Opplæring av drivende hund. Fra valp-voksen + litt til

Etter forespørsel har jeg her kopiert over min lille mal for hvordan jeg lærer opp hundene mine (dachs)i hjemmet, familiehund og til bli en god jakthund. Jeg har hentet litt fra ulik litteratur og satt det sammen til en pakke som har fungert meget godt for mine hunder. Dette er ingen absolutt mal og hver og en må prøve å finne sin tilnærmingsmåte. Har kun hatt to hunder som har blitt meget gode jakthunder og meget dyktige på jaktprøver. Ikke pga meg , men den bakgrunnen de har og at jeg har vært konsekvent i opplæringen.

OPPLÆRING AV HUND.

Av Raymond Albrigtsen 2003.

Vær vennlig, bestemt og konsekvent. Ha raske avgjørelser og selvsikkerhet .

Aldri baser lederskapet på fysisk overlegenhet. Aldri straff hunden når den viser underkastelse.

Vis deg som en leder og ta initiativ allerede fra valpestadiet. Eks. til lek. Oppmuntre valpen til å leke og ha det morsomt, men husk å avslutte når det passer deg, og avvis hvis den vil fortsette. 3 uker - 2 mnd. Pregingsperioden.

- Mye kontakt med msk. og andre hunder.

2 mnd - 3 mnd. Tilpassingsperioden.

- Mye lek, med klare grenser for slutt. Hvis ikke hunden slutter så knurr forsiktig mot

den og skyv den forsiktig unna.

- Ta den forsiktig i nakkeskinnet ved klatring i møbler, men øyeblikkelig etter være

vennlig mot den.

- Gjør valpen ugagn, rusk et bestemt nei til den for å markere at du ikke aksepterer

dette.

- Fra begynnelsen av bør hunden lære seg at det er forbunden med noe godt eller

trivelig å komme når den hører navnet sitt eller et kallesignal (jakthorn) Lokk ofte til

deg hunden og gi den en godbit eller kose med den.

Gjør det til vane å rope eller bruk jakthornet når hunden skal ha mat.

Bilkjøring: De første gangene må du la andre kjøre og valpen sitte fremme på gulvet el. I fanget ditt. Venn valpen til å bli liggende på gulvet ved passasjerplassen ved 3 mnd.alderen. Skulle valpen prøve å krabbe opp, dytt han mildt men bestemt ned, og ros den når den er på plass.

Når hunden automatisk legger seg på gulvet og bilkjøring ikke fører til noen negative reaksjoner er det på tide å legge den bak. La den helst sitte i et trangt bur. Skulle den mot alle forhåndsregler bli bilsyk, gi den medisiner, eks.Glanil.

Innjaging av drivende rådyrhund ( 2mnd----->): Begynn tidlig å ta valpen med ut i skogen så ofte som mulig. Ta pauser nå og da og la valpen ta streiftog på egen hånd. Lokk den inn av og til, gi ros og godbit, og slipp den så ut igjen på oppdagelsesferd. Husk: la ikke innkallingen markere slutten på moroa og tid for hjemreise.

Bruk gjerne jakthorn ved innkalling. Bruk de samme innkallingssignalene i skogen som når hunden får mat eller skal bli med på noe hyggelig.

Gi hunden oppmuntring hvis den markerer slag og la valpen forstå at du setter pris på interessen for viltspor.

Øv opp unghundens søk ved å forflytte deg langsomt. Sett deg på en stein el.stubbe og la unghunden få meget god tid til å snuse og begi seg ut på lengre streiftog. Meget viktig å bli på samme plass når hunden kommer tilbake. Skulle imidlertid hunden være i selvstendigste laget på et tidlig tidspunkt, bør du bevege deg raskere fremover i terrenget for å holde god kontakt med hunden. Er hunden meget lydig kan du kalle den inn av og til for så sende den ut på nye søk i andre retninger.

De første gangene hunden treffer på ferskt spor, pleier det ikke å bli mye til drev. Hvis du ikke er i nærheten de første gangene når hunden våkner, bør du gå til stedet det skjedde for å oppmuntre og rose, men la den fortsette uten din hjelp. Indirekte kan du likevell hjelpe hunden ved å gå mot områder i terrenget og regne med at hunden følger etter. Samme forholdsregler gjelder ved tap. Har hunden mistet sporet holder det med at du bare er tilstede. Dette gir den uerfarne hunden trygghetsfølelsen

den kan trenge til å finne sporet igjen.

Innjagingen bør skje på hare! Velg gode vitringsspor og gjør det så lett som mulig.

( Vitring er best på nylige spor, når bakken er varmere en luften og når det er høy luftfuktighet ) Etter noen enkle og korte drev bør en avslutte slik at hunden ikke utvikler seg til nattdriver ved ettermiddagstrening. Tidlig morgen er ypperlig for den seriøse trener. Etter hvert utvikler hunden seg med gode søk og erfaring på tap av spor. Slå deg ikke til ro med dette. Vokt hunden nøye slik at den ikke blir for selvstendig og driver for lenge. Føler du at hunden din er i ferd med å utvikle seg i denne retningen, gjør du klokt i å jage den inn forsiktig, ikke la den jage for mye i begynnelsen, og holde drevene korte. (For tidlig innjaging ser ut til å gi for selvstendige hunder som driver for langt)Det er alltid best å holde igjen , selv om hunden utvikles til en høvelig og kontaktvillig hund.

Skuddtilvenning: Lek med valpen samtidig som det blir utløst skudd ca 200-300m. unna. Hvis neg. reaksjon, vent noen uker og øk avstanden. Går det bra så mink avstanden. Hold haglen vekk slik at lyden ikke er for øredøvende. Løsne aldri mere en ett til to skudd pr. øvingssituasjon.

