Sveising i Mauser låskasse fra 39

[Ei tohi varjata]

20 timer siden, Aos skrev:

Per s 

Hva er så reuvsonerende med dette da.

Du prøver deg med bull shit på her men blir stoppet.

Mr Hekler og mr Cock hadde ikke peiling på metal kirurgi.

Mg 43 gikk vel I luften dei og I sammen med sturmgeweret? 

At det ble laget mauser i hytt å ver er vel ikke problemet.til og med Sauer fabrikken vart omstilt til å lage mausere.

Problemer er at ein skyter med rifler som burde vert kassert pga utslitt,laget I Spania etc.Brasil. 

 

 

 

Dårlig troll eller har du lest Ikkepedia.no? Krigen var over i 1945. HK oppstod i 49..

 

Vis meg en M/59 eller M/67 produsert av spansk M/43 så skal jeg sende deg en liten eventyrsjokolade i posten.

[Aos]

Nei har ikke lest Wikipedia.da hadde vel alt vert ordrett og eg hadde skrevet k 98 I ste den for m98

Ser du har lest deg opp nå for å bråke.

Har les litt på nett og du. dere 2 "Vansnesgutane" er vel dei to første I verden  som har klart å sprengt 2.stk  k98 karabiner uten å gå inn for det. Det har vel ingen ting med kunskapen deres å gjøre tenker eg

Viss k98 gever sprenger så må dere gå til myndighetene for å finne ut hva som er skjedd, få stoppet bruken av  k98 slik at ingen blir skadet eller drept av disse.

Tror dere lyger bare for å lage ett tema.

Hva med Blaser i Spania og tikka/sako som ble midlertidig stoppet I usa for sprengt I luften på skytebanen for noen år siden.

Sawage n. i Tyskland

 

Bare Skrive gun explodes på nettet.

Bare kutt ut nå.

 

 

[Chiefen.v-2]

Tror du skal ta deg noe som fikser blodsukkeret gitt....

[Aos]

Ja typisk.

Over til idiotisk pesonifisering.når ein ikke strekker  til.

"Les ferdig Fantomebladet ditt".

Etc.

 

Good by.

[Chiefen.v-2]

Hadetbra😀

[Ei tohi varjata]

1 time siden, Aos skrev:

Nei har ikke lest Wikipedia.da hadde vel alt vert ordrett og eg hadde skrevet k 98 I ste den for m98

Ser du har lest deg opp nå for å bråke.

Har les litt på nett og du. dere 2 "Vansnesgutane" er vel dei to første I verden  som har klart å sprengt 2.stk  k98 karabiner uten å gå inn for det. Det har vel ingen ting med kunskapen deres å gjøre tenker eg

Viss k98 gever sprenger så må dere gå til myndighetene for å finne ut hva som er skjedd, få stoppet bruken av  k98 slik at ingen blir skadet eller drept av disse.

Tror dere lyger bare for å lage ett tema.

Hva med Blaser i Spania og tikka/sako som ble midlertidig stoppet I usa for sprengt I luften på skytebanen for noen år siden.

Sawage n. i Tyskland

 

Bare Skrive gun explodes på nettet.

Bare kutt ut nå.

 

 

Lest meg opp nå nei? Visste faktisk dette fra før, i motsetning til deg som finner på det du føler for å finne på. M98 er kassa, G98 er den første rifla, K98k er en senere modell (som kom etter K98a og K98b).

H&K var ikke et selskap før flere år etter krigen. At Heckler og Koch hver for seg har endret metallurgiske egenskaper ved stålet benyttet i K98k er nytt for meg og jeg finner ikke et ord om dette i boka til Speed som handler om Mauser-fabrikken og deres våpen.

 

Fra første dag på Kammeret har du bare skrevet visvas, på tide for mod. å steppe inn nå, eller?

[Aos]

Finner ikke på men helt rett etter boka er det ikke nei, men utdragsvis og rett retning ja.

 

Boka har eg lest for ei stund sida.

Ja balte med symaskiner disse 2.før..

Var det ikke h&k som hadde crom vanadium blanding I kammerne på dem for og forhindre faster av patroner.

 

[dkt850]

Du mener forkommet kammer, og løpet laget av en stållegering av krom/vanadium?

[Torf]

5 timer siden, M67 skrev:

Det er forbudt å bruke drone til å speide etter vilt i jaktsammenheng. Sånn i tilfelle noen ikke visste det.

