Jump to content

Knivstål/damask


Nissa

Recommended Posts

Spørsmål fra en fersking.

Er her noen her som har erfaring med damask-stål som selges fra India og Pakistan?

Ser det er mye kombinasjon av 15-20 med 1095-stål i fra ca 250 til rundt 500 lag. Ut i fra mitt hode er det mye som går rimelig på Ebay.

Link to comment
Share on other sites

Det er stort sett bare triste greier og det burde være opplagt for de fleste når de finner "håndtverk" til skrappriser.

Jeg er også sterkt i tvil om at det er 15N20 og 1095 som blir brukt. Når det er vanskelig nok å få norske smeder til å ta seg rå til å kjøpe stål, ser jeg det som tvilsomt at en fattig pakistansk smed vil importere et dyrt, svensk stål som 15N20.

1095 er en amerikansk betegnelse, og selv om man i teori kan produsere stål etter denne spesifikasjonen i andre land er det mer sannsynlig at de har en egen versjon av stålet lettere tilgjengelig.

Link to comment
Share on other sites

På den annen side har man råd til å feile, når man får en kniv med damaskstål til skrap-pris.

Man kan kjøpe 6 damaskstål kniver fra Pakistan, muligens flere, til prisen av en Norskprodusert tilsvarende kniv.

Da har man også råd til å miste kniven uten å måtte gå til behandling hos psykolog etterpå.

Jeg personlig har ingen reservasjoner mot å kjøpe damask fra Pakistan, men det er meg da.

Link to comment
Share on other sites

Det vet man ikke Før man har prøvd.

Det er mange som har prøvd, og det er aldri bra.

De som har lyst på må selvsagt kjøpe, og til samling har det ikke noe å si, men er du ute etter en brukskniv må man være inneforstått med at man får det man betaler for.

Det finnes muligens folk som leverer bedre kvalitet i Pakistan også, men da vil prisen være høyere.

Link to comment
Share on other sites

Det er mange som har prøvd, og det er aldri bra.

Jeg er en av de som har prøvd og kan bekrefte dette med billige damask fra Pakistan.

Men er man i startgropa på å lage skaft og trenger billige blader for å ha noe å trene på så er ihvertfall de vi kjøpte til godt under 100 lappen helt greie.

Men det tror jeg er alt også :)

Link to comment
Share on other sites

Tanken min var at om det er møkk så er de iallefall dekorative.

Jeg er i startgropa med denne hobbyen og da er jo alt veldig spennende. Fikk en 3pk med dhl-frakt for 350 Norske fjellsollar så har ingen store forventninger til kvaliteten.

En annen ting er at om jeg lager en pen kniv av dette og gir bort i gave så (til noen som ikke er har kniv som hobby) tror jeg at kniven ikke blir brukt til annet enn stas-kniv/show-off.

Link to comment
Share on other sites

En annen ting er at om jeg lager en pen kniv av dette og gir bort i gave så (til noen som ikke er har kniv som hobby) tror jeg at kniven ikke blir brukt til annet enn stas-kniv/show-off.
Jeg hadde heller betalt 350kr for å se ansiktet ditt - når vennen som motar gaven din sier høyt: "Dette var en flott kniv, denne blir alltid med på tur i skogen fra nå av".

:lol::lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Det vet man ikke Før man har prøvd.

Er vel ikke mye bett i de kjøkkenknivene man får kjøpt rundt om hellet, og et kneipbrød går greit og vomme selv med en damask kniv fra Pakistan.

 

Råd fra kokker er at man ikke bruker kokkekniv på brød .

Bruk heller kniv som er laget til formålet .Brødkniv .

Brød sliter mer på eggen enn folk flest vil tro .

Link to comment
Share on other sites

Det var da voldsomt til flisespikkeri da.

Jeg vommer kneip med akkurat den kniven jeg vil, ofte nærmeste tilgengelige kniv. Noen ganger kan det til og med være en leatherman. Aldri hatt problem med å vomme kneip med den eller en damasker fra Pakistan for den del.

 

Ang leatherman.....har noen kompiser som fikk tips om en flokk reinsdyr som gikk på heimfjellet, dvs behagelig nærme bygda. Gutta pakka sekk og utstyr og ut på jakt. De var heldige og knertet 6 dyr.

Så var det slakting, men ingen av gutta hadde med kniv......bortsett fra en......han hadde med en sløv leatherman. Gutta vomma og parterte 6 reinsdyr med sløv leatherman. Det var den ene gangen og aldri mer, for å si det sånn. Ikke egnet redskap til slakting, hvertfall ikke sløv leatherman.

 

Tilbake til råd og vink. Jeg er ikke så opptatt av å høre på råd og vink og går mine egne veier.

