Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 03/20/2020 in all areas

  1. 10 points
    Første året med 221 Fireball.Som rifle-entusiast er jeg godt fornøyd med oppgraderingen fra 17 HMR, uten at jeg kan si det har påvirket sluttresultatet så voldsomt. Er mest job-satisfaction med at kulen stort sett rammer der den skal, noe som ikke alltid har vært tilfelle med 17 HMR.
  2. 6 points
    Det ble en ny tur til REVENSKVILE , var på plass 1900. Mørket var begynt å komme. Bilen ble parkert i god avstand. Går inn til åte plassen. Jenny (svarthund) blir bratt i nakken og veldig fokusert mot åte. Det var min faste gjest, gråpus med hvite labber. Den er sky og trakk unna. På plass i buen, fyrer opp gassovnen og setter meg godt til rette. Møkka vær, snø, sludd og regn. Det går en time og en skygge kommer inn i høyre hjørne. Gråpus. Den finner noe mat rester og pellets, og blir på stedet. Mystisk lukt, Jenny har lagt seg litt for tett oppi gassovnen. Tar henne vekk fra ovnen, hun vil opp på fanget. All den tid jeg vet hun er stille får hun sitte der. Det går en liten time og Jenny vrir hode mot venstre og stivner, der kommer mikeline gildene. Katten har ikke registrert konkurrenten om maten. Jeg slipper reven nesten frem til åte, Jeg finner bogen Swaro 8x56 legger krysset rett bak bogbladet. Mikeline blir på stedet, katten fikk det litt travelt med å forlate serveringstedet. En liten tispe, ca 5kg. Antagelig en 1 åring.
  3. 4 points
    Ble ei lita tispe inatt. Våknet ved to anledninger, den første var det ein mårkatt som romsterte rundt på åtet. Den var ikkje redd for plystring. Artig å se på. Når den så mot huset og lyset så det ut som den hadde Parkinson, smårista mye på hodet. Den åt seg etterkvart mett og tasks videre. Gikk å la meg igjen, og våkna opp igjen 00.15. så på mobilen og konstanterte rev på åte. Lada børsa og lirka opp vinduet. Konstanterte av den kosa seg på åte og fant den i korset på sikte. Følgte den i 3-4 min før den stod med breisida til og hodet ned i snøen. Pang, rett ned. Lita tispe, kanskje 5 kilo. Dessidert minste reven i år. Har hatt 3 på over 9 kg og ein på over 10kg i år. Men sesongbeste for min del. 6 rever til nå i år.
  4. 2 points
    Har skutt mye Thunderbolt i min HiStandard, den lever enda... Men det er karer her på kammeret som sikkert har vesentlig mer erfaring ang dette... Men griser, det gjør de i alle våpen! 🤣🤣
  5. 2 points
    Jeg bruker nå 308, De siste revene har ramla for Nosler Custom Comptetition rett og slett fordi børsa var innskutt med den. Har brukt div bondede kuler og ett par forskjellige kuler uten bonding og kan ikke si jeg merker forskjell på noen av disse. Utgangshull mellom 5 og 10cm på alt. Har ladet opp noen 110gr varmageddon som skal prøves, men jeg regner ikke med noe særlig annerledes resultat. Kan ikke se for meg att de skulle stoppe i en rev. Det er nok ingen stor praktisk forskjell på 6.5 og 308 når det kommer til rev. Her er siste tillskudd i statistikken for meg, satt i utkanten av åtelyset og tittet på bua. Åpenbart skeptisk, men gikk rett ned med en 155gr NCC inn i front og ut gjennom ryggraden.
  6. 1 point
    Da har man vært ute på årets første beverspaning. Blir garantert ikke sesongens siste beverspaning heller. Ingen bever sett og ingen bever hørt, for å si det slik. Pleier ikke være skikkelig fart i de før i siste halvdel av April, så ingen panikkstemning enda. Hadde ikke med rifla, kun opptaksutstyr denne gangen. Da så det slik ut Både kameramann og kamera var helt klare for å filme de, men "skuespillerne" manglet. Det er noe slikt man håper på å se, men neeei, ikke denne gangen. Grovkalibret bever i velkjent positur for mange beverjegere😀 Det nærmeste man kom bever var et støkt rådyr pluss 3 traner, som dere ser, fotografert med mobil via skjermen på kameraet. Da så det slik ut😀 Et støkt rådyr pluss de 3 tranene er såpass langt unna bever at det gjelds ikke, men det var da liv langs jordekanten og artig å titte på tranene som drev med bryllupsforberedelser, etter å ha kommet tilbake fra sydenferie gjennom vinteren. Så ikke ut til at tranene var nevneverdig bekymret for hverken fugle-influensa eller corona-virus etter sydenoppholdet. De var derimot opptatt med kurtise. Nå er det tiden for å komme seg ut å sjekke opp beverbestanden rundt om, evt titte etter beiteplasser, finne duganes poster etc, slik at ting og tang er i orden, da beverjakta rett rundt hjørnet, hverfall her i området. En tur på skytebanen er heller ikke å forakte forut for jakta, for å sjekke at både rifle og jeger er dønn i vater. Anbefales. Beveren har ikke stort treffområde vet dere, så både rifle og jeger må være på stell, som allerede nevnt. Kan egentlig ikke bli for mange turer på skytebanen, når jeg tenker meg om. Er nok ikke siste inlegget fra denne kanten, i denne tråden er jeg redd. Det er lov for andre kammer(ater) å komme med innlegg også😀
  7. 1 point
    Noe skal man pusle med når man skal holde seg innendørs. Vi får satse på at det arrangeres feltstevner etterhvert 🙂
  8. 1 point
    Da ble det en stor hannrev på åte. Denne hadde en eller annen skade på venstre framfot og haltet stygt. Tilbake til .22 Hornet med 45 grains Sellier & Bellot blyspiss. Utras på 40 meter. Avstanden i kveld ca 60 meter.
  9. 1 point
    Nokon ha fått med seg at jakttida på mår er slutt. Bilde frå åte på 80m . Gikk opp i andre ett for å sjå bedre pluss kikkerten er der oppe var den vekke. Speida litt i 3 minutt, så gikk den forbi 3 m frå husveggen.
