Jump to content

Øke bestand av rådyr


stefan1989

Recommended Posts

Jeg har et problem jeg nå ønsker å få gjort noe med. Vi har en jaktgård på rundt 10.000 mål der jeg ønsker å jakte rådyr. Problemet er at det finnes ikke rådyr der. Jeg har snakket med nabogården, som også har rundt 10-15.000 mål, og han har flere viltåkre med viltkamera, og i hele fjor så fikk han bilde av ei geit med kje, en gang hele året.

 

Det er mye ørn der som jo tar rådyrkje, og det har vært et par harde vintere. Det har ikke vært jaktet noe på rådyr på denne gården på, jeg tipper, hvertfall 15-20 år. Det blir ikke sett mye rev der, men å jakte rev der vil jo være positivt.

 

Er det noen tiltak jeg kan gjøre for å få tilbake rådyrene? Vintere og ørn er noe jeg desverre ikke kan styre. Det å sette opp viltåkere har vel ikke noe hensikt så lenge rådyrene ikke er der? All den tid naboen ikke får inn rådyr på sine åkre heller.

 

Vet at rådyr sprer seg fort så lenge grunnlaget er der.

 

Takker for alle svar og tips jeg kan få.

Link to comment
Share on other sites

Kan du si sånn ca hvor dette er? Det må jo være et eller annet med beite/vegetasjon/klima som gjør det lite attraktivt for rådyr. Rådyra foretrekker kulturlandskap med innmark og kultivert skog og et generelt snilt klima. I mange dalfører er det ofte rådyr langt nede i liene og betydelig mindre oppe på heia. Rovdyr krever jo sitt, men spørs om det er hele årsaken.

Link to comment
Share on other sites

Dette ligger i evje kommune. Altså ganske langt sør. Tidligere har det vært gode bestander av rådyr her. Det er mye lavproduktiv skog og myrer. Det er en del gammelskog her, og også litt fjell. Egentlig er det mange plasser her jeg føler passer til at dyra skal trives. Elgbestanden er det ikke noe problem med, men er lite/ingen hjort. Eneste som taler i mot er at vinteren kan være hard, med mye snø, og at det er mye ørn. Jeg frykter også at det kan være en del gaupe i området.

 

Det med vinteren er jo en ganske viktig faktor, men det har jo vært sånn alltid egentlig, og rådyrstammen har jo vært relativt god her tidligere som jeg har forstått. Det har vært jaktet lite rådyr på denne gården da det er fuglejakta som har vært hovedfokus.

 

Så det som taler i mot er:

-Har vært harde vintere(denne vinteren har jo vært mild)

-Mye rovfugl

-kanskje mye gaupe(og rev)

-Lite jorder.

 

Det som er når jeg har gått på jakt her, er at jeg ofte tenker at her kan rådyr trives så jeg må være oppmerksom.

Link to comment
Share on other sites

Har observert gaupespor der, men skal ikke uttale meg om det er en fast familie som har tilhold i nærheten, eller et streifdyr. Får begynne med å ta ut rev. Hvor mange år tar det fra jeg begynner å skyte rev, til jeg finner ut at det var problemet? Sånn ca selvfølgelig. Vet at det ikke er noen fasit. Tenkte om noen hadde lignende erfaringer:)

Link to comment
Share on other sites

Siden du ikke ser rådyr vil det ta litt tid.

Reven må fjernes i de områdene det er rådyr, så det blir et bestandsoverskudd som vil trekke til nye områder.

Men når det først kommer rådyr, og revebestanden holdes nede vil du kunne se resultater ganske fort.

Om rådyret får to eller tre killinger og alle overlever pga få predatorer så går bestanden relativt fort opp.

 

Om det er gaupe i området så kan det være grunnen til at det er få rådyr å se.... De dyra kan ganske effektivt desimere en rådyrbestand - men de trekker normalt videre når det er tomt.

 

Men det å påvirke en bestand er veldig sammensatt og det er ikke uvanlig at det å påvirke en eller to faktorer ikke hjelper så mye, i alle fall ikke veldig fort. Greit å ha i bakhodet, så man ikke gir opp etter en par år.

