Slakting av julegris

[HB]

Også i år har me slakta gris til jul her på Strånd.

Det var egentleg gråbein sine grisar og her hjelper alle til som har anledning, her ser me Tor.Gråbein,Ivar, Gråbein2,Burre og Rene i gang med skållinga her med ein gamal bedhuskjele ,fin og bruke den for då gjekk det ikkje meire vatn enn nødvendig i kulda.

 

Gråbein og Burre i gang med finpuss

Me var redde for kulda, men heldigvis så har Gråbein ein garasje med varme i

Så julematen,slapp og bli frysetørra

[Mauser68]

He, he, artig HB, kjekt når julematen er i havn og svinet har fått som fortjent..

Forøvrig har Maltølekspressen vore forbi her, er nettopp kome heim, so no klarar eg meg til jul eg og..

[Jegermeistern]

Naboen her slakta med ein revolver i .22 LR, men det var til det året dei kom borti pansergrisen frå hel****. Nabokjerringa kom bort her ein morgon for fleire år sidan, ho var sprutraud i trynet og eg såg ho var langt over grensa til forbannelse. Ho lurte på om eg hadd noko å skyta gris med..

Historien var at dei hadde skote ein gris, den begynte å springa etter den, og til slutt klarte dei å halda grisen igjen å slå den i hel med ei øks..

Etter slakting og obdusering, so viste det seg at skallen på den hadde nesten 3 cm med bein, istadenfor 1 -1.5 cm.. Ikkje rart at ei .22 LR kule frå eit 6" løp ikkje kom gjennom. So det er ikkje alltid at ei .22 LR kule er nok, for å sei det sånn.

Hohoi! Dette er da nesten historia til Martin Kvænnavika, om "Da'n Petter-Lorns slakta grisen hass Knut Nolistu'n"! I følge den historia (fra ca. 1900) skulle de skyte grisen med en "revolver" (Nagnant? Noe belgisk ræl i f.eks. kal. Velo-Dog?), men kulene prellet av, og grisen bare gryntet og åt opp kulene (blyforgifting!). Jeg skal se om jeg kan få skrevet av historia, og posta den. Kvænnavika-historiene ble utgitt av Bruns Bokhandel i Trondheim, i det siste er de utgitt på nytt, redigert ved Rune Langfjæran, på Embla forlag, Steinkjer

 

Jeg må vel holde det jeg har lovet, da! Så her kommer historia fra "Martin Kvennavika". Den er skrevet på Innherreds-dialekt fra 100 år tilbake i tida, "Martin" bruker blant annet "i" for "ei", og "e" for "det", til orientering for ikke-dialektkyndige.

 

Her er ei helt sannferdig historie:

 

Da'n Petter-Lorns slakta grisen hass Knut Nolistun.

 

Hves at’n Petter-Lorns ha verri ein gælnsint kar, som fer æksæmpel han Skryt-Mekkel hell han Frøskatt-Anners, så hi æ aller torsa fertæld deher historia, mæn han e så godsle tesinns å så saktmodi, ætt æ trur om’n sætt sæ på’n spikar som sto me forretningsennen i vere, så sa’ aller i ol.

 

Æ hi sjett’n gælin ein gång, å de va da’n Jolmor-Jæns skull kurer’n for hæsjilsk. De va enda oppi stu hos han Graut-Simen at de gjekk fer sæ. Han va så ovølin han Petter-Lorns, at’n gjekk bløut på føtn, å itj brydd sæ om å bytt hosso, åsså ha’n fått ont i hæsjen. Så gjekk’n å dreiv att å fram på gølve å bar sæ. Så ba’n Jolmor-Jæns ’n om å gappa opp, å så tok’n ein kløbb tu i fat som sto på bole, fer følka ha nyle fått sæ mat, åsså kila’n kløbben i hæsjen på’n. Han Petter-Lorns fekk kløbben i rangstrup, så at’n skull te å gå te. Han vart blå ti heile syna, å de såg rættele nevst ut. Di anner stakkalan vesst itj ka dem skull gjørrå, den ein rent hit, å den anner dit, han Kal Heln villa slå opp i å på’n, å’n Frøskatt-Anners strauk ætti jolmora. Så tok’n Stor-Sivert å gi’n ein tå avikten millom akslin, så klubben spratt tu hæsjen på’n me sån fart at’n først tok me sæ tri framtenner, åsså for’n utgjønnom glase å træft’n Graut-Simen, som sto å greidd sillgarna, millom auan, så at’n staup åhaun ni fjærasteinan å vikla den vinster hossolæggen sin.