 

K

Igjen er dette et utslag av GGG-konservatisme. Rent prinsippielt er en kikkert og en drone til observasjon det samme; teknologisk verktøy til bedre observasjon i forhold til det menneskelige øyet. Det et ikke før man begynner å gjete viltet mot jegeren med dronen prinsippet skiller. 

[Bly]

Nå spøker du vel? Du kan vel ikke mene at en kikkert og en drone er likestilt med tanke på observasjon? Glemmer du ikke at dronen kan fly og "se" fra et fugleperspektiv. Har den lang rekkevidde slipper du til og med å gå, hvis terrenget er kupert eller uoversiktlig. For å være et bittelite hint av GGG, treffer jeg en drone på jakt, så kommer jeg til å skyte den ned om jeg kan.

[Chiefen.v-2]

Det ble skutt mot drone som plaget jeger på østlandet sist helg. Desverre bom😕

[Torf]

Bly; jo i prinsippet er det det samme. Om man skal bruke droner i jaktsammenheng er et etisk spørsmål.

På toveis skytebaner blir droner brukt til samme formål som kikkerter.

 

Uansett for eller mot dronebruk, og jeg er mot, vil forbud mot drone være GGG. Når sønnen min på 12 skal se på noe ute på lang anstand kan jeg love at kikkert er det siste han tenker på å bruke. 

[M67]

Det er faktisk helt sant det Torf sier - guttungen her vil også sende ut en drone... Mulig han hadde brukt kikkert kun fordi den er mer driftssikker og enklere i bruk. Det er nokså mange jaktreguleringer han syns er rare faktisk.

Men du kan snu på det og si at begrensninger i bruken av hjelpemidler er med på å begrense uttaket av vilt - i fravær av kvoter mange ganger. Amerikanerne har jo en laaaang jaktsesong på hjort i mange stater - og istedenfor kvoter, så er det bare ei ukes tid det er lov å jakte med rifle. Resten - pil og bue. Det er jo forresten uetisk her...

Flere og flere mener jo at hele konseptet jakt er uetisk, så det er ingen fare for at vi blir enige heller.

 

K

[Bly]

De som ikke ser at en drone skaffer et fortrinn fremfor en kikkert bør ta en kopp kaffe, eller  sove en time til. 

Å sammenligne dronerbruk på en skytebane og jakt blir helt merkelig. På en skytebane er det flat linje mellom deg og målet, og du har ikke brukt tid på å finne det. Du vet hvor blinken er! Målet med dronen er bare å se noe "nært" nok til å tolke resultatet av skytingen.

På jakt er målet å finne bytte. Vilt befinner seg ofte i kupert terreng og har en egen evne til å gjemme seg for "folk". En drone skaffer deg, som jeg sa over, et fugleperspektiv med et stort "synsfelt". Alle som har vært i et fly vet at man får en helt annen oversikt fra lufta enn når man står på bakken. Hvor vanskelig kan det være å skjønne forskjellen?

Jeg kan forstå at en 12 åring ikke helt ser problemet. Jeg hadde sikkert tenkt det samme om jeg var 12 år. Fordelen er at jeg er eldre å kan tenke litt mere på konsekvensen av et slik valg.

 

Begynner man dette løpet kan man like gjerne gå på supern å kjøpe kjøttet, så er man ferdig med "fangsten" og kan nyte naturen hjemme i stua på storskjermen der det er 22 grader og tørt hele året

[Nagant 762]

Nå er dere veeeeldig off-topic. Kanskje llike greit å lage en egen tråd om dronebruk !!

[Torf]

Hvis man tar dronetanken helt ut i jaktsammenheng med en armert "jaktdrone" vil dronemotstanderne raskt komme ut i problemer med argumentasjonen. Viktigste argument for dronejakt istedet for jakt med skytevåpen:

-100% eliminering av skadeskyting

 

Hadde dronen vi har hjemme nå vært armert hadde det ikke vært noe problem å ta skyteprøven på 3km.

 

Det som skjer teknologisk nå er at M98 Mauser ikke er 100 men 200 år gammel og skytevåpen begunner å bli like antikvariske som pil og bue. 

 

Der var tråden nesten tilbake på track..

