Jump to content

Dyrevenn + jeger = sant? eller..


JegerStineNo

Recommended Posts

Hei hei,

 

Et sårt emne kanskje, men viktig å ta opp. Anti-jegere fremstiller jegere som skyteglade cowboyer som dreper dyr - folk med kjærlighet for dyr, natur og friluftsliv lurer på om det vil være umoralsk av de å starte med jakt. Kan man være dyrevenn og samtidig jeger?

 

Her er mine tanker:
Dyrevenn + jeger = sant!

 

Hva er deres tanker om dette?

 

/JegerStine

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

For å svare på dette må du definere begrepet "dyrevenn".

 

Populistisk vil mange hevde at de både er dyrevenn og jeger eller bare dyrevenn og ha ett skremmende dårlig etisk forhold/adferd til mange dyr.

 

Jeg vil hevde at mange som både kaller seg dyrevenn og jeger i mange samenheng og for mange arter ikke har nødvendig respekt for noen dyr, noen mennesker osv....

 

Som jeger høster jeg av naturen, jeg dreper og jeg gjør det jeg makter for å avlive viltet så raskt og effektivt som  mulig. Som dyreeier forsøker jeg å behandle mine dyr så godt som mulig...og til hunden min føler jeg " vennskap".

 

MEN jeg er åpenbart ingen "dyrevenn"  når jeg beskatter rev, kråke, mink osv uten  andre formål enn at dette muligens gir meg mere matvillt å jakte på...Dette mener jeg ikke er i tråd med å være dyrevenn...

 

Jeg er ikke dyrevenn når jeg evt fanger inn eller skyter en hund aktivt jagende på sauebeitet...og jeg synes katter(jeg har også katt) utgjør en plage for småfugl...

 

Ulvedebatten er også ett eksempel på mange kontroversielle holdninger rundt begrepet "dyrevenn"...

 

Som jeger tror jeg vi får respekt som dyrevenn hvis vi følger de regler og forskrifter som vi har i Norge, toner ned bildebruk av avlivet vilt(som mange finner støtende)og jeg mener respekten som jeger øker hvis vi viser høffelighet for andre i utmarka, passer på hunden, og ter etisk ovenfor ethvert vilt også kråke, ravn, rev og mink.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Skulle på jobb her om dagen,det var ganske kaldt,da varmeapparatet hadde stått på en stund ,begynte ei humle å surre rundt i bilen,sveiva ned side ruta for å slippe den ut men den ville ikke ut da den kjente kaldlufta dette skjedde flere ganger..Så måtte jeg stoppe i et lyskryss,sveiva ned ruta humla gikk ut jeg sveiva opp og kjørte,men humla satt frossen og klamret seg fast utenfor bilvinduet.Sveiva ned igjen slapp den inn i varmen igjen .Venta til jeg kom fram dit jeg skulle da var sola kommet opp.Da ville humla ut å fly

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

I denne gruppen - "Jegere", vil du som i alle grupper folk finne forskjeller.

Jeg har i et ganske langt jeger-liv treffet på alle kategorier,- fra det man kan kalle dyrevenner - (som behandle dyr, levende eller dødt) - med respekt,.. til dessverre også rene motsatsen, som fra nettopp felt vilt vifter med et avskåret kjønnsorgan og gjør seg tøff og mandig med sine usmakelige kommentarer.

 

Joda du vill finne alle kategorier mennesker her som ellers i samfunnet,.. heldigvis ikke så mange av sist nevnde.- De aller fleste jegere vil jeg si, kjenner sitt ansvar ovenfor viltet og er anstendige mennesker.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

«Dyrevenn» kan gjerne bety «glad i dyr/dyrenes venn».   Ja, folk som ikke har noe forhold eller kjennskap til dagens jeger kaller oss av og til for «skyte glade cowboyer» o.l.,. Det viser bare, ubevisst eller bevisst, mangel på innsikt og kunnskap til det etiske forholdet/regelverk vi har til vår jaktkultur i dag. Vi jegere som utøver jakt får et nært forhold til dyr. Vi kan også si det slik:  «mange av oss er for glade i dyr til ikke å være jeger og gå på jakt». De fleste Jegere er svært glade i dyr. Det kommer gjerne frem de gangene en skulle være uheldig og skadeskyte. Er Ikke i tvil om at dyrs lidelser og respekt for dyr er høyt fremme i dagens jeger. Enten vi jakter på ulv, bjørn, rype eller hjortevilt. Så du kan med god samvittighet kalle deg dyrevenn. Se også bare på de effektive redningsaksjonen av ville dyr rundt om i verden på nettet. Det står gjerne en jeger bak, med innsikt, mot og forståelse til å ta saken.  

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig med trådstarter i at å være dyrevenn og jeger  ofte går hånd i hånd. Forutsatt at en har respekt for viltet og jakter, slakter og forvalter på en god måte. 

 

Det er mange jegere her i bygda som viser at de har stor omsorg for dyr. Det viser seg på fôring, tilrettelegging, predatorkontroll og de gangene det har vært "redningsaksjoner", enten av ville dyr eller om det er tamdyr på rømmen eller som sitter fast. Blir det skadeskutt eller vi kommer over skadde dyr på jakt, så settes himmel og jord i bevegelse for å få tak i det. Da har det lite å si om du er kald, våt, sulten eller har andre forpliktelser. Da er det en jobb som skal gjøres. Og slik tror jeg de aller fleste jegere opererer.

