Linær munningsbrems, noen med erfaringer?

Som sagt, er det noen derute som har erfaring med linær munningsbrems ,både på godt og vondt.

Som for eks. denne.

 

http://www.midwayusa.com/product/524840/dpms-muzzle-brake-levang-linear-1-2-28-thread-ar-15-steel-matte

 

Kunne tenkt meg å få dempet rekylen i en 30-06 litt, men har ikke lyst på demper og ikke det minste lyst på smellen til en ordiner munningsbrems.

mvh.

Den der er til for å minske smellet og vil trolig øke rekylen merkbart. 1/2"-28 gjenger tyder på at den er beregnet på ar-15 etc som ikke har rekyl fra før.

 

 

Fra iPhone

Du har ikke lyst på lyddemper, men det er det som innfrir dine ønsker. De minste demperene bygger lite og veier lite. F.eksepel Hausken Kompakt 273 gram og 67 mm foran munning

Ser helt klart at en liten demper vil levere det jeg ønsker meg, men en enda mindre munningsbrems uten sidekast av lyd ville vært enda bedre.

Nederst på denne siden er det et eksempel som kanskje er bedre egnet.Morro om noen som har prøvd noe slikt kunne skrevet et par ord.

 

http://www.eliteiron.net/elite-iron-MuzzleBrakes.html

 

mvh

Har relativt mye erfaring med kompensatorer, spesiellt på 223/5.56 rifler

Den varianten som blåser gassen ut forran er neppe verdt stort, om så, så kun for utseende.

munningsbrems uten sidekast av lyd

En brems uten porting er en lyddemper. Den første er rett og slett en dårlig, ettkammers demper, hvor mye effekt du kan forvente aner jeg ikke. Men jeg vet at den ikke kan gi noen vesentlig demping av lyden, 'kanerne har strenge regler for alt som kan virke som en lyddemper. Mulig den gir litt rekyldemping, men det kan neppe sammenliknes med en skikkelig brems.

Den der er til for å minske smellet og vil trolig øke rekylen merkbart. 1/2"-28 gjenger tyder på at den er beregnet på ar-15 etc som ikke har rekyl fra før.

Det nest siste er nok riktig, siden det står i headingen om produktet som linkes at den er beregnet for bl.a. AR15.

 

Hvis man leser nedover om "customer reviews" fra (antatt) reelle brukere, så sies det at den demper smellet merkbart.

Hjemmesiden til selger sier at demperen "reduces muzzle climb". Registrerer at omtalen av brukeren nederst på side 1 sier at demperen derimot øker munningsløftet...

 

Legger også merke til at selger sier at "Note: Designed to reduce noise directed to the rear." Som kanskje kan bety at lyden blir forsterket fremover? (Rekylbremser har en uvane med å forsterke lyd...)

Det kan vel stå i kontrast til en bruker som skriver at lyden på hans .223 brukt innendørs blir sterkt redusert ved bruk av demperen?

 

Hvorfor mener du at den vil øke rekylen merkbart?

Selger markedsfører jo produktet som en rekylbrems.

@ Kalstad, jeg tror vi tenker omtrent likt ang. dette produktet, det demper rekyl (litt/mye?) uten å blåse øra av naboen på standplass.

Jeg ble såpass nyskjerrig at putta på varmen i furtebua og lagde meg en i dag. Denne er lagd til en M67, fin plass å klemme den fast der dioptersikte satt. Har litt planer om noe langhold med mausern, så hvis dette funker er det vinn/vinn

Denne er forøvrig ALTFOR stor til å putte på jaktbørsa.

 

Sammensatt

 

 

I deler

 

 

Kommer til å skyteteste en av de nærmeste dagene.

 

mvh

Jäckle. For den som har småsyslet litt med metalldreiing/fresing så ser det der beintfram nusselig ut.

Klemmer den på løpet, uten noen forarbeiding av fremre del av løpet, på den sylindriske delen der kornfoten sitter? Uten et festespor vil den vel da etter noen skudd ha "arbeide seg fremover", frykter jeg? Eller tar jeg feil igjen?

 

Ser gjerne en testrapport om funksjon, og entuell innvirkning på presissjon/treffpunkt.

Hvorfor mener du at den vil øke rekylen merkbart?

Selger markedsfører jo produktet som en rekylbrems.

