Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 12/26/2019 in all areas

  1. 3 points
    Jeg opplever heller ikke ofte at jeg savner en kniv , men det er kanskje helst fordi jeg alltid har en med meg. I en eller annen form. I mine guttedager hang slirekniven fast i buksa når jeg tok den på om morgenen. Den fulgte med på skolen og det hendte at lærern lånte den , hvis ikke en medelev var kjappere når lærern spurte. For jeg var ikke den eneste gutten med en kniv i beltet. Når jeg ble eldre var det plutselig litt barnslig med en kniv i beltet , så da begynte jeg å kopiere far med å ha en lommekniv i lommen . Når jeg tenker meg om er jeg fortsatt der. Og det er bruk for den flere ganger til dagen. Ok , hvis jeg skal innom ett kjøpesenter , noe jeg gjerne gjør med noen års mellomrom , plukker jeg kniven ut av lommen og lar den ligge i bilen. Og selvfølgelig , hvis jeg må entre ett fly må kniven legges i innsjekket bagasje. Men ellers ? Jeg savner sjeldent en kniv...
  2. 2 points
    Min rutine er nokså lik @jkb. Om man skrur før eller etter skyting er egentlig akkurat det samme, så lenge man hamrer det inn som en rutine som man følger uten å tenke. Det sparer tid og forhindrer at man skrur dobbelt. Samme regel gjelder også for å skru frem/tilbake for vind på hvert hold. Ha en fast regel som du forholder deg strengt til.
  3. 2 points
    Så glemmer du dette og skrur dobbelt Prøv å utarbeid en rutine for hva du skal gjøre på standplass: min er ca slik: På tur til standplass bedømmer vind og skyteretning i forhold til hovedretning. Ser etter Vindtriggere som åpent landskap og høykulebane som oftere gir full verdi. Antall knepp estimeres med kneppmetoden ganget med en personlig faktor.. Ser gjerne på forrige lags anvisning om mulig da dette kan avsløre tendenser. Tar på reim så fort som mulig, om mulig før jeg går inn på standplass. Legge seg ned og finne stilling (uten sluttstykke i om ikke lading er allerede kommandert). Sjekker nullstilling på siktet. Tar ut avstand og avstandskort angir i tillegg til avstand også antall knepp fra nullstilling. Så knepper for vind og etter det er det full fokus på serien. Stol på avgjørelsen som er tatt og fokus på god gjennomføring er mantra. Sitter du 3 knepp høy berger du likevell på god skyting. Så fort man er ferdig rattter jeg tilbake til nullstillling og dobbeltsjekker om igjen. så loggføres antall knepp, avstand og til slutt fasit. Dobbeltsjekker nullstilling igjen:)
  4. 2 points
    Ikke alle som praktiserer ukjente hold og korte skytetider. Tror det er er mest utbredt på Sørlandet. Landssnittet er oppgitte avstander og 1 minutt skytetid.
  5. 2 points
    Så fint. Da er nok det løsningen for alle andre i Norge også....
  6. 1 point
    Fatter kunne trengt et par nye nøkler til et skap. Han sjekket med produsenten (tysk), de skulle ha 100Euro for jobben. Er det noen her i landet som kan tenkes å gjøre jobben billigere? De vi har kontaktet hadde ikke riktig emne, men det må vel være noen som har det mest utrolige på lager? Edit: Safen er en Hartmann modell GS2/N50.
  7. 1 point
    Jeg lader mange ulike patrontyper. Ofte er dette til eldre våpen der toleranser er mer romslig enn det vi bruker i dag. Hylsene kan også være et problem. Da viser det seg ofte at ladeutstyret ikke kan produsere patroner som fungerer. Da må det finnes løsninger. Det er langt fra sikkert at det verktøyet vi kjøper er korrekt for jobben. Jeg lader til en 450/577. Der var hylsene svært tynne, og ekspanderen for stor slik at kulene ikke henger i halsen på hylsen. Hva gjør en da? Setter ekspanderen i dreiebenken og reduserer diameter, polerer og så henger kulen der den skal. Et bilde før og et etter modifikasjon. Neste problem, kuleisetteren er for lang (eller hylsene er for kort), det er ikke mulig å krympe kulene fast. Ett bilde viser en skutt hylse satt inn i kuleisetter, vi ser at den går nesten helt inn slik at det ikke er plass til hylseholder, og det går ikke å krympe. Et annet bilde viser isetteren etter en lengdejustering i dreiebenk, nå er det plass til både hylseholder og avstand nok til å få en krymp. Jeg er sikkert ikke den eneste som har slike problemer. Det er av interesse å se hvordan andre løser problemer og utfordringer når ladeutstyret ikke gir ønsket resultat. Lure modifikasjoner av utstyr for å bedre ytelse og utnytte det utstyret vi har på en bedre måte er et annet område der jeg gjerne vil se på hvilke tips kammerets medlemmer har.