 

Så jeg anser meg selv som en dyrevenn,  og når jeg dreper et dyr er det en grunn til det. Enten det er vilt eller hunder, katter, okser og sau på her på bruket.

 

Jeg synes det er ille å se at dyr lider og jeg dreper de tilfellene jeg kommer borti så raskt som mulig med det jeg måtte ha tilgjengelig. Å  feks se en skabbrev vinterstid er direkte hjerteskjærende.

 

Men jeg tillegger ikke dyr menneskelige egenskaper, og det virker muligens brutalt for andre når jeg jakter eller skyter husdyr. Det tar jeg hensyn til, men jeg gjemmer meg heller ikke bort. Jeg passer nok ikke inn i dyrevenn begrepet til mange ikke jegere, men det er greit det. De gjør ting på sin måte, jeg gjør det på min. 

 

Guttane mine vet hvor maten kommer fra, de vet hvordan dyra ser ut inni og hvordan vi slakter vilt og husdyr. De er med på lamming, oppflasking  av koppelam men også jakt og slakting om høsten. Dette er helt naturlig og de synes det er spennende og interessant.

Dette er så naturlig for de, at et par uker etter at jeg måtte skyte gamlebikkja. Så lurte minsten på, når vi skulle ha Kompis til middag. Da var det jo bare å forklare at vi spiser okser, lam, elg, rådyr, villsvin, fugl og harer, men ikke hunder og katter. Da var det også helt greit.

Dette er den måten jeg har valgt, for å lære de respekt og omsorg for dyr. Og det er det jeg er oppvokst med sjøl.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

For min egen del, det å være jeger og dyrevenn, går veldig godt i sammen. En lenger oppe i tråden, moviken, skriver at han tok vare på en humle i bilen sin, det kunne også vært meg! Jo eldre jeg har blitt, jo mer jeg har jaktet, desto større respekt har jeg fått både for jakt og for dyr. Det å høste av naturen på en skikkelig god måte, som er respektfull, som følger lover og regler, som tar hensyn, det er viktig! 

Edited by Generaldfeld
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

eg får beskjed på arbeid om at eg like å sjå at dyr dør pga at eg går på jakt. Det er heilt feil eg har alltid likt dyr, eg spurte da vedkommande om han åt kjøt, jo måtte jo innrømma det da men eg brukte jo rifle med kikkertsikte og sånn. Da sa eg ikkje noke for syns det var ganske så kørka det han kom med. Ikkje at han er jaktmotstander for det har eg full forståelse for men dette argumentet. Så eg ligge litt lavt i terrenget om at eg går på jakt for å ikkje virka støtande på han, ellers så likar eg denne kollegaen veldig godt og me har jobba saman i øve 10 år.

Edited by can
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvem er det som driver med viltstell, forer hjortevilt om vinteren, setter igjen ROS til elgen når man har hogst gående? 

 

Neppe NOAH, dyrebeskyttelsen, og andre ******* uten forståelse for at mennesket ikke står på utsiden av naturen, men er en del av den. 

 

Hvis du ikke er en "dyrevenn" er du heller ikke god jeger, etter min ringe mening. 

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

52 minutter siden, Olesøn skrev:

Hvem er det som driver med viltstell, forer hjortevilt om vinteren, setter igjen ROS til elgen når man har hogst gående?

Joa, men det er vel like mye for å øke produktiviteten i skogen? Vi må vel kunne være såpass ærlige?

 

54 minutter siden, Olesøn skrev:

Hvis du ikke er en "dyrevenn" er du heller ikke god jeger, etter min ringe mening. 

DER er vi helt enige.

 

Det beste eksempelet er når det kommer til skadet vilt. Dyrevernere blir bare stående å gakke mens en jeger skjønner når det bare er å pine en skapning.

 

For mange år siden oppdaget jeg en skadet måke på et falleferdig naust ved havna, foten hadde satt seg fast i noen takstein. Jeg prøvde faktisk å ignorere det, for jeg visste hvor mye pes det kom til å bli, men 5 minutter senere var en jaktkamerat og 22-en på vei. Etter mye styr på en veldig improvisert og lealaus stige fikk jeg faktisk fuglen ned i live, da først ser jeg at foten er revet nesten av. Joda, jeg har sett måker som klarer seg med en fot, men er det normen eller bare noen få heldige? Jeg valgte å avlive, og etter alt peset jeg hadde hatt med å få den ned i live var det faktisk en vemodig avgjørelse...

 

Jeg har aldri sett en ikke-jeger gjøre annet enn å glane hjelpeløst på dyr som lider uten en anelse om hva de skal gjøre. Eller at de faktisk SKAL gjøre noe, om ikke annet ringe 112. En god jeger vil bry seg nok til å handle.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En sommer en gang på 90-tallet, på en ørret-tur på vidda, oppdaget jeg en hare som hadde viklet seg skikkelig fast i noe fiskesene som noen idioter hadde kastet fra seg i et vierkratt. Fikk tak i nakkeskinnet på krabaten, og viklet den løs. Sena hadde skåret gjennom skinnet flere steder, men ikke dypere enn at jeg var temmelig sikker på at haren ville klare seg hvis jeg lot den gå. Så det gjorde jeg.

