ut i "vinter" natta og ut på post. Vel vinter er det vel ikke mye av her på mine kanter. Har derimot vært noen få forsiktige kuldegrader noen døgn i det siste, nok til at det ble rim på bakken ut av det til slutt. Passet godt egentlig da månefar er på stigende kurs....og nå er den full. Nok om det. Jeg pakka snippesken og ut på revejakt forleden kveld. Hadde observert revespor langsmed skogbilveien før på dagtid. oi oi oi....det klødde skikkelig. Man fikk umiddelbart trua på revefall. Godt innarbeidet post dette. Har knertet mange rev her før. Noen meter overhøyde og behagelig skuddhold. Helt toppers. Var på plass tidlig. Eneste "negative" var at kulegradene kom snikende ettersom tiden gikk på post. Da så det slik ut etter hvert. 8 kalde grader utenfor nesetippen. Ingen fare for forfrysninger inni soveposen derimot, med varmevesten på svakeste lunk og diverse ullplagg utenpå, var det svært så levelige forhold. Sydentemperatur var det rett og slett. Hørte revekauking umiddelbart etter innstallasjon i soveposen forresten. Hadde man ikke hatt skikkelig trua fra før, så fikk man det hvertfall nå😃 Plasserte den elektroniske revelokken ca 40 meter rett vest, for å si det slik. To lokkesekvenser senere, med forsiktig modulerte musepip, kom det jaggu slarkenes revefant langsmed skogsbilveien. kl 23.05 var den på plass dere. Rifla var nogenlunde siktet inn og i vater fra før den. Bare ørlite finjustering og KLAKK.....a piece of cake. Revefanten rett ned på stedet hvil.....trodde man. Neida denne reven hadde heeelt andre planer og dro igang en rakettspurt med halen rett opp og vekk var'n. Jeg ble ikke så veldig urolig kjente jeg. Ut fra skuddreaksjon kunne denne revetassen umulig komme spesielt langt inne i krattet. Var forresten min egen feil at det ikke ble knall og fall ut av det. Hadde ikke ro i ræva til å vente til at revefanten sto med bredsiden til, slik at den fikk det inn 60 grader bakfra. Grant kaliber i kombinsjon med lett kulevekt, var i dette tilfellet ikke nok til å legge revetassen flat. Fordømrade stut. Drive på slik. Amatørtakter var det rett og slett. Kjente jeg ble skikkelig forbannet på meg selv. Vel...jeg hadde det ikke travelt med å komme hjem jeg. Hørte fremdeles revekauking ikke langt unna. Veldig motiverende forresten, men da klokka nærmet seg 02.00 slaget og med ditto tresmak i analen, var det tid for hjemreise heimen. Først på med hodelykt og ut på ettersøk for å finne rev. Etter 6 meters ettersøk langsmed skogsbilveien så man rett på rev. Slik så den ut. Fullpelset hannrev 6,2 kg med en aldri så liten synsfeil. Blind på det ene øyet så det ut som. Muligens 1,5 år gammel vil jeg tro. Etter denne tildragelsen roet revekløa seg litt, men ikke helt, slik at det ble ny tur ut på jakt etter revefant kvelden etter. Ny post (samme område) og nye muligheter. Hørte også nå revekauking umidddelbart etter klargjøring av mann, utstyr og innstallasjon i soveposen. Oooo.....saker vet dere. Hadde ikke med den elektroniske revelokken denne gangen, kun postering. Etter kun 20 minutter på post, kl 22.30 var det rev på plass dere. Hvor denne reven kom fra, aner ikke jeg, men nå var den der. Mørk rev på hvit bakke. Det er saker. En litt rastløs rev var det jeg observerte, men med stø kurs mot posten. På 70 meters hold slakket den av og KLAKK...ned med den. Neeeei denne ville heller ikke legge seg rett ned. Jaggu måtte den ut på en liten joggetur denne også, før den la seg til for godt.. Nesten ikke til å tro med et treffet. Dønn i senter og iht jegerprøveboka. Det må være mye livsgnist i en rev dere. Nuvel, slik så denne reven ut. Kjempeflott, fullpelset og fullvoksen hannrev, 6,3 kg, med hvit haletipp og hvit i bringa, akkurat slik en staselig rev skal se ut. Flott pels som allerde skrevet, så denne ble med hjem for videre prekivering Tipper at dette var selveste revebossen i området. Det var det jeg hadde å bidra med på denne månefasen. Nå har de få kuldegradene som var, byttet plass med varmegrader og regn, mao brått fraværende jaktforhold nattestid, hverfall her i området. Blir nok flere revehistorier fra denne kanten, bare det blir jaktforhold igjen😃
    21 points
  6. Hei Dette høres ut som den samme bekymringen jeg har hatt. Kanskje min historie kan være nyttig for andre. Jeg ble i perioden fra jeg var 18-25 år dømt for vold, narkotika, bedrageri og bilbrukstyveri (og omtalt mye i politiets systemer generelt). Jeg tok jegerprøven som 17-åring og fikk hagle inndratt ved første domfellelse. I dag er jeg 34 år gammel og familiemann, utdannet ingeniør og i fast jobb. Det er nå 9år siden siste sak ble avgjort. Med mindre det er meget alvorlig kriminalitet så er det tidsperioden fra siste kriminelle handling som er det mest vesentlige. Husk også på at politiet har et system som heter indisia der det noteres hva man er/har vært mistenkt for, og det vil også bli notert hvis man er en del av en omgangskrets som kommer i politiets søkelys til stadighet. Jeg la ved et følgebrev til søknaden der jeg redegjorde for hvordan jeg har snudd livet og dokumenterte arbeidssituasjonen. Det var ikke noe spørsmål fra politiets side, og jeg fikk nylig innvilget både rifle og hagle. Man må holde stien ren over tid og distansere seg fra folk som er i politiets søkelys, det er løsningen.
    20 points
  7. 27. Oktober. Den øvste og mest avsidesliggande delen av terrenget hadde fått kvile i heile brunsten. Bukkane har nok hatt fine dagar her oppe. No var brunsten over sjølv om ein kunne kjenne bukkelukt enkelte stader. Og eg gjekk ei ny rute opp på grunn av vinden og skyggekast. Sola kom sterkt og vart ein like stor forrædar og svikar som vinden. Hjorten er var skyggekast. So det gjaldt å bruke terrenget riktig, gå i gjel og søkk på veg opp. Oppe på første myra var det sedvanlige spor etter brunst. Eg sat meg ned og lytta, kjente kor trekken stod, og vurderte kor eg kunne gå utan å bryte solstrålane. Hadde opp PRF'n og kikka raskt oppover i området eg skulle snike. Området er kupert og typisk lyng, myr og småfuru. Skikkeleg tiurterreng. Og eg gjekk ein omveg på grunn av sola. Kom meg opp i eit gjel og sat meg ned. Vart sittande for å observere og sjå an beste og klokaste fortsetting av smygjakta. Vinden stod usedvanleg trufast, og eg valde å gå litt tilbake og opp ein bakke med ein stor stein på toppen. Komme meg opp til den utan å verte avslørt. Eg måtte trakke i våte myrpartier og sjølvsagt knakk noko tørrkvist under støvlane. Eg laga nokre gryntelydar og sat meg ned i kneståande. Håpet var at eventuelle dyr skulle ta meg for å vere ein bukk. Plutseleg ser eg skugger mot skogen. Dyr i bevegelse. Pokker, no har dei fått ferten av meg, tenkte eg. Og i horisonten seg eg ein svart skugge. Eg ser i avstandsmålaren at det står eit vaksent dyr på toppen. Til høgre for furua. Eg er usikker på om bukken har oppdaga meg. Eg ser at bakgrunnen er håplaus for skot. Bukken står uten sikker bakgrunn, so eg må flytte meg opp over ei lita myr uten at bukken ser bevegelsen. I kikkerten oppdagar eg at bukken no har hovudet skjult bak ei furu, då må det skje, kvikt. Bukken anar truleg mose i uglene. Og etter litt myrslafsing og grynting under forflytting er bakgrunnen sikker, avstanden er no 64m. Eg innser at eg ikkje kjem stort nærare , så eg reiser meg opp langs ei lita furu, den gir eit trygt og stødig anlegg. Hjorten har full bredside og sikker bakgrunn no. Geviret på bukken er snålt, kort og unikt, riktig bukk. Eg justerer til 7x i forstørrelse, og stokken møter kinnet. Raudprikken i V8'n ligg på rett plass, peikefingeren er på avtrekkaren og kula sleppes rett i bogen med eit brak. En 156grs Oryx i 7x57R klasker inn i hjorten. Bukken sprett til med eit veldig tydeleg og godt treff. Eit komfortabelt skuddteikn. Eg tek ut tomhylsa, og legg i ein ny patron før eg går opp på haugen. Og der ligg bukken. Han gjekk ikkje mange meter frå skotplassen. Sola skin. Det er ein fantastisk morgon. Balsam for sjela. Vakker hjort i nydeleg terreng. No har eg skote min del hjort dei siste 20åra. Men denne opplevinga toppa alt. Snikjakt med kombien. God tid og ein deilig situasjon. Hjortejakt vert ikkje betre enn dette😀
    19 points
  8. Da har man vært på jakthytta oppe på Hardangervidda med proviant og ved gitt. Greit å være forberedt i god tid, til reinsjakta til høsten dere. Grunneier ringte forleden dag og mente bestemt at nå var det på tide å komme seg til fjells. Vær og føre var perfekt. Det var ikke nei i min munn. Kjente det rykket i fjellfoten momentant. Pakka snippesken, mann og mus og rett oppi fjellheimen bar det. Det er ganske mye og ganske mektig natur på vidda dere. I dette scenarioet blir man liten gutt. Her må man trå varsomt og respektere naturen. Bra med snø i høyfjellet og for et vær......og mye natur, akkurat slik man vil ha det. Kan ikke bli bedre. Framme ved hytta og lunch i solveggen etter hvert. Grillpølse i lompe med en god kopp kaffe attåt. Nam nam. Se på den utsikten da dere. For et vær, som allerede nevnt. Dønn vindstille og ikke et vindpust. Ikke ofte det er slik i høyfjellet. Her kan man trygt stå på trappa og tømme tanken uten å bli arrestert for blotting. Ikke ei hytte i mils omkrets og utsikt til halve Hardangervidda omtrent. Det som derimot ikke var så positivt var at man hverken så sleper etter reinsdyr, eller snurten av reinsdyr i det hele tatt. De pleier å være på plass nå, på vei mot kalvingsplassene, etter å ha gått på vinterbeite austpå vidda. Tipper man var noen dager for tidlig ute, til å oppleve reinsdyra. Det man derimot så mye av, var ryper. Det kravlet og krøp rype bak hver stein, hadde man inntrykk av. Det er rypebryllup i fjellet nå og massevis av rypekakling og spill. Oi oi det er saker å høre på og oppleve. Hadde også en kort prat med kongen i fjellheimen, ei prektig Kongeørn. Den satt og fulgte med på både oss og Rypene rundt omkring. Så ut som en F35 da den brettet ut vingene og la på svøm gitt. Da skal jeg si det brått ble slutt på rypekaklinga. Et mektig skue dere. Nærmøte med selveste sjefen i fjellet er ikke hverdagskost. Nuvel nok om det, da er det bare å vente....og vente til det lir mot høst og reinsjakt.
