Afrika kaller nok en gang!

[maral]

Jeg har begynt å få rykninger i "afrikafoten" igjen.. Om drøye 2 uker setter man igjen turen sørover.

Som vanlig går turen til Limpopo i Sørafrika..

12 dagers opphold hos Mananga Safaris, der Outfitter/PH Jaco Hurst og staben hans tar svært godt vare på oss.

http://www.manangasafaris.com/

 

Dessverre blir vi bare 3 som reiser denne gangen. I utgangspunktet skulle flere være med, men av ymse årsaker har det dessverre kommet et par avbud. Synd, for jeg veit at ihvertfall en av de opprinnelige reisekammeratene virkelig hadde sett fram til turen.

 

Donner, Griffon og undertegnede er derimot klare, og de siste dagene før avreise kan ikke gå fort nok..

 

Griffon og jeg skal jakte 2:1 som sist. Også i år skal vi ha Jaco som PH, og forhåpentligvis Lucas som tracker.

 

Våpenvalg.

Det blir min trofaste Winchester M70 i 9,3x64 Brenneke som blir våpenet i år å. Sist brukte jeg 320gr Woodleigh RN-kuler i 745ms, men disse viste seg å være litt i blauteste laget når jeg havna i klammeri med en stor, og seigliva,eland. Derfor har valget falt på 300gr Swift A-frame/770ms i år. Denne kula er en del hardere enn Woodleigh, så vi får se om den gjør jobben.

Nå er vel ikke de dyrene jeg har planer om å jakte i år av de største, men erfaringen har lært meg at det er greit med litt ekstra marginer. Siden vi skal på et terreng som brukes som avlsområde for bøffel, og Jaco har en egen evne til å lede meg inn i trangsteg med store, olme dyr, kan det nok være greit å ha med 9,3n

 

Forrige tur fikk Kahles-kikkertsiktet mitt en skikkelig smell, og en stund så det svart ut.. Imidlertid fikk jeg skikk på siktet igjen, så turen blei berga. Kahlesen har fått seg en tur hjem til Østerrike, og er tilbake i toppform. I tilfelle rottefelle har jeg med et ekstra kikkertsikte i år, ferdig innskutt i en hurtigmontasje.

Så oppsettet blir som følger:

Primærsikte: Kahles CT 3-9x42

Reservesikte: Zeiss 1,5-6x42

Som en siste "nødutgang" er ekspress-siktene på 9,3n innskutt på 50 og 100m.

 

 

Hva skal jaktes?

I år står følgende arter på "ønskelista": Bushbuck, warthog, civet cat, blue wildebeest eller red hartebeest.

Imidlertid kan jo dette fort snu seg, alt etter hva som dukker opp av muligheter. Muligens kan både red duiker og waterbuck leve farlig..

 

Selv om jakta er hovedmålet for turen, har vi fått lagt inn litt andre aktiviteter å..

En dag eller 2 blir nok brukt til fisking, samt at vi skal ha oss en dagstur inn i Krügerparken.

Noe av det gjeveste med å komme nedover igjen, er jo å møte gamle kjente. Etterhvert har vi opparbeidet oss en ganske omfattende omgangskrets i Musina-området, så en av kveldene blir det innvitert til festlig lag.

Da er det bare å dra på seg kokkelua og trylle fram en gedigen kjel med bacalao. Dette har blitt en tradisjon, som både vi og de lokale setter stor pris på.

Edited October 25, 2016 by Guest

[maral]

Trolldom og fattigmannsbøffel.

 

Jeg var innstilt på å få has på en blue wildebeest, eller "poor mans buffalo" på denne turen. På de foregående afrikaturene kikka vi etter wildebeest i forbifarten, mens vi jakta etter andre arter, men nå var det på tide å legge inn litt innsats for å få tak i en.

 

Vi jakta i åsene ned mot Sand River, krøyp over kopjer, smøyg i ankeldyp, løs elvesand i flere dager, uten at Diana gav oss sin gunst. Vi var innpå både enkeltdyr og en flokk med wildebeest flere ganger, men enten sto ikke dyret riktig, eller det var feil dyr som stilte seg opp. Et par ganger ble dyrene støkket ut av oryx eller waterbuck, som også trivdes godt ved Sand River.

