Import av våpen fra Tyskland. Hva må til?

Håper noen her inne kan hjelpe med informasjon vedrørende kjøp av våpen i Tyskland.

Eventuelt våpen vil bli kjøpt personlig og frakt vil derfor også kunne skje personlig.

Hvilke tillatelser må innhentes i de respektive land?

Hvilke avgifter, eventuelle ekstrakostnader må påregnes?

Generelle råd relevant for trådtema tas også mot med takk.

Jeg vil tro Raudnakke kommer innom denne tråden, hvis ikke send han en pm.

Import fra Tyskland er egentlig ganske greit, men i den senere tid har det blitt mer problematisk med forsendelser...

Siden du sier at du tar en liten "HarryKlein"-tur har du løst det problemet..

Du starter med å søke Onkel Blå om lov til å kjøpe børse, og påfører "Valid for Import to Norway" i merknadsfeltet på søknaden.

Når du først betaler gebyr til Onkel Blå får du våpenkontoret til å lage en rettkjent kopi av innvilget søknad med stempel, underskrift og det hele..

Denne kopien sender du så til selger. Selger går på sitt lokale Waffenamt og får utferdiget en eksporttillatelse. Forhandlere har fått et nytt system der de kan utføre dette via nettet, oppdaget jeg sist jeg var nede og hentet børse hos en forhandler der.

Denne eksporttillatelsen er gyldig som reisedokument sammen med din innvilgede ervervstillatelse. Nar du så er ferdig med børsehandelen der nede og har ankommet gamlelandet må du innom tollen. Der er det to dokumenter som er sentrale: Ervervstillatelsen(original) og fakturaen for kjøpet. Tollbetjenten vil innkassere mva på fakturasummen hvis den er over motverdien av 6000,- kr. Samme betjenten vil nå også opptre som selger ved utfyllinga av ervervstillatelsen, føre inn alle relevante opplysninger, signere og gi deg blåkopien. Han sender også resten videre til politiet.

Du er nå gjennom tgollen med børsa, noen euro go kroner fattigere, men kan reise hjem med ei børse som er registrert på deg og bare vente til Onkel Blå sender deg våpenkortet på børsa

Ser ut som det mest hennsiktsmessige er å hente godsaken selv? (Spesielt med tanke på at jeg stadig vekk driver kjører igjennom tyskland) kontra det å få sendt det?

Tusen takk Raudnakke!

Ferdig oppskrift

Definitivt..

De fleste forsendelsessaker jeg har vært borti med speditør har vært mildt sagt plundrete og dyre...

Glømte forresten å nevne at det påløper et lite gebyr på eksporttillatelsen..

Hva skjer med den tyske mva? Får vi den igjen eller er den med i prisen uansett?

..

Glømte forresten å nevne at det påløper et lite gebyr på eksporttillatelsen..

Har handlet litt brukte og gamle våpen fra tysk forhandler, og de sier at det ikke er eksportgebyr til land utenfor EU... (ikke har de krevd å få det heller)

Jeg går ut fra at en får Tysk mva tilbake etter utførsel på nye varer...

Selv har jeg bare konsentrert meg om å hente hjem årgangsvåpen, og der er det ikke mye mva å hente..

AndersG: Har opplevd begge deler, men siste turen tok ikke forhandleren dette nei..

Kan være at dette er blitt gebyrfritt for forhandlere som selv lager utførselsdokumenter vha. nettet..

Privatpersoner har normalt måttet betale 20 euro i gebyr for at den lokale Waffenamt utsteder eksporttillatelse..

Fungerer dette bare fra eu land eller vil det fungere fra usa også?

USA krever Eksportilatelse, og det er en meget tungvint og fyr byråkratisk mølle....

Søk på forumet så vil du finne mer om det temaet.

kjøpte en drilling 1/7-2011 på Egun.de, dette er en Sauer & Sohn Drilling.

dette kostet følgende:

Børse 1398,00+ 22,50 "Internationale

Versandkosten" + 25,00 "EU-Ausfuhrgenehmigung Gesamtbetrag" =1445,5 Euro.

Jeg har godkjent norsk ervervstillatelse, tysk eksporttillatelse, og betalt for våpen, eksportpapirer og frakt. alle formaliteter og papirer er slik sett i orden..

Problemet mitt er at ingen spedisjonsfirmaer jeg eller eksportør har kontaktet ønsker å sende våpen eller våpendeler til norge.

