Nytt bytriks i fjellheimen

[Target]

Nå er det trapper som gjelder. Innleide sherpaer (!) bygger trapper på Besseggen, veien til Trolltunga, Hallingsskarvet og sikkert mange andre steder.

 

Jeg synes dette er smålig - skal man først tilrettelegge, så bør man gjøre det skikkelig og etablere rulletrapper til de mest besøkte toppene.

 

Jeg regner med at det er oslofolket i DNT Oslo og Omegn som står bak.

 

Kjør på og gratulerer!

[jomjom]

... og stier til fjellgarder i Storfjorden og stier opp til breen i Jølster. Stier som tidligere ble lagt til rette på samme måte av nordmenn... Prøv å få en nordmann til å flytte på en stein i dag uten gravemaskin eller helikopter...

Sherpaene gjør en veldig imponerende jobb med det de finner på stedet. Dette er ikke snakk om store inngrep. Utelukkende positivt at gamle tilrettelagte stier vedlikeholdes og at det kan legges litt til rette for mindre slitasje der massene ferdes.

[Haubits]

Det er bra at man begrenser slitasjen i terrenget, mange steder blir det mye tråkking av mange turister. Fint man får fagfolk til å gjøre dette men det hadde vært ennå bedre om noen norske hadde vært med og lært seg dette håndtverket.

[jomjom]

prøv å legg ut en jobbannonse og legg ved dette bildet. Blir neppe mange norske søkere vil jeg tro...

 

http://ap.mnocdn.no/migration_catalog/a ... 0420112134

[Chiefen.v-2]

Bare å presentere det som det siste innen trim og trening, kall det "Stoneabs" eller noe sånt, så betaler dimlingene for å få bære stein

[Haubits]

Får håpe dem får godt betalt for den jobben. Det er jobbing det står respekt av.

[Chiefen.v-2]

Steinsetting er ihvertfall 1000 ganger bedre enn alle de pallene som bæres ut på div turstier!

 

Det største problemet med at det er "in" å gå på tur er dette snodige fenomenet at folk klarer å bære plast med innhold med seg ut men ikke den tomme embalasjen hjem igjen; mange turstier og løyper er jo f... meg rene "Garbage trail"

[Haubits]

Typisk det ja, prøver å få med meg alt tilbake når jeg går tur, det være seg i egen skau eller andres eiendom.

[Jim114]

Synes dette er smålig - skal man først tilrettelegge, så bør man gjøre det skikkelig og etablere rulletrapper til de mest besøkte toppene.

!

Innvendig Heis til Galdhøpiggen og Mount Everest nå!

Det gir langt mindre naturinngrep og lavere vedlikeholdskostnader.

5-6 minutter til toppen.

OTIS er sikkert interessert i ett godt betalt oppdrag med referansemuligheter.

Alternativt jernbane fra Kirkenes til Nord-Finland hvis Pol-isen smelter.

 

Mvh

Jim114

[SofaBamse]

Vi har jo allerede dette på Gaustadtoppen med stort hell

[Jegermeistern]

Det største problemet med at det er "in" å gå på tur er dette snodige fenomenet at folk klarer å bære plast med innhold med seg ut men ikke den tomme embalasjen hjem igjen; mange turstier og løyper er jo f... meg rene "Garbage trail"

Dette er noe jeg også har lurt mye på, Chiefen. Jeg er, som du kanskje har lagt merke til, ganske opptatt av vitenskap og "kritisk tenkning" - og derfor er det ganske ufattelig for meg at flasker, bokser, tuber, esker og plastposer skal være lettere å bære opp bakken, med innhold, enn ned bakken, uten innhold!

[jaktplussfiske]

Sikkert de samme som ikke har plass til tom emballasje i bilene... Sikkert ufattelig kult i gjengen å åpne vinduet i fart for å kvitte seg med plastflasker og fandens oldemor i samme slengen.

[SofaBamse]

Hadde jeg hatt fandens oldemor i bilen hadde jeg da vitterlig forsøkt å hive henne ut. Dog, ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke alles slektninger man skal terge på seg?

 

Alt annet skrot holdes inne i bilen. Gjerne litt for lenge

[Jim114]

- og derfor er det ganske ufattelig for meg at flasker, bokser, tuber, esker og plastposer skal være lettere å bære opp bakken, med innhold, enn ned bakken, uten innhold!

 

Ett mindretall ligger så langt nede mentalt sett at estetikk er helt uvirkelig. (På samme vis som eiendomsrett er uvirkelig for enkelte - privat eiendom er bare noe lureri og intet eies egentlig slik at konfiskering av private produksjonmidler er heelt naturlig og problemfritt

 

Vi som stort sett beveger oss på asfalt sliter med det samme.

Sneiper, sjokoladepapir, flasker, bokser (Gud velsigne sigøynere som plukker opp det pantbare slik at vi slipper at gamle damer med rullator tryner oftere enn høyst nødvendig), papir av ubestemmelig opprinnelse (Mitt elegante forslag om NOK 20-30 per kilo i miljøavgift på avispapir synes fremdeles å bli sterkt motarbeidet av folk (Les Schibsted og venner) som har investerte interesser i høyt forbruk av avispapir , Tyggegummi (Ok da - tyggegummi kan stedvis regnes som hårdt tiltrengt asfaltforsterker) og en del annet ubestemmelig og flertallet haier ikke at de flekkene med kamuflasjelignende ubestemmelig noe er tyggegummi godt integrert i asfalten) (Næh - Er det sant - Er det tyggegummi?)

