Jump to content

Frukthage


Nilsen308

Recommended Posts

Jeg er så heldig å ha noe god matjord som er sørvendt og bratt. For en 30 år siden var det potetåker på deler av området, og dette området har siden siste pløying vokst igjen med bjørk og annet uhumsk. Bjørka har blitt så stor at å pløye opp vil rive sund plogen og jeg har hverken tid eller utstyr for å få ryddet bort rotsystemene.

 

Arealet er ca 950 kvadratmeter og rimelig rektangulært. Det er "noen" mål gressmark rundt dette arealet så forvolumet er ikke den store utfordringen for å si det slik. Området brukes ikke i produksjon i dag så jeg kan like gjerne dyrke hjort og rådyr med et morsomt prosjekt her.

 

Jeg tenkte jeg skulle hugge bjørka og det andre ved bakkenivå og bruke området til frukthage. Traktoravstand mellom radene og 3-4 meter mellom hver plante. Blir da plass til ca 50 planter pluss noen bærbusker.

 

Tenkte jeg skulle handle inn noen trær fra planteskole av forskjellige slag og typer for å få befruktningen til å gå i orden, samt redusere risikoen for sykdommer. Trærne må beskyttes mot beiteskader fra hjort/rådyr de første årene vil jeg tro? Frukttrær smaker vel sikkert veldig godt.

 

 

Spørsmål:

 

1: Har noen erfaring med å plante frukthage med tanke på viltstell? Oppsøker dyra området og spiser de nedfallsfrukt i tillegg til å plukke fra trærne?

 

2: Har noen erfaring på det med beiteskader på selve trærne før de er voksne, og etter at de er voksne? Alternative metoder for å hindre beiteskader på trærne under oppvekst og etterpå?

 

3: Har noen en planteskole med frukttrær å anbefale som er fri for brunsnegler, som sender barrot planter i posten og som er greie å handle med via e-post/telefon?

Link to comment
Share on other sites

Ser to alternativer for å beskytte trærne mens de vokser opp.

 

1: Omkranse de med gjerdenetting i en meters omkrets i full høyde opp til 2 meters høyde

 

2: Gjerde inn hele området.

 

 

Trær var litt dyrere enn jeg hadde trodd. 280,- pr stk for ettåringer. 380 for toåringer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal komme med et tips som vil spare deg for unødvendige utgifter. I stede for å kjøpe dyre trær fra planteskolene kan du pode dine egnede trær. Dette er enkelt og billig. I mine ungdomsår jobbet jeg på et gartneri der jeg podet frukttrær. Det som fungerer best er å pode eple på Rogn. Du finner 2-4 år gamle rogntrær, kutter toppen av med en skarp kniv. Viktig at kuttet er skrått slik at du får en størst mulig flate. Deretter kutter du av en grein fra epletreet med samme tykkelse som rogntreet. Videre teiper du de to delene sammen med elektro teip. Poding må gjøres før trærne får sevje. Det eneste du trenger er rogntrær samt greiner fra epletrær. Greiner fra epletrær kan du få fra venner eller familie. Her er et blogg innlegg som beskriver prosessen på en fin måte : http://hagelivet.blogspot.no/2012/03/po ... nkelt.html" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Nesten samtlige epletrær du får kjøpt i Norge er podet på Rogn. Det er bare den nederste delen av treet som vil være rogn. Resten av treet vil være identisk med det treet du tokk greien fra. Således er det ingen forskjell på epletrær som er podet og trær som ikke er podet. Eplene ser like ut og smaker det samme. Epletrær podet på rogn er mer robust mot kulde en trær som ikke er podet. Du kan også pode flere ulike eplesorter på samme rognstamme. Desuten er trærne gratis :wink:

Link to comment
Share on other sites

De trærne man kjøper er vel podet på produksjonsrotsystem av forskjellig type, alt etter hvor stort tre man ønsker å ende opp med.

Poder man på rogn så blir rotsystemet altså stort nok til å forsyne epletreet med næring til gode frukter? Dette må prøves. Får finne noen podekvister av årets vekst hos venner og prøve i løpet av februar/mars.

