Jump to content

Må vi utrydde hjort og rein?


Haavard

Recommended Posts

Vi vet at AIDS har en inkubasjonstid på 5 - 12 år. Det kan godt være at hovedutbruddet for skrantesjuken kommer innenfor samme tidsramme. 

I Olav Grøttebø sin kronikk i dagens Nationen fremhever han at lokalbefolkningen mener sanering av reinstamme er feil vei å gå. Hva er alternativet? Se hva som skjer innenfor en tiårs periode og kanskje måtte si at man tok feil?

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Et alternativt til sanering er en kraftig reduksjon (till 500 - 1000 dyr?) for å senke smittepresset mens man venter på prøveresultat fra neste års jakt på Hardangervidda og andre stammer i nærområdet.

Viser det seg at sykdommen bare finns i Nordfjella skytes resten av dyrene der ut, men finns den også andre steder kan prosjektet avbrytes og stammen når normalt nivå i løpet av noen år.    

Link to comment
Share on other sites

26 minutter siden, Haavard skrev:

Et alternativt til sanering er en kraftig reduksjon (till 500 - 1000 dyr?) for å senke smittepresset mens man venter på prøveresultat fra neste års jakt på Hardangervidda og andre stammer i nærområdet.

Og derfor meiner eg at sanering er vegen å gå fordi det nettopp er nærområder.

Hadde det derimot ikkje vore fare for smittespredning så kunne ein utan problem redusert stamma kraftig og latt naturen gå sin gang.

Det er vanskelig, tvilsomt og usikkert dette saneringsprosjektet, er ikkje uenig der. Men når ein ser kva som konsekvensen kan bli om sjukdommen sprer seg til nærområder så er det likevel meire enn god nok grunn til å prøve likevel meiner no eg.

 

Link to comment
Share on other sites

Ingressen i meldinga "Haavard" viser til: "Jegere er nå i gang med nedskytingen av villreinen i Nordfjella".

 

Som tidligere aktiv ettersøksJEGER liker jeg bare sånn måtelig at begrepet "jegere" blir brukt om alle som skyter på dyr, i en eller annen sammenheng. "Jakt" og "jegere" brukes også ut over det, "Jakten på "Bismarck"" handler jo om sjøkrigen i Atlanteren. Den temmelig lite vellykkede helikopteravlivingen av ulv for noen år siden ga jo diverse "dyrevernere" masse gode argumenter mot "jegere" og "jakt". Og skadefellingslag blir sammenlignet med vanlige rekreasjonsjegere, når de skal utføre sine oppdrag på vegne av offentlige myndigheter.

 

Vi burde kanskje hatt en språklig grenseoppgang, der uttrykket "jegere" ble forbeholdt de som driver jakt som rekreasjon og matauk, og vi brukte andre betegnelser på de som driver (offentlig) ettersøk, skadefelling eller, som i dette tilfellet, statlig utrydding av dyr?

 

 

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

23 minutter siden, Jegermeistern skrev:

Vi burde kanskje hatt en språklig grenseoppgang, der uttrykket "jegere" ble forbeholdt de som driver jakt som rekreasjon og matauk, og vi brukte andre betegnelser på de som driver (offentlig) ettersøk, skadefelling eller, som i dette tilfellet, statlig utrydding av dyr?

 


Helt klart - det hadde vært veldig nyttig på mange måter. Språk er tross alt anerkjent som makt og begrepet "jeger" både brukes og misbrukes mye alt etter hva som ønskes oppnådd.

Dette er en jobb jeg gjerne så at NJFF tok sentralt i dialog med språkrådet - så skal jeg med glede undervise de journalistene jeg får tak i basert på hva som kommer ut av en sentral prosess.

Hvem har gode kontakter i NJFF?

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Jegermeistern skrev:

Vi burde kanskje hatt en språklig grenseoppgang, der uttrykket "jegere" ble forbeholdt de som driver jakt som rekreasjon og matauk, og vi brukte andre betegnelser på de som driver (offentlig) ettersøk, skadefelling eller, som i dette tilfellet, statlig utrydding av dyr?

 

Da burde rekreasjons og matauksjegerne heller kalles hobbyjegere - noe som er mer presist i forhold til aktiviteten som bedrives. 

Link to comment
Share on other sites

42 minutter siden, seawolf skrev:

Mulig det er svart på dette tidligere, men hva skjer med skrottene med tanke på destruering? Og hvor skal dette skje?

 

De syke dyra blir sendt til Veterinærinstituttet. De friske dyra blir destruert. Hvor og hvordan er det ikke sagt noen om.

 

Det skrives om "ren" og "skitten" sone, og at prøver blir sendt til Vet.inst. for undersøkelse. Jeg tolker det slik at dyra blir liggende i "uren sone", med nummer på skrottene, til en har prøvesvar. Da er vel de "friske" dyra temmelig uegnet som mat, og går derfor til destruksjon.