 

Noen måneder senere, men en god del kilometer unna, skjøt jeg utrolig nok den samme haren. Kjente den igjen på arrene på bakbenet. Den var da tykk og fin, og sårene hadde grodd pent. Så hadde det ikke vært for at jeg traff på den igjen, hadde den klart seg fint. Det som først var en slags dyrevenn-handling utviklet seg i stedet å bli et slags viltstell.

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

@TS; Viktig spørsmål å tenke på..

 

Snur og vender på det litt her nedover:

 

  • Kan man være dyrevenn og samtidig jeger? (tøft spørsmål for dyrevenner)
  • Kan man være jeger og samtidig dyrevenn? (enkelt spørsmål for jegere)
  • Kan man være opptatt av dyrs velferd og samtidig være jeger? (samme som første spørsmål igrunn..)
  • Kan man være likegyldig til dyrs velferd og samtidig være jeger? (jeg personlig mener nei..)
  • Kan man være opptatt av dyrs velferd, og ikke annerkjenne at de har visse rettigheter? (mennesker har rettigheter, basert på at de vedkjenner seg sine plikter, men dyr har ingen plikter)
  • Hva med retten til å leve? (lett og svare ja på)
  • Hva med retten til et habitat? (lett og svare ja på)
  • Hva med rettten til og yngle? (lett og svare ja på)
  • Hva med retten til å ikke bli forfulgt og plaget? (den var verre ..)
  • Hva med retten til å ikke bli jaktet på? (det endte med tøft spørsmål til jegerene også gitt...)

Ulvehi

Ulvehi

© ÅKE ARONSON
 
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Å sette dyr = menneske blir veldig Disneyaktig. Forskjellige organisasjoner har forsøkt dette og det er ikke alltid like vellykket for dyrene. Som menneske har vi en plikt å ta vare på dyrene. I det ligger også at vi nå har stelt oss slik at enkelte arter må reguleres for ikke å bli overtallige - enten fordi fórgrunnlaget ikke er stort nok, at de utgjør en trussel mot andre arter eller at de har fått en status som gjør dem uangripelige.

Som jeger mener at jakt skal drives humant og at når vi ser ville dyr som ikke har det bra så skal vi gripe inn. Enten ved å handle slik som er nevnt lenger oppe i tråden eller ved å avlive.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

For meg er det stort om jeg får jakte fugl til høsten, og i årene som kommer.
Bikkje, hagle, bål og flott natur, det er et godt liv det.

På bakgrunn av de store holdningsendringene til dyrene og deres liv, kan det bli slik at det blir kun leirduer med tiden.
Det er sterkere krefter enn oss fåtallige jegere som kommer til å bestemme..
For å lykkes med det må vi være gode på å kommunisere fornuftige budskap til en stor opinion som ikke vet noe særlig om oss, og som ikke liker blodige døde dyr.
 
Så vi må være villige til å diskutere på de premisser som andre, dvs ikke-jegere legger frem.
Og TS sitt innledende spørsmål er spot-on.

 

Doctoroy kommenterer over at dyrevelferd og rettigheter mm blir for mye av "Disney", og er derved lite interessant.
Disney er et super godt eksempel hva som skjer, de har snudd seg trill rundt. Endret seg pga de sterke krefter som har endret syn på dyrene:

In announcing the closing of the shows, SeaWorld CEO Joel Manby said in a statement, "We are proud of our part in contributing to the human understanding of these animals.
As society's understanding of orcas continues to change, SeaWorld is changing with it."

 

California Governor Signs Bill Banning SeaWorld Orca Shows:
http://www.nbcsandiego.com/news/politics/California-Governor-Signs-bill-banning-seaworld-orca-shows-393317951.html


Ett eksempel til på stor endring, pga ytre krefter som påvirker opinionen:

Tomas Cook reisebyrå kutter ut dyreatraksjoner med tvilsom dyrevelferd.

"The tide is turning as more and more companies stop selling tickets to cruel wildlife venues. Thomas Cook’s decision is fantastic news for the animals that have suffered and a clear sign to the industry that wildlife used as entertainment is unacceptable.

 

"We’d like to see more travel operators take up the mantle and show the same degree of responsibility to protecting animals."

https://www.worldanimalprotection.org/news/tide-keeps-turning-major-travel-company-halts-ticket-sales-16-cruel-animal-venues

We move the world to protect animals.
https://www.worldanimalprotection.org/our-work

Link to comment
Share on other sites

På 12.5.2017 den 9.10, JegerStineNo skrev:

Hei hei,

 

Et sårt emne kanskje, men viktig å ta opp. Anti-jegere fremstiller jegere som skyteglade cowboyer som dreper dyr - folk med kjærlighet for dyr, natur og friluftsliv lurer på om det vil være umoralsk av de å starte med jakt. Kan man være dyrevenn og samtidig jeger?

 

Her er mine tanker:
Dyrevenn + jeger = sant!

 

Hva er deres tanker om dette?

 

/JegerStine

Dine tanker (i linken) ang dette temaet tror jeg er dekkende for de aller aller fleste jegere! Flott oppsummert . . .

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Retten til å leve er noe en hver levende organisme har. Retten til å ta liv, er kun organisert, kontrollert og styrt ved lov av mennesker (for å forsøke skrive det "enkelt"). Behovet - for å ta dyreliv i dag er selvsagt annerledes enn hva det var i steinalderen (vi jakter ikke lenger for å overleve), MEN - behovet for god natur- og viltforvaltning er uansett definitivt av så mange grunner.