 

Det hele begynte å virke håpløst.

 

Det er jo slik at man lett gjør seg noen tanker om jaktlykke og overtro i slike situasjoner. Jeg har alltid båret en amulett formet som en løveklo rundt halsen under jakt, og har alltid hatt trua på at uten denne, vil ikke jakta gå "rette veien".

 

 

Under en pust i bakken satt jeg og fingret med amuletten, da Maxwell, den infødte trackeren spurte hva det var jeg knuget i handa. Jeg viste fram amuletten og lot Maxwell ta på den, da han fort dro til seg handa og mumlet om "bad magic". Dagen blei resultatløs.

 

Morgenen etter lot jeg amuletten bli igjen hjemme. Vi starta dagens jakt, og etter 15minutters smyging ned mot elveleiet, oppdaga vi plutselig at hele wildebeest-flokken kom ruslende på rad og rekke midt i elveleiet. Skytestikkene kom opp, og Jaco ga hviskende beskjed om at den første wildebeesten var den jeg skulle ha. Dyrene kom i jevn gange, på ca 150-160m hold.. Sidene de ikke så ut til å stoppe, la jeg siktepunktet ca 20cm foran bogen på oksen og fulgte den i siktet.. Jeg var ikke bevisst selve skuddet. Alt jeg så var at wildebeesten gikk rett ned, samtidig som jeg hørte ekkoet av skuddsmellet i bakgrunnen. Siden dyret gikk ned i smellen, ble jeg stående med 9,3n på stikkene og sikre en stund, i tilfelle den skulle sprette opp igjen. Det viste seg å være unødvendig. Oksen skulle aldri reise seg igjen. Den hadde stoppet opp akkurat i det skuddet gikk, og en 300gr Swift A-frame hadde skutt av nakken på den.

 

Bildet er ikke arrangert, wildebeest-oksen foldet beina under seg og klappet rett sammen.

 

Når vi kom fram til fallet, grep Maxwell meg i begge armer og danset rundt meg, mens han leende påpekte at jeg skulle kasta amuletten før.

 

 

2 afrikarifler. Til venstre min gamle Brno i 358 Winchester, som nå er i Griffons eie. Til høyre min Winchester M70 i 9,3x64 Brenneke. Den grå flekken i berget er merket av Swift-kula etter at den gikk gjennom nakken på wildebeesten.

 

Amuletten ligger nå begravd under en okerrød stein, i de karrige åsene ned mot Sand River.

 

 

Røde dverger i tett kratt.

Jeg er svært fasinert av de små dvergantilopene, og har vært heldig nok til å få skyte Klipspringer, Steenbuck og Grey(common) duiker. Dessverre er disse de tre av "The tiny ten" som er lettest tilgjengelige. De resterende er Oribi, Suni, Damara dikdik, Sharpe's grysbuck, Cape grysbuck, Blue duiker og Red duiker.

 

Det var Red duiker jeg skulle prøve meg på denne gangen. For å jakte på disse måtte vi kjøre halvannen time sørover fra hovedcampen til Mananga Safaris, ned i fjellene Southpansberg rundt byen Luis Trichard.

 

Terrenget vi jaktet i var kupert, med dype kløfter, sypresskog og et alldeles ufordragelig tett kratt. Duikerne benyttet oftest lave tuneller i krattet, som hadde blitt til av gjentatt ferdsel fra duikere og andre dyr, som bushpig og bushbuck. Å smyge seg innpå en red duiker i dette terrenget var bare å glemme!

 

Se for deg det tetteste hasselkjerr, men med 3 forskjellige typer torner.

 

 

Jaktmetoden ble å følge stiene så stille vi kunne, til vi fant ferske spor eller møkk. Når vi fant et passende sted, hang vi opp et camonett og ladet Jacos gamle Bajkal-hagle med et par AAA-patroner. Jaco lokket på duikerne på en måte som minnet mye om vår hjemlige revelokking.

