Jump to content

Rasestandard Jämthund


Olesøn

Recommended Posts

Kan noen hjelpe meg med å finne ut av hvilket grunnlag rasestandarden for Jämthund er tuftet på? 

Nei, ikke den vanlige linken med rasestandarden. Hvem gjorde hva når og hvorfor for at vi har den rasestandarden og kravet om utstilling som vi har? 

Fatter ikke hva farger, halekrøll og mere til har med avl å gjøre, så jeg forsøker å finne ut av hvor det har sin opprinnelse. 

Og det er mulig du har en formening om hvorfor, men jeg er på utkikk etter dokumentasjon. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen dokumentasjon så egentlig burde jeg vel ikke skrevet noe, men send en henvendelse til Svenska Jämthundklubben så får du helt sikkert info om hvor bakgrunnsmaterialet for rasen kan hentes. Rasen er såpass "ny" at det er veldig mye informasjon å hente for den som leter på rett steder.

Link to comment
Share on other sites

mitt svar blir rent generellt hoppas det är okej.

när man skriver en standard så visar den till en idealhund. Tanken om en idealhund har sin grund i det avelsmaterial man hade tillgängligt före rasens bildande och syftar till att skapa en enhetlig typ. När det gäller spetshundar så är det några saker som kännetecknar dem och det är uppstående öron, krullsvans som bärs uppåt, förhållandevis avlångt huvud (i motsättning till platt som hos mops). Vidare kan man välja färg, pälslängd, mankhöjd osv utifrån bland annat jaktliga krav men också två andra skäl. Dels så väljer man allra oftast ett anlag som nedärvs recessivt när man skapar en standard. Det är för att ett recessivt anlag är enklare att kontrollera än ett dominant i aveln. Eller med andra ord, man kan lättare avla bort dominanta anlag än recessiva. Det finns även andra skäl till att man väljer en raststandard som man gör. exempel på det är pälsfärg - man vet att färg i en del fall är kopplat till ärftliga problem, särskilt vitt är ett problem då det ger dövhet. Man kan också välja att exempelvis nostryffeln ska vara mörk/svart vilket är ett funktionellt krav. det har med luktsinne att göra. Följden av detta blir att om man exempelvis väljer svart som rasstandard så har man valt ett dominant anlag som lätt kan invaderas av brokighet och vargfärg. men väljer man istället vargfärg som standard så blir ett dominant anlag som svart lätt att kontrollera. Nu finns svart även som en recessiv variant men det behöver vi inte fundera så mycket på för förståelsen av val av färg i standard. 

En standard har alltså flera syften, dels att bevara och förstärka en idealtyp - dvs det som faktiskt gör att det du ser framför dig är en jämthund. Syftet är också att ytterligare konsolidera rasen genom att välja recessiva anlag samt att välja anlag som är viktiga för en jaktfunktionell exteriör. En spetshund använder sin hörsel på ett annat sätt än en jaktspaniel. Det är därför man önskar förhållandevis stora, uppåtstående och lättrörliga öron hos spetshunden så att den kan pejla in avstånd och vad det är den hör på ett bra sätt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Se der, saklig grunnlag kan man like. Men det forklarer jo ikke hvorfor en dommer kan gi stryk mens en annen gir best in show. Har latt meg fortelle at noen snur i døra når de hvem dommeren er, og da er det ikke mye objektivitet ute og går hos dommerstanden. 

Link to comment
Share on other sites

Man brukar säga att det enda objektiva vid en utställning är mätstickan som mäter höjden. Men inte ens den är så lätt att få lika varje gång. En domare har att döma utifrån rasens standard, rasklubbens domaranvisningar och nationella klubbens domaranvisningar. Förutom det så är det domarens personliga smak som avgör, på svenska heter det att "domaren dömer efter eget skön". Domarna träffas på domarkonferenser där de får döma samma hundar och sen diskuteras dömningen så att man ska söka att domarna dömer lika. Det kommer de aldrig att göra och det är kanske bra. Det tryggar åtminstone viss variation inom en ras att olika hundar kan belönas olika beroende på vilken domare de visas för. En domare kan vara väldigt upptagen av bakbensvinklar medan en annan helt är fokuserad på typen han ser framför sig. Dvs fokus på exempelvis en torr jakthundstyp istället för exakt vinkel på ditt eller datt. 

