Jump to content

Havørn skutt i nødverge i Telemark


Eiha

Recommended Posts

Interessant sak hvor bonden i ettertid har blitt anmeldt av Norges Miljøvernforbund.

https://www.nrk.no/telemark/havornskytteren_-_-jeg-angrer-ikke-1.13813311

 

Det sentrale i saken er hvor vidt det er tale om et "direkte angrep" eller ikke. Av artikkelen kan det fremstå som at det ikke var et "direkte angrep" og følgelig ikke adgang til nødverge etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum.

 

Første spørsmål når det gjelder tolkning av lovens formulering «direkte angrep» er om et angrep må være startet for at vilkåret skal være oppfylt.

 

Etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum inntrer nødvergeretten ved «direkte angrep». Hva som ligger i vilkåret «direkte angrep» er noe uklart. Ordlyden «direkte angrep» taler for en umiddelbar, aktiv, målrettet krenkelse av rettsgode. Ut fra ordlyden er det vanskelig å gi noen klar definisjon på hva som ligger i selve angrepet.

 

Forarbeidene til naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum sier at «uttrykket under direkte angrep innebærer at felling bare kan skje dersom rovviltet er i ferd med å angripe eller angriper» jf. forarbeidene til viltloven. Opprinnelig lød viltloven § 11 at «Vilt kan felles uten hensyn til freding når felling må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person, og under fare for direkte angrep på bufe og tamrein.»

 

Ved lov nr. § 106/1993 ble bestemmelsen endret slik at § 11 første ledd tok sikte på nødverge til forsvar for menneske, mens annet ledd var til forsvar for dyr. Ordlyden i annet ledd ble endret til å bare gjelde ved «direkte angrep». Ut fra viltlovens forarbeider fra før revideringen i 1993 ville også en felling hvor angrepet nettopp er avsluttet etter omstendighetene måtte godtas. I lys av Bernkonvensjonen og den nye ordlyden i § 17 annet ledd annet punktum, kan denne rettstilstanden ikke opprettholdes.

 

Hvordan vilkåret «direkte angrep» skal forstås har ikke vært opp til vurdering i domstolene etter ikrafttredelse av naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum, og det må derfor ses til rettspraksis om «direkte angrep» fra viltloven § 11 annet ledd, slik den lød etter endring ved lov nr. 106/1993.

 

I Rt.2004 s. 1854 var en mann tiltalt for å ha skutt en bjørn i en grisebinge. Høyesterett opphevet lagmannsrettens frifinnelse fordi det var tvilsomt hvor nærliggende et angrep på grisene var. Førstevoterende henviser til forarbeidene om at det skal mye til før nødvergeretten inntrer. Vilkåret må tolkes noe mer romslig enn det som kan sies å følge av en snever ordfortolkning, men at dette må begrenses til tilfeller hvor et angrep er umiddelbart forestående. Førstevoterende viser til uttrykksmåten «i ferd med» å angripe fra preposisjonen og det som sies om Stortingets innstilling om at rovviltet må ha til hensikt å angripe, taler for at det er slike tilfeller som skal omfattes av bestemmelsen. Høyesterett uttaler at en riktig forståelse av vilkåret i viltloven § 11 annet ledd er en vurdering om et direkte angrep er umiddelbart forestående. Høyesteretts uttalelse synes å harmonere med uttalelsen i forarbeidene til endring av § 11 ved lov nr. 106/1993 om at avliving kan skje dersom rovviltet «er i ferd med å angripe eller angriper».

 

Det foreligger lite juridisk teori om hva vilkåret «direkte angrep» innebærer, men Andorsen uttrykker i sin bok at hvis angrepet er umiddelbart forestående, men ennå ikke påbegynt, må det være nok. Ut fra forarbeidene, Høyesteretts uttalelse og juridisk teori må det legges til grunn at et angrep ikke må være startet for at vilkåret skal være oppfylt.

 

Problemstillingen blir i det følgende hvor nært et angrep må være forestående. Hva som ligger i Høyesteretts uttalelse om «umiddelbart forestående» er uklart. Ordlyden «umiddelbart forestående» tilsier at det står om sekunder og ikke minutter. Grensen blir derfor marginal mellom en handling i preventiv nødverge og nødverge.

 

Forarbeidene til viltloven § 11 annet ledd sier at fellingsadgangen bare omfatter tilfeller av akutt karakter, og videre at tilstedeværelsen av rovdyr i et område der bufe eller tamrein beiter, ikke er tilstrekkelig for å felle rovvilt.