    18 points
  9. Melder meg inn i «klubben» med ein Blaser K95 Black Edition i kaliber 22 Hornet og ekstra løp i 6,5x55SE.
    18 points
  10. Hadde et knekt blad av en samekniv. Trengte en flåarkniv til slaktinga så det ble med groveste sort maskineri en kniv av stumpene og den fungerte helt etter hensikten til tross for det noe udda designet😂
    18 points
  11. Blyfrie, maskinerte kuler Ei stund før bly-debatten begynte å rase på diverse forumer, så bestemte jeg meg for å teste blyfrie matchkuler, da tiltenkt DFS, og PRS/ langholdsbruk - kravene til ammunisjon er lignende i disse grenene, iallefall om en tenker feltskyting, og jeg registrerte i sidesynet at det tenkes på blyforbud, og restriksjoner. Og jeg er generelt nysgjerrig, og ble provosert av diverse påstander om at "blyfrie kuler kan aldri bli presise", og "fins ikke", og lignende. Jeg fikk bestilt ei pipe med 190mm riflestigning hos canadiske IBI, og børsemaker Runar Jonson tilpasset den til Saueren. Lang og tynn, tror det er light Palma, og den er 79cm. Så skaffet jeg importtillatelse på kuler, siden ingen selger blyfrie matchkuler her hjemme - men så stoppet det, for det som lages i USA, det blir i USA, i disse Covid og hamstringstider. Det hele stoppet opp, og jeg har kost meg skyting på kilometeren med denne pipa, som går helt eksepsjonelt bra med 147gr ELD-M. Men så fikk jeg snusen i at Interjakt Ålgård hadde fått inn et parti med sørafrikanske Peregrine kuler, deriblant ei matchkule de kaller Rangemaster. Jeg bestilte både 120 og 125gr versjonene. De ankom i fine flotte plastesker, satt en og en i skumgummi. Ikke 1000 i ei røys - og her kan en nok hente litt på pris. det kan en helt sikkert på å bestille mer enn noen tusen om gangen også (fra SA). Jeg puttet sporenstreks 46gr N19 oppi 5 hylser - siden det er feltladningen min med 130DL, og ikke kan være helt galt. Patronlengden ble 78mm, mye pga rillene på kula. De tre første gikk til innskyting, og til kronografen. 890m/s, og midt i 1/10-figuren på 200m. Lovende, så jeg ladet 30 til og dro ut i skogen. Prøve på 1000m i pausene i PRS-stevnet. Det var tindrende kaldt, men her korrigerer vi for alt, og et god bål på sida av standplass. OG - til min temmelig, over gjennomsnittlig store overraskelse, BCen som Peregrine oppgir, G7 0.300, ser ut til å stemme, alt staket inn i appen, og ut kom 96 klikk, og jeg skjøt, og traff - ikke første, men 3. skudd, og så resten. Kan ikke si så mye mer om presisjonen enn at jeg traff en 40x40cm gong - hver gang. Det kan ikke være helt ille? Skal få prøvd på elektronikk etterhvert. I går snek jeg meg fra jobb en time tidlig, og brukte det som var igjen av lys til å teste på 300m. Hadde 10 igjen av de 30, og de to 5-skuddsgruppene målte 18 og 24mm, på 300m. Etterhvert skal jeg få prøvd både Cutting Edge, Warner, og LeHigh, og kanskje fler. Og selvsagt mer med 120gr Rangemaster, og 125gr Rangemaster, som også ligger på ladebenken. Det er iallafall planen... Fine esker, med vandrefalker på... 120gr Rangemaster Glider, ved siden av 136gr ScenarL Her ser en "avlastingsrillene" - disse dikterer patronlengden, det kan kanskje være en utfordring i enkelte våpen og kaliber, men her passa det fint. 78mm. Her begynner patronene å ramle ut av pressa To prøveskudd på 100m 5 prøveskudd på 200m - i en hylende vind forøvrig Så ut i felt - og da må man ordne det greit for en selv. Kaffe først, så ta fram våpen og sånt... Godt i gang på 1000m. Standplassen jeg brukte kan kun skyte på 1000m, så dette måtte stemme sånn høvelig. Over the hills and far away er det noen gonger... 96 knepp... Dette er min huskelapp - patron og ratt, så kan jeg skrive det opp etterpå Rimet på spotteskopet. Forøvrig et utrolig bra skop i forhold til prisen. Det er ikke bra i motlys, og det er ikke akkurat skarpt i kanten av bildet... men der man ser er det skarpt i massevis. Jeg ser helt greit kulehull på 500m, og denne dagen smådetaljer på 1000m. Selv på bildet, tatt med mobilen, ser man jo prisma til treffindikatoren. 1000m målgruppe, 2stk 40x40 og 2stk 20x20 + stativ til Webcup og Skytterlink-skive. K
    17 points
  12. Normalt på Kammeret er kritikk av alt, men mest når myndigheter, politi og rettsvesen tar avgjørelser som for oss synes gale. Denne gangen har retten avgitt en dom som virker fornuftig begrunnet, men likevel er det mange bedrevitere som kritiserer både jeger og dom. Å treffe en reinskalle på 141 m avstand med tofot og støtte er ingen stor skytebragd når man ikke har tidspress, og kan vurdere om det er vind eller andre forhold som kan påvirke resultatet. Jegeren kunne dokumentere trening på tilsvarende situasjoner, og det tok retten hensyn til. Likevel har vi innlegg som tyder på at man ikke helt forstår hva som ligger i det å forberede seg på denne type skudd. Dersom du tror at 30 år i fjellet gjør deg kvalifisert til å skyte krevende skudd uten trening mangler du noe av det viktigste en jeger trenger. Selvinnsikt og kunnskap om de ferdigheter en virkelig besitter, og ikke overvurdering av egne evner. Det er ikke nødvendig å lete etter mulige feil som denne jegeren kan ha gjort. Når man forbereder seg til slike situasjoner er eliminering av denne typen feil en selvfølge, og når man skyter med våpenet over tid har en god kontroll over slike forhold. Det er helt OK å si at en ikke ville skutt slike skudd selv. Om det skyldes manglende ferdigheter eller andre årsaker er uvesentlig. Men når det tydelig skinner gjennom at hovedårsaken til kritikken er misunnelse fordi en tviler på om en selv ville mestret dette, da blir det pinlig. Hvor mange av de som kommer med kritikk har trent på små mål på ulike avstander? Hvor mange har investert i jaktvåpen og utstyr som stabilt leverer den presisjon som kreves for slike skudd?
