Jump to content

Hjort og flått.


VestlandsJeger

Recommended Posts

Eg registrerar at mange dei siste åra har gjeve hjorteviltet, og spesielt hjorten, skulda for auken i "flått-problemet".

At det er den aukande hjortestamma som fører til meir flått og spreiinga av denne. Siste var saken frå Averøya der ein KrF-politikar gjer hjort og rådyr skulda for flått-auken og vil ha skotpremie...

 

Er det eigentleg dokumentert nokon samanheng mellom hjortebestand og flått-bestand?

 

Eller er det berre observasjonane av at

-hjortestamma aukar og sprer seg,

-flåtten aukar og sprer seg,

-og at flåtten går på hjort,

som fører til at folk trekker raske slutningar?

 

Sjølv er eg ingen flått-ekspert, men snakka med ein frå Universitetet i Bergen so har litt peiling. Han meinte at hjorten har lite å bety, men at det var milde vintrar og mangel på barfrost siste åra som var viktigaste årsaka til auke i flåttbestand.

 

Ein annan ting eg har registrert er at flåtten får skulda for nedgang i vekter hos hjort. Er dette dokumentert på nokon måte?

Eller er det også her fare for at folk trekker slutningar på bakgrunn av to fenomener på same tid?

 

Reknar med her er mange meiningar og hypoteser omkring dette. Kom med dei!

Dersom nokon har referansar til vitskapleg materiale er det særs velkomment.

Link to comment
Share on other sites

Selvom de høyt "elskede" rovdyra, har fjernet nesten alle rådyr her omkring i de senere år, har de få som har blitt skutt hatt rikelig med flått.

Dette var ikke vanlig da rådyrstammen var riktig stor på 90tallet, selvom en og annen kunne forekomme.

På 60tallet fantes det ikke flått her.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel mest korrekt å si at mildere klima fører til en øke i bestanden av både rådyr, hjort og flått.

Jeg er av samme oppfatning, men noe jeg synes er litt pussig i debatten rundt flått og hjort er at enkelte synes å være av den oppfatning at flåtten springer opp av jorda helt av seg selv. Der hvor jeg er fra har flått aldri vært et nevneverdig problem for inntil 6-7 år siden. I dag skal det godt gjøres å ikke få flått på seg dersom en tar turen utenfor allfarvei, spesielt om du ferdes i områder der det er dyretråkk. Det påfallende er også at hjortebestanden har eksplodert i samme tidsperiode. I enkelte områder minner dyretråkkene mer om opparbeide stier enn dyretråkk. I brunsttiden er det områder som er ubrukelig til turområder pga lukten.

 

Å tro at hjort eller hjortedyr ikke bidrar til flåttproblemet synes jeg er tåplig. En hjort holder seg som kjent ikke til samme området. Snakket med en kar som driver med GPS merking av hjort, og han sporet en hjort 6 mil fra der den var merket. Det som stoppet den var en eller annen jeger på tjuvjakt. Om en hjort vandrer fra et område til et annet, er det da ikke et selvfølge at den drar med seg flått og bidrar til å spre den? Det vil jeg påstå er en ganske betydelig del av flåttproblemet.

 

Hvorvidt flått bidrar til å minske vekten på hjorteviltet er jeg for min del usikker på, men jeg har hørt om tilfeller der det er funnet over 40 flått på en hjort. Over tid vil ikke det påvirke hjortens levekår og vekst..? Kanskje det kan bli et uavhengig forskningsprosjekt fra NOJS's side? Hjortejegere her på Kammeret melder inn slaktevekt samt hvorvidt det er funnet flått på hjorten, evt antall flått og om området har et kjent flåttproblem?

