Sako-konvertert Mosin Nagant i kal. 9,3x53R Sako 

Enkelte har sikkert fått med seg at jeg setter patronsamling høyt. Spesielt høyt setter jeg sære og ukurante patroner fra Finland og østblokken. Kanskje aller mest 7,62x54R, og dens finske kusine 7,62x53R.

Den russiske patronen kom så tidlig som 1890-1891 og er fortsatt i bruk i store deler av verden (så og si alle land øst for Østerrike, og alt sør for Italia bruker denne, bl.a. NATO-land som Polen og Bulgaria, og Finland) - dermed sannsynligvis verdens lengst brukte militære patron i vanlig tjeneste.

Quote

7,62x54R ble utvikla av Mosin (som også lagde geværet Mosin M/91), egentlig het den trelinjerspatron av 1891. Russisk linje = 1/10 tomme, 3 x 2,54 mm = 7,62 mm. Det er verdt å vite at kulen på disse er større, .311-.312" vs .308" som er normalt i vestlige patroner. Dette er en kravet hylse, og patronen brukte opprinnelig rundnesede kuler før spisskuler kom i 1908.

Den gang da det russiske keiserdømmet (tsardømmet) skulle bort fra en salig blanding av Berdan og andre enkeltskuddsvåpen. Erfaring i strid viste at disse hadde lite å stille opp med mot tyrkernes Winchester-bøylerifler, og en anbudskonkurranse ble startet for å finne et nytt design. 

Blant de tre forslagene var Sergej Mosins trelinjersrifle, og Leon Nagants treogenhalvlinjersrifle, hhv. 7,62 og 9 mm. Begge var repetervåpen med "moderne" hylsede patroner og innvendig magasin. Mosin hadde dog problemer med at hans design til tider var upålitelig, og patronene kunne til tider sprette ut av magasinet, eller henge seg opp i en annen på grunn av hylsens rand/krave. Mosin "lånte" derfor en løsning fra Nagants våpen, som gjorde at den øverste patronen i magasinet ble holdt separat fra de under. Når sluttstykket ble lukket, ville patronen øverst i magasinet sprette opp under sluttstykke og holder fast av en liten arm som vipper ut av siden på kassen. Det viste seg veldig snart at Nagant faktisk hadde søkt om patentrettigheter på denne løsningen - noe Mosin tydeligvis ignorerte (han kunne ikke søke om å patentere sin egen rifle ettersom han var offiser i hæren, og designet var statens eiendom).

Etter stor krangel og trusler fra Nagant om å trekke seg fra konkurransen ble Nagant tildelt en sum for å ha "bidratt til imperiets militære utvikling" - den samme summen som Mosin fikk for å ha vunnet konkurransen; 200 000 rubler.

Sako-logoen.

Først og fremst litt bakhistorie:

Finland var, som de fleste vet, del av det russiske imperiet. Før var det også under svensk styre. Noen som har vært i Helsinki kan fortelle om arkitekturens klare blanding av øst og vest, svensk og russisk, pyntete og jålete med innslag av moderne bygninger. Både språklig og ellers har finnene vært påvirket av begge land og deres kulturer. Spesielt militært har Finland hentet fra begge sider under sin nøytralitet siden løsrivningen i 1917. Den dag i dag har de en blanding av vestlige og østlige våpen, panserkjøretøy, fly, helikoptre, og annet.

Finnene har siden tidlig 1900-tall bygget egne rifler med Mosin-kasser og piper fra egen og utenlandsk produksjon. Et eksempel er riflene M28 og M39, som er kjent for mange. Finnene var i starten lite fornøyde med presisjonen i russiske våpen, og utviklet sin egen patron basert på den russiske. Den russiske originalpatronen er som nevnt over 7,62x54R - den finske utgaven het 7,62x53R, hadde en kule av kaliber .308" (i stedet for .310-311-312" som de russiske var), og hadde noen små forskjeller i fasongen. Disse viste seg å være presise i de finske og tyske pipene brukt i finskbygde rifler. Kasser, sluttstykker, og enkelte smådeler var russiske, men resten var finske.