  10. 1 point
    Ang tipping av skap, så er det kun et tema på de større skapene når de akkurat er satt på plass og man har hekta på døra. Da kan man oppleve at på maks utsving skal man være litt forsiktig. Men så begynner man å putte ting inn i skapet. Og etter en stund skjønner man ikke hva folk snakker om når de hevder å hørt om skap som kan tippe når døra svinges ut.
  11. 1 point
    En tur til børsemaker med en gammel mauser er aldri fornuftig. Det koster fort det dobbelte av hva våpenet er vert bare for at han skal se på den. Skal du skifte løp på en slik koster det det tidobbelte av hva den er vert selv etter løpsbytte. Er den brukbar så bruk den er den ikke så lever den inn til politiet.
  12. 1 point
    Siden 203B og N-150 fungerer i 308 win så vil du med forsiktighet kunne bruke NC96M om du vil. Finn ut hvordan din lott er i forhold til ladedata med 203 og 150 så vet du ca hvor mye krutt du kan bruke.
  13. 1 point
    @40årskrisa Fornøyd med den digitale kodelåsen. Batteri er enkelt å bytte (uten at jeg har hatt behov for det enda). Mekanisk kodelås vurderte jeg og den er som du sier antagelig mer robust uten at jeg tror den digitale vil falle fra hverandre med det første 🙂 Den digitale åpner man også på 2-3 sekunder noe som er kjekt om man bruker safen den til mye annet stasj i tillegg. Er der flere ganger i uka.
  14. 1 point
    Hi Standard pistole kan få sprekk i ramma ved bruk av hivel ammo. Ligger mye om dette på nettet. Søk: "hi standard frame cracked" på google
  15. 1 point
    Jeg ser ingen som helst åpenbar grunn til at patroner med ytelse som vanlige småviltpatroner skal være forbudt. Et tynt argument er at det vil være "lett" tilgjengelig ammunisjon med spesielt god effekt mot politiets og Forsvarets beskyttelsesvester - men denne ammunisjonen er i utgangspunktet forbudt, og Forsvaret er langt fra så slepphendt med ammunisjon lenger som det en gang var.
  16. 1 point
    Tenker du på våpen med fast magasin? De må antagelig plomberes permanent for å kunne videreselges, slik som tilfellet i prinsippet har vært for magasinhagler siden 2009. Jeg ser også bare anledning til å gi dispensasjon til halvautomatiske rifler for sportsskyttere - det virker svært ulogisk at ikke dispensasjonsregelen skal gjelde også manuelle rifler. Det bør antagelig legges inn i § 4-4: § 4-4 Halvautomatiske rifler og rifler med stor patronkapasitet til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 i denne forskrifta til sportsskyting. Politiet kan gje løyve til erverv av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3 og løyve til erverv av rifler med manuell omlading og magasin med kapasitet til meir enn 10 skot, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring, som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, og 2. har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen i dei siste to åra.
  17. 1 point
    Hadde CR Speed til min Gold Match med comp, IPSC hylser da, men har sett flere feltskyttere bruke det. https://www.pvas.no/produkter/rekvisita/hylster-og-utstyr/cr-speed-rig-package Kan tilpasses mange våpen.
  18. 1 point
    Fungerer og fungerer, med litt forsiktighet får man det meste til å fungere. Jeg har ladet 6,5x55 med Norma 200, det fungerte som planlagt men med *en del* mindre rom for feil enn jeg ville hatt med Norma 4/19/15. NC96M er et sted imellom 203B og N150, pluss lot-variasjon. Ta det derfra. 😉
  19. 1 point
    2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa Tar knekken på SL7 ig SL6, merk at det står "tilverka" dvs hva du gjør med rifla har ikke noe å si, det fabrikkrifla som bestemmer. Samme punkt er det som vil/kan gjøre at vepr og 90% av nåværende liste blir forbudt. Jeg tror "annen inretning" spesifikt referer til gass/stempelrør på typ vepr og valmet. derfor jeg mener at man bør gjøre alt man kan for å endre det punktet der.
  20. 1 point
    NC-RA11 er et raskere krutt en NC96M.
  21. 1 point
    Nei, det er faktisk helt omvendt. Det er ingen rasegodkjenning av hunder, og heller ingen spesifisering hvilke raser som er "løs på drevet halsende". De som har sendt forespørsler til direktoratet ang. bruk av hunder til elgjakt (inkl. meg selv), har fått svar om at det er jegerens ansvar å vurdere om hunden fungerer som "løs på drevet halsende" eller ikke. I korte trekk betyr dette at en gråhund som jager elgen med los er en "løs på drevet halsende" og ikke tillatt å bruke til elg, mens en stumjagende hamiltonstøver vil være lovlig. Til hjort vil det da gjelde at hunder som jager hjorten med los må være under 41 cm for å lovlig kunne brukes, mens hunder som jager hjorten uten los uansett er lovlige. En gråhund som bare henger seg på hjorten uten å lose, vil altså være lovlig. I tillegg er det så mange nyanser her at det er umulig å komme med noen klar definisjon, og det er vel også derfor at rundskrivet om jaktforskriften ikke engang forsøker å definere eksakt hva en "løs på drevet halsende" hund er. Det er vel også alment akseptert at en hund som kun loser i "noen minutter" er en kortjager, og ikke "løs på drevet halsende", dvs at losen må foregå over en viss periode før definisjonen "løs på drevet halsende" skal slå inn.
  22. 1 point
    Om 10/22'en og ryker, så gir jeg opp. En ting er å ha investert en femsifra sum i en Mini-14 (delte meninger over hvor stort tap dette er), men når man i tillegg har investert minst like mye i en 10/22 så begynner det å bli betydelig summer som går rett i dass. (Om det ikke mot formodning kommer en kompensasjonsordning på plass.) Og dette punktet; 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa er så hindsides tullete at jeg ikke har ord.
  23. 1 point
    Personlig har jeg mer tro på en svarthund.
