Jump to content

Fra valp til los


Ilatad

Recommended Posts

Hei

 

Jeg finner ingen gode tråder med tips til hvordan man trener opp en god los hund fra valpestadiet.

Ettersom det finnes så voldsomt mye kunnskap om hunder på kammeret tenkte jeg å lage en samle tråd for treninga.

 

Jeg håper det ikke er bare jeg som har nytte av en slik tråd? :oops:

 

Det jeg ser på som gode tips er blant annet:

*skogstilvenning

*los tid

*sportrening

*innkalling

*generell dressur

*eventuelt andre ting som jeg ikke har tenkt på

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hei, vi var jo inne på det i går, men kan likevel skrive ned mine tanker om dette. :) Jeg går ut i fra at det er drivende hund, og petit basset dette gjelder for, og da drister jeg meg frampå. :D

 

For det første, losen/målet/bjeffinga til bikkja er vel det punktet vi mennesker ikke er herre over... det ligger latent hos hunden og blir som det blir. Resten kan vi påvirke i større eller mindre grad.

 

Skogstilvenning og grunndressur skjer på samme stadium i valpens liv, dvs fra det øyeblikket den kommer i hus. Først må den jo få bli kjent i sitt nye hjem, men det er gjort på et par dager.

 

Og dette skal bli en jaktmaskin en dag... Hmmm.. her er det mye å gjøre...

normal_IMG_3075.JPG

 

 

Skogstilvenning:

Venn valpen tidlig på skogen. Ta den med en plass der dere kan være noenlunde uforstyrret for folk og fe. Gå med hunden i bånd til du finner en egnet plass i skogen å slippe den løs. Vis valpen at her har du tenkt å bli, ved å sette deg ned og finne fram kaffetermosen og gjerne ei bok om dette emnet!

 

9 uker gammel valp i skogen... Lytter på dunkerlos, suger inn inntrykk!

normal_IMG_3160.JPG

 

Kanskje best å ta seg en blund i enga... valper blir fort slitne,

og klarer ikke lange økter i starten.

normal_IMG_3168.JPG

 

Kanskje vil valpen svinse rundt deg bare fem meter unna, kanskje legger han seg ved siden av deg og pistrer litt. Hvis den gjør det - ignorer den! Valpen kan være litt engstelig for det nye, og om du gir han klapp og kos og trøst da - ja så risikerer du å bekrefte for valpen at JA, skogen ER farlig...!

 

Skogen kan virke truende på en liten valp...

DU skal gi den trygghet!

normal_IMG_3381.JPG

 

 

Men hvis valpen er trygg, nervesterk og noe egenrådig - som petiten - så vil den utforske nærområdet. Snuse rundt, se, lytte, filletygge en pinne 10 meter unna deg. Løpe etter en sommerfugl, for så å komme i full fart inn til deg. Da kan du rose og kose valpen litt, kanskje en godbit, det er nemlig den spede begynnelse på god kontakt i skogen etter min filosofi. Og det viktigste; valpen fant deg der den forventet å finne deg!

 

Valpen trenger tid i skogen - jevnlig, også midt i uka

normal_IMG_3372.JPG

 

 

De første turene behøver ikke vær mer enn halvtimen før du kobler bikkja og lar den snuse seg baksporet hjem - god sportrening!

 

Etter noen turer vil valpen øke aksjonsradiusen, kanskje bli borte et minutt eller to. Muligens sitter den bare bak ei gran 30 meter borte og massakrerer ei kongle, men likevel, det er bra! Noen gjør et slag i terrenget rundt deg, og kommer glad og lykkelig tilbake til deg. For den vet hvor du er!