 

Mæn da vart’n Petter-Lorns gælin. Han tok’n Jolmor-Jens me den ein hanna, der kor skreddarn møies mæst me trøykragan, å me den anner, der boksa e slakkast, å så sætt’n ’n ut gjønnom døra. Mæn han glømt åv å lætt opp a føst, å så føll spilan å heile rustnan me. Døralåse fann dæm sea igjæn ni innertrøylomma has Jens.

 

Mæn æ kjem da aldeles bort ifrå den trån som leksom går igjønnom hestoria, de va om denden grisslaktinga æ skul fertæl:

 

Jau, de ha sæ såless me de, sjerdi, at de va nætt førri jul, å slakteran dæm reint rondt i gålan å stakk både to og tri grisi om dan, men enda vann dem itj på alt, å da’n Knut Nolistun skull ha sin slakta, så va ’e ingen slaktar å få ti.

 

”Æ kan da vel få live tå deden gristassin”, sei’n Petter-Lorns, ”æ hi da verri me’n Henrik slaktar fleir gång å sjett kolles han ber sæ åt”. ”Ja, kan du de”, sei’n Knut, ”så ska du få i kron, å enda ein go slaktbætta attpå å”.

 

Kveln førri at slaktinga skull gå fer sæ, så stryk’n Petter-Lorns bortåt han sersjant By å låne ein bajonæt å’n revolver tå’n, mæn bajonæten va itj tå dehenn nymotens tannstekkeran, de va tå i gammel remingtonbørs, fer han Petter-Lorns meint som så at dess længer kniven’en ha, dess fortar gjekk de me stekkinga. Åsså va’e ferordna tå i ferening som kaltes: ”Ferening te beskjøttels fer grisi”, at dem skull sjøtas førinn dem vart stykkjy, så at’n vart fri den stygg gnellinga som vækt opp følk så tile om mårrån.

 

Klokka va hælv 6 da skållvatne va varmt mårrån ætti, å så la dæm ivein ni grishuse; di anner gutan va å me, så de va følk nok. Men hves at’n Petter-Lorns ha trudd at de va bære ein liten gristassi, så tok’n da støggeli feil, fer de va ein hælsbrottes stor rusk, han va mæsta så stor som en ælg. Åsså va’n søtten år gammel, så’n va no over komfermasjonsallern ja. Kvar gång at nån sa åt’n Knut at’n mått da slakt deden grisen som va så gammel, så svårrå’n de at slik snill gris ha’n aller haft, å de va usekkert å få ti, han ha itjnåkkå å utsætt på grisen, han kunn gjærn få låvvå. Mæn no ha’n vorti tannlaus så’n åt itj anna enn klingerdei å ølost, å svoln va tri tom diger å såg ut som furrubark, å busta va så stiv at skomakern brukt a istan fer syla.

 

Han Skryt-Mekkel skull sjøt, da’n ha verri i Amerika å sa at’n kunn handter revolvern lik godt som anner følk handtert kniv å gaffel, å han Stor-Sivert skull kommander, fer han ha verri hæltroppssjæf før i tia.

 

Så stælt demså me lite mjølkdrekk, å narra grisen bortåt døra.

 

”Femhundre alen! Lægg an!”, kommandert’n Stor-Sivert. ”Giv fyr!”. Å så fyra’n Mekkel skåtte mett i fleisen på grisen. ”Off! off!”, sa grisen, å så restan på haue, å så datt kula ne, å så gnavla grisen a ti sæ. ”Hurtig ild”, kommandert’n Sivert, å så skaut’n Mekkel de eine skåtte ætti de anner i skallen på grisen. Han resta bære lite på haue fer kvart skått å gnall te eingång imillom, mæn ælles sto’n å drakk mjøldrekk som om ingenting sjenert’n. Te slutt va’e ei tå kulan som spratt tebakers å imot kneskjela has Mekkel, så han gnall mykkji værr enn grisen.