Sen är det också så att de allra bästa hundarna brukar bedömas som bra oavsett vilken domare det är som dömer. Däremot får ofta medelmåttiga hundar problem om de inte har sin favoritdomare i ringen. Det kanske säger en del om de hundar/förare du hört om som vänder i dörren? Sen spelar det faktiskt stor roll vilken dag man visar hunden, har inte hunden dagen så hjälper det inte vilken domare det är, och det ska vara rätt person som håller i kopplet som klarar att göra hunden rättvisa.

Link to comment
Share on other sites

Jag kan ju tillägga att jag har två medelmåttiga hundar själv, men jag ställer gärna ut dem trots att jag inte är bra på att visa fram dem. Man möter folk som håller på med samma jaktform och man bidrar i stor grad till utvärdering av avel. För avelsråd, uppfödare och valpspekulanter är det bra ju fler hundar som går både utställning och jaktprov. Det är så man först och främst bör se på utställningar, inte som en skönhetstävling utan som en exteriör avelsutvärdering, där behövs även icke rastypiska och medelmåttiga hundar visas upp för att man ska få kunskapen.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

At utstillinger med ikke-objektiv bedømming er et krav for å få godkjent avlstispe er et fantastisk unødvendig og komplett idiotisk problem med tanke på avl og utvikling av rasen, ikke et argument for å fortsette med galskapen. Det er slikt svineri som fører til flate mopser og schæfere med senkesett. Som sagt, det blir ingen utstilling på oss. 

 

Link to comment
Share on other sites

Du väljer att missförstå medvetet eftersom du letar efter en orsak att inte ställa ut din hund. Det ska sägas att den inställningen är du inte ensam om, ni är många som inte vill vara med och bidra. Däremot är ni alla intresserade av att köpa goda jakthundar med god exteriör utan att själva vara med och bidra en enda minut och varken startar jaktprov eller går utställning.

Argumentet att en utställning inte är objektiv är meningslös, för hur föreställer du dig att en sådan skulle kunna existera? Vill du att man ska mäta exakt på milimetern hur långa öron och svans är och på exakt grad hur lårbenen vinklar sig? Det öppnar ändå för mätfel och jag tror faktiskt inte att du är ute efter det överhuvudtaget.

En domare har ett par minuter med varje hund och en enskild domare kan göra fel, en bra hund kan få ett för dåligt pris och omvänt. MEN, på rasnivå spelar inte det någon roll och det är på rasnivå som vi är intresserade av avelsresultatet. En god hund som ställs ut för flera olika domare kommer att genomsnittligt bedömas som en god hund, även om någon enskild domare har en avvikande mening. Innan man ger sig in i en diskussion om rasstandard och utställningsdomare så bör man faktiskt ha ställt ut sin hund så man har åtminstone minimal förståelse för vad det innebär.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

En annan sak är att folk tror att det bara är att slänga in hunden i ringen så går den ut med ett excellent. Så fungerar det inte, lika lite som det går att ha en hund i hundgården hela året och plocka ut den första jaktdagen och tro att den ska prestera som en elitidrottare med läppsalva. Utställning kräver träning för både hund och förare och det krävs ett gott samarbete mellan dem! Om föraren inte klarar av att hålla rätt tempo så att hundens steg inte visas korrekt så blir det heller inget högt pris för hunden. När man talar om domarens objektivitet så måste vi trots allt konstatera att resultatet beror mer på hundens kvalitet och förarens kvalitet än på domaren. 

Utställning är dessutom ett mycket bra test på hundens mentalitet. En hund som inte klarar av den psykiska pressen det innebär med utställningar är heller inte lämplig som avelshund. Om du ser vilket resultat man nått med aveln inom finsk spets och NEG så beror det på att man uteslutit mentalt svaga hundar. Det görs vid utställningarna, det är enda mental-testet vi har idag som är rimligt att kräva att folk genomför.

Link to comment
Share on other sites

1: Jeg misforstår ingenting. 

2: Jeg har overhodet ikke tenkt å bidra til det samme tankesettet og metodene som ødela bulldogen, schæferen osv. 

3: Jeg har ikke noe imot de faktisk objektive målene. 

4: Jeg skal ta blodsporprøve. Har ikke nevnt noe annet enn utstilling. 

Link to comment
Share on other sites

Hvordan jeg ser for meg en objektiv bedømming:

Veterinærkontroll. 