Vent med de nære skuddene til innjagingen. Men, ikke fell viltet foran nesen på hunden. Etter hvert som du har skutt noen vilt og hunden har forbundet dette med noe positivt, kan du teste reaksjonen på nært hold.

3 mnd - 6 mnd. Innlæringsperioden.

- Lær hunden og ikke la den på noen måte lære av seg selv.

- Ikke avansert dressur

- All innlæring i positive former.

- Møte med problemer må føre til lirking. Hvis det ikke hjelper så utsett momentet i

et par uker og forsøk igjen.

- Begi deg aldri ut på tidlig valpedressur hvis du ikke er overbevist om at du kan

håndtere dette på en vennlig og oppmuntrende måte, men likevel bestemt, og kan

avslutte i tide..

Sitt-kommando:A) Begynn ved matskålen:

* Hold igjen hunden noen sekunder, si “værsegod” og

slipp. Når dette er innøvd gå videre:

* Krev at den sitter mens den venter, ved å trykke bakenden forsiktig ned mens du

sier “sitt”. Når hunden setter seg på kommando, gå videre:

* Nå setter hunden seg automatisk når den skal spise. Hvis valpen reiser seg ,

“knurr” eller si bestemt “nei”. Når grunnlaget er lagt kan du gå videre:

B) Gi valpen beskjed om å sitte når den skal ut og inn av dører. Ta

Den forsiktig i nakkeskinnet og kommander sitt igjen hvis den ikke hører. Vær

bestemt, men ikke hardhendt.

C) Vær like nøye med valpen når den skal ut av bilen. La den aldri hoppe ut før

klarsignal. La hunden hoppe ut etter noen sekunder, og ros den ordentlig slik at n

den klart forstår hva som er riktig og galt.

D) Etter hver som hunden blir eldre bygger du videre på ved å trene på “sitt” i andre

situasjoner også. La hunden sitte noen sekunder før du slipper den løs fra

kommandoen.

Innkallingsøvelser:I denne perioden ( ca 5-6 mnd gammel) kan du også nå begynne med å lære innkallingsøvelser. Tren innkalling med "sitt-komando" som grunnlag. Kommer ikke hunden direkte ved kalling , gi “sitt-komando” raskt etterfulgt av et nytt innkallingssignal. Hvis den fremdeles ikke hører, må den sette seg igjen , men denne gangen lar du valpen sitte ganske lenge før du kaller på den. Forsterke gjerne ved å lokke med en godbit samtidig.

Ikke tren på for lange avstander til å begynne med.

En god metode for innkalling , så snart valpen er blitt større, er å gjøre det til vane å servere maten på forskjellige plasser. Da trenes den til å legge merke til hvor signalene kommer fra og søke direkte til deg. Ikke gjør øvelse for vanskelig til å begynne med. Husk: unnlatt å kalle inn hunden hvis det er fare for å mislykkes, og den må alltid oppleve den som positivt å komme til deg. Holder den på med noe morsommere enn å komme inn til deg må du aldri kalle på den. Eks. at den leker med andre barn ol. Før eller siden trøtner den av og leke og da er øyeblikket kommet for å kalle den inn. Noen hunder synes det holder med et vennlig ord og klapp, mens andre må få en matbit som belønning.

6 mnd -----> , fortsatt lydighetsdressurPå tide å stille større krav og bygge videre på lydighetsdressuren. Tren fortsatt på “sitt”, men nå også når den er lenger unna. La hunden sitte leger før du løser den.

Gi skarp "sitt-komando" hvis den gjør forsøk på å reise seg. Løs hunden med “hopp og lek”.

"Ligg-komando" kan hvis ønskelig innlæres ved ca.1 års alderen.

Det første byttet:

«Skyt aldri etter den første runden», unntatt hvis hunden din har vist liten jaktlyst så kan det være dette som må til for å vekke jaktlysten.

De første gangene må du la hunden komme fram til det felte dyret før du går bort og legger igjen vitringen din. Hunden må få føle at det er den alene som er årsaken til at viltet ligger der, men tolerer ikke bytteforvisshet. Byttet tilhører dere begge , og hunden skal selvfølgelig få en smakebit på skuddstedet, men skal aldri skal den virke truende eller vise tenner når noen nærmer seg. Du bør ikke tillate at hunden drar og sliter i byttet. Sett koppel på hunden når dyret er felt. Den har godt av en liten pause, og det er sjelden ønskelig at hunden tar ut et nytt dyr før det som er felt er gjort opp.

Innkalling under drev.

Lokk i riktig øyeblikk, når du er sikker på at du lykkes, og belønne hunden rikelig. Skulle hunden bli borte urovekkende lenge må du så absolutt ikke gå rundt og gi signal etter signal, da mister signalene virkning. La alltid hunden være når den jobber på fot den første tiden. Bestem deg for å kalle inn hunden 2-3 ganger i løpet av skogsturen og ros den overdådig før du slipper det ut igjen. Etter hvert bør du lokke hunden inn fra fot noen ganger, ros, og la den gå tilbake til den behagelige vitringen igjen.

De første drevene er kanskje ikke særlig egnet til å avbryte med å kalle inn hunden.

Den første innkallingen fra drev bør skje i riktig øyeblikk., Helst at du har sett hvor drevdyret passerte, og du sitter nært sporet. Nå gjelder det å fløyte hunden inn i god tid før den passerer stedet drevdyret passerte deg, slik at du rekker å bedømme hunedens reaksjon på innkallingen før det er for sent. Viker den av sporet og kommer mot deg skal du ønske den velkommen av alle krefter. Hvis den ikke stopper, må du

stoppe den i selve sporet. I begge tilfeller gjør gjensynsgleden kort men intens, og oppmuntre den til å fortsette drevet.