 

Når valpen har blitt litt eldre, tre-fire måneder, så kan du vandre litt i terrenget med valpen løs. Du slipper den da på et høvelig sted, og lar den søke ut. Bli hvor du er til valpen kommer tilbake, da kan du "støtte" den ved å bevege deg i den retningen den kom fra. Som regel vil valpen da løpe full fart i den retningen. Men gå sakte! Noen få skritt i slengen kanskje. Med det samme valpen mister deg av syne, stopp opp og bli der den sist så deg. Når den kommer tilbake, støtt den igjen ved å følge på sakte og rolig. Du må ikke flytte deg mens valpen ikke ser deg når den er så ung, da kan den bli redd når den ikke finner deg der du tror den er (å trene på at valpen skal finne deg gjør du av og til når den er blitt eldre og trygg i skogen, feks etter et halvt års alder).

 

Valpen kommer i full fart til "far" etter en runde på egenhånd...

normal_IMG_3386.JPG

 

...men stikker ut igjen i enda større fart når du beveger deg

i den retningen den kom fra.

normal_IMG_3387.JPG

 

 

Før eller siden på deres rolige vandring i skogen vil valpen komme over vilt. Enten i form av en fersk fot (duftspor der viltet har stått og gått), eller at valpen uforvarende støkker ut en hare eller et rådyr. Kanskje vil valpen løpe etter, og muligens vil den første, korte losen være et faktum! Da skal du bare stå der og nyte, og gi Den Håpefulle skikkelig ros og kos når han kommer inn! :D

 

Noen ganger er det ikke sikkert det kommer en lyd fra valpen når den følger viltet, det kan ta litt tid før los-reléet kicker inn. :D Men er du så heldig å se snurten av en rådyrhale eller en harelabb, så støtter du nå valpen ved å følge på i den retningen dyret forsvant. Da er valpen plutselig verdens tryggeste lille tøffing, og vil ta beinveien etter og forbi der han først la av og kom til deg.

Kanskje er det da losen starter opp!

 

Siden vil det bare handle om at valpen får øve-øve-øve i skogen, og at den vet å finne deg igjen.

 

Når søket er tilstrekkelig stort og kontakten god (jeg synes det er fint om bikkja stempler innom hver 10-15 minutter om den ikke finner fot = god kontakt) så kan du praktisere en del innkallingsmomenter du har lært den ved matskåla og på plena hjemme.

 

Her er det delte meninger, men jeg mener at ei bikkje som har blitt trygg i skogen og viser godt initiativ, har godt av å lære seg innkalling og oppleve det praktisert. Viktig da, er at du ikke kobler bikkja og putter den i bilen på første innkalling... Da vil den forbinde innkalling med at jakta er ferdig... og da kan en petit eller en dachs virkelig sette deg på en tålmodighetsprøve, sta og egenrådige som de er! :lol:

Nei, la bikkja komme inn, få masse ros, gjerne sende den ut straks igjen, eller koble den og gå hundre meter for så å slippe igjen. DA lærer den at å kalles inn og kobles ikke nødvendigvis betyr slutt på moroa! *Kanskje har "far" noe enda mer spennende å slippe meg på der borte?* :wink:

 

normal_IMG_3374.JPG

 

 

Ikke peis på med for lange økter før hunden er vel året gammel, de kan fort bli slitne og vet ikke alltid sitt eget beste når de loser på vilt! :mrgreen:

 

Når det gjelder innjaging av valp/unghund så synes jeg det er flott å jage de inn på hare, om du har muligheten til det. Haren avgir veldig svak vitring/duft i forhold til feks rådyr og rev, og den lærer å bli spornøye og forholdsvis saktejagende - egenskaper vi gjerne setter pris på hos en rådyrhund også. Det er ikke nødvendig - og muligens heller ikke noen fordel - å skyte hare for en hund som skal primært jage rådyr senere, men er jaktlysta sterk så har det lite å si om du feller en hare eller tre under innjaging.

 

Innkalling:

Jeg har lest i bøker og hørt om dyktige hundefolk som lærer bikkja innkalling ved matfatet i valpens første to-tre måneder i hus. Så jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme med Ares da han var liten. Noen flirte litt av meg, andre rista litt på hodet av idéen om innkalling i det hele tatt. Nåvel, jeg valgte nå å gjøre det på min måte, og tør påstå jeg har ei bikkje i dag som greit lar seg kalle inn, tilogmed i los utenfor synsvidde.