  8. 1 point
    Det er riktig som nevnt her, tenkte jeg kunne trekke frem noe av det jeg har i denne kategorien .32: Nr.1 er jeg litt usikker på, mener det er en .32 Extra Short randtenning (rimfire) for magasin-pistol USA 1871. Kula måler .317" hylselengde 14,28mm. Nr.2: SAA1905 er .32 Smith & Wesson USA 1878, kulediameter .312" hylselengde 15,4mm. Nr.3 SAA1935 er europeisk .320 Short Centerfire, egentlig britisk 1869-70. Kula måler (med en klype salt) .309" egentlig oppgitt til .317" De jeg har er fra RWS (tysk). Nr.4 SAA1950 er .32 Short Colt (bunnmerket) USA 1874-75 hylselengde 16,45mm. kula måler .312". Nr.5 og Nr.6 SAA2210 er vår vante og kjente .32 Smith & Wesson Long USA 1896, hylselengde 23,2 kulediameter er ofte brukt .314". Jeg tok med den vanligste i WC og en full lengde RN kule. Som regel ser man ikke disse med RN-kuler. Forklaring til SAA-nummer: dette er referanse til hylsens katalognummer, gjerne for samlere. Patronene var mye brukt til små våpen de hadde på lommen, så hvorfor ikke posere med en klassisk lommekniv😉
  9. 1 point
    - og der avstandene er oppgitt, er det god rutine å stille avstand for neste standplass, når man har skutt ferdig på et hold. Et moment mindre når man kommer fram. Hvis "Kikkertklassen" skal skyte på finfelten, kan du regne med 30 treff, hvis du holder deg i en 6-cm sirkel på 100 m. Ca. halvparten av veteranene på et vanlig DFS-stevne skyter 30 treff på finfelten, langt færre klarer 250 poeng på et banestevne. Er treffene en tilfeldig spredning om et senter, eller er det brukbart med treff i sentrum, og noen "flygere"? Og, i tilfelle, i hvilken retning? Hvis du har "bommene" ned høyre - rett ned - til venstre, kan dette skyldes systematiske feil, som noen av oss her inne kanskje kan gi deg tips om hvordan du kan motarbeide. Husk også at noen av feltfigurene er usymmetriske, og dermed vanskelig å finne "sentrum" på (1/10 finfelt og 1/6 grovfelt, er de verste). Dette er imidlertid lettere med kikkert, enn med diopter og hullkorn. Studer figurene, og finn ut hvor det "arealmessige midtpunktet" er.
  10. 1 point
    Forarbeidene begrunner hvorfor medvirkning er relevant for lovbestemmelsen:
  11. 1 point
    Samme ulla. Jeg merka iallefall ingen forskjell. Det gjør jeg forsåvidt ikke med de andre kulene i dette segmentet heller. Er den 9 gram, så er den 9 gram. K
  12. 1 point
    Et annet tips for tinnfangst, er å oppsøke et loppemarked mot stengetid. Da er det gjerne «posesalg», hvor du (med litt flaks) kan fylle en bærepose med tinn for en femtilapp. Kanskje finner du gjenstander av «herdet tinn», de inneholder 7% antimon. Når det gjelder vismut som tilsats til bly, har det ganske lik effekt som tinn; veldig moderat hardhetsøkning (vurdert ved BHN), og senket overflatespenning. Men kanskje blir legeringen litt spøere? Jeg har en gammel, men lesverdig (for nerder) artikkel om dette som jeg ikke klarer å laste opp; jeg fant en kopi av den her https://newixfrancia.com/down/84094c7/properties-of-lead-bismuth-lead-tin-type-metal-and-fusible- PS vismut gir .460 fra den tanga, sier du? Er ikke det et perfekt utgangspunkt for 45/70’en din? 🙂🙂🙂
  13. 1 point
    Det kommer aldri til å slutt Mix. Det er en etablert "sannhet". Zeiss slipper foreløpig unna denne "sannheten" selv om "produksjonslinjen" er lik. Fra billig til svindyrt. Jeg har brukt siktet du linker til på både stort og smått (mye revejakt i dårlig lys) siden 2014. Det er på ingen måte dårligere en Z6i, Habicht eller Victory (som jeg har/har hatt.)