Etter hvert kan du kalle hunden din inn under vanskeligere forhold. Vær likevel klar over at før eller siden kommer tilbakeslaget, og du får ikke hunden inn fra drevet. Du må aldri bli sint på hunden eller skjenne på den når den kommet tilbake.

HUNDEN I HJEMMET:

Kondisjonstrening:

En hund uten kondisjon trøtner raskt under jakta. Den jager langsommere, mister konsentrasjonen, nesen blir mindre effektiv, og den mister som regel det enkleste spor eller går rett forbi viltet uten å reagere. Mosjon stimulerer hunden mentalt. Hunden bør kondisjonstrenes hver dag noen kilometer utenom jaktsesongen. Når jakta nærmer seg må lengden på turene gradvis økes fra noen kilometer til opp mot et par mil. Unngå asfalt og harde veier. Skulle hunden stanse pga. at den er trøtt el. skadet må du stanse øyeblikkelig. På varme dager må turen legges til morgen el. Kveld. Unghunden må ikke mosjoneres med sykkel før skjelettet og leddene er ferdig

utviklet. Begynn tidligst i ettårsalderen, men du må vente med de lange turene en god stund ennå.

[ Fòring

Valpen bør ha mat fire ganger daglig. Når den blir litt eldre kan antall måltid minskes. Unghunden trenger mat 2-3 ganger daglig. Den voksne hunden trenger kun 1-2 måltider pr.dag. Ha alltid mye og frisk vann tilgjengelig for hunden.

Når det gjelder tørrfor bør disse bløtes opp i vann i noen minutter før servering. På , og rett før jakt, skal hunden fores sparsomt. Gi skikkelig mat dagen før, men på jaktdagen skal hunden kun ha en liten porsjon om morgenen. Under selve jakta

kan du gi den noen småbiter fra tid til annen. Hunden må ikke spise seg mett før jakta er over. Husk alltid å ha tilgang til vann, fra naturen eller med deg.

Valpen bør få et kvalitetsfòr for voksne hunder fra begynnelsen av. Dette komplementeres med beinmel eller ekstra vitaminer. Valpen skal gies betydeligere mere mat enn den voksne hunden. Etter hvert bør fòret komplementeteres med maisgrøpp, en til to ganger daglig. Bland gjerne litt melk i maten, dette har valpemagen godt av.

Hverdagskost

Tørrfòr bør bør bløtes opp ett par minutter i vann før servering. Pass på å ha tyggebein, slik at hunden får trent opp tyggemuskelaturen. Da motvirker du tannstein også.

På og rett før jakt skal hunden fòres sparsommelig. Gi skikkelig med mat dagen før , men på selve jaktdagen skal hunden kun ha en liten porsjon på morgenkvisten. Under jakta kan du gi den en bit fra tid til annen, og en neve hundemat eller et smørbrød en gang eller to i løpet av dagen. Etter jakta skal hunden alltid ha muligheten til å spise seg skikkelig mett og få ordentlig hvile. Husk å ha med vann til hunden og gjerne en sportsflaske under jakt i tørt terreng og varmt vær.

Valpe - og høyenergifòr.

Det lages idag spesielle valpefòr som inneholder betydelig større mengder av protein, fett, mineraler og vitaminer, enn fòr beregnet på voksne hunder. De aller fleste eksperter på jakthundsiden er enige om at disse produktene er unødvendige og direkte farlige for valpen. Faren for at valpen vokser for fort og dermed utvikler sykdommer som hofteleddsdysplasi og osteochondrose er overhengende stor.

Hunden bør få kvalitetsfòr beregnet på voksne hunder fra begynnelsen av, og at det kompletteres med beinmel og ekstra vitaminer. Valpen skal gies relativt mye mere mat enn den voksne hunden.

Under harde jaktdager , spesielt under kalde dager, kan hunden trenge inntil fire ganger større energiinntak enn vanlig. Da trengs det ekstra energi i fòret for at hunden skal greie oppgavene sine samt ikke miste for mye vekt.

Rett før og under jakt bør hunden fòres med høyenegifòr som inneholder ekstra fett og proteiner hvis du vil at hunden din skal orke å jakte mer enn en til to dager i uken.

Hva tåler hundemagen?

Det advares mot å gi hunden rå eggehvite og vanlig melk. Derimot anbefales gjerne kokt eggehvite og surmelk. Skal du gi hunden din tyggebein så unngå bein fra fugl og gris, fordi de splintes så rask og kan gi alvorlige skader. Kalvebein fra storfe og elg er det beste.

Raymond.

Det første byttet:

«Skyt aldri etter den første runden», Hva er problemet spør jeg? Har hatt flere hunder og hvis en tror at hunden bare jager korte loser etter dette tror jeg den hadde blitt sånn uansett. På tide med ny hund..

 

Valpe - og høyenergifòr.

 

Det lages idag spesielle valpefòr som inneholder betydelig større mengder av protein, fett, mineraler og vitaminer, enn fòr beregnet på voksne hunder. De aller fleste eksperter på jakthundsiden er enige om at disse produktene er unødvendige og direkte farlige for valpen. Faren for at valpen vokser for fort og dermed utvikler sykdommer som hofteleddsdysplasi og osteochondrose er overhengende stor.

Er dette noe som er dokumentert? Jeg blir litt skremt når jeg leser dette i og med at oppdretter og dyrlege har anbefalt meg å bruke valpefor på valpen.

