Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 02/22/2017 in all areas

  1. 49 points
    Det er et stadig spørsmål, her inne, på FB, mange steder - "hva er kulebanen min", "hvor mange cm må jeg holde over", "hvilket kaliber"... Men vil gjerne skyte litt lenger, og mange vil ut over 100m, selv 200m kan være langt til å begynne med, og 3-400 er veldig langt. For å skyte "litt lenger", så trenger en ikke spesialutstyr. Jeg har nesten bare det, så eksemplet blir med ei ren langholdsrifle, men prinsippet er det samme. Det er i all hovedsak 3 ting en må se litt nærmere på når en skal skyte litt lenger. - rifle - ammunisjon - skytter Det ligger også noe teori bak, som kalles - ballistikk - indreballistikk - det som skjer i patron, kammer og løp - ytreballistikk - det som skjer mellom rifle og mål - terminalballistikk - det som skjer i målet - på jakt, det som skjer i dyret vi skyter på Jeg skal prøve å gå gjennom disse temaene i en serie poster. Jeg skal bygge rifle, skyte den inn, velge kule, lage kulebanetabell, verifisere den, og trene litt. Rifle Man må ha ei rifle. Og siden jeg her skal snakke om skyting ut til 3-4-kanskje 500m, så vil jeg påstå at man ikke trenger noen som helst spesiell rifle. Jeg kommer til å gå igjennom delene i den rifla jeg bruker i PRS, og her er den kun som eksempel på hva en må gå igjennom for å få rifla til gjøre det den skal, og hva som drar i hvilke retninger, og hvorfor de er som de er. Rifla består av mange deler, men hoveddelene er - pipe, løpet går gjennom pipa - låskasse - sluttstykke - avtrekk - stokk - sikte Bildene viser delene rifla består av, og verktøyet som jeg bruker for å sette den sammen. Det aller viktigste for presisjon er nok pipa/ løpet, men det som kanskje gjør mest forskjell er siktet? Det er ikke alle som demonterer riflene sine på kjøkkenbordet, og det er i grunnen helt unødvendig for å kunne skyte og treffe, rifler kommer ferdige i butikken. Men jeg tenkte det kunne være greit for å illustrere hva vi har med å gjøre. Pipa som ligger å bordet her er fra Blaser, kamret i 6.5x55SE - ikke 6.5x55 SKAN som en skulle tro ei pipe til en 200STR er, men forskjellen er faktisk helt ubetydelig til tross for hva enkelte mener å vite. Jaktvåpen i 6.5x55 vil uansett være laget etter spesifikasjonen "SE". SKAN en en DFS-greie. Jeg har lakket pipa orange med noe vanlig spraylakk fordi jeg syntes det så kult ut, fordi det er "untactical" - det synes jeg er greit når så mange skal se mest mulig militære ut, noe jeg ikke skjønner vitsen med - og hjortevilt ser ikke farger uansett - skulle jeg gidde å slepe 140cm med 8.8kg tung rifle på jakt... Det meste av presisjon og ytelse i ei rifle avgjøres i løpet. - Er det glatt, har konstante mål gjennom hele, og er rett, så ligger ting til rette for presisjon. Løp slites innvendig, og et slikt i 6.5x55, varer 3-4 sekunder i mitt bruk. Det er rundt 3000 skudd. (kula er litt over 1ms i løpet) - er løpet langt, så får kula mer fart. Det fins ikke en "optimal" løpslengde for hver patron/ kaliber. Du får mer fart jo lenger løpet er innenfor alle praktiske og lovlige lengder, og for normalkalibere, og med 6.5x55 som eksempel, 4-5m/s for hver cm, innenfor normale og lovlige lengder. Pipa på bildet er 74cm, lengre er sjeldent (det begynner å bli upraktisk, spesielt med demper) og det minste lovlige er 40cm. - er løpet langt, så er rifla mer stødig. Den er stødigere å sikte med, og den vipper mindre i rekylen. Derfor er konkurranserifla lang, og tung. Ei jaktrifle burde være minst mulig og lettest mulig for å kunne bæres uanstrengt - men siden man av og til skal skyte, så blir det et kompromiss - er pipa tykk, så blir den tung, og det gjør den også stødig når en skal skyte, men selvsagt til et tungt beist å bære. Tunge piper tåler mer skyting på kort tid, siden det er mer stål som skal varmes opp, og de ikke blir fort varme - de blir ikke fort kalde heller... Løpet er jo riflet. og ser en i de forskjellige merkene med piper til 200STR, så finner en at noen har smale og noen har veldig brede riflinger, og dybden er også forskjellig - er de brede, så er de gjerne dype, og motsatt. I 6.5x55, så er boringsdiameteren altså oppå bommene, mellom riflene, 6.50mm - derav 6.5. Nå husker jeg ikke standarden i hodet, men måler en nedi riflingene, så får en mellom 6.71 og 6.78 avhengig av fabrikat. Kulene som skal gjennom er nesten alltid 6.71 eller 6.72mm. Riflene går jo i spiral, og denne kan være bratt eller slak. Riflestigningen i 6.5x55-løp er som oftest mellom 1 runde på 203mm (8") og 1 runde på 220mm. Det fins løp med riflestigning på 9 tommer (225-228mm), og det fins med 178, 190 og 200mm. 200mm er i vanlig salg, men ikke 178 og 190. De vanlige pipene er utmerket for all vanlig bruk, men det er i det aller siste kommet noen matchkuler som krever raskere riflestigning enn det som er vanlig. Mer om det under ammunisjon tror jeg, eller ballistikk... K
  2. 37 points
    Jakta mi her hjemme har gått litt trått i år - terrenget jeg disponerer er skog og kratt, bakker og knatter og knøs, og kombinasjonen av at jeg har vært småsjuk med ryggproblemer og ei skulder som krangler big time har gjort at jeg ikke har jakta så mye som jeg ville. Da en kamerat så spurte om jeg ville være med til Tyskland og jakte dåhjort og svin var jeg lett å be. Jakta der nede er langt mindre fysisk, og det er fantastisk trivelig. Konseptet er at vi kjenner noen tyskere som eier/disponerer terreng der nede, og kameraten min og de "bytter" jakt noen helger i året. De kommer hit og jakter elg og tiur og sånt som de ikke har, og vi kommer dit og jakter dåhjort og svin og sånt - mer om det. I utgangspunktet skulle vi jakte dåhjort og svin langs jordekantene - det er mange store jorder, og det er mange km med skogkant - skogrender mellom jordene,og jorder med mais, raps, og gress, og endel ting som jeg ikke et hva er. Det varierer mellom å være veldig gode "bokser" på postene, små åpne tårn av mer skandinavisk type eller ingenting. Det vi har gjort før, og endte med å gjøre denne gangen, er en kombinasjon av å sitte på poster, og smyge langs jordekanter - en smyger gjerne inn til posten på kvelden og sitter til det blir mørkt, eller en sitter der fra det er mørkt, og smyger ut når en blir lei av å sitte og ingenting skjer. Vi kom ned på torsdag senkveld / natt til fredag (00:20), og hadde avtalt å møte på gårdstunet til bonden som eier mesteparten av terrenget vi jakter i kl 0530. Overnatting/ boing denne gangen var i et feriehus, eneboliglignende sak som de leier ut til turister - uten at jeg skjønner hva turister gjør i dette området untatt å jakte... Tidligere har vi bodd på et lite hotell i nærheten, men dette huset er i jakterrenget. Gården er veldig tysk, og et flott sted, og den og familien representerer europeisk bondekultur på sitt beste, og er vel noe som er utdøende - men de holder på det, og det er alltid fint å være der. 0530, passe regntungt, men uten egentlig regn, og vi får fordelt postene av en lokal viltforvalter som er kamerat av bonden der - og oss. Han har sett litt på hva dyrene og bøndene har foretatt seg de siste dagene, og har klare anbefalinger, der vind og lys er med i beregningen. En merker at den tyske "jegerprøven" er mer omfattende enn den norske når man er der, og viltforvalteren med 3 års utdanning vet hva han driver med. Vi henger på oss utstyret, og rusler eller kjører mot postene våre. Min post denne morran er en typisk "boks", en tre"bygning" på størrelse med en tradisjonell utedo, og av samme utseende. Foran meg har jeg et jorde som er 100-200m bredt, og ca 500m langt - det er litt uregelmessig trekantet, og boksen står litt nede i ene spissen. Mer kupert enn de fleste her. Temmelig bløtt er det også, så good luck med skurtreskeren - og det er vel derfor det er gress på det, og ikke noe annet. Tyskerene polstrer boksene sine konsekvent, med tepper, og lignende, så en ikke dunker og bråker, og de har lemmer til vinduene man ikke trenger. Men de er gjerne trange, og en sitter også omtrent som en sitter på en do... - så en har lett for å ut og smyge. Jeg vet ikke når jeg kom på post, men det var nå køl mørkt, og eneste sanseintrykk når jeg hadde slått av den røde hodelykta jeg bruker for å komme meg på post, var lyden av en rev eller villsvin eller noe som drev og peip og småskrek inni skogen. etterhvert ble dette avløst av gravelyder, og jeg kunne etterhver se avlange svarte skygger som beveget seg nede i den nærmeste enden, 100-200m unna. Villsvin. Det kan liksom ikke være noe annet, men å skyte på en svart blob fordi det ikke kan være noe annet er ikke min greie, og etterhvert forsvinner disse - og 4 dyr kommer gående langs motsatt jordekant - enten rådyr eller dådyr - fuglane vet - jeg skjøt ikke på de heller. Etterhvert lysner det mer mer, og jeg prøver å skanne fram noe vilt. Rifla ligger klar i vinduskarmen mens jeg skanner skogkantene, og selve jordet, for dyr. Rifla er en mellomting mellom utstyrshysteri og "man tager vad man haver", Sako TRG 22, i std konfigurasjon, 308Win, men med litt dilldall for PRS-skyting på, og en SuB 5-20x50 oppå. Kula er Barnes TTSX 150gr, og den har til alt hell samme treffpunkt som Scenar 155gr ut til iallefall 500m. Nå driver jeg ikke med "langholdsjakt" for det sin skyld, men jeg skyter så mye langhold, at jeg nok kan finne på "strekke holdene" om det er det som skal til for å få felling. Ca 2500 skudd med trening bare med denne rifla siden denne tida i fjor, så jeg føler jeg har noenlunde kontroll. At rifla er tung betyr ingenting, vi går maks et par km, og skal ikke gjennom kratt eller over bratte åser eller noe utfordrende terreng. Den ligger stødig som ei benkerifle på kanten i boksen, og det betyr mye mer her. Men der kommer det jaggu et dyr. Ca der jeg mente det kanskje kunne være et dyr for noen minutter siden har lyset nå laget det som definitivt er et dyr. Rå eller då? Bukk eller geit? Den beiter avgårde - vi kan skyte "alt", men jeg vil ikke skyte geit fra kalv, og ser ikke flere dyr. Men etterhvert går det grå jordet over i grønt, og dyret får prikker, og jeg blir enig med meg selv om at det er en bukk. Jeg har nå gransket den på 20x ei stund, håndkikkerten er ubrukelig til å lete etter gevir på 2-300m hold, men 20x hjelper. Jeg er noenlunde sikker på at det er noe horn-greier der, og den ser "bukkete" ut. Og nå inne på 190m, joda, den har nok horn. Sikker nok. siktet er skrudd på 200m for lengst, og jeg zoomer ut i tilfelle vi får noe utras eller tull - "pjooftt"-"smack!" - bukken tipper over som en metallsilhuettbukk, havner på rygg, og spreller i noen sekunder. Bukken som knapt var synlig når den stod rettveien synes nå som er fyrtårn med den hvite buken. Min første dådyrbukk. Klokka er 6.49. "Ble det noe", "hva skjøt du" kommer på SMS nesten før jeg får tatt ladegrep. "Vent litt" svarer jeg. Jeg smyger meg ut av boksen og mot fallet, ikke oppmerksom nok... I en liten innsving i skogen står de 4 dyrene fra morran, 2 hinder og to kalver, dådyr - og de er på "all ahead, flank speed" - ikke inn i skogen bak dem, men forbi meg, mot den andre skogkanten. Ned på kne og sikter, men kombinasjonen mye fart, og dyr i tett flokk, som bytter plass i formasjonen gjør at jeg ikke får noe skudd før holdet blir så langt at det er litt drygt, de slakker av til trav, og jeg kauker, men de stopper ikke, og jeg får ikke noe siktebilde som er godt nok. Jeg har forsåvidt trent litt på beveglige mål, og vet hvordan det må se ut for at man skal treffe - og dette ser ikke sånn ut... De løper en runde ved faret ut av jordet, og er vekk. Faen, men bukken er nå min. Jeg stikker den og åpner buken, tar bilde, og går tilbake til posten der jeg sender melding til bonden og jentungen (12), og venter på flere dyr - svaret kommer fort, fra begge, hhv. "Waidmannsheil", og "dådyr til middag altså " . Flere dyr kommer ikke, men viltforvalteren, med ATV kommer putrende, så vi tar ut av dyret - jeg lærer å gjøre det på tysk vis, vi lar avfallet ligge midt på jordet, og kjører tilbake, skyller det inni med vann (!) og henger det på kjøla - og tar en øl. Klokka er nå 9:23, og vi tar en øl til. Tyskland dette En ser det er bukk, selv uten gevir Og så er det jo litt gevir - litt.. Etterhvert kommer de andre inn, og han ene har skutt en rådyrbukk under smyging ut fra posten. Holdet var veldig kort, og den ble skutt i halsen/ nakken. Kjøttet skal tas vare på, og alle er fornøyde. Veldig fornøyde. Han skjøt en spissbukk/dåhjort kelden før (kom med fly før oss andre) og vi har nå tre dyr på 3 mann før vi har vært her i 12 timer. tbc K
  3. 34 points
    POSTES HER INNTIL VIDERE. SKAL ORDNE UNDERFORUM SENERE. Tråden tidligere kjent som: Pay it forward - kammerstyle. Omdøpt i håp om mer respons. Jo, nåskarruhøreher... Jeg fikk ei børse her om dagen. Eller, fikk og fikk, jeg fikk ta over ei børse under visse forutsetninger. Giveren (han får gi seg til kjenne sjøl hvis han føler for det) synes jeg var et oppegående menneske som kunne ha godt av nytt våpen i skapet, så han er enten sprøyte gal eller har ikke lest nøye nok gjennom alt jeg lirer av meg her inne. Uansett, det var noen forutsetninger. Det vil si, det var èn. Nemlig at jeg gir bort ei børse. Hvilket leder oss til del to av dette her. Min far gikk fra og med november 2018, og inn i evigheten, under betegnelsen "salig". Så det er en del børser der som vi sønnene skal ta over. Og da må det ryddes plass i skapet uansett. Noe går på arv, og noe skal brukes. Og ja, det blir nok en bloggpost eller tre om det som kommer derfra også, når man vet hva man ender opp med. Men da må jeg kvitte meg med (minst) ei børse. Den flittige leser har kanskje fått med seg at jeg har... mye... rart. Ihvertfall noe rart. Noe er innom en kort tur, noe blir skrudd på til det ikke funker lenger, noe blir i skapet. Men "kjekt å ha", "gøy å skyte med", "ser pen ut" og "passer så fint ved siden av den andre" er av en eller annen avsindig grunn ikke ervervsgrunnlag! Forstå det den som kan... Men siden vi bor i et ellers helt greit land, og fruen nekter plent å emigrere til greiere strøk, så må man forholde seg til det. Begynner dere å skjønne hvilken vei det går? Jepp. Her skal det gis bort to børser. I første omgang. Han jeg skal få børse av sa at jeg måtte gi bort ei "gangbar" børse til en nybegynner. Det får stå sin prøve ved neste korsvei, all den tid jeg pr nå ikke har sånne helt gangbare børser... Jeg må ha tak i noen deler, og sette sammen litt... ting, så får jeg nok laget noe mer gangbart å gi bort senere. Denne gangen er det altså snakk om å gi bort noe til noen som faller inn under kategoriene entusiast/skrotnisse/mentalt utfordret. Litt sånn som meg. Men, jeg vil at mottageren skal gi bort et våpen sjøl. Og det er overhodet ikke noe krav at det skal være noe luksusgreier, eller komplett med kikkert og tofot og patroner og guide og trofe. Men det skal virke, det skal være vederlagsfritt, og det skal kunne brukes til noe. Om det er en gammal salong som noen kan ha med på hytta om sommeren så unga får prøve så er det grei skuring. Er det ei gammal hagle som en sekstenåring kan få så han eller hun får prøvd seg på rypejakt så er skuringa like grei. Er det en røten russisk spikerpistol som en fattig student kan få så man kan få seg litt aktivitet i en klubb uten lånevåpen så er det også skurete og greit og sånt. Dere skjønner tegninga. Uansett, følgende vaaben gies bort til verdig mottager: Steyr M95M Denne vil jeg ikke beskrive i detalj. Fordi hvis du klarer å lese deg opp, og fortsatt vil ha den, så skal du få den. (Hint, jeg har en blogg her inne) Men den er IKKE et nybegynnervåpen, og den skal ha kjærlighet og ammo med riktig trykk. Så den går ikke til noviser. Og stokken er ikke original. Heimevernsmauser Denne trenger jeg ikke å beskrive, det er ikke gjort en damn shait med den siden Kongsberg høvla over den. Jeg treffer niere og tiere på 300 meter med den med åpne sikter, så da gjør den nok jobben hos en god skytter også. Bruk den som den er, bygg den om, eg gjer fanden. Post i tråden hvis du vil ha en av dem, og samtidig har noe å gi bort. Og så tenkte jeg at den som får noe av dere må enten være nybegynner eller ha noe å gi bort sjøl. Så kanskje denne kjeden kan gå sin gang. Ser ikke for meg at det blir gitt bort våpen hver uke, og vi trenger ikke å ha "LIVSFARLIGE DRAPSKYTEVÅPEN GIS BORT TIL HVEM SOM HELST PÅ NETTFORUM!!" på forsida hos tabloide nyhetsformidlere med lav terskel for tullprat, men at kammeret.no kan brukes til å få noen gamle børser til atter å spre kruttlukt må vi vel få til. Klarferdiggå.