Link to comment
Share on other sites

Hvor langt unna må du for å finne en ok rådyrbestand da? Som kjent, rovdyrjakt er kanskje noe av det første man må begynne med. Deretter begynne å tilrettelegge biotoper som rådyra trives i. Ta gjerne kontakt med andre grunneiere i området om å lage en felles forvaltningsplan for rådyr. Hjelper ikke å tilrettelegge for rådyr, hvis rådyra blir skutt hos naboen(e). Men dette høres ut som et morsomt prosjekt å følge med på, selv om jeg tror dette kan ta lang tid.

Link to comment
Share on other sites

I Evje-traktene burde være biotop for rådyr så her gjelder det og få inn igjen noen geiter og bukker så blir det nok dyr igjen men første tiltak er og starte hardjakt på rev og få stammen av gaupe ned på et minimum og hvis det begynner og ta seg opp må en legge forbud på uttak av geiter i 8 år eller mere . Tilstøtende terrenger er veldig viktig og er det like tynt med dyr der også så må det samme kur til .

Link to comment
Share on other sites

Er faktisk ikke helt sikker på hvor langt man nå for å finne ok rådyrstamme. Men vet at naboterrenget så jakter de ikke rådyr. Der jakter de bare elg, og kanskje skogsfugl hvis det er bra med fugl. Tror ikke de jakter no særlig rev. Jeg får hvertfall sette igang med revejakt, så får jeg håpe jeg får skutt nok til at det kan hjelpe litt på.

 

Hva gjelder gaupejakt så er dette noe jeg ser kan bli vanskelig, og jeg må da eventuelt slå meg sammen med andre naboer. Vet ikke hvordan det har vært med gaupejakt i området.

 

At det tar tid går forsåvidt greit, da jeg ikke kommer til å miste terrenget med det første. Jeg kommer heller ikke til å skyte rådyr før jeg begynner å merke at de er på vei til å etablere seg. Og det med fredning på geiter høres lurt ut.

 

Tusen takk for alle gode råd og tips jeg har fått. Så får jeg bare sette i gang tiltak:)

Link to comment
Share on other sites

Det som har skjedd er mest trolig gaupe. Den kan fjerne rådyra fra et relativt stort område. Jeg vil tro den er vekk nå som det ikke er rådyr igjen. Det tar gjerne en ti års tid før rådyrbestanden er oppe igjen. Dette har skjedd her også og andre plasser jeg vet om. Alt avhenger av hvor langt unna nærmeste brukbare rådyrstamme er. Trøsten er at spredningen av rådyr faktisk går raskere fra en tynn "donorbestand" enn fra en tett. Merkelig nok.

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg frykter at gaupa og vinteren kan ha gjort kraftige innhugg. :/ Trist, men sånn er det. Får bare stå på å ta ut det vi kan av rev, der kan vi hvertfall gjøre en forskjell.

 

10år ja, det er langt frem i tid. Er det noen som har noen rådyr til overs, så kommer jeg med henger! ;)

Link to comment
Share on other sites

jeg tviler veldig på at det er vintrene som gjør at du ikke har rådyr. Jeg bor selv i birkenes som bare er en times kjøring unna evje og vi har ganske harde vintre her også, men store mengder rådyr. Det vi har lite av er rev og gaupe :) så jeg holder en knapp på at det er gaupa som har tømt området ditt ;)for så lenge rådyrene får være i fred og ikke blir jaget opp om vinteren så klarer de seg bedre enn vi tror :)

Link to comment
Share on other sites

Informasjonsgrunnlaget fra TS er noe spinkelt. Jeg mener det første man må se på er om det er næringsgrunnlag for rådyr på terrenget. Rådyrene er kvalitetsbeitere som lever av næringsrike og lettfordøyelige plantedeler.

 

Litt på skjemt kan man si at det beste tiltaket for å få rådyr til å trives er en skikkelig skogbrann og en kraftig storm.