Edited November 26, 2017 by Torf

[M67]

Det er jo ikke noen prinisppiell forskjell på en drone og en M98 i jaktsammenheng. Begge gjør det enklere få tatt livet av viltet på en eller annen måte - noen mener det ene er mindre etisk enn det andre - akkurat som JFF-gutta for 30 år siden mente det var uetisk å skyte sittende ryper - iallefall med rifle. (og ihvertfall uten fuglehund...)

Det er en forskjell, men den er vår, i hvor lettvint vi skal gjøre det, for at det ikke skal bikk over fra sport til ren avliving. Vi ser jo den evige uenigheten mellom de som godt kan skyte vilt på litt lengre hold, kontra de som er høyverdige at de må innpå lukteavstand.

 

Om det hovrer en drone litt over halvveis til hjorten du skal skyte på en km avstand, og releer bilder, og værdata fra kulebanen, ned til deg før du skyter den - eller om kompisen sitter bak deg og synser gjennom en en Swarovski - det er ikke store forskjellen sett fra han som prøver å dra buen uten å bli oppdaget på 7m hold.

 

K

[Gillen]

NJFF 2015 Droner-og-jakt.aspx

[Mas-36]

54 minutter siden, Nagant 762 skrev:

Nå er dere veeeeldig off-topic. Kanskje llike greit å lage en egen tråd om dronebruk !!

 

Kanskje på tide å stenge denne tråden da trådstarter fikk svar for flere sider siden, og at det diskuteres utrolig mye annet en om ei Mauserkasse kan sveises her inne?

 

Bare mine tanker altså

[MorganKane]

På ‎24‎.‎11‎.‎2017 den 16.53, M67 skrev:

selve metallkvaliteten, og ikke minst "herdingen" av de forskjellige delene er i beste fall tvilsom etter moderne standard.

Ja er den nå det, eller er dette en myte.

Vet du hvilken stålkvalitet og herdeprosess som ble brukt?

[M67]

28 minutter siden, MorganKane skrev:

Ja er den nå det, eller er dette en myte.

Vet du hvilken stålkvalitet og herdeprosess som ble brukt?

@Per-S, @Metallurgen ?

 

Mausere er settherdet, og til å begynne med såvidt jeg vet laget av stål "as is", altså utvalgt fra stålverk som laget stål fra jern, lager fra malm, igjen med ulike innhold av "forurensninger" som gav ulike egenskaper. Senere tilsatte man elementer man visste hjalp på de egenskaper man ville ha. Idag kalles de samme for legeringselementer.

Settherdingen tilfører karbon, som sammen med karbonet gjør overflaten hard - men sprø, derfor kunne man kun herde overflaten - man måtte ha et seigt indre.

Moderne våpenstål er legert til de egenskaper man vil gi det, og varmebehandlet med en nøyaktighet de ikke kunne drømme om engang i 1923, og de er seige OG harde tvers igjennom. Det er selvsagt kompromisser mot pris i mange våpen, eks. Rugers støpte våpen, men de har uansett en helt annen kontroll over hva de gjør enn hva som var tilfelle før i tida.

Bare i de siste 30 år er alt dette vesentlig forbedret, så på 100 før tør jeg ikke tenke på

 

Ville du tvilt på at motordelene i en moderne Toyota er laget etter en bedre standard enn motordelene i en T-Ford?

 

K

 

 

Edited November 26, 2017 by M67

[Ståle R]

Kan jo se hvor mange Toyota motorer som fremdeles går etter 100+ år.

[Mas-36]

Er ikke motoren som gir opp på en Toyota, det er alt annet som ruster bort  Dessuten har de fleste Toyotaer gått lenger enn en T-ford uansett. Da de står i en garasje og luftes noen ganger i året. Mens en Toyota brukes daglig  

[M67]

Sitat

Er ikke motoren som gir opp på en Toyota

Nei, den er jo laget i Polen

 

K

[Mas-36]

Mener du polakker gjør en dårlig jobb? Det må du fortelle byggebransjen og alle som ansetter polakker til å gjør jobber i Norge 

[M67]

Neinei - jeg bare slår fast at mange Toyotamotorer er laget i Polen. Det viser at hvordan man jobber, metoder og standarder, er mer viktige enn hvor.

 

K

[Bly]

58 minutter siden, M67 skrev:

Mausere er settherdet, og til å begynne med såvidt jeg vet laget av stål "as is", altså utvalgt fra stålverk som laget stål fra jern, lager fra malm, igjen med ulike innhold av "forurensninger" som gav ulike egenskaper. Senere tilsatte man elementer man visste hjalp på de egenskaper man ville ha. Idag kalles de samme for legeringselementer.