 

”Ilden opphører!” kommandert han Sivert, ”de henne gjær hond tuti mæ itj meir monn enn om at’n kaste svartpepper imot i fleinberg, vi fe aller i val’n live tå grisen om vi står alt te jul, æ ska rein bortåt han Rasmus Slåttarsve å lån skåttmaskina has”, å derme så strauk’n ivein. Så gjekk karan inn å fekk sæ ein kopp kaffe, dem tøkt nå at dem ha gjort rett fer de, å så toft dem ti pipa, å sætt sæ å vent på’n Sivert. Man han Sivert vart læng, fer han Rasmus ha nyli verri i byn, å så ba’n ’n Sivert på’n karsk, å de sa’n itj nei te.

 

”Va’e itj likar at vi reipa grisen på’n slea, så ligg’n i ro me vi sjøt’n”, sei’n Petter-Lorns, ”vi ha da tia te å gjørra de me vi vente på’n Sivert”. Jau, den meint di anner gutan å va de bæst å, så fann dæm ti ein gammel langslea å nå reip, å strauk ni grishuse. Så saug dem sæ på’n allihop å tok’n me voll å makt, å så la dem’n vioppin på slean å reipa’n godt fast, men da råla’n så reint besætt, å så rent’n Mekkel inn å lånto den rau topphuva has Lægdkall-Jakob å tredd over haue på’n å batt fast omkreng hæsjen, å da vart grisen rolear, han fann vest nå småtteri inni huva som’n låg å gnavla på.

 

Så sa’n Skryt-Mekkel: ”I Amerika der skålla dem grisin førinn dem stakk dem, fer da slæft dem busta mykkji likar”. ”Ja”, sei’n Petter-Lorns, ”vi ska vel itj vårrå nå dårlear enn amerikaneran vi heller, lætt oss klem på å skåll’n!” Så slo dæm på’n kokanes vatten å bynt å skåll. Han Mekkel brukt i gammel sjurru, å’n Petter-Lorns bajonætten, å’n Graut-Simen lånto balberkniven åt lægdkalln. Mæn da skreik grisen så overhændi at mann sjøl kom ut å spord ætti om dem rættele villa ta live tå grisen.

 

Me de såmmå kjem’n Stor–Sivert me maska, å da bynt e å spøk støgt for grisen læll. Han Mekkel skull slå’n mett i maska, men trur di itj at uløkka va ut igjen. I hastværkje så ha dæm sætt patron den gælin vein, å mede såmmå at han Mekkel slé, så går skåtte i vere, så øksa han slo me vart settan fast oppi takje. Grisen gi tu sæ i kallkauk, å så gjær’n i kast så busta ryk i kring stakkalan, å så reint’n på døra, å da ha’n slean på ryggjen. De vart i ferskrekkels så stor at bloe ferandras rettele ti gutan, men så tek han Stor-Sivert kommandon igjen:

 

”Bajonætt på gevær! Gå på marsj!” kommandert’n, å så sætt dæm ætti, å da va dæm gælin. Grisen la ti galoppen bortover åt skogjen, å han Petter-Lorns kom’n da så ner at’n kila bajonætten ti’n, så’n vart settan fast, men han træft’n på i ulagli rom, så de gjol itj stort. Så kom grisen bort fer dæm, da de va mørkt enda, å så gjekk dæm heim å holl frukost. Da de bars ut igjen, så delt han Stor-Sivert dæm såless at’n Petter-Lorns vart spiss, han Kal Heln å’n Graut-Simen høyre å’n Frøskatt-Anners å’n Skryt-Mekkel venstre sidepatrulje, å så bars e te å rekonoser, men dæm såg itj dufta te nå’n gris, å aller fann dæm’n nå meir heller nei, enda dæm va oppi kvar i teill å leita.

 

Men så va’e nån som ha træft i onneli dyr langt inni skogjen. Haue va aldeles raudt å spisst fram me en dusk på, men de va værken auga hell øra. Å så ha e en slea på ryggjen, å i romp som de blinka tå på lang væg. Dæm vart så redd tå deden syne, at dæm tok te flokta, å reint som dæm ha live te låns. Ein tå dæm gjekk me to stava, da’n ha haft en sjukdom ti føten som kalles reumatiskismus; han reint all fortast, da’n ha over i hælv mil heim, å den holl’n itj på fullt ti menutt me. Sea gjekk’n uten stava.