  14. 1 point
    I mens vi venter på aluminium... Kjøpte en Night Force NXS 12-42 før jul. Finner selvsagt ikke igjen den ene optilockringen, så da må man improvisere litt. Brügge & Thomet ringer på hjemmesnekra moaskinne. Selvfølgelig må jeg frisere litt i forkant så skinna kan skyves lengre fremover. Men det er nå bare småtteri. Lage et gjengeadapter til RPS bremsen, så blir det skyting i romjula au🎅
  15. 1 point
    Troll (Trollus norvegicus L.) er en spennende art i norsk natur, og noen få heldige av oss kan av og til få sjansen til å jakte på troll. Jakta foregår som lisensjakt, i likhet med jakt på jerv, og jakt på troll er ikke omfattet av grunneiers rett til jakt på egen grunn. Det er relativt få områder hvor det faktisk kan åpnes for trolljakt, og da bare etter søknad til DN og fylkesmannen, tilsvarende som for jervjakt. Trollbestanden har dessverre gått kraftig tilbake de siste nitti årene, noe som var godt kjent i begynnelsen av forrige århundre. Christian Skredsvig sa allerede i 1914¹ at “selv trollene er borte nå.” Skredsvig bodde imidlertid på den tiden i Kristiania, der det ikke har blitt påvist troll siden 1814, og hans konklusjon var antakeligvis noe overdreven. Trollobservasjoner er nå såpass sjeldne over hele landet at de fleste utenfor fagmiljøet regner trollene som utdødd, og det har blitt hevdet at troll aldri har forekommet i norsk natur. Dette er feil, noe alle seriøst naturinteresserte selvsagt er klar over, men denne feiloppfatningen kan være årsaken til at troll ikke er omfattet av CITES-konvensjonen. Troll er normalt meget sky, men av og til er det noen individer som blir fordrevet fra flokken og kan være farlige for folk, akkurat som moskusen. Det er først og fremst disse som man åpner for jakt på. Det diskuteres i fagmiljøet om en ny variant kan ha oppstått relativt nylig, de såkalte “internett-trollene” (Trollus usenetius). Det er imidlertid sterk tvil om dette er en variant av det norske trollet, eller om dette er en helt ny art som har oppstått utenfor våre grenser for så å vandre inn. Fagmiljøene diskuterer for tiden hvorvidt Trollus usenetius hører til Trollus-familien, eller om den definisjonsmessig bør legges i en ny familie. Fotodokumentasjon på trolls utseende finnes dessverre ikke, men observasjoner på 1800-tallet ga disse bildene: Trollene er for tiden på en måte i samme situasjon som fjellreven, med fare for begrenset genetisk variasjon på grunn av for liten bestand. Når man så legger til stadige angrep på de få gjenværende biotopene fra biler, elektriske høyspentlinjer og spesielt moderne elektronikk som X-box, Playstation eller Nintendo DS som alle ser ut til å ha en meget skadelig innvirkning på trollhelsen, ser det derfor ut til at troll¬bestanden er i fare også her i landet. Selv er jeg lei for dette, siden jeg mener at et land som Norge har en internasjonal forpliktelse til tross for at troll ikke er omfattet av CITES-konvensjonen. Og trolljakt er faktisk usedvanlig spennende! På grunn av den begrensede bestanden, må vi passe oss slik at jakt på arten ikke blir tatt negativt opp av jaktmotstandere, både enkeltpersoner og organisasjoner. Hovedpoenget som vi må passe på å fremheve i enhver sammenheng er at vi bare jakter på individer som ellers ville vært en fare for menneskene. Forøvrig er slike individer – etter å ha blitt utstøtt fra flokken – ikke reproduktive, slik at det ikke vil være noen fare for bestanden om disse individene blir tatt ut. Faktisk er det indikasjoner på at nettopp slike individer har forsøkt å pare seg med mennesker, med tildels katastrofale følger for resten av trollbestanden. En velkjent parallell er innslaget av oppdrettslaks