Settherdingen tilfører karbon, som sammen med karbonet gjør overflaten hard - men sprø, derfor kunne man kun herde overflaten - man måtte ha et seigt indre.

 

Det der kan du skrive og forklare opp og ned, inn og ut, men "de som ikke vil" kommer ikke til å skjønne det uansett

Derfor kan vi like så godt diskutere hva som hels i stedet. 

[dkt850]

Det er (heldigvis) så at vi vet

1 minutt siden, Bly skrev:

Det der kan du skrive og forklare opp og ned, inn og ut, men "de som ikke vil" kommer ikke til å skjønne det uansett

Derfor kan vi like så godt diskutere hva som hels i stedet. 

Grei analyse, konklusjon og beslutning.

Og håper TS har fått med seg konklusjonen å ikke sveise før den druknet i en hel masse annet.

Forøvrig underholdende tråd. 

[seawolf]

Kjempetråd dette her, masse interessante tema.
For øvrig har jeg oppdaget at mine piggfrie Nokian Hakkapellita R2 er  Made in Russia, så det er ikke bare Toyota som setter bort til underleverandører 

[dkt850]

28 minutter siden, seawolf skrev:

Kjempetråd dette her, masse interessante tema.
For øvrig har jeg oppdaget at mine piggfrie Nokian Hakkapellita R2 er  Made in Russia, så det er ikke bare Toyota som setter bort til underleverandører 

Skal sjekke Hakka R2 jeg har på min Leaf. Trolig from Russai with love de også.  Forøvrige opp fra 55 til 60 profl for å få litt større hul og bakkeklaring.  

Underleverandører ble og blir brukt på våpen også i dag, men også for 100 år siden. Se bare Kragen, som hadde dualproduksjon 1896-97 hos Steyr. 

Kongsberg erfarte stålkvalitet som issue i sin kragproduksjon i 1917.

Kassene var som "sukkerbiter". De ble kaldt tilbake, og nye kasser ble produsert med samme serienummer og årstall innpreget. Sukkerbit-kassene ble stemplet dødningehode. 

Som rekruttskytter sent 70-tallet hadde jeg slik kragkasse på en krag-miniatyr. Kassen hadde med andre ord kommet ut i det sivile markedet. Syntes det var tøft med dødningehode påstemplet, men vet nå hva det egentlig betyr.

Forøvrig, tyskerne har og hadde sans for kontroll og kvalitet. Så også til stålet de produserte til sine våpen både for og etter det "smalt". Holder man seg til de opp til -43 og unna vv1, er man trygg så lenge en ikke begynner å sveise på kassene.

 

Edited November 26, 2017 by dkt850

[ignorant]

På ‎24‎-‎11‎-‎2017 den 15.19, Per-S skrev:

De aller fleste boltrifler er kopi av mauser, endringene som er gjort er for å forenkle produksjon, ikke for å forbedre produktet. De som påstår at mauser er søppel mangler kunnskap, og gjentar andres påstander som en papegøye uten å vurdere sannhetsgehalten i påstanden.

 

En god mauser m98 er fremdeles på høyde med de beste boltriflene for jaktbruk, men har selvfølgelig en del svake punkter på samme måte som den har sterke sider.

Jeg kunne ønsket den rustfri, jeg kunne ønsket kortere "lock time". Men stort sett har mauser alt en behøver på en jaktrifle.

Sikkerhetsmessig er den på høyde med de fleste moderne våpen, se på statistikken, hvor mange skyttere har blitt skadd ved uhell med mauser i forhold til andre våpen?

 

Styrke på låskassen? Tåler mange ganger det den blir utsatt for.

Hvis de aller fleste er kopier af m98. Så er det godt at du ikke sitter i den organisation, som afgør kopisager.
Det er fantastisk hvor meget som tillægges den kære Paul Mauser.
De fleste løsninger fantes allerede på andre konstruktioner. At Mauser sammensatte mange kjente detaljer, til en for tiden fin løsning, er en anden sag.

Sikkerhedsmæssigt og styrke/konstruktionsmæssigt, tror jeg du overvurdere M98.
Mine sprængningstest viste at Mauserkonstruktioner eksploderte, ved tryk, hvor der på moderne rifler ikke engang var tungt hævearmsløft. Ca 6000bar tok knekket på dem. Men konstruktioner med fungerende utdrager af sakotypen tålte 9500bar. Og med reel omslutning af patronbund klarede moderne konstruktioner 11.000bar.
Som reference er der friske hjemmeladninger som let kommer over 4500bar

For den tid, hvor de belev produceret, var de meget gode. Men noget egentligt eventyrligt har jeg svært ved at gjenkende.