    17 points
  13. Fikk du navn på innsatsleder og politibetjenter? Lever anmeldelse for tjenesteforsømmelse. Slik skal lovlydige innbyggere ikke finne seg i.
    17 points
  14. Var så heldig å få tilbud om en gammel London Best hammergun fra J. Blanch & son. Etter å ha lest meg opp litt på disse kan det virke som om den er forholdsvis uvanlig med en kombinasjon av bar action locks og Purdey 2.patent thumb opener. Nå er det bare å få satt i gang produksjon av svartkruttpatroner for litt testing!
    16 points
  15. Det er noe spesielt med det første laget med olje.
    16 points
  16. Dette er en prosjekttråd for alle prosjektene du pusler med, men som du av en eller annen grunn ikke lager egen tråd eller blogginnlegg om. Reglene er enkle: Ingen post uten bilde(r). Vil du vise glede over andres poster uten å poste bilde sjøl så trykker du tommel opp e.l. Poster uten bilde(r) blir fjernet uten forvarsel eller videre forklaring. Vil du kommentere andres poster, så må du gjerne gjøre det så lenge din post også inneholder bilde. Intet prosjekt for lite. Lista ligger ikke bare lavt, den ligger på golvet. Har du kjøpt nye ringer, pusset børsa, satt opp jiggen? Post et bilde. Det koster deg kanskje ett minutt av ditt liv, men skaper litt innhold og kanskje litt inspirasjon på kammeret. Klar ferdig gå.
    15 points
  17. 57g for kolbekappe på 32mm er ikke verst. Tilpasset med vinkelsliper, lamellskive og litt lite tålmodighet, ikke superpent men gjør jobben. Litt sparkling skal til for å få det pent rundt, og så skal den gå til lakking hos Sollia Køstom. Litt i tankeboksen på om riflen skal skamkappes eller ikke, og selvfølgelig om det er noe sted det kan flutes Men det får bli Steg 2.
    15 points
  18. Det har ikke skjedd all verden på våpenfronten i det siste, men har fått satt sammen en allrounder om ikke annet. Dette er noe så spesielt som en T3x i 308w. Wildcat stokk med diverse modifikasjoner, flutet pipe og sluttstykke, cerakote på pipe og kasse, microslick på sluttstykke, nedfreste Talley montasjer, F&D149 demper (som i dette tilfellet bør hete 166). Har ventet på hevarm fra Sterk i mange måneder nå, men usikker på hva den egentlig tilfører så mulig jeg dropper det. Det var egentlig tiltenkt å montere en March 1,5-15x42, men den ble litt forsinket og når den endelig dukket opp så ble jeg litt gjerrig samt at den ville gitt meg vektstraff på 120g. Oppsettet som avbildet veier 3048g, og det er nok mye takket være låskasseskruer i titan. De sparte meg for utrolige 1,3g. Skal vel på med noe mer maling etterhvert, men har ikke bestemt meg for farger og mønster enda så det får vente litt.
    15 points
  19. Ellers, siden jeg har selverklært ADHD, klarer jeg ikke la være å fikle på ting... Jeg har også en gammel og sliten Merkel 200E i kaliber 16/70. Denne har jeg blitt veldig glad i, og til slutt klarte jeg ikke å se på forfallet. Den var helt svart i kantene mot stålet, og den blanke låskassa/baskylen var også matt og skjoldete. Da endte det til slutt med å plukke den fra hverandre for å pusse alt. Da jeg skulle sette den sammen igjen, knakk sikringsfjøra, så den måtte bestilles. Til tross for at hagla er produsert i 1957, var det ikke noe problem å få tak i ny. Problem ble det nå uansett da, for etter to måneders venting (bestilt 4. november hos Sisu villmark), fikk jeg beskjed 5. januar at den var sendt i posten som brev. Nå, halvannen uke etterpå har den fremdeles ikke kommet. Garantert borte i posten! Brev tar da vanligvis bare et par dager. Gidder ikke bestille ny, for den lille dingsen kostet meg 400,-. Får klare meg uten. Den funker for det! Men uansett, den har fått noen runder med Autosol på stålet, og jeg pusset ned treverket med Mouse og 120 papir før jeg pusset den med finere og finere papir. Da ble nesten alle stygge merker borte. Vasket også bort mye av det svarte. Deretter ble det lakkbeis og oljing. Den ble da litt bedre, om ikke annet. Har vurdert å sende hagla til en børsemaker for finpuss av pipene da blåneringen er slitt, pluss at jeg klarte å rygge over skiten en gang i høst. Ble et lite merke på den ene pipa da. Merkelig nok ble det ikke mer. Uansett, jeg har en hagle som kommer til å bo hos meg til den detter fra hverandre. Den har nå holdt i bortimot 64 år, og da holder den vel i 64 til. Da er jeg 115 år gammel og har muligens lagt hagla på hylla... Noen bilder her og... Slik ser det ut inni mekanismen til en gammel Merkel. Litt mer avansert enn en moderne tyrker... Andre delen av baskylen. Litt knotete å pusse, for å si det pent... Knekt fjær, som ser ut til å være vanskelig å få erstattet. Sliten og stygg. Sliten og stygg 2. Ikke så sliten og stygg lenger, men jeg er ingen ekspert... Merkel 200E er vakre saker, selv når alderen tynger. 😊
    15 points
  20. Lidt produktionsfakta: Stålkvaliteten på gamle m98 når ikke moderne stålkvaliteter til knæerne. Helt håbløst var stålkvalitet, og overfladehærdnin på de fleste produceret efter 43. Tager man en M98 af god stålkvalitet, kan den klare en overladning, som svarer til 60% af det, gode moderne konstruktioner klarede. Ved sprængnings forsøg er mange moderne, langt overlegne i forhold til Mauseren. Rent præcisionsmæssigt, og forudsigelighed, er 90% nye rifler de gamle klart overlegne. Løse bolthoveder, er klart bedre end hvis bolthovedet, er en del af selve sluttstykket. Man kan ved løse bolthoveder, anvende markant stærkere stål, end hvis man skulle lave et komplet sluttstykke. Præcisionen, ved en løs bolthoved, vil generelt være bedre, og klart mere forudsigeligt Magasinfunktion, har næsten heller ikke været mere ustabil, end ved gamle Mausere, i andre kalibrer, end 8x57 Mauser 98, Ford T og gamle grå Ferguson, var for den tid, helt ok. Men hvis man sammenligner med moderne produkter, er pålideligheden klart større ved de nye. Tænk på ungdommens ford Escord, som skule have spray på tændingen, hvergang det regnede. Ofte skulle man fylde olie på, og kontrollere bensin. Motoren skulle hovedrepareres for hver 100.000km. Idag klare de fleste biler let 3-4 gange så mange km. Fabrikker bliver generelt købt op, fordi, de er på kanten af konk. Og ikke fordi, at der sidder pengebegærlige investorer. Jeg vil til enhver tid, foretrække en Tikka t3, over en gammel håndfilet tikka 55 eller 65, Fordi forarbedningen er markant bedre på en T3. Nu er jeg også bare en af disse gamle sutrende mænd, som faktisk analysere, baseret på fakta, i stedet for gamle Ammestuehistorier Idag er det muligt at få mange gange bedre kvalitet pr krone, end i "gamle dage"
    15 points
  21. Jeg ser på det som utelukkende positivt at det kan skapes presedens for at staten må betale for seg når de tar folks eiendom. Og beklager hvis jeg virker ensporet og enkel, men jeg kan personlig ikke forestille meg hvor utrolig nedlatende og søplete og uintelligent og snobbete og patetisk og menneskefiendlig tankegangen hos en politiker er hvis det at staten skal betale for seg ses på som et problem.