 

De vart inga sylt i Nolistun den jula, men længer neme sjøn låg der ein plass kor dæm aller ha haft nån gris, å følk sa at der lokta e’ stækt flæsk mæsta heile tia den vintern, med de bli no så mykkjy snakka, så de kan no itj vårrå å hør ætti altihop.

[hjortejeger]

Jegermeistern; Takk!!

 

Eg har ikkje ledd så mykje på lenge. Den historia der innlemmer eg i samlinga til festbruk.

Det er ikkje vanskeleg å sjå for seg korleis det her gjekk føre seg....

[Jegermeistern]

"Martin Kvænnavika" (farger Olaf Berg, Steinkjer), har også to andre historier som kan passe her på forumet:

 

Den ene handler om baneskyting med gevær - "Da'n Skryt-Mekkel skaut mærkøran istan fer skiva på sjøttarfæsten i Framværran", og den andre handler om rovdyrherjinger og bjørnejakt, "Han Stor-Sivert å'n Peter-Lorns på bjønnjakt oppå Mosvikfjelle".

 

Det er også ei historie som omhandler vår mobiliseringsberedskap: "Da spissburan narra'n Frøskatt-Anners te å mobiliser".

[donner]

beste historia jeg har hørt på lenge!!

[HB]

Kanon historie Jegermeister!!

me vill gjærne høyre dei 2 andre hitoriane og!! (bare bruk denna tråen viss du vill!!!!)

[Mauser68]

Ha, ha, ha, der rauk halve kaffikoppen til dunders, har ikkje skratta så mykje på lenge, tusen takk for historien, og kom gjerne med fleire...

 

Er det ugitt bok eller samling med dei historiene der ? I så fall har du navnet på den ?

[Jegermeistern]

Fargermester Olaf Berg, Steinkjer (født 1855), skrev dikt og fortellinger, både under eget navn, og som den "sannferdige" jekteskipper Martin Kvænnavika fra Verran. Jeg hadde forresten et helt sannferdig sitat fra Martin som signatur ei stund: "Oppme Nolpoln va isen så gammel og tørr, ætt vi braut'n sund, å høgd'n opp, å brukt'n som ve punni kaffekjeln".

 

Diktene og fortellingene ble trykt i flere aviser i Trøndelag. F. Bruns Bokhandel i Trondheim samlet noen av Kvænnavika-historiene i det som er blitt trøndernes "Bibel", den lille boka "Kvænnavikas beste".

 

På slutten av 1950-åra utga Trønder-Avisa på Steinkjer et A3-hefte, med noen av disse historiene som tegneserie! Det var den legendariske og treffsikre tegneren i T-A, Olaf Myhr, som sto for illustrasjonene. Jeg har ikke sett det i salg, eller hørt om noen planer om opptrykk. Tipper dette heftet har bra samlerverdi i dag - et tidlig og ukjent kapittel i den norske tegneseriehistorien! (Nei, du får ikke kjøpe mitt! - - Hva? En Rigby dobbelløper i 470 NE? Jo, det forandrer saken!).

 

Til jubileet for unionsoppløsningen, og 150-års-jubileet for Olaf Bergs fødsel, ga det lokalhistoriske forlaget "Embla" på Steinkjer ut ei samling av Olaf Bergs skriverier, med tittelen "Martin Kvænnavikas verden". Historiene var redigert, og skjønnsomt språkjustert, av mosvikingen Rune Langfjæran (Berg skrev for eksempel om "chauffeuren" som var "jeaulux" på en annen "automobilchauffeur"). Senere er det kommet to bøker til, med stoff som dukker opp i forskjellige arkiver.

 

Embla forlag har heimeside.. Under "Lokale bøker" finner en Rune Ls Kvænnavika-bøker (og tilbud på bøker av "Snåsakaillen"!).

 

Edit jula -10: Tegneserieheftet med Kvænnavika-historier var i størrelsen 24x33 cm (folio?), og trykt på Steinkjer trykkeri (eid av TA) i 1958.

[mathias4321]

Fantastiske historier! Nå som rådyrjakta er over og det allerede har begynt å minke på rådyrsteker i fryseren, har jeg begynt å tenke på matgivende prosjekter jeg kan drive med frem til neste høst. Og i den forbindelse har jeg har lest om mange som er fornøyde med å ha en gris eller to i hagen! Men hvordan får jeg tak i grisunger? Og hvor mye koster det egentlig?