 

Jeg tror ikke jegere flest tenker så mye over de bakenforliggende årsakene til at jakt er nødvendig, med mindre man jobber med det. Særlig de i min generasjon og yngere. For de aller fleste jegere dreier det seg gjerne om naturopplevelser, samvær og kortreist, økologisk mat. Jeg kjenner flere som lever kun av selvskaffet mat - både fra jakt og fiske. Disse dyrene har levd godte liv i sitt naturlig habitat - og jeger´n som til slutt spiser det felte viltet har like fult rett til å kalle seg dyrevenn som enhver anti-jeger.

 

For meg personlig stopper "respekten" opp ved trofè-jakt - i de tilfellet der man kun jakter for trofé - for så å hive skrotten til måkene, uten at noe ender hverken på matbordet eller bidrar positivt i forvaltningen. :) Men DET er et annet kapittel som jeg ikke tenker forville meg inn i.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

19 minutter siden, JegerStineNo skrev:

For meg personlig stopper "respekten" opp ved trofè-jakt - i de tilfellet der man kun jakter for trofé - for så å hive skrotten til måkene, uten at noe ender hverken på matbordet eller bidrar positivt i forvaltningen.

 

Hva sikter du helt konkret til her? Har du noen eksempler som du kan fortelle om?

Har jaktet i over 20 år men må si at dette er relativt ukjent. Jeg, og ALLE de jeg kjenner som jakter, tar vare på trofe og kjøtt i respekt for det dyret som er felt. Bare ta med seg horn og la skrotten ligge er uhørt.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvorvidt man er dyrevenn eller ikke, synes meg temmelig likegyldig. Så lenge jakten drives innen lovlige rammer bør det være uinteressant for andre enn en selv. Det som etter min menig er ille, er at andre jegere (i beste norske tradisjon?) snakker ned og deler ut karaktristikker som; inhuman, uetisk, slakt osv, til jakt (gjerne utenlandsk) og jaktformer en ikke er intressert i, gidder å sette seg inn i, eller ikke kan tenke seg selv.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

7 timer siden, JegerStineNo skrev:

For meg personlig stopper "respekten" opp ved trofè-jakt - i de tilfellet der man kun jakter for trofé - for så å hive skrotten til måkene, uten at noe ender hverken på matbordet eller bidrar positivt i forvaltningen.

Og i hvilke tilfeller tenker du på her? Aldri opplevd dette som du skriver her. Hverken i Norge, Europa eller Afrika.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

24 minutter siden, G.Larson skrev:

Og i hvilke tilfeller tenker du på her? Aldri opplevd dette som du skriver her. Hverken i Norge, Europa eller Afrika.

Skjedde i nabovaldet vårt for eindel år sidan. Danskar som leigde hjorteløyver og skaut ein(muligens to men er ikkje sikker) stor bukk der. Grunneigar fann skrotten etter ei stund, då hadde dei KUN kappa av hodet og tatt det med seg.

Dei kom ikkje igjen for og sei det sånn.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Her i Norge finnes det vel ingen krav til å berge kjøttet på skutt vilt. Burde kanskje være det, slik som i feks Alaska der det straffes hardt om ikke slaktet fraktes ut av skogen før trofeet. Fø. finnes det nok flere slike historier om jegere som kun har vært interessert i å skyte et spesifikt vilt, fått tatt sine trofebilder, og ikke engang har brydd seg om at ta med trofeet. Forvaltningsmålet er oppnådd, grunneier og staten har fått sine penger og "alle" er fornøyde. At jegeren velger å la fallet bli revemat i stedet for å putte kjøttet i fryseboksen kan man jo ha sine moralske anfektelser rundt, men hva har dette med om man er dyrevenn eller ikke? Dyret er like dødt uansett.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Sikkert mulig å finne en perifert historie om noen som har tatt horna og dumpet skrotten, men nekter å tro at forekommer i vesentlig grad.

 

Det som jeg vet om er at det er enkelte "kjøttjegere" som dumper horna og tar med seg skrotten. "kan ikke ete horna vettu". Dem om det. Blir ikke noe mer "dyrevenn" i mine øyne av det.

 

At det er jegere som ikke bryr seg om trofe er helt ok for meg, men det er kjipt med dette maset om at de som velger å ære dyret som er felt med å ivareta trofeet på best måte, er uetiske jegere.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

22 timer siden, znopi skrev:

 

Hva sikter du helt konkret til her? Har du noen eksempler som du kan fortelle om?

Har jaktet i over 20 år men må si at dette er relativt ukjent. Jeg, og ALLE de jeg kjenner som jakter, tar vare på trofe og kjøtt i respekt for det dyret som er felt. Bare ta med seg horn og la skrotten ligge er uhørt.

 

Det finnes unntak dessverre. Nå snakker jeg ikke om innland, men det er selvsagt skrekkeksemplene.

Skal presisere at det er disse unntakene jeg også mangler respekt for. Ellers har jeg ikke noe personlig imot dette.

Link to comment
Share on other sites

(Interessant vepsebol...)

 

Men, da er vi stort sett enige da, og det er flott :)  Unntak finnes som sagt over alt. Å be om bevis blir fåfengt på et forum, men jeg skal naturlig nok respektere om noen faktisk mener, at dette aldri har skjedd og aldri skjer. Det er lov å være uenig.