 

Den lokale bymisjonen leier inn rusmisbrukere til å holde elendigheten i sjakk uten å la maskiner virvle opp for mye gatestøv om natten slik at flertallet unngår astma.

Enkelte dager er spesielt minnerike. Fordelaktige vinder har sopt løsaktige deler av Groruddalen ned til flata der jeg bor og avleiret

seg i sidegater noe som henleder tankene mot plastrike deler av Stillehavet.

 

Jeg vet at det hjelper med bedre oppdragelse og litt kjapp

hoderegning antyder 2 generasjoner før det gir stor bedring.

Alternativet er å gå den veien som Singapore har valgt.

 

Det er uansett lommerusk i forhold til søppelbilene som ofte vekker meg 0545 eller senere. Det er minst 3 firmaer som tømmer søpla i gata her jeg bor. En av søppelbilene har en eller annen slags støydemping som konverterer uønsket lyd til lavfrekvente lyder/vibrasjoner som setter ett av maleriene på veggen i bevegelse. (Jeg bor altså i 5 etg.) Urk.

 

Søppel kommer i alle former og jeg skulle ønske ett praktisk

bystyre som kunne lage anbudsområder for søppeltømming

litt større slik at jeg slipper støy fra 3 søppelbiler i samme gate.

(Jeg er altså Libertarian og er lutter velvilje til fri konkurranse -

Min ideelle matvarebutikk har de 5 mest populære butikkene

i samme lokale med 5 kasser slik at jeg fluksens kunne velge mellom Meny, Kiwi, REMA 1000, Aldi og Lidl.

Tanken kan virke veeldig eksotisk for mange, men tenk på fordelene - Rikfolk velger Meny og slipper plunder og heft.

Fullt vareutvalg - At a Price.

Arbeiderklassen velger REMA 1000 og folk som meg kjører litt slalom og kommer ut billigst. (Det gjør jeg av prinsipp allerede

Mindre miljøbelastning og lavere priser for de som ønsker det.

For de som trekker på smilebåndet skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Amazon.com har innført dette for mange år siden og sannsynligvis har patentert det. Miljøvennlig

 

Jeg har for lenge siden innsett at flertallet i bystyret ikke evner fintenkning og "Attention to Fine Detail" - Estetikk på høyt nivå.

Jeg har gått i apati overfor bystyret for lenge siden.

(Det var en gang på 90 tallet jeg stemte på Gerhardsen(Sønnen)

og jeg hadde 2 ønsker kun. Realistiske ønsker.

 

1.Fikse leskuret på bussholdeplassen som rant vann i nakken på meg når det regnet. (Gutta på beste Vest hadde åpenbart ikke klart å fikse det allerede så jeg så ikke noe håp den veien.)

 

2. Hale ut søpla fra Akersbekken (Jeg har vondt for å kalle det der en elv - Jeg er vant med Nidelva hvor jeg ikke instinktivt spør meg selv om jeg trenger en utslippstillatelse når jeg spytter

 

På mindre enn 6 måneder var det fikset. Litt estetikk skader ikke.

 

Mvh

Jim114

[Target]

Siden vi snakker om søppel.

 

Noen idioter mente at det var kurant å la denne engangsgrillen ligge igjen ved et idyllisk fjellvann i sommer.

 

[nhd]

Støtter alt som er skrevet om søppel.

Men vil gjerne kommentere litt på det opprinnelige utsagnet.

Jeg tar utgangspunkt i to ting:

a) Det er ønskelig fra et folkehelseperspektiv at folk kommer seg ut i naturen, og b) det vil være slik, enten vi liker det eller ikke, at spesielt vakre områder vil trekke til seg mer folk.

 

Dette har den bivirkning at det blir slitasje på naturen, og hva gjør vi så?

 

Jo, på de mest utsatte plassene forbedrer en stiene med materiale som turgåerne vil bruke, og som ikke slites ned som f. eks steintrapper.

 

Tatt de første forutsetninger i betraktning, synes jeg dette faktisk er den beste løsningen, og jeg støtter slikt arbeid. Jeg synes ikke det er et alternativ å motarbeide ikke-motorisert friluftsliv. Ei heller at en må søke på kvoteplasser for å få lov til å gå over Besseggen.

[I.E]

Mitt jaktterreng er en dalside ned mot tettbebyggelse. Byggefeltbeboerne har i alle år gått tur, men tidligere var det kun de mest interesserte, som klarte å ta seg en tur på egen hånd uten å bli geleidet rundt av diverse flagg og skjemmende merkeband, som virret seg opp i jaktterrenget. Resten gikk på småstiene rett rundt byggefeltet, eller på gang og sykkelveiene. De siste årene har det blir laget et massivt løypenett over hele jaktterrenget vårt. Det har resultert i at jaktterrenget er i praksis ødelagt. Det er elg i terrenget hele sommeren, de tålererer til en viss grad alle folkene, siden de kun går på blå, gul og grønn løype. Men når man på toppen av all trafikken begynner å jakte på dem, stikker de ut av terrenget i første drev, og kommer ikke ned igjen før vinteren. Rådyr finnes mye av, men det er ikke så trivelig å jakte blant alle turgåerene, og rådyrene turer veldig dårlig i los blandt alle folkene naturligvis. Så for egen egoistiske del, så hater jeg disse turløypene. Men det er samtidig alt for smålig for min smak å prøve å motarbeide disse, det er jo venner og bekjente også som går på stiene. Men resultatet er altså at jaktterrenget, som tidligere var blandt de beste i kommunen, er ødelagt. I fjor jaktet jeg 12-15 dager uten å se en eneste elg...