Ellers en fin "oppskrift"

Jeg er også litt uenig på det med foring, blant annet så mener jeg tørrfor er tørrfor, og skal serveres tørt til hverdags. Det er ingen tørrforprodusenter som anbefaler foret sitt å bløtes før servering.

Unntaket for min del er foring etter jaktdagen, da fyller jeg vann i tørrforet og serverer straks for å gi bikkja høyere væskeinntak og kjappere restitusjon.

Ellers interessant lesning og god filosofi Raymond, ser vi har fulgt stort sett samme oppskrifta.

Heisan alle lesere

Som jeg sa har jeg sammenfattet oppskriften min fra ulik literatur. Dette ble skrevet i 2003 og hver og en må selv finne sin måte å drive opplæring på. For meg har dette fungert utmerket, men å "omvende" andre i sin tankegang vil jeg nødig begi meg inn på .

Når det gjelder fòr så tåler noen hunder anderledes enn andre igjen selv innenfor samme rase. Hadde et fòr som hunden min mistet hår og røytet av som skulle være veldig bra. Gikk over til et annet og hunden fikk pelsen tilbake

Ellers så var det ved en glipp at jeg la inn fòrkopien

Det er i de seinere år kommet mye nytt fòr som er tilpasset både ung-voksen-aktiv- og mindre aktiv så jeg skjønner kommentarene på akkurat dette.

Takk for hyggelig tilbakemld.

Andre erfaringer og tilbakemld mottas med takk da jeg har fortsatt mye å lære

Hei Ranger. Så over opplæringen din i en annen tråd. Bra skrevet Vi er stort sett på samme bølgelengde ser jeg

Da er det avgårde og ordne astroen min for ente gang ....Godt jeg har 2

Ellers så har jeger , hund og Våpen snuset opp her på kammeret min "lille " bukk og har ringt meg Ønsket å utfordre andre om det finnes noen andre gigantbukker

Ser at du starter med stor selvmotsigelse!

Hvordan du gjør dachsene dine til gode jakthunder, ha ha den var virkelig god

Ellers er det vel en grei oppskrift du gir, men jeg reagerer også på dette med foret og etterlyser dokumentasjon

Smaken er som baken vettø Takk for hyggelig tilbakemld for at jeg legger ut litt ips

Ser at du starter med stor selvmotsigelse!

Hvordan du gjør dachsene dine til gode jakthunder, ha ha den var virkelig god

flott tråd, og mange skulle lest denne kommer til og anbefale litt lesing her, og i tråden til ranger til en kompiss som skal få seg valp

er selv uenig i småting, men slik er det bare

samme som Ranger syns jeg tørfor bør serveres tørt. Siden foret til mange produsenter er tilpasset enkeltraser og tennene deres, da det skal hjelpe med tanstein

er det bare en vane du har? eller har du argumenter for dette med bløtlegging?

Siden foret til mange produsenter er tilpasset enkeltraser og tennene deres, da det skal hjelpe med tanstein

er det bare en vane du har? eller har du argumenter for dette med bløtlegging?

Skjønner ikke helt hva du mener her ?

Kjempeflotte tips. Dette skal testes når valpen er i hus. de hundene vi jakter med i dag er meget gode jakthunder men mangler totalt lydighet forøvrig. Dette skal testes.

Er det disse litt store, klumpette og gammeldagse jakthornene dere bruker til innkalling? Gjør ikke ei vanlig fløyte samme nytten? Jeg har ikke peiloing så da får jeg bare spørre dumt...

Det første byttet:

«Skyt aldri etter den første runden», Hva er problemet spør jeg? Har hatt flere hunder og hvis en tror at hunden bare jager korte loser etter dette tror jeg den hadde blitt sånn uansett. På tide med ny hund..

Ja, er mer på nett med TommyA jeg også. Ingen bedre belønning for en unghund å komme på et fall, og få dyret i bakken før unghunden blir hengende for langt etter, blir usikker eller lignende. I verste fall bryter unghunden før den kommer på fallet, returnerer til eier og finner eier med nyfelt dyr. Hva lærer unghunden da? Gikk glipp av moroa...? Ikke stikk fra far, for det er han som skaffer vilt?

Vi bruker gjerne noen småhauger, såkalte "sikkerstikk" (som sjelden lykkes...) for å få i gang unghunder, og setter våre minst skuddredde postjegere rundt for å garantere resultat...

Sikreste måten for å få en hund til å henge på, er å slippe på støkkdyr, eller la den ta igjen skadd vilt... Gjør som regel trikset, og vel så det... Vekka i allefall dreveren i tispa mi (men det hang heldigvis ikke i mer enn ca en måned)

Fin tråd Mia

Jeg jobber for tiden med en PBGV valp som nå er 7mnd og her er det endel tips å hente

Nå har jeg gjennom endel forum og i hverdagen lært meg å høre på alle for deretter å plukke ut det jeg synes er fornuftig

Når man snakker om hund finnes det vel ingen som er helt enige.

Han som har lært meg mest og som jeg kanskje er mest enig med ang. innjaging av hund er Ranger. Grunnen til dette er nokk at han har hjulpet meg veldig mye, men det er allikevel ikke alltid vi er enige heller

Fint at noen tar seg tid til å lage slike tråder.

Takk for den og hyggelig og konstruktiv tilbakemelding. Nå er det slik at dette ble skrevet for mange, mange år siden da jeg fikk min første hund. Jeg var "fersk" som hundefører og eier. Noe er justert gjennom tia bl.a dette med fòr. Forer hunden min selv med tørrfor og suplerer med høyenergipølse under harde treningperioder og jakt.