DHL->sender ikke våpen etter 1/8-2011

DPD->sender ikke våpen

BRING->sender ikke våpen eller deler (gidder ikke hjelpe)

Lokal speditør med biler til norge->ønsker ikke denne jobben

Noen forlslag til hva jeg kan gjøre?

Hvilke spedisjonsfirma har dere brukt den siste tiden?

takker for alle svar som er konkrete.

TNT. Jeg fikk min drilling i fjor med dette selskapet, mener det kostet 50 euro. Nå er det selvsagt mulig at tnt også har strammet inn praksisen, men jeg fikk ammunisjon sendt innen eu med dem i sommer.(bor nært søta bror)

Send meg en PM

Skal sjekke ut TNT. Takker for tips.

Fungerte TNT?

DPD sänder i alla fall vapen och delar till Sverige! Även DB SCHENKER går bra, men dom skickar numera bara vapen mellan vapenhandlare. Den tjänsten heter, DB SCHENKER Arms!

Nei, TNT ville ikke.

Etter mye om og men fikk jeg denne mailen:

"the gun is on the way to Oslo airport.

We are waiting for a Information from overnight.

Please have a call with the airport , maybe the gun is there and wait for you"

Fikk den tollbehandlet og videresendt av trust forwarding (De kontaktet meg og sa at de hadde fått inn en pakke til meg)

http://www.trustforwarding.no/

lurer på om selskapet "overnight" egentlig skal hete "overnite" og er dette selskapet:

http://www.overnitenet.com/

Var ihvertfall en ekstremt krøkkete sending å få til Norge og jeg kommer aldri til å gjøre dette igjen...

Takker for alle innspill. Case closed..

Jeg har bekjente som er i Tyskland ved jevne mellomrom og vurderer å importere ett våpen derifra.

Har han mulighet til å ta denne med til frakte våpenet for meg?

Jeg kan evt møte han på tollstasjonen i Norge for å signere eventuelle papirer der.

Hvordan er det med å få våpen til Norge som er så gamle at de ikke er registreringspliktige her?

Antar da at de ER registreringspliktige i Tyskland.

Har da ikke noen kjøpetillatelse fra Norsk Politi.. hvordan håndteres dette mot Tyske myndigheter når de ikke har/får noen papirer fra Norge?

Har han mulighet til å ta denne med til frakte våpenet for meg?

Ut i fra min erfaring ville jeg svare nei. I hvert fall dersom kameraten din ikke selv har tysk våpenkort eller bæretillatelse.

Jeg skal få et våpen fraktet til Berlin nå straks, slik at jeg kan hente det der og innføre det selv. Da må selger være med ettersom svigermor ikke har våpenkort.

Nå skal det sies at mine erfaringer er basert på våpenkjøp i gamle øst. Handler man i gamle vest slik som det ser ut til at Raudnakke m.fl. har gjort er det grunn til å tro at saken er litt greiere. Kulturforskjellene mellom tidligere øst og vest er fremdeles svært påtakelige.

Hva med å få det sendt? Dersom du selv henter våpenet ved tollen i Norge, og overlater til selger å finne speditør for frakt av våpenet hit vil jeg tro dette er ganske grei skuring.

Nei han har ikke tysk våpentillatelse, er der kun for å jakte.

Hvem frakter våpen over landegrenser da, Deutsche post eller andre? Dette er fra øst i Tyskland om det har noe å si.

Mye av problemet ligger i det at tyskerne ofte nekter å sende ut av EU.

Jeg har eksportert til våpenhandlere i Nederland / sverige og hentet selv der.

Det enkleste er å hente selv i Tyskland, men da bør du helst kjøre ned. Jeg "sogner" til Rygge flyplass og bruker ofte Ryanair ned, det er så billig at som regel koster det mer å parkere bilen på flyplassen når jeg er vekk, men Ryanair nekter å ta med våpen, selv ikke som innsjekket bagasje. Norwegian og SAS går visst, jeg vet ikke om Lufthansa tar.

Se på det som Raudnakke skriver ovenfor, prosedyren når du er der selv er ganske enkel, men som det også står ovenfor, det er extremt kronglete (og dyrt) å få sendt våpen til Norge.

Det er veldig mye enklere å få sendt til et EU-land, nesten alle som selger våpen i Tyskland ordner med det, mot et overkommelig gebyr.