Jeg tror det fordi gassene som ellers ville gått til alle kanter når kulen forlater munningen nå blir sendt i samme retning, forover. Litt som en rakettdyse. Den hjemmelagede utgaven ovenfor har et lite kammer som kan bremse gassene litt, som vil hjelpe.

 

 

Fra iPhone

Gassenes retning etter at de forlater våpenet har ingen betydning for rekyl. Bremses gassene før de forlater våpenet vil rekylen reduseres. En lyddemper har akkurat samme funksjon, kruttgassene bremses opp før de forlater våpnet, men de forlater fortsatt våpenet med samme retning.

Hvis portene er små, og dermed trykk og hadtighet høy så må det vel ha innvirkning? På samme måte som en brems som er vinklet bakover har bedre effekt enn en vinklet fremover.

 

 

Fra iPhone

Jeg mener at så lenge hastigheten på kruttgassene bremses i forhold til hastigheten ut av et nakent løp vil rekylen reduseres.

Det man må se på er hvilke flater gassen virker mot. Hvis man fester en konisk dyse på munning vil man få økt rekyl da gassene vil ekspandere og virke bakover mot veggene (rakettdyse), selv en flat skive på munningen vil gi noe økt rekyl siden luften utenfor våpenet vil gi nok motstand til å bygge opp et mottrykk foran våpenet. Har man et lukket (delvis) kammer vil man få redusert rekyl da gassenes bevegelsesmengde vil gi større virkning mot fronten på kammeret enn mot baksiden (lyddemper). Med et kammer åpent mot sidene vil effekten bli enda bedre siden man ikke får samme motrykk bakover i ekspansjonskammeret.

 

Bremsen i dette tilfellet har et delvis lukket ekspansjonskammer som burde gi en netto dempning, adhocks løsning (respekt for rask og elegant implementering) burde fungere enda bedre.

Forslagene her har en visss spredning, ser det ut til. Noen begrunnet i tro, og andre i fakta.

gassenes bevegelsesmengde

Her er vi ved sakens kjerne. Det er viktig å se på bevegelsesmengdens retning (bevegelsesmengde har retning, fordi hastigheten har det) i forhold til system reaksjonskreftene virker på.

Bremsen i dette tilfellet har et delvis lukket ekspansjonskammer som burde gi en netto dempning

Et tips til debattantene er også å tenke på utstrømingstiden, og utstrømningsarealet, for gassen, og derved gassens hastighet når den forlater demper, i forhold til udempet løp. Ekspansjonskammere, som noen har vært inne på, gir volumøkning, og derved trykksenkning.

Gjentar noe jeg har påpekt før: "noe" fysisk kan ikke bli til ingenting, og bevegelsesmengde kan heller ikke bare "bli borte", sånn helt uten videre...

Det er viktig å se på bevegelsesmengdens retning

Vel, man kan faktisk se det på to måter: bevegelsesmengde eller kraft*tid hvor kraft er trykk ganger areal. Resultatet blir det samme, men den intuitive forståelsen av de to fenomenene kan variere fra person til person.

Jadda, kraft ganger tid er kraftens impuls, som er lik bevegelsesmengden. Mitt poeng er, siden en annen var inne på at en demper som sender gass ut til sidene, eller faktisk også skrått bakover, vil være mer effektiv enn en demper som sender gassen kun fremover. Fordi en da, ved det siste tilfellet, også får et vektorielt bevegelsesmendebidrag med komponent motsatt av kulens og gassens bevegelsesretning ved udempet løp. Ved begge tilfeller da altså mindre bevegelsesmengde rettet fremover.

Man kan få følt dempning av reaksjonskrefter fra gassutstrømingen ved å ha et lukket ekspansjonskammer også, slik du vel var inne på. Da går all gass i samme retning som før, altså fremover sett i forhold til systemet gevær, men den strømmer ut ved lavere temperatur, lavere trykk, og lavere hastighet, selv om utstrømingen nok tar lengere tid.

Det man må se på er hvilke flater gassen virker mot. Hvis man fester en konisk dyse på munning vil man få økt rekyl da gassene vil ekspandere og virke bakover mot veggene (rakettdyse), selv en flat skive på munningen vil gi noe økt rekyl siden luften utenfor våpenet vil gi nok motstand til å bygge opp et mottrykk foran våpenet.