Link to comment
Share on other sites

Skjønner at det kan være litt spinkelt opplyst, men jeg har ikke full kontroll. Men det jeg har lagt merke til er at næringsgrunnlaget skal ikke være så utrolig mye dårligere enn andre plasser der det er mye rådyr.

 

Får sette igang aktiv revejakt. Og håpe at gaupe og ørn trekker seg litt tilbake.

Link to comment
Share on other sites

TS. Tviler på at dere har særlig harde vintre, der nede i "syden". Så at det er årsaken, tviler jeg på. Rådyret har spredd seg over nesten hele landet og er nok i betydelig mer værharde strøk, enn dere har på sørlandet.

 

Selv bor jeg i Lier kommune, utenfor Drammen. Normalvintere så er det mellom 15 og 25 minusgrader her og bra med snø. For en del år tilbake (kald vinter), så hadde jeg en 3 ukers periode med temp. over 25 grader og en av ukene lå det jevnt mellom 27 - 29 minusgrader. En meter snø på bakken er ikke uvanlig og ennå mer oppe på skauen. Og rådyrbestanden må holdes nede, på grunn av fruktdyrkere. En del av dem har investert i dyre gjerder, for å holde rådyret ute. Nå er det vel mange nok som jakter rådyr, så det er vel nå balanse i bestanden.

 

Vi har i mange år hatt besøk av gaupe og det er blitt felt (lovlig) gaupe her. I år er det en (muligens to) ulv, som har tilhold her. Så vi får se hva som skjer med beitende dyr og klovviltet. (Ca 7 tusen sau bare i Finnemarka).

 

Men uten å ha god kjennskap til dette, så tror jeg heller det er noe med biotopen som er feil. Rådyret er en "finesmekker", som napper litt her og der av rett type vekster. Bl.a. sopp. Men det står aldri å spiser mye sopp, kun litt her og der.

 

Vet at både rev (også grevling) kan ta killinger (og saue lam), men ikke voksne rådyr, så jeg tivler på at dette er årsaken. Hvis det ikke er voksne rådyr hos dere, blir det heller ingen killinger å ta for rev, grevling og andre predatorer. At ørn kan ta saue lam, er kjent. Men de går åpent. Det gjør ikke rådyrkillingen. Den ligger i skul, når råa beiter. Og når det gjelder voksne rådyr, så er det vel helst gaupe og ulv, som tar det i lavlandet.

Link to comment
Share on other sites

Rådyrgeiter med god næringstilgang og som ikke lever i områder hvor de stresses kan få mange kje. Med 3 kje i kullet øker bestanden raskt under gunstige forhold.

 

For at de skal trives trenger rådyra skjul og mat/vann.

 

Skjul hvor de føler seg trygge og som er vanskelige for predatorer å gjennomsøke er bra. Fram med motorsaga og legg ned beitetrær som de kan beite på og skjule seg i/under. Gjenveksten som kommer er kvalitetsbeite for rådyr i tillegg til skjulet.

 

Rådyra liker også biotopgrenser. Jo flere biotopgrenser jo bedre. Overganger fra plantefelt til dyrkamark er en biotopgrense. Hugstfelt opp mot tett skog annen. Her finner de godt beite og skjul.

 

Dyrkamark i forhold til monokulturer innen landbruket er ikke bare positivt. Rådyra trenger også skogsbeite fra løvskog og er veldig spesifikke på hva de beiter. Er det kun raigras på innmarka så kommer det ikke mye rådyr dit.