Eller du kan bruke Hassels oppskrift, den funker faktisk. Jeg var nede på Hunters House og hentet en pistol i høst, og da spurte jeg om de kunne virke som "transitt"-sted om jeg skulle kjøpe noe i Tyskland, og det var de ikke uvillige til (mot et gebyr selvfølgelig, de sa ikke hvor stort), så det er kanskje løsningen om noen bor langt fra grensen mot syd (ferje?).

Det var egentlig ikke noe problem å ta hjem den pistolen fra Hunters House, var egentlig litt morsomt på Svinesund da jeg skulle fortolle den inn. Det var en Heckler & Koch mod 4, med alle 4 løpssettene. Jeg hadde snillt og korrekt fyllt ut dobbelt sett med ervervssøknad for alle 4 settene, hadde altså 8 stk da jeg meldt meg i tollen, og det ble visst litt mye for tollbetjenten . Han brukte faktisk 1 1/2 time på å klarere dette. Etterpå tok det imidlertid ikke mer enn 1 uke før jeg hadde 4 våpenkort i posten

Mye av problemet ligger i det at tyskerne ofte nekter å sende ut av EU.

Jeg har eksportert til våpenhandlere i Nederland / sverige og hentet selv der.

Hvem i Sverige har du brukt og hva har prisen ligget på? Har forhandlere i Sverige graderte tillatelser slik at kun enkelte har lov til å selge håndvåpen eller er det en tillatelse til alt?

Nei han har ikke tysk våpentillatelse, er der kun for å jakte.

 

Hvem frakter våpen over landegrenser da, Deutsche post eller andre? Dette er fra øst i Tyskland om det har noe å si.

I selve fraktspørsmålet tror jeg kanskje ikke øst eller vest har så mye å si, men når det kommer til byråkrati og hvordan de forholder seg til andre språk ser det ut til å være en forskjell...

Jeg oppfattet tidligere innlegg i tråden vedrørende problemer med frakt til å være knyttet til frakt fra toll og videre inn i Norge, men ser nå at det gjelder fra Tyskland til Norge. Ved kjøp i butikk vil imidlertid butikken kunne svare deg på om de klarer å få fraktet våpenet til Norge. Ingen frakt = ingen kjøp kan jo være en motiverende faktor for butikken.

Dersom habe-sjuken er stor nok går det jo ann å bli kreativ... Få kameraten din til å kjøpe børsa for deg i sitt navn, innføre den til Norge når han likevel er på farta, og kjøpe den av han når børsa er her i landet...

Valgte sjøl en tilsvarende kreativ løsning for min egen del, men må reiser ned i neste uke å hente sjøl. Bestilte billetter hos Norwegian i går. Veldig greit: håndbagasje (koffert) på tur ned, 1 kolli + 1 våpen på tur opp. Alt ferdig på nett!

Er det noen her som vet om man må innom tollen i Tyskland når man skal hente hjem (importere) nytt våpen???

Exporttillatelse, våpentillatelse og importtilllatelse er alt sammen i orden.

Leser tråd etter tråd, men klarer ikke å finne ut av dette. I hht. Raudnakkes oppskrift kan det se ut som om det bare er å reise hjem og ordne innførselen med tollen i Norge.

Avreise i morgen tidlig, så jeg er ganske spent og vil helst ikke drite meg ut på en filleting nå som jeg har holdt på med dette et par mnd. På den annen side er det ikke ønskelig å "vekke" det tyske byråkratiet (les: toll) dersom det ikke er påkrevd...

Det er vel som da jeg hentet den første bilen i Tyskland, jeg kjørte den opp selv, og skulle ha stempel i tollen. Jeg speidet og speidet, men noen tollstasjon var det ikke lenger. Du tollbehandler dette når du forlater EU, dvs når du kommer til norsk tollstasjon

Fremdeles i ”bakrus” etter vellykket innførsel av våpen fra Tyskland kan jeg nå bidra med min erfaring. Forhåpentligvis til hjelp for andre med tilsvarende planer.

Det hele starter jo som regel med en nokså irrasjonell ”habe”-sjuke etter at man har saumfart verdensveven etter akkurat det man har klart å overbevise seg selv om at man bare ”må ha”.

I mitt tilfelle ble det en dobbelrifle Heym Modell 26 Luxus i kal. 8*57 irs.