 

Og for å ta Averøyasaken synes jeg det er naivt å tro at skuddpremie på rådyr, uten andre tiltak mot flått, vil få bukt med problemet. Om rådyrstammen tynnes ut, uten at det iverksettes andre tiltak mot flåtten, vil ikke da de dyrene som er igjen bli mer utsatt for flått? (hele debatten rundt de forbanna tulipanene velger jeg å se på som en bevisst avsporing fra Dagbladets side)

 

 

Litt om flått fra Folkehelseinstituttet

Link to comment
Share on other sites

Det er flere grunner til at det har blitt en økning i flåttbestanden, og økte bestander av hjort og rådyr vil jeg tro er en av grunnene. En økt bestand av dyr flåtten går på, fører naturlig nok til at flere flått får i seg blod som er en forutsetning for at de senere kan få lagt egg. (et annet eksempel på at parasitter øker i antall med flere verter er bare å se på lakselusa i hardangerfjorden. Oppdrett av laks her har ført til en eksplosjon av den lille krepsparasitten)

 

Men, jeg mener hovedproblemet er de milde vintrene vi har fått de siste årene. En av hovedårsakene til "flåttdød" er at egg og nymfer ikke overlever vinterkulda. I år har det vært ganske kaldt enkelte steder, men også mye snø. Snø er svært god isolasjon for disse småbeista, så andelen flått kommer til å være stor også i år er jeg redd.

 

Hvilke tiltak som bør tas for å få bukt med flått vet jeg ikke, det er ingen åpenbare løsninger på dette slik som jeg ser det...

Link to comment
Share on other sites

Sjølv er eg ingen flått-ekspert, men snakka med ein frå Universitetet i Bergen so har litt peiling. Han meinte at hjorten har lite å bety, men at det var milde vintrar og mangel på barfrost siste åra som var viktigaste årsaka til auke i flåttbestand.

 

Det er helt tydelig at det mangler en del kunnskap om dette økende problemet, og det skulle vært innteresant og fått noen forskningsresultater på sammenhegnen mellom flottmengde og hjortebestanden. Men at hjorten har lite og si for flottmengden har jeg liten tro på,

Hjort og rådyr må jo være i særklasse når det gjelder vertsdyr for disse parasittene, i sammenligning med mus fugler og ekorn.

Jeg har jaktet hjort i 20 år og flott har det alltid vært på dyra. Før sto det ofte noen store (blåbær) flotter på innsiden av lårene på dyra vi felte tidlig i jakta.

Men de siste åra har det vært store mengder små flott i tilegg til store, disse kravler ofte rundt i øre og nakkehårene til hjorten, og vi har sett langt over 100 på en hjort. Det var milde vintre på 80 og 90 tallet også, men hjortebestanden var ikke i nærheten av hva den er i dag.

Den største flottbestanden finnes ofte på små øyer med stor bestand av hjort/rådyr her ser i vell i praksis hva som skjer når det blir mangen dyr på små arealer. Hvis det viser seg at problemet skyldes stor hjortestamme, samt at flottmengden øker ytterligere i årene som kommer, er jeg redd at hjortebestanden må reduseres kraftig hvis dette i det hele tatt lar seg gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Sjølv er eg ingen flått-ekspert, men snakka med ein frå Universitetet i Bergen so har litt peiling. Han meinte at hjorten har lite å bety, men at det var milde vintrar og mangel på barfrost siste åra som var viktigaste årsaka til auke i flåttbestand.

 

Flått suger ikke blod bare en gang! Livsløpet består av fire stadier, egg, larve, nymfe og voksen flått, og både som larve, nymfe og voksen flott suger den blod.

 

Jeg mener å ha lest at på de små stadiene er det gjerne mus, ekkorn og fugl som fungerer som vert mens det i det voksne stadiet er hjort, rådyr (og av og til mennesker) samt andre store varmblodige dyr som virker mest fristende for flåtten. Dette tør jeg imidlertid ikke vedd hatten min på.

 

Jeg studerer ved universitetet i Bergen selv, og har lært en del om parasittologi, og veldig ofte er det en positiv korrelasjon mellom vertskonsentrasjonen og parasittkonsentrasjonen. Dette betyr altså i bunn og grunn, at er det høy konsentrasjon av verter er det også høy konsentrasjon av parasitten, i dette tilfellet hjort/rådyr og flått. Jeg viser bare tilbake til det lettfattelige eksempelet med lakseluseksplosjon i Hardangerfjorden som følge av utallige verter (laks og regbueørret) i oppdrettsanleggene der.