[Per-S]

Denne debatten har vi hatt tidligere med samme argumentasjon. Jeg har nok sprengt mausere, men ikke så mange, men jeg har hatt anledning till å se på noen som andre har sprengt ved uforstand. En hadde brukt tilsvarende vekt med krutt fra løsammunisjon, en annen hadde tatt krutt fra US karabin. Begge 6,5, ingen av skytterne var skadd, men våpenet var "noe" ødelagt. Hvilket trykk som var er det ingen som vet, men det var nok en smule høyere enn fabrikk. Men designet beskyttet operatøren, og det er det viktigste.

Det ble også gjort noe forsøk i Norge med å slipe ned låskasseringen for å se hvor mye en kunne fjerne før det sviktet. Mindre enn 1 mm gods over gjengene var tilstrekkelig.

Det er også beskrevet tester i Hatchers notebook som viser styrken av ulike låskasser. Produsent og produksjonstidspunkt er viktig å vite, det var noe utvikling i teknologi fra 1898 til 1960.

Men det som er viktig er ikke styrken av låskassen, men hvordan den reagerer når den svikter, det er ofte bedre med en svakere låskasse som svikter på kontrollert måte enn en som virker som håndgranat og sprer splinter i alle retninger.

For mausermekanismen er det slik at den tåler langt over det som er makstrykk for patronen, og den svikter normalt på en måte som skjermer skytteren.

[Bly]

1 time siden, Per-S skrev:

Men det som er viktig er ikke styrken av låskassen, men hvordan den reagerer når den svikter, det er ofte bedre med en svakere låskasse som svikter på kontrollert måte enn en som virker som håndgranat og sprer splinter i alle retninger.

Det er vel veldig få låsekasser som ikke er laget for å svikte på en kontrollert måte. Den eneste jeg kommer på i farta som er ugunstig er R93. 

Jeg vet ikke hvordan andre reflekterer, men jeg ville definitivt tatt den konstruksjonen som tålte høyest trykk og sviktet på kontrollert måte. Hvorfor skal man, om fornuften er i behold, velge noe annet? Jeg deler ikke tankegangen til Per-S.

 

Hvis målet er å kose seg i nostalgi, så veier det selvfølgelig høyere enn sikkerhet. Men er det bare snakk om å velge verktøy, da sliter jeg med Mauseren.

 

[Per-S]

@ Bly I tillegg til m98 har norsk krag også en konstruksjon som gir en forutsigbar svikt på en måte som ivaretar sikkerhet for skytteren.

Kan du nevne andre låskasser, og hvilke konstruksjonsdetaljer som gir kontrollert svikt på en sikker måte?

[Bly]

Legger du ikke litt for mye vekt på funksjoner som egentlig ikke er så "sikker" som man skal ha det til likevel? M98 vil jo være tildels uberegnelig med ujevn stålkvalitet/varmebehandling. De er jo også kjent for å tette dårlig nå hylsebunnen revner, selv om de skal "lede" gass i "kontrollert" retning. På kragen kommer "toppen til boltlåsen" flyvende, slik jeg forstår det. (Jeg har også sett det på mauser). De gangene jeg har sett dette beskrevet har det ikke akkurat vært til fordel for den som sto bakom. 

 

Poenget må vel først og fremst være at mekanismen skal tåle mest mulig trykk og deretter holder tett bakover. Temaet er diskutert opp og i mente på sluttstykke og kammeret siden tidenes morgen. Jeg er ikke ekspert, men har da skjønt såpass at fattbolt med støtbunn som dekker/støtter/tetter rundt hele hylsebunnen og i tillegg har en "sako type" ekstraktor er tingen som gir optimale HMS forhold for skytter om vi snakker boltrifle.       

[Per-S]

7 timer siden, Bly skrev:

Poenget må vel først og fremst være at mekanismen skal tåle mest mulig trykk

Det er feil, det viktigste kravet er at våpenet skal være slik konstruert at skytteren ikke kommer til skade om noe svikter, at låskassen tåler mange tusen skudd med standard ammunisjon samt har en tilstrekkelig margin for overtrykk.