Etter flere forsøk, hørte vi endelig den karakteristiske raslingen og lyden ev et dyr som kom løpende. Jeg så bare skinka på dyret i krattet, ca 25m borte. Nå var det viktig å stå stille! Jeg kunne ikke se vitale deler av dyret, og heller ikke om det var en skytbar hann. Jaco prøvde med et forsiktig fløyt til, og duikeren snudde seg rundt. Men den snudde seg feil vei! Dyret forsvant som olja lyn i krattet!

 

Her var det ikke bare enkelt å komme fram!

 

Vi måtte gi oss for dagen, men kom tilbake til området et par dager senere. Også denne gangen hørte vi dyr i krattet rundt oss, uten at vi fikk sett dem. Jeg ble uten Red duiker, men har allerede gitt Jaco beskjed om at vi skal sette av 3 hele dager til jakta på denne sky skapningen når jeg kommer tilbake!

Jakta i det tette krattet, lokkinga og spenningen er noe av den mest intense jakta jeg har opplevd, så dette må absolutt gjentas!

 

Siden jeg ikke fikk has på en red duiker denne gang, har jeg tjuvlånt et bilde av eksemplaret Donner skøyt i begynnelsen av turen.

 

Pumba bites the dust

 

Jeg har vært på utkikk etter et skikkelig vortesvin hver gang jeg har jakta i Sørafrika, men har ikke funnet noe skytbart før nå.

 

En ettermiddag ble jeg plassert i et jakttårn langs adkomsten til et vannhull. Med meg i tårnet hadde jeg trackeren Maxwell. Maxwell og jeg har en fin tone oss imellom, så vi underholdt hverandre med hviskende røverhistorier og en kald boks cola mens vi venta på at noe spennende skulle komme forbi.

 

På forhånd hadde Jaco innprentet meg til det kjedsommelige at jeg måtte være yyderst forsiktig om jeg fikk en skuddsjangse. Det ville sannsynligvis dukke opp både sable, roan og andre høyt verdsatte avlsdyr, og disse måtte for all del ikke stå i skuddlinja..

 

En virkelig flott impala dukka opp, men på dette terrenget var den no no..

 

Etterhvert som ettermiddagen skred fram, og sola falt lavere og lavere, dukka det opp noen vortesvin mellom sablene ved vannhullet. Ingen av disse var noe trofedyr, så vi underholdt oss med å studere hvor "frampå" svinene var, selv mot bøffler etc.

Plutselig oppdaga jeg at det glimta i hvite tenner.. Pumba var kommet!

 

Imidlertid var det ikke bare bare å få skudd på den, siden den herja rundt mellom sablene og bøfler. Gikk sablene til side, tumla plutselig grisen seg foran en bøffel osv. Lyset begynte å svinne henn, og det kunne se svart ut for å få has på grisen, men plutselig fikk en ung sable nok av den frekke grisen og jagde den unna.

Trådkorset fant vortesvinet, og Pumba måtte bokstavelig talt bite i gresset. Grisen tok en "æresrunde" rundt tårnet, mens den slo kollbøtte, snubla og spant, før den omsider ble liggende rolig. Kula gikk inn høyt bak bogen, og ut midt i ribba på andre siden. Grisen var adskillig mer hardskutt enn forventet.

 

Endelig ble det vortesvin på meg. Tennene ble målt til 12 og 13"

 

Impala med stor I

 

En formiddag jaktet Griffon og jeg med Leonard, en ung PH. Leonard viste seg å være både dyktig og trivelig. Han er en av de få PH-ene jeg har møtt som var nesten like interessert i våpen, kuletyper etc som meg selv. Normalt har gutta der nede et mer praktisk forhold til våpen.

 

Vi kikka rundt litt etter en god impala, da det ryktes at det skulle finnes noen skikkelige impalaherrer i området. Maxwell sitt haukeblikk sviktet oss ikke denne gangen heller, han oppdaga en særdeles fin impala som stod i en lysning sammen med noen hunndyr.

Vi var raskt oppe med skytestikkene, 9,3n ble sikta inn og skuddet smalt. Holdet var litt drøyt, men skuddet kjentes godt ut.