 

Hovedpoenget mitt som trådstarter - er at jeg til nå kun har møtt på høflige, kunnskapsrike, vennlige jegerfolk med respekt for både mennesker og dyr, og min mening er at det absolutt er mulig å være jeger OG glad i dyr. Unntakene, er forhåpentligvis få, men de finnes.

 

Husk - temaet var noe jeg kom over på et forum der en person stilte dette spørsmålet i fult alvor. Jeg tror jo at de fleste som driver med jakt vil være enige, men det er selvsagt masse rom for å være uenig her også. Det er den generelle oppfatning og mening fra "dere" jeg synes er interessant.

 

Setter pris på så mange tilbakemeldinger. Jeg lærer jo å kjenne en helt ny "kultur" nå, så dette er helt topp :) 

Link to comment
Share on other sites

Det vil alltid være unntakstilfeller, folk som ikke respekterer lover og regler, som er blottet for etiske holdninger osv. Men det er fåtallig unntak, som undergraver mye av det gode holdningsskapende arbeid som mange jegerorganisasjoner driver, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. SCI er et eksempel på en organisasjon som gjør mye for å bedre jegeres anseelse internasjonalt. Og der vil slik praksis som du viser til være direkte ødeleggende for den virksomhet som de driver.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det ligger litt i kortene at JegerStine refererer til typisk troféjakt i Afrika og under andre fjerne himmelstrøk. Jeg er ikke så sikker på om det er riktig at kjøttet ved slik jakt går til spille. Mange steder der det drives slik jakt er arbeidskraft billig, og markedet lite regulert, så det er nok ikke så vanskelig for vertsselskapet å slå noen ekstra mynter på å la kjøttet gå til lokalbefolkningen. Jeg kan riktignok vise til håndfaste fakta, men det er kanskje andre her som kan?

 

Nå skal det sies at ved enkelte typer jakt, spesielt bestandskontroll på avsidesliggende steder, så lar det seg ikke gjøre. I Australia driver man bestandskontroll av kameler, der skytes gjerne hele flokker på en gang og helst langt fra der det bor folk. I slike situasjoner blir nok skrottene i stor grad liggende.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Må vel si at jeg har et bevisst forhold til det å ta livet av dyr. Jeg anser meg selv og andre jegere som en del av naturen. Vi høster av et overskudd, som vi har gjort det vi kan for at skal bli så stort som mulig. Samtidig driver vi bestandskontroll, slik at vi får en best mulig balanse i naturen. Dette er ikke mulig uten jakt. Hadde vi ikke jakta, hadde det vært store svingninger i bestander. Med påfølgende lidelser bla pga sykdom og matmangel. Så dette er definitivt en grunn til at jeg dreper dyr, og som ligger i bunn når jeg jakter. En kan heller ikke erstatte jegere med rovdyr og oppnå det samme.

 

Jakta er spennende, gir mange gode naturopplevelser, jeg setter stor  pris på samarbeidet med bikkjene og det gode kameratskapet. Men dette alene er ikke grunn nok til å jakte for meg. Da leiker jeg isåfall med viltet og dreper dyr kun for min egen fornøyelse skyld. Og det tror jeg ikke at resten av samfunnet hadde akseptert at jeg dreiv med heller, i lengden.

 

Eller så har vi da hatt et par tilfeller av "trofejegere" her i bygda også i forbindelse med bukkejakta. En som kjørte rundt med bukken på planet av pick-uppen, i allefall i ei uke etter han hadde skutt den. Og en annen som skar hodet av bukken og hivde resten inn i buskene. Men dette er unntak, som definitivt ikke gir noen status i jegermiljøet. Det blir betrakta som idiotoppførsel.

Ellers er inndragelse av elgskaller, med påfølgende opphenging  på Skammensgavl på slaktehuset. Erfaringsmessig et effektivt tiltak, mot de som ikke kan la okser vi ikke skal ha, være i fred. Det blir selvfølgelig prata om i ny og ned, hvem det er som har den tvilsomme æra av å være representert der. Og det er mange år siden nå, at noen har skutt feil okse.

 

Jeg har derimot stor respekt for endel utenlandsk trofejakt, som jeg oppfatter meget seriøs og faktisk som avgjørende for at bestandene skal overleve f.eks i Afrika. Og vi som kommer fra en mataukjaktkultur, har nok noe å lære av feks nabolandene når det gjelder viltetsell og forvaltning.

 

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

På 6/12/2017 den 10.53, JegerStineNo skrev:

For meg personlig stopper "respekten" opp ved trofè-jakt - i de tilfellet der man kun jakter for trofé - for så å hive skrotten til måkene, uten at noe ender hverken på matbordet eller bidrar positivt i forvaltningen. :) Men DET er et annet kapittel som jeg ikke tenker forville meg inn i.

 

Jeg må innrømme at jeg har et par trofeer hengende i heimen, en hjort blant annent.

Jaktet hjorten nede i Litauen, diger  bukk på gullpoeng, helt i starten på brølinga der, og full brunst, luktet lange veier.

Det var ikke i "pakken" å ta med kjøttet på flyet, og jeg spurte skogvokterene hva de gjorde med slaktet, om det kunne spises lokalt?

Ha-ha-nein-nein, Exportieren nach Italien, Pizza, ha-ha!

Jeg syns fortsatt at det var litt morsomt, og ingen ting ble kastet iallefall.