i norske lakseelver. Det finnes en rekke varianter av troll, men vitenskapen heller for tiden til en teori om at dette er samme art, siden det finnes flere indikasjoner på kryssreproduksjon mellom skogs-, fjell- og sjøvariantene. Det ser ut til at skogstroll og fjelltroll er nærmere hverandre i slekt sammenlignet med sjøtrollene, som muligens kan ha slektskap mot draug. Hulder, nøkk og draug er imidlertid separate arter, og det har forekommet paring mellom menneske og hulder (bekreftet) og muligens mellom nøkk og draug. Avkommet av slike hendelser er imidlertid sterilt, akkurat som muldyr og rakkelhane. Verken hulder, nøkk eller draug er jaktbare; hulder på grunn av den store faren for vådeskudd mot mennesker (arten er til foveksling lik mennesker) og på grunn av de følelsesmessige barrierene mot å jakte på en art som utseendemessig er såpass lik mennesker. Nøkk og draug er sterkt truet og omfattes av et lite kjent tillegg i CITES-konvensjonen. Eventuell avliving av disse tre artene vil politietterforskes, og kun selvforsvar etter nødvergeparagrafen vil være godkjent skuddårsak. Det er derfor viktig at trolljegeren har godt kjennskap til arten han eller hun jakter på, inklusive en oversikt over ulike varianter av troll siden spesielt sjøtroll kan forveksles med draug. Et vådeskudd mot draug vil ha katastrofale følger for adgangen til trolljakt, og totalfredning også av farlige individer er en sannsynlig konsekvens av en slik hendelse. For trolljakt er det tillatt med rifle med ekspanderende prosjektil i kaliber minst .338 magnum, men .458 magnum eller større (.50 BMG, .600NE) anbefales. Kula bør være solid (loddet kjerne, H-mantel eller homogen hullspisskule som f.eks. Barnes X) med høy tverrsnittsbelastning for god penetrasjon. Lokkejakt i skumringen og tidlig på natta har vist seg som en effektiv jaktform, og da bør man utstyre seg med lyssterkt kikkertsikte, gjerne med lysretikkel. Jakttårn er ofte effektivt. Hodeskudd er å anbefale, siden noen individer har en plassering av indre organer som gjør bogskudd til en risikabel affære². Håndvåpenjakt anbefales ikke, på grunn av sikkerhetsavstanden. Større kaliber enn .50 BMG og .700NE, samt eksplosive prosjektiler, regnes som klart usportslig, er etter min mening en uting i denne sammenhengen og kan moralsk sett sammenlignes med “fiske” med dynamitt. Kan du ikke jakte troll med vanlige kalibere bør du holde deg hjemme! Troll er ikke særlig egnet som matvilt (men de kan avogtil snu rollene på hodet og benytte mennesker - fortrinnsvis religiøse individer som ser ut til å ha en helt spesiell vitring³ - som næringskilde). Dermed er behovet for rask slakting ikke like påtrengende som for f.eks. elg, men slaktet bør flyttes til egnet avhendingsplass i løpet av natta, da troll er kjent for å gjennomgå en meget rask metamorfose når de utsettes for ultrafiolett lys og er etter denne metamorfosen meget vanskelige å flytte på. De har derfor et bruksområde som fundamentering av bygg i dårlig terreng, mens verken kjøtt eller skinn er egnet til konvensjonell bruk. Fra gammelt av påstås det at de blir til stein nås de utsettes for sollys, men nyere undersøkelser kan forløpig ikke bekrefte denne hypotesen. Hva denne metamorfosen detaljert sett går ut på er foreløpig ukjent, men forskerne er rimelig sikre på at den initieres av ultrafiolett lys og går meget raskt, antakeligvis via en autoakselererende mekanisme. Fraværet av denne prosessen hos de såkalte “internett-trollene” er en sterk indikasjon på at disse ikke tilhører samme familie som de gammeldagse norske trollene. “Internett-troll” er forøvrig regnet som skadedyr og er, på linje med kråke og mårhund, ikke