Beinstilling, høyde, hofter, hode etter fysiske minste- og maksmål, der disse har en praktisk betydning for hundens helse. 

Hunden skal under begge testene være lydig og snill og grei. 

 

Ferdig. 

 

De som mener at halen på hunden min ligger "feil" kan finne seg noe annet å gjøre enn å bedømme hunder. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Rasestandard er finurlige greier.Rasestandarden for siberian husky er amerikansk,standarden for grønnlandshund er norsk uten at grønnlenderene har blitt spurt

og når rasestandarden for NEG ble laget var det en eller annen major eller oberst i Norge  som hadde en hund han mente var veldig grom som ble mal for gråhunder i Norge

Bikkja hadde dårlig fysikk og ble dessverre en hund som skulle prege avl opp til våre dager

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Olesøn skrev:

Hva er vitsen med en rasestandard hvis

a) Den har kriterier som ikke er basert på helse og jaktbruk. 


-Standarden innehåller både det du efterlyser och andra saker som har just med den rasen att göra. Rastypiska drag helt enkelt, är man inte intresserad av att förvalta sådana drag kan man lika gärna köpa vilken gatukorsning som helst. Men också, det finns ingen hund som inte har en hälsosam exteriör som duger till heldags jaktbruk som går bra på utställning. Det viktigaste vid en utställning är hundens generella jakthundsfysik och hur den rör sig i ringen. En hund utan goda rörelser kan aldrig lyckas på utställning. Goda rörelser är en nödvändghet i jaktskogen för att den ska färdas effektivt och lättrörligt, viktigt vid exempelvis älgangrepp. Du köper inte riktigt begreppet "ras" verkar det som eftersom du är motståndare till rastypiskhet. Kom ihåg att rasens utseende och dess jaktegenskaper kommer från samma håll och de har följts åt sedan över 100år. Det är tack vare att ett antal uppfödare förvaltat BÅDA dessa egenskaper som rasen är vad den är idag. 

12631349_562161293952561_321002723739046

Bilden är 100år gammal. 


b) Bedømmes etter subjektive "kriterier" 

?

-Det är självklart att mänsklig värdering av en hund är subjektiv, och domaren förhåller sig till standarden på ett sitt sätt. Men som jag sagt tidigare en bra hund är en bra hund oavsett vem som dömer. Åk på en jakthundsutställning själv så lär du märka att det är ganska fascinerande. När du blivit mer van att själv bedöma hundar så inser du vilket jävla arbete som ligger bakom det att ens bli föreslagen att få domarackreditering. Inbilla dig inte att vem som helst som tycker något subjektivt om hundar får bli domare, det är inte så det fungerar. För det andra tycker jag exempelvis du kan åka och ställa ut din hund för den norskan domare Arild Berget, en domare som har ett klart fokus på jakthundstyp och inte på bisarra detaljer. 

 

Helt ærlig, alvorlig ment som et seriøst spørsmål, hva er vitsen? 

-vitsen är en bibehållet sund hundras som tål långa jaktdagar i skogen under en lång jaktsäsong. Utställningarna är helt suveräna till detta. Utan utställningar som ger en samlad bedömning kan enskilda uppfödare segla iväg på sina egna högst subjektiva vägar och avla fram nya färgtyper exempelvis. Och jo, jag hör redan nu att det bara är fjant och borde vara tillåtet men jag påminner om att en del färgkombinationer också ger sjukdomar som följd, även död förekommer, förutom att man då förlorar det som kännetecknar rasen.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

syftet var att visa att jämthund är äldre än rasbegreppet jämthund ja. Hunden står högre med bakbenen än frambenen vilket är med på att göra vinklingen sämre och att krysset blir kort. Som du ser så är röven mycket högre än manken så du kan inte bedöma hunden på det sättet utifrån den bilden. Det här visar också hur svårt det är att vara objektiv!
Alla ser att det är en jämthund, det är det jag menar med rastypiska drag. De har inte alltid med hälsa eller jakt att göra men de har mycket att göra med en hunds identitet, det är också viktigt, eftersom vi faktiskt talar om raser.  

Edited by notmyrealname
Link to comment
Share on other sites

@notmyrealname Du forstår jo ikke hva jeg skriver... 

Fargekombinasjon som er forbundet med sjukdom? Flott, objektivt! 

"Motstander av rasetypiske trekk?"

Hvor i all verden har jeg skrevet det? 