 

Å pode pærer på rogn går vel også greit? Nært beslektet de også.

Link to comment
Share on other sites

Pære på rogn går, men min erfaring er at det er hakke vanskeligere en eple. Man velger rogn pga at rotsystemet til rogna er mer robust en rotsystemet til epletreet. Veksten av det podede treet foregår ikke fra roten, men fra den delen som er podet. Så rogndelen av treet vil ikke vokse i lengden, bare i bredden. Strøelsen på treet reguleres gjennom beskjæring av treet. Dette er utrolig viktig for å opprettholde kvaliteten på eplene. Vis du ikke beskjærer vil du få mange små knudrete epler. Frukttrær bør ikke bli høyere en at man kan stå å høste samtlige frukter på treet uten bruke av stige. Bare for kuriositetens skyld har jeg et tre som både er eple og pære. Dette podet jeg for fire år siden og i år hadde det bra med frukt.

Link to comment
Share on other sites

Det er for viltstell jeg er interessert i dette. I viltstellsammenheng er rogn et særdeles bra tre både for beiting og for bæras skyld :)

 

Frukthager gir dyra et kaloritilskudd på høsten som kommer godt med utover høsten og vinteren. Det er tanken ihvertfall.

 

Men i en frukthage vil jeg ha frukt. Jakten på podekvister har startet.

Link to comment
Share on other sites

Hmm.. dette må prøves.

Her akkurat samme "problem" som TS med gammelt jorde/innmark som jeg sliter med å holde åpent.

 

Tenkte da på frukthage, men fikk litt spader av prisene på frukttrær sjøl. Rogn har jeg derimot masse av, og noen epletrær som skal beskjæres.

Jeg skal i motsetning til TS beholde frukten sjøl :grin:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hei spets! Jeg pleier å pode rett etter at snøen har smeltet. Det er først og fremst podekvisten som ikke må ha fått sevje. Rotsystemet er det ikke så farlig med. Jeg pleier å beskjære trærne mine februar. Da tar jeg de greinene jeg ønsker til den kommende podingen, pakker de inn i søppelsekker som jeg deretter begraver i brøytekanten. Når resten av snøen er smeltet ligger disse fortsatt kjølige under brøytekanten. Så er det bare å grave frem kvistene. Kappe kvistene på nytt slik at "såret er friskt" for deretter å starte selve podingen. Jeg skal legge ut noen bilder til våren. Hadde vert gøy om dere andre også legger ut bilder av trærne deres :lol:

Link to comment
Share on other sites

Knallbra, takk igjen! Vi burde, som du skriver, legge ut bilder og beskrive hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. Har noen epletrær, men masse innmark som gror igjen av selje og drit og det å få "edeltrær" plantet ville kostet en formue. Her kan man klare seg med det man har selv, akkurat som jeg liker!

 

Et lite råd til.... Rogna står jo ikke akkurat der hvor jeg skulle hatt epletrær. Skal jeg spa den opp nå og sette i potter (ingen tele enda her), eller pode der de står og heller flytte de neste høst igjen?

Link to comment
Share on other sites

Jeg pleier å pode der rognen står, for deretter flytte treet til ønsket sted på høsten etter at bladene er felt ja. Da har podekvisten vokst sammen med stammen. Det blir ikke den voldsomme veksten det første året etter at treet er flyttet siden røttene ofte er litt skadet, men året etter skyter de fart! En god ide med utveksling av erfaringer :wink:

Link to comment
Share on other sites

Kniv og podetape ligger klart. Epletrær jeg kan klippe podekvister fra er lokalisert. Rogn har jeg en del av.. Dette blir morsomt "skog"!

 

Har også en bestilling på 15 assorterte trær med forskjellige eplesorter, pære og plomme inne med levering i mars/april.

 

Blir en rad med ripsbusker der oppe også. Har noen slike i hagen og har fått høre at det omtrent bare er å stikke en kvist i jorda til våren så kommer det nye busker. Om det blir bær eller om dyra beiter de snaue for blader gjenstår jo å se, men alt det koster er litt innsats, så da så (jeg regner aldri timepris på morsomme jobber).