 

Mange har pekt på rødrev og gaupe. Det stemmer nok mye ifølge forskerne, som fant at også huskatt tar rådyrkje. I tillegg til å jakte på disse artene mener jeg at et kritisk blikk fra "rådyrperspektiv" på området og aktiv tilrettelegging av biotopgrenser, skjul og mat/vann er nøkkelen. Du finner noen interresante tall her: http://viltstell.blogspot.no/2013/12/hva-hindrer-radyrstammen-rovdyr.html

Link to comment
Share on other sites

Takker for mange gode og informative svar. Har kommet frem til at jeg bare må sette igang med aktiv revejakt. :)

Hva gjelder har jakt er jeg ganske sikker på at det ikke er årsaken, da jeg vet at på et område på 20-30.000 mål så jaktes det ikke rådyr. Og det er vel et område som er stort nok til å kunne huse en rådyrstamme? Eller tenker jeg for lite da?:)

 

Harde vintere skal jeg ikke uttale meg om annet enn at han som har naboterrenget mente at det var en årsak. Samme med ørn. Jeg vet at det er mye ørn der, men hvor mye rådyrkje de tar vet jeg heller ikke.

 

Om noen har noen flere tips å komme med, så setter jeg stor pris på det. :)

Link to comment
Share on other sites

Takker for alle svar her i tråden og på pm. Har nå fått vite at dette ikke er et bra terreng for rådyr, og har sikkert ikke vært det tidligere. Jeg har bare trodd dette fra hva jeg er blitt fortalt tidligere.

 

Men revejakt kan jo ikke gjøre det værre, så blir nå opp og jakte rev fremover. :)

Link to comment
Share on other sites

Når du vet parametrene for bra rådyrbiotoper, og du vil ha mer rådyr, så er jo neste skritt å spørre deg selv om hva som skal til for å endre på det.

 

Er de klimatiske forholdene OK med tanke på snø/kulde, så er det opp til deg, motorsaga og traktoren (og grunneieren) hvor mye tilrettelegging du vil gjøre. Gammelskog og brakkmark er ikke spesielt godt terreng for rådyr (eller hjort) for å si det slik :wink:

Link to comment
Share on other sites

Heiområdene i Evje og Hornnes er ikke gode rådyrbiotoper. Det er skrinn glissen furuskog, einer, røsslyng og myr. Lite annet. Litt osp og bjørk i noen søkk her og der. Jeg er rimelig godt kjent i indre Agder og tror topografi/vegetasjon er hovedårsaken. mat, skjul osv. Nedover i Flatebygd, evjemoen, Syrtveit, Galteland, Kjetså, Fennefoss er det tålig bra med rådyr. Kultivert skog og innmark. I Bygland, 3 mil nord, er det likedan. Bra med rådyr nært bygdene, lite i røsslyng og furuknattene på heia. Jeg tror det er hovedårsaken til beskjeden stamme, men med fare for å virke frekk og allvitende så tror jeg det er mer rådyr enn du tror. Særlig dersom du ikke har vært der med erfaren hund ennå. Ikke lett å si noe særlig om bestanden på bakgrunn av synsobservasjoner. Mange steder i Indre Agder trekker rådyra ned i dalene når snøen kommer, så ellers faste indikatorer som sporsnø lyver her. Hyppig hogst, planting og innmark gir rådyr. Jeg tror ikke rovdyr er hovedårsaken i ditt tilfelle.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg må gjøre for å få biotopen til å bli bra for rådyr. Så om du kan fortelle meg noen tips så blir jeg glad. :) er det nyplanting og sånn som gjelder da?

 

Desert-beagle, jeg oppfatter det ikke som frekt, og hadde det vært basert kun på mine erfaringer, så hadde jeg ikke kunne uttalt meg. Men dette går på hva naboen sier, som er i disse skogene daglig, er aktiv med viltkamera, og følger nøye med. Samtidig som andre personer med stor kjennskap til område sier at dette er dårlige områder. Jeg er helt sikker på at det er flere rådyr enn jeg tror, men at det er et dårlig rådyrterreng er jeg og sikker på.

 

Jeg er også av den oppfatning at dette er en standard som går igjen gjennom store deler av indre Agder som du nevner, og det jeg lurer på da, er om jeg nå gjør det jeg kan for å legge til rette for rådyrene, og får til en brukbar biotop midt inni alt det dårlige. Vil dette samle rådyr hos meg? Eller gjør det at det i store deler rundt er dårlig til at rådyrene fortsatt holder seg borte?

