Jump to content

Hvordan ryker en Krag Jørgensen?


Mas-36

Recommended Posts

Hadde en gang en Kragkasse der toppen var blåst vekk. (Halve gjengepartiet var igjen...)

Denne riflen ble skutt med hjemmeladdet ammo, og historien vil ha det til at det ikke var krutt i en av patronene.

Deretter ble skudd #2 blåst av.

Om dette stemmer vet jeg ikke, men har snakket med skytteren og han bekrefter at sluttstykket ble aldri funnet.

Ellers var han uskadet av hendelsen. Og ja, han skyter fortsatt. :D

Link to comment
Share on other sites

Største svakheten til Kragen er nok ved skyting under våte forhold.
Kragens treffpunktendring (frittliggende pipe) ved våte patroner er velkjent - men har lite med sikkerhet å gjøre.

 

Treffpunktendringa skyldes endring i pipesvingningene. Når patronene blir våte, kleber de mindre/ingenting til kammerveggene, og trykket mot støtbunnen øker tilsvarende. Dette gjelder for alle våpen. For Kragen, som har usymmetrisk låsning, fører det til treffpunkt opp og venstre. Våpen med "symmetrisk" låsning, men der låsklakkene "bærer" ulikt, vil oppføre seg på samme måte.

 

I "Krag-tida" var det mange feltskyttere som skjøt inn med olje på patronene, og brukte oljete patroner hele feltsesongen - uten problemer. Jeg har bare gjort det en gang - under et NM i skogsløp, det var duskregn, og jeg hadde lånt bort Saueren og M/67-en. Våpnet hadde Steyr-kasse. Det funka greit, jeg traff som jeg skulle - men har ikke eksperimentert mer med det.

Link to comment
Share on other sites

Spesielt interesserte kan jeg ta med til en hyttevegg der en kan finne små fragmenter av en Krag-kasse. Det er like ved RV37, ikke langt å gå. Vedkommende hadde samlet opp såkalt raufis fra en HV- øvelse og funnet ut at det å kjøpe krutt for å lade til litt koseskyting var bare tull.

 

Lærdom: Kragen er kleine greier, og må brukes med stor aktsemd ! :overrasket:

 

Det høre med til historien at karen slapp med skrekken. Utrolig nok.

Link to comment
Share on other sites

Rødfis krutt kan få de fleste våpen til å gi opp tror jeg. Har hørt om en som brukte det i en Mauser han skulle kassere. På politiet hadde de lurt på hvor resten av våpenet var.

 

Så ikke prøv å lade med rødfis krutt folkens.

Link to comment
Share on other sites

jeg bare syns det er så utrolig rart ett vel laget og hypermoderne våpen Kragen var i sin tid skal tåle så lite forhold til andre mekanismer laget på samme tid?

Jeg tror Høggern har et godt poeng, her på berget var det i mange år hovedsakelig krag og mævser som ble brukt, og av de to er Mausers design klart best. Når så noen andre konstruksjoner fra samme periode i bruk, og hvilket arbeidstrykk var de laget for?

Det beste eksempelet jeg kan komme på i farten er Lee Metford/Enfield som er omtrent like gammel som Krag og var i aktiv tjeneste til etter WWII. 303'en har vel et maxtrykk på rundt 3200 bar, rait?

 

Det jeg gjerne ønsker er dokumentasjon på våpen som har gått i lufta pga det er brukt fabrikkammunisjon, og hvorfor det skulle skje?

Det trenger ikke å ha vært mange tilfeller av regelrette eksplosjoner, det holder at man har oppdaget for mange våpen med tegn på overbelastning som setning av låseklakker eller sprekkdannelser. Men jeg er enig i at det hadde vært interessant å se på dokumentasjonen som lå til grunn for avgjørelsen.

Link to comment
Share on other sites

Joda Ra reduserte trykket til 2800bar. Men dette var etter 60-70? år med aktivtjeneste. Hva var det som plutselig hadde skjedd som ikke hadde blitt avdekket før? La oss si en Krag solgt til dfs mann i 1900. Han skyter 1000skudd i året. I 1970 har han da skutt 70000skudd med 9grams kule i 790m/s 3100bar(samme ladning som svenskemausere) Uten å ta skade. Så finner noen ut dette er farlig uten å fortelle hvorfor og reduserer trykk til 770m/s og 2800bar.