Jeg kommer med råd og vink og ingenting er bastant. Selvsagt kan vi aldri bli enige i alt. Jeg legger ut råd for det jeg har lykkes med, så får andre plusse på og trekke av det de mener er bra og ikke bra.

Av og til så finnes det noen som elsker å provosere ser jeg og som ikke skjønner hva som er poenget bak en link som denne. Du er vel en slik som tror at den hunden du selv eier er den beste og at alle andre bare er dritt `

Inviterer deg herved til Telemark på jakt med min eminente dachs til høsten. Tar du utfordringen

Ser at du starter med stor selvmotsigelse!

Hvordan du gjør dachsene dine til gode jakthunder, ha ha den var virkelig god

Ellers er det vel en grei oppskrift du gir, men jeg reagerer også på dette med foret og etterlyser dokumentasjon

At denne Hans Kristian ikke har vært borti gode jaktdacsher, er vel egentlig bare synd for han . Han har vel sikkert blitt skuffa på julaften, og da må vel dritten ut et sted. Ingen ting å bry seg om. Fortsatt God Jul

Jeg har en følelse av at den smilyen der betyr at Hans Kristian hadde en god porsjon humor og sjølironi jeg - håper det iallfall.

Fin tråd dette, Mia har som nevnt gode tips og råd synes jeg.

Kjempe fin tråd,har lest dette mange ganger jeg,følger også en del av det me min egen dachs.No er det jaggu å vente i mange mnd før børsa er med på rådyrjakt igjen,Ha en fin og losfri jul

Hei. Jeg er meget konsekvent med lydighet og samarbeid. Begynner fra hunden kommer i hus (se innlegget mitt i begynnelsen) På jakt har jeg ettervert og ut fra egne erfaringer gått over til messing jakthorn (som en får kjøpt i mange jaktbutikker) av typen ca.30 cm. Dette har jeg bunklet litt inn i siden og fått frem en lyd som bærer utrolig langt og godt i skogen. I "opplæringsperioden" hver 21.aug-25.sept. trener jeg masse (hver tur) på innkalling. Innkalling, lydighet, samarbeid, søk og arbeid på fot vektlegger jeg mest i denne perioden.Nå er hunden min 6 år og kan blåses inn uansett losdyr og tid han har loset. Hadde flere loser i begynnelsen der jeg blåste han inn under full los etter en halv time og på lengde opp mot 400 m. MEN:::Har du først bestemt deg for å blåse hunden inn så vær 100% sikker på at du lykkes. De første årene passet jeg på å ha full kontroll på innkallingen slik at hunden ikke la til seg noen uvaner. (noen hunder lar vær å lose ved innkalling for så å "snike" seg unna og i full los lengre unna igjen) Innkallingen kunne bare være 30 m unna i begynnelsen. Er jeg usikker på om hunden ikke legger av så løper jeg mot den og roper "nei" og "på plass". Bruker forøvrig to raske støt av gangen som betyr "kom inn" Et støt eller plystr betyr "stans".

Noe jeg også er nøye med er ved fall-Jeg legger aldri av vitring ved fall, men har jeg mulighet til å komme til fall før hund så blåser jeg i fløyta når hunden har kort vei igjen til fallet. Så roser jeg den overdådig. En fin mulighet til å forbinde hornet med noe positivt.

Kjempeflotte tips. Dette skal testes når valpen er i hus. de hundene vi jakter med i dag er meget gode jakthunder men mangler totalt lydighet forøvrig. Dette skal testes.

 

Er det disse litt store, klumpette og gammeldagse jakthornene dere bruker til innkalling? Gjør ikke ei vanlig fløyte samme nytten? Jeg har ikke peiloing så da får jeg bare spørre dumt...

 

Hva tåler hundemagen?

 

Det advares mot å gi hunden rå eggehvite og vanlig melk. Derimot anbefales gjerne kokt eggehvite og surmelk. Skal du gi hunden din tyggebein så unngå bein fra fugl og gris, fordi de splintes så rask og kan gi alvorlige skader. Kalvebein fra storfe og elg er det beste.

 

Raymond.

Har ein dachs som har levd på geitemjelk. Har aldri blitt dårlig, men han er 2-3 kg større enn søskene sine. Virke som om geitemjelka virke som anabole steroider:-)

He, he...Godt å få seg en latter Måtte fortelle innlegget ditt til kona og største dattera her Den virker til å ha det godt ja...sier den bæ under los

 

Hva tåler hundemagen?

 

Det advares mot å gi hunden rå eggehvite og vanlig melk. Derimot anbefales gjerne kokt eggehvite og surmelk. Skal du gi hunden din tyggebein så unngå bein fra fugl og gris, fordi de splintes så rask og kan gi alvorlige skader. Kalvebein fra storfe og elg er det beste.

 

Raymond.

 

Har ein dachs som har levd på geitemjelk. Har aldri blitt dårlig, men han er 2-3 kg større enn søskene sine. Virke som om geitemjelka virke som anabole steroider:-)

Innjagingen bør skje på hare!

Kan du forklare hvorfor?

Jeg har hørt at hunden blir mer spornøye ved å jage hare, men rådyr lukter mye mer..

Jeg ville sagt at innjaging bør skje på både hare og rådyr, men har ikke noe erfaring så der er fint å høre hvorfor

Har ein dachs som har levd på geitemjelk. Har aldri blitt dårlig, men han er 2-3 kg større enn søskene sine. Virke som om geitemjelka virke som anabole steroider:-)

Det ble vel sagt "vanlig melk". Geitemelk er ikke, har aldri vært, og vil aldri bli regnet som vanlig melk.