 

Det er så enkelt at det er nesten latterlig, la valpen styre med sitt på stua (den må være våken og opplagt) mens du i stillhet og ute av syne forbereder et måltid til den på kjøkkenet, eller der du velger at bikkja skal spise. Ta fram fløyta og blås et par kjappe støt. Da har du garantert vekt valpens fulle oppmerksomhet! Rop eller si bestemt kom! og når valpen da kommer så får den masse ros og kos og du setter ned matfatet. Hvis valpen er av det småspiste slaget så kan en pølsebit eller annen godbit gjøre samme nytten. Ares har alltid vært en ulv etter mat, så for han var det belønning nok med matfatet.

 

En våken, opplagt valp er veldig mottakelig for læring og dressur...

normal_IMG_3322.JPG

 

 

Gjentar du dette med jevne mellomrom, også i voksen alder, så får du enkelt og greit ei bikkje som forbinder fløyta i skogen med noe usigelig positivt, ja enda bedre enn å jage rådyr, og den vil straks oppsøke deg! Varianter av dette kan trenes på plena, på åkeren med langline under båndtvangen, eller med praktisk bruk i skogen.

 

Valpen vil gjerne lystre deg - såfremt den forstår hva du mener!

Thyra, søstra til Ares, sitter pent før godbit.

normal_IMG_3370.JPG

 

 

Ved matfatet er det også enkelt å lære bikkja litt grunndressur som sitt, ligg, bli, værsågod osv, men nå har visst jeg skrevet nok i denne omgang, det er vel mange erfaringer der ute som folk har gjort seg. :D

Det er likevel én ting til jeg vil nevne... Hunder handle i ett og alt ut i fra primærbehov, og EGOISME. Dvs, hunden gjør det den blir bedt om for å oppnå et gode, eller for å unngå straff... :wink:

 

PS:

Det er vel en sånn en du skal ha, ikke sant...? :D

normal_IMG_3366.JPG

Link to comment
Share on other sites

Har ikke så mye å tillegge sammenlignet med over her, men jeg gjør alltid som dette her:

 

Her er hun med i skogen, 7 uker gammel. For å se "storesøster" forsvinne trengte hun mer utsikt og kravlet seg hit...

 

25.%20septmeber%202007%202.jpg

 

I løpet av dagen var det noen slike stunder

27%20september%2007.JPG

 

og hun var ikke gamle jenta når tryggheten kom, selv om dette er MEGET individuellt.

11%20uker.jpg

 

Enkelte dager satt hun her:

Juni%201%20ar%207.jpg

 

Og i løpet av dagen ble det kanskje en slik:

2510085.jpg

 

Andre dager tok hun seg turer. Det jeg mener er soleklart mest viktig er å handle på bikkjas premisser og ikke forvente for mye. Vær mye ute i skogen og la bikkja få tryggheten inn tur for tur. Jeg har hatt bikkjer som ikke har jagd første høsten trass i 15-20 timer i skogen hver helg - men når de første begynte å jage så gikk det som f... Hun over her jaga fra hun var 4 måneder gammel. Det er forskjell på hunder, men trygghet er essensen i alt. Det eneste jeg STERKT fraråder er å jage inn unghunder sammen med eldre hunder. Det kan gå bra, men det kan også føre til at bikkja blir avhengig av flere hunder for å jage bra - igjen la bikkja styre og legge premissene.

 

 

Lykke til - og hold oss gjerne oppdatert! :D

Link to comment
Share on other sites

Ja, viktig å ikke jage inn med annen hund...

 

Er det? Har stabla bort en rimelig bra haug med rådyr som ikke nødvendigvis er helt enige i det... :wink:

Etikk, moral og tradisjon i Norge er å jage med én hund i slengen, at vi ikke driver med masseslipp av hunder er en av grunnene til at jakt med drivende hund er akseptert i Norge. Så hvorfor lære valpen det? :wink:

Petiter er dessuten packhounds i hjemlandet Frankrike, her hjemme har vi klart å avle fram hunder som jager selvstendig, i tråd med norsk jakttradisjon. Å bryte ned er lett, verre å bygge opp noe. Hvorfor lære valpen noe den ikke skal gjøre?