På de design som tåler mest trykk er ofte låsklakkene (eller låsmekanismen) det som svikter først, da får skytteren sluttstykket permanent montert i kinnbenet. Det er noe de fleste ønsker å unngå.

Et godt design er slik at det svakeste punktet fører til et forløp som gir minimal fare for at skytteren blir skadd. Da må sluttstykket bli igjen i restene av låskassen, og svikten må være i øverste del av låskasseringen. Da vil løpet løsne og kruttgassene i stor grad bli ledet oppover samtidig som bakre del av låskassen med sluttstykket sitter fast i restene av stokken. Mauser m98 har åpningen i C ringen mot høyre, og ved svikt er det der låskassen revner, toppen av låskasseringen forsvinner oppover og til høyre. Den eneste delen som vanligvis blir kastet ned er fremre festeskrue, ofte sprekker låskassen rundt den og den kan treffe armen til skytteren. Krag revner på toppen i utdragersporet, og løpet hopper ut, ekstraktoren tar seg en tur, men oppover. Resten av låskassen og sluttstykket blir tilbake.

Så kan du gjerne beskrive hva som skjer når de moderne riflene svikter, og hvor svikten oppstår.

Dette er litt det samme som kollisjonstesting av biler, man forutsetter at uhell skjer, og forlanger et design som beskytter passasjerene. Da sørger man for at motoren ikke havner i fanget på føreren, men skyves under, og man lager komprimeringssoner.

 

Et godt eksempel er Blaser m93, der får skytteren sluttstykket i ansiktet. Det er beskrevet nær 20 slike uhell med denne. I samme tidsrom er det ikke rapportert om alvorlige ulykker med mauser på tross av langt flere våpen, som alle er mye eldre. Hvorfor?

[Ei tohi varjata]

Dette har vært oppe i en annen tråd tidligere, men her ses det hvordan kassen ryker på en CZ 452 (som kanskje kan kalles en mikro-M98 dersom en virkelig føler for det).

[Per-S]

Når det først skal svikte så er dette riktig måte, "up and away".

[Bly]

6 timer siden, Per-S skrev:

Det er feil, det viktigste kravet er at våpenet skal være slik konstruert at skytteren ikke kommer til skade om noe svikter, at låskassen tåler mange tusen skudd med standard ammunisjon samt har en tilstrekkelig margin for overtrykk.

På de design som tåler mest trykk er ofte låsklakkene (eller låsmekanismen) det som svikter først, da får skytteren sluttstykket permanent montert i kinnbenet. Det er noe de fleste ønsker å unngå.

Det finnes da konstruksjoner som tåler mere trykk enn M98 og likevel går i "kontrollert" oppløsning helt uten at sluttstykket blir til et prosjektil. Hvis du synes det er OK med en hva jeg kaller mindre tilstrekkelig margin på overtrykk, enn en rifle med større, så vær så god. Jeg foretrekker den som tåler mest overtrykk før delene begynner å forlate rifla. Jeg klarer ikke å se at en M98 skal gjøre dette bedre enn en Remington, Sako eller tilsvarende. Det er da helt vanlig at låsekassa revner foran og at løpet løsner fremover mens bolten står igjen.???

 

Både  M98 og krag har en lei tendens til å sende både gass og messing i ansiktet til den som er uheldig. Det er beskrevet i flere tilfeller. Man dør kanskje ikke av det, men synet har neppe godt av det.

 

Men for all del bruk det du mener er best!

[Per-S]

På ‎26‎.‎11‎.‎2017 den 22.39, Bly skrev:

Det er vel veldig få låsekasser som ikke er laget for å svikte på en kontrollert måte

Du nevnte Remington, Sako og tilsvarende i ditt svar, hvilke konstruksjonsgrep er gjort for å få kontrollert oppbrekking ved uhell? Finnes det noe som skal sørge for at det ikke er låsklakkene som ryker først? Vær konkret og beskriv de detaljer som disse produsentene har for å få dette til.

7 timer siden, Bly skrev:

Det finnes da konstruksjoner som tåler mere trykk enn M98 og likevel går i "kontrollert"

Kan du gi en begrunnelse for at det har noen hensikt å lage konstruksjoner som tåler mer trykk enn m98, og hvor mye tåler en m98?