Hei...Svar på hvorfor innjaging på hare:

Jeg begynner alltid med innjaging på hare hvis mulig fordi dette tvinger hunden til å bli spornøye. Ønsker en spornøye hund fordi dette bremser opp drevhastigheten seinere når han skal jage på rådyr. Har jeg muligheten så oppsøker jeg alltid begynnelsen på hver sessong (selv i voksen alder) haregode deler av terrenget og prøver å få hunden å finne og jage hare. Ved harelos har jeg god kontroll på hunden , hva den foretar seg og kan trene samarbeid, søk, fotarbeide, og innkalling på korte hold for så å kunne slippe den ut igjen på samme sporet. kvalitetstid.....( NB: jeg skyter ikke hare for hunden før etter x-antall rådyrfall, slik at jeg vet at han foretrekker rådyr føre hare). I begynnelsen, før ordinære rådyrjakt er jeg bare aleine med hunden, slik at positive opplevelser skal innlæres og jeg unngår uheldige situasjoner og press fra andre jegere som ønsker at ting skal skje raskt.

Raymond A

Innjagingen bør skje på hare!

 

Kan du forklare hvorfor?

Jeg har hørt at hunden blir mer spornøye ved å jage hare, men rådyr lukter mye mer..

Jeg ville sagt at innjaging bør skje på både hare og rådyr, men har ikke noe erfaring så der er fint å høre hvorfor

He, he...Godt å få seg en latter Måtte fortelle innlegget ditt til kona og største dattera her Den virker til å ha det godt ja...sier den bæ under los

 

Hva tåler hundemagen?

 

Det advares mot å gi hunden rå eggehvite og vanlig melk. Derimot anbefales gjerne kokt eggehvite og surmelk. Skal du gi hunden din tyggebein så unngå bein fra fugl og gris' date=' fordi de splintes så rask og kan gi alvorlige skader. Kalvebein fra storfe og elg er det beste.

 

Raymond.[/quote']

 

Har ein dachs som har levd på geitemjelk. Har aldri blitt dårlig, men han er 2-3 kg større enn søskene sine. Virke som om geitemjelka virke som anabole steroider:-)

 

Nja. Den har vel ikkje hatt så mange losar endå, men han greide på ein eller merkelig måte og få livet av ei skjor. Matfar har forjeves prøvd i fleire veker. Ska sei han var stolt då

Hei...Svar på hvorfor innjaging på hare:

 

Jeg begynner alltid med innjaging på hare hvis mulig fordi dette tvinger hunden til å bli spornøye. Ønsker en spornøye hund fordi dette bremser opp drevhastigheten seinere når han skal jage på rådyr. Har jeg muligheten så oppsøker jeg alltid begynnelsen på hver sessong (selv i voksen alder) haregode deler av terrenget og prøver å få hunden å finne og jage hare. Ved harelos har jeg god kontroll på hunden , hva den foretar seg og kan trene samarbeid, søk, fotarbeide, og innkalling på korte hold for så å kunne slippe den ut igjen på samme sporet. kvalitetstid.....( NB: jeg skyter ikke hare for hunden før etter x-antall rådyrfall, slik at jeg vet at han foretrekker rådyr føre hare). I begynnelsen, før ordinære rådyrjakt er jeg bare aleine med hunden, slik at positive opplevelser skal innlæres og jeg unngår uheldige situasjoner og press fra andre jegere som ønsker at ting skal skje raskt.

 

Raymond A

Min utheving Men aller først, dette er et skoleeksempel jeg gjerne skriver under på! Grunnen til at jeg uthevet den setninga, er fordi dette er litt individuelt, og har mye med jaktlyst å gjøre. Mange bikkjer tåler fint å få skutt en hare eller tre, før det blir rådyrfall. Ja før de slippes på rådyr i det hele tatt. Bikkja mi er 90 % innjagd og brukt på hare, og har langt flere hareloser og -fall bak seg, enn rådyr. Likevel jager han rådyr så det griner. Jeg tror det er verre motsatt vei - å få ei rådyrbikkje til også å jage hare... Her kommer den store forskjellen i vitring/duft etter de to viltartene inn som en viktig faktor.

Men det er riktig som Raymond skriver; etter boka så unngår man helst harefall for ei bikkje som skal bli dedikert til rådyr senere. Iallfall om jaktlysten er moderat.

Mange bikkjer tåler fint å få skutt en hare eller tre, før det blir rådyrfall. Ja før de slippes på rådyr i det hele tatt. Bikkja mi er 90 % innjagd og brukt på hare, og har langt flere hareloser og -fall bak seg, enn rådyr. Likevel jager han rådyr så det griner. Jeg tror det er verre motsatt vei - å få ei rådyrbikkje til også å jage hare... Her kommer den store forskjellen i vitring/duft etter de to viltartene inn som en viktig faktor.

Og mine har vært variable fra år til år, begge to (ser da bort fra de to treåringene jeg har som bare er variable...)

Gamlebikkja begynte jeg å jage rådyr med, men første dyret som ble felt for'n var en hare, og den ble felt på dagens tredje los hvorav de to foregående var på rådyr og rev. Senere i livet jagde han helst rådyr, men en periode ble det mye revejag - sammenfallende med min hittil største innsats på reveåta. Hjort jagde han også, når vi kom over sånt. Rein trenger vi ikke å nevne her...

Tispa jeg har nå har også jagd alle tre, men helst rådyr. Bortsett fra en sesong, da hun helst jagde hare. Noe så inn i svarteste natta så infernalsk hun var på den haren. Og jeg, tosken, skjøt haren for å få slutt på losen og få bikkja over på rådyrspor...

På det verste tok hun ut rådyr, jagde 3-400m og slo over på nattspor av hare, som hun ble gående å boffe på en halvtime før hun tok ut...