 

Men igjen, når det gjelder den økte mengden flått tror jeg miljøparametere (milde vintre) er viktigere enn vertsdyrbestanden.

Link to comment
Share on other sites

Er det virkelig så mye mildere vintrer på vestlandet nå, enn for ca. 5 år siden? Flåttproblemet har eksplodert de siste 5-10 år.

Jeg er overbevist om at hjorteviltbestanden er grunnen til økningen. Om vi tar noen øyer her vest, der det omtrent ikke finnes hjortevilt, der finnes svært lite flått!

En annen observasjon er i dalen jeg jakter. Den ene siden var det en enorm hjortebestand og SVÆRT mye flått. Andre siden mye mindre hjort, og nesten ikke flått. Nå er det like mye hjort på begge sider, og flått-problemet er likt.

Link to comment
Share on other sites

Som du sier, har kanskje ikke vintertemperaturen endret seg så mye de siste 5-10 årene, men selv om jeg ikke er mer enn 24 år husker jeg det oftere var skøyteis på hytta i hardanger tidligere enn nå. I tillegg har det blitt enormt mye mer hjort der inne enn det var for 15 år siden. Så jeg tror nok at det er en kombinasjon av vertsdyr og temperatur.

 

Det at økningen har foregått hyppigst de siste 5-10 år kan ha en begrunnelse mye lenger tilbake i tid. La oss si det for 30 år siden var mye kaldere vintre og mindre hjort enn nå, og flåttbestanden var også lav. Men så har det gradvis blitt noe varmere vintre og fler og fler flått har overlevd vinteren. Det som er "cluet" er at de første årene merkes økningen mindre da det er færre flått i utganspunktet og følgelig blir økningen i antall flått mindre enn vi ser i dag. Det betyr ikke at den prosentvise økningen i antall flott var mindre for la oss si 15 år siden, men rett og slett at antallet flott som fikk reprodusert seg selv var lavere.

 

Men som du sier, det økte hjortebestander er nok sannsynligvis med på å øke problemet

Link to comment
Share on other sites

Du fikk 1 år med kald vinter Lobis :wink:

 

Termometerobservasjoner siden ca. 1850 viser stigning i middeltemperaturen i Norge opp fram til 1934. Deretter var det nedgang til 1986. Etter 1986 har det vært en markert stigning igjen, og 1990 var på flere stasjoner det varmeste året på 150 år.

 

Er det noe flått i indre Hardanger?

Link to comment
Share on other sites

Det kommer an på om Tørvikbygd er i indre Hardanger :P Moren min er omtrent derifra, så jeg har vært der mer eller mindre alle ferier siden jeg var liten. Men det er hvertfall en del flått der, og desverre er det flere jeg kjenner der som har blitt sjuke etter flåttbitt også :( Den der møkkaboreliaen som de sprer med seg.

 

Men hva som er mye flått kommer litt an på øyet som ser da. Jeg var på hjortejakt i Sunnfjord i Sogn og fjordane i høst, og jeg vil nok si det var mer flått der. Da jeg var der ble en spissbukk skutt, og jeg hjalp til litt under slakting. Egentlig holdt jeg bare i beina for å lette arbeidet til han som vomma ut dyret, og jeg plukket av meg mye kravlende flott etterpå, sluttet å telle etter 10-12 stykker. Han som slakta plukka kravlende utysker hele kvelden.

Link to comment
Share on other sites

Ikke vet jeg fasiten - og tydeligvis ingen andre heller :)

 

Bio-Forsk i Tingvoll har et prosjekt ang. flått og sau.

 

Det er fint :)

 

I dalen hvor jeg jakter - i denne kommunen - er min jaktpartner sauebonde - og har endel tap på sau.

Hans sauer er med i prosjektet - og har således fått endel teknologisk utstyr for å finne sau som ikke rører seg et visst antall meter iløpet av en viss tid.

Så får man kanskje se om det er planter/flått/rovdyr/naturlig død - som gir tapene.

 

Mulig det er flåtten som er årsaken!