    14 points
  22. Spennende lesing i denne tråden, mange gode innlegg! Om ikke revekløen ble for stor, ble lysten på jakt så stor at dette måtte prøves. Etter inspirasjon fra YouTube og hareskrik bar det til skogs 05.30 i dag. Råtten snø, men ikke lange turen inn til utvalgte, veinære hogstflate. Etter gode råd fra denne tråden satte jeg meg så stille som mulig ned og lot skogen falle til ro etter trugebråket på vei inn. Fin overhøyde, godt skjul og god vind, dette så lovende ut! Innvilget meg litt lydløs kaffe og hørte småfuglene stare dagen. Midtveis i koppen oppdaget jeg, ut av intet, en rev lengst ned på flata. Skulle du sett, nybegynnerflaks? Nuvel 340 meter er et stykke og i kikkerten så jeg at dette ikke var store reven. Hmm, da dropper vi hareskrik, denne er nok ikke tøff nok til å rappe mat fra andre? Reven ruslet rund, nærmet seg 250 meter da den lykkes i å fange ei jordrotte, tok den med seg og forsvant inn i plantefeltet. Det var som svarte.....der røyk den sjansen. Ny kopp kaffe, for å dempe frustrasjonen og undrenes tid var ikke forbi... Der kom reven ut igjen og nå var den nærmere! Revepelsen fortsatte jakten og satte kursen skrått mot meg. 150 meter passert. Dette går rette veien, tenkte jeg da revefanten bråstoppet og tittet utover flata, før den snudde og tuslet feil vei! En rask sjekk med avstandsmåleren viste 130 meter og økende, det var nå eller aldri... Et "hei" førte til bråstopp og en Oryx dro avgårde. Siktepunkt ørlite bak bog førte til litt hopp og sprett før det var full fart mot meg. Soleklart treff, men hvor godt eller hvor dårlig? Behøvde ikke tenke lenge på det, etter 30 meter ble det stopp og jeg kunne puste ut. En spennende morgenstund, tok meg tid til å nyte soloppgangen, en kopp til med kaffe og høre at småfuglene tok opp morgenkonserten igjen før reven og jeg dro hjemover. Dette burde jeg gjøre mer av....
    14 points
  23. Alle gode ting er 3 med det 4rde skal det skje. Ja det er kortversjonen av revejakta siden forrige revefall dere. Har vært ute 3 ganger i det siste, for om mulig å kurere massiv og vedvarende revekløe. Jada har kommet rev på lokk hver gang, men har man fått lagt ned rev....neeei. Det har rett og slett vært for dårlige jaktforhold dvs for dårlig kontrast på bakken pga for lite snø. For å kunne legge ned rev, bør man nødvendigvis se at det er en rev man har i siktet. Så bør man vite hvilken ende av reven man skal forholde seg, for å kunne avgi et forsvarlig og humant skudd. Alt det har vært på plass når man glyser gjennom håndkikkerten, men i siktet...neigu. Har ikke fått nødvendig kontakt med revepels dere. Frustrerende og er definitivt ikke med på å dempe revekløa. På turene mine har jeg kommet over sylferske revespor, som dere ser. Reven er på plass den. Oi oi saker vet dere😀 Noe måtte forandres, skulle det bli rev i bakken. Det var å skifte post. Som sagt, så gjort. Hadde sett revespor i et åpent område uten nevneverdig vegitasjon og med hvit og fin snø på bakken. Der måtte det bli. En meget klok avgjørelse å skifte post. Revepelsen kom den, i lett trav. Mao en avslappet rev ute på matsøk. Hadde ikke med lokk denne gangen. Kun postering, så det ble en tålmodighetsprøve ut av det egentlig. På slaget 00.54 var det revetass på plass, som allerede skrevet. KLAKK.....ned med den på behagelig hold. Ca 70 meter. Neeei det var da som svarte....denne ville heller ikke legge seg ned på stedet hvil slik man vil ha det, men la i vei på en liten æresrunde med halen rett opp, før det var bråstopp. Den hadde fått det litt for langt bak så jeg. Midtskips rett og slett. Da blir det æresrunde ut av det, uten unntak. VMAX'en er imidlertid grei slik at den gir en godt hørbar signatur ved solid treff. Så også denne gangen. Når man så hva slags skade VMAX'en hadde forårsaket på denne reven, er det bare et under at den kunne bevege seg så mye som en millimeter. I dette tilfellet ble det flerfoldige titalls meter æresrunde ut av det. Nuvel.....nok om det Slik ser denne reven ut dere. En litt pjuskin rev. Fullvoksen tispe. Ikke veid. Var forresten et helt forferdelig vær i natt. Vedvarende sluddbyger. Akkurat nok sluddbyger til at man ble gjennomvåt rett og slett, så nå tørker mann og utstyr opp i stua😀 Vel tilbake til denne reven på bildet over. Et bilde av en helt vanlig rev, men ikke for meg. Det er nemlig rev nr 200 av de offisielt loggførte. Har nok gått med flere har jeg på følelsen av, men så er det å huske å loggføre de. Da stiller man seg spørsmålet......blir det 400 loggførte revepelser, før slørene trekkes for, for alvor. Nei definitivt ikke. Blir det 300 revepelser ut av det, før det går i svart? Neimjamm.....vi får se. Uansett antall loggførte revepelser er det bare helt utrolig spennende å jakte rev dere. Denne milestone'n må markers. Blir juletallerken med tilbehør til helga😀
    14 points
  24. Da har det skjedd at gamle Castor'n har fått seg bukk i bakken gitt. Nesten ikke til å tro at man kan ha slik flaks. Måtte ha noen forsøk, men plutselig lå den i lyngen. Slik ser den ut. En skikkelig praktbukk vil jeg si og er den jeg hadde sett meg ut, siden tidlig i våres, da den dukket opp i jaktområdet. Denne kvalifiserer til gull dere. Helt klart en sølvkandidat, for de som er opptatt av det. Jeg er litt ja takk begge deler. Nå jakter jeg bukk litt på grunn av kjøtt i fryseboksen, samtidig som jeg synes det er veldig grust, når man lykkes å får lagt et prakteksemplar, som på bildet over.....i bakken og geviret etter hvert, på veggen på gutterommet. Under ser dere bilde av bukkefar, sammen med en bronsebukk, som så dagslyset for siste gang, for en god del år siden. Ingen tvil om at bukkefar er ett hakk gildere. Mer masse, mer perling og en ørliten tøddel lengre, uten at jeg har målt lengden. Det skal gevirbedømmer få lov å gjøre, når man kommer så langt. Det som derimot ikke var så gilt, var at bukkefar hadde prestert å knekke bakre høyre gevirtapp, som dere ser, siden forrige fotografering. Ergelig, men slik er det. Da så han slik ut, lys levende, med intakt gevir, for å si det sånn. Nuvel, nok om det. Var en helt udramatisk felling egentlig. Hadde ikke før satt meg til i jaktstigen, før han kom for å sjekke opp. Han hadde nok hørt lyder han ikke likte, da jeg klatret opp i jaktstigen. Slike stiger lager ofte lyder, vet dere. Også denne. Plutslig sto han der og titta rett på meg. Måtte vente til han snudde bredsiden til. KLAKK.......så lå han der. Med Hornady SST i tuppen av patrona og høyt bogskudd, var en vesentlig årsak til at det ikke ble rare ettersøket ut av denne situasjonen. Rett ned på stedet hvil.....og hvil. Akkurat slik man vil ha det og akkurat iht jegerprøveboka. Det som skjedde etterpå var derimot helt uventet dere. Jeg fikk fullstendig bukkefeber. Har ikke hatt massivt angrep av bukkefeber på årevis. Trodde jeg var ferdig med slikt, men nei. Var med nød og neppe man kom seg ned jaktstigen uten å ramle i bakken og ut på hogsten for å inspisere fangsten. Når bukkefeberen setter inn med fullt trykk, ja da føler man virkelig at man lever. Etter hjemkomst heimen var det til å flå og prekivere bukk umiddelbart. I denne varmen, som er utenfor stuevinduet her nå, må man få bukkefar fortest mulig ned i fryseboksen....OM man ikke har tilgang på kjølerom, ellers kan det fort vekk ende med surt og kassert kjøtt. Det vil man definitivt ikke. Been there done that Under flåingen ramlet flere av disse små-jævlene på bildet under, ut av pelsen. Satt drøssevis rundt om på bukkefar. Pass dere for disse. En god behandling av mann og jaktdress med Permetrin før avreise bukkejakt anbefales på det varmeste og er bokstavelig talt en billig livsforsikring. Slik ser småjævlene ut. FLÅTT.....fordømrade styggdom. Kjenner det begynner å klø, bare jeg ser på bildet. Nå går man rundt med hendene på ryggen, sparker i smågrusen ute på gardsplassen og gliser fra øre til øre. Veldig tilfredstillende å lykkes på bukkejakt, som dere sikkert vet. Fokuset er brått over på den årlig reinsjakta som bare er et par klikk unna. Pleier bestandig å skje noe på reinsjakta vår, så om det er interesse for det og skrivekløa ikke har sluppet taket, kommer det sikkert en rapport fra fjellheimen.