(nå er det sikkert en hel del lesere som klør etter å fortelle at dobbeltrifler må ha Big5 kal. eller minimum 9,3, og det må dere gjerne mene. Men for meg var dette et helt bevisst kalibervalg tilpasset mine behov, og hva jeg antar er et komfortabelt kaliber med hensyn lengde og vekt på våpenet.)

XXL har som kjent agenturet på Heym i Norge pt., men de fører kun modellen ”Swartzkittel” og da til en pris som ligger vesentlig høyere enn i Tyskland. I tillegg så skal de ha 5000 kr ekstra for kal. i 9,3 mot 30-06 som er de to kaliberne de tilbyr som standard. I Tyskland derimot er det fritt kalibervalg til samme pris. Forstå det den som kan!

Ettersom jeg har kontakter i Tyskland tenkte jeg derfor ganske tidlig på å forsøke å innføre drømmebørsa sjøl. Etter mye telling på fingrene gjennom det siste året rant til slutt begeret over halv-annen mnd. før jeg skulle nedover på min andre Tysklandsjakt. KRISE!!! Jeg har jo ikke drivjaktvåpen!

Laaang mail på engelsk ble sendt Frankonias exportavdeling for å avklare forskjellige export-scenarioer => Ingen svar…. Halv-annen uke senere purret jeg opp første epost => Ingen svar.

Deretter forsøkte vi å ringe, ringe og ringe i flere dager => Ingen svar.

Tilbake i tenkeboksen! Etter noe mer surfing bl.a. her på kammeret kom jeg over en tråd hvor en tidligere hadde forsøkt import av Heym først fra USA, og siden fra Tyskland uten hell. Frankonia hadde den gang svart, men svaret var at han måtte forholde seg til XXL.

En tysk jaktkammerat var imidlertid interessert å kjøpe seg identisk våpen som det jeg hadde sett meg ut. Og overraskende nok var han også villig til å selge børsa til meg…

Svigermor ble satt på saken, men på våpenkontoret ville de ikke engang se på henne der hun sto med den norske våpentillatelsen i hånden. <>

En kjapp henvendelse til Noricom, og jeg kunne 3 dager senere oversende tysk oversettelse av nevnte tillatelse sammen med noen lett smigrende ord og bønnfalling om at saken kunne håndteres så snart som mulig ettersom det nå kun var snakk om en uke til avreise. Dette gjorde susen, og vi fikk beskjed om at alt kunne la seg ordne i løpet av romjula dersom det var behov for det.

Verden så lysere ut for en stakket stund…

Frankonia kunne imidlertid ikke levere som avtalt (ved bestilling kunne de levere umiddelbart), og dermed sank motet nokså kraftig. Det ble i hvert fall ikke snakk om å ”låne” drømmebørsa under romjula’s drivjakter…

På nyåret ankom imidlertid vidunderet til kjøper. Deretter kunne vi iverksette videresalg og innhenting av exporttillatelse etc. Dette gikk overraskende glatt, og min tidligere epost fikk ”æren” for det.

Deretter var det bare å booke fly. Fremme i Berlin startet prosessen med å få med seg vidunderet hjem. Vi startet tidlig (3 timer før avgang) hos toll-kontoret. Der var ingen til stede, og tollbetjentene måtte tilkalles over hustelefonen. Dette fikk vi beskjed om å ordne sjøl, så jeg priset meg lykkelig over å ha både selger og svigermor ved min side. To tollbetjenter kom, og stod der som spørsmålstegn mens de bladde i papirer og ringte rundt etter assistanse. En tredje betjent kom, og etter 15 minutter med å gå ring inne på avlukket sitt ble det fattet en beslutning om å ta en kopi av exporttillatelsen og sende meg videre.

Mens vi ventet på at innsjekkingen skulle åpne, kom to politimenn bortom og annonserte at de skulle kom tilbake for å sjekke våpennummeret. En drøy halvtime senere åpnet innsjekkingen, og ingen fra politiet hadde latt høre fra seg igjen. Jeg startet derfor med å sjekke inn. Våpen-baggasje var bestilt på forhånd og jeg innformerte om at vital del lå i den andre kofferten sammen med ammo i original embalasje. Frøkna i skranken så mildt sagt uforstående på meg, og røsket deretter fatt i telefon: Polizei!