Link to comment
Share on other sites

Har inntrykk av at nyplantinger, spesielt av furu er bra. Er det i tillegg tette lauvkratt og kantvegetasjon mot dyrkamark blir biotopen mye bedre. Her omkring er det en del contortaplantinger som ser ut til å tiltrekke seg rådyr. Bukkene prefererer i hvertfall disse plantingene. Det ser jeg på feiingene. Ellers er bestanden temmelig tynn her også, men dette er jo 700 moh. Dog forholdsvis snøfattig.

Link to comment
Share on other sites

Så nå på linken til Nilsen308 at det var mye bra. Har ikke fått lest ordentlig før nå. Så da blir det vel eventuell planting og hogging for å gjøre det bedre for rådyra. :)

Noen som vet hvor man får kjøpt trær til skogbruk? Husker det ikke lenger.

Link to comment
Share on other sites

Nærmeste planteskole som driver med de artene du ønsker å plante ut. Noen raske søk på internett gir nok resultater. Planlegg og bestill nå. Det kan være litt leveringstid på slikt.

 

Var jeg deg hadde jeg vurdert både gran og eik. Det avhenger dog av boniteten på landstykket ditt. Det er jo bonus om tiltaket skaper litt verdier på sikt i form av tømmer i tillegg til jakta. Tenk også litt strategisk får du fyrer opp motorsaga. Hvor ønsker du at dyra skal være. Er greit å ha plantefeltene nært en passende stor viltåker og vann f.eks.

 

I siste nummer av Hjorteviltet var det en danske som refererte til hvor populært tette granfelt var som skjul for rådyra.

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar Nilsen308. Virker som Reiersøl planteskole har eik og gran. Men hvor mye trenger jeg? Og hvor mange mål må plantes for at det skal ha noen betydning? Som jeg forstår koster det mellom 8.20 og 11.20 +mva for sommereik, og mellom 11.20 og 12.80 +mva for vintereik. Blir jo en liten utgift da om man må ha en del.

Link to comment
Share on other sites

Hvor mye rådyr vil du ha (konkret mål), hvor mye kan det koste og hvor mange timer er du villig til å legge ned..

 

Alle monner drar. Jeg ville ha begynt med å se på området ditt ut fra hvor du vil anlegge viltåker/veldrevet innmark (dvs. gjødsling, riktig pH og bra miks av kulturvekster som fornyes jevnlig). Størrelse på viltåker ca 2% av skogsområdet rundt med produktiv skog. Dvs. at lynghei og myrlandskap med "minifuru" o.l. ikke teller med i sammenheng med rådyrtiltakene.

 

Rundt denne viltåkeren ville jeg ha hugd skog og anlagt plantefelt, avhengig av terreng og bonitet selvsagt. Jeg ville lagt plantefeltene i seksjoner for å få mange biotopgrenser. F.eks. 25m x 100 meter med gran, 25x100m frittvoksende lauvskog og så 25x100m med eik osv. Viktig at skogen er i forskjellige fornyelsesfaser så ved o.l. hentes ut fra lauvskogfeltene og beitetrær felles aktivt her.

 

Hvis du skal plante gran (og her er det mange som kan mye mer enn meg) ville jeg plantet rimelig tett, og heller vurdert å tynne etterhvert som feltet vokste til. Dette må du nesten lese deg litt opp på da det avhenger av jorda og vekstforholdene. F.eks. start her: http://www.skogeier.no/skogsfakta.cfm?t ... o=planting

Biblioteket har også en del om dette via fjernlån. For dyra er tett planting bra. Tynning må du gjøre uansett etterhvert som skogen vokser til hvis du ønsker god virkeproduksjon.

 

Hvis du anlegger plantefelt, så tenkt på hvordan virket skal komme ut, og hvordan du selv skal komme deg inn i terrenget for å jakte på beiteflatene. Dyra venner seg til menneskelig aktivitet så lenge de får gå i fred. Også viktig at dyra har muligheten til å spre seg og danne revir uten å tråkke oppå hverandre.