 

I Eidsivating lagmannsrett, RG. 2008 s. 129 hvor en sauegjeter ble dømt for å felle en bjørn på innmark hvor bjørnen dager før hadde tatt en sau. Bjørnen ble observert på innmark spisende på kadaveret fra tidligere angrep. Retten la til grunn at det at bjørnen kom inn på innmark hvor sauene var på beite, i seg selv klart ikke var tilstrekkelig for å utløse nødvergeretten. Videre var det ingen holdepunkter for at et angrep på levende sau, objektivt sett, var umiddelbart forestående – sauene var mer enn 70 meter unna kadaveret.

Lagmannsretten uttrykker at «direkte angrep» er klargjort i rettspraksis og siterer Høyesterett fra Rt. 2005 s. 631 avsnitt 11 at «Et angrep behøver ikke å være påbegynt. Det er ikke et vilkår at viltet faktisk har gått til angrep. På den annen side er det heller ikke tilstrekkelig at situasjonen vil kunne utvikle seg til å bli farlig. Det må ut fra omstendighetene være realistisk at det omgående vil komme et angrep.»
Her bommer lagmannsretten med siteringen. Lagmannsretten siterer nemlig Høyesteretts vurdering av farevilkåret «aktuell og betydelig fare», om nødverge for angrep på person.25 Rettens uttalelse om vilkåret, selv om den delvis er i tråd med forarbeider og annen Høyesterettspraksis, kan derfor ikke legges til grunn for en korrekt forståelse av vilkåret.

 

Det vil i likhet med § 17 annet ledd første punkt om nødverge for person bli en vurdering av faregraden opp til materialiseringspunktet. Det er nærmest umulig å sette en eksakt grense for når et angrep er umiddelbart forestående, og det hele blir et spørsmål om gradsforskjeller. Siden det ikke kan fastsettes et nøyaktig tidspunkt for angrep, må det være klart at handlingen må ligge så nærme materialiseringspunktet som mulig. Også her er balansen mellom preventiv nødverge og nødverge hårfin. Dersom rovviltet biter etter eller jager husdyret må dette regnes som at et direkte angrep er umiddelbart forestående.

 

En annen interessant diskusjon er hvor vidt det foreligger et "påkrevd"-vilkår også etter nml. § 17 annet ledd annet punktum selv om dette ikke lenger eksplisitt fremgår av lovteksten. Her har Høyesterett sagt nei i Hønsehaukdommen noe som er i henhold til prinsipper om forutberegnelighet i strafferetten. Noe annet er at det egentlig burde være et nødvendighetskrav.

 

Det kan jo også anføres faktisk uvitenhet, men her har det tradisjonelt blitt stilt strenge krav til aktsomheten. I juridisk teori har det også blitt vist til særviten noe som i slike situasjoner kan skjerpe kravet til aktsomhet (spesielt for jegere).

 

 

Link to comment
Share on other sites

Ministeren sier det rett ut - rovviltet er et "overordnet" mål, og det betyr at alt annet er "underordnet".

 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=70132

 

Dermed er det slått fast fra øverste hold: Rovdyrismen er den nye statsreligionen. De som driver med slikt kjetteri som å skyte ei ørn, kan regne med bål og brann. Da er det jo bare rett og rimelig at politiet henlegger alle saker der "rovviltmenigheten" truer med å drepe oss som antyder slik blasfemi som at rovviltet må forvaltes.

  • Like 4
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel enda ikke slått fast av politiet og eventuelt domstolene at dette var et lovbrudd og ikke nødverge. Det er heller ikke SNO som har anmeldt skytteren.

 

@bobby Så hvilket lovbrudd er det som det applauderes og oppfordres til?

 

Jeg synes skytteren gjør godt rede for sine vurderinger og framstår reflektert og ryddig. Slik jeg kjenner saken fra media, så er jeg enig i skytterns vurderinger. Det blir spennende å se hva som blir utfallet her. Blir han dømt for dette, så er det min mening at det bør tas en ny runde på loven og dens anvendelse.

 

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

@8X68S Jeg fjernet setningen om lovbrudd B|

 

Så godt som daglig utover senhøst/vinter har jeg ørn i min umiddelbare nærhet.- Senest i går da jeg slepte ut katta var en ørn meget nær da jeg åpnet døren.- Forsøkte "vifte" den bort, men uten reaksjon fra den, den fløy likevel forbi og uten å forsøke seg på katten som er gammel og har lært å passe seg.

Jeg har dog ved minst to anledninger vært meget nær å skyte på ørn som forberede angrep på mine hunder,- begge gangene slapp jeg (heldigvis) skyte ved hurtig å springe mot, og avverget dermed situasjonen (e).