Link to comment
Share on other sites

Som sagt, det må ikke gå galt, men jeg har sett det gå galt - så hvorfor ta sjansen?

 

Fordi det har store praktiske fordeler i forhold til det å få med bikkjene ut, først og fremst. De fleste av oss har begrenset med tid, også i jakta. Har en en godt innjagd voksen hund, og en unghund som med tid og stunder skal ta over tronen, blir det et prioriteringsspørsmål hver gang en får anledning til å ta en tur. Holde gammelbikkja i gang og jakte, eller sitte på en stubbe og la unghunden utfolde seg.

 

Slipper en begge får en i pose og sekk. Unghunden får nyte godt av den eldre hunden sin erfaring, gammelbikkja får holdt seg i form - og en får jakta. Sjansen for at unghunden får være med på et fall av vilt den skal jage er

betydelig større. Jeg sier ikke at dette skal være den eneste innjagingen unghunden skal få, men i en periode mellom "helt blank" til "ferdig utlært" tror jeg det er bare fordeler.

 

Unghunden bør selvsagt ha grunninnjaginga med søk og retur før den slippes med en eldre hund, og når den begynner å ha skjønt kunsten bør den også få jage alene. Men mine hunder har stort sett jagd hver for seg når de slippes sammen, forutsatt at det er sånn nogenlunde med vilt og kanskje ikke de første gangene unghunden slippes sammen med gammelhunden. De søker separat, tar ut og jager og når en hund tar ut vilt bryr ikke den andre seg så mye om det. Dermed har jeg ofte hatt to loser samtidig i samme terreng. Og det har gått helt greit. Faktisk mer enn greit til tider. Vi har sogar prøvd å slippe enda flere hunder samtidig for å se om det går, og stort sett går det greit.

 

Og selvsagt handler dette også om å kjenne litt på hundene, og vite når unghunden trenger å jobbe selvstendig og når den er i ferd med å bli bare et etterslep etter gammelhunden.

 

En av de morsomste postopplevelsene jeg har hatt var trippel los i samme terreng, som passerte min post i løpet av noen minutter - først et rådyr (foran en drever), så en rev (foran en annen drever) og til sist kom kameratens dachs poffende med en hare.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ser så definitivt poenget ditt, og sånn jeg leser innlegget ditt bruker du også dette med forsiktighet? Sånn sett er jeg ikke direkte uenig, selv om jeg fortsatt mener at naturlig utfoldelse er av det beste. En annen ting jeg syntes det er viktig å fokusere litt på er dette du skriver om at en unghund lærer av den gamle - bakdelen jeg ser er at unghunden også kan lære seg litt unoter av den eldre.

 

Brukt med forsiktighet - til dels enig med deg. Men har man tiden, la bikkja få den tiden den trenger.

Link to comment
Share on other sites

Ser så definitivt poenget ditt, og sånn jeg leser innlegget ditt bruker du også dette med forsiktighet? Sånn sett er jeg ikke direkte uenig, selv om jeg fortsatt mener at naturlig utfoldelse er av det beste. En annen ting jeg syntes det er viktig å fokusere litt på er dette du skriver om at en unghund lærer av den gamle - bakdelen jeg ser er at unghunden også kan lære seg litt unoter av den eldre.

 

Brukt med forsiktighet - til dels enig med deg. Men har man tiden, la bikkja få den tiden den trenger.

 

Joda, det skal jo sies at de hundene jeg har sluppet unghunder med stort sett har manglet de store unotene, og det er ikke alle ferdig innjagde hunder jeg ville ha sluppet en unghund med. Titimers jag uten retur er ikke den erfaringa jeg ville ha videreført til en unghund. Men som sagt, den store fordelen er jo rett og slett at unghunden får mer tid i skogen i en periode der det viktigste er at unghunden får nettopp tid i skogen for å bygge erfaring.