Finsk soldat med erobret russisk Mosin Nagant M91/30 med PE-kikkertsiktesats; samme som vist på riflen min. Den på bildet nedenfor er en reproduksjon med litt oppdaterte løsninger.

Etter andre verdenskrig, hvor finnene kjempet bittert mot Sovjetrussland i vinterkrigen og fortsettelseskrigen, hadde de fortsatt store lagre av Mosin-rifler og -låskasser. Ettersom store deler av befolkningen hadde rifler hjemme hos seg, ble de brukt mye på jakt. I et forsøk på å redusere overforbruk av mobiliseringsammunisjon, samt skadeskyting grunnet bruk av helmantlet militærammunisjon, innførte finnene nye lover for jakt. Blant disse kom det krav til kulediameter på storviltjakt - 8 mm (målt som 8,2 mm i Finland).

Flere våpenprodusenter, blant annet Sako, benyttet seg av disse nye reglene til å innføre nye patroner og nye våpen for disse. Her kom 9,3x53R til liv - en 7,62x53R åpnet til 9,3 mm.

Siden de allerede hadde tusenvis av låskasser liggende som overskudd fra militærproduksjon, samt demonterte militære våpen, kunne de lett starte produksjon av "nye" våpen. Gamle kasser, sluttstykker, og magasiner ble rensket for merker, stemplet på nytt, reblånert og pusset opp, og satt sammen med nye piper og kolber. Mitt eksemplar har dessverre ikke det originale produksjonsåret stemplet på - dette har blitt fjernet av finnene som del av oppussingen - men den har et fabrikkmerke; nemlig det eldste symbolet for Izjmasj maskinfabrikk i Izjevsk, Russland.

Basert på dette og låskassens utforming, anslår jeg at kassa er fra ca 1900, eller litt tidligere. Med andre ord en gammel sliter i ny drakt.

Her en finsk 7,62x53R til venstre; til høyre en Sakoprodusert 9,3x53R.

Som den oppvakte leseren sikkert har forstått, er ikke disse særlig vanlige utenfor Finland. Derfor blir det fort nødvendig å lade dersom en ikke vil kjøpe Sako-fabrikkammo til vel 30++ kroner skuddet.

Grunnet lang og intens mas om min lille finnofili/gamle rifler-fetisj/interesse for småteite ukurante ting, har jo enkelte fått dette med seg. I den grad at når de måtte kvitte seg med enkelte våpen for å få plass i egen garderobe, skjenket de meg denne finske skjønnheten. Jeg var på skogstur med dama (som er finsk....) når jeg fikk spørsmål om ikke jeg kunne tenkt meg denne rifla.. og hva kunne jeg ellers gjøre enn å si tusen takk og sende inn søknad snarest?

Det gikk hele tre dager før søknad var i orden. Jeg gledet meg som en unge på julaften når søknaden var sendt og børsa var på vei fra Østlandet til det regntunge vestland. 

Den utrolige gavmilde personen som donerte meg børse har også slengt med et nyprodusert repro PE-kikkertsikte, en Lee-presse, et diesett for patronen, og en liten haug hylser fra Sako.

Så det er klart - nå er jeg ikke langt fra å kunne lade opp et parti patroner til denne.. selvsagt med Sako-kuler. Jeg er egentlig ikke noen jeger, og jakter stort sett kun papp og stål, men jeg må jo nesten prøve dette beistet av en patron. Hvis alt går etter planen, lading går bra, og jeg blir fortrolig med rifla, skal jeg ikke se bort fra at den får prøvd seg på jakt neste høst.. hvem vet

Jeg kommer til å følge opp med blogginnlegg om lading og testing av patroner når det kommer i gang. Mangler litt smågreier før jeg er helt på plass. Ny base til kikkerten er også på vei i posten, så jeg får prøvd siktet. Dette har naturligvis tysk stolpe.. som seg hør og bør på krigsbørser. Når den ramler ned i postkassen skal jeg legge ut noen bilder om kikkerten og hvordan den funker. Until then..

Kiitos for at du leste så langt!

Det står litt om børsa her også.

Ole / Ei tohi varjata