 

I forhold til plate på løpet, tja. Jeg er ikke sikker på om det har en praktisk betydning. Din forståelse av en rakettdyse er ikke helt riktig. Dersom det er trykket mot veggen var det som drev raketten ville ikke rakettmotorer virke i verdensrommet. Som kanonmann har jeg skutt noen skarpe med rfk, her skulle en slik virkning være grei å observere for den som ligger som toer, men jeg har ikke kjent noe særlig til noe slikt trykk.

 

Vi må være enig om at des større hastighet vi sender en kule ut fra et våpen, des større blir rekylen. Det er på akkurat samme måte med kruttgassene.

 

Dersom vi bruker 6 gram krutt til å drive en 12 grams kule vil jeg påstå at opplevd rekyl vil fordele seg med minst 1/3 pga kruttgassene. Det må være rimelig å annta at kruttgassene vil forlate våpenet med omtrent samme utgangshastighet som kulen. Dersom man bremser opp denne gassen før den forlater våpnet vil man redusere rekylen, som i en lyddemper, dersom man klarer å rette denne gassen i motsatt retning av kulas bevegelsesretning, som i en rekyldemper, vil gassen som endrer retning gjøre et arbeid på våpnet som ytterligere reduserer rekylen i våpnet.

På vanlige kalibre har kruttgasse ca dobbel hastighet av kulen. Varierer litt med munningstrykket.

Ellers er dette applikasjon av Newton i et litt komplisert system.

Din forståelse av en rakettdyse er ikke helt riktig

Mohaaaaaa, nå stikker du hodet inn i et digert vepsebol min gode mann

 

Dersom det er trykket mot veggen var det som drev raketten ville ikke rakettmotorer virke i verdensrommet

Joda. Man kan se på en rakett enten ved å se på massefart eller ved å se på trykk og areal, resultatet blir det samme. Selv uten en korrekt dyse vil en rakett fungere (arealet i front av brennkammeret er større enn bak, altså vil man få en netto kraft fremover). En konisk dyse vil øke skyvkraften ved at avgassene vil ekspandere og dermed virke mot sideveggene, og siden de skråner vil netto vektor virke fremover. Dette er ikke avhengig av en ytre atmosfære, tvert i mot er det forskjellen i trykk mellom raketten og omgivelsene som gir skyvkraft.

Dersom det er trykket mot veggen var det som drev raketten ville ikke rakettmotorer virke i verdensromet

En rakettmotor er en reaksjonsmotor, den "vet ikke" om den er i verdensormmet eller ikke.

Selv uten en korrekt dyse vil en rakett fungere

Rakettmotorens virkning er basert på reaksjonskraften fra aksellererte forbrenningsgasser. Ved å ha en riktig formet dyse unngår man "spredning" av gass ut til sidene, og derved aksellerasjon av gasser i uønsket retning. Jo mer gass rettet rett bakover, og jo større hastighet, jo bedre virkning.

sideveggene, og siden de skråner vil netto vektor virke fremover.

Denne er en konsekvens av min setning ovenfor.

Dette er ikke avhengig av en ytre atmosfære, tvert i mot er det forskjellen i trykk mellom raketten og omgivelsene som gir skyvkraft.

Det er riktig. Det er trykkforskjellen som aksellerer forbrenningsgassenes masse, og gir raketten bevegelsesmende rettet fremover.

Den, av enkelte her på forumet, forbannede Kalstad legger en kubbe til på peisvarmen: han påstår reaksjonskraften fra et gevær avfyrt i vakum avviker minimalt fra avfyring i luft. "Fraskyvet mot luften utenfor" har altså helt minimal betydning. (Nå må vel Kalstad ha spist noe han ikke har tålt i Julen, vel?)

Dette er en morsom tråd. Ikke minst for den som har syslet litt med slikt.

Fysikk ER gøy(*). Ikke minst når man ser at min kraft-baserte vinkling gir samme resultat som Kalstads foretrukne massefart.

 

(*) Overhørt på pub'en: Matte er gøy, når vi kommer hjem skal jeg regne ut arealet av tissen din.

Blir konklusjonen deres da at avbildet produkt egentlig ikke er en rekyldemper,men en rekylforsinker?Altså at skyvet mot skuldra blir det samme,det tar bare lenger tid...