Dermed var det bare å gå til side å vente. Kort tid senere kommer de to politibetjentene tilbake og ber om få se papirer og våpen. Alles in ordnung=> Politieskorte videre til innsjekking for spesialbagasje. Der blir innholdet i de 2 kolliene forklart på nytt, og dermed kommer spørsmålet om noen har sett ammoen. Det hadde politiet glemt, dermed var det bare å låse opp og finne frem ammo og papirer på nytt. Nye runder med hektiske diskusjoner på tysk, og en telefon senere ble det imidlertid akseptert og bagasjen var på vei. Tid for en ventepils…

Hjemme i gamlelandet observerer jeg bagasje i luftige svev fra flyet i retning en bagasjetralle i 20 minusgrader. Noe bagasje treffer tralla og noe ikke. Jeg ser derfor for meg et nytt scenario: Erstatning fra Norwegian av ett ennå ikke innført våpen…

Ved bagasjebåndene ser jeg at spesialbagasje leveres på bånd 5 eller på bånd 10. ”Heldigvis” befinner disse båndene seg nesten på hver sin side av lokalet! Litt stressing frem og tilbake, og to karer dukker opp ved bånd 10 med 1 hund, 1 koffert og 1 våpenkoffert. Koffert og våpenkoffert var nå dekket av sand og møkk, og jeg var mildt sagt spent på hvordan det stod til med optikken. Men først til tollen...

Der ble jeg mottatt av et avslappet og imøtekommende korps med tollere. Den ene satte i gang med innførselspapirer og en annen med å fylle ut selger-delen på våpentillatelsen. Etter et par forsøk fikk jeg også overbevist de om at våpennummeret var en essensiell opplysning i den forbindelse. Børsa så heldigvis ut til å være hel. Deretter var det bare å dra kortet, forsyne storebror med noen ”velfortjente” skattepenger og tusle ut med ett lettelsens sukk.

Nå er dette kanskje et litt sært tilfelle ettersom jeg er så heldig å ha både familie og venner som har stilt opp for meg både med hensyn til tysk byråkrati og den språkelig barrieren. Jeg tror likevel en del elementer har god overføringsverdi:

1. Som Raudnakke sier: Innhent først våpentillatelse i 2 eks. Disse skulle påføres ordet ”Innførsel” i øvre venstre hjørne. ”Valid for import to Norway” førte jeg på i merknadsfeltet, men dette gjorde i mitt tilfelle ingen utslag i forhold til tyske myndigheter. Kanskje hadde det hjulpet dersom det hadde stått: ”Gültig für Import nach Norwegen” i stedet, men jeg tviler sterkt.

2. Sjekk med forhandler, evnt. landratsamt dersom du handler privat, om de kommer til å kreve oversettelse til tysk. I så fall benyttet jeg Noricom, og betalte vel ca. 1 100 kr for den tjenesten. Da tok de seg imidlertid bryet med å lage en ”tro kopi” av skjemaet på tysk.

3. Som tidligere nevnt i tråden; beregn god tid. I dette tilfellet var det snakk om innenlands bestilling av våpen hos tysklands antakeligvis største våpenforhandler. Våpenet sto i nettbutikken som ”sofort lieferbar” (levering umiddelbart), og det tok allikevel 1,5 mnd. Jeg bestilte på samme tidspunkt en del andre ting på Frankonia som ble levert relativt kjapt. Våpen er nok derfor i en særstilling.

4. For utførsel av våpen fra Tyskland trenger du exporttillatelse. Dette ordner helst forhandler for deg, evnt. må du/selger til Landratsamt dersom du handler privat. Her kommer en evnt. tysk oversettelse inn. Beregn god tid dersom ikke forhandler selv kan gjøre dette på nett. Jeg fikk beskjed på Landratsamt om at dette ville ta ca. 4 uker. Det samme sier Frankonia dersom de finner det for godt å svare på henvendelser…

5. Forsendelse: Ingen erfaring, se tidligere poster…

6. Hente våpen: Les grundig evnt. retningslinjer fra flyselskapet dersom du vurderer fly. Norwegian fungerte i utgangspunktet veldig greit for meg, men bagasjehåndteringen var et mareritt. Dette skyldes trolig ikke Norwegian, men stueren på OSL. Sørg derfor for å ha en god koffert, og vurder om evnt. avtagbar optikk har det bedre i en vanlig koffert. Våpen-kolli kan/må hos Norwegian bestilles rett på nett for et par hundre kroner.