Link to comment
Share on other sites

Jeg klarer overhodet ikke å fatte poenget med to hunder samtidig, har man så liten tid blir jo ikke gammel hunden brukt, da må man prioritere en ung hund. Er man et fornuftig hundemenneske, så er det ikke felt vilt som er målet, men at man har en hund som en kan stole på. En hund blir aldri bra av å slippes sammen med andre, den lærer den altfor lette veien som igjen gjør at den kan finne på å jage den andre hunden istedenfor viltet. Jeg går utifra at vi snakker om på drevet løs halsende hund her. For min egen del er det mye større å få til en unghund enn å skyte en gullbukk, gullbukken skal ikke skytes før hunden har hatt en los som tilsvarer en 1pr på jaktprøve. Det er også mange som skryter av hundene sine uten å ha ett eneste papir å vise til, hvis de er så gode, hvorfor ikke stille de??? Rasen trenger sårt godt avlsmatriell. Dressurkurs og sosialiseringskurs er veien å gå hvis en skal ha en god hund pluss at man kanskje gidder å stå opp noen timer før man skal på jobb, så hunden kan få en god times skogtur først. Den som legger ned flest timer i unghunden sin, vil i 90% av tilfellene få den beste hunden. Dette er mine tanker om hund, men ingen fasit. Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

@vilma

 

Det du skriver her liker jeg ;) For min del blir det uansett uaktuelt med to hunder...

Hvis jeg ikke tar helt feil så er vel du en som kan sakene når det gjelder petit. Har lest litt om Wilma og må ta av meg hatten og si gratulere så mye ;)

Dressurkurs og sosialisering har jeg tenkt mye på og det skal jeg virkelig satse på. Har også begynt å lest litt om utstilling etc. itillegg ser jeg etter en petit basset med en god stamtavle for å få et godt utgangspunkt.

 

Takk til alle som bidrar. Hvis jeg skal få ønsket mitt oppfylt med å få en god hund må jeg ta til meg den kunnskapen som finnes før hunden er i hus ;)

Link to comment
Share on other sites

Ila: Gratulerer med valg av rase og valp :D Dere får det sikkert kjempemorro sammen.

 

Når det gjelder dressur er det langt flere sterke meninger om det enn om barneoppdraglse, og jeg har vel heller ikke vært borti så mange bastante meninger før. Den ene vil fortelle deg å gjøre ditt er lurt men gjør for all del ikke datt. Den neste du møter avviser nr ens meninger som bare tull og forteller deg at du må gjøre stikk motsatt :roll:

 

Når det er sagt så er det bare en ting å gjøre. Les mest mulig - både av folks meninger her og andre forum + noen bøker som er greie. Etterhvert så finner du ut hvordan du vil gjøre det. Bruk de metodene som fungerer for deg og valpen. Bestem deg på forhånd hva du skal jobbe med. Hva slags hund vil du ha? Jobb med et og et moment om gangen. Husk at hunden ikke skjønner hva du sier. Den må på en eller annen måte lære at sitt betyr sitt, og at kom betyr kom.

 

Jeg bruker klikkertrening til innlæring av kommandoer og nye momenter. Kjempemorro når han fatter poenget. Som godbiter bruker vi "voksenknotter" til vanlig. Voksenforet lukter og smaker mer enn valpeforet, og blir en skikkelig godbit. Når vi trener på helt nye ting hender det at jeg lager til litt ekstra godt. Fiskepudding i småterninger eller pølsebiter. Da stiger motivasjonen veldig.