    14 points
  25. Da har man vært ute og titta etter bukk igjen. Det ble en meeeget innholdsrik kveld ute i busken dere. Om dere orker flere innlegg fra denne kanten, kan dere være med ut i krattet, på "jakt" etter bukk. Husk myggmiddel og sitteunderlag Denne gangen satt man i jaktstigen, vet dere. Topp oversikt utover snauhogsten derfra. Som dere ser, tok jeg med feil base plate til handycam'en, slik at det ble og improvisere. Gikk det og, på et vis😀 Tiden kom og tiden gikk den. Mens man løste store og små verdensproblemer, ble det plutselig bevegelse i busken. Fikk ikke heeelt tak i hva det var, men det fikk videokameraet😀 Slik så det ut. En harepus, som hadde all verdens tid. Spiste, pjuska seg og strakk seg. Akkurat slik dere ser på film...OG denne harepusen ble behørlig filmet. Litt av en opplevelse egentlig. Allerede nå var man fornøyd. Så var det stille en times tid, før det knaket i krattet, rett bak jaktstigen. Trodde det var Elg. Torde ikke lea på et eneste værhår engang. En elg får med seg absolutt ALT på den avstand det her var snakk om. Neigu om det var elg dere. Jaggu var det bukk som kom så fint spankulerenes ut på snauhogsten, like stram i nakken som en gardist på vakt utenfor slottet. Ute på kveldens første inspkeksjonsrunde. Slik så det ut. Dårlig bilde. Skjermdump Men ikke dårligere bilde enn at man ser at dette er en annen bukk, enn den man observerte forleden kveld. En liten 6tagger som dere ser. Antydning til perling nedentil, så dette er nok en 3åring vil jeg tro. Denne bør nok få gå i fred, ett eller to år til. Får se hvordan kløa i avtrekkfingeren utvikler seg utover sommeren og fram mot 10ende Aug😀 Avtrekkskløa her en tendens til å utvikle seg veldig, har jeg erfart. Nuvel nok om det. Igjen var det stille en periode. Så så man plutselig rett på en elg. Det er så smått utrolig hvordan en elg med rundvekt på 500 kg+ kan bevege seg så stille. Hørte ikke det knakk i kvist engang, før den var der. Slik så den ut, fra toppen av jaktstigen. En flott okse. Blir en 6tagger utover sommeren dette. Denne hadde også veeldig god tid og gjorde ikke noe overilt. Ble behørlig filmet denne også. Et flott syn var det, Sitte å titte på avslappet elg 40 meter fra jaktstigen. Det er saker. Jeg kan informere om at en elg er riiimelig stor på kort avstand. Akkurat da var jeg veldig glad jeg satt 4 meter over bakken og ikke på bakken og titta på😀 Elgoksen skrævet etter hver over snauhogseten og forsvant den. Jeg sluttet å hyperventilere. Tok ikke mer enn 5 minutter, så dukket det nok en elg opp, nøyaktig på samme stedet der den første åpenbarte seg. Da måtte jeg gni meg i øynene dere. Dette er ikke hverdagskost. Hvertfall ikke heromkring. Slik så den elgen ut. En elgtapp, som dere ser. En veldig selskapssyk åring. Ville helt klart ha kontakt med den første elgen, som dukket opp. Da fikk jeg fikk plutselig på følelsen at jeg var på besøk i Kristiansand dyrepark dere, for så intenst var det. Så forresten ikke noe til kaptein Sabeltann. Skal titte etter kapteinen neste gang jeg sitter i jaktstigen😀 En helt topp kveld ute i busken var det, 4 meter over bakken, på bukkespaning.
    13 points
  26. De gamle heimevernsmauserne er her på kammeret de mest nedvurderte og baksnakkede våpen som finnes . Det er litt for mange som skal briljere med sin våpenkunnskap og skal fortelle hvor dårlig mausere er. Det er bare tøv, presisjonen på de fleste som fikk nytt 7,62x63 løp på Kongsberg er fullt på høyde med de fleste av dagens nye jaktrifler. De tåler også mye mer av dårlig behandling enn nyere våpen fordi de har settherding som gir en hardere overflate som ikke ripes opp så lett. Største ulempen er paradoksalt også en av våpenet store fordeler. Det er slaglengde og slagtid. Det tar tid fra du trekker av til det smeller tungt tennstempel og stor slaglengde fører til 30-40 % lengre slagtid. På den annen side får du nesten aldri klikk, selv i streng kulde og dårlige forhold er det nok energi til å slå av hetten. Mauser er derfor et av de mest pålitelige våpen du kan ta med deg under krevende forhold.
    13 points
  27. Hei, jeg har en 10/22 med plastikk skjefte som jeg kunne tenkt meg å få noe tre på istedenfor. Vurderte en av de boyds skjeftene som jeg hørte man kunne bestille her hjemme nå eller et tre emne for å spikke fra bunnen av. Men så kom jeg over noen flotte bilder av treskjefter på nett, hvor det ser ut som at noen har gjort en super jobb ut av et vanlig 10/22 treskjefte. Fra nett: Ble såpass inspirert at jeg bytta til meg et 10/22 treskjefte fra en kompis og satte drillen og dremelen til Var egentlig et fint mønster Men det fikk jeg dritet til ved å påføre for mye jernacetat så det ble litt vel mørkt. Bemerket på dette tidspunkt at balansen ble litt feil med så mye tre fjernet bak. Så da ble det til at jeg prøvde å få det til å passe på en 10/22 takedown som venninna mi har, og det var bare å dele skjeftet ved takedown blokken Fjerne litt for å få klaring Dremle ut til takedown blokken Så hadde jeg litt lyst på noe mer mønster og surret den inn med stålwire og gikk over med brenner Etter litt 0000 stålull og olje Balansen ble veldig bra med så kort og relativt lett pipe som den jo blir ved heldemping. Håper det kan være til inspirasjon og lykke til videre med alle deres prosjekter.
    13 points
  28. I Kaldvellelva i Lillesand bor det noen fossekaller (og damer). Jeg har sette de av og til når jeg går tur langs vassdraget, men ikke helt enkle å få tatt bilde av. I helga klaffet det, og fikk tatt noen brukbare bilder. Tøff liten krabat dette, og norges nasjonalfugl.
    13 points
  29. Bukkejakta er i full gang, det blåses og pipes rund om i distriktet. Av og til blir en og annen bukk lurt, og da er det stor stas. Var heldig på morgningen i dag. Ut mens det enda var litt mørkt. Trakk inn i de deler av terrenget som er lengst mulig unna vei, det bruker å hjelpe så en ikke havner for nært andre bukkejegere. Ulempen er at disse mer utilgjengelige skogsområder har en mer sparsommelig rådyrbestand, men de finnes. Det har jeg opplevd tidligere og det gir på en måte en bedre jaktopplevelse (for meg(rent subjektivt)). Etter at lyset ble bedre, slik at det var mulig å se noe, var det ganske dødt og stille. Ventet med å lokke til skogen er litt mer "våken". Satt sikkert 1 time uten å gjøre noe annet enn å glane, og duppe av litt innimellom. Startet med noen forsiktige kontaktlyder, og etter bare 3-4 minutter dukket det opp ei geit i ei skogs-glenne. Geita virket ikke så veldig interessert siden hun trakk bort pent og pyntelig. Men jeg satt jo der å håpet på en bukk skulle dilte etter ho, eventuelt stoppe opp å få interesse for mine kontaktlyder. Men neida, ingenting skjedde. Noen ekorn hadde det festlig med å fly opp og ned ett stort furutre like ved posten. Så ringer vakttelefonen (har ettersøkesvakt denne uka så da må jeg regne med den slags). Beinflyr til der jeg har sykkelen min, sykler så fort jeg klarer til bilen, for så kjøre for å utføre ettersøket. Dette gikk utmerket, men nå var jeg gjennomsvett, og flått kravlet overalt på meg og hund. Så da bar det hjem for å dusje, spise og slappe av. Tenkte at jeg prøver på nytt til kvelden. Men jeg klarte ikke slappe av, og det var litt morgen igjen. Så det bærer ut og avgårde igjen. Når jeg har kjørt bil så langt det går, og syklet så langt det er praktisk mulig, var det avgårde på en snirklete skogsti til fots. Så på klokka og tenkte at dette blir litt krampaktig, men når jeg hadde kommet så langt så måtte jeg bare fullføre. På stien bort til posten jeg skulle bruke, hører jeg noen besynderlige lyder. Stopper og lytter.... joda det er brunstaktivitet i et skogholt like ved. Dette området har vært lite brukt til jakt da det er helt nedgrodd og det ligger trær på kryss og tvers, så det er vanskelig å bevege seg dit uten å bråke. Jeg stiller meg sånn at jeg kan titte der det er noen åpninger. Og da ser jeg bevegelse i en åpning hvor det har vært skogsdrift for ett år siden. En brukbar bukk jaget rundt på ei geit. Det var fryktelig mye kvist så jeg måtte bare satse på å skyte om bukken skulle stoppe i en åpning som ga mulighet for skudd. Vel det tok sin tid, og geita hadde ett kje som også surret rundt der inne. Og innimellom la de seg ned for å drøvtygge også. Klokka gikk, det ble midt på dagen, og jeg begynte å resignere. Prøvde lokking også for å prøve å få bukken i en av åpningene hvor det gikk an å lure ut ett skudd. Men det var ikke lett. Hver gang han gjorde utfall i min retning havnet han hele tiden bak noe. Geita likte ikke lydene heller, og jobbet for å få oppmerksomheten til bukken, og det fikk hun. De hadde en fin hyrdestund der inne, for så gå i ring ei stund. Jeg var klar til å dra hjem, men så begynner de å gå i en retning som kunne gi skuddmulighet. Geita først, så kje og bak kom bukken luskende. Så stiller bukken seg i en av de få åpningene med bredsiden til. Avstand 80 meter. Pang og bukken går rett ned uten videre seremoni. Puh! For en dag. En fin 5 tagger Kaliber og patron for dagen: 6,5x55 100gr Barnes TTSX