Den vil nok kunne dempe rekylen noe, men effektiv vil den ikke være.

he he, her har jaggu folk tatt seg en tur i verdensrommet mens jeg var borte og det er jo både morro og lærerikt.Da mange av de kammerbrukerene med

skikkelig teoretisk bakgrunn har uttalt seg så skjønner jeg at her holder det ikke med synsing og føleri på en skytetest.

Selv er jeg vel mer praktiker og furtebua har mye rart i sine kroker,planen om noe på skinner har rullet rundt i bakhode en stund og dette var en bra

anledning til litt kjapp skruing i bua.

 

Møt: Testern

 

 

 

En boks med noen hissige feltladninger og en app til android som måler peak lyd så skulle det være mulig å få testa dette sånn passelig

ordentelig.

 

mvh

Adhoc: Du lever jaggu opp til navnet ditt

 

Justerer man massen riktig så burde akselerometerne på en telefon kunne måle rekylen ganske så nøyaktig. Om du kjeder deg kan du jo prøve å lage en rekylforsterker også.

John Moses bedrev noe konstruksjonsarbeid en gang der han benyttet noen av de effektene som har vært trukket frem i denne tråden.

Det kan være nyttig å lese litt om resultatet hans, det ble populært kalt "potato digger"

teoretisk bakgrunn har uttalt seg så skjønner jeg at her holder det ikke med synsing og føleri på en skytetest.

Du er meg en artig skrue, "adhoc". Her stiller du opp som en Petter Smart med ad hoc løsninger.

La meg bare si at teori er en ting, men praksis noen ganger kan avvike litt.

Spent på dine testinger jeg også.

Denne må jeg abonnere på

Den vil nok kunne dempe rekylen noe, men effektiv vil den ikke være.

 

Dette er nok farlig nærme sannheten..

 

Har testet flere liknende konstruksjoner på AR, og de gir noe mindre følt rekyl, samt retter lyden mer fremover.

I forhold til en vanlig kompensator eller lyddemper, så er disse tilnærmet ubrukelige..

Problemet med designet ligger i reglene for lyddempere i USA, det skal lite til før et design blir klassifisert som lyddemper og dermed regulert av ganske steng lover. I denne delen av verden vil man kunne lage mye mer effektive enheter siden dempning av lyd vil være gunstig.

Det finnes slike på markedet "over there", og jeg har testet et par av de også.

De fungerer dessverre nesten like dårlig i praksis.

 

Noveske sin kx3 er jo nesten en lyddemper, og har blitt hauset opp på div fora i årevis, uten at denne er noe spes velfungerende av den grunn..

@ US M1, takk for at du deler dine praktiske erfaringer, da ser det ut til at teori og praksis er svært sammstemte og dette konseptet her

ikke fungerer.

Vel, Testern er bygd, bremsen er klar og jeg har vært i skogen å trampa meg en standplass i 1m snø, det BLIR test uansett faen

 

Når vi først er inne på teori og praksis, så har jeg et matte spørsmål.Erlend Meyer kom jo med den geniale ideen å bruke akselerometeret i telefonen

for å måle rekylen,det hele er et vekt spørsmål.

Massen som skal flyttes er på 9250g, treghet i sytemet er på 1900g(rullemotstand)

Kule er 139gr i fabrikkladning(igman),70cm løp

Rett og slett, blir det for mye vekt eller trenger jeg mer, hvis noen orker å regne på det så ville jeg vært svært takknemlig,for matte og meg

 

@ Per-S,du skulle ikke ha noen linker eller forslag til bøker etc., prøvde google havnet rett i wiki grøten

 

mvh

Forsøker en litt populistisk fremstilling:

En grov tilnærming vil være å regne ut massefarten til våpen/rigg. Den er grovt sett lik massefart av kule + kruttladning x 2.

Har du massefarten av gevær/rigg kan du finne rekylhastigheten idet kulen+gassen har akkurat har forlatt munningen. Da kan du regne ut den kinetiske energien i gevær/rigg, 1/2 masse ganger hastigheten kvadrert.

Din rullemotstand er kraft lik tyngden av en mase på 1990 gram, hvis jeg forstår deg rett? Dvs. tilnærmet 2 x 9,8 N, avrundet 20 N (Newton.)

