Jump to content

Kona nekter lagrning av våpen hjemme!!!


Sten_1

Recommended Posts

Tok opp pistolskyting etter en lang pause. At Kona ikke delte interessen var jeg klar over. Etter noen stevner og et snaut år uten eget våpen antydet jeg at det skulle et lite våpenskap inn i boden. Men det var det ikke snakk om. I dette huset skulle det ikke noe våpen. Prøvde å forklare at krav til våpenskap osv gjorde at dette var helt trygt, men til liten nytte. Jeg har respekt og forståelse for at noen ikke liker våpen, men syntes dette var i overkant strengt. I praksis betyr dette at interessen må legges på hylla. Jeg har en eldre mor som bor på vei til skytebanen, men lagring utenfor eget hjemsted er vel ikke iht våpenloven.? Rakk også å introdusere sønnen min på 16år for skyting, noe han syntes var spennende. Jeg prøvde også å forklare at skyting er en seriøs sport, og har flere øvelser i OL -  Er dette en helt sær reaksjon, eller er det andre om opplever liknende "problemer"? Det er ingen hendelser tidligere som er årsaken til dette - ifg henne selv bare "hater hun våpen"... 

Link to comment
Share on other sites

21 minutter siden, Zippaznip skrev:

Du er vel en ansvarlig voksen? 

 

18 minutter siden, ATnT skrev:

Du får bestikke henne. Du får våpenskap med pang i og hun får smykkeskrin med diamant i. Ellers er det gjensidig respekt som er nøkkelen her. Hjelper ikke hva andre mener om dette. Dette må dere finne ut av sammen.

 

Hun mobber meg stadig fordi jeg er så ekstremt sikkerhetsfokusert på alle områder. Så det er ingen mistillit der. Er bare tanken på våpen i hus som plager henne, hun er livredd alt som smeller, inklusive ballonger...!! Dette er i alle fall ikke noen jeg skal "presse" gjennom. Men kjenner at jeg blir litt irritert over at hun er så bastant. Uten at jeg på noen måte har vist det. Får ta tiden til hjelp, snakke litt mer om skyting som en sport, og fremheve de positive ellementen. hun trenger jo aldri å se et våpen, selv om det ligger lagret hjemme..   

Link to comment
Share on other sites

Min utkårede har samme forhold til alt som smeller som din. Fra skytevåpen til fyrverkeri og slike poser som brukes som emballasje og som ungene liker å hoppe på for å høre smellet..
Men - hun er vokst opp i jegerfamilie så ingen problem med våpen innelåst i hus. Så lenge hun slipper å høre det smelle. Spiser viltkjøtt gjør hun også med glede.

Kanskje hennes eneste forhold til skytevåpen er formet av Hollywood og media? Hvem av hennes venninner har erfaring med skytevåpen og kan forklare henne at dette ikke er noe problem - heller tvert imot. Får du en "på hennes side" til å diskutere saken blir det kanskje et bedre resultat siden samtalen mellom dere har endt med "veto".

Grunnleggende forhandlingsteknikk - spør henne oppriktig, og ikke passiv-aggressivt, om hva hun vil gjøre for at du skal få oppfylt ditt ønske om å kunne skyte jevnlig igjen, og gjerne med sønnen deres også. Det gir henne følelsen av kontroll over situasjonen og penser henne inn på løsninger istedenfor "veto" mot skytevåpen.

Noe annet en kunne diskutert er dette med vetorett i et forhold, men der går jeg ikke på nett :D

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

36 minutter siden, Prthhh skrev:



Kanskje hennes eneste forhold til skytevåpen er formet av Hollywood og media?

 

Du er nok spot on der. Har aldri hatt befatning med våpen på noen måte. For henne er det nok ensbetydende med krig og kriminalitet...