    13 points
  30. Da har klenodiet kommet i hus, blir mye godt arbeid her. Børsa har levd mesteparten av sitt liv i Afrika....
    13 points
  31. Her snakker vi nok om pallplassering på tullingtoppen...
    13 points
  32. Ikke noe stort prosjekt men... Det irriterte meg at jeg ikke hadde noe fornuftig oppbevaring av dette settet fra Hornady, så jeg lagde min egen Lock-N-Load® Headspace Comparator oppbevaringsboks. Eik, akryl og 123 grains Nosler CC
    12 points
  33. Jeg har ønsket meg en stabil, høydejusterbar skytestøtte. De rimelige er i sjangeren plastskit, og de som er ordentlige, er ganske dyre. Så jeg skal prøve dette konseptet. Saksejekk fra Biltema (159,-), med liten modifikasjon øverst og nederst. Kanskje legger jeg til en pute på toppen, sokk med ris fiksert med syltestrikk 🙂 Edit: Jekken tåler 1500 Kg. Noe for PRS- gutta?
    12 points
  34. Jeg tror ikke de er ute etter å ta alle børsene mine. Men jeg observerer at de nok en gang tar avgjørelser uten å inneha faktisk og relevant kunnskap om det de stemmer over. Og slike folk vil jeg ikke ha i en eneste styrende posisjon, det være seg ordfører i en bitteliten kommune eller statsminister i regjering. Det er helt utenkelig å si at "dette kan jeg ikke nok om, så dette holder jeg meg unna", og det er nesten rart å se folk med faktisk arbeidserfaring på storting og i regjering. Og det har jeg et problem med. Et kjempedigert problem. Og enten du vil eller ikke, og uansett om det handler om børse eller bil eller hasj eller kreftbehandling, så er det et problem for deg også. (Siste setning er ikke myntet på forrige innlegg eller noen andre spesifikt, men alle som leser innlegget.)
    12 points
  35. Når denne tråden dukker opp "på topp", forventer jeg at det nok er noen har plukket opp nytt om den nye våpenforskriften, og at det kanskje har kommet litt relevant informasjon om denne. Det man finner er heller at tråden går på sutring over at politiet har for dyre biler og digitale løsninger...🤪
    12 points
  36. Jeg foreslår at dere to nå spleiser på 50stk 140grs A-frame og 50stk 120grs TTSX. Maxlad disse i en 6,5x55. Dra på skytebanen, skyt på ett eller annet, mål inntrenging og vurder sårkanalen. Om dere lager video og legger ut her, skal jeg sponse begge kuletypene. Det blir ett friskt innslag i disse koronatider😊
    12 points
  37. Jeg kom litt "sideveis" inn i denne tråden, og har nettopp skummet gjennom. Meget interessante betraktninger fra ulike perspektiv, og ganske opplysende knyttet til hva man i verste fall kan oppleve som våpeneier etter mottak av melding om kontroll av våpenoppbevaring. Kan jo bli paranoid av mindre. Men det å være paranoid er jo som kjent ingen garanti for at det ikke er noen som er etter deg. Uansett er det en del læringspunkter. Jeg noterte meg litt underveis i gjennomlesingen: 1. Ikke kjør BMW med sota ruter (uansett ikke aktuelt) 2. Ikke kjør bil med en plombert AK 47 i baksetet (hmm...det er lite aktuelt) 3. Ikke søk etter våpendeler på FINN. (auda......det utløser pkt 4.) 4. Ha en beredskapsplan for handling ved mottak av melding om hjemmekontroll av våpen/våpenskap; tid til disp etter mottak av melding; 48 timer (hvis du er heldig!): a) kontakt advokat for å ivareta dine rettigheter under kontrollen (vær mentalt forberedt på slite med å finne en hvis meldingen mottas etter lunsj på en fredag..., eventuelt iverksett plan B; tilkalling av venner og bekjente for utplassering i alle rom som vitner). b) begynn søk etter ny bolig i annet politidistrikt, spesielt hvis ditt nåværende bosted er et tettsted i M&R. c) sende ut nabovarsel om nærstående forvaltningsmessig kontroll av lovlig oppbevaring av våpen. Opplyse at kontrollen kan komme til å se ut som væpnet og uniformert innsats mot mistenkt terror-, narko-, eller annen alvorlig kriminell aktivitet. Utilslørt utbæring av flere våpen kan forekomme. d) anskaffe en behagelig krakk i kjelleren. Tren på å finne en behagelig sittestilling. e) bestille legetime for behandling av angst/paranoia. f) ta av alt av optikk og annet tilbehør fra alle våpen, lagres adskilt fra våpen. g)finn fram alle våpenkort, gjøre klart alt som finnes av våpenkofferter og futteral. Om nødvendig skaffe futteral til samtlige våpen. h) ta oppdatert video-/billedbevis av samtlige våpen, for eventuell forsikringsoppfølging etter skade. i) anskaffe og sette opp kamera, i hele huset. j) ved tvil om ammo-mengde er under maksgrensa - ta en tur på skytebanen - gjennomfør en heftig og lystbetont mengdetrening. k) Se alle Bad Boys-filmene, og lær utenat hvordan opptre etterkommende overfor ALLE politiets instrukser. Øv på dette med kona i rollen som politi (kan gjøres lystbetont!) l) Les deg opp på politiloven, straffeprosessloven, straffeloven, våpenloven med rundskriv, jaktloven, forvaltningsloven, personopplysningsloven/GDPR, den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, osv. m) sov fullt påkledd. 5. Vurdere iverksettelse av forebyggende tiltak: a) Ikke søk etter våpen eller våpendeler eller tilbehør på FINN. Aldri, aldri, aldri post noe om våpen/våpendeler/våpentilbehør e.l. på "Ønskes kjøpt". b) Selg alle våpen. Inklusive bajonetter og sabler. c) Selg alt som er farlig, som magasiner, tomhylser, lyddempere, magasinvesker, patronbånd, kryssremmer, kamuflasjenett, defekte våpendeler, ekstra skjefter, militaria, osv. d) Kvitte seg/grave ned alt som kan være i grenseland mot ulovlig, som magasiner med plass til mange patroner...... Eller 6., gjør som Per Fugelli anbefalte; gi mer ros og gi mer faen. Dette er min foreløpige og personlige oppsummering. Den må ikke tas til inntekt som et seriøst bidrag i tråden eller til noen av innleggene, mer som et..........endelig helg! Forbedringsforslag mottas med ta.., nei, de mottas.
    12 points
  38. Litt vanskelig å plassere dette innlegget i en spesifikk fane, men denne fanen er nær nok synes jeg. Det handler om rovfugl. Følg med videre😀 Skulle ut på verandaen og videre ned i garasjen for å hente ved tidligere i dag......dere vet "fyrer med ved" osv Veldig aktuelt nå, som det har vært svinkaldt i været en periode, hverfall her omkring. Nuvel nok om det. Pleier bestandig å ta et overblikk utover verandaen, før jeg skræver over dørstokken, for å prøve å unngå overraskelser. Sitter liksom i ryggmargen det. Sitter ofte katter og gnager seg gjennom plastavfalls-sekken. Dufter vel Torsk og Hyse av plastavfallet, vil jeg tro. Fordømrade kryp. Har skremt livskiten av meg flere ganger, da de skyter seg avgårde. Spesielt på kveldstid. Jaggu titta jeg rett ned på denne karen, som satt så pent på dørmatta og fortærte frokosten, i form av en spurv, eller noe sånt. Ville ikke forstyrre midt i frokosten, så det ble forsiktig retrett, for å hente mobiltelefonen, for å knipse bilde, gjennom ruta. Spurvehauken satt pal den. Ville ikke gi slipp på frokosten sin. Se på det killer-blikket da dere. En skikkelig tøffing dette. Jeg hadde det ikke travelt jeg, så lot den sitte i fred. Jeg titta i stedet ut av stuevinduet og på VM i parallell-slalom på TV'n innimellom. Ute i hagen ruslet det to rådyr, sammen med småfuglende. Forer småfugler vet dere. Da fikk jeg plutselig følelsen av at man av og til bor midt i en dyrehage gitt. En artig opplevelse. Neste gang jeg tittet ut på verandaen, var Spurvehauken borte. Frokosten var grundig fortært den. Kun fjær igjen på dørmatta. Hode og føtter var vekk. Han hadde nok fått i seg det meste, da dette bildet ble tatt. Nok en påminnelse om at naturen er nådeløs. Spis eller bli spist, passer bra for å beskrive denne opplevelsen. Om dere orker, kommer det muligens en revehistorie, eller flere etter hvert, plassert i korrekt fane. Har vært ute på revejakt igjen jeg vet dere. Vel....det var det, i denne omgang.