At en krøllete hale er rasetypisk betyr ikke at "feil krøll" (jeg kjenner at jeg blir forbanna bare av å skrive det) skal ha noe å si for jaktegenskaper eller avl. 

Krøllete hale er krøllete hale, samma f**n hvilken side av ryggen den ligger på eller om den står opp. 

Link to comment
Share on other sites

Vet inte om du ens läst standarden för jämthund? Där står att för hårt ringlad svans är ett fel, likaså för kort svans eller rak svans.

Du ska veta att "fel" i standarden inte nödvändigtvis medför ett sänkt pris. Även för en utställningchampion finns saker att anmärka på när det gäller avvikande från idealhunden. Troligen sänks dock enhund med rak svans, helt enkelt för att svansen är en viktig del av vad som faktiskt är en spetshund.

Om du sen tittar under vad som är "allvarliga fel" så hittar du främst saker som har att göra med hundens funktion som jakthund och hälsa:
Exempel på detta är kvadratiska hundar, spindelapor, tunga hundar, platta tassar, otillräckliga vinklar. Jag utelämnar medvetet några andra saker mer av utseendekaraktär för att just dessa är extremt viktiga att få med sig. Du blandar även in skev avel på schäfer och andra raser, du ska märka dig att standarden avslutas med att hundar med defekter som påverkar hälsa och sundhet inte får prisbelönas. 

När jag läser standarden för jämthund så läser jag en standard som tydligt premierar en rektangulär, torr och tålig jakthund. Du verkar läsa en standard som diskvalificerar en hund som har fel krull på svansen. Jag tror inte ens vi läser samma standard? Att inte alla hundar kan belönas med CERT är en innebygd faktor med avel, den är av naturen elitistisk. Alla hundar är inte jämngoda men det är först i konkurrensklass som man skiljer hundarna åt med skitsaker som svanskrull (dvs för att skilja BIS1 från BIS2 exempelvis). Som jag sagt tidigare, jag tror du har mycket vunnet genom att faktiskt åka på ett par utställningar, din förståelse för hundar och deras exteriör kommer att öka betydligt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Tullprat. Jeg er absolutt for det som er best for rasen. Og det finnes ikke et eneste jævla subjektivt krav som er nettopp det. Objektivitet og knusktørre, saklige, begrunnede krav er det eneste som betyr noe. Jeg og jämthunden min har det helt fint, flink på blodspor er hu også. Hvis man treffer på en med fin hannhund med oppegående eier kan det hende det blir valper også. Og da er det dyrlegesjekk og ikke en fjåsete hundeutstilling som bestemmer om det blir noe av. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Med andre ord kunne du vell like gjerne hatt en blandingshund? Har ikke sett din hund, og har ikke kompetanse på jämt, men en dommer er nok mer objektiv en du selv er. Vi mener alle at akkurat vår egen hund er verdt å avle på, men en dommer ser på om hunden har noe å tilføre utvikling og bevaring av rasen. Har sett annonser der folk vil avle på gråhunden sin, fordi det trange søket passet så godt i egen teig.. At du bestemmer deg for at du ikke trenger å få tispen din utstillingspremiert blir litt i samme bane er min påstand. Av argumenteringen din får jeg litt følelsen av at grunnen for at du velger å ignorere utstillingsresultater er den dårlige kritikken av egen hund. 

Link to comment
Share on other sites

Nå driver jeg ikke med hund men  har opplevd at samme Dommer har "slakta" en hund (alt var feil : for smal brytstkasse , feil vinkel på bakkropp osv..) en helg og 14 dager senere da han fikk vite hvilke tispe som var opphavet ga samme hund de beste karakterer som var mulig og gi. 

Hvis slik subjektivitet skal gi grunnlag for avel så kan jeg skjønne at noen blir skeptisk.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

11 timer siden, MortenMoe skrev:

A) Vi mener alle at akkurat vår egen hund er verdt å avle på, men en dommer ser på om hunden har noe å tilføre utvikling og bevaring av rasen.

 

B) Av argumenteringen din får jeg litt følelsen av at grunnen for at du velger å ignorere utstillingsresultater er den dårlige kritikken av egen hund. 