 

Hva var det som hadde skjedd etter 70 år som var så farlig? M96en har ikke tatt skade etter like mye bruk. M98 har selv med patroner med mye mere trykk ikke tatt skade etter over 100år. Lee Enfielden har etter over 100år og ca 3200bar ikke tatt skade av det. Osv.

 

Danske og Amerikanske Krager med sline patroner på omtrent samme trykk har heller ikke tatt skader. De sprengte Krager jeg finner info om er sprengt/skadet pga pistolkrutt ladninger eller de har med vilje testet hvor ting går galt. Aldri pga det er brukt ammunisjon laget for våpenet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva som skjedde? At de fant ut at kragene ble slarkete av den ammunisjonen som hadde vært i bruk fram til da kansje? At noen innså at kragene ikke lengre var fleske nye? Eller at noen muligens fant ut at personskader plutselig ikke lenger var akseptabelt?

 

Mye kan ha skjedd, og med all mulig respekt tror jeg faktisk RA og de som tenkte ut dette hadde mer peil enn du og jeg ;)

 

På den andre siden vet jeg om skyttere som har skutt full trykk ammo (diamond line felt feks) i kragen sin uten påvisbare skader. Men det er ikke det samme som at det er en garanti for at det er trygt.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje de vet, kanskje vi vet :wink: Noe var det sikkert(eller ikke) bare enormt merkelig det ikke kommet dokumenterte bevis som trekker all tvil. Det virker som om det er en ting som er sagt mange nok ganger til det er blitt en sannhet uten at folk vet hvorfor?

Link to comment
Share on other sites

Krag har vel 2800 bar som offisielt maxtrykk i dag. For 50 år siden var offisielt maxtrykk 3100 bar, men hva om man går ut fra 3100 bar som maxtrykk i kragen, det hjelper ikke no særlig siden moderne 6,5X55 mauser/SKAN ammo har 3800 bar som maxtrykk.

Om man fant ut at 3100 bar i lengda ble for mye for krager, så er det vel ingen vits å utfordre litt ekstra med 3800?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har skutt med gammel kragamonusjon og seljaktamonusjon(gammel norma blyspiss 10,1gr) som jeg ble fortalt av våpenforhandler at var ufarlig i krag.

Min krag er en orginal langkrag fra 1923, som jeg ikke ser for meg har gått mange tusen sammenlignet med banekrager. Om disse ikke har "gått i luften" jevnt og trutt, så forstår jeg ikke hvordan det skal være noe farligere å skyte med min krag :roll:

 

Trodde maxtrykk var 3200 jeg da, men ser her at det blir oppgitt til 2800 :shock:

Link to comment
Share on other sites

At sluttstykket på en Krag tok turen bakover hører vel med til sjeldenhetene såvidt jeg har forstått.

Det jeg har hørt er at en Krag med overtrykk som medfører totalhavari vil miste øvre halvdelen av ringen/fremre låskassebro hvor pipa er gjenget inn og at løpet glir fremover i stokken.

I sånne tilfeller kan også deler av utdrageren forsvinne, samt at stokken kan splintres foran låskassen.

 

Det er endel gods som skal gi etter før Kragen førvandler seg til rekylfri rifle og sender sluttstykket bakover.

Link to comment
Share on other sites

Det er sannsynligvis fler som har fått ett Blasersluttstykket i panna de siste 15 åra, enn kragsluttstykke i panna på 115 år...

 

 

Heh, ser ut som om blaser'n er å foretrekke fremfor både remington 700 og browning a-bolt om man ser på denne videoen ihvertfall...

 

Uansett så hadde det vær intressant om noen hadde bilder av en gåen krag. Jeg tenker ikke på krag'er som er blåst til himmels av en patron fylt med pistolkrutt, men hva skjer med kragen om man over tid skyter 6,5x55 ladd til sauer f.eks...

Link to comment
Share on other sites

Om trykket er for høyt uten at det medfører totalhavari så kan tregt hevearmsløft være et varsel, at tomhylsa blir sittende i kammeret og utdrageren glipper er en annen mulighet.

Over tid vil man vel observere setningsskader i låskassen og sprekkdannelse i sluttstykke og gjengepartiet som holder løpet tenker jeg.