Hvis denne kraften er konstant vil du kunne finne rekylstrekning ved å beregne energien tapt pga rullemotstanden, den er som kjent kraft x strekning, helt enkelt. Når en rekylstrekning er tilbakelagt slik at tapt energi pga rullemotstand er lik revær/riggens bevegelsesenergi vil revær/rigg ha stanset.

Løs ligningen som setter likhetstegnmellom de nevnte energie, løs mhp strekning, og du er fremme.

Det enkleste her er samme system som brukes på kanoner for å måle rekyllengde. En stang festet til bevegelig masse med en markør som skyves på stangen. Markøren står mot fast gods, og etter hvert skudd viser markøren rekyllengde. Den må nullstilles manuelt.

Det går ogå å sette inn en demper i systemet for å hindre for lang bevegelse.

Hei adhoc. Sånne som deg kan jeg like, hehe.

 

 

Sender du meg en PM, kan du få låne denne boken.

adhoc: stilig! Sånt liker vi

 

Jeg lurer på hva samplingsfrekvensen er på aks.meteret er.

Vi lagde engang en rigg for å måle skyvekraft på hjemmelagde rakettmotorer. Den hadde vektsensorer fra en biltema badevekt som målecelle. Ved å sample verdien fra målecellen kunne vi lage pene plot av skyvekraften over tid. Med enklere lodd/vektmekanismer for å måle rekylen ser man vel kun maksverdien?

 

edit: jeg VET at lydmåleren på disse telefonene er noe dritt. Jeg jobber med sånt.

.. for å måle rekyllengde. En stang festet til bevegelig masse med en markør som skyves på stangen. .. etter hvert skudd viser markøren rekyllengde. Den må nullstilles manuelt.

Et sammenlignbart prinsipp med "adhoc"sitt opsett.

"Adhoc" sitt oppsett er rimelig enkelt og bør kunne indikere brukbart en dempers virkning.

Han kan også justere ballasten på rulleriggen for å oppnå ønsket rullelengde, ved å regne motsatt veg av mitt eksempel ovenfor, ved å anta at rullemotstand er proporsjonal med massen.

.. vektsensorer fra en biltema badevekt som målecelle. Ved å sample verdien fra målecellen kunne vi lage pene plot av skyvekraften over tid. Med enklere lodd/vektmekanismer for å måle rekylen ser man vel kun maksverdien?

Rulleriggen til "adhoc" måler ikke krefter i reaksjonskraften overhodet. Den måler kun rullelengden, som, dersom andre faktorer holdes konstant, avhenger kun av generert energi i reaksjonsbevegelsen i riggen, generert av skuddløsningen.

Man vil derved, ved å måle rullelengde med og uten demper, få et mål for demperens innvirkning.

@ Per-S, en gang i tiden var jeg nk på en av kanonene på Skrolsvik fort ,kjenner godt til systemet og det kommer også til å bli brukt her, det er jo bare å vippe en liten plastring rundt en av glidestengene.Dette gir jo et enkelt målbart svar på totalrekyl.

 

@ Kalstad,du er jaggu meg en artig skrue du og, sende meg ut på glattisen på denne måten

Får prøve da ,så kan dere le godt for dette kan fort bli veldig feil.

 

Krutt+kule =0,0116kg

Total vekt =9,250kg

Antatt hastighet 770m/s

 

rekylhastighet 0,0116x770/9,250=0,965m/s

E 4,625x0,931=4,3n

motstand 1,9x9,8=18,6n

 

Rekyllengde 4,3/18,6=0,23m

 

Hvis dette stemmer, er det helt perfekt, har nemlig 0,30m fri rekyllengde

 

@ smevik, har ikke kommet helt i mål med aksmeteret ennå, er også veldig spent på om det vil gi noe nyttig info.

 

Hvis alle ting faller på plass i løpet av dagen og været er med meg så testes det i morgen

 

mvh

Er det ikke bare gjøre sånn da

 

@ Kalstad, sende meg ut på glattisen på denne måten.

Får prøve da ,så kan dere le godt for dette kan fort bli veldig feil.