Når det blir for tett bestand utvandrer produksjonsoverskuddet. Mange biotopgrenser og anlegging av forskjellige adkomstveier, godt skjul mange steder, oppsplitting av viltåkeren osv. er tiltakene da.

 

Viltstell i den størrelsesordenen vi snakker om her gjøres over flere/mange år, og det koster tid og penger. Er du grunneier kan du se på dette som investering for barna dine samt legge litt følelser i det å holde en gard i hevd i landet som ikke har råd til egen matproduksjon ;)

 

Er det jakt du interesserer deg for, så kjøper du rådyrjakt i Skottland/nordre England. Mye enklere og like billig. Hvis du vil ha helårshobby så begynner du med viltstell.

Link to comment
Share on other sites

Den beste måten å få opp rådyrbestanden er å jakte rev, mye rev,

er det noen jorder rundt i terrenget er det ikke så farlig med viltåkre, men vinterforing med for som gir en del væske type rundball, samt at man sparer produksjonsdyr konsekvent.

Men å skyte så mye rev man klarer vil gi en markbar effekt.

Link to comment
Share on other sites

Mange fornuftige forklaringer her,men komplisert og dermed ikke sikkert man får svaret så enkelt..Det nevnes at det ikke er en perfekt biotop,det tror jeg på,selv om det er over 20år siden jeg var der..Om dyra ikke trives/finner nok mat/skjul så hjelper det ikke om du utrydder Revestammen!Det bør også jaktes Rev på naboterreng da det reker inn nye etterhvert som du skyter på ditt eget terreng..Hard vinter,hva er det?Om man har godt over en meter hard snø i 5mnd,så dør endel..Gaupa får man ikke gjort mye med,her må man forte seg å skyte Gaupe før det felles et par 5mil unna,da får den dessverre herje fritt..Har tatt seg opp i mitt terreng,med en nedgang i fjor muligens pga Gaupe og feil snøtype..Her forer vi hele vinteren,skyter Rev over store avstander,Feller ikke Geit(voksne iallefall)Og eldre bukker i særlig grad og det hjelper!Tror ikke det er skutt en geit her på 20år minst!Men Gaupe og tøff vinter ødelegger endel dessverre..

Link to comment
Share on other sites

Jippi!! Jeg var oppe i helga, og da observerte jeg ei geit med minst tvillinger på ei myr ikke langt fra gården :D så da finnes det rådyr der. Hvor stedfaste er disse? Risikerer jeg at er egentlig bare var på tur gjennom? Eller holder de seg innenfor et område når de har unger? Fant også en plass som er fint brukende til en viltåkere. Men er vel for sent å så nå? Får kutte ned noen trær der som det kan vokse ut nye skudd på:) så også flere elg.

Link to comment
Share on other sites

Rådyr er stedfaste ja, såfremt ikke omgivelser endrer seg negativt (skjul, mat, stress) eller bestanden øker slik at det blir utvandring (økt bestand er nå en form for stress, men jeg nevner det alikevel). Så du geit med kje der så holder geita til i området og det er noe som kan bygges videre på. Blir ikke kje uten minst en bukk tilstede heller, for å si det slik ;)

 

 

Sår du viltåker nå rekker den fint å spire og gro litt før høsten kommer. En viltåker bør være et helårsprosjekt, og det er nok for sent å få korn, forbeter, kålrabi eller annet vinterfor til å modnes nå slik at det blir vintermat tilgjengelig i åkeren. Har du lyst til å gjøre noe nå så sår du hvit og rødkløver i noen rader. Den rekker å gro før det blir kaldt og mørkt og det er nyttig kost for rådyra. Det kan også hjelpe til med å holde dyra på "trygg grunn" så de ikke går til mer aktivt drevet mark hvor de kanskje blir skutt.

Til våren kan du legge inn rader med forbeter, viltåkerblanding m.m. mellom kløverradene. Kløveren varer 2-5 år eller lenger før du må fornye den hvis den pusses med beitepusser i løpet av sensommeren. Innen 2-5 år bør du uansett snu om på innholdet i radene for å ta vare på jorda.

