For å gjøre meg opp en mening om hvor tynn og lett skallene til stokken kan være tyr jeg til høyst subjektive og uvitenskapelige testmetoder.

Siden det er snakk om skytevåpen så må vel motstand mot gjennomskyting være en god indikator på styrke? En luftpistol ble funnet frem for å henrette karbonpaneler.

Jeg aner ikke farten på 4,5mm kula, men tipper noe rundt 100 m/s (kanskje+). Testen begynner med å skyte panelene med luftpistol på null meter (munningen så og si i panelet).

Del to av testen er å "knekke" panelene over et rundt stålrør (Ø ca. 30-40mm) som plasseres på toppen av en vekt slik at man kan få en indikator på når de ryker i forhold til hverandre. Tredje test består i å skrape hardt med tuppen av et stjerneskrujern, og å presse skrujernet med tuppen inn i panelet.

Panelet som består av et lag 200 gsm karbon på hver side av 2 mm Lantor Soric;

Dette er det svakeste panelet. 0,2mm tykke karbonoverflater er ikke mye. Luftpistolkula gikk tvers gjennom (merket med rød ring). I knekk testen viste vekta ca. 12-13 kg da det sa "knekk" (bruddet er merket med gul firkant/rektangel). Testen med å stikke sjerneskrujernet ned i panelt var nedslående, for det skulle ikke spesielt mye til for å penetrer (grønne sekskanter). Jeg glemte å skrappe i overflaten side jeg allerede nå hadde konkludert med at dette ble for svakt med to strekker under  Resultatet var vel egentlig som forventet, men jeg måtte jo prøve.

Neste panel består av 2 lag 200 gsm karbon m/45 grader vridd fiberorientering (0,4mm tykkt tilsammen), kjerne i 2mm Lantor Soric, så 1 lag 200 gsm karbon og ytterst 1 lag 200 gsm glassfiber disse også m/45 grader vridd fiberorientering (ca.0,4mm tykkt tilsammen);

Luftpistol testen er ringen med rødt. Kula gikk ikke gjennom, men laget en flekk (knust glassfiber) på overflaten. Knekk testen maksa ut vekta som bare gikk til 20 kg. Jeg prøvde meg ikke på en ny runde med vekt som gikk lengere da jeg anså 20 kg++ som godt nok. Det var fortsatt mulig å presse stjernejernet gjennom paneloverflaten (merket med grønn sekskant), men det skulle endel mere kraft til i forhold til første testpanel. En ting som også går igjen, er at avhengig av hvor man treffer i kjernen er det mere eller mindre motstand. Det er ikke så unatrurlig siden kjernen består av "skum" i sekskanter med epoxy i honeycomb form rundt. Skrapetesten laget fine hvite riper i overflaten (blå firkant). Det ser ut som om glassfiber har lyst til å oppløses i hvit støv ved første anledning?

Siste testpanel er 2mm Lantor Soric kjerne med 2 lag 200 gsm karbon m/45 grader vridd fiberorientering (0,4mm tykkt tilsammen) på hver side;

Det første som er iteressant med dette panelet i forhold til det forige med et lag glassfiber er stivheten, både i vanlig bøy og torsjon. Det virker som om symetri rundt kjernen er optimalt for stivheten. Det er egentlig ikke en overraskelse, men det beviser i hvert fall teorien man leser om ikke annet . Jeg hadde ikke trodd at forskjellene mellom disse panelene skulle være så stor. 

Luftpistol testen la ikke en gang igjen merke i overflaten på dette panelet, så det må vel kvalifisere for godkjent. Knekk testen makset ut vekta slik det forige panelet gjorde. Så da sitter jeg igjen med skrapetesten (blå firkant) som på en måte er mindre fremtredende enn i glassfiberoverflaten. Penetrasjon av panelet med stjernejernet er fortsatt mulig (grønn sekskant), men det er på en måte prisen man betaler for å ha tynne lag ytterst med noe mykere bakom. 

Hvis jeg sammenligner et skall i denne siste konstruksjonen mot et 1,5-2 mm tykt karbon skall, så er panelet med kjerne både stivere og lettere. Men prisen er altså en mere sårbar overflate.

I del 1 av material testen laget jeg en masiv plate i karbon med ca. 10 mm tykkelse. Her har jeg tenkt å lage gjenger for å teste ut om man kan forvente å få en skrue til å henge fast. Platen har langsgående lag og jeg prøver M6 gjenger på tre forskjellige plasser.

Her er det laget en gjenge i samme retning som karbonlagene er i laminatet et stykke inn fra kanten. 

Jeg måtte trekke til med 20-25 Nm før laminaten sprakk. Sprekken er merket med rødt rektangel.

Neste er en gjenge nærmere kanten. Her la jeg i en helicoil i håp om at det skulle bidra til styrke, siden jeg ikke hadde store forhåpninger til at dette skulle holde.

Som forventet sprakk denne tidlig på et sted mellom 5-10 Nm. Jeg vet ikke om helicoilen utgjorde noen vesentlig forskjell?

Neste test er en gjenge på tvers av karbonlaminatet.

Her måtte det 25 Nm til for at gjengene i karbonfiberen skulle gi seg. Kanskje hadde en helicoil utvidet styrken enda mere?

Til sammenligning gjorde jeg samme testen i et stykke 6082 T6 aluminium. Her strippet jeg gjengene på de samme 25 Nm.

Forskjellen på aluminium og karbon er at aluminiumen fikk kompresjonsmerker fra skruen i overflaten mens karbonoverflaten var like fin.

Da har jeg gjort meg opp noen høyst uvitenskapelige og subjektive meninger om hva som kanskje er best egnet konstruksjon videre for mitt prosjekt