 

Krutt+kule =0,0116kg

Total vekt =9,250kg

Antatt hastighet 770m/s

 

rekylhastighet 0,0116x770/9,250=0,965m/s

E 4,625x0,931=4,3n

motstand 1,9x9,8=18,6n

 

Rekyllengde 4,3/18,6=0,23m

 

Hvis dette stemmer, er det helt perfekt, har nemlig 0,30m fri rekyllengde

Janei, ingen som i utganspunktet er usnille og lokker noen ut på glattisen her, i alle fall ikke folk som ikke har forsøkt å tråkke på andre, du har jo ikke det...Ønsker bare å kunne hjelpe litt til med teorien.

 

Litt småjusteringer bare: Mulig jeg uttrykte meg litt uklart, men kulen din er 9 gram? Og kruttladningen ca 3 gram i en 6,5 x 55? Pga. "rakettmotorstøtet" når (mye av) gassen forlater munningen i høyere hastighet enn kulen, bør man doble massefartbidraget fra kruttgassen, alså addere massefart for kule og 2 ganger denne hastighet for gassen. Dette er en empirisk omtrentlighet. Da blir regnestykket ditt litt annerledes, og rekylhastigheten blir noen cm lengere.

Når du regner ut energien kan det se ut til å ha sneket seg inn en liten feil. Energi regnes ikke i N men i Nm. Litt flisepirkeri bare, altså.

Da gjenstår å se om praksis stemmer med teorien.

 

Hvordan vil du forhindre at du evt. får inn en rotasjon av riggen, og ikke rettlinjet bevegelse? Et styrespor for rullene?

Er det ikke bare gjøre sånn da

 

" target="_blank

Han målte rekaylstreknng til 10 tommer med brems. Men hva ble målingen uten brems?

gassen forlater munningen i høyere hastighet enn kulen, bør man doble massefartbidraget fra kruttgassen

Hmmm. I utgangspunktet er det jo hastigheten man bør justere (tommelregel er 2ggr munninghastighet), men på den andre siden vil jo ikke hastigheten være konstant. I det kula forlater munningen vil gass strømme ut med max hastighet, men etter hvert som trykket i pipa faller vil hastigheten synke. Kanskje Per-S kan svare på hva som er den korrekte verdien å bruke?

 

når det gjelder akselerometer så tror jeg ikke du får noe nyttig ut av det, det var bare en vill ide fra min side. I utgangspunktet er teorien gyldig, og ville kunne avsløre mye om effekten til demperen, men skuddforløpet tar ikke stort mer tid enn et millisekund og jeg tviler på at en telefon har oppløsning til å håndtere slikt. i det minste bør du sjekke det før du legger noe arbeid i det, selv om du ikke ser ut til å være redd for hverken arbeid eller fiaskoer.

Uten å kunne bidra så veldig mye med innspill her, vil jeg bare påpeke noe litt merkelig. Hadde det ikke vært mere logisk om du Karlstad hjalp mannen å regne dette ut i stede for å sitte vifte med fine teorier. Han har laget en genial rigg for å teste dette, trenger noen tall å forholde seg til.

 

Så min oppfordring er kom med teori, men regn ut din egen teori også. Så kommer man noen vei her.

 

Andreas

Hmmm. I utgangspunktet er det jo hastigheten man bør justere (tommelregel er 2ggr munninghastighet), men på den andre siden vil jo ikke hastigheten være konstant. I det kula forlater munningen vil gass strømme ut med max hastighet, men etter hvert som trykket i pipa faller vil hastigheten synke. Kanskje Per-S kan svare på hva som er den korrekte verdien å bruke?

Det finnes ikke noen "helt korrekt verdi" å bruke for det. Det varierer med munningstrykk og gassmengde, bl.a. Selvsagt rauser gassen ut med størst hastighet i begynnelsen, opptil flere ganger kulens hastighet, men den avtar jo mot null når trykket avtar.

Gassens hastighet er neppe 2 ganger kulens hastighet, det er gassens samlede massefart som omtrentlig ligger på nivået gassens masse ganger kulens hastighet ganger 2.

For magnumpatroner med høyt munningstrykk (kort løp) vil bidraget fra gassen kunne bli høyere enn den her stipulerte verdi. For en 6,5 x 55 tror jeg vår verdi kan være gangbar.

I utgangspunktet er teorien gyldig, og ville kunne avsløre mye om effekten til demperen, men skuddforløpet tar ikke stort mer tid enn et millisekund og jeg tviler på at en telefon har oppløsning til å håndtere slikt.