Eeeh, you shot over, kom det fra Maxwell. Han hadde sett nedslaget av kule i bakken bakom impalaen. Vi ble stående og følge med litt, men impalaen viste seg ikke når resten av flokken kom fram i neste lysning.

 

Vi gikk fram for å undersøke litt nærmere. Maxwell fant stedet der kula hadde slått i bakken, og begynte å snuse rundt. Plutselig oppdaga han at Leonard sto midt blant noen blodflekker i sanden...

30m inne i krattet lå impalaen. Og hvilken impala! Hornene ble senere målt til hårfint under 25".

 

 

Det viste seg at kula ikke hadde gått over impalen, men gjennom dyret i bakkant av bogene. Leonard erklærte prompte: "There is no need for you to get another rifle for hunting buffalo, the 9,3x64 and Swifts will do the trick!"

 

Selv om Brennekes genistrek gjør jobben, har jeg allikevel planer om å bygge nytt. Jeg har gitt beskjed om at jeg skal jakte bøffel når jeg fyller 50. Det er fortsatt 7 år fram i tid, men planene for bygging av en 404 Jeffery er allerede lagt. Det ramla en gammel Brno 602 i fanget på meg her i sommer, og den må man jo gjøre noe vettugt med

 

Desverre går tiden alt for fort når man er på tur. 2 uker i paradis er atter over, og det er bare å starte planlegginga for neste jakttur. Det blir vel en stund til jeg kan stable en afrikatur på beina igjen, men man får drøye tiden med litt hjortejakt her hjemme, eller i et naboland..

Edited October 29, 2016 by Guest

[donner]

Ja hadde bare tiden gått litt fortere Maral er i reise modus nå! Ser ut til at alle lisenser vi har søkt på er godkjent så blir mye spennende jakt på sære arter hehe

[Ruger #1]

God tur, og skit jakt

Et snev av misunnelse kommer snikende

Rapport forventes selvsagt

[Griffon]

Klar som ett egg her

Blir å reise lett denne gangen. Klær drar man med seg minimalt av-

358Win blir med denne gangen også.

Nye sikter da. standarden blir en 2,5-10x50 Zeiss HT med lys.

Backupp blir en Kahles 1,5-6x42.

Begge inskutt med 250grs Nosler P og Woodleigh 225grs FMJ.

Bushbuck lurte meg sist gang, så den er pri 1.

Warthog, Steenbuck og kanskje en Wilderbeast er målet nå.

Står det en særdeles fin Oryx der, er jeg ikke vond å be da;-)

 

Mvh.

Griffon

[Flashman]

God tur, folkens.

 

Ser frem til reiseskildringene.

[G.Larson]

God tur. Bare litt misunnelig

 

 

Skjønner ikke at dere tør å skrive om det, så mange motstandere av trofejakt og afrikajakt som finnes på Kammeret

[seawolf]

God reise og nyt tilværelsen i vakre Limpopo

[Fury]

God tur gutter.

[VRT72]

God tur! Kjenner et lite stikk av misunnelse, men ikke på en dårlig måte

[maral]

Innlegg 2 er oppdatert med litt av reisebrevet..

[Tord]

Flott lesning, som vanlig!

Se frem til resten.

[Skaubjønn]

Tak for en fin reportasje!

[Ulvehyl]

Fint reisebrev og jeg merker at lysten på en afrikatur øker, har aldri jaktet utenfor Skandinavia.

Hva blir kostnadene på en sånn tur? Er det mulig for folk med middels inntekter, eller kun for de med tykk lommebok? Hvordan orienterer man seg best blant tilbyderne? Noen anbefalinger?

[Ruger #1]

Så ikke reisebrevet før nå Maral..

 

Godt du begravde den mumbojumbo amuletten. Man skal lytte til de lokale.

Edited October 29, 2016 by Guest

[maral]

Da var siste halvdel av reisebrevet på plass.

[Fury]

Gratulerer med fine trofeer og takk for at du deler dette med oss

[G.Larson]

Gratulerer med fine trofé og en fin tur. Takk for att du tar deg tida til å dele.