7. Utførsel: start hos export-kontoret/tollen. På Schönefeld befinner dette seg borte i det høyre hjørnet når du kommer opp trappa i 2. etasje. Hustelefon henger på en stolpe 4 meter fra kontoret og intern-nr. står på skilt v/døra.

8. Innsjekk: sørg for å ha vital del i adskilt koffert (sjekkes inn), ikke fordi noen ser ut til å bry seg, men sånn skal det nå være. Begge deler går da som spesialbagasje. Jeg sendte også ammo. Denne sto også oppført på den tyske exporttillatelsen, og befant seg i uåpnet original embalasje. Det så ut til å være tillfredsstillende.

9. Innførsel: GÅ PÅ RØDT! og meld i fra om import av våpen. Sørg for at tollen fyller ut selgerdelen av våpentillatelsen riktig, og at de sender den rett sted, og at du får med deg blåkopien. Sørg for ha kvittering/kontrakt som dokumenterer kjøpesummen, og forbered deg på å betale storebror 25 % forutsatt at kjøpet overskrider verdigrensen. Signer innførselsdokumentet og ”sava”, du er i mål…

Noen ekstra råd: Jeg tok med meg all dokumentasjon som våpenpass for andre våpen, våpenkort, jegeravgift, pass naturligvis og oversettelser av forannevnte dokumenter. Dette så ut til å berolige tyskerne en hel del. Selv om det meste skulle være helt unødvendig. Uten tysk oversettelse av norsk våpentillatelse og våpenpasset for den andre børsa mi ser jeg for meg at det kunne blitt en noe mer langtekkelig og ubehagelig opplevelse.

Ellers kan det være en god idé å pakke med seg en god dose norsk folkeskikk (jeg tenker da på den ”gamledagse” ). Tyskere har en tendens til å behandle hverandre ovenfra og ned, og det kan fungere dersom du har vokabularet og statusen til det. For en nordmann med vaklevorene tyskkunnskaper og uten Dr.-tittel i passet kommer man nok mye lenger med høflighet, et hyggelig smil, stor dose tålmodighet og et vennlig ”danke schôn, Tschüss”

Jeg kan ellers konstantere at alle jeg møtte på, enten det var tollere, politi eller flyplass-ansatte både i Norge og Tyskland var av det hyggelig og imøtekommende slaget. Litt flaks kan man også ha!

Flott og morsom beskrivelse av fremgangsmåten Den kan nok bli nyttig for noen og enhver, jeg har planer om å ta inn en del interessante objekter når jeg vel har fått samlerlisens.

Det høres ut som de på Landesrat var omtrent i klasse med franskmenn hva språk angår. franskmenn nekter jo stort sett å forholde seg til annet enn fransk, men jeg trodde at tyskerene ikke er så steile på det, de kan jo en del engelsk også, de fleste av dem i vhert fall. Nå har jeg det slik at jeg ikke har problemer med å gjøre meg forstått på tysk, jeg har jobbet i landet (og ble nesten værende, det var et damemenneske inne i bildet ). Som jeg skrev ovenfor, så tenker jeg å kjøre ned når det blir aktuelt å ta inn våpen, og da rgner jeg med at forholdet blir som da jeg hentet en pistol fra Hunters House, export og innportklarering skjer på Svinesund.

Gikk det bra på jakten? Jeg har tenkt med ned en tur i løpet av våren etter villsvin.

... jeg trodde at tyskerene ikke er så steile på det, de kan jo en del engelsk også, de fleste av dem i vhert fall...

 

Gikk det bra på jakten? Jeg har tenkt med ned en tur i løpet av våren etter villsvin.

Det med språket henger nok sammen med øst/vest. Dette var i dypeste øst, og der er det ikke mange som snakker engelsk. Russisk derimot...

Jeg hadde regelrett griseflaks i år. Det ble både "keiler" og purke første kvelden. I år klaffet det veldig bra med fullmåne den 28. des., og det gjorde stor forskjell fra i fjor hvor jeg stort sett ikke kunne se hånda foran meg. I år ble det også en ekstra dag med drivjakt ettersom jeg ble invitert til nabobygda på drivjakt der også. Hadde 4 rådyr på post under den første drivjakta, uten skuddsjanse. Andre drivjakta satt jeg på en kanonpost, men desverre uten dyr. Ellers gikk det stort sett i nattjakt enten fra tårn, eller ved å kjøre og gå rundt å kontrollere foringsplasser. Mye å se. Hadde i tillegg til gris også mye rådyr, noen harer, hjort og dåhjort på post uten anledning til å skyte.