Jeg har flere damasker fra Pakistan og andre deler av verden for den del, jevnlig hengene på hofta ute i felt og noen liggende i knivhyllene mine. Bytter litt på etter dagsform og humør.

Alle sammen kapper, spikker, kløyver, vommer og deler og alle blir mer eller mindre sløve etter bruk.

En 10 kroners mora kniv blir fortere sløv en en damasker fra Pakistan for å si det sånn. Aldri hatt problemer med de, men bruker de heller ikke til grøftegraving.

Jeg har kniver i alle prisklasser liggende og alle er "kniver" Det som skiller er utførelse og kvalitet.

Min erfaring så langt med damasker fra Asia er at det er helt grei kvalitet ut fra hva man betaler for.

Løp og kjøp.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hvorfor ikke laminere inn et eggstål av god kvalitet egnet for eggverktøy. Da kan man i prinsipp smi damask av hva som helst å legge det på sidene. Finn noe som har store legeringsforskjeller f.eks ST37 og et manganstål. Det vil gi ekstrem kontrast selv med lite etsing.

Er du av typen som liker diskré japansk damask, holder det å brette et rent karbonstål mange nok ganger til man oppnår ønsket antall lag typisk 6-12000. Da vil alle "oksiderte flater" som oppstår under oppvarming og som inkluderes i sveisen utgjøre mønsteret. Personlig synes jeg dette kan bli meget fint. I tillegg blir det brukervennlig om kniven skal brukes til mat. Det blir ikke problemer med store "lommer" i overflaten som er vanlig på "tradisjonell" damask hvor skitt og smuss setter seg fast.

 

I prinsipp kan du nesten sveise hva som helst om flatene er rene og fri for oksid. Du må selvfølgelig også sørge for at oksygen ikke er til stede under oppvarming. Jeg har smid damask av rustfri/syrefast og manganstål ved å legge nyslipte platebiter i en kasse som ble elsveist. Inni boksen hadde jeg et par dråper olje som teoretisk skulle bruke opp oksygenet om det var noe der. Jeg vet ikke om det gjorde noe fra eller til. Uansett var det helt uproblematisk å sveise denne damasken. "Vanskelig sveisbare" stål er egentlig bare litt ekstra utfordring :wink:

Link to comment
Share on other sites

St 37 er et ulegert konstruksjonsstål som brukes over alt. Det kan du kjøpe hos den lokale stålforhandleren. Om du ikke får tak i manganstål (brukes i gravemaskintenner etc.) kan du egentlig bruke hva som helst annet, f.eks lastebilfjær. Men den vil ikke etse like mye i forhold til st 37. Poenget er å finne noe med store legeringsforskjeller :wink: Jo mere uedelt jo bedre, da vil syra "bite"/oksidere raskere/bedre.

 

Kontrast og utseende er helt avhengig av hva du har brukt slags stål. Du må egentlig bare prøve :wink: Manganstål blir veldig ru og glinsende siden den etser enormt i forhold til st 37.

 

For å etse på legeringsforskjeller ville jeg brukt svovelsyre og ikke saltsyre.

Link to comment
Share on other sites

Du nevnte japanske kniver med karbonstål, brett 4-6000 lag, blir det da et fint mønster med bare et type stål? Type fjærstål?

 

Karbon stål ruster jo så usaklig fort, hvertfall fjærstålet jeg bruker. Og hvis det ikke ruster så kan det bli veldig fort missfarget. Men hvis jeg kjøper 1095 stål ellr og gjør samme prosses som du sier så vil man like vel få fin struktur om man bruker 1 stål type?

Link to comment
Share on other sites

Man får mønster om man bare bruker èn type stål, men det er best om dette stålet er et høykarbonstål siden en av mekansimene som gir mønsteret er en reduksjon av karboninnholdet i overflaten (avkulling) som blir sveisen.

Du vil finne eksempler på dette om du søker på wiredamask, og også Japanske sverd laga av tamahagane (den tradisjonelle måten) får mønster pga dette. Dette blir mer som "skygger" enn den sterke kontrasten man kan få ved å bruke to forskjellige ståltyper.

Du får nok et mønster i S235 (st 37), men det blir nok mer synlig om du har 0,5% karbon i stålet eller mer.

 

Om du ønsker et synlig mønster er det ikke ønskelig med for mange lag. Øyets oppløsningsevne er ca 0,1 mm, så om du lager et mønster med avstand mindre enn dette på det ferdige bladet vil det bli mindre synlig. Tradisjonelt sett foldet man mange ganger som en raffineringsprosess for stålet, og ikke for å få pent mønster.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...