 

"..framstår reflektert og ryddig"... vel,- ved 22års alder er vi alle "verdensmestere". Nå var ikke jeg der, men deler ikke hans vurdering og tror at denne situasjonen kunne vært løst uten drap på havørnen.

 

 

 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

7 minutter siden, bobby skrev:

  - og tror at DENNE situasjonen kunne vært løst uten drap på havørnen.

 

"Drap"? "Det er ordene en skal merke seg", sa min kloke mormor. Ord som drap, mord, lik, offer etc. henspeiler vel på mennesker? Om dyr bruker (eller brukte, kanskje?) vi ord som "skyte, avlive, kverke, og skrott - kadaver.

 

"Denne" situasjonen kunne nok vært løst ved å jage bort ørna. Men ørner er ikke dummere enn at de kommer tilbake til matfatet, og er man ikke der da, lykkes de med å ta husdyra. I forhold til de halvtamme (her hos meg, heltamme havørner) rovdyra vi etterhvert har fått, er det nok bare "die endliche lösnung" som duger. Alternativet er at man må gjøre om på drifta, holde husdyra inne, og fore med brasil-soya. Slikt som i dag kalles "miljøvennlig".

  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, bobby skrev:

Han kunne vel lett skremt bort ørnen med "varselskudd" og dermed sikret lammene og samtidigt holdt seg på innsiden Norsk lov.

Lammene var ikke under "direkte angrep".

 

Etterpåklokskap er den mest utbredte klokskapen man vet om - men ikke nødvendigvis den beste. 

Edited by DoctoRoy
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

22 minutter siden, Jegermeistern skrev:

nok bare "die endliche lösnung" som duger.

 

Dette er "Ord" som i mitt enkle hode henspeiler til nasistenes tanke og plan om utryddelse av jødene.

 

Å skyte/drepe et,.. etter norsk lov fredet dyr med tanke på hva denne evt i framtiden skulle finne på gjøre, er nok ikke i henhold til loven slik den er i dag

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Jegermeistern skrev:

"Drap"? "Det er ordene en skal merke seg", sa min kloke mormor. Ord som drap, mord, lik, offer etc. henspeiler vel på mennesker? Om dyr bruker (eller brukte, kanskje?) vi ord som "skyte, avlive, kverke, og skrott - kadaver.

 

"Drap" missbrukes istedet for avliving av dyr for å gi et skinn av at noe grusomt har foregått. De såkalte dyrevernerne tror at de har en slags definisjonsmakt når det gjelder hvordan avliving av dyr skal benevnes. Et dyr blir drept når det blir avlivet. Å snakke om drap på dyr er tullprat.

Edited by DoctoRoy
covfefe
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@DoctoRoy Nå utviser  ikke denne 22 årige "jegeren noen stor grad av etterpåklokskap, men sier at han ville gjort det samme om igjen.- Dette da til tross for at en havørn ikke utgjør noen trussel (ikke påvist) mot lam/sau.

1 time siden, DoctoRoy skrev:

Etterpåklokskap er den mest utbredte klokskapen man vet om

 

Link to comment
Share on other sites

Det er jo åpenbart at man må straffe de som i koldt blod myrder et så majestetisk og overordentlig høyverdig dyr som ørnen. Rovmorderens førstepersons beskrivelse av hendelsesforløp og vurderinger kan naturlig nok ikke legges til grunn, da de åpenbart er farget av hans utemmede og nærmest utøylelige blodtørstige rovmordslyst.

 

9_9

  • Like 2
  • Haha 2
Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, DoctoRoy skrev:

 

Etterpåklokskap er den mest utbredte klokskapen man vet om - men ikke nødvendigvis den beste. 

 

Kan ikke se at bobby er etterpåklok selv om han påpeker dette. Jeg tror ikke jegere (og/eller bønder) får noe særlig mer goodwill med sarkasme, ironi og annet ræl om nazisme og lignende. For utenforstående så lever det fort opp til neandertaler-stempelet mange dessverre setter på jegere, bønder og fangstmenn. Hvordan kan man forvente at andre skal ha et nyansert syn på rovviltdebatten dersom vi har skylapper selv?:winke1:

 

Dette med alternative handlingsmåter er meget sentralt for nødvergeretten. Det er derfor interessant at Høyesterett gikk bort fra "påkrevd"-kravet, noe jeg også mener er riktig sett ut fra lovteksten. Men loven burde etter min mening revideres slik at dette vilkåret også står i annet ledd annet punktum. Dette ville være i henhold til de alminnelige strafferettslige synspunkter på nødverge som tilsier at en nødvergehandling bare er lovlig hvis den er påkrevd. Dette kommer til syne i straffeloven 1902 § 48 jf. ordlyden « fornødent hertil» og straffeloven 2005 § 18 bokstav b, jf. «... handlingen ikke går lenger enn nødvendig».