  4. 29 points
    Høringsarbeid- NOJS står fremdeles på lista over høringsinstanser, klarer vi å bidra til tross for at organisasjonen ligger med brukket rygg? Som så mange andre har jeg dessverre sovet i timen, og feilet ved at jeg ikke har bidratt tilstrekkelig til at NOJS kunne bestå som en aktiv organisasjon med kontaktflate opp mot landets myndigheter. Vi er antakelig mange som kunne ha bidratt mere, men ikke gjorde det, og som dermed nå står uten den slagkraftige organisasjonen NOJS i sin tid var ment å være. Jeg har fremdeles et gammelt medlemskort liggende ett eller annet sted, men registrerer at der ikke lengre finnes noe medlemskammer eller ambisjon om å lobbyere for jegere og skytteres sak opp mot myndighetene. Ei heller finner jeg noen mulighet for å melde meg inn og betale kontingent igjen… Nuvel, en ny forskrift er på høring og det ville være synd å sløse bort en mulighet til å ha positiv innvirkning. Jeg foreslår at vi brukerne på Kammeret hamrer ut et forslag til høringsuttalelse, i alle fall om de punktene vi klarer å oppnå noenlunde enighet. Vi presenterer så forslaget til styret, som vel er de eneste som formelt sett kan avgi uttalelse på vegne av NOJS. Om styret så nekter å sende det inn, da får jeg heller sende det som privatperson- men sannsynligheten for å bli hørt er nok større om det i alle fall tilsynelatende kommer fra en oppegående organisasjon. Jeg må presisere at jeg ikke har spurt noen i styret om de i det hele tatt gidder å være med på noe slikt, men håpet er at de bare kan sende videre et ferdig produkt som NOJS sin høringsuttalelse. Ikke har jeg noen som helst verv eller myndighet i organisasjonen heller, jeg er bare en som en gang i tiden var medlem og som har vært lit med på et par runder med høringsuttalelser tidligere. Kanskje strander det hele på at ingen gidder, men jeg forsøker herved å sparke i gang et arbeid! Forslag til spilleregler: I mangel av fungerende system på hvem som er medlem og ikke, og fordi Kammeret har mange brukere som er kommet til lenge etter at NOJS sluttet å ta opp medlemmer, så foreslår jeg stemmerett til alle Kammerater som har vært aktive på forumet fra før regjeringen la ut høringen. Avstemning kan antakelig enklest foregå ved simpelthen å telle tomler opp og ned om/når vi kommer så langt at vi kan legge fram forslag til deler av teksten til avstemning/godkjenning. Andre forslag til minst mulig byråkratisk fremgangsmåte, som allikevel må være noenlunde demokratisk? Husk at dette ikke er noe valg til styre eller lignende, kun et forsøk på å forfatte en tekst som de fleste kan stille seg bak i håp om å påvirke forskriften i positiv retning. Vi avgir kun høringsuttalelse på de tingene vi klarer å oppnå noenlunde enighet om, slik at færrest mulig føler seg overkjørt. Så får vi heller la være med å uttale oss om ting det er stor splid om, jeg registrerer for eksempel at vi er nokså uenige om hvorvidt det er riktig å fjerne «politi/befalskvoten». Jeg tenker dette eventuelt må være PF sin jobb å stå på barrikadene for, jeg rammes selv av endringen men vil ikke trumfe gjennom en høringsuttalelse på dette i strid med andre Kammeraters meninger. Skulle det dukke opp andre ting vi blir rykende uenige om, så får vi heller holde kjeft ovenfor myndighetene siden vi da sannsynligvis har med noe kontroversielt å gjøre der vi risikerer å bli oppfattet som useriøse. Så, over til det viktigste og mest arbeidskrevende- Gjennomgang av hele forskriften! Jeg ser at EUs våpendirektiv er premissleverandør for store deler av forskriften, jeg synes derfor at vi må ha dette direktivet foran oss når vi diskuterer forskriften. EU setter minstestandard, Norge kan ha strengere regler men ikke mer slepphendte. Direktivet utgjør dermed regjeringens «høyre og venstre begrensning» i denne saken- men innenfor direktivet går det an å åpne opp litt mer enn det som nå er foreslått. Videre så tror jeg at enkelte detaljer i forskriften skyldes misforståelser og dårlig oversatt EU-regelverk, dette bør vi kunne bøte på! Jeg vil under påpeke alle de små og store tingene i den foreslåtte forskriften jeg synes er upresist eller som jeg mener vi bør forsøke å få endret på, samt noen lettelser som vi bør applaudere og argumentere for at ikke skal fjernes. Noe er fliesepikkeri, andre ting er kanskje av større betydning. Jeg gjengir ikke hele forskriften, dere finner den på regjering.no §1.1, Definisjoner, 2. «Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» Her vil jeg bare påpeke at en pipe ikke behøver å være sylindrisk utenpå. Bortsett fra av konkurransepiper med tung profil har vel de fleste piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale eller flutede. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». For øvrig er jeg fornøyd med at det bare er kamrede piper som er definert som pipe, ikke pipeemner uten kammer. Dermed sitter man ikke uforvarende igjen med en ulovlig stålbit om man kapper noen cm av en pipe, den ukamrede delen er da ikke en pipe i lovens forstand. Videre tolker jeg teksten dithen at piper til munnladningsvåpen heller ikke vil være pipe i lovens forstand, i og med at de ikke er «kamra for bruk av ferdigladde patroner». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. Jeg behandler disse under ett. Jeg vet at EU her har bestemt en utvidelse av hvilke deler som er kontrollpliktige, blant annet er sluttstykker nå regnet som våpendel. Jeg stusser likevel over at rammestykke på brekkvåpen og revolver her står ramset opp som både låskasse og sluttstykke? Det gjør vel ikke store praktiske forskjellen i og med at de er registreringspliktige okkesom, men det ser rotete ut. Mulig inkurie? 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. Her var det mye bra, synes jeg! Man har fått på plass definisjoner på vital del på en rekke eldre våpenkonstruksjoner som ikke passer inn i eksisterende regelverk. Om jeg forstår dette rett, i lys av oppbevaringsbestemmelsene, så er dette egentlig en gedigen oppmyking. Ved å plukke ut tennstemplene fra ei gammel men registreringspliktig hanehagle, og låse tennstemplene inn i våpenskapet, så har man vital del forskriftsmessig oppbevart og kan henge resten av hagla på til pynt på veggen. Tilsvarende kan man gjøre med registreringspliktige munnladere- lås inn flinten eller niplene så er det greit. Forslag til endring pga det jeg tror er en våpenteknisk misforståelse: For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. Slett «som ikkje kan brekkast». De hanehaglene som ikke kan brekkes er stort sett munnladere, og de har ikke tennstempler så bestemmelsen kan ikke være ment på disse. De fleste hanehagler har ikke forskjefte som vital del, fordi hanene spennes opp manuelt og ikke av forskjeftet ved brekking. Det at forskjeftet ikke er vital del på disse betyr ikke at våpenet ikke kan brekkes, jeg antar derfor at dette er en inkurie/misforståelse. De har nok ment hanehagler som ikke spennes ved å brekkes. § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. Her vil jeg bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Hva er da en Mauser C96 for noe, om den ikke er pistol? Definisjonen er antakelig ment å skille mellom pistol og revolver. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. Igjen litt flisespikkeri fra min side, bare påpeker at det finnes enkeltskudds våpen som faller utenfor denne definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. Senest i forrige uke håndtere jeg en enkelstkudds pistol med en pussig variant av blowback-mekanisme. Intet magasin eller mulighet for magasin, lading skjer manuelt rett i kammeret. Rekylen kaster ut tomhylsa og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Er denne ikke en enkeltskudds pistol i og med at avfyringsmekanismen ikke spennes opp med ekstern kraft for hvert skudd? Hva er den da, i alle fall ikke halvautomat siden den ikke lader selv. Er den simpelthen forbudt siden den ikke passer definisjonen, eller hva? Forslag til endring: slett teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.». § 2-3 8. svartkrutvåpen produsert før 1890, Som håpet videreføres unntaket for antikviteter. Som enser av høringsbrevet ber de om synspunkter på eventuell løyveplikt på patronvåpen fra før 1890. Synspunkter? Jeg antar bakteppet for denne forespørselen er at en del gamle revolvere i .32 har dukket opp i kriminelle miljøer, disse er noe av det enkleste å få tak i uten papirer som går an å skyte med moderne ammunisjon (selv om det ikke er helt smart å skyte røyksvakt i dem). Nå ser jeg ikke for meg at antikke Rolling Block rifler og lignende utgjør noe samfunnsproblem, så å argumentere for et fortsatt unntak for rifler og hagler bør i alle fall være spiselig. Det som muligens kan være et reelt problem er revolvere som er små nok til å putte i lomma. Men: denne typen klientell har som regel ikke lov til å inneha ammunisjon til noe våpen, og vil ikke få innvilget løyve til å kjøpe ammunisjon. Videre så kan en vel presisere at bæring av antikviteter på offentlig sted osv. omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis skaffet seg de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammo samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes med en rusten H&R .32 på innerlomma, uten at man behøver å legge fler restriksjoner på lovlydige. Dersom en mot formodning skulle innføre registreringsplikt på antikke pistoler og revolvere, så bør vi argumentere for at disse ikke behovsprøves eller begrenses i antall. Altså at man kun kontrollerer alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890, og lar antikvitetssamlere få ha så mange slike våpen de vil. § 2-5 Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler eller fem for hagler, samt våpenmagasin med større patronkapasitet enn 20 for pistolar, må ha løyve etter våpenlova §§ 10, 12 eller § 13 og §§ 4-4 andre ledd, 4-12 andre ledd, 5-6, 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta. Her går forslaget lengre enn det EU krever. EU-direktivet spesifiserer at dette gjelder sentertente kalibre, en kan altså tillate større magasin for randtente salonggevær uten å komme i konflikt med EU-direktivet. Kaliber .22lr utgjør ikke «størst skadepotensiale», uavhengig av magasinkapasitet. Videre så er det mange salongrifler som har større magasin enn ti patroner, også bøylerepeter og andre våpen med fast ikke løstagbart magasin. Noen av disse lades fra enden av magasinet ved å dra ut hele fjæra og tilbringeren, a’la Henry forfra eller på noen våpen bakfra der det er magasin i kolben. Disse er det vel ikke teknisk sett helt enkelt å plombere ned til mindre kapasitet heller? EU-direktivet er noe forvirrende på blant annet dette med magasiner, på https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN-FR/TXT/?uri=CELEX:01991L0477-20170613&from=EN kan man lese teksten på to språk side ved side og veksle mellom alle de offisielle språkene i EU. Oversettelsen ser dårlig ut, det er forskjellig plassering av noen kommaer og slikt i flere setninger som gjør at flere av artiklene får litt forskjellig betydning avhengig av hvilket språk du leser. Se på artikkel 5 pkt 3, kan noen med stålkontroll på fransk kontrollere oversettelsen? Engelsk og fransk tekst side ved side: 3. Member States shall ensure that an authorisation to acquire and an authorisation to possess a firearm classified in category B shall be withdrawn if the person who was granted that authorisation is found to be in possession of a loading device apt to be fitted to centre-fire semi-automatic firearms or repeating firearms, which: 3. Les États membres veillent à ce qu'une autorisation d'acquérir et une autorisation de détenir une arme à feu de la catégorie B soit retirée si la personne qui a reçu cette autorisation est trouvée en possession d'un chargeur susceptible d'être monté sur des armes à feu semi-automatiques à percussion centrale ou à répétition qui: (a) can hold more than 20 rounds; or a) peut contenir plus de vingt cartouches; ou (b) in the case of long firearms, can hold more than 10 rounds, b) dans le cas d'armes à feu longues, peut contenir plus de dix cartouches, Jeg har en snikende følelse av at direktivet er utarbeidet og vedtatt på fransk, deretter feil oversatt til en rekke språk. Kan det stemme at man på fransk snakker om «halvautomatisk repetisjon» og at dette feilaktig er blitt oversatt til «halvautomatiske våpen og repetervåpen»? Jeg er nokså sikker på at forbudet mot store magasin utelukkende var ment å gjelde sentertente, halvautomatiske våpen. Mitt syn styrkes av artikkel 10: The acquisition of loading devices for centre-fire semi-automatic firearms which can hold more than 20 rounds or more than 10 rounds in the case of long firearms shall be permitted only for persons who are granted an authorisation under Article 6 or an authorisation which has been confirmed, renewed or prolonged under Article 7(4a). L'acquisition de chargeurs pour les armes à feu semi-automatiques à percussion centrale pouvant contenir plus de vingt cartouches ou plus de dix cartouches pour les armes à feu longues n'est permise que pour les personnes qui ont obtenu une autorisation en vertu de l'article 6 ou une autorisation qui a été confirmée, renouvelée ou prolongée en vertu de l'article 7, paragraphe 4 bis. Her snakkes det kun om halvautomatiske våpen. Det fremstår ulogisk om det bare er magasiner til halvauto som har begrensninger på kjøpt, mens man skal fratas våpentillatelsen hvis man er i besittelse av store magasin til manuelle repetervåpen. Jeg oppfatter det dithen at departementet ikke har lest EU-direktivet på originalspråket, og at en dårlig oversettelse derfor har blitt med videre inn i den norske forskriften i form av forbud mot riflemagasin med kapasitet over 10 også for manuelle repetervåpen. Med mindre en franskprofessor kommer på banen og sier jeg tar feil, så mener jeg EU slett ikke har noe krav om forbud mot f.eks. «cowboyrifler» med rørmagasin for 14-15 skudd .38 Special. Videre så er det kanskje hensiktsmessig i norsk sammenheng å tillate repetervåpen med store magasin samt store magasin til halvauto salonggevær, slik at DSSN-skyttere kan delta i manuell rifle eller med «minirifle» mens de går karantenetiden for å senere kunne kjøpe en AR med så store magasiner de vil? Forslag til endring: legg til «sentertente, halvautomatiske», så teksten blir Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige sentertente, halvautomatiske skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler osv. § 2-7 Lengda på eit ervervsløyve Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år av gangen. Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 i denne forskrifta gjeld fram til løyvet vert tilbakekalla. Nok et lyspunkt- her får svartkruttskyttere som bruker antikke våpen mulighet til en permanent kjøpetillatelse for krutt og tennhetter. Applaus til departementet! Kapittel 3 Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for § 3-1 Felles føresegner for alle våpentypar Føresegnene etter dette kapitlet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen. Sjølv om våpentypen er tillaten etter §§ 3-2 til 3-4 i denne forskrifta, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30. Dette kunne vil realistisk sett ikke håpe på å unngå. Lyspunktet er at det ikke står noe forbud om større kulediameter, kun disse tre spesifikke kalibrene er forbudt. En kunne forsøke å argumentere for at det er ammunisjonstypen, med panserbrytende og andre spesielle prosjektiler, som er farlige. En del andre land tillater alle disse kalibrene men forbyr de ammunisjonstypene som har panserbrytende, brannstiftende osv egenskaper. Jeg personlig tror dog at løpet er kjørt på dette punktet, og at vi ikke har noe å vinne på akkurat den kampen. § 3-2 Rifler Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter. Her synes jeg en bør argumentere for å bruke samme minimumslengde som EU, det vil si 30 cm pipe og 60cm totallengde. Den våpentekniske utviklingen går i stor grad i retning av kortere, hendigere våpen og våpenprodusentene vil nå tilpasse sin produksjon til EU-reglene. Det norske lengdekravet på 84 cm er vel også lengre enn amerikanske regler? Det vil være uheldig om norske skyttere får dårligere utvalg og høyere priser på våpen som følge av et særnorsk lengdekrav, slik at våpen til det norske markedet enten må bygges om av importør eller må spesialbestilles med ustandard pipelengde osv. Hensikten med å ha et minstekrav til lengde er jo å unngå at tohåndsvåpen lett kan bære skjult, 60 cm totallengde er mer enn nok til at en ikke kan putte rifla på innerlomma. Noen som kan bidra med en saklig og pedagogisk begrunnelse for at vi ønsker EU-standard minstemål på 30/60 cm? Hvis vi ønsker det da? § 3-3 Haglevåpen Politiet kan ikkje gje løyve for haglevåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar: 1. haglevåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter, 43 2. haglevåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter, 3. haglevåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, 4. haglevåpen med laust magasin, med unnatak for hagler med boltrepetermekanisme. Her er det jo skjedd en stor endring, slutt på det tullet med forbud mot pistolgrep osv. En kan kanskje si at vi har vunnet såpass mye her at det ikke er vits i å krangle, samtidig kan en vel påpeke at lengdekravet også her avviker fra EU sin standard på 60 cm. Videre så er dette med fem skudds begrensning og ikke løstagbart magasin forståelig i en norsk politisk korrekt kontekst, men dette er strengere enn EU-direktivet som tillater 10 skudd og ikke har noen begrensning på om haglemagasin må være fastmontert. Selv i UK er det mulig å få innvilget halvauto hagle med løst 10-skudds magasin, hvorfor skulle dette være farligere i Norge? Jeg personlig tror vi framstår som useriøse om vi prøver oss halvautohagle med 10-skudds boksmagasin, men kanskje noen her vil overbevise meg om det motsatte? § 3-4 Halvautomatiske pistolar Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som er laga for å kunne skytast med støtte frå skuldra med bruk av to hender Denne er helt klart ment å hindre kjøp av maskinpistolaktige konstruksjoner samt omgåelse av karantenekrav ved hjelp av løskolbe, og er nok fornuftig. For å være mest mulig inkluderende i idrettslivet skulle jeg likevel gjerne sett ett unntak for pistolskyttere med medisinsk dokumentert handicap, som svekkelse eller amputasjon i en arm e.l, som gjør at de kunne hatt stor nytte av en eller annen form for kolbe eller armstøtte påmontert våpenet. § 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes: 1. elektrosjokkvåpen, 2. peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3. springknivar, 4. batangaknivar, 44 5. stilettar, 6. slosthansker, 7. batongar, 8. karatepinnar, 9. kastestjerner, 10. blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, 11. sprettertar, med unnatak for enkle husflidsprettertar, og 12. blankvåpen. Første ledd gjeld ikkje for den som har løyve i medhald av våpenlova § 10 og § 5-10 i denne forskrifta. Stort sett videreføring av tidligere regelverk, men merk dere pkt 12 Blankvåpen jamfør §5-10. Jeg savner en definisjon av blankvåpen, hvor går grensa for hva som er et blankvåpen? Vil dette gjelde en litt stor samekniv, eller må gjenstanden være produsert med tanke på bruk som våpen? Hva med jalla- dekorasjonssverd og lignende som ikke er laget for bruk? Her legges det opp til at alle som har et gammelt (eller nyprodusert) sverd eller lignende må søke om å få samle på blankvåpen og må kunne godtgjøre en «seriøs samlerinteresse». Jeg antar at de aller fleste våpensamlere også har en gammel bajonett eller ti, og mange har nok større blankvåpen også. I tillegg er det mange mange der ute som ikke er våpensamlere, og heller ikke er medlem i noen samlerorganisasjon, og som eier ett eller fler blankvåpen. Hva skal vi mene om dette? Skal vi i det hele tatt mene noe om et slikt regime omkring blankvåpen, det kan se ut som å bli noe ubyråkratisk lignende det å være godkjent patronsamler for så vidt. Eller mener de man må søke for hvert enkelt blankvåpen, jeg ser ikke helt hva de har tenkt? Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt § 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som opphavleg er konstruert for jaktbruk og som: 1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og som 3. ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av. Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 5 og § 3-1 i denne forskrifta. Her legges det opp til at alle våpen som tilfredsstiller disse enkle kravene er tillatt, slutt på godkjenningsliste. Hurra for det, for så vidt. Samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i alle dager det skal være forbudt med overtre som dekker oversiden av pipa, dette finner man blant annet på gamle H&K SL7 tror jeg. Et våpen med 10-skudds magasin blir ikke spesielt mye farligere for samfunnet av at forskjeftet har en annen utforming og delvis dekker oversiden av pipa. Videre så er det et krav at våpenet «opphaveleg er konstruert for jaktbruk». Dette stopper Garand og andre gamle militærvåpen, som ikke på noe vis er farligere enn moderne jaktvåpen og for Garands vedkommende til og med har mindre magasinkapasitet enn det loven tillater. Det vises til den nye våpenlovens §5, hvor vi finner forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret. Denne paragrafen åpner for unntak fra dette forbudet i « tilfella som er nemnde i §§ 10, 12 eller 13». § 10.Fritak i særskilde tilfelle Politiet kan gje løyve til å erverve, ha, importere, tilverke eller omsette gjenstandar som er nemnde i eller i medhald av § 5 andre og tredje ledd, § 6 andre og tredje ledd, § 7 tredje ledd eller § 8 når det ligg føre eit særskilt behov, og når omsynet til samfunnstryggleiken ikkje talar imot det. Jeg tør påstå at omsynet til samfunnstryggleiken ikke taler mot at noen kan få jakte med en Garand, forutsatt at den har originalt magasin med max 8-skudds en bloc klips. Om man kan hevde «særskilt behov» for å få jakte med Garand er en annen sak Videre, igjen dette med at EU-direktivet egentlig åpner for halvautomatiske salonggevær med så store magasiner du bare vil. Lages det i det hele tatt halvauto .22 rifler som ikke fra fabrikk kan ta større magasin enn 10 skudd? Det kan ikke være mange modeller, i så fall. Om en ikke får inn et unntak fra magasinbegrensningen for randtente våpen (eventuelt spesifisere at det kun gjelder .22lr og kortere .22), så tror jeg dette betyr et tilnærmet totalforbud mot halvauto salongrifle til jakt. Er dette virkelig hensikten? Jeg klarer ikke helt å se at en 10/22 salongrifle med upålitelig 25-skudds bananmagasin skal være i samme kategori som en AR-15 i .223 med 100-skudds trommel, salongrifler er simlpelthen ikke «rifler med størst skadepotensiale». De har lette og butte prosjektiler i lav hastighet, slik at de ikke egner seg nevneverdig som stridsvåpen. Mulig forslag til endring: I pkt en, legg til et unntak fra kaliberbegrensning for halvautomatiske våpen med randtenning (eventuelt snevre dette inn til .22lr). Stryk pkt to om skjefte som dekker oversiden av pipa, slik at pkt 3 blir ny pkt 2. Legg til et nytt ledd: Politiet kan for enkelte våpenmodeller dispensere for krav om at våpenet opprinnelig skal være konstruert for jaktbruk, når dette finnes ubetenksomt for samfunnssikkerheten. Slik dispensasjon gis i form av en liste over godkjente modeller med stående dispensasjon, ut over den generelle godkjenningen. § 4-2 Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt. Ikke bare får vi utvidet kvoten til åtte jaktvåpen, det åpnes også for litt enklere disp til fler enn kvoten enn det som til nå har blitt praktisert. Jeg tenker vi bør applaudere dette, men at vi også bør nevne noen ulike grunner til at enkelte kan ha behov/sterkt ønske om å ha flere jaktvåpen til spesielle jaktformer. For eksempel at noen som driver med både sjøfugljakt i fjæresteinene og rypejakt i fjellet da gjerne vil ha minst to helt forskjellige hagler, til tross for at det rent skyteteknisk hadde gått fint å bruke den dyre, fintilpassede dobbeltløperen i sjøsprøyt og tang mens man snubler på glatte svaberg. Jeg håper man an legge lista relativt lavt for at spesielle jaktformer skal «kreve» våpen med spesielle egenskaper, men antar at man for en slik dispensasjon nok vil kreve dokumentasjon på at man jakter spesielt mye. Synspunkter? § 4-4 Halvautomatiske rifler til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 i denne forskrifta til sportsskyting. Politiet kan gje løyve til erverv av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta, til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring, som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, og 2. har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Dette er som forventet, lite å krangle på egentlig. Men, igjen: hva med salonggevær? Kunne man hatt en ordning der DSSN-skyttere fikk innvilget «minirifle» kaliber .22lr med store magasin før karantenetiden på to år er utløpt, så de kan trene og konkurrere med egne våpen i disse to årene? Er dette noe DSSN-folket ønsker? Jeg ser som sagt ikke for meg at å tillate dette vil utgjøre noen samfunnsrisiko. Tilsvarende, manuell repeter med store magasin før det er gått to år? § 5-5 Erverv av replikavåpen, luft- og fjørvåpen. Politiet kan utan særskilt behovsprøving gje personar som oppfyller krava til alder og personlege eigenskapar etter våpenlova §§ 15 og 16 løyve til å erverve rifler, hagler, pistolar og muskett som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for perkusjonsrevolverar som ladast i tønne, kammerladarar, samt luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på meir enn 4,5 mm. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv av tønne til revolver eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen. Dæven, nå ramlet jeg nesten av stolen! Dette betyr tilnærmet frislipp av replika svartkruttvåpen, det kan bli dyrt… Applauderes høylytt! Her bør vi støtte oppunder departementets argumentasjon, det at munnladere utgjør et forsvinnende lite samfunnsproblem slik at krav om alder og personlige egenskaper bør være tilstrekkelig for denne kategorien våpen. En opphever i samme slengen litt av «klasseskillet» mellom de som har lisensfrie antikviteter i ubegrenset antall og de som ønsker å skyte med replikavåpen, dette kan kanskje også redusere slitasjen på hundreårgamle våpen en smule så de holder for fremtidige generasjoner. Å sidestille munnladere med grovkalibrede luftvåpen gir også mening, de har tilsvarende skadepotensiale og lav skuddtakt. Uventet fornuftig av departementet må jeg si! § 6-5 Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige Krava til oppbevaring etter dette kapitlet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 11 i denne forskrifta, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. 56 Den som oppbevarer skytevåpen og ammunisjon som er friteke frå løyveplikt skal trygge at skytevåpen er tømt for ammunisjon. Skytevåpen som er friteke frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte. Litt usikker på denne, slik jeg leser den så presiseres det at uregistrerte hagler kjøpt før 1990 fremdeles må stå i godkjent skap. Videre så gis det noe lempeligere krav- men likevel visse krav til oppbevaring- for andre våpen som ikke er løyvepliktige. Er dette ment å gjelde svartkruttvåpen produsert før 1890 også? I så fall er det noen samlere rundt om som får behov for låsbare stativ eller lignende, eventuelt så får man demontere og låse inn vitale deler. Sistnevnte er en uting for antikviteter, unødig demontering er en sak men så går det 30 år og neste generasjon vet ikke hvilke deler som hører til hvilket våpen eller hvor delene er blitt av. Brått er samlervåpnene forringet i verdi, både historisk og økonomisk… Jeg har uavhengig av forskriften sveiset meg et låsbart vekkstativ så ikke ungene skal fikle for mye med de få antikvitetene jeg har, men jeg ser for meg at dette kan bli uoverkommelig for ivrigere samlere. Når svartkruttvåpen fra før 1890 først er definert som et ikke-problem, og ammunisjon uansett skal oppbevares nedlåst, så kanskje vi kunne få et unntak fra oppbevaringsreglene for disse? Folk som var verdifulle samlinger har nok alarm og greit sikkerhetsnivå uansett om våpnene henger på veggen. Forslag til endring: Legg til nytt ledd, Krav til oppbevaring gjeld likevel ikkje svartkruttvåpen produsert før 1890. § 6-6 Transport og sending av skytevåpen og ammunisjon Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen. Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna enten er låst eller når vital del av skytevåpen er fjerna. Krava til transport etter første punktum gjeld ikkje for transport i samband med jaktutøving. Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen Her var det en god del oppmyking, og en fornuftig endring av reglene for sending som tar bedre høyde for våpentyper hvor en ikke enkelt kan fjerne sluttstykket. Moderne biler har stort sett alarm og bedre låser enn før i tiden, så å kortvarig oppbevare et våpen godt skjult i en låst bil er kanskje helt greit? § 6-7 Mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn. Samme greia her egentlig. Nå kan du la hagla ligge innelåst på hytta mens du handler eller besøker hyttenaboen, greit nok? § 7-1 Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv av hagler og rifler Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av hagler eller rifler, samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. Personar under 18 år kan likevel ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen Her er det skjedd noe rart. Formuleringen «for anna erverv enn kjøp» er direkte sakset fra EU-direktivet, men må være misforstått og feil oversatt. Det siste punktet om at person under 18 likevel ikke kan få løyve til å kjøpe skytevåpen henger ikke på greip, hvis det skal finnes en dispensasjonsmulighet. Hvordan har man tenkt at en 16-åring med ferskt jegeravgiftskort skal få ervervet sin første hagle, om han ikke skal kunne kjøpe den i butikken med en innvilget ervervstillatelse? Jeg forsøkte meg på litt lingvistisk detektivarbeid i EU-direktivet, der dette tullballet har sitt oppphav. Jeg tror jeg fant ut hva som er skjedd: en oversettingsfeil i EU-direktivet har ført til at direktoratet har trodd det forelå et EU-forbud mot å la mindreårige få kjøpe våpen, selv om det vitterlig foreligger en dispensasjonsadgang. Den aktuelle bestemmelsen finnes i direktivets artikkel fem. Om man sammenligner teksten på flere språk, så ser man fort at her varierer betydningen nokså mye med varierende tegnsetting osv. Jeg er over gjennomsnittlig flink i engelsk, men den engelske teksten her er for meg komplett uforståelig. Sannsynligvis er det den franske ordlyden som er den offisielle og korrekte, jeg kan ikke fransk selv men kona leste litt for meg og hun oppfatter det også som at betydningen her har endret seg nokså drastisk i enkelte av oversettelsene. Den svenske teksten ser ut til å ligge tett opptil den franske: a) fyllt 18 år; undantag ska dock göras för dels annat förvärv än köp, dels för innehav av skjutvapen avsedda för jakt och ►C1 målskytte ◄ , förutsatt att personer under 18 år i detta fall har föräldrarnas tillstånd eller får vägledning från en förälder eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens eller befinner sig på ett licensierat eller på annat sätt godkänt träningscenter och att föräldern, eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens, tar ansvar för lämplig förvaring enligt artikel 5a, och Slik jeg leser den svenske ordlyden, og slik min kone leser den franske, så er det to separate dispensasjonsgrunnlag for aldersgrensen. Man kan gi disp for «annet erverv enn kjøp», det vil si at denne bestemmelsen er ment å åpne for at mindreårige kan arve eller få våpen i gave. Videre så kan man dispensere for unge jegere og skyttere med foresattes tillatelse osv. Ingen steder finnes det noe forbud mot kjøp, det er stikk motsatt! Vi har i Norge lange tradisjoner for at ungdom driver med jakt og sportsskyting, dette må vi hegne om. Det har i flere tiår vært rettspraksis at man får kjøpe jaktvåpen fra man er 16 år hvis man har jegerprøven, jeg fikk selv hagle registrert i eget navn til 16-årsdagen for etter hvert nokså lenge siden. Antall hendelser med unge våpeneiere har så vidt jeg vet vært helt minimalt. Forslag til endring, i og med at dette ser ut til å være en helt utilsiktet kopiering av en feil oversatt EU-tekst: Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for erverv ved arv eller forskudd på arv. Politiet kan også gi fritak fra samme alder for innehav av hagler eller rifler samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. § 7-2 Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver 59 Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver når vedkomande har: 1. gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen, 2. vore medlem i minst to år i godkjent skyttarforeining som har godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 opne stemner arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Helt greit? Det skal lønne seg å være aktiv. Om en person skyter aktivt i pistolklubb fra han er 16 til han blir 18, vil han her kunne få innvilget på 18-årsdagen i stedet for å måtte vente til han blir 21. Høres fornuftig ut for meg, synspunkter? § 8-6 Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan Politidirektoratet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1. eit eige styre, 2. ein stabil drift og økonomi, 3. er registrert i Enhetsregisteret, 4. er open for medlemskap for personer frå heile riket, 5. er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6. har minst 10 lokallag, 7. har terminliste med minst 10 opne stevner per år, og 8. har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisip Skal vi mene noe om dette? Det ser ut til at eventuelle nye skytterorganisasjoner må vokse seg relativt store før de blir godkjente, minst 10 lokallag og minst 10 åpne stevner per år? Ikke så lett å starte opp nye skytegrener her, starter ikke slikt gjerne i det små med en gjeng entusiaster og bruker årevis på å vokse til en slik størrelse? Er det et samfunnsproblem om noen få særinger vil drive med en sær sport sammen? § 8-7 Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av Politidirektoratet. Ein godkjenning skal 62 omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og dei andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som brukar halvautomatiske rifler som er tillatne til jakt, og som brukar våpenmagasin med patronkapasitet på inntil fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar. Dette gjeld likevel ikkje for skyttarforbund, som allereie har godkjente skyteprogram for slike skytevåpen eller våpenmagasin. Igjen, skal vi mene noe om dette? Her låses det helt ned, slik at en aldri vil kunne godkjenne noen nye organisasjoner for store magasin osv. Om regelen var slik da man begynte med praktisk skyting i Norge, så ville man ikke hatt noe DSSN i dag… Er det prinsipielt riktig å bastant si at en for all framtid skal nekte etablering av nye skyteformer hvor halvauto med store magasin passer inn? Eller er det mer fornuftig å la det være en teoretisk mulighet for godkjenning, men legge lista høyt for seriøsitet før man godkjenner noe slikt? Ikke vet jeg, er dette noe som er verdt å stå på barrikadene for? Jeg ser ikke for meg at en eneste godkjent organisasjon vil krangle på dette punktet, de får jo monopol så de er vel fornøyde tenker jeg. Da er det eventuelt bare oss igjen som kan si noe?
  5. 28 points
    Hei! Akkurat nå skriver jeg som bransjetilknyttet. Jeg syns det er trasig at du har vært uheldig med din to-fot. Og enda kjipere at forhandleren ikke vil ta sitt ansvar. Som ansatt i faghandel i jaktsegmentet blir det feil for meg å ikke hjelpe. Bedriften jeg jobber i har vært importør på Versa-Pod i underkant av 20år. Dette er et meget godt produkt med svært lite produksjonsfeil, så du har vært uheldig. Vi ønsker å hjelpe deg med å få fikset din Versa-Pod. Den er ikke kjøpt hos oss eller via våre forhandlere, men vi tar reklamasjonen for deg. Send meg en PM så tar vi det derfra. Mvh Kristian Våpenloftet AS - Jaktia Førde
  6. 26 points
    Kassa er merket og registrert, stokken er ferdig å det gjenstår no bare lakking av løp og eloksering av aluminium😁 Merker Aannerud
  7. 25 points
    Etter de siste tiders alvorlige hendelser har heldigvis de ansvarlige myndighetene tatt grep, og regulerer tilgangen på økser. https://www.dagbladet.no/nyheter/hogg-seg-gjennom-dora-til-mor-og-liten-datter-med-oks/69618338 Dette er i tråd med EUs økse-direktiv, og tilsvarende regulering vil bli gjeldende i hele Schengen-området. Stortinget vil hastebehandle et forslag til "ny økselov" i dag. I lovens formålsparagraf heter det at samfunnssikkerheten må komme foran innbyggernes behov for økser. Det er de enkelte øksemodellenes skadepotensiale som er avgjørende for om sivile kan eie dem. Økser av militært opphav, eller som enkelt kan gjøres om til helautomatisk hogging (kan gjøres ved å bytte skaft, i følge Gjørv-komminsjonen) eller som er konstruert for å bruke løse, lange skaft, vil i alle tilfelle bli forbudt. Aktive medlemmer av forbund som driver sportshogging eller øksekasting, kan, etter nærmere søknad og behovsprøving, få tillatelse til fortsatt å eie øks. POD og Direktoratet for samfunnssikerhet vil utarbeide ei liste over tillatte og godkjente øksemodeller for slikt bruk. Øksa Hobby MINI hhy 0,5-375 vil i alle tilfeller bli forbudt å eie, i følge statsminister Erna Solberg. https://www.verktøy.no/oks-hobby-mini-hhy-0-5-375?ads_cmpid=613287733&ads_adid=25169064606&ads_matchtype=&ads_network=g&ads_creative=92998503006&utm_term=&ads_targetid=pla-408688554859&utm_campaign=&utm_source=adwords&utm_medium=ppc&ttv=2&gclid=EAIaIQobChMI2Zbxgrrw2QIVwbUYCh14FQ_REAUYBSABEgKnMfD_BwE Noen har hevdet at det er urimelig at MINI hhy skal forbys, etter som den verken er av militært opphav, eller kan bygges om til helautomatisk hogging. Til dette sier statsministeren at "Sankthanshaugøksa" skal forbys, uansett. De som eier økser av ikke-godkjent modell, får 3 år på å selge dem ut av Schengen-området, bygge dem om til svenskepilk, eller levere dem inn.
  8. 24 points
    Først ut denne vinteren (som jeg gidder å dele ihvertfall) er tårn til min Kahles CSX. Dette kikkertsiktet er noe av det bedre jeg har hatt, men det mangler åpent tårn for høydejustering. Har vært i kontakt med han Kahles sjøl om han hadde noen løsning fra fabrikk (ettersom dette vel finnes originalt?), men med negativt tilsvar så måtte jeg fortsette å spekulere selv. Til den særs årvåkne så etterlyste jeg hjelp til å få 3D-printet noe for en stund siden. Da var det nettopp dette tårnet jeg tenkte på. Etter å ha sett litt mer på det så ble konklusjonen at det ble for mye frem og tilbake ved å inkludere andre i dette, så da var det bare å brette opp armene selv. Etter litt googling så ble det bestilt 3D-printer fra Kina og et gratis CAD-program ble lastet ned. Jeg har aldri tegnet i CAD før så jeg måtte ha en ekstra sterk kaffekopp når jeg tok fatt på dette. Etter noen timers plunder og litt hjelp fra YouTube så har jeg nå fått skissert et utkast til hvordan tårnet skal se ut. Designmessig så har jeg foreløpig gjort det ganske enkelt for å se om det kommer til å fungere. Hvis selve konseptet fungerer så er det mange muligheter for å tilpasse etterhvert. Forsenkingen på toppen skal forøvrig justeres noe slik at jeg kan få på plass en o-ring. Siden jeg liker lave tårn så er dette 14mm høyt totalt. Den runde delen er 9mm og den polygonale er 5mm. Største diameter er 30mm. Jeg har sendt en henvendelse til Kahles for å få greie på hvilken type skrue de har brukt i midten, men jeg mistenker, basert på mine målinger, at det er en M2,5x0,45. (jeg har ikke gjengelære med 0,45) Hvis de har rotet inn noe imperisk møkk så blir jeg forbannet, men vi får se. Et lass med nye skruer i ymse dimensjoner er uansett noe jeg trenger så dette er bestilt. Videre fremgang er avhengig av når printeren dukker opp. Håpet er at den er i hus i løpet av denne mnd, men den som lever får se.
  9. 22 points
    Jeg trenger fint lite annet enn en kommunal leilighet og nav-støtte. Jeg vil ha mulighet for trommel på rifla fordi det er hysterisk morsomt iblant. Sånn. Ferdig. Måtte det jævla survet om hva folk "trenger" for evig og alltid være bannlyst fra kammeret.no.
  10. 22 points
    Takk for tips og gode forklaringer på skuddplassering ^^ Skuddet gikk rett igjennom hjertet, så det gjorde susen. Nå er det vakuumpakking og mørning i kjøleskap. Min aller første gås!😁😁
  11. 22 points
  12. 21 points
    Første året med 221 Fireball.Som rifle-entusiast er jeg godt fornøyd med oppgraderingen fra 17 HMR, uten at jeg kan si det har påvirket sluttresultatet så voldsomt. Er mest job-satisfaction med at kulen stort sett rammer der den skal, noe som ikke alltid har vært tilfelle med 17 HMR.