[Chiefen.v-2]

Og folk i boligfeltet klager over elg og rådyr som eter opp tulipaner og ripsbusker?

[Andreasv]

I klatremiljøet blir du kasta ut av landet om du prøver å sette en permanent sikringsbolt på klatreruter i fjellet. Dette fordi man ønsker å praktisere sporløs ferdsel, og respektere de utfordringene fjellet gir. Skulle man begynne å bolte fjellruter, ville ankomsten selvfølgelig blitt lettere for veldig mange, og trafikken hadde økt. I dette miljøet er tanken, at klarer du ikke ruta, må du trene mer til neste år. Ingen legger til rette for deg.

 

Den tankegangen finne tydeligvis ikke i blant annet DNT. Trodde DNT skulle stå for norske tradisjoner i fjellet, ikke mellomeuropeiske tradisjoner. I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel. Nå skjer det tydeligvis store endringer i denne tankegangen. Nå skal alt og alle komme over alt med alt av utsyr.

 

Jeg er så dumt at jeg tenker, kommer du ikke opp på den fjelltoppen uten trapp, så må du trene mer til neste år. Ikke forvente at noen bygger trapp og legger alt til rette for meg. En ting er at fjellet er pepret med røde T er overalt, men trapper og svære inngrep, ja da mener jeg vi har gått forlangt.

 

Ha en fin høst i fjellet folkens! Håper dåkker kommer rundt uten for store problemer.

[Nilsen308]

Angående klatremiljøet så er sporløs ferdsel et mantra innprentet av Nils Faarlund og Arne Næss som blir etterlevd til en viss grad. Alikevel henger det slynger overalt og selv på Stetind bores det opp for å tilrettelegge for guiding. Nordveggen på Romsdalshorn er jo en helt egen og til tider tragisk historie som får "sigarettsneip stien" opp andre populære ruter til å virke trivielt.

Det positive er at klatremiljøet er bevisst og diskuterer dette, samt bedriver en stor grad intern justis.

 

 

 

For å kvelurere litt:

 

Hvorfor er det ønskelig fra et folkehelseperspektiv at folk kommer seg ut i naturen. Det finnes plenty urbane måter å både koble av og få den tiltrengte aktiveringen av legemet

 

Fra et miljøperspektiv er det bedre at "folk" holder seg unna naturen med tanke på slitasje og forsøpling. Påvirkning av faunaen osv. Med tanke på risikoene for skader på de som beveger seg utenfor asfalt og betongjungelen og dyre (samt forurensende) redningsaksjoner med påfølgende sykehusomkostninger og tap av skattepenger burde vi ikke oppfordre og tilrettelegge for økt bruk av utmarka. Tving folk til å gå i gjørma og søppelet så slutter de å gå der.

Det er et vesentlig element av propaganda i Norge for å få flest mulig ut i naturen. Med den følge at folk som ikke har hverken kunnskaper, interesser eller nødvendige holdninger for å bevege seg der på en trygg og sporløs måte gjør skade på seg selv, samfunnet og faunaen.

 

 

Ta nå dette som et humoristisk og kariktert skråblikk på "folkehelse" perspektivet ovenfor utmarksbruk og ikke noe jeg dønn seriøst mener.

[Tordenkjeppen]

Jeg er i utgangspunktet motstander av påbud og regler som griper inn i den personlige sfære, men når det gjelder forurensing og forsøpling av naturen er jeg en rabiat fanatiker i motsatt ende.

 

Jeg mener forsøpling, særlig i utmark, burde bli bøtelagt så det svir. Og støtter helhjertet et forbud mot engangsgriller og alle andre "bruk og kast"-produkter ment for bruk på tur.

Heia dette forslaget: http://www.nettavisen.no/nyheter/vil-ha-forbud-mot-engangsgrill/5468840.html

[jomjom]

I klatremiljøet blir du kasta ut av landet om du prøver å sette en permanent sikringsbolt på klatreruter i fjellet. Dette fordi man ønsker å praktisere sporløs ferdsel, og respektere de utfordringene fjellet gir. Skulle man begynne å bolte fjellruter, ville ankomsten selvfølgelig blitt lettere for veldig mange, og trafikken hadde økt. I dette miljøet er tanken, at klarer du ikke ruta, må du trene mer til neste år. Ingen legger til rette for deg.

 

Den tankegangen finne tydeligvis ikke i blant annet DNT. Trodde DNT skulle stå for norske tradisjoner i fjellet, ikke mellomeuropeiske tradisjoner. I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel. Nå skjer det tydeligvis store endringer i denne tankegangen. Nå skal alt og alle komme over alt med alt av utsyr.

 

Jeg er så dumt at jeg tenker, kommer du ikke opp på den fjelltoppen uten trapp, så må du trene mer til neste år. Ikke forvente at noen bygger trapp og legger alt til rette for meg. En ting er at fjellet er pepret med røde T er overalt, men trapper og svære inngrep, ja da mener jeg vi har gått forlangt.