 

Hvor vidt dette konkrete tilfellet var nødverge eller ikke, er ikke godt å si, derfor synes jeg saken er interessant. JEG haller nok for at dette ikke var et "direkte angrep". Hadde skuddet falt i det ørna stupte mot lammet ville jeg vært av en annen oppfatning, men når ørna hadde satt seg i treet kan det argumenteres for at angrepet var over. Det kan selvsagt diskuteres om det er et vedvarende angrep. Heldigvis ikke opp til meg å avgjøre.

 

Det er også en interessant problemstilling med eksempelvis huskatter. Disse har ikke vært nevnt i bestemmelsen (som omfavner bufe, tamrein, gris, hund eller fjørfe).

I siste revideringen av naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum slås det fast at bestemmelsens virkeområde er uttømmende, noe som gir grunn til å tro at en senere analogisk anvendelse av bufe-begrepet er uaktuelt.

 

Det kan tenkes at nødverge for katt må hjemles i straffelovens nødvergebestemmelse, nærmere bestemt strl. § 18. I juridisk teori sier Backer at forarbeidenes utsagn peker mot en forståelse av at straffelovens regel gjelder for tilfeller som faller utenfor naturmangfoldloven § 17 annet ledd. Da vil straffelovens regel ha betydning for angrep på katter og andre dyr som bærer preg av å være kjæledyr fremfor nyttedyr. En slik løsning vil harmonere med hundeloven, og være særskilt vurdert av lovgiverne på dette konkrete punktet. Løsning synes å ha mye for seg da alternativet er at eier vil være rettsløs ved angrep på dyr som ikke er omfattet av naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse.


Vedrørende forvaltning av rovvilt, som er nevnt lenger oppe, så er nok dette på siden av nødvergeretten.

 

Edit: Sånn før jeg blir lynsjet her så vil jeg legge til at jeg har fått mang en rype- og sjøfugljakt ødelagt av havørn, samlet sauekadaver fra rovdyrangrep og har de siste to årene vært lisensjeger.

Edited by Eiha
Link to comment
Share on other sites

Men hvem er det som har lov å bli "krenka" i denne saken? Enkelte virker å bli krenket her - uten at jeg greier å si hvem som skal få den æren ;-)

Uansett - det er på overtid å gjøre noe med havørnbestanden. I dag er den fredet uten noe definert mål eller tidspunkt for oppheving av fredningen. Forvaltningen er såre fornøyd med at den formerer seg fritt og lente seg på noe om "naturlig natur" når jeg spurte dept. om dette. Dette selv om landet renner over av havørn og bytteartene er på vei til å forsvinne. Noen som har sett noe særlig med ærfugl de siste årene.. Men det er altså helt naturlig - helt til fugletitterne får ærfuglen inn på ei tiltaksliste slik at vi mennesker skal hjelpe den på høyst u-naturlig vis. Så selvmotsigende fungerer forvaltningen - og det i Norge hvor hele landet er gjennomregulert og allerede under forvaltning av mennesker. Noen arter pekes ut som symbolarter (som regel rovdyr), og så får resten av artene bare skure og gå.


Sola kom i 10 tiden i dag og utenfor her var det 6 stykker av sorten som kretset rundt og tittet etter noe å spise. De fant ikke noe.. For 25 år siden var det sensasjon å se en havørn. I dag er den vanligere enn ærfugl..

Den karen som skjøt ørna blir dømt, får fengsel for å ha "minsket en naturlig forekomst av rødlistet art", en klekkelig bot og taper jaktretten i minst 5 år. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Hadde en både skremmende og litt artig episode med ørn for mange år siden.

På den tida dreiv jeg med klatring og var endel ute å leita etter nye ruter sammen med en kompis. Jeg gikk led på en bratt vegg, på litt over ei taulengde. Mot toppen var det et lite overheng som endte på ei hylle som lå noen meter lavere enn selve toppen. Sånn halvveis opp i veggen så ser jeg til min forskrekkelse ei ørn som stuper ned mot meg, den stopper i lufta noen få meter over meg og henger liksom stille mens den slår med vingene. Det tok sikkert ikke så lang tid som det virka før den vinkla ut til siden. Jeg regner med at det var et reir på hylla og at dette var en advarsel/skinnangrep fra ørna for å skremme meg vekk. Det virka rimelig bra det for å si det sånn, var vel rett før det blei et par reale bremsespor i boksern. Vi hadde ingen interesse av å forstyrre reiret og hadde liten lyst til å få den ørna i hodet. Den var rimelig stor når den kom såpass nærme, og når jeg hang etter fingertupper og tær så hadde jeg forholdsvis lite å stille opp med. Vi kom oss så fort vi kunne ned og vekk fra området. Ørna kretsa høyt over oss og situasjonen føltes rett og slett litt truende.

