Dyrevenn + jeger = sant? eller..

[00000]

Sansen for trofeer forsvant tidlig i puberteten for min del..... trolig fordi storebror hadde trusene til sine erobrede jenter hengende på veggen over senga.

 

Når det gjelder kjøtt i frysa som trofé - lurer jeg på om proteinene har samme status etter at de er fortært og kommet ut "der bak"?

[seawolf]

@JegerStineNo,
jeg beklager at jeg har vært med på å avspore tråden din.
Det var overhodet ikke meningen og den fortjente bedre enn som så.
Håper den kommer på rett kjøl igjen, og som sagt, beklager så mye.....

[JegerStineNo]

@seawolf ser at dette engasjerer mange ihvertfall. Interessant nok i seg selv det.

 

Kan jo legge til en sving her selv da...ettersom sidesporet engasjerer såpass

 

Som nevnt, jeg er jo førstegangsjeger selv. Kun litt over året siden jeg tok prøven. Ingen i min familie og heller ei noen venner som har drevet med jakt i min oppvekst. Interessen for friluftsliv har jeg hatt siden jeg var barn - over snittet interessert vil jeg si. Løp rundt med pil og bue eller sprettert og "jaktet" på skjærer og kråker som barn. I mitt hode var jeg "jeger" den gang - i den fantasiverdenen barn jo gjerne lever i Fiske er jeg vokst opp med - med en far som har tatt meg med ut i skog, mark og fjell både med og uten fiskestang i gjennom hele Norge.

 

Jakt - handler for meg om en genuin interesse og glede for natur, friluftsliv og et slags "matbehov". Dette var årsaken til at jeg ønsket å starte med jakt.

 

Ikke fordi jeg ikke greier handle på kiwi´n så klart, men jeg er veldig glad i god mat og gode råvarer. Dessuten digger jeg den opplevelsen av å ha gjort alt selv - fra scratch. Følelsen av å være "uavhengig" og å faktisk kunne nyttiggjøre meg av naturen uten å måtte drasse på en handlevogn, plastposer og visakort hele veien (nu vel - gratis er det jo absolutt ikke, men jeg tror dere forstår hva jeg mener for det) - den følelsen er ganske enestående. Jeg elsket reinsdyr, hjort, elg og skogsfugl helt fra jeg var liten. FOR en smak! Dessuten - det er kortreist og økologisk, man vet hvor det kommer fra og at det ikke er tilsatt masse....rart. Her tror jeg de fleste jegere er enige ihvertfall. Dyra har hatt et fritt og godt liv!

 

I tillegg til mat - så finner jeg gammelt håndtverk interessant. Har invitert meg selv til å gå i lære hos en som driver proffesjonelt med taksidermifag. Samtidig skal jeg ta kurs for å lære bereding av skinn, fordi jeg ønsker å kunne nyttiggjøre meg av alt på dyret. Nå er det jo selvsagt ikke sånn at jeg kan gjøre alt - med hvert dyr som felles, men hvert enkelt vil for min del ha ett, eller flere bruksområder. Snakker man rovvilt, så ønsker jeg å kunne nyttiggjøre meg av skinn og pels (lite spiselig på reven) - eller at det går med som åte.

 

Personlig har jeg ikke noe imot utstoppede dyr eller å ha gevir på veggen om man ønsker det. Lite plass til en slik "samling" på knappe 40m2 leilighet dåg
Mitt poeng med den "bikommentaren" som tok av litt etter hvert her....var:

 

Jeg ville ikke hatt noe problem med å forsvare et gevir på egen vegg, eller en utstoppet rev for den saks skyld for en ikke-jeger. Det viktige er jo å formidle det positive i å kunne nyttiggjøre seg av nettopp mest mulig på dyret, og at man uansett alltid har et faktisk formål med de dyrene man feller - utover å bare ta liv "for morro" (å redusere bestand er selvsagt et svært gydlig formål!).

 

Mange ikke-jegere har nok problem med å forstå trofesamlinger, men det kan jo gjerne være det er en "gammeldags" oppfatning for alt jeg vet. Som sagt så er det ofte unntakene som har fått oppmerksomhet i media og det er jo veldig ødeleggende. Det er disse jeg personlig siktet til da det hele sporet av... - unntakene.

 

Kanskje er det nettopp derfor viktig å oppklare omstendighetene rundt trofejakt mer i sosiale medier også?

Gode skildringer fra trofejakt som viser mer enn trofeet - også middagsbordet senere Noen gir jo kjøttet til lokalbefolkningen også (nå snakker jeg eks. Afrika). Dette er jo også positivt. Man har jo så vidt jeg vet heller ikke lov å bringe kjøttet med seg hjem, så det er jo derfor naturlig at man spiser det bedre måltid etter de ukene man har vært på en slik tur - og så event. "dokumenterer" og skildrer hva som skjer videre. Det ville ihvertfall bidratt til en positiv vinkling.

 

Tanker?

[Fury]

Jeg kunne vært flinkere til å ta vare på beverkjøttet.! 

 

Akkurat når det kommer til beveren så kunne jeg vært mye flinkere. Jaktformen (fellefangst) gjør det slik at jeg rett og slett ikke tørr spise kjøttet. Jeg kan aldri vite med 100% sikkerhet når beveren avdøde i fella, og av den grunn så spiser jeg det svært sjeldent. Bare de gangene hvor jeg har mulighet til å sjekke fellene ofte, tar jeg vare på kjøttet. Det kommer selvsagt også ann på vanntemp. 