 

Har ennå ikke sett noen Krag med disse skadene, men jeg kikket på en Steyr Krag som var generellt slarkete i mekanismen, uten at jeg vet hva det kom av.

Link to comment
Share on other sites

At sluttstykket på en Krag tok turen bakover hører vel med til sjeldenhetene såvidt jeg har forstått.

Det jeg har hørt er at en Krag med overtrykk som medfører totalhavari vil miste øvre halvdelen av ringen/fremre låskassebro hvor pipa er gjenget inn og at løpet glir fremover i stokken.

I sånne tilfeller kan også deler av utdrageren forsvinne, samt at stokken kan splintres foran låskassen.

 

Det er endel gods som skal gi etter før Kragen førvandler seg til rekylfri rifle og sender sluttstykket bakover.

 

Dette er faktisk NØYAKTIG det som skjedde på den jeg sprengte med en kraftig overladning. Skal ta bilde og legge ut etter påska som sagt.

Link to comment
Share on other sites

Fikk et tips om at fusion 6,5x55 kunne brukes i krag pga lite trykk. Tror det er 9.1gram kule. Jeg er klar over at den da får for lite punsh til å klare storviltkravet, men tenkte vel mest på rådyr. Er det noen som med rimelig sikkerhet kan bekrefte eller avkrefte dette?

Importøren av Fusion ville IKKE anbefale de til Kragern :wink:

 

Trykket er oppgitt til 2698(1990 foot pounds)så forstår ikke at det ikke skal være innenfor den anbefalte grensen på 2800 :roll:

Link to comment
Share on other sites

Fant testen. Det var Tailgunner som stod for den for to år siden. Han kom frem til at jaktmatch 100gr var svak nok for krag, og federal powershock 140gr??? Fusion varierte veldig i trykk, med det høyeste på 50000psi(kragladninger var 42000psi), og ble konkludert for heit for krag :trist:

Link to comment
Share on other sites

Med mindre produsenten garanterer det skriftlig ville jeg ikke tullet med det, i det minste ikke uten utstyr for å måle trykket på. At noen har målt trykket til noe en eller annen gang er ingen garanti for at det vil være slik i fremtiden, hva om fabrikken går tom for den kruttlot'en de har pleid å bruke og bytter til et raskere krutt?

Link to comment
Share on other sites

Største svakheten til Kragen er nok ved skyting under våte forhold.
Kragens treffpunktendring (frittliggende pipe) ved våte patroner er velkjent - men har lite med sikkerhet å gjøre.

 

Treffpunktendringa skyldes endring i pipesvingningene. Når patronene blir våte, kleber de mindre/ingenting til kammerveggene, og trykket mot støtbunnen øker tilsvarende. Dette gjelder for alle våpen. For Kragen, som har usymmetrisk låsning, fører det til treffpunkt opp og venstre. Våpen med "symmetrisk" låsning, men der låsklakkene "bærer" ulikt, vil oppføre seg på samme måte.

 

I "Krag-tida" var det mange feltskyttere som skjøt inn med olje på patronene, og brukte oljete patroner hele feltsesongen - uten problemer. Jeg har bare gjort det en gang - under et NM i skogsløp, det var duskregn, og jeg hadde lånt bort Saueren og M/67-en. Våpnet hadde Steyr-kasse. Det funka greit, jeg traff som jeg skulle - men har ikke eksperimentert mer med det.

 

Jeg er klar over dette :)

Jeg tenkte på Kragen som jaktvåpen. Da den fort får forskjellig treffpunkt i tørt og vått vær, kan den være litt kinkig å bruke på jakt.

Jeg skulle selvsagt spesifisert dette i innlegget mitt :)

Jeg har selv brukt Kragen med jaktdiopter en god del på rådyrjakt med stort hell når det er oppholdsvær :)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Da starter jeg opp igjen denne tråden.

 

Til dere som hadde bilder av sprengte Krager har dere tid til å komme med de nå?

Når det kommer til hvorfor trykket i Krag ble satt ned har jeg ikke fått noe svar på mail til Kongsberg. Så mulig de ikke vet eller vil svare.(sendte den i påsken)

Link to comment
Share on other sites

I overgangen på låsekassen, der utsparringa til patronutkastet er, det er kva eg har høyrd er det svakaste punktet på ein Krag. Det som var betre på Steyr låsekassene i forhold til Kongsberg sine, var at det var avrunda kant på låsekassen på Steyr, mens Konsgberg hadde rett vinkel, dette gjorde at det blei svakere på Kongsberg sine låsekasser.. Dette er meg fortalt, så ikkje heng meg om ikkje det skulle være 100% rett..