 

Litt OT kanskje, men erfaringen min er da at ikke alle ørneangrep er reelle angrep. Så jeg sitter nå egentlig å lurer på når en kan skyte ørn i nødverge, hvis denne bestemmelsen skal tolkes så strengt som det virker. Det må i såfall være når en blir klar over at dette er et reelt angrep og ikke at skinnangrp.  Og før ørna slår ned på lammet. For etter at ørna har slått ned på lammet, så har det vel mest sansynlig  punkterte lunger og da hindrer en ikke skade og lidelse ved å skyte ørna. Da blir vel det å skyte ørna rein hevn, mens en heller da bør skyte lammet som sannsynligvis er dødsdømt uansett. Det er pokker ikke store vinduet en har å handle i her, hvis det skal praktiseres såpass strengt.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Litt uflaks hadde denne havørna også, siden den forvirret seg inn i et område der det blei bekreftet ørne tatt sau noen dager før. Det må selvsagt da ha vært en kongeørn på ferde noen dager før denne havørna kom forbi. For ifølge ekspertisen er det bare kongeørn som tar sau. Mens havørna kun lever av fisk, sjøfugl og åtsler. (Med den dietten skjønner jeg egentlig ikke at den gadd å ta turen til Fyresdal, særlig på denne tida av året.)

 

Minner meg litt om når vi blei fortalt at gaupa ikke tar elgkalver. Hadde for en del år siden los på en skadd kalv jeg desverre ikke fikk tak i. Men den blei skutt av nabolaget 14 dager etterpå. Den hadde dype kloremerker på bakre del av ryggen og låra. Siden dette tydeligvis ikke var gjort av gaupe, som det var bra med i området på den tida. Så er eneste logiske forklaring rett og slett at Freddy Krueger må ha tatt seg en sveiv innom den høsten. Litt guffent å tenke på egentlig, vi som ligger på hytta midt i terrenget å greier.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Til glede for nye lesere når det kommer til Havørn, her er en liten dialog jeg forsøkte å ta med Dept, men havnet hos direktoratet som rette instans veldig raskt. Dette var i 2014 - og status er fortsatt uendret :-)


 

Sitat

Hei,

 
 
kan dere hjelpe meg med en forklaring på følgende spørsmål?
 
 
Havørnstammen er nå rekordstor blir det sagt, med 12-15.000- fugler.

Ref: http://www.nrk.no/mr/rekordmange-havorn-1.12027172" target="_blank

Samtidig vet vi at havørna påvirker andre arter negativt

Ref: 
http://www.nrk.no/nordnytt/myndighetene ... -1.8282597" target="_blank
http://www.nrk.no/nordland/_-aldri-vaer ... 1.11202276" target="_blank


Nasjonal Rødliste som er fra 2010 satte allerede da havørn i status "Least Concern", hvilket er den "beste" statusen en art kan ha på rødlista.

Ref: http://www.artsdatabanken.no/Taxon/Hali ... cilla/3815

Internasjonal rødliste har også havørna som status "Least Concern"

http://www.iucnredlist.org/details/22695137/0



Hvorfor er det ikke åpnet for jakt på havørn? 
Hvis man til tross for "Least Concern" status har bekymringer for arten, hvorfor er det ikke åpnet for lisensjakt som gir sterkere styring av evt. fellinger?
Hvorfor er arten fortsatt fredet nå som antall og utbredelse er så stor at den begynner å utgjøre en trussel mot andre arter?




Tre uker senere fikk jeg faktisk svar:
 

Sitat

Viser til e-post fra deg 11. november med spørsmål omkring havørn og bestandsregulering.

Takk for spørsmål. Skal med det følgende gi en forklaring av hvorfor det ikke er åpnet for jakt på havørn. Du sendte oss noen konkrete spørsmål og det er behov for litt utdypende kommentarer for å bevare disse.