Trofejakt er faktisk en viktig inntektskilde mange steder, der det ellers ikke er så mye annent å drive forretning på. 

Skogforvaltningen i Litauen virket veldig god, og det var de som solgte og administrerte jakta også.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, DoctoRoy skrev:

bornfreeusa er en dyrevern aktivist organisasjon.  De er i mot det meste av jakt og kjører antijakt aksjoner. Og det noen få amerikanske jegere kan finne på å gjøre rettferdiggjør ikke å stemple dem som generelt uetiske trofejegere.

Det er da en og annen stut her hjemme også som drar ned jegerstandens anseelse.

Og gir dyrevernaktivistene vann på mølla.

 

Hovedsakelig så holder trofejakt bestandene oppe i land som ellers ville hatt tyvjakt som alternativ.

 

Jegere enkeltvis og på organisasjonsnivå er best tjent med å jobbe for en god og bærekraftig jakt. Uavhengig av nasjonalitet. Det vil gi større forståelse blant folk flest, for å opprettholde denne kulturen vi liker så godt. Henge ut andre jaktformer vi selv ikke har noe kunnskap om er ett blindspor etter min mening. Og kan ikke se at det kan tjene saken på noen måte.

 

Og selv om noe ikke er forbudt i følge lov, så kan det og være moralsk forkastelig. Og slike handlinger kan være bidragsytere til å øke jaktmotstand. Tenker da på skrekkeksemplene nevnt over her med kun å beholde trofe og la resten bare råtne (selv om dette ikke er ulovlig her til lands).

 

Når jeg har vært med utenlandske jegere så har jeg fått ett klart inntrykk av majoriteten her er for god etisk jakt. Og respektløs adferd i forhold til viltet er noe som ikke blir akseptert.

 

 

Edited by znopi
retting av feil
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tipper TS roter sammen trofejakt og krypskyting i en suppe her, fort gjort om en dropper litt egeninnsats og tar div mainstream medieoppslag for god fisk. Da havner en utrolig fort på feil jorde....

 

Og samme hvor mye Ola Potit blånekter og forsøker seg på matauk og forvaltning og tradisjon er det kjøttet som havner i frysen et trofé..

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Neida, jeg forveksler ikke de to. Dessuten har jeg aldri skrevet at jeg har noe imot trofejakt i generell forstand, men jeg har ikke respekt for de som går utenfor loven / balanserer på grensen. Og, om man eks. må gjøre tiltak og redusere en bestand slik at man må felle mange dyr - ja da er det godt innenfor lovverket og man kan da antakelig ikke gjøre nytte av kjøttet heller av så mange grunner. Da ordner naturen opp i dette selv. Bruker man felt vilt til eks. åte - er jo dette selvsagt helt innafor også - har selv gitt til reveåte da dyret ikke kunne nyttiggjøres på annen måte ettersom det var påkjørt og,...lite rent innvendig...

 

En som feller eks. bukk, knyter det til panseret utstyrt med solbriller og stråhatt og kjører rundt for å vise seg for by / bygd.....vel...beklager, men da mister jeg all respekt ihvertfall, men du må gjerne ha en annen oppfatning.

 

MEN, ringeffekten av sånne handlinger (selv om de er fåtallig) er langvarige og gjør ikke akkurat noe positivt for miljøet. Det er jo bensin på bålet så det holder.

 

Skal forsøke forklare dette på annen måte. For,- dette spinner litt ut av hva innlegge innledningsvis dreier seg om:

 

"Den generelle oppfatning av jakt og jegere - og deres holdning til dyr og dyrevelferd"


* Hvor får en ikke-jeger / anti-jeger / jeger osv sine inntrykk fra?

En ikke-jeger som er nysgjerrig er vel kanskje beste fasit å se på? (En anti-jeger vil antakelig søke til helt andre fora der man generelt har negativt utgangspunkt).

- nettsøk / forum / gamle nyhetsoppslag (og hva skrives det da om gjerne..?).

En JEGER - får sine inntrykk først og fremst fra miljøet man møter. Holdninger / verdier og oppførsel hos de man møter.
En JEGER i dag er som gjerne har "arvet" jakt gjennom familie, eller har et nettverk i vennekrets som jakter. Man har gjerne en oppfatning av "jeger´n" fra det perspektivet da, og ikke fra sosiale medier / forum / nyheter.

 

Men, nå er det jo ikke jegere det er snakk om - det er ikke-jegere (gjerne de som har samme opphav som meg - de kjenner ingen som driver med jakt fra før så de har ikke noe grunnlag for å vite noe om miljøet i utgangspunktet), som kanskje er "redd" for å bli stemplet som respektløse om de skulle tatt jegerprøven. Det er mennesker som ikke vet og som derfor spør på forum. De har kanskje googlet litt - og fått ymse resultater. Da er det ikke solskinnshistoriene som nødvendigvis kommer opp. Og - hva enn som kommer øverst på søkeresultatet, så er mange mennesker i vårt samfunn bygget opp sånn nå, at vi leter etter feil fremfor noe annet.

 

Forskjellen på "før og nå" er at vi finner akkurat den informasjonen vi vil - på nett.