  13. 21 points
    Lett slitne etter opp 530, pølser øl og snaps, så sov vi til 6. Det regnet, og jeg var igrunnen klar for å gi faen. Vi hadde planlagt noen smygeturer, men i regn i tysk rød søle - som er som lim - vel... Etter en kort rådslagning gikk vi til de samme postene vi hadde dagen før, ingen tid til lengre planlegging, og lengre smygeturer inn til postene. For å gjøre en lang og litt kjedelig historie kort, jeg så ingen ting. Eller, 4 ørner, 40 ravner og 80 kråker gjorde seg ferdig med slakteavfallet fra dagen før - og 4 dådyr som såvidt våget seg utpå før ørna jaget dem tilbake i skogen med en lowpass i sakte fart. Det slutta å regne, ørnene gikk over til å fly hang på skogkanten - for liksom å understreke at her skal ingen hjortevilt utpå, og jeg begynte å smyge oppover langs det større jordet ovenfor meg. "BANG!" - bang -bang - bang - rene massakren fra ca der 2. mann satt, på andre siden av en vei, jeg ruslet oppover der istedet. Klokka begynte å bli mye for skumringsaktive dyr også. Han hadde skutt bukk og geit, rådyr, med to skudd hver. Begge hadde fått det der de skal, men ikke falt, og fått et ekstra. Bukken i halsen/ nakken, og geita "noe lenger bak"... Men det er det nå greit med - det er bedre med litt søl enn et dyr som blir borte i skogen. 3. mann hadde ikke sett noe, og vi gikk via vannslangen, til kjøla, og "hjem" og laget det som vel lignet mye på en "full english breakfast", Man har da vært i Skottland. Finfin 4-tagger Kl. 14 skulle vi møte i båthuset, for gjeddefisket, og vi fikk såklart servert øl tvert. Godt var det også. Båten ble fylt med fiskestenger digre sluker, wobblere store som baguetter, en kasse øl og to flasker snaps. Tyskere overlater ingen ting til tilfeldighetene. Vi skulle starte på grunt vann, 1-1.5m og fiske oss dypere og dypere. Om ikke dette hjalp, så hadde de en spesialplass, der selv idioter fikk fisk... Bitteliten wobbler.. Men fisk fikk vi blanke sluker, på spillkortstørrelse På grunna fikk vi raskt 3 stk. gjedder, jeg fikk en på sånn 3kg-ish, og de andre to en sånn 4-5kgs hver. Vi smilte og var glade, dette var igrunnen dritgøy, masse action hele tida, og det vi trodde var stor fisk. Tyskerene mente dette var håpløst, og ut på dypere vann 6kg gjedde håves inn Vi finn ingenting på djupa, og avgårde bar det til spesialplassen... Den lå mellom noen åleruser i en sivkant, og en sivkant på andre siden av bukta. Midt på var det 5-6m dypt, og trikset var å få kaste oppi det hullet, eller av holdt båten over.. 1. kastet, bang, og en hadde ei synlig saftig gjedde - det ulte i snella, og stanga bøyde seg så en så at denne mente det. Etter noen minutter gav den seg, og opp kom den - anslått til 7kg og som de andre - satt ut. Nå begynte det å bli godkjent, og der satt det en til. Samme mann som fikk den, og han sa umiddelbart, "denne er svær". Snella ulte som starfighter som varmer opp, og mannen var nesten på vei uti - med stangtuppen langt nedi vannet: "denne er veldig svær" - men selv store gjedder blir slitne, og vi fikk sett en jæævlig lang sak som sklei forbi, og under båten igjen - og "whiiiiiiiiiii", så reiste den ut igjen - og så ble snøret slakt... Som alle fisker en mister, denne var svær... En snaps og en øl, og siste kastet -og joda, der hadde jeg noe, jeg tenkte vel litt at, " er det noe der, er det ei til sånn barnegjedde", og så ulte snella mi sånn helt passe greit, og lenge. Men den kom inn, og ble fotografert (men ikke med mitt kamera, derfor ikkemed her, 7kg ble sagt), og omtalt i begistrede ordelag, før den fikk svømme igjen - de hadde jo spesialredskap både for å ta ut krokene, og for å holde gjedda uten fare for hverken fisk eller fisker. Fornøyd fisker, fisken var ikke helt der Snaps, men ingen redningsvester (when in Rome, do as the romans) Vi dro inn, og neste gjeng skulle ha båten, og vi brukte vel en time eller så på utveksling av jakt og fiskehistorier, og om forskjellene på norsk og tysk jakt og jaktkultur. Forskjellig, men riktige begge to var vi enige om. Og faktum er at vi gikk i surr med hvor mange gjedder vi fikk.. 4 eller 5 sånn 5-7kg og et par mindre, tror jeg - på 2 timer. Så måtte vi dra, vi skulle jo på andejakt. K
  14. 21 points
    Da har de første skuddene blitt sendt avgårde, å jammen smallt det hver gang! Har hatt to turer på banen å første turen var veldig preget av spenningen som har bygd seg opp ila. Dette prosjektet! Jeg fikk rett og slett skjelven litt ut i serien😂 Brukte 136gr Scenar fabrikk å potensialet er absolutt til stede! Dette er også formskyting av hylser.. 6 x @ 100m, Dette er skudd 6-11 Gjennom pipa å det var en skjelven skytter:p Så skjelven som jeg ble pakket jeg like godt sammen å dro hjem:p Ny tur dagen etter å jeg var litt roligere denne gangen👍 Alt er nytt så jeg tror ikke jeg skal forvente så mye mer heller.. Jeg skyter alltid med brems eller demper til vanlig å avtrekket er en smule annerledes enn Kongsberg avtrekket på Mauser’n;) Men det går da ikke så værst.. 9 x @ 100m 5 x @ 100m, Dette lover bra! Nå har pipa fått 40 skudd gjennom seg så da er den vel brekt inn også, dvs. Det er sånn jeg brekker inn pipa, jeg skyter. Aannerud
  15. 21 points
    Da har man såvidt kommet til hektene etter ei meget begivenhetsrik natt, på jakt etter Mikkel rev. Har gått å sparka småstein og grus ute på gardsplassen i ukesvis. Revekløa har kommet og gått og i går tok den helt overhånd, så da bare måtte man ut. I går kveld var det helt optimale forhold for revejakt, med nymånen gjemt bak lavt skydekke og lett snødrev i lufta. Bra med strølys gjorde også sitt til at det var like lyst som midt på blanke formiddagen, mao tid for revejakt, for å få kurert den værste revekløa På turene mine i det siste, har jeg observert masse revespor i jordekanten og ikke minst ute på jordet, spor etter mer enn en rev vurderte jeg det til å være. Kan nok ha noe med å gjøre at jeg slenger ut litt hundepellets strategisk, hver gang jeg er i området. Det er dette man vil se. Revespor på kryss og tvers i nysnø. Har er det mest på kryss Var tidlig ute, ca kl 19.30 Har skutt en del rev fra denne posten tidlig på kvelden før, så hadde stor tro på at dette skulle gå i boks, men neiii. Intet sett og intet hørt de første 2 timene, bortsett fra ei Kattugle som kom flagrenes og synes lokkelydene/musepipene fra ICOTEC'en var svært så attraktive. Kattugle er litt langt fra rev, så det gjels ikke, men det var da liv i det minste. Etter hvert kom det også sigende Rådyr utpå jordet. Observerte 6 stk etter hvert, som kom og gikk. Hyggelig selskap var det, mens man venter på revefant. Plutselig ble ett av rådyra rett i nakken som en gardist på vakt utenfor slottet og satte i en langspurt bortover jordet. Viste seg at det kjeppjaga revefant veggimellom. Vet ikke om dere har sett en rev løpe for livet, men jeg kan informere om at den løper ganske fort......men et rådyr løper fortere. Hadde jordet vært bare litt lengre, tipper jeg denne reven hadde vært i deep shit etter hvert, men nå slapp den unna med skrekken. Nok et bevis på at rådyr og rev ikke er veldig gode venner. Nuvel.....da var første rev observert og motivasjonen steg tilsvarende. Så kl 00.30 var det plutselig rev i siktet gitt. KLAKK rev i bakken. På 30 meters avstand ble det en helt udramatisk felling. Normalen ar at holdet/ene er helt i andre enden av skalaen, men her var det meeeget behagelig hold, for en gangs skyld. Etter denne opplevelsen så man plutselig helt annerledes og mye mer positivt på verdensbildet dere. Truga på litt til jeg, for som allerede nevnt, hadde observert spor etter mer en en rev, så det var bare å sitte stand by. Varmevesten innstilt på minimum varme ( Varmevest.no) bidro vesentlig til at det var sydentemperatur inni soveposen. Mao svært så behagelig å sitte på post, på jakt etter revepels. kl 01.20....rev i siktet...... KLAKK......ny rev i bakken. Samme sted, samme avstand. Da så det slik ut. Tispe nærmest og hanne bakerst. Hannen kom på sporet etter tispa den. Har vel nevnt det før, men nyskutt rev, spesielt tispe, pleier å være prima "reveåte" når parringstiden nærmer seg. Hannreven er i hæla på tispa hele tiden den, rett før, under og litt etter brunsten. Stemte bra i dette tilfellet hvertfall. Må legge til at på vei til post så jeg at det hadde tråkka rev fram og tilbake på skogsbilveien før jeg ankom. Strødde ut et par never hundepellets strategisk, for å bremse opp reven og for å få en mer oversiktlig skuddsituasjon. Et meget klokt valg. Fungerte knirkefritt. Første reven (tispa) stoppa opp den og kosa seg med hundepellets, litt for lenge som dere ser. Jeg satt videre jeg. Om man så positivt på verdenbildet etter forrige revefall, så det adskillig lysere ut nå, for å si det slik. Tralla la. kl 01.40 var det plutselig bevegelse ute på jordet. Jaggu var det enda en rev på jakt etter lettvint musefrokost. Et kort boff fikk den til å sette håndbrekket på momentant....og KLAKK....ny rev i bakken. Avstand....100 meter. Helt utrolig. Tre rever på en natt. Apropos tre rever på en natt. Vet ikke om dere har lest denne boka, skrevet av Arne Winther for noen år siden. Anbefales under juletreet. Godt og ikke minst humoristisk skrevet. Om den er å få tak i nå, er derimot et annet spørsmål, da det er noen år siden den var i salg, som allerde nevnt Slik ser boka ut Nuvel...tilbake til revejakt. Har vel skjedd et par tre ganger før i revejaktkarrieren at man har poffa 3 rever på ei natt, så dette var saker. Jeg hadde det fortsatt ikke veldig travelt med å komme hjem jeg. For min del er det like mye mental pleie av hjernebarken som revejakt det dreier seg om, når man sitter slik på post, så revejakt og filosofering går ganske godt sammen det, hvertfall for min del. Så dere....så kl 02.00 var det jaggu ENDA en rev ute på jordet, på ivrig musejakt med hopp og sprett. KLAKK.....rev i bakken. Avstand 80 meter. Da så det slik ut Kommer aldri til å skje igjen. 4 rever på samme økta....det er saker. 2 tisper og 2 hanner Da dro jeg hjem. Dette kommer man nok til å huske så lenge det er virksomme hjerneceller i omløp ja.
  16. 21 points
    Jeg har vært ute på revejakt vet dere. Ble fangst ut av det også. Om dere har ork og lyst nå i varmen, kan dere bli med en sving på jakt etter Mikkel rev. Tar imot ris og ros jeg på det dere har titta på, så bare lad opp og fyr løs, for å si det slik.
  17. 21 points
    Fikk kjøpt et noget slitent eksemplar av en Oak & Leather double guncase fra en forhandler i UK etter å ha slått fra meg å bygge noe selv. Opprinnelig hadde kofferten inneholdt et par Jeffery-hagler tilhørende Baronet Henry Dering tidlig på 1900-tallet, men inneholdt nå kun litt lett muggen ullfilt. Etter å ha røsket ut alt innvendig, inkl delevegger, fikk jeg bestilt de nødvendige delene og ny ullfilt fra Peter Dyson i Yorkshire og skred til verket... Jeg har siden lært at Pearl glue er kokt på Dagros og lukter nokså uggent, er jævlig sticky...og tørker fort! Mange av de opprinnelige skilleveggene ble gjenbrukt, men med unntak av rommene til løpene ble resten snudd og endret på. Dyson hadde også ferdige emner til delevegger som funket OK etter å ha blitt trimmet ned til rett høyde. Nå gjenstår kun trade label(s) i lokket, litt usikker på om jeg skal ha både en fra Boss & Co og Purdey.... eller kun førstnevnte. »Innmaten» de er tilpasset er en Boss & Co fra 1892 med 30 tommers løp og en Purdey fra 1915 med 31 tommers løp. På sistnevnte ble det kun 3-4 mm klaring innenfor eikeramma. Total kostnad for kofferten ble ca 5.000.
  18. 20 points
    Problemet er at forskriften og den nye loven går mye lengre en EU-direktivet. I Sverige er det en stor debatt om implementeringen, og det ser ut til at de faktisk får en liberalisering. Nå som magasiner reguleres ser jeg ingen grunn til å regulere halvautomatiske rifler. I mine øyne er en Bennelli Argo med 10 patroners magasin like farlig som en AR-15 med samme type magasin. Nå har jeg jobbet noen år som politibetjent. Lovlige våpen er ikke et problem der ute. Jeg har tillit til mine medborgere. Våpeneiere er en av svært få grupper i befolkningen som faktisk har et bevis på at de er lovlydige. Jeg vil mye heller leve i et fritt samfunn med en mikroskopisk sjanse for å dø i et terrorangrep en i et fulstendig trykt samfunn uten frihet.
  19. 20 points
    Som den lykkelige eier av en '94 Winchester i kaliber 356 Win har jeg kjent litt på spenningen med å lete etter hylser, og å konvertere andre hylser til 356. Å omforme 444 Marlin og 7x57R til 356 Win er relativt trivielt med rett utstyr, men disse patronene er i seg selv sjelden vare, og hylsene er dyre i innkjøp. Det er derimot ikke 308 Win, som kravepatronene 307 Win og 356 Win var basert på. Dimensjonene er så å si like, bortsett fra at de sistnevnte ikke har krave selvfølgelig. Å omforme 308 Win til 356 Win er enkelt, men de mater ikke fra magasinet, headspace'er på skulderen i stedet for kraven, og er dermed ubruktbare til dette formål. Jeg har derfor lekt litt med tanken på å lage krave på 308 Win hylser, og for en stund tilbake fant jeg ut at noen allerede med suksess har prøvd dette. Det stod en artikkel i Gun&Ammo 09/1969, her gjenfortalt på websiden til Dave Cushman: Swaging Rims On To Normally Un-rimmed Cartridge Cases I helgen tok jeg meg litt fortjent hobby-rom-tid, og laget det nødvendige verktøyet. Laget også en enkel hylseholder, og klargjorde et knippe 308 Win hylser. Neste steg var å dreie ned noe av kraven på disse, dreie ringer som skal falses på, og gløde disse. Ringene settes på den neddreide kraven, hylsa settes i verktøyet, og gis et par skikkelige rapp med en tung hammer. Deretter dreies den uferdige kragen ned til korrekt dimensjon. Her er noen bilder av prosessen. Jeg er godt fornøyd med resultatet. Mesteparten av jobben er å lage verktøyet. De falsede hylsene bør ikke være svekket, siden selve hylsebasen ikke er redusert. Kun den opprinnelige kraven er litt neddreid, men en ny og større er falset på. Jeg har ikke skutt med dem enda, men tror ikke det skal være noe problem. 308 Win opererer med et trykk på 62000 PSI mot 52000 PSI for 356 Win, så det er litt å gå på der. Hylsevolumet er så å si likt sammenlignet med originale 356 Win hylser jeg har. Verkøyet: Hylseholder: Dreie ringer: Ringer: Dreie ned kraven: Sette ringer på hylse: Sette i verktøy: Gi den et par skikkelige rapp: Før og etter: Ferdige hylser: Før og etter:
  20. 20 points
    Skal vi kreve 12 måneders sammenhengende opphold i Norge for å bli medlem i Ytre Bjørkestubbdajl'n Lilleputtlag? En sekstenåring kan ikke akkurat løpe rundt på egenhånd med en Glock bare fordi de er medlem i en pistolklubb, det er snakk om en jentunge i konfirmasjonsalder som skyter med en haugammal GSP et par kvelder i måneden, under oppsyn av voksne som helt sikkert kan snappe opp eventuell sympati for ISIL, FrP eller NOAH før hun er 21 og i det hele tatt kan søke om å få kjøpe egne håndvåpen.. hvis hun da ikke blir lei LENGE før det, fordi enkelte snøkuker finner det for godt å mene at hun helt sikkert er en potensiell terrorist fordi hun 1. kommer fra Syria og 2. får "skyteopplæring", les: får beskjed om hvordan hun tar avtrekk, hvordan hun skal stå, og hvilken ende av pistolen som er den farlige. Til opplysning for de som ikke leser aviser finnes det folk som flykter fra Syria uten å ha blitt skutt på. Folkemord i nabobyen, sult, ødelagt infrastruktur og ingen muligheter for et godt liv driver også folk på flukt, det er ikke bare de som har bodd midt inni skytefeltet til militsene som flytter.. Sånn forresten: Resett er en av de "kildene" jeg håper vi kan unngå å bruke på Kammeret..