 

 

Link to comment
Share on other sites

Med respekt å melde... Løsningen er ikke å oppbevare våpen et annet sted. Da legger du deg flat for henne og kommer garantert aldri til å oppbevare noe hjemme, det være seg våpen, skitne sko, brennevin eller vinterdekk. Og slike absolutter er ikke bra for et forhold. Det er heller ikke bare bra å si 'våpenkortet mitt kom i hus før vigselsattesten, den får bli lengst,' selv om det er et godt anker i forhandlingene. 

 

Jeg har vært i noe av samme situasjon som deg og @Prthhh og gjorde omtrent det samme som han sier. Jeg hørte hennes motforestillinger, forklarte hvordan jeg har drevet jakt og sportsskyting siden jeg var tidlig i tenårene, tok henne med på banen, snakket om hvorfor jeg jakter (hun kommer ikke fra en jegerfamilie), fortalte om hvor godt skyttermiljøet er, hva som kreves for å erverve våpen og hvordan de oppbevares osv. Hun 'liker' fremdeles ikke våpen, men jeg har det jeg vil i skapet. 

 

Unngå veto eller krangling, bruk tid på å fremsnakke skyttersporten men stå på ditt. Få gjerne andre kvinner på ditt lag. Hvis hun er et oppegående, intelligent og tenkende menneske (og det er hun vel, siden du har giftet deg med henne ;-) ) så fører det frem. Men det kan ta tid. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde heldigvis våpen i hus før kona kom inn. Når jeg var S2 i HV hadde jeg mye med mannskaper å gjøre ang. sikkerhet. Mange ville ikke ha AG-3 hjemme, noen av frykt for ungene og noen hadde kone som nektet. Enkelte anså seg selv som psykisk ustabile, slet med egne problemer og tanker. Noen hadde en jobb og bopel som passet dårlig til oppbevaring. 

 

Kona mi er gift med en farlig mann blir det hevdet:

Hun jobber i et miljø med flere kvinner (med høy Cafelattefaktor), på julebord får vi ofte høre om at de hadde nektet sin mann våpen i hus (aldri i mitt hjem, hvis han skulle prøve seg). Noen mener at jakt på dyr er bestialsk, (mens de gumler kjøtt som blir servert), jeg får noen kommentarer. Til og med menn dilter etter her. Det er en endring i samfunnet hos enkelte som gjør skyttere og jegere mer tvilsomme. Nyhetsbilde er nok mye skyld i dette, ikke minst filmunderholdningen og dataspill. 

 

Ta henne med på skytingen, mange kvinner skyter og pass på når disse skyter også. Skyttermiljøet vil sikkert bidra positivt når hun selv ser hvem du deler skyteaktiviteten med. 

Enkelte er oppvokst i et miljø og en familiekultur hvor de mangler seriøse motreferanser .

Norske mann.JPG

Edited by Vaquero
  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Det er delvis off topic, men jeg føler meg så heldig som bare treffer damer som enten jakter sjøl, eller har lyst til å begynne med det, eller liker at jeg gjør det, eller syns en tur på skytebanen eller på jakt er en strålende date.

 

I OPs tilfelle tror jeg dialogløsninga er eneste nyttige tiltak. Jeg kan ikke skjønne at dette skal være en dealbreaker. Og med tida blir det kanskje også mulighet for å jobbe litt med samtaleklima og det manglende konstruktive elementet (forutsatt at videre samliv er et felles ønske) i å legge ned veto.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, tjensve skrev:

Hos oss venter kona utolmodig på sin fjerde rifle!

Hvordan i alle dager ser den magen ut?