Hvis du faktisk gidder å lese det jeg skriver, så vil du finne ut at jeg vil ha en objektiv kontroll av hunden hos en dyrlege, hvis det skulle bli aktuelt. Følgelig har jeg ikke bedømt hunden sjøl, ei heller har noen andre (så langt) gitt den hverken negativ eller positiv kritikk. Jeg ignorerer ikke utstillingsresultater, jeg nekter å bli med på utstilling i første omgang. Å mene at utstillinger er gode greier er selvsagt lov, men jeg har fortsatt ikke sett noen gode argumenter for å bedømme helse og avl etter subjektive kriterier. 

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Blir vel neppe mange fleire utstillinger på meg heller. Til det så har eg sett for mykje eg ikkje synast noko om. 

Har moa sett hunder angripe andre hunder i ringen og ikkje bare med eit snerr. Så drar dei i land Ck Cert Og BIS tittel etterpå...! Regelverket er tydeleg på slikt...

Hunder som tilnærma blir skrota for så å få cert kort tid etter når oppdretter stiller. 

Hunder som blir målt til perfekt høgde sjølv om du tydleg ser at dei er langt mindre enn dei skal vere. 

Seiste utstillinga eg var på var ei NKK utstilling i vinter avholdt i ein større sørlandsby. Der var det satt opp ein Finsk dommer for min hunderase. Artig tenkte eg for finske hunder i min rase er litt "omstridt" blant mange norske oppdrettere.

Hadde vore artig å høyrt kva dømming denne dommeren har å seie og ikkje bare på min hund.

Men trur du ikkje på f... at det vart dommerbytte, inn kom ein norsk dommer frå ein by der norges edelsteiner ligger og støver ned. 

Hadde eigentleg tenkt å snu i døra slik nokre gjorde men stilte likevel. Fikk ny undereleg bedømming på ting eg ikkje har fått før, akkurat som forventa. 

I min rase som vanligvis er tynt besøkt i NKK utstillinger flomma det over med hunder frå hvilket område mon tru...?

Og der oppe så har dei tydlegvis meget bra hunder. Tilfeldig...??

Edited by tussehaugen
Skriveleifer
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
På 14.7.2017 den 10.52, Olesøn skrev:

Hvis du faktisk gidder å lese det jeg skriver, så vil du finne ut at jeg vil ha en objektiv kontroll av hunden hos en dyrlege, hvis det skulle bli aktuelt. Følgelig har jeg ikke bedømt hunden sjøl, ei heller har noen andre (så langt) gitt den hverken negativ eller positiv kritikk. Jeg ignorerer ikke utstillingsresultater, jeg nekter å bli med på utstilling i første omgang. Å mene at utstillinger er gode greier er selvsagt lov, men jeg har fortsatt ikke sett noen gode argumenter for å bedømme helse og avl etter subjektive kriterier. 

Objektiv kontroll av hunden hos en dyrlege!! Hva får deg til å tro at en dyrlege kan uttale seg om hundens fysiske og mentale evner mtp de oppgaver den er tenkt å utføre? Ekstremitetenes vinkling, størrelse på ører, bevegelser og pelskvalitet er jo ting som er viktig for en jakthund. Men kravene varierer jo fra rase til rase. Tviler på at en veterinær har bedre belegg for sin uttallelse enn en dommer.

Eksteriørbedømming og jaktprøver er de to enkeltfaktorene som har størst betydning for å styre en jakthundrase i riktig retning mtp helse og jaktegenskaper.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

9 minutter siden, Fanjunkaren skrev:

 

Eksteriørbedømming og jaktprøver er de to enkeltfaktorene som har størst betydning for å styre en jakthundrase i riktig retning mtp helse og jaktegenskaper.

 

At jaktprøver er viktig for styring av en hunderases jaktegenskaper er uomtvistelig. Men..... hvis du fokuserer kun på helse. Tror du, oppriktig talt, at Eksteriørbedømming triumfer en skikkelig dyrlegekontroll?😉

Link to comment
Share on other sites

Helse er definitivt mer enn blodprøver og røntgenbilder av hofter og skuldre! dårlig helse kan også være belastningsskader som kommer av feil proposjoner, eller dårlig gemytt. Begge deler lukes effektivt bort i "ringen". Er ikke sikker på at veterinær titelen er en bedre garantist for dette enn en eksteriørdommer. I tillegg kommer ønsket om at hundene skal ha et rasetypisk utseende. For å bedømme det må det inn en person som med sikkerhet kan fastslå dette. Slik jeg tolker din kommentar,så skal hunden bedømmes av tre ulike personer. Jaktprøvedommer, eksteriørdommer og veterinær. Eller vil du fjerne eksteriørdommeren, og la avel styres kun av jaktprøveresultater og en helsesjekk?