(Tror enkelte må ta inn over seg at man har glemt, eller mulig aldri har erfart - hvordan det er å være ung, uerfaren, ikke-vitende jaktnysgjerrig?)
 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Og - om enkelte ønsker å skrive nedlatende til en "uerfaren idiot", så kan det nevnes at alt er nytt når man er ny i noe, men å være uvitende er ikke det samme som idiot :)

 

Formålet mitt er helt enkelt å stå på bar bakke og lære. Godt for meg at jeg kun har møtt positivt miljø, kunnskapsrike og imøtekommende mennesker og har et sterkt ønske om å tilegne meg kunnskap. Så får dere ha meg unnskyldt om jeg stiller uvanlige spørsmål eller nevner ord og områder man føler trykker på stortåa. Det er slik man lærer ;)

 

Ettersom jeg har fokus på førstegangsjegere og særlig da jenter / kvinner (et omdiskutert område faktisk...hva man skal beskrive det som) - så er jeg nemlig nødt til å spørre ut ifra det perspektivet også. Det passer fint, ettersom jeg jo er nettopp...eh, jente / kvinne - og førstegangsjeger :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Klart du kan spørre og grave, det er slik en får kunnskap :winke1:

Når det gjelder trofejakt (legal og organisert sådan) enten her i kongeriket, på kontinentet, på de britiske øyer, eller i Afrika, så er dette organisert jakt hvor intet går til spille.
Pluss at det generer arbeidsplasser, inntekt og i stor grad er med på å drive godt viltstell til glede for alle som benytter naturen i en eller annen  form.

Klart at en del av dette vil virke fremmed for oss nordmenn hvor trofejakt har svært begrenset utbredelse, med vi må også huske at slik jakt utøves i tråd med lokale lover, regler og tradisjon.
Og naturligvis er det bedre å danne seg en mening om dette basert på seriøse fora istedet for bajasvideoer på you tube.
De kritikkverdige innslagene representerer heldigvis bare promille av det trofejakt egentlig er.
Så kan en jo like eller ikke like dette, men vi ser og opplever stadig vekk at jeger er jeger værst i mange tilfeller.
Som oftest baser på manglende kunnskap, eller forutintatte meninger basert på følelser.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Folk må naturligvis få mene hva de vil om dette, både det det etiske (eller mangel på sådann) ved jakt, og trofejakt.
Men som med alt annet er det alltid en fordel at man gjør seg opp sin mening basert på fakta.

Når det gjelder nordmenn som reiser på trofejakt, er det de samme jegerne man finner på hjortepost, på villreinfjellet eller i ferd med å vomme ut elg på elglaget.
Skal man da trekke den konklusjonen at i en jaktsituasjon (trofejakt), er disse uetiske drittsekker, mens de en måned etter på elglaget er verdens beste kompiser og seriøse jegere?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet blir jo fort hva er trofejakt?

 

Jeg kommer aldri til å begripe hva som er stort med å skyte en utpekt hjort som kun har lagt penger i potten for å finne, bare fordi den har himla stort gevir? Men jeg kan heller ikke egentlig se noe galt med det?  Samtidig så raser adrenalinet på en helt annen måte når jeg møter en storvokst rådyrbukk i skogen, enn når ei geit og et kje løper ut. Men jeg sender ikke inn noe gevir for å få "medalje" - det går over hodet på meg.

 

Er det trofejakt når jeg reiser til Skottland for å jakte rådyrbukk? Eller når en kamerat drar til Polen på villsvinjakt - vi syns begge det er ekstra gildt om vi skyter "noe stort"? Gevirene fra bukkene jeg har skutt i Skottland ligger i lekekassa til jentungen.

Eller må vi reise til afrika og skyte en stk av hver sort og få stoppet ut hodet for at det er trofejakt? Jeg kjenner en som har en stk av allverdens saue og geiteraser på veggen, han samler på de, og det er hans greie - reiser på jakt over hele verden - trofejakt - men jeg skal ikke holde det imot han. Jeg tror han har det fantastisk på disse turene, og dyrene aner ikke om de blir skutt av en nordmann med hang til sauehoder på veggen, eller en lokal helt som skal ha mat.

Jeg tror vi alle har så forskjellige motiver, tanker og ideer, noe liker mora, noen dattra, og noen vil helst ha begge samtidig - eller sønnen... Så poenget blir ikke hvorfor man gjør det, det er hva man gjør, og hvordan. Folk er veldig opptatte av å forsvare jakta si, hvorfor det egentlig, om man ikke har dårlig samvittighet? Jeg skyter det jeg skyter, og det gjør jeg i hovedsak fordi jeg har lyst - og så lenge det er lov, og akseptert, hvorfor ikke? Ulven tar byttet sitt fordi den har lyst - vi er skrudd sammen slik begge to. for da får vi høyverdig mat. At jeg ikke trenger det, iføle vegetarianerene er nå så, jeg har fremdeles lyst, siden jeg er laget sånn. Se på hjørnetennene mine...  Vi puler da søren ikke bare for å lage unger? Men vi har lyst, fordi det lager unger - de som ikke har lyst, lager ikke unger, og dør ut.

Så mye jaktlyst det bor i folk, og så frustrerte mange blir når de ikke får jakte, så tror jeg at jakta er er et vesentlig bidrag til folks mentale helse.

 

Etikk, moral, lover, regler, tradisjoner - å skal en helst ivareta både de lokale sådanne, og sine egne - og nå tilogmed de til enhver hjemme også - en kan ikke gjøre alle til lags - så en må begynne med sin egen samvittighet og lokale lover og regler - så kan en legge på så langt man gidder.