En m98 tåler omtrent det dobbelte av normaltrykk. I det trykkområdet er man i et område der det er noe alvorlig feil, og hvor det er tilfeldigheter om trykket blir 2 eller tre ganger normal. Det har derfor liten hensikt å lage en låskasse som gir farligere fragmenter når den svikter, og som skader skytteren.

7 timer siden, Bly skrev:

Både  M98 og krag har en lei tendens til å sende både gass og messing i ansiktet

Hvor har du dette fra? er disse verre enn andre? se litt nøye på disse konstruksjonene og forklar meg hvorfor gassen treffer skytteren.

Det eneste våpenet jeg har fått messing i ansikt og øye er en Sako, kan du forklare hvorfor, når du skriver at disse er sikrere?

[Chiefen.v-2]

8 timer siden, Bly skrev:

Både  M98 og krag har en lei tendens til å sende både gass og messing i ansiktet til den som er uheldig. Det er beskrevet i flere tilfeller. Man dør kanskje ikke av det, men synet har neppe godt av det.

 

 

 

Har du noen eksempler på slike hendelser med m98?

 

[M67]

Jeg har opplevd det selv to ganger.

 

K

[Chiefen.v-2]

Med m98, med orginal boltmuffe? Klarer ikke se hvordan det skal kunne hende.

[Bly]

På 29.11.2017 den 7.42, Per-S skrev:

Du nevnte Remington, Sako og tilsvarende i ditt svar, hvilke konstruksjonsgrep er gjort for å få kontrollert oppbrekking ved uhell? Finnes det noe som skal sørge for at det ikke er låsklakkene som ryker først? Vær konkret og beskriv de detaljer som disse produsentene har for å få dette til.

Det er vanskelig å være konkret siden jeg ikke jobber for noen av produsentene, men for å snu litt på flisa, hvor ofte har du sett ei  moderne boltrifler som ender opp med å sende sluttstykket i ansiktet på en skytter? (Jeg har sett et tilfelle beskrevet på nett. Kanskje finnes det flere?) Jeg antar at nøkkelen ligger i valg av stål og varmebehandling, og for så vidt andre konstruksjonsdetaljer slik som i bildet over hvor det er ganske opplagt at kassa kommer til å revne på det tynneste punktet. Pipe, bolt og låsekasse må jo ikke være laget av samme legering og i lik seighet og hardhet.

 

Settherding på våpen er i mitt hode en fryktelig dårlig ide da man ikke har spesielt god kontroll på hvordan det kommer til å oppføre seg ved belastning. Jeg vil påstå, uten å kunne bevise det, at settherding gjerne kan være grunnen til at låseklakkene på den M98en som var linket til tidligere i tråden knakk av.  Det var helt sikkert en god ide å settherding da M98 ble laget, men ingen jeg vet om gjør dette i dag foruten om de som lager våpenkunst. 

 

Egentlig så er denne diskusjonen ganske meningsløs siden antagelig ingen av oss kan beviselig redegjøre for hvilken konstruksjon som vil være sikrest i bruk. Jeg er nå uansett overbevist om at fattbolt  er veien å gå for å slippe gass og messing i ansiktet. Det pussige er jo at selv om M98 er konstruert for at dette ikke skal skje, med alle sine fine konstruksjonsdetaljer, så er det tydelig vis flere som opplever dette likevel.  Ikke vet jeg hvorfor? 

 

 

 

 

 

 

 

[Aannerud]

På 28.11.2017 den 17.10, Ei tohi varjata skrev:

Dette har vært oppe i en annen tråd tidligere, men her ses det hvordan kassen ryker på en CZ 452 (som kanskje kan kalles en mikro-M98 dersom en virkelig føler for det).

Er denne relevant for sammenligning av enn std M98 egentlig? Her er det fjernet en del gods over brudd stedet i tillegg er det kanskje svale hale spor der? Den skarpe kanten i svalehale sporet gir uten tvil brudd anvisning.. klarer ikke helt tyde om det er svalehale spor der...? 

 

Uansett enn rund konstruksjon er vesentlig sterkere enn om man freser av en flate på den! Så mye prosjekter som har blitt gjort på M98 kassa av både skyndige og ukyndige kan det jo og tenkes att noen av disse det går til H med har vært borti noen ukyndige hender med fikse ideer og? 

