Endelig tilbake!
Jeg sa forrige gang at jeg skulle tilbake til Kroatia og den flotte naturen dette landet på balkan har å by på.
Forrige tur endte med en god keiler (råne) Og når man vet at området huser store keilere gir det et ekstra moment.
Naturen er vakker, maten er god. Og organiseringen er i en egen liga. Hunder og drivere er toppmotiverte og yter maksimalt, både før, under og etter at drevet er avsluttet. Påskutte dyr blir funnet.
Opplegget og ter
Et av poenget med dette prosjektet er å finne en balanse mellom hvor lett kan stokken lages men fortsatt være sterk nok. Den første versjonen av carbon chassise ble laget med 3 mm tykke karbonskall (på det tynneste). Styrken på en slik stokk er av typen bruk den som et balltre og slå i stykker et Accuracy International chassis ..? Det er kanskje ikke nødvendig? Og en ting som er helt sikkert er at vekten ikke blir lavere om man dunger på med karbonfiber i uante mengder.
For meg ser
Siden pluggen (prototypen) er forandret lager jeg en ny støpeform for skallene til stokken. En erfaring som jeg har gjort tidligere er at epoxy krymper, og har man ikke en balansert symetrisk konstruksjon kan man risikere at formen inntar en bananfigur. Siden disse formene ikke er symetrisk tenkte jeg å bruke en tykk u profil i aluminium med påsveiste lokk i endene. Denne gangen skal jeg lage en form som er lett å legge inn i en vakuumpose.
Siden det er snakk om å fylle u profilen me
Etter å ha brukt carbon "chassiset" en stund er det flere ideer som har meldt seg med tanke på forandringer og forbedringer. Litt er også et behov for å prøve ut nye teknikker med tanke på en lett konstruksjon.
Jeg har gitt uttrykk for at XLR "bakstokken" og hengselen ikke er optimal på noe vis, så denne gangen skal jeg prøve meg på MDT sin variant, denne;
Som den eneste på markede så lager de en hengsel som er "treleddet" og den har ikke noe utstikk på verken høyre eller venstre
Ekserserpatroner er egentlig et ganske interessant tema. Brukes til sikker undervisning og funksjoneringsmetode i våpen og til øvelse i forsvarssammenheng, hvor det er essensielt at det ikke brukes skarpe eller kortholdspatroner. Har typiske kjennetegn som riller eller dype spor langs hylsekroppen for å lett skille fra skarp ammunisjon. Her finner man mange forskjellige produksjonsteknikker og patenter fra mange land. Her til lands brukte man NM42 i AG3, en hylse av kadimert messing og kule som
Jeg begynner her kort med utviklingen bak patronen.
Etter andre verdenskrig forstod også amerikanerne, som tyskerne og russerne, at 7,62x63 (.30 M1 eller .30-06) var langt for kraftig for de hold som moderne krig ble kjempet på. En trengte ikke en så kraftig patron for strid på hold 10-300m. En fokuserte derfor på å gjøre den vanlige fotsoldats våpen mer mobilt, lett håndterbart, mildere i rekyl og enklere å skyte med. De tidligere standardpatroner (7,62x63, 7,92x57, 7,62x54R) ble forbeholdt m
Etter noen få måneders venting så dukket den opp, siden denne modellen ikke føres i Norge så var det en spesialbestilling fra Beretta, gjennom Schou. Hagla er strengt tatt en A400 med litt egenskaper tilpasset dynamisk skyting. For min del kommer den hovedsaklig til å brukes til jakt da det ikke arrangeres dynamisk hagle i Norge (foreløbig iaf)
Med nytt sagblad på plass var det på tide å fortsette kuttingen:
Ferdig kuttet kulbeforhøyer.
Kolbeforhøyermekanismen ble lagt sånn høvelig på plass.
Boret hull til stengene, samt skruene som fester mekanismen. Brukte stemjern til å ta bort materiale.
Så var den på plass.
Mens jeg holdt på med diverse prøvemonteringer, fant jeg ut at forskjeftet ikke ville gå helt i lås. Låsen ble først demontert og pusset grundig (hvilket var absolu
Det gjenstår mange småting før jeg føler at dette prosjektet er i mål, og egentlig har det stagnert litt i påvente av en kortere "buffer tube" til XLR kolben som ser ut til å la vente på seg .
Det er egentlig mange små detaljer med XLR kolben som gjør den til et nokså middelmådig produkt i mine øyne. Hvis vi ser på ergonomien så går XLR i den samme klassiske fella som veldig mange havner i. De har laget et system som kan justeres i alle retninger, men kolbekappa kommer bare ikke høy
Været var fint og vi var alle enige om at det hadde vært en fin fin dag !!..
.., så da er det bare å kjøre på med stemningsbilde.
For anledningen fikk rifla et ubrukt S&L løp som jeg fora med Lapua 139 gr fabrikkammo. Man må ha hylser til lading.
Etter å kuka litt rundt med innskyting gjorde jeg en kjapp presisjonstest av pipa med 10 skudd på 100 meteren.