 

Men er det pga. hjortebestanden :shock:

 

Hjorten skyr dette området :? - når sauesesongen starter (faktisk god tid før) - og kommer først tilbake i slutten av november/begynnelsen av desember.

 

Jeg bor litt landlig - og de siste årene - har flåttbestanden økt betydelig.

Katt, hund og barn - er full av flått.

 

Antallet rådyr/hjort har ikke økt i nærområdet.

 

Men mulig at flåtten har store revir :?:

Link to comment
Share on other sites

Flått suger ikke blod bare en gang! Livsløpet består av fire stadier, egg, larve, nymfe og voksen flått, og både som larve, nymfe og voksen flott suger den blod.

 

Jeg mener å ha lest at på de små stadiene er det gjerne mus, ekkorn og fugl som fungerer som vert mens det i det voksne stadiet er hjort, rådyr (og av og til mennesker) samt andre store varmblodige dyr som virker mest fristende for flåtten. Dette tør jeg imidlertid ikke vedd hatten min på.

Flåtten suger vel blod i dei 3 siste av dei stadia som Lobis nevner. Vi har to artar av flått i Noreg. Den eine har smågnagarar/smådyr som vertsdyr i alle dei 3 stadia. Den andre arten har smågnagarar/smådyr som vertsdyr i dei to første stadia, og større dyr i det siste stadiet. Det er denne arten vi i daglegtalen kjenner som flått, då vi sjeldan får befatning med den førstnevnte arten.

 

Når det gjelder biologiske fenomener som feks auke i flåttbestanden, so er det veldig sjeldan at det berre ligg ei årsak bak. Det er som oftast meir samansatt, og ein kombinasjon av fleire ting. Hjorteviltet er nok ikkje heilt "uskuldig", men ein kan ikkje legge heile skulda på dei heller. Nedskyting av hjortevilt for å stanse "flåttinvasjonen" syns derfor eg verkar heilt hol i hovudet, sjølv om enkelte andre tilsynelatande syns den ideen er god.

 

Det var vel litt derfor eg starta denne tråden. Eg blir litt provosert når ein del folk trekker fram hjortevlitet som syndaren når flåttbestanden aukar. Når dette i tillegg skjer på eit kommunestyrerepresentant-nivå (saken på Averøy) blir eg skremt.

Eg forventar ikkje at alle kommunepolitikerar skal vere biologar, men ein bør kunne forvente at dei har litt is i magen og evner å undersøkje littegrann...

 

Nettsida flattogflue viser til 4 viktige faktorar for overleving og reproduksjon hos flått.

 

Overlevelsen til flåtten og om den klarer å produsere mye avkom avhenger av mange faktorer. Grovt sett kan en si at de viktigste er:

 

1.

Mikroklima, det vil si at flåtten finner undervegetasjon som gir ly slik at den får optimal fuktighet og temperatur og beskyttelse mot vind og sol. Kratt, fuktig lyngmark og lauvdekket skogbunn er ypperlig.

 

2.

Lang vekstsesong, det vil si at det er tilstrekkelig med varme dager til at flåtten rekker å få sugd blod og utvikle seg.

 

3.

Fravær av langvarig, sterk kulde om vinteren, i og med at flåtten ikke tåler temperaturer under -10°C over særlig lang tid.

 

4.

Forekomsten av verter, det vil si at flåtten finner passende verter for de ulike stadiene, fortrinnsvis smågnagere og småfugl for larvene, mellomstore dyr som hare og pinnsvin for nymfene og store dyr som rådyr, hjort og elg for de voksne flåttene

I følge denne nettsida so har altso både gjengroing, klimaendring og auke i hjortevilt betydning for flåttauken.

 

Vi kan og legge merke til at det ikkje er primært milde vintrar som har betydning, men både lang veksesesong om sommaren og ikkje minst mangel på lengre periodar med sterk kulde, gjerne på barmark.

Ein klassisk beinkald førjulsvinter med barfrost i ein månads tid ville nok feks rydda opp litt i flåttbestanden. Og det er det lenge sidan vi har att på Vestlandet i alle fall.