 

 

Aannerud

Edited December 3, 2017 by Aannerud

[dkt850]

22 timer siden, Bly skrev:

Settherding på våpen er i mitt hode en fryktelig dårlig ide da man ikke har spesielt god kontroll på hvordan det kommer til å oppføre seg ved belastning. Jeg vil påstå, uten å kunne bevise det, at settherding gjerne kan være grunnen til at låseklakkene på den M98en som var linket til tidligere i tråden knakk av.  Det var helt sikkert en god ide å settherding da M98 ble laget, men ingen jeg vet om gjør dette i dag foruten om de som lager våpenkunst. 

 

Egentlig så er denne diskusjonen ganske meningsløs siden antagelig ingen av oss kan beviselig redegjøre for hvilken konstruksjon som vil være sikrest i bruk. Jeg er nå uansett overbevist om at fattbolt  er veien å gå for å slippe gass og messing i ansiktet. Det pussige er jo at selv om M98 er konstruert for at dette ikke skal skje, med alle sine fine konstruksjonsdetaljer, så er det tydelig vis flere som opplever dette likevel.  Ikke vet jeg hvorfor? 

 

Settherding i dagens herdeovner og stål er en svært kapabel prosess. Det gjør at en vet godt hvordan det vil oppføre seg fra belastning. Men det var nok verre under krigstilstand der en ikke helt hadde kontroll på hva man puttet i smelta, og oppkullingen. Men en hadde ikke så mye valg, for å maskinere i ferdig herdet stål fantes det ikke verktøy til, i alle fall ikke som gjorde at det ble noe volum ut av det man maskinerte. 

I dag "klokker" man inn herdeskiktets dybde og hardhet med stor nøyaktighet. 

Jeg tenker at grunnen til at M98 tross konstruksjon for å lede gasser trygt unna og holde på delene "sprenges",  nok er mer at når det først går i lufta så er det på ordentlig pga virkelig stor overlading.

Ingen kontruksjoner er sikre mot uvettige eller uheldige store ladninger.

Har Husqvarna rifle i hus (Dvs delene av en) som eier munnladet med rødfiskrutt, og satte sporlyskule inn i fra munningen. Skulle bli nyttårssalutt, og salutt ble det!

Med den ladningen nesten like greit at konstruksjonen ikke var sterkere, og heller ga seg  enn å bli som  en granat med splintregn. 

 

 

Edited December 3, 2017 by dkt850

[Bly]

1 time siden, dkt850 skrev:

I dag "klokker" man inn herdeskiktets dybde og hardhet med stor nøyaktighet.

Det kan jo være, men fortsatt er det vel like meningsløst? Trenger man et lag som tåler ekstra slitasje må jo gassnitrering eller hardforkromming være de naturlige valgene, spesielt siden det kan gjøres på allerede riktig varmebehandlet stål. 

[dkt850]

Ser fordelen med nitrering som bl.a gjør at en unngår bråkjøling samt oppnår en hardere flate enn vanlig herding om ekstremt hardt er målet. Nitrering skjer på temperatur over anløpning, så eventuell varmebehandling som var ment som herding har ikke noe for seg. Ingen bråkjøling gir mindre formendring, enn settherding, så det er fordelakting. Bakdelen er den lange tiden det tar. Det med tid=kostnad er nok også grunnen til at få nitrerer våpendeler. Finnes sikkert noen som gjør det..

Hardforkromming på sliteflater slik jeg kjenner  bruken av det krever etterarbeid for å dimensjoneres.. Igjen, tid=kostnad. 

 

Ser derfor ikke settherding  som meningsløs. Det muliggjør rimeligere produksjon for en slipper å maskinere i herdet material, og en får et "seigere" produkt som vil kunne oppføre seg mer duktilt ved overbelastning, og derfor være tryggere. Dvs, revne og ikke splintre. 

Legger ved et bilde fra jobb på gjennomskåret produkt, settherdet med moderne utstyr. Herdeskiktet sees som en ca 0,6mm blank linje rundt konturen. 

I dag er det god kontroll av dette skiktets dybde, og som nevnt, den kontrollen hadde man ikke på 30 tallet. Det sammen med stålets variasjjon på 30-tallet gjør at det finnes så enormt harde M98 kasser, og mindre harde kasser,.

[1983]

Hvordan foregår nitrering? 

Blaser og Mauser m03 løp er vel nitrert ?

[dkt850]

2 timer siden, 1983 skrev:

Hvordan foregår nitrering? 

Blaser og Mauser m03 løp er vel nitrert ?

https://hist-materialer-og-energi.wikispaces.com/Nitrering