Så derfor er jeg litt skeptisk til å jage inn på hare, men jeg ser at dreverne - i allefall de jeg har hatt - har vært vel så gira på harespor som rådyr. Og rev også forsåvidt... For den del jakta jeg med en drever for en del år tilbake som det var skutt både gaupe og grevling for, så det er da allsidige hunder...

Og for min del er det vel og bra. Når en stiller opp som hundefører på organiserte jakter (til og med betal-jakter til tider...) er det mindre populært med en hvit liten satan med svarte ørespisser som driver rifleskytterne på post til vanvidd...

"jage inn på hare"

Dachsene mine jaget jeg inn på hare - på et flat øy - så jeg hadde oversikt over hva som skjedde til enhver tid.

(samt en j..... sprek kanin som naboen hadde, men ikke sprek nok når vorsteh`eren kom i hus)

I rådyr/hjort-terrenget mitt - er det èn og annen hare - men dachsene har aldri brydd seg om disse.

Det har vært klauviltet de har konsentrert seg om.

Da er jeg igang med innjaging av min bikkje (mix av korthåret dachs og petit basset).Hun er snart 10 mnd, kanskje noe sent (?), men i vinter var det så mye snø og så kom båndtvangen.

Har hatt Minnie ute tre ganger nå, den første gangen fant hun spor i nærheten av meg og sporte mellom 50 og 70 meter. Når hun imidlertid ikke finner spor i nærheten av meg så søker hun 10-20 meter rundt meg bare.

Det jeg lurer på er: hvor lenge bør jeg sitte for at det skal være verdifullt for valpen? Det er ikke alltid jeg har tid til å sitte i 3-4 timer. Er det noen erfaringsbasert "minstetid"?

Ellers går jeg utifra at oppførselen hennes er normal, og at jeg bare må være tålmodig.

Det er nesten viktigere at valpen ikke går lei, og det gjør den hvis du sitter pal i 3-4 timer og den ikke søker ut. Bedre da å bevege seg saaaakte og stegvis i terrenget, og begrense seg til en time eller to. La bikkja ta initiativet, følg på saaakte dit bikkja vil. Det er slikt som gir selvtillit i en valpeskrott.

Men er det ikke akkurat det man ikke skal? Å gå med hunden?

Idag satt vi i halvannen time. Minnie søkte litt og lekte masse med pinner den tiden, men akkurat når jeg skulle pakke sammen så begynte hun å søke litt. Typisk.

Hvis hunden din er 10 mnd nå kan en tur i harehegn være en god ide, kun for å gi en liten vekker som du kan bygge videre på. Situasjonen du beskriver er et godt tegn på at hunden din er relativt umoden og har reservasjoner på å forlate deg. Ved 10 mnd alder er hunden utrustet mentalt til å takle et evt opphold vekk fra deg uten å ta skade for det.

For å oppnå ønsket aferd må du sørge for at hunden får en belønning for denne, dette kan være en fersk fot eller "tilfeldig" ramlet over et rådyr som beiter. En god ide er å kjøre bil til du observerer et rådyr som beiter og så slippe hunden så nærme at den på eget initiativ finner foten og evt tar ut og jager.

Gjør du dette, tar det som regel ikke lange tiden før hunden forstår dette. alternativt kan du sitt i viltfattige marker å vente på at hunden skal slå ut ...inntil du har mugg i skinkene...

Jeg hadde henne i et harehegn nå i sommer. Haren hoppet rett forbi, men Minnie så den ikke. Så fant hun spor og var borte i 5-10min, mens jeg hørte noen småstøt.

Nå er det ikke lite med dyr i terrenget, men jeg har med vilje gått på de stedene hvor jeg tror det ikke har gått noe særlig med dyr. For er ikke det ett poeng at man ikke skal finne sporet for bikkja? Eller blander jeg kortene nå? Bør jeg heller sette meg ett sted hvor det er mye spor?

Til ditt svar til meg lenger opp i tråden:

Ingen regel uten unntak, må vite. Blir du sittende på timen uten at bikkja stikker ut, så må du stimulere den ved å bevege deg. Sakte. Og valpen må finne deg der den sist så deg når den kommer tilbake. Sitting på stolsekk er bedre taktikk i valpens første måneder etter at den kom i hus, en valp i din sin alder bør få mer jaktrelatert trening.

Til ditt neste spørsmål:

Så lenge bikkja finner sporet/foten/viltet sjøl, så er det greit. Du følger etter bikkja, ikke omvendt. Sakte. Igjen.

Hvor ofte bør jeg gå ut med henne på heia nå?

Et åpenbart svar ville kanskje vært "så mye som mulig", men er mange meninger rundt dette virker det som.

Hvilken erfaring har dere på dette?

er fordi dette er litt individuelt, og har mye med jaktlyst å gjøre.

Har liten tro på at det har noe med jaktlyst å gjøre at bikkje velger rådyr framfor hare.

Tror heller der har med hva bikkja foretrekker. Noen hunder liker rådyr best, andre liker rev og noen liker hare. Jaktlysta går mer på evnen til å reise vilt og selve jaget. Og har ikke noe med type vilt.

Etter min mening har det mye med jaktlyst å gjøre, men det er lov å mene noe annet. Det er selvfølgelig flere faktorer som spiller inn, det ene utelukker ikke det andre.

Kjetil;

Kommer du deg ut 2-3 ganger i uka så er det nok. Ikke mer enn annenhver dag iallfall. Særlig hvis det blir noen loser, for ei ung bikkje trenger hvile også. Men det er også bare min mening.

Etter min mening har det mye med jaktlyst å gjøre, men det er lov å mene noe annet. Det er selvfølgelig flere faktorer som spiller inn, det ene utelukker ikke det andre.