 

Går også og titter etter tegn på rotdannelse på de rundt 100 eikenøttene vi satte utendørs i oktober.. Ingenting så langt, men har ikke gravd så mye for å titte.

De som ble satt i jord i potter innendørs har skutt rot, tildels imponerende røtter, men ikke noen toppskudd enda. Lurer på om de eikenøttene akter å ligge i dvale et par måneder etter å ha skutt rota før de skyter toppskudd?

 

 

Nå er det tid for foring av småfugler så jeg har kjøpt noen sekker med billige solsikkefrø. Som en test stakk jeg noen i jord og satte på lys. 2 dager tok det før de spirte.. Kanskje et par hundre kvadratmeter med solsikker hadde gjort seg til våren? Liker hjortedyra solsikker? Blir ihvertfall flott skjul for rådyr inne i en slik åker og lite innsyn for forbipasserende hvis det sås langs kanten. Må bare passe på at det ikke går som med denne karen: http://www.huffingtonpost.com/2012/09/0 ... weird-news" target="_blank

 

 

For å beskytte frukttrærne mot sultne hjortetenner mens trærne er små, og for å skape bedre vekstforhold, finnes det noe slikt som dette å få kjøpt i Norge? http://shop.arborday.org/product.aspx?zpid=889" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Hei

Har sjølv vurdet poding for å få fleire epletrer.

 

Men var ikkje klar over at rogn var ei god rot/stamme å pode på. Så det skal eg prøve. Har masse rogn :D

Har forstått det lik at eplene blir "identisk" med eplene fra mor-treet

 

Men har et generelt spørsmål om poding:

Er det slik at roten ein poder på vil bestemme kor fort treet vokser og kor stort det kan bli?

Slik at et eple-kvist som er podet på ei rot fra rogn vil vokse omtrent så fort og kunne bli stort som ei rogn?

Og vil det vere mulig å pode på stamme/rot fra et mykje større tre som ask, løn el l? om ein ønsker et svært epletre?

 

Hadde jo vert noe å hatt fleire 10-15 meter høye/breie epletrer i hjorteskogen :-)

Link to comment
Share on other sites

Det er vel slik at selv om man poder så utvikler de to delene av treet seg som de ville gjort i naturen uten poding. Forskjellen ligger i næringstilgangen som rotsystemet gir. Siden rogn har en god rot vil epletreet nok vokse opp mot potensialet sitt.

 

Det går også an å pode en kvist på et større tre har jeg lært nå. Dvs. at du kan pode en eplekvist eller flere eplekvister på en litt større rogn, og kutte ned de andre greinene. Så får du et eple tre der også etterhvert. Korrekt skog?

 

Slik som dette.

hqdefault.jpg

Link to comment
Share on other sites

Helt riktig Nilsen! Roten regulerer næringstilgang, men det er kvisten som har potensialet. Epletrær kan bli ganske så høye. Høyden regulerer du ved beskjæring. Jeg personlig liker ikke høye trær siden det da er vanskelig å høste eplene. Den måten der har jeg aldri sett eller prøvd. Ser meget interessant ut. Vet du om man må bruke podevoks? Har noen innvendinger til metoden. Ser ut til at det kan oppstå flere topper på treet noe som gir færre epler. Dessuten vil det bli vanskelig å flytte treet :lol:

Link to comment
Share on other sites

En slektning har gamle epletrær som må være godt over 10 meter høye, så de kan defintivt bli store.

 

Tror ikke de planla å flytte det treet der nei. Hr. Varmint snakket om eplepoding på rogn i hjorteskogen så jeg antok det var snakk om å bruke trær som alt var etablert :)

 

Forbløffende hva man lærer når man først begynner å lese. Bl.a. går det an å pode inn en serie kvister på treet for å gjenopprette veskeflyten hvis skadedyr har ringbarket et tre.. Mer info om podeteknikker kan finnes på denne nettsiden: http://www.ces.ncsu.edu/depts/hort/hil/grafting.html

 

Vet du om noen lignende produkter som dette i Norge: http://shop.arborday.org/product.aspx?zpid=889

 

Beskytter mot hjortetenner, får treet til å vokse raskere og strekke seg mot lyset..