Kjenner til det med øst/vest. En av mine gode venner i Tyskland stakk av fra DDR da han var 17, da hadde han russisk på skolen og snakker det, men er temmelig hjelpeløs på engelsk.

Ellers fikk jeg invitasjon til Hochsitz-jagd i 50 års presang, på Lüneburger Heide, like i nærheten av det som var Herman Görings jaktslott. Jeg var med ut en gang jeg allikevel var der nede, men hadde ikke med børse da. Satt i tårnet en natt, og det var interessant, det var måneskinn og litt snø på bakken så det var gode lysforhold. Det kom masse svin, noen var skikkelig store også, foruten rådyr, rev, mufflon og dådyr (Damhisch) Jakt-verten så ikke annet enn en rev som han skjøt, og det var han glad for, det skulle være "Reve-aften" i jaktforeningen den helgen

Morsomt å høre om din jakt, ønsker deg flere slike opplevelser.

Dere som har søkt/fått søkt om eksporttillatelse fra tyskland. Hvor lang tid tar det som regel før man får svar fra tyske myndigheter?

4. For utførsel av våpen fra Tyskland trenger du exporttillatelse. Dette ordner helst forhandler for deg, evnt. må du/selger til Landratsamt dersom du handler privat. Her kommer en evnt. tysk oversettelse inn. Beregn god tid dersom ikke forhandler selv kan gjøre dette på nett. Jeg fikk beskjed på Landratsamt om at dette ville ta ca. 4 uker. Det samme sier Frankonia dersom de finner det for godt å svare på henvendelser…

Ihht. til informasjonsblad fra Frankonias exportavdeling tar det også for dem ca. 4 uker å ferdigstille utførselsdokumenter. Raudnakke nevner at forhandlere nå kan gjøre dette selv online, i såfall burde det kunne gjøres ganske fort. Noen godord til Landratsamt i Meizen reduserte behandlingstiden til det halve...

humm, ok.

Får smøre meg litt med tålmodighet

Hei. Mye bra info her, har fått tankene over til en mulig import selv da det er vanskelig å finne riflen man søker i Kongeriket Norge.

Er det noen som kan si om det lønner seg å importere en Zastava M48 (også kjent som Jugoslavisk Mauser) Har sett flere på tyske auksjoner solgt for rundt 80 Euro (fra forhandlere)

Da tenker jeg med tanke på: Rifla sin pris, frakt, omkostninger etc. om jeg da ender opp med å betale mye mer en hva riflen er verdt.

Eventuelt kan også en replica være veien å gå: http://teilesatz.com/katalog/sar_k98k.pdf" target="_blank" target="_blank selv om den koster nesten 20x mer. På den andre siden så blir det vel den eneste (eller blant få) av denne typen i Norge.

Hei. Veit det er lenge sidan sist nokon redigerte eller skreiv noko i denne treaden, men det er noko eg lurar på som eg ikkje heilt har skjønt. Er det sånn at eg skal fylle ut to eksemplarar av ein våpensøknad og tydelig skrive på at dette gjeldt eit våpen som skal importreast til Noreg og sende dei til politiet, og so etter sende dei til selgeren i Tyskland?

Skal han fylle ut noko? Eller skal eg berre reise ned og hente våpenet (for det er det eg skal) og so ta begge eksemplarane med til tollen i Noreg uten at det er skrive noko i delen "Påtegning av selgeren" og so skriv toll betjenten seg opp som selgar? Og om dette er tilfellet... Kvifor treng eg då to eksemplarar av søknaden?

På mitt våpenkontor trengs ikke søknaden i 2 eksemplarer, bare skriv "Import" øverst, og navn og adresse på leverandøren/selgeren.

Triebel i Berlin fikser i hvert fall eksportpapirer, da henter du børsa hos han, men det må stå i våpensøknaden noe ala

"for German authorities : rifle is transported by ... from Germany to Norway". Poenget er at når det står i søknaden så vet tyske myndigheter at det er ok for norske myndigheter at du tar med rifla sjøl.