 

Viltstellåret:

Vår/tidlig sommer -> viltåker og kantstell, planting av trær. Vedlikehold i frukthagen. Kontroll av beitetrykk i utmarka.

Sommer -> Stell av viltåker/innmark. Pussing av beite. Rigging av jakttårn o.l.

Høst -> Jakt

Vinter -> skogsdrift (beitetrær, rydding, lage skjul, lage ledeskjermer osv), samt evt. foring. Predatorjakt.

 

Hele året - bestandskontroll med viltkamera og sportegn. Planlegging av bestanden. Evt. felling av skadde dyr.

 

Var jeg deg hadde jeg kjøpt en 2-4 viltkamera, helst med MMS, og brukt de til å få mer oversikt over terrenget og hva som beveger seg der. Gå masse rundt i terrenget og utforsk. Finn de naturlige passasjene dyra bruker og bli kjent. Derifra kan du legge en langsiktig plan som du bryter ned i konkrete tiltak. Deretter kjøper du en Stihl (eller helst to) motorsag og verneutstyr. Har også hørt at Jonsered kan duge ;)

 

Som jeg sa tidligere: Viltstell koster tid og penger skal det ha noen betydning. Vil du heller gå på jakt, så kjøp jakt! Hvis det gir deg noe å holde en gard i hevd, liker lange prosjekter og prioriterer å bygge opp noe spesielt kan viltstell være noe for deg.

 

 

Spørsmål hvis du vil gå videre:

Hvor stor er eiendommen du disponerer.

Hvor mange mål produktiv skog.

Hvor mange mål lauvskog.

Hvor mange mål aktivt drevet innmark.

Hvor mange mål innmark ligger brakk.

Har du tilgjengelig traktor og utstyr for på drive jorda (plog, harv, fres, såmaskin, sprøyteutstyr)

Har du utstyr for å drive skogen på en sikker måte.

Hvor stort budsjett har du til å kjøpe inn planter, såvarer, gjødsel og kalk, diesel osv.

Hvor mange timer har du tenkt å legge ned i året.

Har du en partner/familie som støtter deg i tiltaket, eller er du alene om det.

Vil de varige verdiene du tilfører (planting av produktiv skog, frukttrær, vedlikehold av hus og innmark) tilfalle deg selv eller noen andre.

 

Kjektå høre at det var rådyr der!

Link to comment
Share on other sites

Takker for et supert svar:) Du har vært til stor hjelp! Eiendommen er på 8500mål. Og har ikke vært drevet på noen måte på mange år. Så det er ikke noen utstyr der til jordbruk. Står en traktor på låven, men den er det kun en henger til. Jeg må få skaffet meg viltkamera, men der er det ikke behov for kamera med MMS, da det ikke er dekning.

 

Jeg får prøve å få kommet meg opp snarest mulig å få sådd litt der jeg fant en fin plass. For også ta med motorsaga, det er det der oppe tror jeg.

 

Ble så ufattelig glad når jeg så den geita:D

Link to comment
Share on other sites

Ja med rådyr i terrenget er grunnlaget lagt. Bare ikke skyt alle sammen når jakta starter ;)

 

8500 mål er stort nok til at du kan ha en bra rådyrstamme med flere bukkerevir og ikke-dominante bukker gående hele året hvis det ligger til rette for det. Blir det mye rådyr får du sikkert sjansen til å gå på gaupejakt også (håper DN får somlet seg til å godkjenne viltkamera med daglig bilde som forsvarlig tilsyn til gaupebås!).

 

Sammen med motorsag hører det vernebukse for motorsag, vernestøvler og hjelm med visir, hørselvern og gjerne nakkebeskyttelse. Har du ikke brukt motorsag før så bruk en kveld eller to på å lese om hvordan man jobber sikkert (og effektivt) med motorsag og tenk før du gjør noe. Redskap som kan være farlig ei slik motorsag. Tenk også gjennom hva du skal gjøre så du ikke skaper deg ekstraarbeide. Vinteren er som sagt best for nedlegging av beitetrær og skogsarbeide. Å jobbe i skogen om sommeren blir så varmt og insektsfullt at jeg ikke trenger mer trening for kondisjonen den uka..