Link to comment
Share on other sites

Når dette i tillegg skjer på eit kommunestyrerepresentant-nivå (saken på Averøy) blir eg skremt.

Eg forventar ikkje at alle kommunepolitikerar skal vere biologar, men ein bør kunne forvente at dei har litt is i magen og evner å undersøkje littegrann...

Obs!!? Til og med jeg har gjeste opptreden i slike fora, når alle andre har fravær, så ikke vent deg noen gnistrende innteligens fra den kanten, det er bare for naivt.
Link to comment
Share on other sites

Årsakene til flåttproblemet er mange. Bl.a mangelen på frost og tele før snøen legger seg fører til at veldig mye flått overlever vinteren.

Mange plasser er det heller ikke snø om vinterene lenger og temperaturene minner mer om høst enn vinter.

Ett annet problem er at det er nesten ingen som driver med utmarksbeite lenger slik at flåtten får veldig mye busk og kratt å oppholde seg i.

På Telemarkskysten er det ei øy hvor det alltid har vært mye rådyr og i tilleg utmarksbeite. Før var det litt flått på dyra her, men så ble det slutt på å drive utmarksbeit og kratt og busk fikk ta over. Da gikk også flåttbestanden i været. For noen år siden ble det foretatt flått-tellinger på øya ved at det blei brukt finmasket,hvit duk som blei dratt mellom busker og kratt. Resultatet av tellingene var flere hundre flått pr. m2. Hele rådyrstammen på øya ble skutt ut og busker og kratt ble svidd av. Da gikk det an å bruke øya som turområde igjen i noen få år. Etter en stund hadde det igjen kommet rådyr( som dro med seg flått) utpå øya og krattveksten var kommet igang igjen. Nå er flåttproblemet like stort som det var før utskytinga tok til.

Så at hjorteviltet drar med seg mye flått stemmer nok men så lenge det fortsatt er dyr i nabokommuner/øyer og krattskogen får lov å vokse slik som nå så tror jeg ikke løsningen er som foreslått på Averøya.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en ulmen følese av at flottproblemet vil fortsette og øke i årene som kommer. Jeg fikk høre av en sauebonde at en flott kan leve i opp til 15-18 år. Og at det er i det siste av de tre stadiene den suger seg full av blod, slipper/graver seg ned på bakken og legger opp til 3000 egg :shock:

 

Det er ingenting som tyder på at klimaet skal endre seg. Og så kalde vintre som kreves for å knekke disse parasittene tro jeg knapt vi får oppleve igjen, og det ligger desverre til rette for en jevn og trutt økning i flott mengden. :cry:

 

Sauebonden jeg snakket med fortalte at han hadde sluppet ut en søye med to lam ut på en liten øy i vår. Etter noen uker døde det ene lammet, og det andre var svært sykt. Med nærmere undersøkelse viste det seg at lammet hadde flere hundre flott på seg, og det døde kort tid etter selv med behandling.

Hjorten er mye mer motstandsdyktig mot slike parasitter, det samme er også austevollsau/utegangere. Men blir flottmengden stor nokk, tror jeg det på et eller annent tidspunkt kan bli kritisk også for hjortekalver. :(

Link to comment
Share on other sites

Der er vel og forskjellar, både mellom artar og innad i artar, når det gjelder kor sårbar og kor "attraktiv" ein er for flått.

 

Eg har jobba med oppdrettshjort, og då vert det ein god del fysisk kontakt med dei. Eg har og vandra i mark mykje flått i 25 år.

Eg kan hugse å ha plukka 5-6 stykker av meg sjølv.

 

Har forresten og sett sunn og oppegåande hjort i god kondisjon med masse flått på seg.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Vår kjære Jenny har også engasjert seg i flåttdebatten: "I stedet for å forandre faunaen i et mislykket og uetisk forsøk på å fjerne flåtten, bør folk oppfordres til å lære seg å leve med denne arten, og heller fokusere på forebyggende tiltak. Det finnes en rekke effektive midler som hindrer flåtten i å bite seg fast, som for eksempel hvitløk-kapsler. Også familiedyr kan behandles med forebyggende midler, eller gis hvitløk i drikkevannet"

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...