Skuddforløpet, fra drivladning antennes til kulen er ute av løpet, tar for et vanlig gevær i størrelsesorden 2,5 millisekunder. Hvor lang tid gassutstrømingen tar etter det har jeg ikke sett noe tall for. Utstrømingen tar nok lengere tid dersom geværet har en lineær brems (demper!) med noe volum.

En aksellerometer (kraftpåvirkningsmåler)-sampler, som viser kraftpåvirkningen under skuddløsning og gassutstrøming, vil kunne bla. a fortelle oss om varigheten av, og bidraget fra gassutstrømingen, og en eventuell innvirkningen fra en brems på dette. For å ha stor nok oppløsning til å gi nytteverdi snakker vi vel her om samplingsintervaller ned på mindre enn ett tiendels millisekund. Det må god apparatur til for å klare det.

Kraftpåvirkningen under kulens hastighetsøkning inne i løpet frem til munning er rimelig godt kjent, generelt. En brems har jo neppe noen innvirkning på det.

Uten å kunne bidra så veldig mye med innspill her

Hvorfor ikke? Hva hindrer deg i det? Teoriene", som du kaller det, er ikke "fine" i det hele tatt, de er det meste elementære som finnes om slikt, på nivå omkring 2. trinn videregående skole.

Trådstarter har ingen vansker med dem, han regner utmerket selv, og trengte kun et lite starthint.

 

Så min oppfordring er kom med teori, men regn ut din egen teori også.

Lettere for deg å sitte i sofaen og krittisere andre enn å bidra selv. Kan ikke du komme med din teori, og i tillegg "regne ut din egen teori" som du kaller det, du da?

Vennlig hilsen Kalstad.

Da har jeg vært på testtur,en flott og lærerik dag i skogen.

 

 

Først tar vi det som ikke fungerte.

 

Smarttelefoner fungerer IKKE, som hverken lydmålere eller aksmeter.Ihverfall ikke til dette arbeide her.

 

Et eller annet sted i systemet er verdiene feil i forhold utregnet rekyllengde, antakelig rullemotstanden,rekyllengden ble litt kort, så "oppløsningen" ble ikke så bra som jeg håpet.

 

Knipen på bremsen var litt svak, den arbeidet seg ut etterhvert og måtte resettes, skrue byttes til fra 8.8 M5 til 12.9 M6.

 

Så over til testen

 

Ammo for testen

139gr igman, møkka ammo sota som f........

Gammel rekrutt ammo, sota ikke

 

Rekyllengde

Udempa rekrutt 5sk/snitt 48mm

udempa 139gr 5sk/snitt 75mm

dempa 139gr m/hylse 5sk/snitt 62mm

dempa 139gr u/hylse 5sk/snitt 40mm

 

I %

udempa 100%

dempa m/hylse 83%

udempa rekrutt 64%

dempa u/hylse 54%

 

Munningsbremser fungerer de, men de er absolutt best uten hylse, når vi snakker rekyl

 

Lyden må jo foreløpig bli en synse greie,men mitt inntrykk etter dagen, er at brems m/hylse demper lyden godt i forhold til både udempa og dempa u/hylse

 

Alt i alt så er foreløpig dette produktet hverken fugl eller fisk

 

mvh

Det stemmer godt med mine erfaringer også. Konseptet er jo interessant i seg selv, men virkningsgraden blir for dårlig i forhold til andre produkter.

Knipen på bremsen var litt svak, den arbeidet seg ut etterhvert og måtte resettes, skrue byttes til fra 8.8 M5 til 12.9 M6.

Som nevnt i en tidligere innlegg i tråden fryktet jeg at det ville gå slik, ja. Betydelige krefter virker her.

 

Var inne på dette med rotasjon i et innlegg foran. Reaksjonskreftene virker ikke gjennom riggens tyngdepunkt, men i en linje over denne. Både rullemotstand og reaksjonskraft bidrar med dreiemoment i samme retning, som vil forsøke å løfte fremre del av riggen, (og senke bakre). Den løftes jo ikke, pga. styringene du har, men skyve/rulle-motstanden kan påvirkes.

 

Er forøvrig overrasket over at skyvestrekningen ble såpass liten. En løsning for å få større lengde er å minske rullemotstand, hvis mulig, samt redusere vekt på riggen hvis mulig. Eller gå til et kraftigere kaliber, med en ny versjon av bremsen...