    12 points
  39. Tidlig i sesongen var det full gass på åtet her,spesielt Oktober. Nov og Des var roligere med berre en og anna. Januar tok seg opp med Nr 11,12 og 13 for sesongen. Nr 12 var en slu,halvgammel hannrev som eg sleit med å få i bakken. 2 1/2 veke var det katt & mus leiken med denne karen. Innom ofte men berre eit minutt eller så. Aldri stille og aldri ute i skytbart lys. Mykje spenning men òg mykje frustrasjon. Sånne rever må en få vekk,dei berre går og gjeter på åtet,held andre rever borte men går aldri på åta sjølv. Han brukte samme sporet i god fart over marka kvar gang. Akkurat utanfor skytelys. Det enda med at eg måtte opp med langstigen og flytte vinkelen på åtelyset litt. Noke måtte en no prøve.. Neste natt kom han på vanlig måte. -opp med haudet over kanten,stirre opp mot huset ei lita stund for så å sette full fart over marka. Eg sat spenn klar og kvesste i en lyd omtrent når han var midt på. Det blei umiddelbar bråstopp på alle fire bein og et lite sekund for meg til å sende ei middels hissig 100gr Sierra Varminter lavt i skulderbladet på han. 7,3kg. Endelig søvn igjen.. Gikk 3 døgn så kom nr 13,ei tispe med flott pels av fjorårets modell. Har gått fullstendig tom for hovedåte men skal prøve noke nytt resten av sesongen. Har fått tak i nokre blokker med råfor til hund av storfe/vom. Kjem i 19kg blokker og kjem til å legge ut et par for å sjå kva som skjer utover.
    12 points
  40. Nytt sikte montert på elgrifla i dag (M70 Featherweight / 338-06 A-Square) Siktet er et Leupold VX R 2-7x33 med Firedot. MIL justering og 30 mm rør. Weaverklakker og lave Leupold ringer. Vekt totalt : 3,8 kilo på kjøkkenvekta. Ikke noe stort "prosjekt", men koselig å pusle med litt våpen igjen, og håper inderlig det blir anledning å skyte snart. Tror dette vil gjøre susen i de nordlandske skoger
    12 points
  41. Hansen, fordi jeg har to og er kjempefornøyd. Og fordi jeg støtter opp om norske bedrifter, arbeidsplasser og kompetanse. Hansen gir mer kvalitetsfølelse, men reell funksjon og presisjon er nok temmelig likt. Helt på topp. Men helt ærlig kan jeg ikke fatte hvorfor man skulle ønske å kjøpe et produkt fra USA når man får omtrent samme/ bedre norsk, til ca samme pris. K
    12 points
  42. Da er man hjemme igjen etter ca eiogeihalv ukes opphold i den norske fjellheiemen, nærmere bestemt på Hardangervidda. Dro opp for å slappe av, fiske og ikke minst titte etter reinsdyr. Begynner å nærme seg datoen nå vet dere, så det gjelder å ha alt på stell. Hverfall en del på stell😀 Ble en god del tråkking ut av det og en god sveiv innpå vidda synes jeg. Om dere gidder og holder ut skribleriene, kan dere være med på tur i høyfjellet. Det som forundrer meg hver gang, er mengden med utstyr, som bare eser ut og øker, år for år. Noe som også ble grundig kommentert av båtfører før avreise brygga😀 Slik så det ut da. Lastebil på lastebil med lass, for å sitere en kjent trubadur Nuvel....hadde ikke før etablert basecamp, så kom regnbygene, som sto i kø. Da så det slik ut, utenfor lavvo'n "når det er kaaalt om vinter'n, så fyrer vi med ved. Da sitter vi ved omma....og tiner kælle kneer Fritt sitert Vaselina Bilopphøggers Ble etter hvert veldig lunt og trivelig inne i lavvo'n, ca 200 varmegrader eller noe sånt, vil jeg tro Da så det slik ut. Dere kjenner dere sikkert igjen. Fyrer med ved....våt ved😀 Kjente etter hvert at tærne krøllet seg nedi crocs'ene. Sikkert tegn på at man trives med situasjonen. Svært så hjemmekoselig og uorganisert så det ut, ser jeg nå. Så kjente man plutselig at det begynnte å rykke i den berømte fisketarmen. Da måtte man bare ut i høljregnet, for å prøve markfiske. En meget klok avgjørelse, som dere ser. Tre flotte fjellørretter ble vippet opp på land og rett i panna. Kortreist og sunn mat mao😀 Nam nam, disse smakte godt. Lavvoliv, det er saker. Morgenen etter var alt så meget bedre, som det heter, også været. Da måtte man nyte morgenkaffen på liggeunderlaget utenfor lavvo'n må vite. Holdt på å sette kaffen i vrangstrupen gitt, da man plutselig så rett på 2 reinsdyr oppi bratta. De sto med snutegrevet godt plantet nedi snøen for å unngå de værste insektplagene...og for å kjøle seg ned. Her er de ca 800 meter unna. Dette så svært så bra ut. To villrein rett i nærheten av basecampen a gitt. Da var det bare å sæla på og komme seg til fjells. Joda man kom seg etter hvert opp til jakthytta, Schloss Adler som jeg kaller den, uten sammenlikning forøvrig. Måtte ha mange pauser opp bratta.....og da mener jeg bratta. Skikkelig bratt var det. Går litt tråere for hvert år merker jeg, men man kom opp til slutt. Schloss Adler, det er hytta si. Strategisk situert, med fantastisk utsikt både i øst, syd og vest, for å si det slik. Er det det dyr i området, ser man de herfra, før eller senere. Lita, intim og praktisk innrettet. 3 vedpinner i ovnen, så er hytta varm. Helt topp. Schloss Adler Det er uvanlig mye snø i fjellet i år synes jeg. Lå ca 40% snø igjen, så det var lett å scanne vidda for dyr og lett å "spore" Om det blir dyr under sekkelokket i løpet av jakta, er det ingen problemer med å holde kjøttet kjølig, adskillige dager. Bare å grave det ned i ei snøfonn. Vakker, vill og utemmet natur, akkurat slik det skal være. Området burde vært vernet for alt av inngrep, mener nå jeg. Ang fantastisk utsikt. Det hender man må doddelideise, dere vet. Her er utsikten fra utedassen på Schloss Adler. Her kan man tenke store tanker, dri.....e og titte etter reinsdyr samtidig, så gå aldri ubevæpnet på da....s på denne hytta. Skriver av erfaring. Fantastisk utsikt, som allerede nevnt. Blir aldri lei av den utsikten. Nesten så man kan være fristet til å leie ut utedassen under tittelen: Enseters utedass til leie, med fantastisk utsikt til fjellheimen, lys og luftig. Litt trangt muligens, men det er mulig å overnatte der (sittende) og man er evt garantert en opplevelse rikere😀 Jeg nevnte mye snø i fjellet. Vel....her ser dere et bilde som beskriver snømengdene som er....og ikke minst har vært, i fjellet denne vinteren. Snødybden i brekket her er ca 6 meter. Skal sies at jeg ikke var ute på kanten og målte med tommestokk. Kan godt være 1 meter mindre eller 2 meter høyere, men høyt og bratt var det. Nesten så man kunne tro man var på Svalbard, evt ser på filmen Orios Belte. Om man spilte vignetten i Orions Belte i samme slengen, ja da hadde dette bildet glidd rett inn😀 Reinsdyrtitting ja.....det viste seg etter hvert å bli en skikkelig utfordring å finne reinsdyr a gitt. Som allerede nevnt, med de snømengdene fremdeles liggende rundt om i fjellheimen, burde det være enkelt å spotte dyr, men nei. Så ikke ei eneste klauv, for å si det rett ut. Første gang jeg har vært i dette området, uten å se dyr sommerstid, så det var litt av en nedtur. Det nærmeste man kom å se reinsdyr, var blant annet disse sporene på snøen. De var ikke der da jeg gikk opp, men de var der da da jeg kom tilbake. A close call, som det vel heter på engelsk. Slik så det ut. Ikke det beste bilde tatt av et reinsdyr-spor......etter en bukk, men det får duge. Tilfeldigvis satte jeg igjen et par vilkameraer strategisk plassert i området, ved en overgang/slepe dyra ofte bruker, for å komme seg fra ett terrengavsnitt, til et annet, så får vi se hva som dukker opp på SD kort/ene etter endt jakt😀 Det er jo slikt som dette man drømmer om å få nærkontakt med da vet dere. Aller helst flere enn en. Grov bukk i mektig natur. Dette bildet er tatt for noen år siden på samme snøfonna som på bildet over. Denne bukken er levende, bare for å ha nevnt det, selv