  21. 20 points
    Bakgrunn: Jeg er en dårlig bidragsyter til forumet. Jeg er en snylter. En parasitt! Jeg tror vi er flere Over flere år har jeg opparbeidet meg svart belte i søk og har lest ufattelig mange timer med både gode og dårlige poster. Jeg er ingen fantastisk skytter og hovedfokuset mitt er å bli en bedre jeger og da kunne levere gode skudd. Jeg bruker nesten alt av penger jeg har til rådighet til "sløsing" på våpen og jaktrelaterte ting. Utstyr har jeg i orden til gangs og vi snakker både Blaser R8, 6,5-284 Norma, Kahles K624i, Swarovski Z8i, RPS, Neopod osv osv... Men uansett utstyr så må man ha kunnskap om skyting samt trene og atter trene. Jeg lader og står i som bare det og liker å forske (selv om guruen sier at man skal skyte og ikke forske ). Det blir kanskje 600-700 skudd med 6,5-284 Norma i året. Med solid børse og gode tips (fra M67) går det helt fint på de hold jeg skyter mest. Ofte er det litt papp på 100 meter så litt gong på varierende hold rundt 500-700 meter ila en økt. Disse gongene er 30X30 og 40X40 så det er ikke magi. Så har jeg anskaffet meg en heldempet Browning T-bolt Carbon i 22lr. Herregud!!! Jeg trodde med en gang at SK Match ikke dugde. Jeg var vel også rimelig sikker på at børsa var upresis og at kanskje det å dreie og perforere et løp ikke var den perfekte løsningen for presisjon. Jeg lå med Neopod to-fot og stor pøll fra THLR bak og skjøt crap på 50 meter. Samlinger på 3-5 cm på 5 skudd med gode forhold Så kommer det geniale. Ved å sitte å søke litt på kammeret kan alt løses. Da er det spesielt en person her inne som går igjen og jeg nesten alltid ser til. Han er blitt min fasit! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg leser en tråd der M67 (eller Krister som tydeligvis noen har en uvane å kalle han) bidrar på den mest positive måten. Han tar seg tid til å forklare ting på en pedagogisk måte. Han har åpenbart masse kunnskap om det meste vi baler med og ser ut til å klokelig høre på dem som er spesialister på konkrete fagfelt. Jeg ser jo at han noen ganger har tråkket på et par tær da han kaller en spade for en spade, men det ser jeg bare på som positivt. Han kan til og med få frem gode overførte poenger ved å dra frem horehus i Mo i Rana Jeg mener M67 er en fantastisk ressurs for kammeret og håper han alltid vil øse ut av sin kunnskap Jeg vet selvsagt også at der er mange andre gode bidragsytere og jeg kunne fort nevnt flere, men i dag lar jeg skryten være forbeholdt M67! Jeg leser meg (igjen) opp på spesielt disse to postene som M67 har skrevet og ved å skjønne litt mer samt konsentrere seg om hva som skal til så funker det. Sjekklista er fantastisk og med litt mer info om rekylopptak så samlet rifla (og meg) under 20mm med 5 skudd hver gang. Flere samlinger var rundt 12-13mm og det er jeg svært fornøyd med til mitt bruk. Da skyter jeg i fjæra med det som kan minne om vindstille, men små drag er der. I dag er 2000 SK Match kjøpt inn for det sto ikke på ammoen... Dersom alle hadde lest disse postene fra M67 og øvd en liten stund med skikkelig fokus, hadde man blitt en bedre skytter raskt. Mange hadde også sluppet å skylde på utstyr i så stor grad som det gjøres Les nøye og tren mye: Tofot! (mye kan overføres til skyting med reim eller annen stilling/støtte) Ei lita sjekkliste for god teknikk, skyting med tofot. Jeg tar som utgangspunkt at du bruker pølle/baksekk eller noe sånt. - Du ligger RETT bak rifla. Den vil hoppe litt opp i smellen, flytter den seg sideveis ligger du ikke rett bak.... - Venstre hand på baksekken, eller mellom sekken og kolben, ingen sideveis påvirkning? - PUST UT, eneste 100% repeterbare (på dette presisjonsnivået) lungefylling er å puste ut til en er slapp, altså bare la "lufta gå ut" - Ligg på kolben med vekta di, slapp som en sekk, bruk samme høyde på alt alltid, helst samme klær - Nøytralt siktepunkt, hvis du dør der du ligger, så skal rifla peke midt i blinken - Slapp høyrehånd, klem avtrekkeren rolig mellom pekefinger og tommel som er bak boltmuffa. - Hold hånda, eller juster avtrekkeren så du kan ha pekefingeren bøyd når du trekker av, å strekke fingeren etter avtrekkeren gir avtrekksfeil (også med bue..) - Hvil gjerne høyrehånda på noe - Kinnstøtte, slappe nakkemuskler, hvil på kolben I denne stillingen vil du presse rifla noe fram mot tofoten, trikset er ikke å presse hardt, men å presse likt, så finn et press som er lett å repetere, vekta di, vær slapp. Er det mye rekyl, slapp av, nyt og bli med bakover... Sa jeg at rifla ikke skal sideveis... Om du ikke får mothold, og slir fram KAN det forsvares å holde kolben inn mot skuldra, men da helst fremdeles med handa under kolben, til NØD på fortreet. Rekylopptak! Rekylopptaket som det snakkes om i denne sammenhengen har ingenting med den følte rekylen å gjøre. Det har med hvordan rifla beveger seg fra den begynner å røre seg og til kula har forlatt løpet, eventuelt fra avtrekk er tatt, til kula forlater. Som du sier vil de færreste merke noen rekyl i løpet av denne tiden. Vi snakker om (løpstid nå), mellom 1 og 1.5ms for de aller fleste sentertente riflekaliber - det tredobbelte for .22LR og enda det dobbelte igjen for luftgevær. Og for konstant treffpunkt, og for best mulig presisjon så har det ALT å si. Dog er det jo slik at noen gjør dette riktig uten å tenke på det, og da vet de ikke nødvendigvis. Essensen er at rifla må bevege seg likt i denne tiden. Har du kolben et sted på skulderen i et skudd, og et annet i et annet skudd, så vil riflas rekylbevegelse være forskjellig og du vil treffe et annet sted. Ligger kroppen en annen vei så vil - osv... Mange skyttere opplever treffpunktendring mellom ligg og kne, og mellom ligg og stå - og noen mellom ligg og tofot. Selv skyter jeg så dårlig på kne og stå, at eventuelle treffpunktendringer drukner fullstendig i det, det gjelder tildels sitt også, men her kan det ikke være veldig mye. Ved korrekt teknikk skyting med tofot så har en en nokså unik mulighet sammenlignet med andre stillinger, man kan ligge nær symmetrisk bak rifla, og man kan sånær som eliminere sidespredning ved å montere kolben slik at rekylen virker rett bakover - da vil en også oppleve at "bipods dont jump..."- forskjellig skulderpress mot rifla vi fremdeles gi høydespredning, og den eneste måten å oppnå nær likt press er å puste helt ut før skuddet går. Man lener seg inn mot rifla med kroppsvekt, puster ut og slapper av, vekta er konstant, så en har da håp om likt press. lener kinnet på kinnstøtta og slapper av. Rifla skal nå ligge helt i ro uten bruk av muskler, "do not muscle the gun", en kan trekke av rolig og med et konstant press til det smeller. Jeg pleier å si at en skal ligge sånn at om en dør, og noen kommer og trekker av dagen etter, så skal skuddet treffe. Det er to tester på om en gjør dette riktig: - om en lukker øynene midt i avtrekket (og selvsagt slapper helt av) og åpner de etter 2-3 sekunder, så skal sikebildet være uforandret - når skuddet går og rekylen løfter siktet, så skal den lande så siktebildet er der det var før Får jeg til dette? Svaret på det er av og til, for sjelden, men når det stemmer - o-yea! Uansett så våger jeg å påstå at svært mange av de presisjons, og treffpunktproblemer som henskrives til stokker og rifler her inne, skyldes feil, eller for lite innøvd teknikk. Det samme med påstander om at "med tofot så kan en ikke skyte bedre enn XXmoa". Rifler med ergonomi som gjør repeterbarhet vanskelig må også ta mye av skylda - presise, men vanskelige å skyte bra med, En Tikka T3 i 300WM og Remingtons Police etellerannet, i 338LM dukket opp i hodet mittt nå, og de er ikke de verste heller. Ved liggende skyting så vil en ikke klare å eliminere sideveis rekylbevegelse, men solid montering, og å komme seg mest mulig inn bak rifla vil minimere den, og også har gjelder at rifla skal returnere til siktepunkt. Ofte vil en ikke kunne puste helt ut, men det hjelper, og en av de mer kjente feilene er å prøve å justere med pusten - en løfter siktepunkt med å holde igjen luft. Det MÅ jeg gjøre for å få av skuddene fort nok på feltskyting, men det ER feil, og det gir variasjon, nettopp fordi en ikke "tar imot" likt. men nok trening så slapp jeg kanskje det, men det har jeg nå ikke tid til. Om rekylen gjør vondt eller ikke betyr null og ingenting, disse tingene er vel så viktige med .22LR som med 6.5x55, og det er en av grunnen til at trening med 22LR er så avslørende, og så lærerikt. I knestående blir de fleste enda mer vridd, og får enda større problemer med å holde et likt rekylopptak, og det kan helle mot "fri rekyl" mange ganger, spesielt om det skal gå fort. Og da kommer skuddene på ei stripe, eller opp til venstre/ned til høyre. Søkeord: Skytetips Skyteteknikk Tips Skytetrening Rekylopptak Avtrekk Nøytralt siktepunkt
  22. 19 points
    Forslag til videre tekst, et utkast i alle fall: Skytesport er internasjonal idrett, og norske skyttere har oppnådd gode resultater i internasjonale mesterskap i en rekke grener. Som all annen idrett er skytesporten avhengig av et ensartet, internasjonalt utstyrsreglement for å kunne konkurrere på like vilkår. Det er derfor svært uheldig om Norge som det siste land i Europa skal ha et strengere krav til pipe- og totallengde enn de 30 cm pipe og 60 cm totallengde som EU har fastsatt. Videre er det svært uheldig om Norge som eneste land i Europa skal ha subjektivt begrunnede og vagt definerte forbud mot våpentyper basert på utseende, i stedet for de objektive kriterier som EU klassifiserer våpen etter. I flere internasjonale konkuransegrener er det en fordel med kortere pipe og totallengde, å tviholde på et særnorsk krav om 40 cm pipe og 84 cm totallengde er nesten på nivå med å tviholde på treski mens alle andre nasjoner går på glassfiber. Norske skyttere vil i så fall måtte konkurrere med mindre egnet utstyr enn de utenlandske, og det blir i noen grener umulig å arrangere internasjonale stevner i Norge hvis ikke utenlandske skyttere kan delta her med sine våpen. Pipelengde er et myteomspunnet tema, en seiglivet myte er at pipa må være lang for å gi brukbar presisjon. På 1800-tallet var det nødvendig å ha lang pipe for å oppnå tilfredsstillende utgangshastighet, slik at ikke kulebanen ble for krum og vindavdriften for stor. Utviklingen siden den gang har gått i retning av stadig kortere piper, ettersom bedre krutt og sterkere stål har muliggjort høyere kammertrykk og jevnere forbrenning som gir tilstrekkelig høy hastighet også i kortere piper. Denne utviklingen går parallelt på både militære og sivile våpen, for å kunne sammenligne over tid er det enklest å bruke norske militære våpen som eksempler: Remington-gevær modell 1867 hadde 95 cm lang pipe. Krag-Jørgensen m/94 hadde 76 cm. M98KF1, som ble tatt i bruk etter krigen, 60 cm. AG3 som kom på slutten av 60-tallet har 45cm. Dens arvtaker HK416 har i normalversjon 42 cm, i karabinversjon 27 cm. Denne utviklingen i retnng av kortere pipe stanser ikke opp, selv om Norge skulle forskriftsfeste at kortere piper ikke er tillatt på lange våpen. En ser allerede at våpenprodusentene har begynt å omstille sitt modellutvalg til å være tilpasset EU-standard på 30cm pipe og 60 cm totallengde, slik at mange våpen nå må bygges om ved import til Norge. Slik ombygging er dyrt, og modellutvalget begrenses unødig. En kort pipe har den fordel at den kan være tykkere og derfor stivere, mer presis, med samme vekt som en lengre og tynnere pipe. I tillegg er korte og hendige våpen raskere ved målveksling og bevegelse, noe som er en stor fordel i dynamisk skyting der poengsystemet er basert på tid. Kortere pipe kan altså være en konkurransemessig fordel både i rene presisjonsgrener og i dynamiske skyteprogram. Totallengden henger sammen med pipelengde, å skulle kompensere for kort pipe ved å forlenge stokken vil gi uholdbart dårlig ergonomi og balanse. Til jaktbruk er også korte piper og hendige våpen svært fordelaktig. Kort pipe muliggjør montering av lyddemper uten at våpenet blir uhåndterlig langt, kort totallengde gjør våpenet praktisk når man beveger seg i terreng og gjennom skog. Utviklingen går derfor i retning av kortere piper og våpen, også for jakt. Utleie av jaktterreng er en viktig inntektskilde for bønde og skogeiere i store deler av landet. Et forbud mot at utenlandske jegere kan benytte sine EU-lovlige korte jaktvåpen kan om noen år medføre bortfall av denne inntekten, pengesterke utenlandske jegere vil neppe reise til Norge hvis de ikke får lov til å bruke sine vante og påkostede jaktvåpen. Situasjonen er ikke slik i dag fordi de fleste jegere fremdeles har lange nok våpen, men over tid utvikler det seg som sagt i retning av EUs minstekrav på 30/60cm. Videre er klassifiseringen i våpen "tillatt til jakt" og "tillatt til sportsskyting" muligens problematisk i forhold til EU-rett, spesielt i samenheng med ny våpenlov §5 pkt 3 og forskriftens utvidede tolkning i forskriftens §§ 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 pkt 4, 4-1. Vi formoder at våpen som ikke kan erverves til jakt i Norge heller ikke kan innføres til Norge av utenlandske jegere. EUs våpendirektiv artikkel 8 pkt 3 forplikter Norge til å informere andre medlemsstater dersom vi forbyr våpen i EUs kategori B, slik at disse statene kan føre inn forbud mot å ta de aktuelle våpen med til Norge i europeisk våpenpass utstedt til sine borgere. For å kunne oppfylle denne informasjonsplikten, og for å unngå at utlendinger som kommer hit i god tro bryter loven, er det viktig at norske forbud og klassifiseringer er entydige og objektive. Helst bør de være sammenfallende med EUs definerte underkategorier av våpen. Det kan ikke være opp til hvert enkelt våpenkontor i hele Europa å subjektivt tolke hvorvidt et våpen er konstruert "for militæret eller politiet", om det er "opphaveleg konstruert for jaktbruk", eller hvilke modeller som "fra fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet over 10" osv. Enten forbyr man en hel underkategori i henhold til EUs inndeling, eller så er alle våpen i den underkategorien tillatt. Dersom man ønsker å forby enkelte modeller innenfor en kategori bør disse forbys ved navn, da oppstår det ingen tvil om hva som menes. NOJS anbefaler at EU-direktivets klassifisering av våpen i kategoriene A (våpen som i utgangspunktet er forbudt) og sammenslåtte kategorier B+C (tillatte våpen) implementeres fullt ut i norsk rett, med minste lovlige pipelengde for rifle og hagle 30 cm og minste lovlige totallengde 60 cm. Eventuelle begrensninger i hvilke tillatte rifler og hagler som skal kunne erverves til jakt hører muligens naturlig hjemme i forskrift om utøvelse av jakt og fangst, der en også finner krav til anslagsenergi for jakt på de enkelte viltarter osv. Ved å ha inndeling i "forbudte våpen" og "tillatte våpen" med underkategorier har man eventuelt også mulighet til å differensiere innenfor tillatte våpen. Tillatte våpen som ikke har stort skadepotensiale, men likevel av en eller annen grunn ikke tillates på jakt, kan da erverves til sportsformål. Våpenloven §5 pkt 3 er problematisk fordi den i nåværende ordlyd ikke bare forbyr halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, men også halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret eller politiet. Svært mange våpen har hatt både militær og sivil anvendelse. Spesielt eldre militærvåpen kan godt egne seg til jakt, og mange sivile jaktrifler har gjennom tidene blitt tatt i bruk som militære skarpskyttervåpen eller i nødsfall som rene infanterivåpen i mangel av noe bedre. Det er i mange tilfeller vanskelig å vite hvilket marked en konstruktør hadde i tankene, om våpenet opprinnelig var ment for militære eller for sivile. Mini-14, som vi oppfatter at man ønsker å forby, er et unntak. I et intervju med Ian McCollum i 2016 sa designer Jim Sullivan følgende om Mini-14: "Primarily for the civilian market, but one that, because of the introduction of the new military cartridge, that had some military potential too". Sullivan var den som konstruerte Mini-14 for Ruger. Hans oppfatning er altså at våpenet hovedsakelig var konstruert for det sivile markedet, men med et håp om noen salg til militære siden det var kamret i et standard militært kaliber. Ruger markedførte Mini-14 i stor grad som jaktvåpen, og sivile salg av Mini-14 er på verdensbasis mange ganger større enn de få militære kontraktene Ruger fikk. På dette grunnlaget synes det høyst tvilsomt om Mini-14 kan rammes av lovens §5 pkt 3, Mini 14 er dermed heller ikke omfattet av overgangsregelen i lovens § 43. Noen tidsfrist for avhending av Mini-14 fremgår dermed ikke av lov eller forskrift. Derimot rammes Garand og noen andre gamle militære våpen, som i militær sammenheng i dag er fullstendig utrangerte men har egenskaper lik moderne jaktvåpen. EU-direktivet har ikke noe forbud mot halvautomatiske våpen "konstruert for militæret eller politiet". Det nærmeste man kommer er direktivets kategori A2 og A6, helautomatiske våpen og helautomatiske våpen som er ombygget til halvautomat. Disse kategoriene sees i lys av kommentarene i den endringsforskriften som introduserte kategori A6: Firearms designed for military use, such as AK47 and M16, and which are equipped to operate on the basis of selective fire, where they may be manually adjusted between automatic and semi-automatic firing modes, should be classified as category A firearms and should therefore be prohibited for civilian use. If converted into semi-automatic firearms, they should be classified in point 6 of category A. Her er det klart at bare halvautomatiske våpen som er konstruert for militære OG som har omstiller for helautomatisk funksjon, eller har hatt slik omstiller men er ombygget til kun halvautomat, plasseres i kategori A forbudte våpen. Halvautomatisk militærvåpen som ikke har eller har hatt omstiller for helautomatisk funksjon er ikke forbudt i EU, med mindre de av andre årsaker passer inn i en annen underkategori av A. Videre er det mange sivile jaktvåpen som er utviklet med basis i en velprøvd militær konstruksjon. Hvor mange endringer som må til før det ikke lenger er en "opphaveleg militær" konstruksjon, bortsett fra at en ikke kan ha helauto, blir en høyst subjektiv vurdering. NOJS foreslår følgende endring i våpenloven §5 pkt 3: stryk "eller for militæret eller politiet". Det er helautomatisk funksjon som gjør at noen militærvåpen har særskilt høyt skadepotensiale, ikke hvem en konstruktør for 70-80 år siden tenkte å markedsføre våpenet til. I og med at Mini-14 ikke klart rammes av §5 pkt 3, så må man bruke en annen hjemmel dersom modellen skal forbys slik myndighetene har signalisert. Det oppstår da også behov for en overgangsregel som henviser til i riktig paragraf.
  23. 19 points
    Det ubehaget får du bare bite i deg. Det er ikke din jobb å filtrere ut medlemmer basert på ditt politiske ståsted. Er du bekymret får du informerer politiet om at vedkommende har blitt medlem i klubben, så får politiet iverksette de tiltak de mener er mest hensiktsmessig. Dersom du gis myndighet (og ansvar) for å filtrere medlemmer, så vil det i naboklubben murres over at en muslim gis våpenopplæring - skal denne klubben få ekskludere denne personer på mistanke om at vedkommende er tilknyttet IS? Hva med asylsøkere fra krigs-regioner? Medlemmer at kommunistiske partier som har væpnet revolusjon på programmet? Nei, klubbene må gjøre sin jobb og så får politiet gjøre sin. Men varslingsplikt har vi jo alle...