 

Som representant for klatremiljøet, aktiv jeger og til og med DNT-medlem og bruker av deres hyttenett i ny og ne, så synes jeg det er en oppkonstruert fremstilling å sette opp klatremiljøet som en motpol mot alt det DNT står for. Ikke er forsterking av stier, som det her er snakk om, noe som bare DNT driver med heller.

Ja, bolteetikk og sporløs ferdsel er ting som klatremiljøet både er stolte over og som skaper (til tider het) debatt, men det er langt fra slik at klatremiljøet ikke står ovenfor de samme utfordringene som DNT og til dels løser de på lignende måter. Bynære klatrefelt tilrettelegges til den store gullmedaljen, populære klatreruter i fjellet får gjerne boltede standplasser (dog som regel i dialog med førstebestiger om det er mulig) og mer eller mindre tilrettelagte rapellruter, og jammen lager vi våre "røde T'er" vi også i form av hyllemeter på hyllemeter av uberdetaljerte førere. Det er jo slik at det ikke er særlig populært å sette en bolt rett ved siden av et flott riss, henge igjen faste tau og annet svineri, og av og til blir det jo litt polsk riksdag når en skal bli enige om noe som alle ser at trengs (f.eks den nevnte rapellruta på Romsdalshorn), men i bunn og grunn er filosofien mye den samme.

Og det er jo heller ikke slik at "trappene" (det er vel mer snakk om forsterking av eksisterende stier) legges på nye steder for at folk som ellers ikke hadde gått dit nå skal komme seg dit. Det er i mye større grad forsterking av eksisterende og mye brukte stier for å minske problemer med erosjon etc.

[Nilsen308]

Nå blir dette en detaljdiskusjon som de færreste her sikkert vet så mye om. Når det gjelder nødvendigheten av bolting i nordveggen av Romsdalshorn så er det et godt eksempel på hvordan tilretteleggingen har skapt et problem.

 

Tidligere var det mange klatreruter opp Romsdalshorn slik at trafikken ble spredt. Dog var det ikke så mye trafikk der for returen ned Halls renne og videre var lang og til tider noe utsatt for både steinsprang og "klyving". Fra 50 tallet til 90 tallet var det så lite folk der at samme bok lå i hytta på toppen.

 

Så var det altså at en person som også jobbet med guiding for et lokalt firma fikk den ideen at han på fritiden skulle borre opp en rapellrute ned nordveggen. Disse rapellpunktene ble lagt nært ruta opp nordveggen, så de passet godt som standplasser også. Konsekvensen ble eksplosjon i antall besøkende pga. tilretteleggingen. ¨

Ruter med tilsvarende vanskelighetsgrad og eksponering som før borringen av rapellruta i nordveggen av Romsdalshorn har ikke sett noe i nærheten av samme trafikkøkning.

 

Konklusjon - det var borringen som var utløsende for trafikkøkningen. Trafikkøkningen var igjen med på å skape et "krav" om bedre sikring av rapellruta for å unngå flere ulykker med menneskelig utløst steinsprang som den vi hadde i 2003. Dermed blir det et press for ytterligere tilrettelegging.

 

Det samme ser vi på andre steder med stor interesse som Besseggen. Lokalt ser jeg det på steder som stikkut.no eller "Kortreist" i lokalavisa markedsfører. Belastningen på terrenget stiger umiddelbart og holder seg jevnt over høyere enn før markedsføringen.

[jomjom]

OK en diskusjon for de spesielt interesserte, men en kommentar likevel...

Jeg er absolutt enig i at Nordveggen på Romsdalshorn er en historie for seg selv. Jeg har også signaturer i den nevnte bok fra lang tid tilbake, og har også stått der i senere år og knuget meg inn mot veggen med diverse lausgrufs rasende forbi.

Jeg er likevel ikke helt enig i at rapellruta er eneste grunn til problemet. Romsdalshorn er tross alt et meget markant fjell og får en slags klassikerstatus av seg selv. Og nordveggen har jo den fordelen at det er en ganske kort strekning med utsatt terreng, og dermed få taulengder, og så lett at newbies med minimum kunnskap om å legge en kile kan sette seg et mål om å komme seg opp her. Og i samme perioden som du refererer til så har antallet mennesker i Norge som kan håndtere et tau og en sikringsbrems eksplodert, det vil naturlig forsterke bruken av nordveggen da det er mer "klatring" enn normalveien (som var langt mer brukt før, og som jo er mer en slags maraton i lausgrus-krafsing enn klatring). Jeg tror personlig at problemene i nordveggen hadde vært mye de samme uavhengig av anleggingen av de gamle rapellkjettingene. Men det har nok forsterket og muligens fremskyndet problemet, ja.

[Nilsen308]

Nja, boomen i klatring har ført til en generell økning. Jeg tror det er å undervurdere betydningen av tilrettelegging å si at det var antallet klatrere som økte og Romsdalshorns attraksjon kanaliserte økningen din.

 

Vengetind og Vesteggen der er en mye finere rute med sammenlignbar anmarsj. For ikke å snakke om kombinasjonen mellom Drømmediederet og Vesteggen. Trafikkøkningen der var proporsjonal med veksten på de andre rutene og klatrefeltene rundt om i landet. Det var kun på ruter med tilrettelegging at det virkelig eksploderte.