om han ser litt slakk ut i bøssingen. Sikkert mett og trett. Da passer det bra med en powernap på snøfonna. Nuvel......de få ferske spora og slepene jeg observerte ville alle som en, samme retning.....sydover. En telefonsamtale senere, vel den samtalen bekreftet mistanken at en god del dyr sto sør for Schloss Adler (jakthytta) så da vet man det. Meeen dere vet hvordan det er med reinsdyr. De kan bevege seg langt på et døgn eller to, spesielt på rette værdraget. Om de er litt støkt i tillegg, ja da går det styggfort unna. Det er jo slettes ikke sikkert de er syd i området den 20.08 vet dere. Fra reinsdyr til rev....hadde et ørlite håp om å få se Fjellrev. De skal jo være der, men nei. Ingen fjellrev observert.....eller annen rev for den del. Når det er skrevet, hadde jo med litt hundepellets jeg vet dere, som ble spredd utover foran viltkameraene, så da får vi se om fjellreven dukker opp der😀 Observerte ikke 4beinte på turen, bortsett fra de to reinsdyra innledningsvis, men så spor etter elg, hjort og rådyr nede i dalen, i tillegg, så om man er skikkelig snørrheldig, kan man oppleve å se rein, elg, hjort og rådyr i samme smellen, oppover i dalen på vei til Schloss Adler, men da må man nok ha skikkelig tur. Det nærmeste man kom reinsdyr-observasjon, var rypeobservasjon/er, men det er så langt unna reinsdyr at det gjelds ikke. Var forresten ikke mye rype å se heller. Så 3 kull tror jeg det var, med ca 3 - 4 kyllinger i hvert kull. Helt motsatt av i 2018 da var det ryper bak hver stein bortetter. Forsiktig uttak anbefales, hverfall i dette området Legger ved bilde av sommersløv fjellrype. Ingen ting å utsette på kamuflasjen som vi ser. Ingen tvil om at rypa er perfekt tilpasset habitatet de lever i ja. Vel...det var det jeg hadde å meddele. Ble litt mer fisking etter retur lavvo'n, blant annet disse på bildet under.....og en del andre, som ble med hjem og koser seg i fryseboksen. Blir en del fiskemiddager ut av de, utover høsten Nå er ikke dette et fiskeriforum, så om moderator synes det er aldeles upassende å legge ut bilde av ferdig prekivert ørrett, så er det bare å fjerne bildet. I dag skal det aller helst gå i catch and release, noe jeg personlig ikke skjønner hensikten med i det hele tatt, men det er meg. Her er bildet. Takker for at dere hang med på fjellturen. Håper at dere ikke ble alt for kje og lei fjellheimen og skriveriene. Kommer nok flere innlegg utover, spesielt om det blir reinsdyrfall ut av det. Kommer uansett til å ta med grovmaskede kveitegarn til fjells i jakta, slik at om det ikke blir rein i siktet, kan det bli reinsdyr i kveitegarna Garantert fangst
    12 points
  43. Ordet "hat" og "hat-prat" har fått ei mening som hvertfall ikke jeg kjenner meg igjen i. Jeg har flere ganger stilt spørsmål til journalister som skriver om "hatefulle ytringer", om hva de legger i ordet "hat", og ikke fått svar. Jeg kunne ikke finne noe i stortingsdebatten, som tydet på at noen "hatet" noen andre. At representanten Frölich, og justisminister Mæland, fant det helt på sin plass å ta fra norske borgere deres eiendom, viser derimot at de ikke har noe som helst omtanke for andre mennesker, og total mangel på evne til å sette seg inn i den situasjonen andre mennesker, helt uforskyldt, har kommet i. Det viser også, som jeg har nevnt i flere innlegg tidligere, at Høyres stadige mantra om "respekt for den private eiendomsretten", er blank løgn. Den moralske gehaldten i regjeringsrepresentantenes påstander om at man har hatt god tid til å "tilpasse seg situasjonen", dvs. selge våpnene til utlandet (der de altså ikke representerer noe farepotensiale?), ble etterlyst av Klinge og Henriksen, men ikke besvart av Frølich/Mæland.
    11 points
  44. For de aller fleste ville det vært naturlig å sjekke ut dette med Politiet sjøl. Ordne opp. Rette opp eventuelle feil, om så skulle være. Slike saker egner seg ikke på et seriøst forum, etter min mening. Synes heller ikke noe om at saksbehandleres navn nevnes, de har gjerne familie som også bør skjermes. Kan se ut som det er noen «løse tråder», som kommer fram sånn etter hvert. Som (nesten) alltid i slike saker. Hvilke pågående/uoppgjorte/oppgjorte saker hver enkelt har, bør løses av den enkelte. Og den enkelte bør vite akkurat det sjøl, om hen vil. Man kan saktens forstå frustrasjonen – men hvorfor kommer ikke alt fram når bruker poster innlegg? Hva holdes tilbake? Hva er motivet? Slikt bidrar bare til å skape en unødig mistillit, meningsutveksling på feil premisser. Og det er faktisk rett så uheldig. Men kanskje et motiv? Mange enkle sjeler kan la seg rive med, og synge med i hylekoret. Uten innsikt i saken. Dine saker med Politiet må du ta sjøl. Jeg kjenner ikke denne saken, men uttaler meg på generelt grunnlag. Denne saken (slike saker) har etter min mening ingen direkte overføringsverdi for andre skyttere, og har derfor etter mitt syn intet å gjøre i dette forumet.
    11 points
  45. Da var NR 6 nede for telling. Det ble en jakt opplevelse med litt spenning. Var på post kl 1900. Der har vært rev på åte eller i nærheten flere ganger. Men de har ikke vært i ro eller på for langt hold. Har hatt Ugle og mår ved åte , så nå var det på tide å få hull på byllen igjen. Varsleren satt på fanget og jeg registrerer at hun fokuserer på venstre siden av åte. Ser ikke noe, og lurer på om det er en hund som lurer meg. Løfter Jenny ( Norsk Svart Elghund) ned på gulvet , og tar opp kikkerten. Joda der kommer en liten luring smygende. Reven holder seg i skjul eller prøver å komme inn på åte uten at jeg skal se den. Skulle tro det var en erfaren gerilja kriger som kom, og ikke en årsvalp. Stiller seg opp og studerer åte. 22-250 bjeffer og lyset er av.
    11 points
  46. Åtet mitt har de senere årene vært mindre effektivt enn tidligere. For 7-10 år siden var det vesentlig flere observasjoner, men etter at det ble ryddet langs bekken som går nedenfor virker det som at reven bruker andre trekkruter. Da blir det ikke så ofte jeg gidder sitte, men det blir en og annen 1-2 timers økt innimellom nå som det ligger snø og er lettere å se Mikkel. I kveld dro jeg ut og var på plass rundt kl 20 og hadde tenkt til å sitte en liten stund. Rett før kl 21 så jeg en skygge i skogkanten på andre siden av jordet og ble sittende med kikkerten å lure på hva det var. Etter en god stund rørte skyggen på seg uten at jeg klarte å se hva det var. Fulgte den i kikkerten og i et område med litt bedre lys så jeg at det var Mikkel som gikk i lett trav bort fra meg og åtet. Brukte det gamle trikset med å smatte i håndflaten og Mikkel stoppet opp umiddelbart og lurte på hva dette var. Dæven for en hørsel, avstanden var rundt 175 meter og vinden rundt 5 m/s. Mikkel fattet interesse og kom rett imot mens jeg smattet forsiktig videre. Rundt 130 meter unna stoppet den opp og var tydelig mistenksom, så jeg lot den få en 110 gr V-max. Da jeg kom og løftet på den tenkte jeg at dette var en voksen rugg på sikkert 7-8 kg som jeg måtte få veid. Da jeg kom hjem stoppet vekta på 10,5 kg, tror det må være den største jeg har felt.
    11 points
  47. Skogen og fjellets renovatør. Men og en veritabel eggrøver. Glad at de ikke vet hva 22-250 er og dens rekkevidde. disse er skutt på litt i overkant av 100m. Håper noen reir er reddet fra eggrøverne.
    11 points
  48. 11 points
  49. Ble en fin jaktdag i går. Gråhunden gikk i stålis på ei stor elgku. Det hadde vi ikke på kvoten. På vei hjem smygjaktet jeg og fikk skutt en hjortekalv.
    11 points
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Create New...