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner til et tilfelle fra begynnelsen av 80-tallet der en banekrag ble sprengt.

 

Årsaken var at N-160 krutt ble forbyttet med N-140.

 

Øvre del av låskasseringen (der årstallet står stemplet) gikk i taket, men skytteren kom heldigvis uskadet fra det.

Link to comment
Share on other sites

Er det bare mine briller der trenger til pusning, eller er låsekassen ekstremt plaget af dybe rusthuller.

 

Umiddelbart ser det ud til at begyndelsen på sprængningen, er den store kloutdrager, hvor der ikke har været nogen støtte af hylsterbunden.

 

Hver gang jeg ser disse sprængninger, blir jeg mere og mere overbevist om den konstruktionsmæssige forbandelse der ligger i kloudtrækkeren.

Det bekræfter mine erfarringer med at den type udtrækker, reducere sikkerhedsmarginen på låsekasser med op mod 50%.

Link to comment
Share on other sites

Er det bare mine briller der trenger til pusning, eller er låsekassen ekstremt plaget af dybe rusthuller.

 

Umiddelbart ser det ud til at begyndelsen på sprængningen, er den store kloutdrager, hvor der ikke har været nogen støtte af hylsterbunden.

 

Hver gang jeg ser disse sprængninger, blir jeg mere og mere overbevist om den konstruktionsmæssige forbandelse der ligger i kloudtrækkeren.

Det bekræfter mine erfarringer med at den type udtrækker, reducere sikkerhedsmarginen på låsekasser med op mod 50%.

 

Med den mengde krutt av en av disse krutt typene ville man ha sprengt andre typer kasser også

ikke bare kragkasse.Med normal ladning skal det mye til og sprenge en krag.

Har selv krag og har hastigheter over 820 ms målt med kronograf.

Kragen er ikke så dårlig som mange vil ha det til.

Bruker 9,3 grams kule.

 

Jan Tore

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Hva blir fasit?

 

Lurer på å skaffe meg en Krag til IPSC Manual Action Standard, fordi Kragen er så stilig og ikonisk. Men, det var ikke så veldig mye oppmuntrende lesing i denne tråden, og jeg lurer på om jeg skal legge bort prosjektet. Jeg bruker alltid vernebriller når jeg skyter, men det er uansett ikke gøy å få eventuelle krutt- og hylserester, splinter eller tilogmed et sluttstykke i trynet dersom det skulle gå galt.. Nå er vel sjansen liten for at noe skjer ved vanlig bruk, og når noe først skjer så pleier det vel "bare" å være litt krutt og messing som kommer tilbake mot skytteren. Selv om jeg bare ville kjøpt Krag-sikker ammunisjon, så har jeg allerede en god del "moderne" 6,5x55 ammunisjon. Hvor stor risiko tar jeg ved å skyte slik ammo i en Krag som ellers er i god stand?

 

Nå har jeg fått muligheten til å overta en eller to Krager billig. Den ene er en ombygd banekrag med Steyr kasse, banekolbe og tungt løp (ikke frittflytende). Den andre er ombygd til .22 lr (http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0204), og har tynt løp og "gammeldags" kolbe. I tillegg er det et løst 6,5x55 løp med tynn profil (trolig ikke originalt til noen av de to riflene) som ser ut til å passe med formen til den gammeldagse kolben.

 

Har veldig lyst på gammeldags kolbe grunnet utseende, og tynt løp gir en liten og lett rifle. Lurte derfor på å bygge tilbake .22 Kragen ved å få en børsemaker til å sette 6,5 løpet i, da kan han kanskje kamre løpet på nytt og sørge for at headspace er rett? Eller burde jeg satse på Steyr kassen fordi den er sterkere? Burde nok fått en vurdering av tilstanden på på begge kassene.. På .22-en skal forresten tennstempel og utdrager også ha blitt modifisert fra Kongsberg for å fungere med .22, lurer på om dette kan gi problemer ved tilbakekonvertering. Begynner også å lure på om det var en grunn til at akkurat den riflen ble konvertert til .22.. :P

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

Grunen til reduksjon av ladninga i Kragpatrona var neppe faren for eksplosjon. Det var sprekkdanning etter stor mengde skot. Grunnen til dette var ein dårleg konstruksjon idet det var skarp vinkel i overgangen mellom venstre langside og låskasseringen. Ved modell karabin 1912 er dette forandra slik at utdragaren er flytt litt til høgre. Dette har gitt rom for ein radius i overgangen. Dessutan er så vidt eg hugsar ekstraktorsporet smalare. 