Fjellrutene med lang anmarsj og relativt seriøs klatring så en vekst under det som var proporsjonalt med antallet klatrere.

 

En del gode tanker ble skrevet ned i et møte med Romsdals Tindegruppe: http://www.romsdaltindegruppe.no/klatring/romsdalshorn/

 

 

Personlig er jeg overbevist om at økt tilrettelegging og PR fungerer godt for å øke antall "besøkende".

(må også innrømme at jeg har "jogget" en tur opp nordveggen som kveldstur med kompis. Tilrettelegging funket det )

[Erlend Meyer]

Med andre ord: Noen mener at de skal bestemme premissene for å nyte norsk natur. Jaddah, lykke til med det. Kanskje dere ville godtatt at JEG skal bestemme hvordan dere skal få lov til å nyte naturen? Ikke det? Hvorfor ikke?

[Think!]

Kort innpå vedr jernbane Kirkenes - Nord Finland, det vurderes seriøst. Slik jeg har forstått det så har det høyere prioritet enn å koble veien pasvik - Finland sammen.

[Luxus Lungemos]

Andreasv skrev:

I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel

En temmelig historieløs påstand. Stier, ferdselårer, buer, vadesteder, osv har vært viktig infrastruktur i fjellheimen lenge før turismen ble "oppfunnet". Trådstarter bommer også med sin overskrift som henviser til trapper som noe nytt i fjellet. Det mest spektakulære trappeanlegget jeg kommer på er opp mot Skålatårnet. Disse trappene er så gamle at de har blitt restaurert av sherpaer.

[Nilsen308]

ErlendM,

 

du kan knapt ha forstått diskusjonen hvis det er meg du sikter til.

[Nilsen308]

Sporløs ferdsel er et ganske moderne ideal ja. Det er alikevel et svært bra ideal for hvordan man tar seg fram i naturen.

 

Stier og annet i fjellheimen er grunnlaget for allemannsretten i dag. Allemannsretten var nødvendig for å komme seg fram før veinett ble utbygd og gjort offentlig. I dag er ikke allemannsretten og nettverket av stier spesielt godt fundamentert i forhold til eiendomsretten siden det er et offentlig finansiert og relativt utbygd veinett. Allemannsretten har blitt en rett for å utøve rekreasjon på annen manns eiendom

 

Morsomt nok er det endel som bruker disse stiene som også er sterke tilhengere av mer rovdyr uten å innse at det er beitedyr som sørger for at stiene er der. Men det er en annen diskusjon.

 

Trappen opp mot Skålatårnet er ikke spesielt gammelt. Midten av 1800 tallet, og grunnlagt dels av kommersielle grunner og dels av dårlig innsikt i tuberkel bakteriens forløp.

 

ref:

Frisk høyfjellsluft skulle være helsebringende for tuberkulosen som var en stor folkesykdom på slutten av 1800-tallet. Dette argumenterte doktor Hans Henrik Gerhard Kloumann i Innvik med då han klarte å skape interesse for å få bygd et tårn på Skåla, 1848 moh. Samtidig så man at dette kunne være interessant for et økande antall turister. De to hotellene i Loen støttet med 100 kr hver og i alt ble det samlet inn 1100 kr. Det ble bestemt at det skulle lages en en-meter bred ridevei opp, sånn at folk kunne fraktes på hesteryggen. Grunneierene avstod fri grunn og fikk som kompensasjon enerett til føringen. Tårnet har over metertykke vegger og er på to etasjer. I andre etasje er det tre køyer over hverandre, i en halvsirkel, med plass til i alt syv i hver seng. Tårnet blir drevet som selvbetjent turistforeningshytte av Bergen Turlag.

[Target]

Andreasv skrev:

I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel

En temmelig historieløs påstand. Stier, ferdselårer, buer, vadesteder, osv har vært viktig infrastruktur i fjellheimen lenge før turismen ble "oppfunnet". Trådstarter bommer også med sin overskrift som henviser til trapper som noe nytt i fjellet. Det mest spektakulære trappeanlegget jeg kommer på er opp mot Skålatårnet. Disse trappene er så gamle at de har blitt restaurert av sherpaer.

 

Bommer og bommer - det at tilretteleggingen er gammel gjør den vel ikke så mye mer kurant.

 

Sporløs ferdsel bør være et mål, og da er jo Turistforeningen med all sin permanente og massive "tilrettelegging" en versting.

 

Det som er rart, som noen har vært inne på, er hvordan noen mener å ha en rett til å "tilrettelegge" på en slik måte at det påvirker andre negativt.

 

Å etablere trapper på Besseggen uthuler jo hele utfordringen. Det samme gjør relativt nye "via ferrataer".

 

Etterlyser en økt bevissthet på at det er ganske mange av oss som verken ønsker å bli møtt av turisthytter på Gaustadtoppen og Galdhøpiggen eller andre topper, ei heller trapper, vaiere, rekkverk osv. i de flotteste fjellområdene vi har.

 

I enkelte fjellområder har man t.o.m. markert kommunegrenseer med påler gjerne flere km og ekstremt synlig slik som kommunegrense mellom Ringebu og Øyer.