 

Innjaging skal jeg ikke si noe om, da jeg har en helt annen type hun enn det du har. Men - kom dere ut på tur. På valpens premisser. Tilbring mye tid i skogen. Da får du ikke bare en valp som er trygg i skogen, men den vil også lære å ta seg fram. Den får bedre balanse og blir bedre rustet til å takle utfordringer i terrenget. Går du med den løs så gjem deg for den innimellom. Den må lære seg å vite hvor du er. Utrolig morsomt når valpen finner deg bak et tre :D Selvfølgelig tur på valpens premisser. Ta lange pauser. Ha med kaffekjele eller termos. Greit å finn en plass å tenn bål på også. En skogshund må jo venne seg til bålrøyken også. :D Lag til en pose med tørrfor, eller om du velger å lage til ei ekstra skive i matpakken med f.eks leverpostei. Sørg for at den lærer å spise mat enten ret fra bakken eller fra posen.

Gå innom alle bekker og vann du kommer til. En jakthund må lære seg å drikke når den kommer over vann - ikke alle er like flinke til det. En valp vil ikke nødvendigvis finne seg i å drikke av den første bekken dere kommer til. Greit å bli trygg i vann ellers også. Ingenting er som å ha en hund som frivillig går i vannet for avkjøling på varme sommerdager. :D

Går du tur i terreng du ikke kjenner så ha med vann til valpen i sekken. Er ikke sikkert det er mye vann i området, og den bør få tilbud om drikke jevnlig.

 

Ros mye, kos mye - på dine premisser, vær konsekvent når du bestemmer deg for noe, lytt til folk rundt deg men vær kritisk til det de sier og framfor alt gjør ting på din måte.

 

Framfor alt - lykke til :D

Link to comment
Share on other sites

I ledd av uenigheter om hund.... :mrgreen:

 

Går du med den løs så gjem deg for den innimellom. Den må lære seg å vite hvor du er.

 

Men dette ville jeg vært forsiktig med. En liten valp vil alltid følge deg i starten og å miste deg er assiosert med å dø, grovt forklart. Skal du øve inn trygghet i skogen mener jeg at det er ytterst viktig at hunden til enhver tid vet hvor du er, og det er at den finner deg der den forventer å finne deg. Har hunden et element av usikkerhet i starten for å finne deg igjen (jaktidioter er unntaket :mrgreen:) så blir ikke søket veldig bra, ei heller tryggheten. Trygghet fra starten av er bare fordelsmessig i mine øyne.

 

Du sa aldri hva slags hund du har LilleMy, men for løse drivende hunder er dette i hvert fall min mening. :)

Link to comment
Share on other sites

Har en gordonsetter 300kongen, og ikke en drivende hund. Påpekte vel at jeg ikke hadde det i innlegget mitt også. :)

 

Men det bekrefter egentlig bare det jeg sier Ila. Om dette temaet vil du nok fine så mange motstridende meninger at det er helt nødvendig å ha med seg hodet og sortere ut det som passer for deg og din valp. Det er stor forskjell fra valp til valp også - hvor trygge og tøffe de er når de er ute. :D Det tenker vel egentlig ikke så mange på heller - når det fungerer på ens egen hund så er slett ikke det ensbetydende med at det fungerer på alle andre :D

Link to comment
Share on other sites

Lille My: For en stående fuglehund vil du jo at hunden skal holde kontakt, og holde greie på hvor du er til enhver tid. Metoden du beskriver, med å gjemme seg i blant og la hunden lete, er vanlig for å oppnå dette, og funker ofte bra.

For en drivende hund vil du oppnå at hunden søker selvstendig, og da er det viktig at den er trygg på å kunne finne deg igjen. I det tilfellet vil det å gjemme seg kunne gjøre hunden utrygg, og gi dårligere søk.

Dette viser bare at det er viktig å tenke igjennom hva man vil oppnå, og hvordan det man gjør påvirker hunden.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar Lille My og Puzzaque ;)

 

Ja jeg liker å ha egene meninger om hvordan ting skal gjøres. Jeg hører på alt og velger den måten jeg synes virker mest "logisk"

 

PS. Det kommer vel en egen tråd om PBGV Casper etterhver ;)

Link to comment
Share on other sites

Enig med 300kongen og Hoffvoff angående det at en drivende hund-valp alltid bør vite hvor du er for å få et bra søk, jeg beskrev vel det i mitt første innlegg også. Det blir litt annerledes med en Gordonsetter ja, spesielt fuglehunder som brukes til åpen høyfjellsjakt der det er greiere å se sjefen på avstand også.