omfattet av yngletidsfredningen. Disse er mao. jaktbare året rundt, og kaliberkravet er som for rådyr. Dessverre er heller ikke “internett-troll” jaktbare med håndvåpen pga. det generelle forbudet mot håndvåpenjakt i Norge. Dersom håndvåpenjakt hadde vært tillatt, ville .38 Special eller 9x19mm auto vært minste egnede kaliber. Som konklusjon vil jeg igjen framholde at jakt på norsk troll (Trollus norvegicus L.) er noe av den mest spennende jakta en norsk jeger kan være med på. I spenningsnivå kan den sammenlignes med smygjakt med håndvåpen eller bue etter de store kattedyrene. Trolljakta er usedvanlig krevende og helt klart ikke for den gjennomsnittlige jeger. Imidlertid kan trolljakt være et egnet bruksområde for magasinboltrifle i kaliber .50 BMG for den virkelige entusiasten. Uoffisielt har det vist seg at POD stiller seg positive til ervervssøknad med dette bruksområdet, forutsatt at søkeren forøvrig fyller kravene som trolljeger. Fotnoter ¹ I forbindelse med kunstneren og naturmennesket Th. Kittelsens død. Enkelte forskere hevder at det kan være en sammenheng mellom Kittelsens bortgang og den generelle nedgangen i trollbestanden, men ingen kjent mekanisme er påvist for denne mulige sammenhengen. Det kan slik sett være et statistisk slumpetreff. ² Anon., 1844: “Risen som ikke hadde noe hjerte på seg”, i Asbjørnsen, P.C., Moe, J (ed): “Norske Folkeeventyr”, Kristiania ³ Fra Asbjørnsen, P.C., Moe, J. (ed): “Norske Folkeeventyr”, Kristiania, 1844: Gjentatte forekomster av termen “Lukt av kristenmanns blod”
  16. 1 point
    Aller først......gratulasjoner til alle som har lagt rev i bakken i det siste. Veldig bra. Så......alle gode ting er 3, med det 4de skal det skje. Nå skal dere høre....... Har vært etter mikkel rev 3 turer i det siste uten ha fått rev på kroken. Ja jeg har sett rev. Enten har det vært for langt hold. Eller så har det vært alt for urolig rev. Så kom tåka plutselig sigende forleden natt og la seg som et lokk utpå jordet. Så har det vært for dårlige lysforhold. Månefar er fraværende nå vet dere.....mao bare uflaks og stang ut, fram til forlenden natt. Da ble nærkontakt på 4de forsøk, som skrevet, litt lengere opp her. Akkurat som de 5 første revefallene gikk svært så smertefritt og oppskrifsmessig for seg, har jeg slitt skikkelig med med å få lagt nr 6 i bakken gitt, så nå er det foreløpig slutt på griseflaksen og man er tilbake til normalen. Nuvel....Slik ser rev nr 6 ut Så den første gang kl 00.21....da den kom i målrettet trav over jordet. Helt døvhørt virket det som. Prøvde å stoppe den med noen forsiktige modulerte musepip, men nei. Reven hadde helt andre planer den. Så ble dørgende stille utpå jordet, bortsett fra ei Kattugle som kom flagrendes og hold meg med selskap ei stund. Tiden kom og tiden gikk....fram til kl 03.26 da kom revetassen slarkenes tilbake over jordet, nå litt mer avslappet, enn forrige gang jeg så den. Lett å kjenne igjen, da dette var en skabbrev. Holdet var over det jeg setter som max skyteavstand nattestid, men med berghammer-tak på reven og fjellstøtt anlegg for rifla gikk det svært så bra det, som dere ser. KLAKK......la seg rett ned, akkurat slik som i revejakt-videoene vi ser på Youtube og akkurat slik det skal være. Har nevnt det adskillige ganger før, men VMAX, det er saker å bruke på rev. Avstand 170 meter Som nevnt, dette var en skabbete hannrev. Har hatt den i siktet et par tre ganger før uten å bange, før forleden natt. Nå har julefreden senket seg i heimen merker jeg. Revekløa er midertidig kurert for noen dager nå. God Jul og et riktig Godt Nytt Jaktår til alle ihuga revejegere.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Create New...