  24. 1 point
    Da har jeg faktisk fått på en Kahles K312. Den gikk rett på den todelte Weaver-basen, og alt går helt bra, ser det ut til. Så får en se om en blir noe bedre til å skyte av å koste på det her da... Picatinnyskinna har jeg ikke sett noe til ennå, men den dukker vel opp snart. Det går uansett an å skyte med børsa slik den er nå. Kommer til å montere skinna når den kommer. Kanske får jeg flyttet fremre ring litt mer fremover, for det blir et ganske stort overheng. Det er et ganske stort sikte, så spesielt pent ble det vil ikke. 38 cm langt og med 34 mm rør. Nå skal det nevnes at det ble ikke akkurat noen lett ekvipasje det her! Veid med elektronisk fiskevekt: Rifla med Boyds-stokk: 3 330 gram Sikte med ringer og linsebeskyttelse: 940 gram Lyddemper (Sonic 45): 460 gram Totalvekt med alt: 4 730 gram Har ikke veid rifla med originalstokk, men det står 2,95 kg hos Jaktdepotet. Det betyr at Boydsstokken faktisk er 380 gram tyngre enn plaststokken. Zeiss 2,5-10x50'en jeg hadde på før, veide vel ca 610 gram (510 + ringer + linsebeskyttelse). I januar var jeg på toppjakt i Sverige. Da veide ekvipasjen 4020 gram. Hele skiten veier altså 710 gram mer nå enn før. Ingen ubetydelig økning, egentlig, så vil sikkert merke litt mer til den etter en lang dag i skogen. Så får en se om en blir noe bedre til å skyte med et her da! Det er vel fremdeles tullingen som holder i den som har mest betydning, men! Det føles mer stødig, i det minste. Tidligere erfaring med stokkbytte og tyngre sikte (Brno Fox .222 med Boyds og Zeiss 3-12x56 og Sonic 35) ble i hvert fall merkbart bedre og mer presist enn med original stokk og lite sikte.
  25. 1 point
    Høringsarbeid- NOJS står fremdeles på lista over høringsinstanser, klarer vi å bidra til tross for at organisasjonen ligger med brukket rygg? Som så mange andre har jeg dessverre sovet i timen, og feilet ved at jeg ikke har bidratt tilstrekkelig til at NOJS kunne bestå som en aktiv organisasjon med kontaktflate opp mot landets myndigheter. Vi er antakelig mange som kunne ha bidratt mere, men ikke gjorde det, og som dermed nå står uten den slagkraftige organisasjonen NOJS i sin tid var ment å være. Jeg har fremdeles et gammelt medlemskort liggende ett eller annet sted, men registrerer at der ikke lengre finnes noe medlemskammer eller ambisjon om å lobbyere for jegere og skytteres sak opp mot myndighetene. Ei heller finner jeg noen mulighet for å melde meg inn og betale kontingent igjen… Nuvel, en ny forskrift er på høring og det ville være synd å sløse bort en mulighet til å ha positiv innvirkning. Jeg foreslår at vi brukerne på Kammeret hamrer ut et forslag til høringsuttalelse, i alle fall om de punktene vi klarer å oppnå noenlunde enighet. Vi presenterer så forslaget til styret, som vel er de eneste som formelt sett kan avgi uttalelse på vegne av NOJS. Om styret så nekter å sende det inn, da får jeg heller sende det som privatperson- men sannsynligheten for å bli hørt er nok større om det i alle fall tilsynelatende kommer fra en oppegående organisasjon. Jeg må presisere at jeg ikke har spurt noen i styret om de i det hele tatt gidder å være med på noe slikt, men håpet er at de bare kan sende videre et ferdig produkt som NOJS sin høringsuttalelse. Ikke har jeg noen som helst verv eller myndighet i organisasjonen heller, jeg er bare en som en gang i tiden var medlem og som har vært lit med på et par runder med høringsuttalelser tidligere. Kanskje strander det hele på at ingen gidder, men jeg forsøker herved å sparke i gang et arbeid! Forslag til spilleregler: I mangel av fungerende system på hvem som er medlem og ikke, og fordi Kammeret har mange brukere som er kommet til lenge etter at NOJS sluttet å ta opp medlemmer, så foreslår jeg stemmerett til alle Kammerater som har vært aktive på forumet fra før regjeringen la ut høringen. Avstemning kan antakelig enklest foregå ved simpelthen å telle tomler opp og ned om/når vi kommer så langt at vi kan legge fram forslag til deler av teksten til avstemning/godkjenning. Andre forslag til minst mulig byråkratisk fremgangsmåte, som allikevel må være noenlunde demokratisk? Husk at dette ikke er noe valg til styre eller lignende, kun et forsøk på å forfatte en tekst som de fleste kan stille seg bak i håp om å påvirke forskriften i positiv retning. Vi avgir kun høringsuttalelse på de tingene vi klarer å oppnå noenlunde enighet om, slik at færrest mulig føler seg overkjørt. Så får vi heller la være med å uttale oss om ting det er stor splid om, jeg registrerer for eksempel at vi er nokså uenige om hvorvidt det er riktig å fjerne «politi/befalskvoten». Jeg tenker dette eventuelt må være PF sin jobb å stå på barrikadene for, jeg rammes selv av endringen men vil ikke trumfe gjennom en høringsuttalelse på dette i strid med andre Kammeraters meninger. Skulle det dukke opp andre ting vi blir rykende uenige om, så får vi heller holde kjeft ovenfor myndighetene siden vi da sannsynligvis har med noe kontroversielt å gjøre der vi risikerer å bli oppfattet som useriøse. Så, over til det viktigste og mest arbeidskrevende- Gjennomgang av hele forskriften! Jeg ser at EUs våpendirektiv er premissleverandør for store deler av forskriften, jeg synes derfor at vi må ha dette direktivet foran oss når vi diskuterer forskriften. EU setter minstestandard, Norge kan ha strengere regler men ikke mer slepphendte. Direktivet utgjør dermed regjeringens «høyre og venstre begrensning» i denne saken- men innenfor direktivet går det an å åpne opp litt mer enn det som nå er foreslått. Videre så tror jeg at enkelte detaljer i forskriften skyldes misforståelser og dårlig oversatt EU-regelverk, dette bør vi kunne bøte på! Jeg vil under påpeke alle de små og store tingene i den foreslåtte forskriften jeg synes er upresist eller som jeg mener vi bør forsøke å få endret på, samt noen lettelser som vi bør applaudere og argumentere for at ikke skal fjernes. Noe er fliesepikkeri, andre ting er kanskje av større betydning. Jeg gjengir ikke hele forskriften, dere finner den på regjering.no §1.1, Definisjoner, 2. «Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» Her vil jeg bare påpeke at en pipe ikke behøver å være sylindrisk utenpå. Bortsett fra av konkurransepiper med tung profil har vel de fleste piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale eller flutede. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». For øvrig er jeg fornøyd med at det bare er kamrede piper som er definert som pipe, ikke pipeemner uten kammer. Dermed sitter man ikke uforvarende igjen med en ulovlig stålbit om man kapper noen cm av en pipe, den ukamrede delen er da ikke en pipe i lovens forstand. Videre tolker jeg teksten dithen at piper til munnladningsvåpen heller ikke vil være pipe i lovens forstand, i og med at de ikke er «kamra for bruk av ferdigladde patroner». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. Jeg behandler disse under ett. Jeg vet at EU her har bestemt en utvidelse av hvilke deler som er kontrollpliktige, blant annet er sluttstykker nå regnet som våpendel. Jeg stusser likevel over at rammestykke på brekkvåpen og revolver her står ramset opp som både låskasse og sluttstykke? Det gjør vel ikke store praktiske forskjellen i og med at de er registreringspliktige okkesom, men det ser rotete ut. Mulig inkurie? 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. Her var det mye bra, synes jeg! Man har fått på plass definisjoner på vital del på en rekke eldre våpenkonstruksjoner som ikke passer inn i eksisterende regelverk. Om jeg forstår dette rett, i lys av oppbevaringsbestemmelsene, så er dette egentlig en gedigen oppmyking. Ved å plukke ut tennstemplene fra ei gammel men registreringspliktig hanehagle, og låse tennstemplene inn i våpenskapet, så har man vital del forskriftsmessig oppbevart og kan henge resten av hagla på til pynt på veggen. Tilsvarende kan man gjøre med registreringspliktige munnladere- lås inn flinten eller niplene så er det greit. Forslag til endring pga det jeg tror er en våpenteknisk misforståelse: For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. Slett «som ikkje kan brekkast». De hanehaglene som ikke kan brekkes er stort sett munnladere, og de har ikke tennstempler så bestemmelsen kan ikke være ment på disse. De fleste hanehagler har ikke forskjefte som vital del, fordi hanene spennes opp manuelt og ikke av forskjeftet ved brekking. Det at forskjeftet ikke er vital del på disse betyr ikke at våpenet ikke kan brekkes, jeg antar derfor at dette er en inkurie/misforståelse. De har nok ment hanehagler som ikke spennes ved å brekkes. § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. Her vil jeg bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Hva er da en Mauser C96 for noe, om den ikke er pistol? Definisjonen er antakelig ment å skille mellom pistol og revolver. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. Igjen litt flisespikkeri fra min side, bare påpeker at det finnes enkeltskudds våpen som faller utenfor denne definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. Senest i forrige uke håndtere jeg en enkelstkudds pistol med en pussig variant av blowback-mekanisme. Intet magasin eller mulighet for magasin, lading skjer manuelt rett i kammeret. Rekylen kaster ut tomhylsa og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Er denne ikke en enkeltskudds pistol i og med at avfyringsmekanismen ikke spennes opp med ekstern kraft for hvert skudd? Hva er den da, i alle fall ikke halvautomat siden den ikke lader selv. Er den simpelthen forbudt siden den ikke passer definisjonen, eller hva? Forslag til endring: slett teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.». § 2-3 8. svartkrutvåpen produsert før 1890, Som håpet videreføres unntaket for antikviteter. Som enser av høringsbrevet ber de om synspunkter på eventuell løyveplikt på patronvåpen fra før 1890. Synspunkter? Jeg antar bakteppet for denne forespørselen er at en del gamle revolvere i .32 har dukket opp i kriminelle miljøer, disse er noe av det enkleste å få tak i uten papirer som går an å skyte med moderne ammunisjon (selv om det ikke er helt smart å skyte røyksvakt i dem). Nå ser jeg ikke for meg at antikke Rolling Block rifler og lignende utgjør noe samfunnsproblem, så å argumentere for et fortsatt unntak for rifler og hagler bør i alle fall være spiselig. Det som muligens kan være et reelt problem er revolvere som er små nok til å putte i lomma. Men: denne typen klientell har som regel ikke lov til å inneha ammunisjon til noe våpen, og vil ikke få innvilget løyve til å kjøpe ammunisjon. Videre så kan en vel presisere at bæring av antikviteter på offentlig sted osv. omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis skaffet seg de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammo samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes med en rusten H&R .32 på innerlomma, uten at man behøver å legge fler restriksjoner på lovlydige. Dersom en mot formodning skulle innføre registreringsplikt på antikke pistoler og revolvere, så bør vi argumentere for at disse ikke behovsprøves eller begrenses i antall. Altså at man kun kontrollerer alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890, og lar antikvitetssamlere få ha så mange slike våpen de vil. § 2-5 Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler eller fem for hagler, samt våpenmagasin med større patronkapasitet enn 20 for pistolar, må ha løyve etter våpenlova §§ 10, 12 eller § 13 og §§ 4-4 andre ledd, 4-12 andre ledd, 5-6, 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta. Her går forslaget lengre enn det EU krever. EU-direktivet spesifiserer at dette gjelder sentertente kalibre, en kan altså tillate større magasin for randtente salonggevær uten å komme i konflikt med EU-direktivet. Kaliber .22lr utgjør ikke «størst skadepotensiale», uavhengig av magasinkapasitet. Videre så er det mange salongrifler som har større magasin enn ti patroner, også bøylerepeter og andre våpen med fast ikke løstagbart magasin. Noen av disse lades fra enden av magasinet ved å dra ut hele fjæra og tilbringeren, a’la Henry forfra eller på noen våpen bakfra der det er magasin i kolben. Disse er det vel ikke teknisk sett helt enkelt å plombere ned til mindre kapasitet heller? EU-direktivet er noe forvirrende på blant annet dette med magasiner, på https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN-FR/TXT/?uri=CELEX:01991L0477-20170613&from=EN kan man lese teksten på to språk side