 

Sprengte låskasser på Kragen er valegvis feil på ammunisjon, eller allerhelst snø, skitt eller kule etter forsagar i løpet. 

Link to comment
Share on other sites

Utdragersporet, og den dårlige støtten rundt hylsebunnen, er forskjellen på Krag-Jørgensen og moderne konstruksjoner. Låsflatene er store nok, og sluttstykket er solid nok, det viser all skytingen med olje/vann på patronene. Utdragersporet er samtidig en "sikkerhet", ved at våpenet "knekker" der, og mesteparten av trykk og splinter går oppover. Skytteren berger som oftest bedre enn ved våpenspregning ved andre konstruksjoner. Standplasstak og de som måtte stå rundt skytteren ved liggende skyting, kan det gå verre med.

 

På 1.2.2015 den 0.25, Midt-I skrev:

Lurer på å skaffe meg en Krag til IPSC Manual Action Standard,

 

På grunn av det jeg nevnte over, er nok ikke Krag noe førstevalg, hvis det kan bli aktuelt å skyte fra hofta.

 

3 timer siden, Torf skrev:

Lurer på hvor mye Kragen hadde tålt hvis det hadde vært plass til en Remington 700 ekstraktor på sluttstykket. 

 

Det er plass til en liten, nusselig, moderne utdrager på Krag-sluttstykket. Og da kunne man kuttet ut ekstraktorsporet i låskasseringen, og hatt heil ring rundt patronbunnen. Da ville den vært på høyde med andre våpen. Men hva tror du "Geværkommissionen" ville sagt til en slik puslete utdrager?

 

På 1.2.2015 den 0.25, Midt-I skrev:

Lurte derfor på å bygge tilbake .22 Kragen

 

Vær klar over at grunnen til at mange kragere ble bygd om til .22 LR, var at børsemakere ikke fant det forsvarlig å sette ny 6,5-pipe på dem. En tilbakeføring til 6,5 krever derfor ekstra nøye inspeksjon av kassen.

 

"Andy" skrev: "For å unngå misforståelse med innlegget mitt lengere opp.

Det var han jeg snakket med som ikke har skutt siden. Han som hadde uhellet omkom".

 

Litt vanskelig å være ulykkeskommisjon for noe som skjedde for 60+ år siden, på så få opplysninger. Men en grunn til dødsulykke kan være at sluttstykket ble projektil bakover. Som nevnt skjer slikt sjelden ved Krag (og de fleste andre våpen, unnatt et som vi ikke kan nevne!). Men det kan skje, hvis man får avfyring av patron, før sluttstykket er lukket. Og det kan man få til å hende med en Krag, hvis man holder avtrekkeren inne, eller at avtrekkeren ikke har returnert fram, eller at det er noe galt (justering til "superlett" avtrekk) eller brudd i avtrekkersystemet.

 

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

Kragen er i praksis like sikker som de fleste andre rifler. Låskassen er seig og om den svikter så skjer det på en måte som utsetter skytteren for liten fare. Jeg har skrevet mye om det tidligere, og søkefunksjonen fungerer.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
På 28.3.2013 den 20.14, Andy skrev:

jeg vil tro at dette hente for rundt 60 år siden.

Sidemannen på skytebanen fikk sluttstykket blåst bakover.

 

Sitat

For å unngå misforståelse med innlegget mitt lengere opp.

Det var han jeg snakket med som ikke har skutt siden. Han som hadde uhellet omkom.

 

I flere tråder som omhandler våpensprengninger og -ulykker, særlig tråder som omhandler et visst våpen med "Gardena"-kobling, påpekes at blant de som har skutt med Krag eller M/98, og fått sluttstykket "skutt" bakover, har omtrent alle omkommet på stedet. Dette i motsetning til de som har hatt tilsvarende ulykker med det unevnelige våpenet, de har ofte vært i stand til å inngå lukrative forlik med produsenten etterpå. Dette er da blitt FEILtolket til at Krag, M/98 m.fl. er "usikre", mens moderne jaktvåpnene er "sikrere".