 

Grunnent til at en ikke gjør noe forsøk på å utnytte kjøttet, er vel at da måtte man ta alle skrottene inn til slakting før prøveresultatene forelå, og da vil slakteområdet bli "urent" i forhold til sykdommen, hvis skrottene av syke dyr kom inn dit.

Link to comment
Share on other sites

En annen grunn til at kjøttet ikke blir brukt kommersielt var visstnok en tidsgrense på en time fra dyret var felt til det var på slakteriet. Det ble for tøft for logistikken, naturlig nok.

 

Sitat

Da burde rekreasjons og matauksjegerne heller kalles hobbyjegere - noe som er mer presist i forhold til aktiviteten som bedrives. 




Og derfor bør dette heller utformes av NJFF og ikke på et online diskusjonsforum :-)

 

Språk er makt - hvis vi vil avvikle jakt for "vanlige folk" så er det bare å jobbe for å få inn en språkform som impliserer at det vi som jegere gjør ikke har verdi eller begrenset verdi. Så kan forvaltning utøves av "ekte" jegere istedenfor.. 
 

Ett godt eksempel på hvordan språk kan og blir misbrukt av interessegrupper allerede, og hvorfor det er fornuftig med en språknorm som rydder opp og klargjør begrepene. 

 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Prthhh skrev:

En annen grunn til at kjøttet ikke blir brukt kommersielt var visstnok en tidsgrense på en time fra dyret var felt til det var på slakteriet. Det ble for tøft for logistikken, naturlig nok.

 

Og sannsynligvis også at man ikke ønsker å vomme ut i felt, men transportere dyrene hele. I hovedsak fordi alle deler av dyrene kan inneholde smitte, og smittestoff kan forbli aktivt i grunnen i flere år (visstnok). Og fordi man da kan få undersøkt "komplette" dyr med alle organer, hvis smitte påvises.

 

Utrolig glad for at man ikke har funnet dette i elgstammen i mitt nærområde, dette har jo store konsekvenser både for jegere og rettighetshavere. Riktignok mye jakt som kan bedrives, men vanskelig å se for seg en tilværelse der hjorteviltet har blitt fjernet fra nærområdet...

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Gitt de retningslinjer som er gitt i forhold til bruk av ny kniv per dyr, ingen blodsøl på klær/utstyr og grundig desinfisering av hender etc., ville det vært veldig vanskelig å få til dette i en setting der målet er å skyte en stor mengde dyr på kort tid. 

 

Bare med to dyr for et par uker siden, ble det betydelig mye mer styr med prøver, flere sett hansker, pakking av avfall og utstyr etc. 

Skulle jeg gjort dette med 4-5 dyr i hardt vintervær ville det vært betydelig mye vanskeligere, og hindret arbeidet de egentlig skal gjøre.

 

Link to comment
Share on other sites

For de som er interessert i forskning på spredning og litt historie bak CWD o.l. i USA er dette en veldig bra podcast:

 

https://itunes.apple.com/no/podcast/meateater-podcast/id960902903?l=nb&mt=2&i=1000389357100

 

Greit å høre på i bilen etc. De har med en som er utrolig flink til å formidle fakta og historie rundt sykdommen, og selv om de ikke nevner Norge så mye, så gir det en del bakgrunn for hvorfor beslutningen ble som den ble.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, Prthhh skrev:


Dette er en jobb jeg gjerne så at NJFF tok sentralt i dialog med språkrådet - så skal jeg med glede undervise de journalistene jeg får tak i basert på hva som kommer ut av en sentral prosess.

Hvem har gode kontakter i NJFF?

Ein par digresjoner, men måtte bare...🤣

 

kven har gode kontakter i NJFF?

Det lurer i hvertfall eg på...?

ikkje jegere i hvertfall...

i

 

Fellingslaga er vel akkurat like mykje jegere som oss alle. Dei blir kjørt ut med snøscooter, atv og helikopter. Kjøttet blir henta ut. Javel, men dette er heilt vanleg i jaktutøvelse i 2017. Ulikheten er vel kun at dei er fritatt eiendomsgrenser og er lønna, dermed profesjonelle Jegere🙂

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Noen som vet om det har blitt vurdert og bare la dette gå sin gang? Jeg tenker at når smitten først har kommet til landet så er det mildt sagt optimistisk å tro at en kan få permanent bukt på problemet ved å redusere de bestandene som er smittet eller står i umiddelbar fare for å bli smittet. Ville det ikke vært bedre og gjort det motsatte av det som gjøres nå? Stoppet all jakt, latt bestandene bli smittet og la så mange individer som mulig få sjansen til å utvikle resistens?