5 timer siden, Sten_1 skrev:

Tok opp pistolskyting etter en lang pause. At Kona ikke delte interessen var jeg klar over. Etter noen stevner og et snaut år uten eget våpen antydet jeg at det skulle et lite våpenskap inn i boden. Men det var det ikke snakk om. I dette huset skulle det ikke noe våpen. Prøvde å forklare at krav til våpenskap osv gjorde at dette var helt trygt, men til liten nytte. Jeg har respekt og forståelse for at noen ikke liker våpen, men syntes dette var i overkant strengt. I praksis betyr dette at interessen må legges på hylla. Jeg har en eldre mor som bor på vei til skytebanen, men lagring utenfor eget hjemsted er vel ikke iht våpenloven.? Rakk også å introdusere sønnen min på 16år for skyting, noe han syntes var spennende. Jeg prøvde også å forklare at skyting er en seriøs sport, og har flere øvelser i OL -  Er dette en helt sær reaksjon, eller er det andre om opplever liknende "problemer"? Det er ingen hendelser tidligere som er årsaken til dette - ifg henne selv bare "hater hun våpen"... 

Dersom hun har tenkt til å nekte deg en hobby, så kan hun i det minste respektere deg så mye at hun blir med deg på banen og gir det en ærlig sjanse. Om hun ikke ser at det er fair så er jeg redd dere har større problemer...

Link to comment
Share on other sites

Jeg HATER sminke, store folkemengder, shampoo med peel-off-funksjon, dongeribukser, dobbeldating, handleturer, små biler, nips og pynteting, liftgardiner, opp-pussing, hagearbeid og mest av alt Ikea. Ikea, er egentlig forbi hat, det vekker vemmelse av alvorlig grad og dytter meg nesten mot grensen til voldelige tendenser. ;) Men jeg har ikke tenkt å nekte kjerringa noen av delene, for det ville stridd mot all sunn fornuft og vitnet om null respekt for hennes interesser og ønskede gjøremål. Slik som jeg forventer at ladebua og våpenskapet får stå i fred her hjemme.  :)

  • Like 10
  • Thanks 1
  • Haha 4
Link to comment
Share on other sites

Seriøst så synes jeg dette er i overkant sært 

Det er lovverk som forteller oss hvordan vi skal oppbevare våpen så dette burde hun som voksen skjønne er godt nok og godta

Hadde jeg hatt en mann som nektet meg mine våpen i hus så hadde jeg enkelt bedt ham knyte smæla

Så lenge jeg oppbevarer våpen ihht krav og ikke virrer med dem rundt personer som ikke liker dem så er det mer enn godt nok til å godta uten et knyst

En del menn uten baller for tiden? Akkurat snakket med en kompis som har alt av rådyrskaller i esker i garasjen fordi kjærringa nekter dem inne....seriøst? 

🤪

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, ErlingElev skrev:

Som tidligere fallskjermhopper må jeg spørre: ER DET BARE SEILFLYGERE HER?

 

Dette er kanskje en passelig anledning til å fortelle kona hvor skapet skal stå!

 

Det er minst en seilflyger her:

Jeg har fløyet en del flyshow opp ned her og der. Mulig ikke vi har baller. Fallskjermen (panikkpåsan) ligger ved siden av våpenskapet, håper jeg ikke får bruk for den med det første. 

Når man starter en "display" fra 600 meter (9 øvelser) til lav høyde hvor man overflyr publikum i ca.250 km/h. på ryggen og trekker opp i  halv loop i 3,5 minus G. Det er da man stoler på egen trening og vet hva man driver med, fallskjermen er under høyden hvor den kan redde deg. Avslutningsvis etter opptrekk fra rygg, rett ned i lav høyde trekker en loop og bruker energien i 180 Km/h i tretopphøyde for en 180 graders landingsrunde i sterk sidevind, med 90 graders bank på base med vind i ryggen, ut med hjul og sett ned på asfalten på et nøyaktig punkt.

 

Haleglidning er gøy, når man slår rundt blir du slengt i cockpiten som en fastspent sacosekk, man er aldri fastspent nok. Flyet her har ubegrenset manøverkapasitet. Jeg har en spesiell fallskjerm som spennene til seletøyet ikke presser inn i hoftene under G-belastninger. +7G til 4,75 minus er konvolutten i konstruksjonen. 