 

Et sluttstykke som blir skutt bakover, i forlengelsen av kjernelinja, vil garantert være dødelig, uansett våpenmerke eller -pris, HVIS DET TREFFER VITALE OMRÅDER I HODET.

 

Og der er vi ved løsningen på at noen overlever et treff fra B......, eh, "unevnelig"-sluttstykket: Siktemidlenes høyde over kjernelinja.

 

De gamle militærvåpna med åpne sikter hadde siktene montert direkte på pipa, på min Steyr-Krag 22 mm over kjernelinja. Også de gamle Kongsberg-dioptrene for Krag var lave, det samme var ofte tilfelle med gamle kikkertmontasjer. På jaktvåpen i dag bruker mange kikkertsikter med store objektiver, da kommer jo siktelinja høyere. Disse kan i tillegg være montert ganske høyt over kjernelinja, pga. montasjeklakker/skinner etc., dette kompenseres med stillbare kolbekammer.

 

Hvis vi hadde klart å montere siktemidlene i forlengelsen av kjernelinja (kunne vært praktisk, av flere grunner), ville et sluttstykke på frifot truffet rett i øyet, garantert dødelig, uansett våpenmerke. Men høyden på siktemidlene gjør at sluttstykket treffer et stykke under øyet, ved høyt monterte sikter kanskje de nødvendige millimetre under til at det bare forsvinner diverse tenner, bihuler, kjevedeler og kanskje deler av ørene, men at det ikke blir livstruende skader på hjernen.

 

Et sidemontert sikte, som var ganske vanlig på M/98 (gamle M/59 skarpskyttersats), vil ha samme virkning, et frittgående sluttstykke vil "bomme" sånn noenlunde på hodet.

 

Hvis man tar disse forholdene med i beregningene, vil jeg tro Krag-Jørgensen kommer ut på den "sikre" siden.

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

  • 4 years later...

Det er vel som tidligere antydet dårlige låseklakker og generelt for dårlig stål i kassen. 

Var en ung dame som arvet en strøken krag av sin bestefar. Hun skjøt tom esken han hadde lagt ved og gikk inn i bua å kjøpte noe jaktammunisjon. 

Det smalt godt og løpet ble funnet 30 meter lenger framme i ei tue. Bolten var bøyd som en hestesko. 

Utrolig at hun overlevde. 

 

Link to comment
Share on other sites

Kpk skrev (3 timer siden):

Var en ung dame som arvet en strøken krag av sin bestefar. Hun skjøt tom esken han hadde lagt ved og gikk inn i bua å kjøpte noe jaktammunisjon. 

Det smalt godt og løpet ble funnet 30 meter lenger framme i ei tue. Bolten var bøyd som en hestesko. 

Utrolig at hun overlevde. 

 

tailgunner skrev (59 minutter siden):

Det har jeg svært vanskelig for å tro.

 

Jeg bruker "historiefagets metode" på denne historien:

 

Pkt. 1: "Ikke tro alt du leser".

 

Pkt. 2: "Hva er den opprinnelige kilden til denne historien?".

 

Pkt. 3: "Er det andre (samtidige) kilder til denne hendelsen?" (avisreferater, undersøkelser fra politi/børsemakere).

 

Link to comment
Share on other sites

Kpk skrev (9 timer siden):

Det er vel som tidligere antydet dårlige låseklakker og generelt for dårlig stål i kassen. 

Var en ung dame som arvet en strøken krag av sin bestefar. Hun skjøt tom esken han hadde lagt ved og gikk inn i bua å kjøpte noe jaktammunisjon. 

Det smalt godt og løpet ble funnet 30 meter lenger framme i ei tue. Bolten var bøyd som en hestesko. 

Utrolig at hun overlevde.

Hva mener du med for dårlig stål, og hva er dårlige låsklakker? Hvorfor skulle jaktammunisjon være farlig?

Krag mekanismen tåler det den skal tåle med god margin. Det er skrevet mye om det her på Kammeret så søk opp det så slipper vi å gjenta dette i det uendelige hver gang en nybegynner får høre om den forferdelig dårlige kragen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...