  24. 19 points
    Jeg tok en svipptur til Namibia i mai og la ut et innlegg på Facebook-gruppen "Jaktformidling" - siden det var der jeg fant tilbudet en måned tidligere. Til de som har klart å kaste av seg åket: her er innlegget: Ikke jaktformidling, men et lite ustrukturert reisetips om du går du rundt og sparker i grusen i påvente av høstjakta... Jeg kom hjem fra cull hunting i Namibia i dag – her er mine erfaringer som kanskje kan få deg over dørstokken på din første safari i Afrika (er du ikke i modus kan du bare scrolle videre, og lurer du på noe konkret kan du sende meg en PM eller spørre i tråden her). Det viktigste først: 2-3 dagers jakt med kvote på 6 dyr til under 20 000 ink flybilletter og alle avgifter. Jeg slumpet over et tilbud på https://www.bookyourhunt.com/ og endte opp med en 3-dagers jakt med Osonjiva (http://osonjiva.com/). Det skulle vise seg å være et lykketreff. Ingenting i veien med å booke direkte ved å sende mail til info@osonjiva.com . De setter sammen en pakke som passer deg, og hilser du fra meg så får vi kanskje begge en bedre pris? Jeg skal tilbake neste vår dersom de fremdeles tilbyr cull hunting da. Booket fly med Qatar via Flysmarter.no til 7100,-. Litt kjip reisevei hjem, avreise fra Oslo på ettermiddagen og fremme i Namibia neste dag kl 1500, deretter 3,5 timers kjøring til Osonjiva var helt greit. Dro fra farmen 0700 og hjemme i Norge litt over 1300 dagen etter, men måtte vente på flyplassen i Qatar hele natten, og da ble det en drøy hjemreise. Ga beskjed til Flysmarter at jeg skulle reise med våpen og fikk de til å registrere dette hos Qatar. Qatar ordnet deretter alt på Gardermoen og fikk sendt våpnene av gårde uten problem. Ammo og sluttstykke i koffert, børsa i våpenkoffert. Importskjema til Namibia var enkelt å fylle ut (http://www.napha-namibia.com/fileadmin/user_upload/Namibia_Temporary_Rifle_Import_Permit_Application.pdf), men viktig at du ikke signerer før du får beskjed om det (skal skje i påsyn). Ved ankomst i Namibia ligger våpenkoffert og venter på deg i skranken ved siden av transportbåndet. Der åpner du koffert slik at de kan verifisere serienummer – 5 minutters jobb om du ikke havner i kø, da kan det ta en halvtimes tid. Ved avreise følger innsjekkingspersonalet deg de 30m til politiet, som så verifiserer at du tar med deg våpnene ut av landet – thats it – kjempelett. Husk norske våpenkort. Qatar tar ingen gebyrer så lenge total mengde bagasje er under 30 kilo, og de hjelper til med innsjekkingen og politikontrollen. Møt opp 3 timer før avgang fra OSL og minst 2 timer før avgang fra Namibia. Osonjiva tar $150 for transport til/fra flyplassen (7 timers kjøring totalt). Da henter de deg når du har fått ut våpenet og de drar ikke før du har gått gjennom sikkerhetskontrollen når du reiser hjem igjen. Så tar de $200 per dag for overnatting med 3 måltider, en profesjonell jeger og en tracker samt en Landcruiser de kjører rundt i terrenget med. Så kan du velge om du vil skyte dyr fra bilen, eller om du vil spotte dyr fra bil, og deretter snike deg innpå (walk & stalk), eller om du følge spor (da blir det mer gåing). Anbefaler at man følger PH sin anbefaling (Lets see what Africa brings us today). Denne farmen ligger på en enorm slette på omtrent 150*150 kilometer – det jaktes stort sett overalt, noen kvegfarmer innimellom. Osonjiva har et lite område på ca 6x6 kilometer inngjerdet hvor de har inntil 1500 dyr og fritt område på ca 100 kvadratkilometer. Tar man med de nærmeste farmene er reelt jaktområde ca 300 kvadratkilometer. I år kom det ikke regn så alle dyr som kun lever av gress ligger tynt an. De hadde eksempelvis 400 Oryx, har skutt 150 siden 1. februar og skal skyte 150 til før høsten kommer. De skal også skyte ned 70 Gnu, og tilnærmet ubegrenset antall vortesvin. Det er samme problemet med tørke i hele Namibia. Nytt gress kommer ikke før tidligst desember og frem til da må de holdes liv i med importert høy fra Sør-Afrika – det koster mer enn det smaker, så får de ikke solgt dyrene i jaktpakker i sommer så blir det jobb for PH-ene til høsten. De tilbyr ikke cull hunting på dyr som spiser fra buskene som Kudu, giraff osv. De tok $150 per Oryx (https://en.wikipedia.org/wiki/Oryx) og Blu wilderbeest (https://en.wikipedia.org/wiki/Blue_wildebeest) og $100 per vortesvin (https://en.wikipedia.org/wiki/Common_warthog). Dette er da ikke trofedyr, hovedsakelig hunndyr, ungdyr og skrapdyr, se bilder lengre ned. Nå er prisen nede i $100 og sist jeg så hadde de igjen 70 gnu og 70 oryx, og nå skyter de også ned vannbøflene... Tar du en pakke på to av hver, så kommer du på: 7500,- for fly $400 for to dagers jakt (du rekker en kjapp tur i solnedgangen om du reiser med samme fly som jeg, men slipper å betale for 2-3 timers jakt ankomstdagen) $800 for 6 dyr (bavian, Aardvark og sjakaler er gratis), og så tok de $20 ekstra for øl og vin... Alt i alt under 20 000,- om du slenger på noen kroner til mat på flyplassene osv – det er vel ikke så verst for 6 dyr? Du finner sikkert samme tilbud overalt, men denne farmen hefter det ikke noe ved. Gode senger, god mat, WIFI, basseng, god standard generelt, lite kjøring siden farmen ligger midt mellom inngjerdet og fritt område, tilgang til alle nabofarmene om det er ønskelig (ønsker du gepard eller leopard så vandrer de over mange farmer. Derfor blir det det organisert storvald med åting en måned før du kommer, folk som er ute i terrenget og ser etter spor hver dag osv). Akkurat nå har de 3 lisenser på leopard om du har fått skattepenger du enda ikke har brukt opp på våpen... Dette er et gjennomregulert opplegg hvor all jakt er godkjent av myndighetene (søknadsbasert). PH-en jobber i en anti-poaching enhet og opplegget er like seriøst/kontrollert som norsk reinsjakt. Jeg var eneste jeger på farmen denne uken. Uken før var det 6 svensker som skjøt totalt 80 dyr, så det er nok å ta av. De jakter omtrent hver dag fra 1. februar når sesongen starter, og så dabber det av gjennom sommeren og på høsten blir det fort grisevarmt. Når regntiden starter regner det en time eller to på ettermiddagen, så man kan jakte før og etter regnet. Prislisten på trofedyr er (i $): Blesbok 800 Black Wilderbeest 1590 Black face impala 2600 Blue wilderbeest 800 Zebra 1500 Cheetah 3000 Duiker 500 Damara Dik Dik 2800 Eland 2000 Giraffe 1800 Red Hartebeest 650 Impala 800 Kudu 2000 Oryx 650 Springbuck 800 Steinbok 500 Warthog 500 Waterbuck 2000 Sable, White Rhino, Nyala, Lechwe og Roan må man sjekke tilgjengeligheten og få pris på forespørsel). Disse jaktes det så lite på at de er nesten halvtamme. Strutsen stikker når den ser deg på 800 meters avstand, neshornene står og ser på deg på 30 meter (men hver sin smak, jeg vil ikke skyte dyr fra bilen på 30 meters hold...). Når det gjelder våpen så går det meste så lenge du skyter godt med det, og helst fra 3-fot skytestokk. Skyteavstand blir fort 2-300 meter så dette bør man ha trent på. Jeg jaktet med 6.5x55 og 100gr Nosler ballistic tip. En alt for liten kule etter Norsk målestokk, men knallgod på Safari. Skjøt en 180 kilos Oryx gjennom skulderbeinet, tok toppen av begge lungene, gjennom skuldra på motsatt side og sto i skinnet på motsatt side. 110 meters hold og gikk rett ned. Nå skal det sies at kula var marginal og det tok litt tid før dyret blødde ut, måtte avlives på kloss hold. Skjøt gnu på 252m, gikk gjennom skulderbladet og begge lungene og sto i ribbenet på motsatt side. Døde umiddelbart. Skulle egentlig jakte med 338LM, men GRS-stokken sprakk igjen (det får bli en annen historie - har bestilt alu-chassi), men en gnu fikk jeg skutt siste kvelden, og det med sprekt stokk – PH tok med reservevåpen om børsa skulle havarere totalt. En 250gr Swift A-Frame i 908ms gikk inn foran høyre skulder og ut buken, deretter inn låret og gjennom lårbeinet før den stoppet i skinnet på baksiden. Gnuen lå på bakken i en bue som gjorde at jeg ikke så at bakkroppen lå bak forkroppen, men som de sier i Afrika: It doesnt matter, its on the salt now. Booker du Mani som PH, så har han bestandig med seg en Bayersk viltsporhund og en Jack Russel i bilen. Og har du ikke sluttet å lese til nå, så får du noen bilder til slutt: Her er første Oryxen: 📷 Ble skutt onsdag kveld, like før solnedgang. Ca 180 kilo rund vekt. 38 tommers horn, skutt på ca 100 meter med 100gr Nosler BT (PH-en sjekker alle felte dyr og har massiv erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer). Neste Oryx skutt torsdag: 📷 Dette var en gammel hunn på omtrent 120 kilo. 36 tommers horn. Første skuddet satt perfekt i venstre lunge, dro avgårde et litt for raskt skudd i buken på dyret i flukt så måtte avslutte med hodeskudd. 100gr kule var marginalt, men turte ikke skyte med 338LM i samme stokken da den sprakk under innskytingen. Blu wilderbeest torsdags ettermiddag: 📷 Vi på skuddhold på flokken med hunndyr (blu wilderbeest) og fikk lagt ned en av dem på 252m. Denne la seg etter 5 meter, kula gikk inn venstre skulder, gjennom begge lunder og aorta og sto i ribben på motsatt side. Ca 225 kilo. Ny Blu wilderbeest fredags formiddag: 📷 Dette var et ungdyr på ca 180 kilo. Ble skutt i nakken på 232 meters hold; liggende med reim (mulig jeg har byttet om på bildene av disse to gnuene...). Gnuen har nakkevirvler som går veldig lavt og denne sto vinklet mot oss. Et bom på nakken ville ha sendt kulen inn i vitalt område. Alle skudd blir avfyrt etter PH sin instruksjon, viktig å skyte rett dyr og plassere kulen der PH ønsker. Skjøt en Aardevak på torsdag, veide 40 kilo. Det ble mat til tracker . Fikk et par villsvin, ett på 40 kilo og ett på 50 kilo. Lungeskudd på begge. 📷 Snipp, snapp snute, så var årets eventyr ute. Børsa ligger fremdeles hos Landrø og venter på stokk, og reven farter lykkelig uvitende om hvor heldig han er. Nå må kaffekanna tømmes før jeg må på banen og skaffe meg noen hundre tomhylser til enhåndsvåpen - hardt liv dette her
  25. 19 points
    Dette er ren svada. La oss bryte ned dette oppgulpet ditt.. Du tenker altså på én 16 år gammel jente som har fått ett års medlemsavgift betalt av Nav gjennom kommunens satsing på å integrere flyktningungdom i en idrett de selv velger. Altså: fotball, håndball, turn, svømming, pistolskyting, DFS, krokett, golf, you name it.. Forøvrig, siden du sikkert kommer til å nevne det: joda, alle kan søke til Nav om å få utgifter ifm. fritidssysler dekket. https://tjenester.nav.no/veivisersosialhjelp/dette-kan-du-soke-om I mine øyne er det kanskje bedre at en jentunge uten norsk språk, uten stor sosial krets, og uten særlig gode sjanser til å gli rett inn i det sære norske sosiale livet blir med i en såpass mannsdominert og "snål" idrett som pistolskyting, hvor samhold, disiplin, selvutvikling og sikkerhet er i fokus. Eller er det kanskje bedre at hun sitter hjemme med familien og ikke omgås nordmenn? For det jeg nettopp beskrev er faktisk integrering, noe jeg tipper du er veldig fokusert på når du snakker om innvandrere.. Jøss, hvor har du lest dette - at folk med 1. traumer fra skyting står i kø for å skyte og 2. at alle får "6mnd pistolopplæring sponset av nav for å få løyve på pistol"? Vi kan vel kanskje begynne med litt voksenopplæring her: https://www.flyktninghjelpen.no/global/landprofiler/asia-og-oseania/syria/ https://skole.salaby.no/rode-kors/8-10/flukt-og-asyl https://www.mercycorps.org/articles/iraq-jordan-lebanon-syria-turkey/quick-facts-what-you-need-know-about-syria-crisis https://www.theguardian.com/global-development-professionals-network/2015/oct/25/six-reasons-why-syrians-are-fleeing-to-europe-in-increasing-numbers Langt fra de fleste som flykter fra Syria har blitt skutt på eller bombet selv. Derimot er de aller fleste berørte av krigen på måter som gjør det vanskelig eller umulig å bli boende. Vi kan vel nevne noen små stikkord: Ødelagt infrastruktur - veier, skoler, sykehus, politi, og andre viktige deler av det daglige livet er redusert eller borte Sult, mangel på vann, og ødelagt strøm- og telefoninett - hvordan hadde du klart deg hvis du fikk vann i et par timer om dagen, tilgang på mat var sterkt redusert, og strømmen aldri er på mer enn et par timer før den forsvinner? Kanskje du må rasjonere strømmen og kun ha en lampe på om kvelden? Hva med varme, og kjøling av matvarer? Risiko for etterfølgelse pga. etnisitet, religion, politisk overbevisning - høres kanskje litt ut som når nordmenn måtte stikke til Sverige for å ikke bli skambanket av Hirden? Så, igjen - tror du virkelig at alle som kommer fra Syria har blitt skutt i filler før de kom, blitt kvesta av bomber, eller fått hus i hodet..? Ja vel. Altså, i følge norsk lov skal man ha plettfri vandel, ev. en fem års karantenetid, før en får kjøpe våpen. Hvilke beviser sitter du på at "folk som ikke engang behersker norsk går rundt og skyter 9mm som bare juling"? Hvilke klubber i Norge låner ut 9mm til nybegynnere uten våpen og lar dem skyte alene? Hvor har du fått for deg at folk får kjøpe håndvåpen etter 6mnds opphold i Norge uten videre bakgrunnsjekk? Har du noen kilder på dette som ikke er Resett, Document, Twitter, eller HRS? Som noen en gang sa: Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil. Gud bedre meg for noe fjas.
  26. 19 points
    Foreslår at dere glemmer dette mini14 tullet, det er andre ting i lovforslaget som er mye verre. Feks kontroll uten forhåndsvarsel. Tenk litt på det, du sitter der og koser deg med øl og ostepop, det banker på døra, vennligst framvis dine våpen, amunisjon og opobevaringssted NÅ. De som ikke ser problemet der vil jeg påstå er for dumme til å delta i samfunnet..
  27. 19 points
    Da er det bare en ting å gjøre. Nytt våpenskap, nytt våpen............................. og ny kjerring
  28. 19 points
    Jeg har en Mauser som skulle tas over av min tidligere svigerinne. Det ble ikke noe av, og nå tar den bare opp plass. Ergo må man jo booste karmaen litt (gudene vet at det trengs iblant), og gi den bort til noen som trenger det. Den er dog ikke helt ferdig. Det er montert flett ny pipe i .308, nytt avtrekk, og det er satt på baser og ringer til en-toms. Det som trengs er stokk, og aller helst ny sikring. Sistnevnte er original og blir følgelig knotete med vanlig kikkert montert. Den virker, men bare såvidt. Mottager må være rifleløs fra før, fersk i gamet, og født uten for mye dyrt bestikk i kjeften. Jeg vil at den skal gå til noen som faktisk trenger den. Samtidig må vedkommende skaffe stokk og kikkert sjøl. Er det noen som føler seg verdig, eventuelt kjenner noen slike? Klar, ferdig, gå.
  29. 18 points
    I forbindelse med dårlig erfaringer med et annet firma la jeg ut en post om dette her på kammeret. Saken gjaldt reklamasjon på en Versapod-tofot hvor firmaet jeg kjøpte den fra verken svarte på mine eller etter hver forbrukerrådet sine henvendelser i saken. I forbindelse med min opprinnelige post her på kammeret tok Kristian fra Våpenloftet A/S - Jaktia Førde kontakt og tilbydde seg å ta reklamasjonssaken på tross av at tofoten ikke var kjøpt fra dem eller via deres forhandlere. Få dager etterpå kom delene jeg trengte i en pakke fra Våpenloftet (uten kostnader for meg!) og rifla har endelig to bein å stå på igjen 😃 Tusen takk til Kristian fra Våpenloftet for fantastisk god hjelp! 😃
  30. 18 points
    I min verden, om treffpunkt flytter seg «rundt forbi» ved varmskyting, er pipa kass. flytter treffpunkt seg i ei bestemt retning så er det noe galt med rifla. På ei ren jaktrifle trenger ingen av delene være noe å bry seg om - men du kan da risikere treffpunktendring ift vær og føre... er det mye eller lite så må man bare se hva en kan leve med På ei konkurranserifle er begge deler helt håpløst. Jeg brukte 8 skudd på min første elg. Hadde fått beskjed «skyt til den ligger» - men jeg skyter muligens litt fortere enn den jevne elgjeger... Heldigvis skyter jeg bedre også, så det meste gikk samme sted - unntatt det siste, som gikk i planeten... Jaktleder konkluderte : «hain e no dau ja» K
  31. 18 points
    Siste morran. Vi har bestemt oss for å kjøre i 14-tida for å ha margin til ferja, Hirtshals- Kristiansand. Jeg holdt meg 100% edru etter andejakta - vi var invitert i bursdagen til en av de som skal opp til oss og jakte senere i høst, og den foregikk nogenlunde fuktig mener jeg. Tyskerene er vant til å drikke, og tåler langt mer enn oss - men jeg kjørte, og drakk cola... Og åt pølser, og kake. De er veldig interesserte i Norge, og jeg drev iallefall kontinuerlig norgesreklame. Da jeg våkna var jeg til en forandring i knallform, og jeg spratt opp, idag blir det vilt, det var jeg helt sikker på. De andre to var litt mer vasne - og at det høljeregna hjalp ikke - men "scramble", for vi var sent ute. Vi skulle jo egentlig smyge, men faen da... Vi diskuterte kjapt jorder, vind og jakttårn, og jeg er jo ikke kjent der, men tok bare et. Fikk beskrevet innsmygingsruta i bilen og ble satt av. Var 3-400m å gå, og nesten 100% mørkt. Jeg måtte ha på den røde hodelykta for å komme meg inn. Stille! 4 dyr står rett foran meg, på 80-100m hold, jeg ser dem "greit" i Leicaen (8.5x42 Ultravid) Men det er bare eliminasjonsmetoden som kan brukes til artsbestemmelse, og type dyr er håpløst. Dådyr, uspesifisert... De beiter ut av syne og blir borte i mørket, selv om himmelen nå ikke er helt svart lenger. Regnet siler ned. Ingen ting skjer i det hele tatt, regnet avtar en del og jeg bestemmer meg for smyge avgårde mot der bilen skal stå parkert. Men venter litt, Det kan jo bli helt lyst først, og slutte å regne. Scanner, ingenting. Men så er der et dyr i scannet. Et dyr, som beiter. Det er gode 350m, og selv om det nå er nesten helt lyst, ting har fått farge og alt, så er det jo langt - jeg sikter - vrir så jeg kjenner Zerostopen, og teller, 1.2.3-10 der er det et "more tactical click" (SuB 5-20x50US) og så et til, 3 tilbake for 17... 20x på siktet og det er jo tydelig at det er en rådyrbukk, og mest sannsynlig en 6-tagger. En helt grei 6-tagger - Good To Go! Og den beiter rett mot meg, så det er bare å vente. måler, stiller ned, måler.. men så snur den j...en! Han går med bestemte skritt mot skogen - 90° på meg, så bredside, men han går. 210m. Bare stopp du... Stopper, nå får du det, nei faen der går han igjen.... måler, 220m stopper "BAng! - klask!" Han fryser til, og jeg ser ikke hvor jeg traff. "Bang" og jeg ser kula fly inn i høyt bogen med et svært plask, i dyvåt pels og "red mist". Borte. Borte... Jeg hater det der. Og jeg ser over siktet, scanner jordet intenst. Kikkert, scanner, borte. Ingen sprelling, ingenting. Greit, det er mikrokupert, og noe av gresset er halvlangt, jeg venter i 20 minutter, mens jeg overvåker jordet for dyr som prøver å snike seg vekk. Etterhvert tar jeg rifla og rusler bortover. Kommer der jeg mener bukken stod, ingenting - tekstmeldinger, "hva skjøt" du, osv... Det er jo pokker ikke noen bukk her. Jeg går "manngard" - jævla enkelt alene... Etter en tid finner jeg kuleinnslaget i jordet. Det er et godt utgangspunkt, og jeg går mot tårnet fra nedslaget, ingen ting... Prøver igjen noen ganger, og finner først noen fettslintrer, eller biter av lunge eller hva det er, joda du har fått det. Etterhvert finner jeg også blod. Greit med blod, det er ei 8-10m lang stripe i skuddretningen, med "spray-blod", jeg har nå iallefall truffet et sted med mye blod, og etter dette, og at jeg tross alt så at jeg traff (men det er ikke så voldsomt nøyaktig) så vet jeg nå at bukken er død. Jeg må bare finne den. Og jeg kan jo ikke begripe at den kan ha kommet av jordet, det er jo over 100m til kanten i alle retninger. Jeg bestemmer meg for å gå og hente avstandsmåler og kit i tårnet. Planen å hente bukken kjapt og vente på flere dyr er uansett i vasken. Med avstandsmåleren kan jeg måle meg til hvor den stod. I det jeg kommer til tårnet snur jeg meg og ser tilbake, og ser ørna fra i går slippe seg ut av skogen, gli utover jordet, og legge seg inn i sving, over ca der jeg skjøt bukken. Den sirkler, med rolige vingeslag, radius <50m, rundt et punkt utpå der. Ettersøksørn faktisk. Det er ikke dårlig! Jeg hadde jo snakket med falkoner-dama (som jeg har glemt navnet på) i går, og hun nevnte faktisk sånne ting. Tror det er mange som hadde fått storbukk-symptomer der forresten, uten å gå i detalj... Men ørna markerte nå greit et eller annet, og jeg raske med meg kittet og la utpå - ørna sted noen meter, og økte svingradius - la seg i ventemodus på hanget som vinden laget på skogkanten - der kommer en til ja... Jeg måler ut og finner der bukken stod, finner hår, men - jo for faen - det er et hull her! 2-3m fra der hårtustene ligger er det et hull. Det har litt lengre gress rund, så en må stå rett ved siden av for å se det, joda Blodstripa startet ikke før noen meter forbi bukken, så jeg så ikke hullet med en gang, men nå var det bare å få den opp - men fikk nå til det også Helt grei "6" tagger. Slakte, si værsågod til ørnene, og rusle tilbake til gården, med 15kg skulderveske med spisse horn. Det er deilig. Vel tilbake så jeg hun ettersøks/ falkoner-dama (hun er lett å se siden hun alltid går i orange jaktklær) og rundt hjørnet en traktor - med en j... digert villsvin hengende under skuffa. Hun hadde funnet det nettopp, det var skutt i går kveld, men han som skjøt kunne ikke finne det i maisen i mørket. Hundene fant det jo tvert, og her hang det da, 115kg slaktevekt, og gutta stod og spekulerte på hvordan få de inn i kjølerommet, som er dimensjonert for rådyr og dåhjort. Sikkert også villsvin, men på "normal" størrelse. Dette er jo som en sørlandselg. Superspeed I K
  32. 18 points
    En elg - ett skudd - min første erfaring med 45-70 på elg: Jeg har skutt en del elger med .308 Winchester og desto flere med 7mm. Rem. Mag. Denne historien er min første med Marlin mod.1895GS. Det er klart at dette holder ikke til en Doktoravhandling om denne rifla og kaliberet. En ærlig oppsummering av dette ene skuddet kan jo være interessant for noen som ikke har skutt elg med en slik bøylerifle ennå. Vi skriver mye her om bøylerifler, men lite handler om jaktrapporter. Elgku skutt på ca.80 meter, fluktstrekning ca. 80 - 90 meter, slaktevekt 165 kg: Situasjonen i laget var at vi denne gangen kunne skyte 1 stk. enslig voksen ku. Vi kunne skyte stuter under seks tagger og de som var over 10 tagger. Seks til ti-taggere var fredet. Jeg satt på en åpen myr som bød på store avstander, det vil si godt over hundre meter. Jeg har litt prestasjonsangst når jeg havner på en slik post med Marlin, der og da savnet jeg min 7mm. Rem.Mag. Marlin var det jeg fikk klare meg med, det var for sent til å endre bevæpning. Etter en stund i drevet (drivjakt) kom en stor stut diltende etter en voksen ku, uten kikkert var det vanskelig for meg å bedømme taggene på stuten , så den slo jeg fra meg. Dyrene kom nærmere og nærmere, jeg innså at dette kunne by på et greit sideskudd mot kua. Jeg lot den passere en kritisk skytevinkel mot sideposten, når den endelig var i sikker sone lot jeg skuddet gå. Jeg så at treffet var greit og lot være å følge opp med grisete vomskudd. Dyret snudde akterenden til og luntet tydelig påskutt mot sideposten. Stuten diltet etter. Jeg varslet på radioen at jeg hadde påskutt en ku slik at andre ikke skulle skyte ku i samme drevet, samtidig fikk sideposten beskjed om at det påskutte dyret gikk mot ham. Jeg så kua falle like i nærheten av sideposten, sideposten sa at han ville gi den et nakkeskudd. Dyret var vel egentlig dødt når det falt. En interessant kommentar fra sideposten: Jeg hørte to kjappe smell, det ene var innslaget i dyret - det andre var skuddet. Kula passerte gjennom begge lunger, litt høyt: Kula kunne sikkert vært plassert litt lavere for å punktere flere vener rundt hjerte, eller hjerteskudd. Dyret pumpet markant mye blod ut av skuddsårene, jeg slo meg straks til ro med at dyret ville falle om få sekunder. Jeg oppdaget også i etterkant at jeg med fordel kunne sotet siktene før jeg sa meg klar på posten, jeg hadde sjenerende mye sollys og skinnende korn. Dette er verdt å tenke på til neste gang, sote sikter. Å jakte med åpne sikter krever litt ekstra oppmerksomhet og trening. Kula er en Barnes Original, 400 grain som jeg har kronografert til v/0 564 m/s. Hvor mye kula kan ha ekspandert i dyret er vanskelig for meg å bedømme, den passerte gjennom hele dyret. Noen stor sjokkeffekt i de bløte delene tror jeg ikke så mye på, farten er ikke høy. Pent slakt: Kjøttødeleggelser var det ikke snakk om, pent hull inn og litt større hull ut. Jeg rakk ikke å ta bilder av slaktet siden jeg ikke var tilstede da den ble delt opp. Jeg kommer til å fortsette med denne rifla på elgjakt, begrensningen min er maks hundre meter for å ha forsvarlig kontroll. Innslaget på dyrets venstre side. Merk: dette er et nettsted for jegere, så jeg håper ikke at bildene virker støtende.