[v-max]

gris i hagen???håper du ikke har så veldig store planer med den hagen din....grisen kommer til å endevende hele hagen...grisen trenger et hus å gå inn i dårlig vær,og ved steiksol...da griser blir fort solbrente.er mye å tenke på før man anskaffer seg slike dyr.dessuten er det svært dårlig økonomi i å fore opp hobbygriser,når svinekjøttet er nede i 20 kr kiloen på rema....blir fort mellom 50-80 kroner kiloen for hjemmeforet gris.

ikke for å være negativ,men realist....men nå er gris kjempetrivelige dyr,og unger elsker dem...helt til slaktedagen,da blir det et helvettes liv på ungene,som har hadd grisen til kjæledyr hele sommeren ..som du sikkert ser,så har jeg erfaring med den biten du tenker på

[HB]

Tiden for slakting av årets jole gris er vell overstått, og dei vog 110 kg og 107 kg

Rektig fine var dei Dei har gjenge ut og inn av fjøset i sommar og fått gamle brød og restar , e3g trur dei rett og slett har levd eit godt grise liv!!

 

Silje fyller gryta og gjer alt klart til slakting!!!

 

Skolling av grisen, det er veldig viktig at vatnet ikkje er varmere enn 75 grader.

 

Heile fam og nabo ungane er med ,dei synest dette er spennans og så lærer dei att joleribba kjem frå grisen og ikkje frå kjøt disken på Meny

[Fattern]

Godt å se at gamle tradisjoner holdes i hevd. Og snart så er det tid for julebrygging også.

[Mauser68]

Kjempebra tråd, godt at ein visar dei unge og lærar dei opp.

[Tyren64]

Så det ble nevnt her tidligere at man måtte "røre rundt" med bolten etter skuddet

Dette er noe som er umulig da bolten er lagd slik at den skal dras tilbake av seg selv. Ligger noe som ligner på hard skumgummi rundt bolten, å dette trekker den tilbake med en gang.

På slakteriet brukte vi gassbrennere som vi tok siste rest av busten med.

Husker også at neglene på grisen var utroli vanskelig å dra av om dem ikke var varmet tilstrekkelig.

Om du vil skyte en gris enten med maske eller bolt, må du tenke deg et kryss mellom høyre øre å venstre øye og omvendt. Så setter du skuddet akkurat i krysset eller en cm lengre opp i panna.

Grisen har en liten hjerne, så vær forsiktig.

Det som sies at grisen ikke reagerer på et bomskudd kan nok stemme det, å grunnen er at den blir så bedøvet av trykket at den ikke kjenner det med en gang. Men tro meg, den får snart følelsen tilbake

[Raudnakke]

Se der ja...

 

Gode juletradisjoner for ungene å ta med seg.

[HB]

Også i år har me hatt slakting av gris til jul her på garden!

 

I år hadde eg besøk av ei klasse med kjøttfagstudenter ved Rosenvilde VGS, i Bærum

Dei hadde knapt nok vore utafor bygrensa,og trudde att grisen kom frå kjøttdisken på COOP Mega!!! :crazy:

 

Men dag 2 så hadde dei mjuka opp og var svært så villige til og arbeide!!

Det var tydeleg att dag ein hadde vore svært lærerik

[villdyret]

Slakting av julegrisen på Lesjaverk: http://www.gd.no/nyheter/article6385038.ece

 

Savner biten med hjemmeslakting. Mer jordnært det enn å tasse inn på Rema 1000 for å rote rundt i frysedisken etter billig ribbe

[Mullins]

http://trottersandtales.blogspot.no/200 ... fmann.html

 

Hva en kan lage av svinne labber, men det går også an å lage en pølse lignende patè av den også på enklere måte. Men det er snadder i allefall.

[Jegermeistern]

Jeg har gjengitt "Martin Kvænnavika"s fortelling om griseslaktinga i Nolistu'n lenger oppe.

 

Men det foregikk mer griseslakting i Trøndelag - og flere er flinke til å fortelle (og kanskje legge på litt ekstra?).

 

Denne gangen er det Åge Aleksandersen som viser at han kan mer enn tre grep på gitaren, og å synge med en stemme som tyder på grundig testing av heimebrygget før jul. Ei fantastisk historie om griseslakting på Gullvikmoen!