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at det ikke utvikles resistens som ved en vanlig sykdom. De dyrene som er "resistente", dvs at sykdommen tar lenger tid før den er dødelig, er faktisk et stort problem, da disse vil spre smitte over flere år enn et dyr som dør av det tidligere. De "resistente" dyrene er ofte ikke normale dyr, men viker fra normalen som oftest, så noen mener det er en genetisk feil e.l. som forårsaker dette.

 

Argumentet for at dette ikke har vært i systemet lenge er todelt:

 

Hvis CWD hadde vært her i tusener av år,  som noen mener/tror, ville det vært enten:

 

A) Resistente dyr. Det er ennå ikke påvist resistente dyr i USA, selv om de får fler tusen positive prøver inn hvert år. De fleste dødelige dyresykdommer over tid fører enten til utryddelse eller resistens hvis det har sjansen til å spre seg.

 

eller

 

B) Fler smittede dyr i Norge (basert på spredningen i USA)

 

Tror mange i USA ser med misunnelse på muligheten vi har til faktisk å stoppe smitten der den er. 

Edited by msteiro
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

10 timer siden, msteiro skrev:

Problemet er at det ikke utvikles resistens som ved en vanlig sykdom. De dyrene som er "resistente", dvs at sykdommen tar lenger tid før den er dødelig, er faktisk et stort problem, da disse vil spre smitte over flere år enn et dyr som dør av det tidligere. De "resistente" dyrene er ofte ikke normale dyr, men viker fra normalen som oftest, så noen mener det er en genetisk feil e.l. som forårsaker dette.

 

Takk for opplysende svar. Vet du om det har blitt utført kontrollerte forsøk for å se om det er slik at alle dyr som blir utsatt for smitte er mottakelige for smitte? Altså, selv om dødeligheten er 100% for dyr som blir smittet og sjansen for å utvikle resistens i nær fremtid er liten, finnes det individer som ikke er mottakelige for smitten og dermed ville kunne danne grunnlaget for en frisk stamme?

Link to comment
Share on other sites

Såvidt jeg vet er det ennå ikke funnet noen dyr som ikke blir smittet, som i grunn er resistente for sykdommen men smittet. Kan være det er forsket på det, men ikke hørt om noen dyr hvor de aktivt har smittet dyr for å se om det utarter seg til sykdom eller ikke.

 

Det er nettopp det som er skremmende med CWD og prionsykdommer, i motsetning til andre sykdommer, at immunforsvaret ikke har betydelig rolle i bekjempelsen av smitte/sykdom.

Link to comment
Share on other sites

Når man ser på testing av dyr i USA burde man se på antatt prosent av prøver positive, og ikke antall, da testingen av CWD i USA har blitt redusert over de siste årene. 

Men de tester i Oklahoma, dog noe begrenset. Når man ser på visse stater kan det slå ut veldig lokalt, trolig i stasjonære flokker, noe som kan være en forklaring hvis de kun tester i noen få områder.

 

"In 2006 more than 1,626 hunter harvested deer and elk were sampled in Oklahoma and all tested negative for chronic wasting disease. To date, some 7,088 animals have been tested statewide as part of The Wildlife Department's monitoring program and all have tested negative for CWD. The Department will continue to monitor the state's deer and elk herds through additional testing."

Link to comment
Share on other sites

På 8.11.2017 den 17.57, msteiro skrev:

For de som er interessert i forskning på spredning og litt historie bak CWD o.l. i USA er dette en veldig bra podcast:

 

https://itunes.apple.com/no/podcast/meateater-podcast/id960902903?l=nb&mt=2&i=1000389357100

 

Greit å høre på i bilen etc. De har med en som er utrolig flink til å formidle fakta og historie rundt sykdommen, og selv om de ikke nevner Norge så mye, så gir det en del bakgrunn for hvorfor beslutningen ble som den ble.

Anbefales👍👍👍 

Link to comment
Share on other sites

Hittil  er det skutt 49 rein, dvs.i snitt 8 dyr/dag. Med samme takt blir de ferdig med alle 1500 i slutten av mai, altså en måned ekstra i forhold til hva som er målet.

Men jegerne blir kanske mer effektive etter hvert? Eller er det dyrene som får den bratteste læringskurven?

Følg med, følg med. Svaret kommer i siste episode av Fjellnytt.    

Link to comment
Share on other sites

Det blir interessant å se om Mattilsynet treffer på sine hypoteser om smitteproset etc.

 

Det må være mye kunnskap de kan hente ut av denne nedskytingen. Når alle er skutt har du foreksempel en "fasit" på antall som kan sammenlignes med bestandsestimater og beregningsmetodikk. Trist, men aldri så ondt at det ikke er godt for noe...

 

 

Link to comment
Share on other sites

Ser på bilda frå møtet at det ikkje var fullt lokale. Og Kurt Oddekalv har mykje rart for seg, moa at amerikanerane styrer været og at det er sprøytemiddel i kondensstripene etter flya på himmelen...🤣 Men nok om det.