Edited August 12, 2014 by Guest

[Andreasv]

Andreasv skrev:

I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel

En temmelig historieløs påstand. Stier, ferdselårer, buer, vadesteder, osv har vært viktig infrastruktur i fjellheimen lenge før turismen ble "oppfunnet". Trådstarter bommer også med sin overskrift som henviser til trapper som noe nytt i fjellet. Det mest spektakulære trappeanlegget jeg kommer på er opp mot Skålatårnet. Disse trappene er så gamle at de har blitt restaurert av sherpaer.

 

Her er det vel du som er historieløs. Jeg skriver turister pga det er turismen jeg mener. Lenge før turismen var stor i fjellet, ble fjellet relativt lite brukt til rekreasjon. Det var av nødvendighet folk gikk i fjellet, av mange grunner. Da har jeg heller ingen problemer med at det ble gjort tilpassninger som gjorde jobben enklere. Problemet er som jeg skriver tursimen. Når turisten ikke klarer turen uten massive tilrettelegginger, så har han ikke noe der oppe å gjøre.

 

Andreas

[joska]

Det mest spektakulære trappeanlegget jeg kommer på er opp mot Skålatårnet. Disse trappene er så gamle at de har blitt restaurert av sherpaer.

 

Skålatårnet og stien opp er ca 120 år gammalt og er eit reint turistanlegg. Eit betre eksempel i dette området er "fjellovergangen" mellom Oldedalen i Stryn og Stardalen i Jølster. Denne stien har vore i bruk i hundrevis av år og vert no utbetra av sherpaer.

[nhd]

@andreasv: Jeg er i prinsippet enig i din siste setning, men jeg ser på mye av "tilretteleggingen" som et forsøk på å begrense skadene i naturen mer enn som et tiltak for å gjøre turen enklere for turistene.

Uten klopper i Sylane ville ferdselen spredt seg bredt ut over alle blautmyrene med enorme ødeleggelser.

[jomjom]

Siste taler har et godt poeng.

Det er populært å si "trapper på Besseggen" men det er ikke så veldig korrekt. Der det etableres "trapper", eller mer korrekt "forsterkede stier" på den ruta er ikke på selve besseggen, men mer i områdene hvor erosjon er et stort problem. I det tilfellet mest i skråningene mot memurubu/gjendesheim hvor vannet renner langs stiene og vasker bort vegetasjonen. Trafikken er stor og det er på sin plass å redusere skadene så mye som mulig ved å konsentrere trafikken. Disse tiltakene gjør ikke turen så mye lettere, men bidrar stort i å unngå rene elveløp langs stiene. Om den skal snakke om tilrettelegging som gjør turen lettere så er det mer båt på vannet, hytte i hver ende, vei frem osv. Det er en litt annen diskusjon enn steinene til Sherpaene (dog litt i samme kategori men et par nivåer opp).

Et annet eksempel der sherpaene er aktuelle er Den Trondhjemske Postvei over Ljøbrekka på Sunnmøre. Et flott anlegg som naturlig nok ikke brukes til sin originale funksjon, men i dag er en ren turvei. Trenger som alt annet vedlikehold, og kan fint forsvares både for å fremme friluftsliv og av historiske grunner. Neste år er det nok Sherpaer der også, simpelthen fordi det ikke er nordmenn som tar påseg den jobben uten gravemaskin og helikopter...

[tiur666]

Sikkert dritt trendy og bruke såkalte sherpaer og så miljøvennlig og hente folk fra andre siden av kloden da gitt

Om disse arbeidene hadde foregått i tusenvis av høydemeter hadde jeg kanskje sett poenget, Men Norge er ikke Himalaya eller Andes.

 

Har irritert meg grønn over dette fenomenet i noen måneder nå. Jobber som anleggsgartner og har holdt på med naturstein i alle former siden jeg var 16. Sitter nå som anleggsleder i ett firma med 65 ansatte. Bare her i firmaet hadde jeg hatt null problemer med og satt sammen et lag med topp motiverte norske fagarbeidere med god erfaring og topp motivasjon til et slikt prosjekt.

Ikke bare innehar vi kompetansen til slikt arbeid her i landet, men de få nordmennene som har valgt en slik yrkesvei finner du stort sett ute i skog og fjell med børse eller fiskestang i den lille fritiden vi har om sommeren.

Er også helt sikker på at det totalt sett ville blitt billigere med tanke på administrasjon og byråkrati.

 

Regner med at også Nepalere må følge norsk lov når det kommer til: HMS, lønn, innkvartering osv.

 

Pokker heller i mine øyne er jo dette selve drømmejobben og jeg veit at flere av mine kolleger tenker det samme Men det er vel bare og innse at en norsk anleggsslusk og skaumann fra Drammen aldri kommer til og bli hverken eksotisk eller trendy nok til slikt

[Nilsen308]

En del tilrettelegging er nok et utslag av begge deler: Spare naturen samt øke trafikkmengden (og noen skal selvsagt også tjene penger på økende trafikk).

 

 

Skålatårnet har blitt nevnt, og det ble altså bygd for å mosjonere tuberkuløse pasienter og få de opp i frisk fjelluft, ikke turister primært. Turismen kom etterpå. De skal ha kreditt for troen på at mosjon og frisk luft var god medisin.

 

 

Et annet eksempel kan være ruta Romsdalseggen som ble kreert for et par år siden.

 

ref: http://ut.no/tur/2.2038/" target="_blank" target="_blank

 

Det begynte med litt enkel tilrettelegging for sikkerhetens skyld med noen kjettinger.