 

(For ikke-lokalkjente: Gullvikmoen er nord-vestre delen av Namsos by i dag, utafor Prærien, som igjen ligger vest for Vika).

[HB]

Tradisjonen tru har det blive joleslakting på Stånd i år og!

I sommar /høst har eg hatt bare 2 grisar,(Flesk og Duppe var navnet på dei )

dei var kjempetrivlege og ha og fore på, dei har levd herrens glade grise dagar med gamle brød og anna restemat,fin måte og utnytte restematen på!

Store og fine blei dei når me hadde slakta dei då viste vekt på :Flesk 153 kg og Duppe vog 122 kg .Store,men dei hadde fenge mykje trim så dei var ikkje for mykje fett på dei!!

Her er nokre bilde av slakte seansen!!!

Human avliving av grisane,ein Colt Pyton er veldig sikker måte og avlive grisen med!!!!

 

 

Svartjoleftan har me tradisjon att me et griselabbar,og då må ein ta vare på råvarene.

Silje varmer opp labbane slik att me skal få av neglane til grisen!

 

Dessa var av rasen edelgris,og når grisen får gå ute får den og veldig lang bust. .

men når ein har rektig temp på skoldevatnet (73 grader) er det ingen problem og få av busta

 

Korteist mat det likar eg! Bådde maltøl og ribbe til jol!!!!!

[grautskallen]

Skal slakte noen før jul i år og ,en kammerat av min far er medlem av en purkering . Han får altid noen grisunger som ikke er heilt A4 , i stedet for å avlie dei lar han dei gå i en binge i gammlefjøsen . når det nærmer seg jul spør han meg og min far om å hjelpe han med slakting som takk for hjelpa får vi hvært vårt slakt . i fjor var det så kaldt at fesket måtte nesten tines etter vi var ferdige med kaffekoppen og skulle ut å få slaktet inn i en bil .

 

Far min er selvutnevnt grise skyter . eine grisen i fjor var litt vilter og skuddet havnet litt høyt . grisen hyla og faderen banna ! nytt ladegrep og pang ! Så i år må jeg ta over som grise bøddel

 

Blir mye god mat !

[jjrckd]

Har hørt at den mest effektive måten å skolde en gris på er å steame den med en høytrykkspyler. Noen som har prøvd dette? Forekommer meg som en god ide men har ennå ikke hatt anledning til å prøve.

[Tyren64]

Grise hjerner er veldig liten, ikke lett å treffe dersom man skyter med pistol.

En av de gamle som jobbet på slakteriet, fortalte at dersom man skulle bruke maske eller pistol, skulle man tenke seg ut et kryss mellom øret å øyet på motsatt side. Der skulle skudde sitte.

Å det stemmer nøyaktig

[jjrckd]

Hjernen på gris er liten. Jeg pleier å skyte litt bak kulen mellom ørene og vinkler skuddet omtrent 90 grader i forhold til ryggraden. Et godt gammeldags nakkeskudd, funker bra det.

[Chiefen.v-2]

Fra

Forskrift om avliving av dyr ; http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60

 

§ 10. Bedøving med boltpistol og skytevåpen

Ved bedøving med boltpistol eller skytevåpen gjelder følgende krav i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 vedlegg I kapittel I tabell 1 nr. 1, 2 og 3 og kapittel II punkt 1:

 

a) Pattedyr skal skytes i pannen. Sau og geit kan skytes bak hornanlegget dersom horn gjør plassering av skuddet i pannen umulig. Skuddet skal da plasseres like bak hornanlegget med retning mot munnen. Store reinbukker med gevir kan skytes i tinningen. Skuddet skal uansett plasseres slik at det gir umiddelbar bedøving, tilpasset den aktuelle dyrearten

 

En grei veiledning om avliving/slakting av gris; http://www.animalia.no/upload/FIler%20t ... a5rden.pdf

[jjrckd]

Interresant og lærerik link det der, spesielt griseskallen som var sagd i to.

 

Tror forøvrig at grunnen til at andre skytevåpen enn hagle ikke er anbefalt har mer med sikkerheten til slakteren(e) og gjøre enn human avlivning så med 1-2 griser i året kommer jeg nok ikke til å investere i en slaktemaske/boltepistol.