 

Link to comment
Share on other sites

55 minutter siden, 32-40 Win. skrev:

Slik jeg tolker Olesøn vil han fjerne eksteriørdommeren (eller i det minste endre kriteriene hans).Jeg kan se poenget med alle 3, men hvis jeg måtte fjærne en, så ville nok dommeren stått i laveste kurs hos meg også.

Men det er vel ikke slik at noen MÅ fjernes? Like ens som at det er utrolig få hunder det MÅ avles på? 

Link to comment
Share on other sites

Fortsatt er det ingen som kan forklare meg hvorfor en veterinær er bedre egnet til å vurdere en hund`s eksteriør. (Jeg håper ingen mener at eksteriør er uvesentlig i avl av gode jakthunder). Som jeg har nevnt tidligere: Ulike raser har ulike krav til eksteriør.

Og jeg gjentar også: Eksteriørbedømming skal ta hensyn til om hundens muskelmasse, skjelett og bevegelser er egnet til jaktformen. Både mtp helse og evne til å bevege seg effektivt. OG om hunden har rasetypiske trekk. Hvis en selger viser deg en Engelsk Setter som ligner en Golden Retriever, hadde du kjøpt den? Arvelige sykdommer jobber avlsutvalgene i raseklubbene iherdig med å holde i sjakk.Her legges det ned enormt mye tid for å holde jakthundtasene våre sunne og friske. Helsestatus hos jakthundene er forøvrig meget god. Sammenligningen ovenfor, med Boxer og Schäfer er forøvrig helt irrelevant, da fokus hos de som driver med dette er ensidig mot  kundenes ønske om hvordan de skal se ut. Bruksegenskapene har kommet helt i bakgrunnen. Med unntak av "vakt og sikring" er disse nesten helt fraværende som brukshunder. 

Link to comment
Share on other sites

Så på Facebook nå at en svenske hadde fått stryk en dag og full pott dagen etter. Han brukte det som eksempel på hvor viktig det var å holde ut mtp utstillinger. For meg er det et kroneksempel på at utstillinger er noe tull. 

 

Og ja, jeg tror faktisk at en veterinær hvis jobb er å finne ut av hvorvidt dyr er friske eller ikke har betraktelig bedre forutsetninger for å gjøre nettopp det enn en dommer som har det som hobby. Det er jo faktisk bevist igjen og igjen, jeg hører hele tida om folk som svensken jeg nevnte over.

 

Eksteriørbedømming er fett nok, jeg kan godt gjenta meg sjøl IGJEN:

 

Objektive kriterier! 

 

IKKE subjektive! 

 

Kontrollert av en profesjonell, dvs veterinær. 

 

Skjønner ikke helt hvorfor dette skal være kontroversielt... 

Link to comment
Share on other sites

Beste (skrekk) eksempelet på dette er Mopsen min svigerinne har.

Dommerne elsker den og dyrlegen mener den nesten ikke har livets rett og absolutt ikke burde avles på. Hunden har pusteproblemer pga den flate nesen/trynet. Midd/sopp og utslett i valkene i trynet siden snør, sikkel og grapset som kommer fra de irriterte øynene lager en herlig flora. Men den har trekkenene som dommerne elsker så det settes valper på den, de må selv følgelig tas med keisersnitt siden den har "riktig" bakdel... Tror Olesøn har et godt poeng. Er jakten på riktig utseende i ferd med å gå på bekostning av helsa og bruksegenskaper? Tror bruks og jakthunder er litt skånet siden ikke bare utseende teller på disse.

 

Har selv en "stygg" Dachs som har for lange ben og 2cm for stor bryst omkrets. Min sliter ikke med sårt bryst og pung fra subbing i lyng og kvist. Men i et hi så plugger han sikkert åpningen. Tross alt så er det en rase beregnet for hi-jakt og ikke jaging på bakken.

Link to comment
Share on other sites

Sakoen75: Du starter med å referere til en rase som er så langt fra en brukshund som det er mulig å komme. Jeg synes ikke at Mops er relatert til dette. Det at du har en Dachs som er for stor ihht rasestandard, men som slipper å være sår under buken hele høsten viser at vi ofte bruker hundene til noe annet enn det de opprinnelig var tenkt til. En liten Drever som jager rev i hi er jo også utsatt for skader da hiet sansynligvis vil bli for trangt. Men denne ediskusjonen er i ferd med å drive langt utenom det som trådstarter egentlig spurte om. 