ved side og veksle mellom alle de offisielle språkene i EU. Oversettelsen ser dårlig ut, det er forskjellig plassering av noen kommaer og slikt i flere setninger som gjør at flere av artiklene får litt forskjellig betydning avhengig av hvilket språk du leser. Se på artikkel 5 pkt 3, kan noen med stålkontroll på fransk kontrollere oversettelsen? Engelsk og fransk tekst side ved side: 3. Member States shall ensure that an authorisation to acquire and an authorisation to possess a firearm classified in category B shall be withdrawn if the person who was granted that authorisation is found to be in possession of a loading device apt to be fitted to centre-fire semi-automatic firearms or repeating firearms, which: 3. Les États membres veillent à ce qu'une autorisation d'acquérir et une autorisation de détenir une arme à feu de la catégorie B soit retirée si la personne qui a reçu cette autorisation est trouvée en possession d'un chargeur susceptible d'être monté sur des armes à feu semi-automatiques à percussion centrale ou à répétition qui: (a) can hold more than 20 rounds; or a) peut contenir plus de vingt cartouches; ou (b) in the case of long firearms, can hold more than 10 rounds, b) dans le cas d'armes à feu longues, peut contenir plus de dix cartouches, Jeg har en snikende følelse av at direktivet er utarbeidet og vedtatt på fransk, deretter feil oversatt til en rekke språk. Kan det stemme at man på fransk snakker om «halvautomatisk repetisjon» og at dette feilaktig er blitt oversatt til «halvautomatiske våpen og repetervåpen»? Jeg er nokså sikker på at forbudet mot store magasin utelukkende var ment å gjelde sentertente, halvautomatiske våpen. Mitt syn styrkes av artikkel 10: The acquisition of loading devices for centre-fire semi-automatic firearms which can hold more than 20 rounds or more than 10 rounds in the case of long firearms shall be permitted only for persons who are granted an authorisation under Article 6 or an authorisation which has been confirmed, renewed or prolonged under Article 7(4a). L'acquisition de chargeurs pour les armes à feu semi-automatiques à percussion centrale pouvant contenir plus de vingt cartouches ou plus de dix cartouches pour les armes à feu longues n'est permise que pour les personnes qui ont obtenu une autorisation en vertu de l'article 6 ou une autorisation qui a été confirmée, renouvelée ou prolongée en vertu de l'article 7, paragraphe 4 bis. Her snakkes det kun om halvautomatiske våpen. Det fremstår ulogisk om det bare er magasiner til halvauto som har begrensninger på kjøpt, mens man skal fratas våpentillatelsen hvis man er i besittelse av store magasin til manuelle repetervåpen. Jeg oppfatter det dithen at departementet ikke har lest EU-direktivet på originalspråket, og at en dårlig oversettelse derfor har blitt med videre inn i den norske forskriften i form av forbud mot riflemagasin med kapasitet over 10 også for manuelle repetervåpen. Med mindre en franskprofessor kommer på banen og sier jeg tar feil, så mener jeg EU slett ikke har noe krav om forbud mot f.eks. «cowboyrifler» med rørmagasin for 14-15 skudd .38 Special. Videre så er det kanskje hensiktsmessig i norsk sammenheng å tillate repetervåpen med store magasin samt store magasin til halvauto salonggevær, slik at DSSN-skyttere kan delta i manuell rifle eller med «minirifle» mens de går karantenetiden for å senere kunne kjøpe en AR med så store magasiner de vil? Forslag til endring: legg til «sentertente, halvautomatiske», så teksten blir Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige sentertente, halvautomatiske skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler osv. § 2-7 Lengda på eit ervervsløyve Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år av gangen. Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 i denne forskrifta gjeld fram til løyvet vert tilbakekalla. Nok et lyspunkt- her får svartkruttskyttere som bruker antikke våpen mulighet til en permanent kjøpetillatelse for krutt og tennhetter. Applaus til departementet! Kapittel 3 Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for § 3-1 Felles føresegner for alle våpentypar Føresegnene etter dette kapitlet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen. Sjølv om våpentypen er tillaten etter §§ 3-2 til 3-4 i denne forskrifta, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30. Dette kunne vil realistisk sett ikke håpe på å unngå. Lyspunktet er at det ikke står noe forbud om større kulediameter, kun disse tre spesifikke kalibrene er forbudt. En kunne forsøke å argumentere for at det er ammunisjonstypen, med panserbrytende og andre spesielle prosjektiler, som er farlige. En del andre land tillater alle disse kalibrene men forbyr de ammunisjonstypene som har panserbrytende, brannstiftende osv egenskaper. Jeg personlig tror dog at løpet er kjørt på dette punktet, og at vi ikke har noe å vinne på akkurat den kampen. § 3-2 Rifler Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter. Her synes jeg en bør argumentere for å bruke samme minimumslengde som EU, det vil si 30 cm pipe og 60cm totallengde. Den våpentekniske utviklingen går i stor grad i retning av kortere, hendigere våpen og våpenprodusentene vil nå tilpasse sin produksjon til EU-reglene. Det norske lengdekravet på 84 cm er vel også lengre enn amerikanske regler? Det vil være uheldig om norske skyttere får dårligere utvalg og høyere priser på våpen som følge av et særnorsk lengdekrav, slik at våpen til det norske markedet enten må bygges om av importør eller må spesialbestilles med ustandard pipelengde osv. Hensikten med å ha et minstekrav til lengde er jo å unngå at tohåndsvåpen lett kan bære skjult, 60 cm totallengde er mer enn nok til at en ikke kan putte rifla på innerlomma. Noen som kan bidra med en saklig og pedagogisk begrunnelse for at vi ønsker EU-standard minstemål på 30/60 cm? Hvis vi ønsker det da? § 3-3 Haglevåpen Politiet kan ikkje gje løyve for haglevåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar: 1. haglevåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter, 43 2. haglevåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter, 3. haglevåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, 4. haglevåpen med laust