Dette kunne jo selvfølgelig vært gjort på en annen måte, men skinnene (troféet) blir best ivaretatt med fellefangst. 

Ett par av mine "beverterrreng" er så uoversiktlig og rotete pga beverens herjinger at posteringjakt med rifle blir nesten umulig. I disse områdene kommer fella til sin rett. 

 

Beverkjøtt er vedlig godt og næringsrikt, både for folk, rev og mår.!

[asterix]

Jeg har tatt vare på de fleste gevirene av hjortedyrene jeg har skutt. Det vil jeg anbefale deg også. Om det er en liten rådyrbukk, en elg eller en medaljebukk- så tar jeg vare på de. Jeg har felt noen dyr opp igjennom årene- og for meg har dette en verdi. Når jeg ser rådyrgeviret som henger på seterveggen tenker en tilbake- og husker da akkurat den eksakte situasjonen da den ble felt- for over 30 år siden. De fleste dyrene jeg ikke har tatt vare på geviret fra blir dessverre glemt etter noen år.

På samme vis er det med trofeer fra Afrika og andre land, når jeg ser trofeene mimmrer jeg tilbake til en svunnen tid- og jeg opplever situasjonen og litt av jaktgleden på ny- helt gratis.

[balter]

@JegerStineNo   Etiske problemstillinger ( hvordan ting bør være) handler om verdier. Brukerene på dette forumet, mener jeg, har så mange verdier og kunskap felles, slik at spørsmålene sjelden er får en etisk dimensjon. Det er veldig sjelden en ser stempling av andre med begrepet "umoralsk" . Dersom vi er innenfor jaktloven, jakttiden, jaktfeltet og har orden på bikkjene så er takhøyden stor her. Aparte tilfeller med dyr på panseret (ala Deerhunter filmen) blir karakterisert som håpløst, dumt og teit.

Det blir heller ikke noen etisk problemstilling rundt "trofejakt". Trofeer taes vare på hvis de er store og fine, noen bryr seg ikke med det, og "alle" vet at jaktlaget tar seg av slakt og kjøtt som vanlig, "ingen" har hørt om et jaktlag der kjøttet er uinteressant.   
Mange jaktlag har gjestejegere som er mer enn fornøyd med egen felling og et fint gevir med hjem. Det er ikke en etisk problemstilling om en av jegerene henger elgens hode på veggen, når det først er dødt. 

Derimot kan det diskuteres om det er riktig eller galt å ta livet av dette dyret (ref retten til et liv, plages og jages etc).  Det er den problemstillingen vi møter fra Animal Rights siden, og de har tanker som vi jegere må sette oss inn i, av egen interesse for fremtidig hobby. Mange unge og urbane idag veit ikke så mye om den "kulturen" vi er en del av, hver sin klode...

Gjentar andre synsp. om at dette var et fint tema å ta opp. 

 

BBC har en side http://www.bbc.co.uk/ethics/animals/using/hunting_1.shtml

med godt stoff, og nede på den er kapitelet  Hunting and environmental ethics osv, verdt å studere. 

 

 

[volvobrage]

Eg ser ikkje på meg sjølv som ein trofejeger. Men eg skal ærlig innrømme at og skyte ein stor bukk er noke heilt spesielt!!

Eg får høg puls(som oftast i høgste laget...) når det kjem både koller, kalv, spissbukk og fjorkolle. Men når storbukken kjem rasande gjennom skogen med sin heilt spesielle gange, då slår virkelig pumpa!

Vi skyter ikkje store bukkar på bøen i valdet vårt. Og på drivjakt er dei ikkje alltid like lett og lure så når ein først får skutt ein stor bukk er det alltid ekstra stas:)

Eg tar vare på alle gevira, om den har 4 eller 12 taggar. Fordi eg syns det er gode minner og historier.

Har bedømt dei største gevira mine. Men ser som sagt ikkje på meg sjølv som ein trofejger i det heile tatt. Men det må være lov og skyte stor bukk i ny og ne, og samtidig nyte det og være stolt over bragden.

Går ikkje an og legge ut ett einaste bilde av gevir lenger på facebook uten og få kommentarar om at "den skulle vært spart" og "god avlsbukk". Er så utrulig lei av det.

Var ein som kommenterte til meg på eit bilde eg la ut. Uten og ha kjennskap til valdet vårt, antall løyver, osv. Blir rett og slett heilt tåpeleg.

 

Edited June 17, 2017 by volvobrage

[JegerStineNo]

@volvobrage - jeg regner med å møte på slike kommentarer en eller annen gang. Synes det er interessant - alle de meningene der ute... "Bedrevitere" må man nesten bare ta med en dose humor etter hvert. Eller ignorere de. Fult mulig å slette kommentarer eller blokkere folk som bare "MÅ" slenge med leppa hele tiden. Jeg ser forøvrig MANGE "sånne" som bare MÅ kommentere nå på våren. Mange legger ut bilder av skjønne rådyrkalver som kanskje har spasert i hagen, eller som de har kommet over på en tur. Dyrene er urørt og alt er velstand - men kommentarene hagler like fult med: "Jasså, middag rett utenfor døra jo - hvor henger´n nå a"... "Det rykker vel i triggerfingern nå..." osv osv.

 

Da blir jeg litt matt... og ser at folk blir litt "lei og lei seg" av alle sånne kommentarer. Fått noen sånne selv og brukt litt tid på å tenke over hva jeg skal svare når det dukker opp, men det beste er vel å ignorere de. Det er jo bare fordommer og uvitenhet.