Hvor kommer jatklysta inn i bildet når det gjelder valget av vilt? Begrunnelse?

Haren hoppet rett forbi, men Minnie så den ikke. Så fant hun spor og var borte i 5-10min, mens jeg hørte noen småstøt.

Jeg lurer på om hare/kaniner lukter mindre enn rådyr (vill forsøk-på-forklaring-teori!)

Tassen kan gå rett forbi en kanin på 1m hold om trekken er mot kaninen og den sitter stille, om han kommer inn i trekken fra en kanin på mindre enn 10-20m hold, så eksploderer han fullstendig (her ender ALL lydighet, dressur, ALT). - og setter etter om kaninen løper. Om den sitter stille ("Invisible Game", eller panikk?) så stopper han noen meter fra og ender opp med å snuse på den - løper den så er det kjempegaul og full fart.

Rådyr tar han av på selv om han bare ser dem, men loser ikke før han er på luktsporet eller på vitringen. Han har et snev av lydighet helt til han kjenenr lukta ordentlig - da er det slutt.

Uansett skal det veldig mye mere til før han oppdager kaninene jeg har sett et kaniner som han aldri oppdaga - det skjer ikke med rådyr. Harer er jo ikke hvite, orange, blå, eller svart/hvit flekkete, så de vil jeg jo aldri se om han ikke oppdager dem eller de løper ut.

K

Kaniner og hare avgir svært lite lukt/vitring til omgivelsene. Rev, rådyr, elg og hjort avgir mye mer lukt. Det er riktig som du har observert M67, å finne en hare eller kanin (og holde den i los) er en mye vanskeligere oppgave for en hund.

Det har ikke bare med størrelsen å gjøre. Kaniner og hare er vilt som jages av mange predatorer, mye mer utsatt enn hjorteviltet i så måte, og rev er jo eksempelvis selv en predator. Hare og kanin har derfor utviklet "stealth-egenskaper" i så måte. Hjortedyr har i tillegg til større kropp også duftkjertler som hunden kan følge. Ånden et rådyr puster ut er mye mer og lettere å gjenkjenne for en hund også, kontra hare/kanin.

Enhver hund kan forfølge et rådyr et bra stykke, det er nesten ikke en utfordring for en dreven hund, men hare og kanin krever både andre metoder og mye mer trening og kløkt hos hunden. Et haredrev fordrer at hunden går mye med nesa i bakken, mens oftest går rådyrdrev på rent overvær.

@Melvin: En hund med sterk jaktlyst jager det den kommer over av vilt, er min erfaring. På godt og vondt. For meg er det lett å se sammenhengen, og jeg behøver ikke begrunne det noe nærmere.

En god beskrivelse er at vitringen etter haren er som et lommetørkle og etter rådyret et svært segl

@Melvin: En hund med sterk jaktlyst jager det den kommer over av vilt, er min erfaring.

Det er jo klart, men hvor er det jaktlysten kommer inn i forhold til å ville foretrekke rådyr framfor hare?

Bare lurer?

Som jeg sier og mener, for en hund med sterk jaktlyst spiller det mindre rolle hva den jager, bare den får jage. Ikke eksplisitt rådyr framfor hare eller vice versa.

--- Ikke aktuelt å spørre om lengre ---

Jeg må innrømme at jeg blir en smule forvirret av de mange meningene rundt nettopp dette med å jage inn en hund på. Noen mener stubbesitting, andre mener gå sent med valpen, mens andre igjen mener sporing i bånd skal være veldig bra. Så er det også dette spørsmålet med viltfattige og viltrike områder. For en (for eksempel meg) som ikke har erfaring med å jage inn en hund før er det tilsynelatende en jungel av meninger på dette. Hvordan alle dager skal man egentlig gå frem?

Sammen med ett hav av tips, så dukker det også opp tips som: "Gjør det du mener er korrekt". Og jeg kan forstå at det kanskje er logisk, men for en som ikke har erfaring med dette fra før? Hmmm... Det virker så enkelt, slik det blir forklart. Og kanskje det er enkelt, hvertfall for de av dere som har gjort det før. Men når jeg er ute i skogen, og alt jeg gjør likevel føles feil. Enten jeg sitter stille med bikkja, eller går forsiktig bak. Eller tilogmed noen ganger går rask til ett annet sted i terrenget for at noe skal skje. Hva da? Jeg er jo redd for å klare å ødelegge jaktbikkja på en eller annen måte.

Nei, det skal ikke være lett for en uerfaren innjager å vite hva som er lurt å gjøre, hva som ikke er lurt å gjøre, hvilke tips man skal høre på og hvilke man bør luke ut.

Det er likevel ett fellestrekk jeg finner i litteraturen, og det er "stubbesitting". Så det er kanskje noe i dette "trikset". På leting etter noen flere tips kom jeg over en artikkel som tar for seg innjaging av Dachs. Men jeg går utifra denne også kan generalisere ut i flere "merker" av drivende hund(?). Jeg synes denne var veldig enkel å lese, og enkel å forstå. Jeg drister meg derfor på å linke til artikkelen, selv i denne tråden hvor trådstarter allerede kommer med en guide til nettopp dette. Kanskje er det denne jeg skal følge, for å ikke føle at jeg feiler eller gjør noe galt ute i skogen, samen med min fremtidige "rådyrkiller"

Innjaging av rådyrhund

Ikke dum artikkel det der, ser jo ut som de fleste er enige i visse føringer for hvordan man skal gjøre ting. Lykke til, du er iallfall opptatt av å gjøre ting riktig, og da blir det som regel bra til slutt.