På 18.4.2017 den 11.26, Olesøn skrev:

Kan noen hjelpe meg med å finne ut av hvilket grunnlag rasestandarden for Jämthund er tuftet på? 

Nei, ikke den vanlige linken med rasestandarden. Hvem gjorde hva når og hvorfor for at vi har den rasestandarden og kravet om utstilling som vi har? 

Fatter ikke hva farger, halekrøll og mere til har med avl å gjøre, så jeg forsøker å finne ut av hvor det har sin opprinnelse. 

Og det er mulig du har en formening om hvorfor, men jeg er på utkikk etter dokumentasjon. 

DETTE ER KLIPPET UT FRA NKK

Jämthunden er en av 9 elghundrasene som sorterer under Norske Elghundklubbers Forbund. Jämthunden er svensk, og en en av de svenske nasjonalraser som ble anerkjent som egen rase så sent som i 1946. Det var store stridigheter som fant sted for å få rasen godkjent. I starten på 1900- tallet besluttet standardkomiteen til SKK å velge bort den større varianten av elghund da standarden for gråhund skulle skrives. Det var en periode vanskelig å bestemme hvor de jämthundslignende hundene hørte hjemme. På utstillinger kunne en hund kunne få 1. premie ene året som jämthund, og det andre året 1 premie som gråhund. Hvordan man kunne dømme en hund som jämthund når rasen ikke offisielt eksisterte før i 1946 finnes det ingen svar på. Forfatteren Aksel Lindstrøm var en av mange som sterkt engagerte seg i prosessen med å få jämthunden godkjent. Lindstrøm var fra Lockne i Jämtland. Vinteren 1942 skrev han en artikkel om den store hunden, som ble fulgt opp med et antall interjuer og artikkler om det samme emnet. Etter dette kom flere hundeautoriteter på banen. Bjørn von Rosen, redaktør for jakt og hundestoff i Svenska Dagbladet , produserte stoff omkring jämthund . B.O Jahnsson som var redaktør i ”Jaktmarker og Fiskevatten”, bygde opp et fotoarkiv, som igjen ble brukt for å dokumentere rasen. Alt dette ble starten på en lang, hard og opprivende strid. Mange som jobbet imot at jämthunden skulle bli egen rase, blant annet tilhengere av gråhunden, mente at det verken var plass eller behov for ytterligere en elghundrase. Striden pågikk fram til 1946 da endelig jämthunden ble anerkjent . Hos Helge Johnsen i Storåbrenna, sto flere av de beste rase- eksemplarene som ble ”funnet” under denne perioden. Storåbrennablodet var med og dannet grunnlaget for den moderne jämthundsavlen. Erik Arvidsson fra Övsjöbyn i Jämtland hadde kennelen ,Jämtelgen. Denne kennelen ble ledene og hadde stor betydning for jämthundsavlen i Sverige i denne oppstarttiden. En annen kjent oppdretter på denne tida var Jämtens til Arne Brome fra Klövsjö . Det som viste seg å være et problem i starten, etter at jämthunden ble godkjent, var variasjoner i kroppstørrelsen. Mange var for tunge og lite egnet til jakt, mens andre igjen var for spinkle og spe - såkalte ”spindelaper”. Rasestandarden har blitt revidert i 1953,1991 og 2000. Striden for å få jämthunden godkjent som egen rase fant sted i Sverige. I Norge holdt vi på den tiden med på å videreutvikle gråhunden. Men gamle fotografier viser at vi også her i landet hadde typeriktige jämthunder allerede på 1920 tallet. Det var først på 1960 tallet at jämthunder kom og ble stilt ut på norske elghundutstillinger . Disse jämthundene kom først og fremst fra sverige.

 

Nevnte personer i denne beskrivelsen var ingen lettvektere, hverken når det gjalt hundeoppdrett eller elgjakt. Det satt også på mye godt hundemateriell og kunne lett definere hvordan en effektiv løshund skulle være.

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...