magasin, med unnatak for hagler med boltrepetermekanisme. Her er det jo skjedd en stor endring, slutt på det tullet med forbud mot pistolgrep osv. En kan kanskje si at vi har vunnet såpass mye her at det ikke er vits i å krangle, samtidig kan en vel påpeke at lengdekravet også her avviker fra EU sin standard på 60 cm. Videre så er dette med fem skudds begrensning og ikke løstagbart magasin forståelig i en norsk politisk korrekt kontekst, men dette er strengere enn EU-direktivet som tillater 10 skudd og ikke har noen begrensning på om haglemagasin må være fastmontert. Selv i UK er det mulig å få innvilget halvauto hagle med løst 10-skudds magasin, hvorfor skulle dette være farligere i Norge? Jeg personlig tror vi framstår som useriøse om vi prøver oss halvautohagle med 10-skudds boksmagasin, men kanskje noen her vil overbevise meg om det motsatte? § 3-4 Halvautomatiske pistolar Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som er laga for å kunne skytast med støtte frå skuldra med bruk av to hender Denne er helt klart ment å hindre kjøp av maskinpistolaktige konstruksjoner samt omgåelse av karantenekrav ved hjelp av løskolbe, og er nok fornuftig. For å være mest mulig inkluderende i idrettslivet skulle jeg likevel gjerne sett ett unntak for pistolskyttere med medisinsk dokumentert handicap, som svekkelse eller amputasjon i en arm e.l, som gjør at de kunne hatt stor nytte av en eller annen form for kolbe eller armstøtte påmontert våpenet. § 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes: 1. elektrosjokkvåpen, 2. peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3. springknivar, 4. batangaknivar, 44 5. stilettar, 6. slosthansker, 7. batongar, 8. karatepinnar, 9. kastestjerner, 10. blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, 11. sprettertar, med unnatak for enkle husflidsprettertar, og 12. blankvåpen. Første ledd gjeld ikkje for den som har løyve i medhald av våpenlova § 10 og § 5-10 i denne forskrifta. Stort sett videreføring av tidligere regelverk, men merk dere pkt 12 Blankvåpen jamfør §5-10. Jeg savner en definisjon av blankvåpen, hvor går grensa for hva som er et blankvåpen? Vil dette gjelde en litt stor samekniv, eller må gjenstanden være produsert med tanke på bruk som våpen? Hva med jalla- dekorasjonssverd og lignende som ikke er laget for bruk? Her legges det opp til at alle som har et gammelt (eller nyprodusert) sverd eller lignende må søke om å få samle på blankvåpen og må kunne godtgjøre en «seriøs samlerinteresse». Jeg antar at de aller fleste våpensamlere også har en gammel bajonett eller ti, og mange har nok større blankvåpen også. I tillegg er det mange mange der ute som ikke er våpensamlere, og heller ikke er medlem i noen samlerorganisasjon, og som eier ett eller fler blankvåpen. Hva skal vi mene om dette? Skal vi i det hele tatt mene noe om et slikt regime omkring blankvåpen, det kan se ut som å bli noe ubyråkratisk lignende det å være godkjent patronsamler for så vidt. Eller mener de man må søke for hvert enkelt blankvåpen, jeg ser ikke helt hva de har tenkt? Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt § 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som opphavleg er konstruert for jaktbruk og som: 1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og som 3. ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av. Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 5 og § 3-1 i denne forskrifta. Her legges det opp til at alle våpen som tilfredsstiller disse enkle kravene er tillatt, slutt på godkjenningsliste. Hurra for det, for så vidt. Samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i alle dager det skal være forbudt med overtre som dekker oversiden av pipa, dette finner man blant annet på gamle H&K SL7 tror jeg. Et våpen med 10-skudds magasin blir ikke spesielt mye farligere for samfunnet av at forskjeftet har en annen utforming og delvis dekker oversiden av pipa. Videre så er det et krav at våpenet «opphaveleg er konstruert for jaktbruk». Dette stopper Garand og andre gamle militærvåpen, som ikke på noe vis er farligere enn moderne jaktvåpen og for Garands vedkommende til og med har mindre magasinkapasitet enn det loven tillater. Det vises til den nye våpenlovens §5, hvor vi finner forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret. Denne paragrafen åpner for unntak fra dette forbudet i « tilfella som er nemnde i §§ 10, 12 eller 13». § 10.Fritak i særskilde tilfelle Politiet kan gje løyve til å erverve, ha, importere, tilverke eller omsette gjenstandar som er nemnde i eller i medhald av § 5 andre og tredje ledd, § 6 andre og tredje ledd, § 7 tredje ledd eller § 8 når det ligg føre eit særskilt behov, og når omsynet til samfunnstryggleiken ikkje talar imot det. Jeg tør påstå at omsynet til samfunnstryggleiken ikke taler mot at noen kan få jakte med en Garand, forutsatt at den har originalt magasin med max 8-skudds en bloc klips. Om man kan hevde «særskilt behov» for å få jakte med Garand er en annen sak Videre, igjen dette med at EU-direktivet egentlig åpner for halvautomatiske salonggevær med så store magasiner du bare vil. Lages det i det hele tatt halvauto .22 rifler som ikke fra fabrikk kan ta større magasin enn 10 skudd? Det kan ikke være mange modeller, i så fall. Om en ikke får inn et unntak fra magasinbegrensningen for randtente våpen (eventuelt spesifisere at det kun gjelder .22lr og kortere .22), så tror jeg dette betyr et tilnærmet totalforbud mot halvauto salongrifle til jakt. Er dette virkelig hensikten? Jeg klarer ikke helt å se at en 10/22 salongrifle med upålitelig 25-skudds bananmagasin skal være i samme kategori som en AR-15 i .223 med 100-skudds trommel, salongrifler er simlpelthen ikke «rifler med størst skadepotensiale». De har lette og butte prosjektiler i lav hastighet, slik at de ikke egner seg nevneverdig som stridsvåpen. Mulig forslag til endring: I pkt en, legg til et unntak fra kaliberbegrensning for halvautomatiske våpen med randtenning (eventuelt snevre dette inn til .22lr). Stryk pkt to om skjefte som dekker oversiden av pipa, slik at pkt 3 blir ny pkt 2. Legg til et nytt ledd: Politiet kan for enkelte våpenmodeller dispensere for krav om at våpenet opprinnelig skal være konstruert for jaktbruk, når