 

Uansett, dette er noe kjerringer og trygghetssøkende ruslebiffer prøver å argumentere deg bort fra. Du vet hvor mange kompiser i sporten du har mistet til en partner som vil tvinge en inn i A4 ramma. 

HAR MAN EN ANNEN LIVSSTIL BØR PARTNEREN RESPEKTERE SLIKT.

ry a.jpg

På rygg og redline i lav høyde. 

 

B4-2962.jpg

Edited by Vaquero
  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Sitat

, med 90 graders bank på base med vind i ryggen

Da har du vel gjort noe feil et sted ;) Det er greit at fallskjermhopperen over her har misforstått det meste, inkl. hvem som ruler mellom skyene, men man trenger jo ikke å gå inn for å slå seg ihjel? (det har vi fallskjermhoppere til...)

 

K

Edited by M67
Link to comment
Share on other sites

Min ærlige mening er att det bare er og overkjøre kjæringa, kjøp deg våpen og våpenskap med kodelås uten og si ifra.

Hvorfor skal hun nekte deg og være lykkelig og la deg ha en hobby som både du og din sønn trives med.

 

Hvis du kan tålerere ørti kosmetiske produkter på badet, lange hår som tetter sluket i dusjen og duftlys. Så kan hun tålerere et skap som er låst som hun ikke får se innholdet i.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@M67 Egentlig ikke det vi bør diskutere her (jeg startet litt) , men 90 grader med vind i ryggen i dette tilfellet er ikke normalt. Jeg hadde langt over stallspeed (som endres drastisk ved krengning), den flikker ikke så lenge jeg har hastigheten indikert .90 grader er en kort intervall selvfølgelig, nesa ned, den lar seg ikke holde uten mye G og betraktelig høyere stallspeed. Normal landingsrunde er 90km/h. stallspeed 65 km/h. Det er mye fart som er "kapitalen/marginer" her.;) Flyet er spesielt stabilt og  har tykke vinger helt ut, den biter seg fast i krappe svinger, selv i lav hastighet, høy fart så klorer den seg fast. Jeg har fløyet det siden 1977 og har noen hundre timer på flytypen. 

Er du spesielt interessert kan vi ta det på PM. Dette blir sikkert mye OT for andre:D

 

 

Link to comment
Share on other sites

Litt løsningsorientert tilnærming kanskje? Dersom du oppbevarer en vital del i din egen bolig (bostedsadresse registrert hos Folkeregisteret) så kan resten av våpenet for eksempel kunne oppbevares hos andre. Hvem som vil hjelpe finner du nok ut selv:) Forslaget mitt at du kunne oppbevare det hos klubben ble avvist.

Ellers er jo festlig å se at ungdommen bruser med fjærene i tråden xD 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Sitat

Minst tre. :-D

Jepp, minst ;) Tilsammen blir det noen tusen timer med ræva på fallskjermen. Vi burde ha en egen seilflytråd. Jeg har forresten både jaga opp ryper og skremt rev med seilfly, kan vi ha en tråd om det i "småviltjakt" ?

 

K

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, Ulvehyl skrev:

Høres ut som du heller bør kjøpe tøfler enn våpenskap.  

 

16 timer siden, jjrckd skrev:

Høres ut som om du trenger et sett med baller mer enn våpenskap...

 

Jeg ventet på et par av disse...:)

 

Normalt hadde jeg ikke akseptert en slik overstyring, men ettersom det er snakk om våpen så velger jeg å trå litt forsiktig. Eller så kan det bli en kjip greie som legger en skygge over hele aktiviteten..

 

Planen var å ta opp tema på nytt i går kveld, jeg fikk så vidt begynt da TV2 Nyheten klarte å klinke til med et langt innslag om våpen i USA ifb med hendelsen i Texas. Det ga meg ikke drahjelp for å si det slik. Men det illustrerte også hvordan hun ikke klarer å se dette som en seriøs sport.   Jeg får det nok som jeg vil, men det kan ta litt tid. Kommer en oppdatering når saken er "løst". Så får vi se om det ble skap eller tøfler..:)

  • Like 2
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

19 timer siden, Sten_1 skrev:

 

 

Hun mobber meg stadig fordi jeg er så ekstremt sikkerhetsfokusert på alle områder. Så det er ingen mistillit der. Er bare tanken på våpen i hus som plager henne, hun er livredd alt som smeller, inklusive ballonger...!! 