  33. 18 points
    Nei, det er nok ikke noen slik politisk vandring. Det ser vi fordi de fleste jegere og skyttere aksepterer tilstramninger uten å mukke, ofte uten å tenke noe særlig over det. For det angår jo ikke de. Og de har jo rent mel i posen så det går nok bra uansett. Jeg er forhåpentligvis ikke verken kverulant eller negativ/konspiratorisk anlagt overfor myndigheter, byråkrater og politi. Men jeg er likevel skeptisk. For det er noe som er på vandring. Det er hvermansen, den vanlige velger, samfunnet sin erfaring med og eksponering for våpen slik vi kjenner det. Som verktøy for jakt og sport. Flere og flere synes våpen er skremmende, man kan risikere at bekymringsmeldinger ringes inn om en rådyrjeger sees poste på et jorde. Den utøvende myndighet lever ikke i et vakum, de får med seg dette. Da kommer historier som når en lokal jeger og hans sønner ble stoppet gående over et jorde på vei hjem fra jakt. Den lokale patruljen forstod og dimmiterte de. Men saken ble loggført og snart etter kom et skarpt brev fra det lokale våpenkontoret. Dette er et landskap hvor det er lett for politikere som Jan Bøhler å fiske etter stemmer, sympati og oppmerksomhet ved å peke på at visse gjenstander må reguleres, ikke ulovlig bruk av de. Dette er et landskap hvor forebygging gjennom forvaltningsgjøremål dyrkes frem som et verktøy hvor politiet kan utøve makt og myndighet over mennesker før de i det hele tatt har begått en straffbar handling relevant for inngrepet. Dette er et landskap hvor våre individrettigheter faktisk er under press, hvor mange politikere ser det som helt naturlig å oppheve grunnleggende individrettigheter, som i diskusjonen rundt opphevelse av varslingskravet i forbindelse med kontroll av våpenoppbevaring. Noe som de facto vil gjøre lovlydige våpeneiere mindre beskyttet overfor invaderende hjemmekontroller enn hardbarkede kriminelle. Det er ikke paranoid konspiranoia å bekymre seg for slikt. Det er sunn fornuft. Men, som andre er inne på, individrettigheter og personvern har aldri vært noe hett tema i norsk politisk debatt. Ikke til høyre og ikke til venstre. Vi ser at FrP ikke virker. Vi vet at de andre partiene synes det er alldeles utmerket å kunne regulere individer fordi vi da blir mer lik deres ideal av oss. De eneste som har sunne, prinsippielle holdninger til slikt har som regel såpass urealistiske holdninger til andre ting i sanfunnet at de diskvalifiserer seg selv. Det er liberalistene. Så i og med at ingen politiske krefter med unntak av en og annen SP-politiker står opp for oss er det mer enn noen gang viktig at vi, jegere og skyttere, spredt politisk som vi er sier fra hva vi synes. Ikke bare om innstramninger som truer oss som putler med hjortejakt og DFS. Men enda viktigere om innstramninger som truer våre våpenbrødre med andre interesser. Neste gang kan det være vår tur.
  34. 18 points
    Du har helt rett, men det er ikke det dette handler om for meg. Dette handler om grunnleggende verdier i forholdet mellom stat og individ. Det handler om eiendomsrett. Det handler om at man som lovlydig borger ikke skal bli utsatt for vilkårlig straff uten dom. Jeg vil minne dere på at det å få inndratt sine eiendeler uten kompensasjon eller dom er sett på som straff. Det handler om rimeligheten og forholdsmessigheten i forholdet mellom gevinsten staten vil oppnå, og de virkemidler som benyttes. Det handler om kontinuitet i forvaltningen. Nei, dette handler ikke om den slarkete rugeren. Dette handler om rettstaten og vår begredelig posisjon som våpeneiere i den. For de som fortsatt ikke forstår hva dette dreier seg om. Bytt ut mini-14 med boligen du eier. Alle innbyggerene i en kommune blir tvunget til å selge boligene sine samtidig, men det er bare tre personer som får lov til å kjøpe. De som ikke får solgt må overdra eindomen til staten uten vederlag. Det høres ut som Zimbabwe, men det er faktisk det lovforslaget foreslår. Alle burde være rimelig skremt.
  35. 17 points
    Her ser dere 40 - av 44 - ferdige kniver. De ble så bra, mektig stolte elever og lærer! Ikke verst av 12-åringer? 😊😊😊
  36. 17 points
  37. 17 points
    Å diskutere Mini-14 er og blir håpløst. Våpentypen som ble brukt på Utøya spilte ingen rolle for utfallet. Fjotten kjøpte, etter eget utsagn, Mini-14 fordi det var det mest millitærlignende våpenet i Norge. Altså hadde fyren heldigvis ikke peiling på det heller. Vi som har eid en, og dere som eier en, vet at det ikke akkurat er det mest presise våpenet som finnes. Hadde fjotten trent med en DFS-Sauer i ni år hadde han gjort like mye skade på øya, og betraktelig mer i vannet. Skulle vi da ha diskutert magasiner på boltrifler? Alle måtte jo da forstått at vi alle måtte klare oss med enkeltskudds rifler. Eller kanskje bare hagler med slugs. Enkeltløpede altså. ALT som sies om Mini-14 fra myndighetenes side er symbolpolitikk. Det handler ikke om løse magasiner, det handler om Utøya. Det handler ikke om halvauto, det handler om Utøya. That's it. Debatten om halvautomatiske rifler med løse magasiner GENERELT i forbindelse med terrorister og skadepotensiale er en helt annen. Og jeg vedder ganske mye på at antallet stortingsrepresentanter som har kompetanse til å diskutere det på et saklig nivå ikke er tosifret. Og det skumleste er at de har aboslutt null interesse av å høre på de som faktisk besitter den kompetansen....
  38. 16 points
    Her i fjor byttet jeg til meg en litt aldrende Remington 700 CDL-DM, i kaliber 30-06. Bytteobjektet var en baikal kombi, som jeg var klar for å skilles fra.... Baktanken ved anskaffelse var å ombygge denne børsa til en hyggelig rekreasjons/jaktbørse, tilpasset min smak, og mine behov. Jeg har dilla på kulestøping, og ønsket ei børse som kunne være primært for dette formål, med dertil innskyting av siktemidler. Skyting med våpenet i orginalutførelse var helt greit, med helt storviltmessig presisjon- men ikke tilstrekkelig for en litt presisjonsorientert jeger/rekreasjonsskytter. Etter litt grubling, ble oppskriften som følger: - Bedding i GRS Berserk stokk (jeg elsker den stokken, nemlig) - Oppgradering til magnum rekylklakk - Konvertering til Sako utdrager - Avretting av låskasse/støtbunn, innlapping av låseklakker - Varberger muffe - Konvertering til henglset magasinbunn (som jeg foretrekker) - Avtrekket er orginalt, men tunet helt nydelig - Schultz & Larsen pipe 56cm, 30-06 matchkammer, jaktprofil, gjenget - Varberger halvtykk 56cm 6,5x55 scan, matchkammer - Lothar Walter tykk 51cm pipe i .44 Auto Mag (enkelt sagt, rilleversjon av .44mag som passer i .308 støtbunn) Funksjonen til denne børsa, er primært å underholde meg. Den er ikke tilpasset noen spesielle skytegrener, men den skytingen jeg liker å drive med. Gleder meg til å dra på banen! Første skyting blir med auto mag- pipa, litt trykkstiger etc med kuler jeg har støpt, i diverse kulevekter.
  39. 16 points
    Først en oppdatering ang sporene dere ser bilde av i mitt forrige innlegg, ett hakk lengere opp i tråden her. Jeg kan informere om at eieren av disse sporene er tatt hånd om og såpass grundig justert, at den kommer ikke til å sette flere spor etter seg i verdenshistorien. I løpet av besøket i jaktområdet, ca ei uke, la den ned 2 rådyr + 1 hjortekalv. Det sier litt om hvor effektiv denne jegeren er. Nuvel nok om det og over til revejakt. Var perfekte forhold for revejakt i går kveld/natt, med snøbyger i lufta og månen hengende bak lavt skydekke. Helt topp jaktforhold var det. Har vært både revetørke og revekløe aaalt for lenge her i huset nå, pga håpløse jaktforhold. Våren kom brått på besøk forleden, noe som medførte massiv snøsmelting. Såpass at det ble bar bakke ut av det. Nå er man tilbake til normalen, med snø på bakken, etter besøk av et kraftig lavtrykk og snøbyger fra NordØst Ble innstallering av mann og utstyr etter ankomst post. Var uffsine forhold i går natt, som allerede nevnt, med snøbyger i lufta og sur trekk. Da så det ca slik ut. Dette bilde er tatt for noen måneder siden under en tilsvarende revejakt og er således å betrakte som et illustrasjonsbilde, men med ca like forhold. Mann og utstyr snødde etter hvert helt ned. Ble perfekt kamuflasje ut av det da. Gikk etter hvert i ett med terrenget liksom😀 Utenfor nesetippen var det utrivelig og surt, men inni posteringsposen var det lunt og trivelig. Litt av en (mot)setting. Hadde observert spor etter en rev før på turene mine, så hadde litt trua. Tiden gikk. Så kl 00.25 var det bevegelse i jordekanten. Hvor den reven kom fra, aner ikke jeg, men nå var den der. Sikkert mange av dere som har opplevd akkurat det samme. Man scanner og scanner. Helt dødt.....og så plutselig er det bevegelse. Skal si hjerterytmen økte betraktelig i løpet av et lite sekund ja😀 Dette var en avslappet rev, ute på matsøk. Ikke stressa og døvhørte, slik de er i løpetiden. På med lysprikk, av med sikring og KLAKK....reven tverrla seg og strakk seg ut i snøen. Helt topp og gulle godt. Synet på verdensbildet forandret seg til svært så positivt i løpet av et nanosekund gitt. Tuliattentei Så var det å pakke mann og utstyr, for å forberede retur heimen. Så kom plutselig tvilen.......var det virkelig en rev man hadde ekspedert tro?? Ingen "varsellamper" blinket rett før....og rett etter situasjonen. Var rimelig sikker, eller var det noe annet enn en rev som lå der. Kjente jeg ble litt tørr på leppa ja. Man gikk nok med litt kjappere gangelag enn vanlig for å sjekke fangsten. Slik så den ut. Var rev ja. Var nå enda bra. Magefølelsen stemte. Oppførsel og kontur stemte med rev rett før skuddet. Ung hanne....som duftet rev, for å si det slik. Ikke skabb og 70% lytefri pels. Avstand: 155 meter Lar det gå noen dager nå, så kanskje det blir revejakt igjen.
  40. 16 points
    Kipp i sitt tiltenkte element
  41. 16 points
    Jeg skrev et spontant svar til journalistene i går før jeg la meg: Jeg fikk svar også: Ingen rettelse eller bemerkning har kommet...
  42. 16 points
    Hei kammeret! Som førstegangs jeger å nylig fullført jegerprøve var det ikkje lett for meg å komme igang med skyting og jakt. å reise aleine opp på riflebanen med min nye rifle som eg ikkje var heilt sikker på hvordan fungerte, fikk hjelp til å skyte inn denne av dyktige standplassledere, men måtte selfølgelig stå får videre trening på eigenhand, med lite kunnskap om våpen og vedlikehold måtte eg lese meg opp på internett då det ikkje var like lett å spørre dei erfarne på bana, då eg var redd dette ville vrike dumt blandt alle dyktige skyttere som samlet inner tiere på blink å eg spredde skudda som om eg skulle skutt med hagle på 100m.. å der var ikkje noe tilbud om videre oppfølging eller kurs etter jegerprøva og dei utedagene på bana som hørte med. Dette har fått meg til å tenke... Det burde være enklere og komme i gang med jakt og skyting etter endt jegerprøve, dette vil eg være med på å gjere enklere! Etter å hørt ei episode av jegerpodden med eit intervju fra Anne-Mette Kirkemo Fylkessekretær fra NJFF, der ho prater om rekruttering av nye jegere å introjakt forteller ho om hvor mange jegere som tar jegerprøven men faktisk ikkje begynner med jakt eller skyting i det heiletatt. No som eg er standplassleder på ei skytebane i Bergen og med i styret har eg mulighet til dette! kanskje eg skal holde open bane to ganger i månden til å begynne med, so ser eg interresen videre om vi skal utvide tilbudet?. oppstart blir allerede no 10mai! "Hvert år uteksaminerer NJFF rundt 10 000 jegerprøvekandidater. Dessverre viser tall at nær halvparten av de som tar jegerprøven aldri kommer seg ut på praktisk jakt. Årsakene er mange, men spranget fra klasseromsundervisning til å dra ut i skogen med eget våpen kan bli for stort. Manglende kunnskap, jaktterreng, miljø og våpen er ofte årsaker som trekkes frem." (kopi njff) Rifleskyting og vedlikehold opplæring for nybegynnere: Som standplass leder har eg lagt merke til nye jegere som er meir usikkre å enktelte er redde for å spørre om hjelp, akuratt som eg var! eg tenker at eg vil holde open banen to ganger i månden til å begynne med der eg innfører kurs i rifleskyting og vedlikehold av våpen etter skyting, som ein videre opplæring etter jegerprøven då ikkje alt vil blir lært der. og eventuelt øke tilbudet om det blir større etterspørsel. vi har rifler på bana som kan lånes ut til dei som ikkje har skaffet seg våpen enda, ammunisjon vil bli kjøpt av skytteren på bana, å det vil bli uteført våpenpuss og vedligehold på desse under opplæringa til dei som ønsker dette. det vil også være høyt forkus på riktig handtering av våpen! Det vil være mulighet å få skyte på elektronisk blink, samt prøve seg på forskjellige hold opp til 125meter med papirfigurer, der den nye jegeren vil lære litt om treffpunkt forandring på dei forskjellige holda med ei rifle som er innskutt på 100 meter. Etter dette håper eg den no nye usikkre jegeren har blitt meir sikker! å kan ta steget videre, om interresen er stor kan vi kanskje innføre intro jakt på predator osv, vi har også intro jakt på hjort! Grunnen til at eg skriv her er at eg treng innspill til hva folk ville hatt på eit sant opplegg? har dokke eit innspill til hva som eventuelt bør være med på eit slikt tilbud? og hvordan vi kan nå ut til folket? som sakt! oppstart 10 mai å blir annenhver fredag framover! tenker at det vil bli informert om under jegerprøven, å dei som har tatt jegerprøven 3 år tilbake i tid vil få dette på mail. eg må lage eit bra skriv som skal nå ut tilfolket å treng innspill fra dere Takk!
  43. 16 points
    Ny verdensrekord med 1185p på helmatch 50m! Det er bare 2 poeng under herrerekorden. Ingen norsk mann har skutt denne poengsummen.. Helmatch 50m er OL-gren så dette er en superprestasjon med tanke på nivå og konkurranse. Fra skyting.no: "Hun brukte bare 1 time og 35 minutter av den totale skytetiden på 2 timer og 45 minutter. De 40 skuddene på liggende ble gjennomført på vanvittige ti minutter til 397 poeng. I knestående skjøt hun 394 poeng, og i stående stilling ble det 394 poeng etter 13 tiere på rad som avslutning og att på til 10,9, midt i skiva på skudd nummer 120." Fra Dagbladet av alle steder..: https://www.dagbladet.no/sport/stene-satte-ny-verdensrekord/71127118
  44. 16 points
    Se på klippet med denne politiadvokaten en gang til. Arket med informasjon som ikke passer han - det skyver han fra seg som det var giftig. Det vil han ikke ha noe med å gjøre. Så søker hånda hans automatisk opp til munnen når han begynner å snakke, før han får festet masken og slår pratemaskina på. Vi som har barn i barnehage og småskolealder i hus vet hva dette er. En usannhet skal serveres. Når det gjelder dette med overvåkning sammenlignet med for eksempel lasermålinger og promillekontroller ser jeg klare forskjeller. Gjennom kontroll langs veiene søker man å avdekke om bilførere oppfyller aktsomhets og edruelighetskrav under utførelse av en aktivitet som har tildels betydelig skadepotensiale for andre mennesker. Det er helt greit. Det er en del av kontrakten mellom oss bilførere og de som har gitt oss tillatelse til det. Å montere skjulte overvåkningskamera i skogen, foreta målrettede og avanserte etterforskningsskritt mot individer, uten skjellig grunn til mistanke for straffbar handling - det er et helt annet dyr. Når politiet tillater seg å bruke slike metoder undergraver de ganske fundamentale prinsipper for personvern og rettssikkerhet.