dette finnes ubetenksomt for samfunnssikkerheten. Slik dispensasjon gis i form av en liste over godkjente modeller med stående dispensasjon, ut over den generelle godkjenningen. § 4-2 Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt. Ikke bare får vi utvidet kvoten til åtte jaktvåpen, det åpnes også for litt enklere disp til fler enn kvoten enn det som til nå har blitt praktisert. Jeg tenker vi bør applaudere dette, men at vi også bør nevne noen ulike grunner til at enkelte kan ha behov/sterkt ønske om å ha flere jaktvåpen til spesielle jaktformer. For eksempel at noen som driver med både sjøfugljakt i fjæresteinene og rypejakt i fjellet da gjerne vil ha minst to helt forskjellige hagler, til tross for at det rent skyteteknisk hadde gått fint å bruke den dyre, fintilpassede dobbeltløperen i sjøsprøyt og tang mens man snubler på glatte svaberg. Jeg håper man an legge lista relativt lavt for at spesielle jaktformer skal «kreve» våpen med spesielle egenskaper, men antar at man for en slik dispensasjon nok vil kreve dokumentasjon på at man jakter spesielt mye. Synspunkter? § 4-4 Halvautomatiske rifler til sportsskyting Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 i denne forskrifta til sportsskyting. Politiet kan gje løyve til erverv av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta, til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring, som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, og 2. har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Dette er som forventet, lite å krangle på egentlig. Men, igjen: hva med salonggevær? Kunne man hatt en ordning der DSSN-skyttere fikk innvilget «minirifle» kaliber .22lr med store magasin før karantenetiden på to år er utløpt, så de kan trene og konkurrere med egne våpen i disse to årene? Er dette noe DSSN-folket ønsker? Jeg ser som sagt ikke for meg at å tillate dette vil utgjøre noen samfunnsrisiko. Tilsvarende, manuell repeter med store magasin før det er gått to år? § 5-5 Erverv av replikavåpen, luft- og fjørvåpen. Politiet kan utan særskilt behovsprøving gje personar som oppfyller krava til alder og personlege eigenskapar etter våpenlova §§ 15 og 16 løyve til å erverve rifler, hagler, pistolar og muskett som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for perkusjonsrevolverar som ladast i tønne, kammerladarar, samt luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på meir enn 4,5 mm. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv av tønne til revolver eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen. Dæven, nå ramlet jeg nesten av stolen! Dette betyr tilnærmet frislipp av replika svartkruttvåpen, det kan bli dyrt… Applauderes høylytt! Her bør vi støtte oppunder departementets argumentasjon, det at munnladere utgjør et forsvinnende lite samfunnsproblem slik at krav om alder og personlige egenskaper bør være tilstrekkelig for denne kategorien våpen. En opphever i samme slengen litt av «klasseskillet» mellom de som har lisensfrie antikviteter i ubegrenset antall og de som ønsker å skyte med replikavåpen, dette kan kanskje også redusere slitasjen på hundreårgamle våpen en smule så de holder for fremtidige generasjoner. Å sidestille munnladere med grovkalibrede luftvåpen gir også mening, de har tilsvarende skadepotensiale og lav skuddtakt. Uventet fornuftig av departementet må jeg si! § 6-5 Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige Krava til oppbevaring etter dette kapitlet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 11 i denne forskrifta, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. 56 Den som oppbevarer skytevåpen og ammunisjon som er friteke frå løyveplikt skal trygge at skytevåpen er tømt for ammunisjon. Skytevåpen som er friteke frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte. Litt usikker på denne, slik jeg leser den så presiseres det at uregistrerte hagler kjøpt før 1990 fremdeles må stå i godkjent skap. Videre så gis det noe lempeligere krav- men likevel visse krav til oppbevaring- for andre våpen som ikke er løyvepliktige. Er dette ment å gjelde svartkruttvåpen produsert før 1890 også? I så fall er det noen samlere rundt om som får behov for låsbare stativ eller lignende, eventuelt så får man demontere og låse inn vitale deler. Sistnevnte er en uting for antikviteter, unødig demontering er en sak men så går det 30 år og neste generasjon vet ikke hvilke deler som hører til hvilket våpen eller hvor delene er blitt av. Brått er samlervåpnene forringet i verdi, både historisk og økonomisk… Jeg har uavhengig av forskriften sveiset meg et låsbart vekkstativ så ikke ungene skal fikle for mye med de få antikvitetene jeg har, men jeg ser for meg at dette kan bli uoverkommelig for ivrigere samlere. Når svartkruttvåpen fra før 1890 først er definert som et ikke-problem, og ammunisjon uansett skal oppbevares nedlåst, så kanskje vi kunne få et unntak fra oppbevaringsreglene for disse? Folk som var verdifulle samlinger har nok alarm og greit sikkerhetsnivå uansett om våpnene henger på veggen. Forslag til endring: Legg til nytt ledd, Krav til oppbevaring gjeld likevel ikkje svartkruttvåpen produsert før 1890. § 6-6 Transport og sending av skytevåpen og ammunisjon Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen. Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna enten er låst eller når vital del av skytevåpen er fjerna. Krava til transport etter første punktum gjeld ikkje for transport i samband med jaktutøving. Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen Her var det en god del oppmyking, og en fornuftig endring av reglene for sending som tar bedre høyde for våpentyper hvor en ikke enkelt kan fjerne sluttstykket. Moderne biler har stort sett alarm og bedre låser enn før i tiden, så å kortvarig oppbevare et våpen godt skjult i en låst bil er kanskje helt greit? § 6-7 Mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn. Samme greia her egentlig. Nå kan du la hagla ligge innelåst på hytta mens du handler eller besøker hyttenaboen, greit nok? § 7-1 Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv av hagler og rifler Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av hagler eller rifler, samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. Personar under 18 år kan likevel ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen Her er det skjedd noe rart. Formuleringen «for anna erverv enn kjøp» er direkte sakset fra EU-direktivet, men må være misforstått og feil oversatt. Det siste punktet om at person under 18 likevel ikke kan få løyve til å kjøpe skytevåpen henger ikke på greip, hvis det skal finnes en dispensasjonsmulighet. Hvordan har man tenkt at en 16-åring med ferskt jegeravgiftskort skal få ervervet sin første hagle, om han ikke skal kunne kjøpe den i butikken med en innvilget ervervstillatelse? Jeg forsøkte meg på litt lingvistisk detektivarbeid i EU-direktivet, der dette tullballet har sitt oppphav. Jeg tror jeg fant ut hva som er skjedd: en oversettingsfeil i EU-direktivet har ført til at direktoratet har trodd det forelå et EU-forbud mot å la mindreårige få kjøpe våpen, selv om det vitterlig foreligger en dispensasjonsadgang. Den aktuelle bestemmelsen finnes i direktivets artikkel fem. Om man sammenligner teksten på flere språk, så ser man fort at her varierer betydningen nokså mye med varierende tegnsetting osv. Jeg er over gjennomsnittlig flink i engelsk, men den engelske teksten her er for meg komplett uforståelig. Sannsynligvis er det den franske ordlyden som er den offisielle og korrekte, jeg kan ikke fransk selv men kona leste litt for meg og hun oppfatter det også som at betydningen her har endret seg nokså drastisk i enkelte av oversettelsene. Den svenske teksten ser ut til å ligge tett opptil den franske: a) fyllt 18 år; undantag ska dock göras för dels annat förvärv än köp, dels för innehav av skjutvapen avsedda för jakt och ►C1 målskytte ◄ , förutsatt att personer under 18 år i detta fall har föräldrarnas tillstånd eller får vägledning från en förälder eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens eller befinner sig på ett licensierat eller på annat sätt godkänt träningscenter och att föräldern, eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens, tar ansvar för lämplig förvaring enligt artikel 5a, och Slik jeg leser den svenske ordlyden, og slik min kone leser den franske, så er det to separate dispensasjonsgrunnlag for aldersgrensen. Man kan gi disp for «annet erverv enn kjøp», det vil si at denne bestemmelsen er ment å åpne for at mindreårige kan arve eller få våpen i gave. Videre så kan man dispensere for unge jegere og skyttere med foresattes tillatelse osv. Ingen steder finnes det noe forbud mot kjøp, det er stikk motsatt! Vi har i Norge lange tradisjoner for at ungdom driver med jakt og sportsskyting, dette må vi hegne om. Det har i flere tiår vært rettspraksis at man får kjøpe jaktvåpen fra man er 16 år hvis man har jegerprøven, jeg fikk selv hagle registrert i eget navn til 16-årsdagen for etter hvert nokså lenge siden. Antall hendelser med unge våpeneiere har så vidt jeg vet vært helt minimalt. Forslag til endring, i og med at dette ser ut til å være en helt utilsiktet kopiering av en feil oversatt EU-tekst: Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for erverv ved arv eller forskudd på arv. Politiet kan også gi fritak fra samme alder for innehav av hagler eller rifler samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven. Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta. § 7-2 Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver 59 Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver når vedkomande har: 1. gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen, 2. vore medlem i minst to år i godkjent skyttarforeining som har godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 opne stemner arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen i dei siste to åra. Helt greit? Det skal lønne seg å være aktiv. Om en person skyter aktivt i pistolklubb fra han er 16 til han blir 18, vil han her kunne få innvilget på 18-årsdagen i stedet for å måtte vente til han blir 21. Høres fornuftig ut for meg, synspunkter? § 8-6 Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan Politidirektoratet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1. eit eige styre, 2. ein stabil drift og økonomi, 3. er registrert i Enhetsregisteret, 4. er open for medlemskap for personer frå heile riket, 5. er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6. har minst 10 lokallag, 7. har terminliste med minst 10 opne stevner per år, og 8. har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisip Skal vi mene noe om dette? Det ser ut til at eventuelle nye skytterorganisasjoner må vokse seg relativt store før de blir godkjente, minst 10 lokallag og minst 10 åpne stevner per år? Ikke så lett å starte opp nye skytegrener her, starter ikke slikt gjerne i det små med en gjeng entusiaster og bruker årevis på å vokse til en slik størrelse? Er det et samfunnsproblem om noen få særinger vil drive med en sær sport sammen? § 8-7 Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av Politidirektoratet. Ein godkjenning skal 62 omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og dei andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som brukar halvautomatiske rifler som er tillatne til jakt, og som brukar våpenmagasin med patronkapasitet på inntil fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar. Dette gjeld likevel ikkje for skyttarforbund, som allereie har godkjente skyteprogram for slike skytevåpen eller våpenmagasin. Igjen, skal vi mene noe om dette? Her låses det helt ned, slik at en aldri vil kunne godkjenne noen nye organisasjoner for store magasin osv. Om regelen var slik da man begynte med praktisk skyting i Norge, så ville man ikke hatt noe DSSN i dag… Er det prinsipielt riktig å bastant si at en for all framtid skal nekte etablering av nye skyteformer hvor halvauto med store magasin passer inn? Eller er det mer fornuftig å la det være en teoretisk mulighet for godkjenning, men legge lista høyt for seriøsitet før man godkjenner noe slikt? Ikke vet jeg, er dette noe som er verdt å stå på barrikadene for? Jeg ser ikke for meg at en eneste godkjent organisasjon vil krangle på dette punktet, de får jo monopol så de er vel fornøyde tenker jeg. Da er det eventuelt bare oss igjen som kan si noe?
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Create New...