 

Men ikke for det, på et visst stadium i utvikingen så kan man oppleve at kontakten blir dårlig, sjelden med petit (som opprinnelig har et forholdsvis snevert søk), men i andre raser. En dreven drevermann som lærte meg mye om denne type jakt og hunder brukte å gjemme seg for den noe eldre valpen for å "skremme" den litt, for å få bedre kontakt. Men bare hvis hunden blir lenge borte/dårlig kontakt.

 

Jeg har forøvrig opplevd selv at jeg i iveren etter å lytte og se bedre de tidlige losene har flytta meg 2-300 m, for så at det blir stille og 5 minutter etterpå sitter stakkaren og uler ved slippstedet. :lol: Men det ga jo igjen et nytt treningsmoment som heller ikke er dumt; Ares ga opp ulinga og nøsta ut "tapet" og kom meg i møte på retur. Noen petiter kan faktisk støte litt på baksporet ditt for å varsle at "her er jeg, nå kommer jeg", en grei egenskap utenom jaktprøver og før bruk av peiler ble vanlig i min krets iallfall.

 

Apropos peiler, og vet du har kjøpt deg Garmin Astro Ilatad; aldri hent hunden, med mindre prekære omstendigheter tilsier det. Det er lett å bli fristet når man vet hvor bikkja er, men noe av det viktigste med alle hunder uansett rase er at de skal lære seg å oppsøke hundefører, selv om det betyr mye venting. Jeg innrømmer at jeg selv har syndet mot dette noen ganger, men bisken har likevel vist at han evner å finne tilbake (bortsett fra da han var på to døgn tjuvperm i vår :cry: ) Det interessante er at hvis en annen enn eier av hunden er hundefører, og eier også er i terrenget, så vil petiten likevel som regel oppsøke den personen som slapp bikkja i skauen. En slik hund kan tilomed lånes bort ei helg! :mrgreen:

 

Men som alle her påpeker; det finnes mange veier til Rom, du finner ut hva som er beste metode for skogstilvenning og innjaging for deg og Casper.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har forøvrig opplevd selv at jeg i iveren etter å lytte og se bedre de tidlige losene har flytta meg 2-300 m, for så at det blir stille og 5 minutter etterpå sitter stakkaren og uler ved slippstedet. :lol: Men det ga jo igjen et nytt treningsmoment som heller ikke er dumt; Ares ga opp ulinga og nøsta ut "tapet" og kom meg i møte på retur

 

Det siste er vel en egenskap de fleste drivende hunder lærer seg med litt erfaring, dvs finne tilbake til slippsted og nøste opp bakspora til "far" (eller "mor", må vi vel si). Med hunder som har lært seg dette er jeg aldri redd for å være langt unna slippstedet når losen stilner, de finner meg alltid om det så er snakk om lange omveier. Det du sier om uling var en egenskap gammeldreveren hadde i fullt monn. Spesielt når han var sliten, og det begynte å bli skumt tød han til ulinga. Han var på bakspor og kom sigende, men det var enklere å rope på far - og få svar. For om jeg ropte så tok han selvsagt snarveien.

 

Og snarveier er jo også noe hundene lærer seg til - finner skogsveier og stier som går i riktig retning, og følger disse på returen istedet for å nøste opp eget spor. Egentlig veldig greit, og morsomt å følge med på nå i disse astro-tider...

 

Sånn ca akkurat nå begynte jeg faktisk å glede meg litt til 21.august...