 

Til trådens originale tema, så ser jeg på en "dyrevenn" som noe ala en som er opptatt av å være snill med alle dyr, og som kvier seg for å slakte husdyr, men som kanskje gjør det fordi vedkommende ikke er vegeterianer, ennå. Jeg ser ikke for meg en slik som jeger.

Jeg er litt der at dyr er dyr og folk er folk. Dyrevelferd er viktig, men dyr skal behandles som dyr, ikke som folk - og vi har husdyr for å ha nytte av dem. På jakt kan jeg finne på å skyte en måse eller ei kråke eller en rev, kun fordi jeg har lyst, og for å redusere antallet av dem, og ja, kaste skrotten for kråkene - eller mer nøyaktig, trø den ned i myra. Heng meg for det, men jeg sover ikke dårlig av den grunn.

Men skal man først drepe dyr, så skal det være "rent" - man plager ikke dyr, og man skyter ikke før man er 100%, på jakt, selv på reven. Jeg gidder ikke sånn "skyt det kan jo hende du treffer", og er oppriktig plaget om jeg har skutt på noe jeg ikke finner igjen - av dårlig samvittighet? Tja? Mer misnøye med egen ytelse og egne valg, men det bunner i at det i mitt hode ikke skal skje, uansett. Og resultatet er det samme.

 

K

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Trofejeger er jeg ikke.

 

Ligger vel kanskje ett eller annet horn/gevir omkring på min eiendom , men ikke et eneste er opphengt på vegger inne,- heller ikke utstoppede fugler av noe slag.

 

Jeg har helt enkelt ikke sansen for å spare på som jeg synes "likdeler" av dyr,.. men det er nå meg og jeg har full forståelse for at andre har et annet syn og vil spare dette som minner.

 

En utstoppet Ozelot er unntaket,- har satt den på utsiden huset noen gang for å skremme/holde  bort nærgående hannkatter :grin:.

 

Edited by bobby
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det var brått veldig få trofe-jegere her inne. Ingen som har en storfugl fjör i lua engang?  Det er jo faktisk et trofe det også, et minne, og/eller påminnelse til jaktkammeratene(:>).

Trofeer er en veldig sentral sak for jegere, fordi alle kan/vil ikke väre "kjöttjegere". Historier om frysere fulle av gammelt kjött er det flust av.  

Har selv en målsetning om at fryseren er tom, för ny sesong starter.

 

NJFF info:
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) utdanner trofédommere som bedømmer gevirer, kranier og tenner i henhold til et vedtatt reglement.

Som en følge av den rettede avskytingen er det begrenset hvor mange store hanndyr man kan ta ut under jakten.
Disse bør jegerne behandle og ta vare på som et godt minne om jakten.

NJFF ønsker spesielt at jegere som skyter rødrev og bever tar vare på skallen/kraniet som et minne om jakten og også får dette bedømt.

https://www.njff.no/jakt/Sider/Troféer.aspx 

 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har noen elg og hjortegevir på veggen,men tenker ikke på dem som trofe...heller som gode minner fra spennende jakt.Samt at det kan være dekorativt (i passe mengder)

Regner meg som en slags dyrevenn,selv om jeg skyter rev og kråke bare for å fjerne noen av dem fra terrenget.

Link to comment
Share on other sites

22 minutter siden, balter skrev:

 

Trofeer er en veldig sentral sak for jegere, fordi alle kan/vil ikke väre "kjöttjegere".

Det blir litt "enkelt" å sette i bås dette,.. er man IKKE trofejeger - ja da er man kjøttjeger??

 

Neida, det er mye der imellom :-D

 

Selvklart hender det at man setter en fjær av fuglen i lua (så lenge det/den varer) etter et flott samarbeid med hunden og et perfekt skudd,- vil man kalle det et trofe så versegod.

Mine fine dager i skogen eller på fjellet handler selvsagt ikke om å fylle en fryser med kjøtt, men om opplevelser av en "kvalitet" som vanskelig kan forklares til en ikkejeger.

 

Trofejakt eller trofejeger er i mitt hode en som nettopp setter trofeet på førsteplass og som det viktigste i sin jaktutøvelse.

 

Dette har som alt annet blitt misbrukt og utnyttet,.. finnes et behov så finner man også et tilbud.

Linken lenger opp i tråden som DoctoRoy viste til var usmakelig og gav en flau smak i munnen.

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, balter skrev:

Det var brått veldig få trofe-jegere her inne. Ingen som har en storfugl fjör i lua engang?  Det er jo faktisk et trofe det også, et minne, og/eller påminnelse til jaktkammeratene(:>).

Trofeer er en veldig sentral sak for jegere, fordi alle kan/vil ikke väre "kjöttjegere".

 

 


Jeg er begge deler og har det helt utmerket med det :)
Det finnes faktisk en del "likdeler av dyr" som bobby velger å kalle det, både på vegger og i fryser hjemme hos meg.
Som jeg har sagt lenger opp i tråden; det er absolutt ingenting i veien for at en som er trofejeger i Polen, Ungarn, Scotland eller Namibia, ikke kan være innbitt kjøttjeger i Trøndelag, Hedmark, Agder eller Troms.

Med rettet avskyting, er et flott elggevir en fin bonus i tillegg til hovedmålet; masse godt kjøtt.
At det ene skal diskvalifisere det andre skjønner jeg bare ikke, Flexible minds my friends, flexible minds ;)

Edited by seawolf
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...