På midten av 1970-tallet regnet man med at Norge hadde ca. 400 par havørn igjen. Dette skyldtes muligens stor negativ påvirkning fra datidens miljøgifter og særlig den utstrakte bruken av DDT som resulterte i en kollaps i hekkeproduksjonen. Disse 400 utgjorde hovedandelen av den samlede resterende vesteuropeiske bestand på ca. 500 par. Siden hav- og kongeørn i 1968 ble totalfredet i Norge, har bestanden hos oss økt. I 1977 ble det antatt å være ca. 500 rugende par havørn, foruten yngre fugler, og i 1984 regnet man med minst 800 par. I år 2000 ble hekkebestanden anslått til 1900–2200 par og fremdeles i vekst. En medvirkende årsak til den betydelige økningen i bestandsanslaget er at det i de senere år er gjennomført grundigere undersøkelser enn tidligere. Samtidig har en fått en bedret kunnskapsoversikt som stadfester en stor andel av den voksne bestanden som ikke-hekkende par. Særlig overvåkingen gjennom prosjekt havørn, initiert av Norsk ornitologisk forening på 70-tallet bedret kunnskapen.

Siste bestandsstatus for havørn er nedfelt i rapporten Conservation status of birds of prey and owls in Norway (Norsk Ornitologisk Forenings rapport 1-2014). Avhengig av valg av kildegrunnlag teller dagens bestand mellom 2700-400 par, der rundt 2500 kan sies å være voksne territorielle par (par som er knyttet til ett hekkeområde med reir og som aktivt forsvarer dette). Utover dette finnes ett ukjent antall ungfugler under reproduktiv alder som benytter store deler av kysten og må avvente tilgang på ledige territorier før de kan gå til hekking. Dette er gjerne selvregulerende gjennom aktive kamper mellom etablerte og ikke-etablerte par. Slik sett vil tilgangen på ledige territorier og tilgangen på mat være begrensende forhavørnbestanden og det antas at denne har nådd en topp i de senere år.

Med tanke på havørnas tilbakekomst på ett levedyktig bestandsnivå skulle det isolert sett gi grunnlag for jakttid på denne. Nå er det viktig å huske på at denne oppbyggingen har skjedd sakte men sikkert gjennom flere tiår og startet samtidig med fredning av arten. Havørna blir også brukt som ett eksempel på vellykket forvaltning av en art.

Direktoratets holdning er at arter skal ha best mulighet for selvregulering gjennom naturlige prosesser der uttak av overskudd i hovedsak skal styres gjennom ett tradisjonelt regime der høstbart vilt jaktes på som mat. Innenfor enkelte artsgrupper reguleres riktignok dette gjennom en form for aktivt styrt og politisk planlagt forvaltning men dette er unntak. Vi ser derfor pr.dags dato ingen nødvendighet med en oppfølging med verken jakt eller uttak av havørn

Vår forvaltningsrolle innebærer at vi må legge andre hensyn enn bare bestandens evne til å tåle beskatning når jakttider skal fastsettes. Det bør også legges vekt på forhold som:

 

- Andre brukergruppers interesser, blant annet naturopplevelser for folk flest og for og andre spesielt interesserte. Rike bestander av fugl øker naturopplevelsen vesentlig.

 

- Å unngå konflikter mellom tur- og rekreasjonsinteresser og jakt.

 

- At rike bestander er et viktig bidrag til større robusthet overfor konsekvenser av tilfeldige hendelser som kan ha store negative følger for en art.

 

- Internasjonal praksis. I de fleste andre land i Europa er jakt på rovfugl nå avviklet, etter at en kunnskapsbasert tilnærming til vurdering av jaktbarhet er innført. Både kunnskapen til havørn og annen rovfugl omkring næringsvalg, påvirkning på andre arter og arealbehov tilsier at jakt og større uttak av rovfugl ofte ikke får den forventede effekten med økning av bestander av byttedyr. 

Håper med dette du fikk svar på spørsmålene dine.

 

 

Med hilsen
[navn fjernet av meg]
Viltseksjonen
Miljødirektoratet



Legg merke til argumentasjonen og filosofien som ligger bak. Hensyn til folk som bivåner havørn i naturen sies å være en viktig faktor for forvaltningen (viktigere enn forvaltningen av bestandene av byttearter?). 

Det nevnes ikke noe om 70 og 80 tallets problemer med miljøgifter som det dengang ble sagt svekket stammen betraktelig. Altså anses det sannsynligvis ikke som en bestandsfaktor i forvaltningen lenger.