 

Skal du så uten plog har du en utfordring. Da er det nok enklest å brakke først (glyfosfat) før jorda freses opp og du sår. Alternativt brakke, fjerne gresset, og bruke frødrill bak traktoren hvis en nabo har slikt.

(Har hørt om at noen har sådd mindre mengder ved å brakke, mikse kjøpejord og frø med mørtelblander som siden legges utover. Dyrt og arbeidskrevende, og resultatet er usikkert). Skal det monne slik at det ikke blir snaubeitet første kvelden må det være litt areal.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det skal jaktes rev kan det være lurt å få folk som bor i området, f.eks fastboende på gårder, til å ha åte om vinteren som muliggjør skyting fra husvinduet. Jeg tok vel 15 stykker en vinter fra baderomsvinduet her hjemme (Vestfold) og har ikke liggi på latsiden. De kom gjerne når jeg stod å pussa tenna i 23 tiden.

 

For noen få år siden tusset det med rev her, og nå har jeg sett en siden i vinter. Det hjelper lite å skyte et par stykker under annen jakt på høsten, eller å ta noen få på jordene under annenslåtten. Det må systematisk avskyting til for virkelig å få ned bestanden av rev og det må opprettholdes.

 

Og det har blitt flere rådyr her.

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...

Dette er sikkert ikke et aktuelt tiltak når det er snakk om enkelteiendommer, men det går alltids an å flytte på rådyr. Er mange steder i landet der det er problematisk mange rådyr, feks i boligfelt, i områder med grønnsaksproduksjon og slikt. Vinterstid lar rådyr seg lett fange i båser, litt tilsvarende revebåser. Hvis man fanger rådyr vinterstid, og flytter dem til ønsket område, og fôrer de godt her, kan det hende de blir. Dette må selvfølgelig klarereres med lokale viltmyndigheter. Slike tiltak er mest aktuelt i områder hvor det er forhold for rådyr, men såpass langt til nærmeste populasjon med overskudd at spredningen går veldig langsomt.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Ta med deg en revelokk og sett deg rundt i skogen, så finner du fort ut om det er rev der, mulig sette ut revefeller(husk på regler ang feller!)

 

Det er nok mer Rådyr enn du ser i skogen, jeg bor lengre sør for Evje og der er det greit med Rådyr og hører om folk som er fornøyd med Rovdyrbestanden andre plasser på Evje.

Link to comment
Share on other sites

Revelokk er fint hvis en mot formodning klarer å lokke inn en rev og skyte den. Å bruke lokk for å mene noe om revebestanden er optimistisk pluss at en vanskelig klarer å lokke inn igjen samme reven som avslører deg. I disse traktene er det garantert rev. Det er klart at mindre rev og andre rovdyr/rovfugl betyr bedre kår for rådyr, hare og skogsfugl. Men jeg tror mange overdriver effekten. Nå vet jeg ikke hvor i Evje dette er, men slik det beskrives er det litt inne på heia. Jeg jakter selv en halvtimes kjøring øst for Evje. Store myrer, skrin furuskog og røsslyng så langt øyet kan se. Noen ospeholt og div lauvkratt i søkkene. Minimalt med hogst og kultivering og ingen innmark. Det er vesentlig mindre rådyr der enn i en del andre terreng nærmere kysten. Jeg tror terrengets beskaffenhet betyr avgjort mye mer enn revebestanden. Det er rett og slett ikke god nok rådyrbiotop. Det er bare å sammenligne med aktivt drevne skogeiendommer i opprinnelig samme type terreng. Hogstfelt og plantefelt i ulik alder gir kvalitetsføde, skjul, ly osv. Viltåker og vinterforing kan sikkert spe på. På Sørlandet trives rådyr bedre i kyststrøk, dalfører med kulturmark enn oppe på de skrivne heiene.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...