Link to comment
Share on other sites

Supre linker! Dessverre har jeg ikke sett slike til salgs i Norge, men det er kanskje mulig å lage noe lignende. En enkel måte må være å slå ned 3 rundstokker for deretter surre rundt piggtråd eller hønsenetting. Fikk faktisk lyst til å prøve den nye metoden til våren. Takk for tipset :wink:

Link to comment
Share on other sites

Her blir det litt å lese ,ja. Veldig bra at dere deler.

Jeg kjenner en rørlegger, skal jaggu høre om han har noe kapp som kan funke som tree shelters. Trenger ikke være høye det første året.

 

Elgen og rådyra er fæle her. Har 10 år gamle rosebusker som knapt har blitt over 30 cm. Blomster og stauder og whatnot spises opp. Til og med den lill eika jeg fant i skogen og adopterte (det vokser vanligvis ikke eik herover), var plutselig noen blad fattigere og cm kortere.

Link to comment
Share on other sites

Selv takk for bidragene! Høyst verdsatt!

 

 

Noe av greia er at den tuben får plantene til å strekke seg oppover, slik at de vokser vertikalt istedenfor å spre seg utover. Det blir også varmere og lunere der inne samtidig som plantene får nok lys.

Bakdelen er at plantene får noe svakere stamme i forhold til kronen når de kommer over kanten og sprer seg utover. De kan derfor trenge støtte noe lengre enn vanlige trær. I tillegg skal man være litt obs på at mus/vånn kan like å lage bol inne i tuben hvis det blir for lunt og det er tilgengelig nok tørrgress. Da ringbarker de!

 

Driver og leter etter slike her hjemme nå, for å få de sendt fra USA kan bli litt dyrt. Denne karen ser ut til å ha fått fatt i disse, så det må finnes en kilde her også: http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article8615443.ece" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Si fra hvordan det går.

Det med svakere stamme er et poeng, men som regel setter jeg tre staurer rundt og binder opp med utslitte nylonstrømper uansett. Kan bli litt mye snø.

 

Edit: ser du skriver om rips. Både rips og solbær får stå i fred her. Jeg har akkurat testet å ta stiklinger og det ser ut som funker. Ellers så tar du bare ei grein fra buska og legger ned på bakken med en strein oppå. Da vil røttene holde liv i greina, samtidig som den lager egne røtter.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Har snakket med ham. Produktet han fører er til å surre rundt stammen for å beskytte mot gnag fra hjortedyr og smågnagere. Det dekker desverre ikke behovet med å beskytte mot beite, feiing av horn og stimulering av vekst.

 

Vekstrør er tingen, men å finne sånt i Norge har jeg ikke lyktes med enda.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Da fant jeg noe som kan brukes.. på Biltema, noe dyrt hvis en skal plante mange tre, men for en 5-6 tre så er det overkommelig :smile: .

 

http://www.biltema.no/no/Bygg/VVS/Venti ... ror-87334/" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

 

Det som var litt kjekt er at de kan skjøtes sammen hvis du trenger de lange ( hver modul er på 85 cm). Så da er det vel bare bak i snøhaugen å finne fram podekvistene snart tenker jeg

treetubes.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vel, kanskje ikke så transparange som jeg hadde håpet på, men siden de er hvite og ikke er høyere vil det komme nok lys inn fra toppen..satser jeg på...

Så får jeg heller skjøte på til neste år med en ekstra lengde.( eller hønsenetting hvis dette ikke funka :mrgreen: )

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Årets poding (som er den første for meg noensinne) gikk relativt bra. Ca 50% uttelling ved poding på rogn. En blomstret til og med :-) Jeg fjernet blomstene for at skuddene skulle få all næring.

 

Dette var et prøveår så nå vekser det snart epletrær i bjørkehaget her hjemme. Neste prosjekt blir å flytte de podede som kan flyttes og hente masse rogn til det som skal bli frukthage.

 

20140623_210254_zps3npc14ar.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...