Norsk Ornitologisk Forenings rapport vektlegges tungt som forvaltningsgrunnlag - selv om de er en interessepart med viss andel medlemmer som kanskje best kan karakteriseres som "utagerende" i rovdyrspørsmål. Samme klubben har i alle år hardnakket og "forskningsbasert" påstått at havørn lever på fisk, luft og kjærlighet. Etterhvert har noen av medlemmene innrømmet at den også kan ta noe sjøfugl - men det er unntaksvis. Noe annet enn dette og åtsel tar den aldri - den som kommer med eksemplerpå noe annet stemples som ignorant og for å ha forvekslet kongeørn med havørn. Også må en huske på at alle individer har en egenverdi..




Legg spesielt merke til direktoratets "holdning" som det skrives:
 

Sitat

Direktoratets holdning er at arter skal ha best mulighet for selvregulering gjennom naturlige prosesser der uttak av overskudd i hovedsak skal styres gjennom ett tradisjonelt regime der høstbart vilt jaktes på som mat. Innenfor enkelte artsgrupper reguleres riktignok dette gjennom en form for aktivt styrt og politisk planlagt forvaltning men dette er unntak.



At det er jakttid på rev, røyskatt, mår m.m. er med andre ord unntak ifølge direktoratet. Jakt på byttedyr som egner seg som mat er nok også å anse som unntak. 

Verdt å merke seg er også at jakt på toppredatorer ikke anses å ha effekt lenger ned i næringskjeden - mens det i offentlige publikasjoner fra samme direktorat påpekes ("forskningsbasert" selvsagt) at toppredatorer har positive "kaskadeeffekter" i økosystemene. I mine øyne et solid "møte seg selv i døra" argument :-D

Det pekes også på viktigheten av "robuste bestander" i et føre var prinsipp for uforutsette hendelser. Et argument som kan brukes på alle arter og i alle retninger i saken.

Så havørn og andre toppredatorer vil aldri igjen bli jaktbare. Det vi ser med ulv, bjørn, gaupe osv. er avvik direktoratet ikke tør å avskaffe fordi de vet at de blir sparket ut av kontorene hvis de prøver seg. Havørna og alle de andre rovfuglene vil det ikke bli laget "avvik" for (med mindre det er en virtuell mobb med høygafler og fakler som krever det).

Så folkens - vil dere drive med jakt så gjør det nå. Forvaltningens "holdning" er at jakt ikke er naturlig og at artene skal regulere seg selv. "Naturlig natur" er idealet - som jeg skrev ovenfor - og vi jegere er ikke en del av naturen :-)


Jeg tror fortsatt stakkaren som skjøt denne ørna blir dømt for miljøkriminalitet - selv med havørna utenfor rødlista. Vent og se. 

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

17 minutter siden, DoctoRoy skrev:

Det blir et veldig snevert område å jakte på :D Men poenget med lisensjakt står seg aldeles utmerket. Da kunne det åpnes for lisensjakt i de mest belastede områdene og at det fremdeles kunne være fredning i Oslo :winke1:

Det var akkurat min tanke også:)

Link to comment
Share on other sites

38 minutter siden, ivara skrev:

jepp , at det årlig kjøres ihjel noen hundre rein på samme strekning er jo for en bagatell å regne 

Det er vel en sammenheng der. Ørna spiser ikke jern, men setter seg gjerne på ihjelkørte dyr som ligger i sporet. Her kan ørnevenner og tamreineiere endelig forenes om noe.

Link to comment
Share on other sites

Møye og møye fru blom. De svarte ihvertfall. 

Svaret jeg fikk var godt beskrivende for filosofien deres og således nyttig. Men spesielt møye gjorde de seg nok ikke. Det er var jo omtrent som klippet rett ut av "Grevlingen", medlemsbladet i Naturvernforbundet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Prthhh skrev:

Samme klubben har i alle år hardnakket og "forskningsbasert" påstått at havørn lever på fisk, luft og kjærlighet. Etterhvert har noen av medlemmene innrømmet at den også kan ta noe sjøfugl - men det er unntaksvis.

 

Unntaket er de av medlemmene som interesserer seg spesielt for sjøfugl, f.eks de som forsker på ærfugl... 

 

Link to comment
Share on other sites

12 timer siden, Jibrag skrev:

Unntaket er de av medlemmene som interesserer seg spesielt for sjøfugl, f.eks de som forsker på ærfugl... 

 

Har sittet litt i de spede morgentimer og sett snøen lave ned, og lest litt på seapop.no, som er en side dedikert norsk sjøfugl. Der går man rimelig langt i å antyde at havørn direkte eller indirekte kan være en medvirkende årsak til (delvis sterkt) reduserte bestander av sjøfugl. 