När det gäller svans på spetshundar så har även den en jaktlig funktion. När man går in på ett ståndskall så är det ofta den viftande plymlika svansen man ser först. Om man har så liten förståelse för hur en ståndhund fungerar och hur ståndhundsjakt fungerar så kanske man ska låta bli att ifrågasätta en standard som man ändå inte förstår? Nu pratar jag inte bara om jakt på älg med jämthund eftersom alla spetshundar fungerar likadant. Utan den viftande svansen som effektivt flaggar för ägaren vart hunden står när den skäller en mård eller en fågel i ett träd så blir jaktformen nästan helt omöjlig att genomföra. Jämthunden är sprungen ur en nordisk jakttradition på många hundra år och svansen har med jaktlig funktion att göra. Utifrån ett hälsoperspektiv som en veterinär kan bestämma så kan vi mycket väl välja att ha en standard som föreskriver stubbsvans eller total svanskupering men det är alltså jaktligt ett mycket dåligt val. Plus att svansen är det som hunden håller balansen med. Det är mycket lättare att ha en sån här diskussion om folk klarar att tänka på hunden som en helhet kopplad till sina jaktliga bruksegenskaper och slutar se små detaljer och därför inte förstår sambandet.

Link to comment
Share on other sites

Å tro at noen skal gidde å lese det jeg skriver er vel for mye å forvente... 

Jeg spør om noen kan forklare rasestandarden, det er det noen som har gjort et par hederlige forsøk på. Notmyrealname forklarer nå hvorfor halen skal ha krøll på en spisshund. Godt forklart, helt kurant argument. Jeg er strålende fornøyd med at noen gidder å vise til en form med funksjon, ikke bare form fordi atte... 

 

Da gjenstår det bare å forklare meg hva "feil krøll" er. Fordi jeg fikk høre at halen lå på feil side. 

Link to comment
Share on other sites

Kan ju också tillägga att svansens utseende skvallrar om en bakomliggande faktor som har betydelse för jakten. En svans som står rätt upp beror gärna på ett brant kors, vinkeln på korset gör helt enkelt att inte svansen ligger mot ryggen som de ska göra på spetshundar. Korsets vinkel har i sin tur också betydelse för gångarten. Djur med branta kors är generellt travare och dåliga på galopp eftersom korsets vinkel styr musklernas inästning och därmed farten framöver. Ett typiskt djur med brant kors är elefant som är en travare. En jämthund måste tåla galopp utan att bli trött om den ska kunna springa förbi en älg och fronta den. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skrev du ikke bare dette med gang? Alt dette er jo gode argumenter, basert på... wait for it...

Objektive Kriterier™

 

Også er det artig at jeg får belegg for min påstand om at en veterinær er bedre egnet enn en dommer til å vurdere fysikk, jamfør det som kommer fram her og på Facebook om svært varierende bedømming på utstillinger. 

Link to comment
Share on other sites

Det bästa vore väl om du förstod någonting om jakthundsexteriör överhuvudtaget innan du säger att utställningar är fel och ifrågasätter en standard som i högsta En grad är jaktfunktionell.
Även om vi skulle kunna anta att en veterinär vet något om funktionell exteriör (det gör de inte, de är sällan jägare, däremot är de bra på att laga trasiga hundar) så tror jag inte vi ska belasta djursjukhusen med många tusen hundar varje år som ska komma på exteriörbedömning. Nej, ta du och åk på några utställningar med din hund innan du uttalar dig och lyssna inte på ett fåtal som inte får till det på utställning, det är verkligen inte säkert det beror på hunden... Kom ihåg att en hund som uppfyller standaren tillräckligt för att bli kallad rastypisk faktiskt bara får Sufficient. En hund med GOOD på utställning är resultatet av ett bra avelsarbete - det är därför det heter just "good".

Tänk också på att objektiva kriterier knappast ens finns. När det gäller schäferhund så har de en standardvinkel på korset men det är inte dit vi önskar en jakthundsstandard. För en jakthund måste det ändå alltid vara de jaktliga egenskaperna som väger tyngst. Att mäta korsets vinkling exakt är mycket svårare än att mäta mankhöjd. Man brukar säga att mätstickan är det enda objektiva som finns på en utställning men inte ens den är exakt. Det är inget problem för när en mängd hundar mäts under ett år så får man ändå ett bra resultat samlat sett och det är den generella rasbilden och avelns riktning som bestäms av en rasstandard - inte den enskilda hunden. En hund som är 5cm för hög gör ingenting, men när alla hundar drivs däråt så är det ett problem så att säga. 

  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...