  45. 16 points
    Årets patronquiz er her! Sist års quiz var en så stor suksess at vi prøver igjen. -~-~-~-~-~-~- I år er det en litt spesiell utgave til minne om Jon, for de fleste på forumet kjent som @Veidinn - og på andre fora som Sluksamleren. Jon var en meget ivrig samler av både norske sluker og patroner - samt blankvåpen og tilbehør. I tillegg var han en dyktig hjortejeger med mange års erfaring - såpass mye at han forfattet en bok om emnet, nettopp hjortejakt på Haugalandet. Jon gikk bort i sommer etter en tids sykeleie. For både de av oss som kjente ham og de som hadde en perifer kontakt her eller på andre fora var det uten tvil et stort tap. En mentor, en kompis, en skytter, en jeger, en streng kinovakt, en sluksamler med glimt i øyet, og en enorm kilde til informasjon og kunnskap ble med ett borte. Jeg tror jeg kan snakke på vegne av mange andre når jeg sier at Jon og hans anekdoter, historier, og fortellinger er dypt savnet. Takk igjen for drahjelpen du gav, og de hyggelige samtalene oppe på "gutterommet". - Ole -~-~-~-~-~-~- Hver dag vil det legges ut en quiz, bestående av et bilde av en eller flere patroner som skal gjettes på. Dagens quiz vil gå ut dagen, hvorpå neste legge ut FØRST neste dag - dvs. at hvis en quiz løses, vil neste quiz legges ut neste dag - for å unngå rot og at tråden blir uoversiktlig. Dersom ingen klarer å gjette alt rett vil fasit gis på slutten av dagen eller når neste dags quiz legges ut. Absolutt alle er oppfordret til å delta på gjettingen! Ingenting er for dumt eller uriktig - håpet er at flere blir interesserte i denne (bi-)hobbyen! -~-~-~-~-~-~- Vi har en organisert liste over arrangører av quizen, men vi har fortsatt noen åpne dager. Dersom noen ønsker å bidra med en eller flere dagers quizer - kontakt meg på PM, så skal vi finne en dag som passer! God advent og lykke til! - Ole
  46. 16 points
    Da er man hjemme igjen etter ei snau uke med reinsjakt på Hardangervidda………og det ble en god del kjøtt i fryseboksen ut av denne jakt-turen dere. Vi så ikke så mange dyra, men utnytta den tjangsen vi fikk vil jeg si. Resultat av jakta kom uten tvil av framifrå lagsamarbeid, i form av at en mann satt med kikkert og dirigerte 2 mann i posisjon inn på flokken. Det fungerte veldig bra det. Det er et ordtak som heter: de gamle er eldst, men i denne jaktsituasjonen må man nok innrømme at de yngste….er yngst….for "ungdommen" ordna skikkelig opp og sørga….som allerede nevnt….for kjøtt i fryseboksen ja. KLAKK……KLAKK der lå det 2 dyr i bakken. Et par ladegrep senere, så lå det jammen 2 dyr til i bakken gitt. Slik kan det gå noen ganger. Flaks og uflaks utjevner hverandre over tid. Slik så det ut da jaktsjefen ankom åstedet. Dyra lå ferdig "sala opp" og vomma ut, som dere ser. Akkurat slik man vil ha det, som jaktsjef😄 Overstående er også et resultat av mange timers skytebanebesøk forut for jakta og ikke minst besluttsomhet i selve skuddsituasjonen. Det ble et aldri så lite knivtreff i fjellheimen også. En av gutta på laget har dilla på Bark River kniver og hadde tatt med en liten "kolleksjon" til fjells. De fikk kjørt seg skikkelig i løpet av slaktinga. Alle knivene overlevde, for å si det slik. Både kjøpekniver og hjemmelagde😄 Etter slaktinga var unnagjordt, var det tid for CWD prøve-taking. Da måtte jaktsjefen til pers gitt, etter å ha tatt ansvar og utnevnt seg selv til hjernekirurg😄 Det gikk stort sett bra. Aller hjerneprøvene ble med ut av hypofyselappen, men er litt mer usikker på lymfeknutene. Flesteparten av lymfeknutene ble nok med ned i prøverøret de å. Gjort er gjort og spist er spist, så Nasse Nøff....eller var det Ole Brum? Jaktsjefen i dyp konsentrasjon. Hjernekirurgi er delikate saker. Kan meddele at alle CWD prøvene var negative, bortsett fra CWD prøva fra hjernebarken til Jaktsjefen Den var svært så positiv, men det visste man vel egentlig fra før😄 Det verste var……eller beste var….litt etter hvordan man vurderer det, at her kunne man nok lagt ned 2 dyr til i samme slengen, for disse dyra var svært så samarbeidsvillige og spake å ha med og gjøre, så de var sannsynligvis ikke støkket, ei heller skutt på, før vi panga på de. Sett ut fra hvordan det hele utviklet seg mht slakting, kjøtt-håndtering, bæring ned til gards og på kjøla, var det greit at det ble med de 4 dere ser over her og ikke 6 dyr. Meeen hadde man hatt 6 løyver tilgjengelig er jeg nok redd det hadde blitt flere dyr ut av det uansett ja. Dere vet hvordan det er når det koker i topplokket. Sikker mange som kjenner seg igjen i denne situasjonen.....kjøttbæring til gards med tung bør Nå overlevde vi med grei margin, men med evt 6 dyr under sekkelokket, hadde man overlevd med minst mulig margin vil jeg si. Det ble noen turer fram og tilbake, med aaalt for tung bør og veldig sletne reinsjegere etter hvert. Slik så det ut på kjøla etter at første tur til gards var unnagjort. Skikkelig solide bakparter av vaksin bukkj dette. Må bare nok en gang berømme grunneier for at han har investert i kjøle. Gull verd når det er snakk om å prekivere kjøtt over tid. Det er jo tross alt noen kronasjer som henger i kjøttkrokene her da.....og flere lonser ble etter hvert som børene fant veien til kjøla. Nuvel....det er helt greit at det er en stund til vi skal på reinsjakt igjen, men på den annen side….reinsdyr-jegere er en egen rase homo sapiens…..de har selektiv hukommelse, så om kort tid er slitte kneskåler, skakkjørte rygger og utmagrede hypofyselapper helt glemt….og vips, så er man på reinsjakt igjen. Åjaaa....holdt nesten på å glemme det, men jaktsjefen har alltid med viltkamera i ryggesekken når det er snakk om å jakte villrein. Dette ble plassert ut strategisk ved etterlatenskapene av reinsdyra. Tror dere ikke det ble opptak av Fjellrev på viltkamera da. Nesten så man ikke tror at det er mulig og en aldri så liten sensasjon egentlig. Hvor mange frittgående Fjellrever er det i Norge tro? Kan det være ca 240 eller noe, men her er hvertfatt et dårlig skjermdump av en av de. Da var det slutt fra denne kanten, i denne omgangen. Nei ikke helt. Dere vet sikkert om at gamle gutter må oftere opp av sengehalmen enn normalen nattestid, for å sjekke at alle kroppfunksjoner virker tilfredstillende. Slik er det her i huset også. Når man er ferdig med gjøren og laden på toalettet, tar man gjerne ei runde rundt omkring i huset for å sjekke at alt er på stell. Da tar man en titt ut av stuevinduet i samme slengen. Tror dere ikke at man helt ubevisst sjekker om det står reinsdyr på plenen da, så jaktmodusen er ikke helt avslått enda nei😄 Jaktsjefen bor omtrent midt i Kongsberg sentrum, så at det står reinsdyr på plenen nattestid/morgen er nok ikke særlig stor, men man vet jo aldri. Men om så skjer, da blir det behørlig dokumentert.
  47. 16 points
    Et av de vanlige anti-jakt-oppslagene i Dagbledet i dag, denne gangen er det sjiraff som er felt. https://www.dagbladet.no/nyheter/her-poserer-den-amerikanske-trofjegeren-med-den-utrydningstruede-sjiraffen/69922637 Jeg skrev ei melding tilbake til journalisten, men har ikke særlige forventninger om noen forbedring i omtalen av jakt i Afrika: "Hei! Hva tror du reaksjonen ville blitt i "sosiale medier", hvis man postet et bilde fra norsk elgjakt, der en jeger poserer med en skutt 16-spiring, med teksten: "Norsk jeger skjøt utrydningstruet elgokse"? Eller samme oppslaget om reinen i Forolhogna: Bare etpar tusen rein av denne "stammen" i hele verden, og så skyter norske reinsjegere masse storbukker! Fy-fy!!! Forholdet er nemlig det samme i Afrika. De "rødlistede" artene (alt kan bli "rødelistet", mulig unntak er vel forkjølelsesvirus) forvaltes innen bestemte områder, på akkurat samme måte som norsk elg og villrein. Og stammene må reguleres, akkurat som skandinavisk ulv og bjørn. For å sikre stammen, må man ha flest mulig "produksjonsdyr", dvs. voksne hunndyr. Man trenger derimot ikke så mange hanndyr, og siden det, stort sett, fødes like mange individer av hvert kjønn, må en del hanndyr tas ut, for å skaffe plass til flere hunndyr. Hvis det blir for mange hanndyr, sørger de forresten delvis for dette sjøl, gjennom revirkamper (som vi ser med "norsk" ulv). De som forvalter nasjonalparker/leveområder, må altså sørge for å ta ut en del hanndyr. De har da valget mellom å gjøre dette sjøl, eller å la "trofejegere" gjøre det. Den sistnevnte gruppa er villig til å betale et 5-6 sifret dollarbeløp, for å gjøre jobben for viltforvalterne. Da er valget forholdsvis enkelt for de fleste, unntatt for de kunnskapsløse "dyrevernerne" på sosiale medier. Hvis man ser på dyrebestandene i Afrika, er de ikke på noen måte truet, der som det tillates at deler av bestandsoverskuddet tas ut ved trofejakt. Da får man inn midler som kan gå til forvaltning og oppsyn, og lokalbefolkningen får arbeid i forbindelse med jakta og trofebehandlinga. Og kjøttet fra spiselige arter går til lokalbefolkninga, det blir ganske mange middager av en voksen elefant! Og når lokalbefolkninga får del i utbyttet fra jakta, er de også interessert i å holde bestandene høye, og støtter opp om tiltak mot krypskyting. Det motsatte har man i områder der det ikke er jakt, men "foto-safarier" etc. (Kenya er skrekkeksemplet), der villdyrstammene ikke er til noe gagn for befolkninga, bare problemer, f.eks. med oppspist og nedtrampet avling. Da ser man en annen vei, hvis det dukker opp krypskyttere. I områder der folk har nytte av villdyrene, har man ganske andre måter å behandle krypskyttere på. Kan dere kanskje, for en gangs skyld, skrive en objektiv artikkel om viltforvaltningen i Afrika? Hilsen Kjell Arne Larsen"
  48. 16 points
    For meg som eier en Mini-14, som jeg for så vidt er godt fornøyd med i forhold til hva den er, blir ikke det å måtte levere inn rifla det verste. Kan fint leve uten å ha en Mini-14 i skapet. Problemet er om dette skjer uten full kompensasjon, pga. usikkerheten en slik uforutsigbarhet fra myndighetene gir i forhold til fremtidige investeringer i hobbyen. Jeg har nå en Mini og en Browning BAR. Ryker begge disse snakker vi om +50k i tap. Det er ikke småpenger for en vanlig lønnsmottaker. Hjelper lite med garderobe på 8 våpen om man ikke en gang har råd til å erstatte de to som myndighetene nettopp har tatt fra deg. Jeg har også en Les Baer 1911 som i dag koster rundt 45k ny. Tør jeg gjøre en slik investering i hobbyen igjen? Njjjjaaannnneeeei, mest trolig ikke. Det har vært mye skyting i hovedstaden de siste dagene. Mesteparten av gjeng-skytingen skjer med håndvåpen. Det ble vel til og med skutt og drept en uskyldig / tilfeldig person denne uka. Når kommer kravet om at "automatiske pistoler" utgjør en så stor samfunnstrussel at disse må leveres inn og destrueres. Kan ikke ha tusenvis av slike liggende rundt i private hjem. Kan jo bli stjålet, må vite. Håndvåpenskyting kan tross alt gjøres med luftpistol eller med enkeltskuddsvåpen á la fripistol. Å gjøre det usikkert for våpeneiere å investere i hobbyen, samtidig som det køddes med et 48-timers varsel på hjemmekontroll, er en glimrende metode for å skremme folk bort fra å drive med jakt og skyting som hobby / sport / fritidssyssel. Uansett om det er baktanken / planen, eller ikke.
  49. 16 points
    Det ingen har kommentert her inne er det som virkelig ikke var til stede i høringen. Alle de organisasjonene som kunne ha stilt seg kritisk til skyting og jakt. Det er en god ting.
  50. 16 points
    Da var det igjen tid for tur til Eskdalemuir og rådyrjakt. Tidligere har det vært bukkejakt, men nå skulle jeg forsøke å jakte geiter. Det er billigere, og jakta burde jo være det samme. Det var andre forsøk; i fjor var jeg over en tur uten å se annet enn tåke på tiden jeg var der. Så ille var det ikke nå. Riktignok hadde jeg regn og vind i mengder verdig et obs-varsel og stengte veier, men så lenge jeg slipper tåke lover jeg å ikke klage. Eskdalemuir er tross alt innehaver av flere nasjonale nedbørsrekorder i Skottland. Det sier en del, så en kan ikke forvente stabilt oppholdsvær når en reiser dit. Jeg hadde en fin kveld og en fin morgen i løpet av tiden jeg var der. Ellers var det vind og regn. Rådyra eksponerer seg mindre i ruskevær, men mat må de jo ha uansett. Dermed blir jaktformen å smyge i skjermede områder fremfor å speide over oversiktlige områder. Mer gåing, og vanligvis ikke så effektivt. Du ser riktignok ofte endel dyr når du går, men du støkker mange også. Det var nytt vertskap i forhold til tidligere år. Veldig hyggelige folk, men dessverre har de ikke tilgang på like store områder som tidligere. Gamle klassikere som Aberlosk er ikke lenger tilgjengelig, og det var et savn. Men bevares, det er plass nok. Bedre plass enn i noe jaktterreng jeg har hørt om i Norge. Første kvelden smøg jeg nedover The Cote valley, og helt oppskriftsmessig støkket jeg det første rådyret. Grum i hu bestemte jeg meg for å finne nærmeste aktuelle sittested og bruke tiden der. Det ble å kikke nedover en bekkedal og håpe at et dyr kom ut for å beite eller krysse, og jammen gjorde det ikke akkurat det. I dagene som fulgte hadde jeg flere økter i Langsawburn Rig og Valley, og noen av dem ga resultat: Typisk nok var det flere fine bukker som eksponerte seg også, nå som jeg for en gangs skyld ikke jaktet på dem: Som vanlig hadde jeg både flaks og uflaks under turen. Var både klønete og flink, og ikke alt gitt etter planen til en hver tid: Og innimellom gikk det knallhardt ut over utstyret: Her er det matboksen som har fått en solid bulk. Ikkje bra.... Dessverre slapp jeg ikke unna kritiske tabber i løpet av turen, og i ærlighetens navn skal jeg fortelle om den. På den ene kvelden som både var stille og solrik var jeg med den profesjonelle jegeren for å forsøke å ta en sikahjort. I deler av terrenget er sikahjort en plage for skogen, og å holde stammen nede gir de profesjonelle jegerne stadig hodebry. Om det er alminnelig jakttid på sika i Skottland nå vet jeg ikke, for forvaltningen der gir grunneier anledning til å søke om dispensasjon fra jakttidene om beiteskadene er over et visst nivå. En slik tillatelse har vi her. På tross av dette er det vanskelig å felle sikaer, mye fordi de er mer nattaktive enn rådyrene. Noen sika dukket ikke opp foran meg denne kvelden. Derimot kom det jeg over to rådyrgeiter som beitet lenger ned i en grønn bekkedal. Situasjonen var fullstendig under kontroll. Avstanden 200 meter og dyra beitet rolig helt uten å være var meg. Jeg tok meg god tid. Fant fram to-foten fra sekken og monterte den på børsa, la meg ned med rearbag og greier og justerte siktet til å gå spot-on på 200. Dette skulle være helt kurant. Det eneste spennende var om jeg fikk skutt en eller to. Riktignok ble ikke stillingen så god, for jeg lå i en bakke med overkroppen og beina høyere enn hodet og børsa. Siden avstanden ikke var lenger tok jeg ikke så nøye på det. La korset pent på bogen og tok et pent avtrekk. I smellen så jeg tydelig hvordan dyret huket seg ned, sprang ut oppover bekkedalen mot meg. Noe innslag hørte jeg ikke. Etter et par titalls meter stanset det noen sekunder, og siden jeg allerede hadde skutt en gang skjøt jeg igjen. Dyret tok ut igjen, videre oppover bekkedalen før det dreide inn i skogen og ble borte. Faen.... Ved siste skuddplassen fant jeg dette: Som dere ser endel lange hår og to små skinnfiller på størrelse med en trededels lillefingernegl. Det var flere hår enn vist på bildet, men ikke mer blod eller kjøtt. På den første skuddplassen fant jeg ingenting, og jeg garanterer at jeg lette godt på eksakt riktig sted. Jeg hørte ingen kuleklask, og fikk sett godt på dyret når det løp ut. Det så helt uskadet ut. Funnene på åstedet og reaksjonen på dyret tilsier skudd over. Det jeg antar har skjedd er at jeg har skutt uten å ha satt børsa skikkelig i skuldra, og derfor skutt over. Det jeg ikke forstår med det er at jeg beholdt siktebildet så godt i skuddet, og med dårlig rekylopptak burde siktebildet forsvunnet. Et annet alternativ er at det myke underlaget tofoten sto på er synderen. Jeg vet ikke. Hva mener kammerfolket? Akk ja. Bra det ikke gikk verre. I sum var det en grei tur. Får jeg velge jakter jeg nok heller bukker enn geiter. Både fordi det er finere vær og generelt liv og aktivitet i skogen i bukkejakta, og fordi det tross alt er hyggeligere med et gevir en delvis utviklede foster. Med unntak av noen få bukker så jeg ikke annet liv enn det jeg skjøt, bortsett fra noen fugler og en rev. Videre ble det kanskje litt i overkant sært å reise alene. Jakte gjør en jo alene, men det blir jo noen timer uten jakt også. Uten telefon eller nettilgang, og det blir litt " streets of London" over å gå alene på puben dag etter dag også. Det fine med å jakte jevnlig er at en får justert ønsker og behov som er pønsket ut i sofakroken fremfor i marka. I tiden etter elgjakta var over har jeg jo bare skutt på bane, og tenkt mer og mer at Sauer STR/Sako TRG/Ruger PRS, GRS/KKC stokk og tungt løp er det som skal til for å øke uttellingen på Dianas stier. Og det er jo bare sprøyt. Det er og blir evnen til å oppdage dyr som gir effektivitet i jakta, og lengste hold i langholdsparadiset Eskdalemuir ble denne gangen 200 meter. Ikke så jeg dyr på lenger avstand heller, men været får ta skylda for det. Min R93 er ti år gammel, og holder i massevis. Med enkel tofot, som jeg vurderer å legge igjen hjemme neste gang, og et kaliber som ikke er tyngre enn nødvendig har jeg alt jeg behøver. Siden jeg hverken er profesjonell eller soldat kan jeg unne meg å ha trestokk også. Med så mye trasking som det ble denne gangen er 5 kg rifle/demper/kikkertsikte tungt nok, for jeg liker å ha børsa i armene når jeg går. Jeg kunne spart noen gram med et lettere sikte, men vil ikke ha noe mindre objektiv enn de 56mm som jeg har nå. 50 kunne sikkert gått bra, men de er ikke mye lettere. De mindre kikkertene jeg har sett har ikke imponert meg i skumringen, og det er jo av og til akkurat da bukkene eksponerer seg. Det blir ikke siste turen til Eskdalemuir på meg. Takk for nå:-)
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Create New...