 

F.eks om Lomvi: "I overvåkingsfeltene på Hjelmsøy, der man overvåker antall egg lagt, er det observert en økende bestand i perioden 1992-2006, men stabil bestand i perioden 1997-2006. Dette skyldes sannsynligvis at lomviene i disse feltene hekker i ur, og dermed har bedre beskyttelse mot predasjon og/eller forstyrrelse som følge av en økende havørnbestand. Problematikken med havørn ser ut til å være den samme på Vedøy. Antallet lomvi som ble registrert i overvåkingsfeltene på Vedøy i 2006 var tilbake på 2004-nivå, og de nest laveste som er registrert noensinne. Hekkebestanden er bare 5 % av hva den var på begynnelsen av 1980-tallet, da den allerede var redusert med 72 % siden begynnelsen av 1960-årene. Dag-til-dag-variasjonen i antall lomvi på hyllene her har økt i takt med antall havørn samtidig som hekkesuksessen er minimal, mens arten viser klare tegn til framgang på andre øyer i Røst hvor den hekker i skjul "

 

http://www.seapop.no/no/time-series/populations-nesting/species-results/common-guillemot.html

 

Har kanskje et inntrykk av at NOF i stor grad "dikterer" norsk forvaltning av fugl, på generell basis. Da mener jeg ikke at forvaltningsvedtakene er underskrevet av NOF, men at de som sitter i miljøbyråkratiet er veldig bevisst holdningene i NOF (i stor grad pga at de fleste kanskje er medlemmer sjøl?) og at vedtakene blir farget av at det tas hensyn til organisasjonen. 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

27 minutter siden, blaff skrev:

Men om du regner inn Mink,Svartbak og Ravn da er jeg med på lasset.

 

Det man omtaler for sjøfugl (kolonihekkende) er at havørna forstyrrer rugende fugl, skaper "panikk" i kolonien og de voksne forlater reir med egg/unger, slik at de nevnte kan forsyne seg fritt. 

 

Litt som når de første turistskipene la seg helt inntil fuglefjellene, dro i tåkeluren og de tilreisende klappet begeistret mens det haglet egg og dununger nedover bergflatene :/

 

 

Link to comment
Share on other sites

At havørn tar lam er ikke lenger en myte nei. Ta en tur til Folldal, der mistet de en del for noen år siden. At en ornitolog som ikke tror annet en det han sjøl har sett skal ha noe å si for forvaltning er et sykdomstegn det finnes flere eksempler på. (Bare se på hvem NRK bruker som sannhetsvitne hver gang det snakkes om husdyrhold eller jakt, nemlig Siri Martinsen.) Det spiller jo fint liten rolle hva slags dyr eller fugl som lusker rundt  husdyra dine, er det en kjøtteter av en viss størrelse utgjør den en trussel. Og da passer man på husdyra sine. At noen naturfjerne anmelder burde bli henlagt på grunnlag av hvem som har anmeldt det alene.

  • Like 4
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Har med egne øyne sett to ørner drive en av sauene mine i døden. Et år da snøen la seg i fjellet september måned. Sauen hadde kommet opp på en rante med dyp snø på begge sider og den ene ørnen fløy fra side til side på ranten etterhvert som sauen flyttet seg mens den andre med utbrettede vinger presset sauen nedover. På enden av ranten var det et fritt fall på 200 meter og tilslutt datt sauen utfor og slo seg skvett ihjel. Det krever endel samarbeid for å få slikt til og jeg kan vel ikke si at sauen ble angrepet ettersom det aldri var kontakt mellom ørnene og sauen  - avstanden var ca 1100 meter og høyden opp til hendelsen ca 600 meter. En rante er en avlang forhøyning i terrenget.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg har størst problemer med er det ofte ensidige fokuset på en eller noen få arter. Dette er de såkalte villmarksindikatorer eller litt sexy rovdyr.

Og uansett hva man mener om rovdyr, så burde det gå ann å enes om at disse må ha noe å leve av. Dvs at en kanskje bør ta hensyn til bestandene av byttedyr og også foreta lokale og regionale tilpasninger, i forhold til dette.  Men det er tydeligvis helt uinteressant å sørge for levedyktige bestander av byttedyr.

 

I tilegg så er det en ufattelig krenkende omtale og tildels handlemåte, mot de som faktisk sørger for at disse rovdyrbestandene overlever i det omfanget vi har i dag. Jeg tenker da på de som driver med beitedyr. Det er et paradoks at det jobbes så hardt for å få fjerne den næringa som sørger for at disse villmarksindikatorene har nok mat til å overleve og formere seg.

 

 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...