Så markedsføres turen, det settes opp busser osv og behovet for ytterligere tilrettelegging kommer. Noen hundre tonn stein trengs.

 

Ref: http://www.rbnett.no/nyheter/article10009686.ece" target="_blank" target="_blank

 

 

Det som gjør dette ekstra fint er at lokalbefolkningen har hatt en sti opp på nesaksla lenge. Der var det behov for å gjøre noen tiltak for å både øke sikkerheten og spare miljøet. To fluer i en smekk, for Romsdalseggen går jo ned samme vei.

 

La oss bygge noe ekstraordinært: http://www.rbnett.no/nyheter/article8233513.ece" target="_blank" target="_blank

 

Og slik ble det: http://www.visitmr.com/index.php?page_id=4672" target="_blank" target="_blank

 

 

Neste steg: Romsdalseggen skal markedsføres tungt slik at det blir mer folk her enn over Besseggen (og hotellbransjen har fått seg en ny attraksjon).

 

 

 

 

 

 

Bruk av naturen er bra. Det er en betingelse for overhodet å eksistere på planeten. Tilrettelegging kan ha sin misjon for å spare sårbar natur.

Tilrettelegging kan også gå alt for langt, og gå over til utbygging.

[jomjom]

Sikkert dritt trendy og bruke såkalte sherpaer :

 

Vet ikke om det er "trendy" som er det store her. Disse sherpaene leverer jo resultater som bare det både på pris, tidsbruk, ferdig resultat, minimum naturmessig inngripen osv osv, og ryktet sprer seg jo...

Et eksempel er stien opp til Skageflå i Geirangerfjorden. Mildt sagt vanskelig tilgjengelig, men samtidig mye traffikert. Den var gjennom tiår en vanskelig nøtt, tilgang med maskiner var umulig og uansett var stor anleggsvirksomhet rimelig uaktuelt i sommerperioden pga. turisttrafikken. Og sikkerheten var utvilsomt et problem. Stien ble vedlikeholdt/oppgradert på et vis ved at Storfjordens Venner sto der på dugnad med et spett i ny og ne, men noe særlig fremdrift ble det jo ikke. Så ble disse Sherpaene forsøkt, og stien var oppgradert på rekordtid. Det ble knapt nok merket at arbeid pågikk i det hele tatt, en måtte i så fall gå stien og legge merke til at et par svartmuskede menn i orange bukser bar stein i stedet for kvikklunsj på ryggen. Dette ble lagt merke til i området og den samme gjengen har fått oppdrag i hele Storfjordområdet hver sommer etter dette.

Omtrent parallellt med Skageflå fikk stien til fjellgården Muldal i Tafjord en ansiktsløftning. Der lå forholdene litt mer til rette for bruk av maskiner og det ble brukt en minigraver og en minilaster på belter i tillegg til den gode gamle håndkraften. Her ble oppdraget utført av en norsk entreprenør, og også her ble resultatet helt ypperlig. Så vidt jeg vet gjør denne entreprenøren fortsatt lignende oppgaver i området. Muligens leser de ikke helt de samme anbudene nede i Drammen?

[joska]

Skålatårnet har blitt nevnt, og det ble altså bygd for å mosjonere tuberkuløse pasienter og få de opp i frisk fjelluft, ikke turister primært. Turismen kom etterpå. De skal ha kreditt for troen på at mosjon og frisk luft var god medisin.

 

Det har aldri vore tuberkulosepasientar på Skåla. At Skålatårnet skulle vere bygd til dette formålet er mest truleg ei moderne myte. Dei eldste skriftlege kjeldene som knytter Skålatårnet til turberkulose er ca 25 år gamle...

 

Skålatårnet og stien opp vart finansiert av Kloumann (som altså var lege men også ein ivrig friluftsmann) og Bergen Turlag. Det var eit tur/turistanlegg frå dag 1.

[Nilsen308]

Morsomt diskusjon det der. Ref: http://www.nrk.no/sognogfjordane/gar-ti ... 1.10849703

 

Ikke vet jeg. At det er et relativt stort inngrep kan vi kanskje være enige om?

[Jim114]

Nå som infrastrukturen er i sterk bedring

så kanskje det kan legges opp til

speiderturer/klasseturer

fra f.eks Ruhrgebiet og Nederland.

 

Kanskje en snart pensjonert Barroso kan dra i gang noe slikt

for å gi almuens barn ett nytt og bedre syn på livet?

 

Kanskje EU-midler kan innvilges for å støtte byggingen av en

sentralt beliggende flyplass eller 2?

 

(Turistrådet og desslike er neppe interessert da profittutsiktene her er minimale.)

 

Norwegian/Ryanair trenger jo ett sted å lande.

 

Mvh

Jim114

Edited August 12, 2014 by Guest

[lilleulv]

Greier vel egentlig ikke å hisse meg opp over at flere nå enn før er ute og benytter seg av naturen i sitt nærområde. Ei heller at populære turer som Romsdalseggen får partier med steintrapp. At de etableres bla for å forhindre slitasje på naturen trodde jeg var innlysende. Også mange kjekkaser som sier at "greier du ikke å gå opp uten trapp, så kan du la være". Såvidt jeg vet så er det ingen av de som kan se krystallkula hvordan deres egen fysiske tilstand er om noen år. Mye uforutsett som kan skje i fremtiden for hver og en av oss...