Me veit no kva dei meiner om nedskytinga i sogn, men det er heilt stille frå hallingdal og valdres.

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

Nå kan skrantesjuken indirekte ta livet av rådyrene i vinter.

 

Forbod mot å legge ut fôr

Rådyra har spinkle bein og isen blir knallhard. Før var det lov å gje fôr til vilt i slike situasjonar. No har Mattilsynet lagt ned forbod mot dette. Årsaka er frykt for at skrantesjuke skal spreie seg blant hjortevilt.

 

 

...................

For å begrense spredning av skrantesyke har Mattilsynet bestemt å forby såkalte luktestoffer fra hjortedyr fra Norge og enkelte områder i Finland og Sverige.

Edited by DoctoRoy
Mer informasjon
Link to comment
Share on other sites

"Antibiotics don't kill it. Cooking doesn't kill it."

 

Men hvordan tenker "lokal" befolkningen at naturen skal rydde opp i dette selv?

Faren for at det går på mennesker er der tror forskerne i Amerika etter apekatter som fikk servert kjøtt med CWD ble syke.

 

Hvis CWD går på folk, hvordan tenker folk da? Bare la det gå sin gang da også. Finnes ikke en behandling for CWD så skulle du få det så er løpet kjørt.

 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Angående diskusjon om sau og skrapesjuke som opphav for skrantesjuke - så holder ikke Mattilsynet det for å være sannsynlig (selv om de på korrekt vitenskapelig vis holder muligheten åpen).

 

Sitat

Hva vet man om mulig sammenheng mellom skrapesyke hos f.eks sau og skrantesyke hos hjortevilt? Altså at sau kan være mulig smittbærer i utmarka?

I Amerika har man spekulert mye på om skrantesjuke opprinnelig oppsto ved at hjort ble smittet av sauer med skrapesjuke. Dette har bakgrunn i at det var mye skrapesjuke i de områdene hvor man først så skrantesjuke. Her i Norge tenker vi imidlertid at dette ikke er så sannsynlig. Dette baserer seg på følgende:
1) sauens prion-gen og dermed prion-protein er ganske forskjellig fra hjortedyras, slik at det ikke så lett klarer å starte den feilfoldingen av hjortedyras prion-protein som er nødvendig for å gi sykdom.
2) I dyreforsøk har en ikke klart å overføre skrapesjuke fra sau til hjortedyr på naturlig vis.
3) En får til å overføre sykdommen ved å pode hjernemateriale fra syk sau direkte inn i hjernen til hjortedyr, men hjortedyra utvikler da skrapesjuke og ikke skrantesjuke.
4) I f.eks. Storbritannia, der en har hatt mye skrapesjuke samtidig som en har hatt tette hjortebestander, har en ikke fått skrantesjuke.

Likevel – vi skal ikke være skråsikre og si at det ikke finnes noen muligheter for at skrantesjuke kan stamme fra skrapesjuke. Men basert på det som er beskrevet ovenfor, så er det andre muligheter som virker mer sannsynlige.

Du kommer også inn på et annet spørsmål: Kan sau bli smittet av skrantesjuke og spre smitten videre. Dette skulle vi gjerne visst mer om. Vi har ingen indikasjoner på at de blir syke og overfører smitte på samme måte som hjortedyra, men vi skulle gjerne ha undersøkt om det finnes noen mulighet for at de kan være såkalte friske smittebærere, altså ta opp i seg og skille ut smitte uten selv å bli syke.




De kommer også inn på det med rovdyr som smittevektor:
 

Sitat

Basert på amerikanske undersøkelser tenker vi at åtseldyr og rovdyr i regelen ikke blir infisert, men at de kan spre smitte gjennom avføringen etter å ha spist infiserte hjortedyr. Dette vil jo bare være et problem i en begrenset tid, men er jo likevel noe vi må regne med som et fenomen som kan spre smitte over store avstander. Det er jo ikke bare jerv som spiser rein og reinkadavre, men kråker, ravn, ørn, rev, osv. Det å skulle skyte ut alle disse er vel verken realistisk eller meningsfullt. Men myndighetene legger jo opp til at det ikke skal være slakteavfall fra positive dyr tilgjengelig i fjellet, og det er jo et godt tiltak for å minimalisere spredning.



Ref: http://www.hjortevilt.no/nettmote-om-skrantesjuke-2/

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Interessant at smitte gjennom rovdyravføring bare er et "problem i en begrenset tid". Det synes å stå i motsetning til hypotesen om at smitten kan holde seg i jorde årevis fremover. Spørsmålet er om det foreligger vitenskaplig materiale som bekrefter at det "syke" prionet overlever turen gjennom predatorenes fordøyelsessystem?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...