 

Et korrekt oppbevart våpen sier like mye «pang» som en ballong uten luft...

Link to comment
Share on other sites

21 hours ago, Sten_1 said:

Etter noen stevner og et snaut år uten eget våpen antydet jeg at det skulle et lite våpenskap inn i boden. 

 

Generelt er ikke bod en tillatt plass å ha våpenskap, med mindre det er en bod som kun har inngang fra boligen (ikke dør ut i friluft, oppgang osv). Men det er du vel kanskje klar over allerede.. 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Sten_1 skrev:

så velger jeg å trå litt forsiktig. Eller så kan det bli en kjip greie som legger en skygge over hele aktiviteten..

Jeg regner med at det er senge-aktiviteten du mener her, siden der er nettopp der skjev maktfordeling oftest får konsekvenser.

 

Jeg forstår frykten....din altså (hennes er for meg helt uforståelig). Men all erfaring tilsier at både det å prøve å forstå kvinner, eller det å prøve å få dem til å forstå deg - er lite produktivt.

 

Du har heldigvis fått råd fra noen damer i denne tråden. Og disse har tross alt best forutsetning for å gi riktig råd her. De sier vel noe ala; "Overse kona og kjør ditt eget løp"?

 

Dette høres også mest riktig ut i mine ører.

Link to comment
Share on other sites

Uten å påberope meg noen som helst kompetanse innen psykiatrien, så synes jeg en slik urasjonell rekasjon ligner mye på en fobi. De fleste slike er etter mitt inntrykk, på et eller annet vis, kurerbare. Om det ikke vil erkjennes at denne bastante motviljen er av irrasjonell karakter har en større problem. Vil tro de aller fleste forhold inneholder endel absolutte grenser for hva som ansees som akseptabel adferd/ aktivitet, men at det å ha en fullt lovlig og akseptert aktivitet/ hobby som skyting med tilhørende verktøy ligger utenfor grensene for hva som er akseptabelt I forholdet, bør etter min mening kavalifisere til å forberede en eller annen form for oppgjør eller reaksjon. Forutsetter da at egne aktiviteter ikke er så altoppslukende at de sette både felles samvær og evt økonomi helt over styr. For øvrig er dette et nok så klassisk scenario når det gjelder middelaldrende menn og motorsykkel. Vet om endel som godt kunne tenkt seg å ta opp sykkelkjøring igjen etter tjue år med etablering, husbygging, avdrag, barn og den pakka, men som får så mye pes på hjemmebane at de ikke finner det verdt omkostningen å gjøre det.

En spesiell hake med å være våpeneier er at det bare trengs en aldri så liten bekymringsmelding til ordensmakten, så er man kvitt sine våpen I en fart, og for lang tid framover, uten at man kan gjøre noe som helst med det. Vet selvsagt ikke hvor aktuelt det kan være her, men bare noe å ha I bakhodet om en tenker å pushe på med erverv I strid med "motpartens" vilje.

Link to comment
Share on other sites

32 minutter siden, vavlo skrev:

om en tenker å pushe på med erverv I strid med "motpartens" vilje.

Vil bare påpeke, at det å overse/late som ingenting for så å gjennomføre - ikke er helt det samme som å pushe/presse igjennom ett vedtak eller en avgjørelse.😀

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, beaker skrev:

Våpenskap kan jo og brukast til å oppbevare smykker og andre verdisaker.

 

Et kongeargument! 