Link to comment
Share on other sites

Enig med Ranger og Jibrag i at når hunden blir eldre og mer erfaren har den vanligvis ingen problemer med å finne hundefører selv om denne har flyttet seg over til dels lange avstander. Hovedpoenget er at man bør ha en hund som er trygg i skogen, og har utviklet søket sitt før man begynner å flytte på seg. Det er antakelig en fordel om den har hatt sine første loser også, etter det vil jeg tro at jaktlysten vinner over eventuell utrygghet ved å måte spore opp matfar. :):) Jeg har i alle fall sett på Gitte at hun normalt ikke har noen som helst problemer med å finne meg igjen selv om jeg har flyttet på meg for å kunne postere i forhold til losen :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Ja, innjaginga er jo ett av to - enten akseptere på forhånd at dette ikke blir noe annet enn å glede seg over unghundens første loser, eller å vente med å slippe til en sitter på gullposten.

 

Da jeg jagde inn min første drever var jeg forholdsvis uerfaren i gamet, og satte meg som regel midt i rådyrstien. I løpet av den første høsten hadde jeg mer enn et tosifra antall rådyr innenfor 5 meter... Men så var det dette med å skyte da, når en sitter på en rådyrsti, midt i grantetta...

Link to comment
Share on other sites

Jeg klarer overhodet ikke å fatte poenget med to hunder samtidig, har man så liten tid blir jo ikke gammel hunden brukt, da må man prioritere en ung hund. Er man et fornuftig hundemenneske, så er det ikke felt vilt som er målet, men at man har en hund som en kan stole på. En hund blir aldri bra av å slippes sammen med andre, den lærer den altfor lette veien som igjen gjør at den kan finne på å jage den andre hunden istedenfor viltet. Jeg går utifra at vi snakker om på drevet løs halsende hund her. For min egen del er det mye større å få til en unghund enn å skyte en gullbukk, gullbukken skal ikke skytes før hunden har hatt en los som tilsvarer en 1pr på jaktprøve. Det er også mange som skryter av hundene sine uten å ha ett eneste papir å vise til, hvis de er så gode, hvorfor ikke stille de??? Rasen trenger sårt godt avlsmatriell. Dressurkurs og sosialiseringskurs er veien å gå hvis en skal ha en god hund pluss at man kanskje gidder å stå opp noen timer før man skal på jobb, så hunden kan få en god times skogtur først. Den som legger ned flest timer i unghunden sin, vil i 90% av tilfellene få den beste hunden. Dette er mine tanker om hund, men ingen fasit. Lykke til.

 

I følge deg så gjør jeg det meste galt , og skulle vel ikke fått noenting til med mine hunder :wink:

 

Som Jibrag slipper jeg ofte unghunder sammen med eldre støvere , og ser bare positivt på det. Skyter ved første anledning , 1 min eller 1 time er ett fett. Men stortsett er jeg fornøyd med hundene mine :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Heisan

Til dere som slipper unghundene sammen med eldre hunder: Får dere ikke hunder

som henger seg på andre loser og plagsomme samjag :?:

mvh Taiko

 

Kan bare snakke for de dreverne jeg har jagd inn på denne måten, men det har ikke vært noe problem. Både fordi jeg ikke ser på samjag som spesielt plagsomt, men først og fremst fordi de to hundene ser ut til å jage individuelt på samme spor, og den som blir hengende etter gir seg (de første gangene: unghunden, senere gammelhunden). Eventuelt at de tar hvert sitt dyr i ei gruppe, f.eks om det tas ut geit og kje.

 

Hundene mine har også søkt individuelt, slik at de gjerne har vært i hvert sitt område når det har blitt uttak på den ene - og som regel har den andre fortsatt sitt søk og tatt ut dyr annet sted (eller kommet inn til meg).

 

Men som det antydes kan det bli en helt annen sak med en rase hvor "samjagsegenskapene" ligger sterkere i blodet. Dreveren er en individualist, og mer opptatt av å surre med sin egen nese enn å løpe etter andre hunder.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Det ble en strihåret dachs, da dette passet bra med tanke på leverings tidspungt og gode linjer. Jeg flytter til byggland vgs til høsten, så da passet det veldig bra for da rekker vi og bli godt kjent først.

Dt er den siste valpen fra moltemyra det er snakk om. :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...