 

Det er vel ikke så stor fare for at det blir steintrapper på hver en knatt, så dermed så skal det nok være nok av natur å ferdes i. De av oss som ikke liker å gå i kø har vel uansett sluttet å trave over Romsdalseggen og Besseggen for lenge siden, være seg steintrapp eller ikke..

 

Jakter selv i terreng med både turmål og turstier, ja til og med skøytespor til skigåere blir kjørt opp så snart den første snøen kommer. Har på hjortejakt flere ganger opplevd å sitte i måneskinn på kvelden i urørt, hvitt landskap og så kommer trakkemaskina forbi.

De som hadde terrenget før oss prøvde å jage vekk turgåere, de mistet jaktretten temmelig fort. Vi som jakter der nå slår alltid av en prat når vi møter folk. De lurer ofte på om det er trygt å gå tur, og vi forklarer hva vi jakter på, skyteretninger, sikker bakgrunn, og at jada det er bare å gå på tur. Dermed så opplever vi at turgåerne har forståelse for oss jegerne, og det er kjekt å ha når det smeller i teigen både dag og natt på høsten.

[toaal]

Nå er det trapper som gjelder. Innleide sherpaer (!) bygger trapper på Besseggen, veien til Trolltunga, Hallingsskarvet og sikkert mange andre steder.

 

Jeg synes dette er smålig - skal man først tilrettelegge, så bør man gjøre det skikkelig og etablere rulletrapper til de mest besøkte toppene.

 

Jeg regner med at det er oslofolket i DNT Oslo og Omegn som står bak.

 

Kjør på og gratulerer!

 

Hva er egentlig historien med deg og DNT? Ikke skal de bygge hytter. Og ikke stier/trapper/noe-som-helst......?

 

Er din bruk av norsk natur den eneste riktige?

Eller er det sherpaene som skal bort i dette tilfellet? Skulle Vi heller brukt polakker? De står jo for det meste annet arbeid utført for hånd i Norge så hvorfor ikke dette?

[Target]

Kuttet sitatet av forrige innlegg. Jegermeistern.

 

Mitt forhold til DNT fikk sitt endelige nådestøt når de etablerte Snøheim stikk i strid med anbefalingen til lokal villreinnemnd og andre miljøorg. Snakk om å drite i villreinen - det er ingen organisasjon som møter seg selv i døra så ofte som DNT. De fikk Solhjell til å endre nasjonalparkforskriften for å bygge på den såkalte hytta (les hotell).

 

Har ingenting imot sherpaer men jeg er i mot styadig mer utbygging, tilrettelegging og bygging av turisthoteller i de mest sårbare naturområdne i hytta. Sjekk også Rabothytta.

 

Min bruk av norsk natur er sikkert ikke det eneste riktige, men det viktige for meg er å oppleve mest mulig urørt og inntakt økosystemer og hvorfor er DNTs naturforbruk det eneste riktige?

 

DNTs kommersialisering av fjellheimen og nasjonalparkene er ute av kontroll og det går over lik (i overført betydning) for å få sette opp hotellene sine.

 

Virker som om de har en slags målsetning o at det ikke skal være mulig å bevege seg i Norge mer enn 5 timer gange til nærmeste hotell.

[Ei tohi varjata]

DNT er ofte på tur og møter seg selv i døra på vei både inn og ut, ja.

[vest]

Skal no byfolka få kritikken for at sherpaene blir leigd inn fleire stadar i landet for å få utført steinarbeid? Her trur eg du retter bakar for smed.

 

Når det gjeld søppel så vil eg påstå at det ikkje var noko betre før det vart "in" å gå i fjellet. Brukte hermetikkboksar og gassboksar er eit gammalt fenomen i fjellet. Gjerne lagt igjen av lokale folk. Her er min kommune finnes det ei røys av gamle ølboksar som folk har drukke opp og kasta frå seg på veg inn til hytta i reinsjakten. Trur ikkje det har så mykje med "in" og byfolk å gjere. Natursvin er natursvin uansett kvar dei kjem frå.

[Jegermeistern]

I enkelte fjellområder har man t.o.m. markert kommunegrenseer med påler gjerne flere km og ekstremt synlig slik som kommunegrense mellom Ringebu og Øyer.

Jasså? Den markeringa har ikke jeg sett noe til, sjøl om jeg har tilbragt en del somre som gjeter i området.

 

Fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland er markert med steinvarder.

 

Grunneieren på østsida av Eldådalen har satt opp mange synlige markeringer - i dagligtale gjerne kalt "jakttårn".

 

De "pålene" du snakker om, som skal være i området kommunegrensa, er kanskje markeringa av stien "Ståkåråket", eller "Ståkåvegen", ruta mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, gjennom Eldådalen? Som altså har navnet sitt fordi den er markert med - "ståker"?

[Target]

Nope - de impregnerte stolpene står i en 100% rett linje mellom Høgtinden og Eldåhøgda, altså kommunegrensa mellom Ringebu og Øyer. Tipper avstanden mellom de er 200-300 m. Noen har ramlet over ende men de fleste står oppe.

 

Jeg har ferdet i dette fjellområdet årlig i drøyt 40 år og jeg tipper at dette kom opp for om lag 10 år siden. Tipper det er fjellstyret som har satt de opp men vet ikke.