Flua mellom 8 og 9 skal jeg ikke skylde på pipa. Jeg kjente den komme lenge før skuddet g
Etter mange små limjobber og mye fil og puss er stokken endelig komplett. Jeg har gjort en liten beddejobb med epoxy fylt med aluminium på bæreflatene til kassa foran og bak, samt "tangen" bakerst som er låsekassa sin rekylklakk.
Greia med å bruke aluminium er at epoxyen krymper bitte litt når den herder. Aluminium eller "metal" tilsetning motvirker denne effekten.
XLR element chassiset veier fra 880 gram og oppover uten grep og bakstokk. Jeg har definitivt ikke spart på ma
Da er vi klar for NM production Optics. Skal bli interessant å se hvordan det er å skyte med dette her ift. Open.
Bør kanskje få på noe gamergrep, så det ikke ser så useriøst ut
Etter hvert begynner det å bli mange små limeoperasjoner som står for tur slik at det hele skal bli en komplett stokk med alt på plass.
Låsekassa til STR er festet foran med en "mutterhempe" som henger i den første klemskruen til løpet. For å få denne til å passe i min stokk måtte jeg trimme ned lengden siden stokken er lavere enn orginalen i dette området.
STR låsekassa er litt utenom en normal "remington design", man kan ikke bare lime inn en pilar foran. Jeg laget en bøssing
Liming av skallene og låsekassehuset ble vellykket uten de store skjevheter . Frem med sjampis!! Dette er tross alt en slags "rosablogg"
Jeg hadde lyst på en UIT skinne, type STR, og hadde laget et støp med skrufester for en slik. Nå må den tilpasses og limes inn i stokken.
Her kunne jeg brukt en fres, men i stedet gjør jeg jobben med dremel, fil og sandpapir. Det tar litt lengere tid, men resultatet blir omtrendt det samme når man har litt trening med BNC (Brain Neuron
Frem til nå har jeg ikke tenkt så grundig gjennom hvordan og i hvilken rekkefølge jeg skal lime delene sammen til en komplett stokk. Kanskje kommer det til å straffe seg
Jeg velger å lime inn huset som skal romme låsekassa i den ene halvdelen av skallene først, for så å lime inn "AR15 grepsholderen". Da kan jeg prøve delene og se hvordan alt passer sammen mens jeg limer.
Det blir selvføgelig sliping, tilpassing og prøving av deler før limet blandes. Her testes festemetode
Når begge skallen er ferdig ville det neste fornuftige trinnet være å fylle skallene med epoxyfyllmasse og/eller skum for så og lime de sammen. Jeg ser for meg noe slik som dette; Lime skallene sammen kant mot kant, så kutter man bort "skall" på toppen der låsekasse og løp skal ned. På innsiden i skjøtene der skallene er limt mot hverandre forsterker man med carbonduk og epoxy, så fyller man opp stokken med en blandig av phenolballonger, silika og glass/carbonfibertråder i området der låsekassen
Nå som pluggen er laget og støpeformene er klare er neste trinn i prosessen å støpe skallene som "omgir" riflestokken. I dette prosjektet har jeg bestemt meg for å bruke vakuum infusjon som metode. Fordelen er at alt som gjøres frem til selve infusjonen av epoxy er mulig å endre på hvis man ikke blir fornøyd, og man har all verden med tid. Ingen ting haster fordi noe er begynt å herde, og det er en nokså befriende følelse skal jeg si .
Her er den ene formen klargjort for støping og j
Normalt ville jeg laget en "plugg" (stokken det skal støpes etter) ut av sammenlimte kryssfinerlpater med påfølgende sparkling og pussing til ønsket form. Denne gangen prøvde jeg noe nytt. Jeg brukte plexiglass som jeg bearbeidet med fres, fil, sandpapir og påfølgende polering. Erfaringen med materialet var "ikke gjør dette igjen". Pexiglass er gjennomsiktig og det er vanskelig å se konturene når man arbeider i materialet. Det som reddet meg var den forholdsvis enkle formen. Kryssfiner er mye en
Jeg kjøpte inn noen deler som jeg likte fra XLR og startet planleggingen om hvordan jeg skulle få de til å henge fast i en STR.
Siden jeg har puslet litt med SolidWorks på jobb, så var jo dette prosjektet en fin ting å 3D tegne. Og etter et partre forsøk frem og tilbake landet jeg på en form som ser omtrendt slik ut;
Usikkerhetsmomentet ligger i hvordan AR15 grepet skal festes til chassiset. STR låsekassa har en stokkfesteskrue med riktig vinkel som kan brukes til å holde båd
Når det kommer til valg av rifle så har jeg bestandig hatt en dragning til Sauer200STR fordi den er tilgjengelig, billig og god. Problemet med STR er begrensningene i utvalget av stokker. STR er kjent for å være lang og jeg har lenge hatt lyst på en kolbe som kan foldes. Når man begynner å se på løsninger som er foldbare, så er det nesten ikke mulig å unngå kategorien "rifle chassis". Manners har laget en "tradisjonell" stokk med foldeløsning, men den ser litt voluminøs ut. Jeg liker egentlig de