Det er ikke store skapet man trenger for et sluttstykke og noen smykker. I tillegg så får man muligens redusert forsikringspremien for juvelene? Vinn-vinn:D

Link to comment
Share on other sites

13 timer siden, Ulvehyl skrev:

Høres ut som du heller bør kjøpe tøfler enn våpenskap.  

 

Ble for fristende.

Når det er sagt ville jeg nok selv fortalt henne at hvis et ekteskap skal kunne fungere så må begge parter ha frihet til å leve selvstendige liv, og ta egne valg som er viktig for at en selv kan leve et innholdsrikt og lykkelig liv. Ingen er tjent med å overstyre den andre når det gjelder dens andre interesser så lenge det ikke fører til en stor belastning for den andre - være seg økonomisk eller på andre måter. 

Hvis man viser respekt for den andres behov så fungerer de fleste forhold fint og man får også mulighet til å utvikle seg på egenhånd. 

Hvis dette er viktig for deg STEN_1 så finner dere en løsning som begge kan leve med, hvis hun står på sitt - så er det opp til deg om du ønsker å fortsette i et forhold hvor en annen bestemmer hva som er best for deg.

  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg opplevd det samme som OP etter 25 års pause i skytinga. Når jeg tok jaktprøven for 4 år siden klikka kjerringa i vinkel for hun var av den oppfatningen av at det var obligatorisk å dra på jakt og skyte dyr når man hadde jaktprøven. Og da ble det en lang forklaring om at det er behov som gir deg våpen i Norge. Og den enkleste måten for meg å få kjøpt meg hagle til å bruke på lerduer var å ta jaktprøven. Men på grunn av skurringen kjøpte jeg aldri noe våpen etter jaktprøven. Men da jeg ett halvt år senere begynte å ta opp pistolskytingen igjen var det bare fryd og glede for at jeg hadde funnet meg en hobby.

 

Men etter 6-7 måneder skyting med klubbvåpen tok lysten for egne våpen godt tak i meg, var det på igjen med våpenfrykten hennes når det ble snakk om våpen og våpenskap. Vi måtte bare ha en lang prat om dette, og da kokte det egentlig ned til at frykten var basert på utvitenhet og for mye titting på TV. Hun hadde ikke vokst opp med noe forhold til våpen, og for mange er det ukjente fryktelig farlig. Og krim serier og nyhetene på TV gir deg som regel bare ett dårlig bruksområde for våpen. Avtalen vi ble enig om var enkelt og greit at hun skulle få slippe og se våpnene.

 

Men nå etter ca 3 år med pistol skyting, og 2 våpenskap fylt til randen av langvåpen, håndvåpen, lade komponenter og annet rask, har hun forstått at dette er en hobby for meg. Og at man kan ha det gøy med skytevåpen på banen. Her for ett par år siden tok hun også mot til seg og holdt en av pistolene og fant ut at det bare er ett stykke metall. Og at det er feil mennesker med våpen som er farlig, og ikke våpenet i seg selv. Og politiets udugelige håndtering av håndvåpen måtte jeg også forklare med at våpen går (i de fleste tilfeller) ikke av på egenhånd. Jeg måtte fortelle henne at våpen er bare ett "verktøy" som er en del av en hobby. Og når man ikke skyter ligger våpen nedlåst, akkurat som batteridrillen ligger i skapet når man er ferdig å jobbe. Hun kommenterte her for ett par måneder siden at hun kanskje hadde hatt feil syn og tanker om våpen når jeg dro forbi henne i stua med en ny ervervelse. Og hun hadde sett at selv om jeg har mange våpen så ligger dem ikke og flyter rundt i huset.

 

Det har tatt noen år, men nå er hun faktisk også åpen for at jeg kan finne på og gå på jakt. Men her har det også vært noen samtaler om det å gå på jakt og avliving av dyr på en sikker måte. som f.eks at man ikke kan skyte elg med .22LR.

 

For meg har det virket å være litt tålmodig og faktisk snakke med kjerringa om hva hun har trodd er så utrolig farlig med våpen; både bruken og ha det i hus.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...