Sjur Dale Posted December 9, 2012 Share Posted December 9, 2012 Eg er nok delvis samd med deg i det eies. Men det er ei god utvikling i å prøva trena etter ein del ID-sporøvingar. Det gjer førar og hund godt. Eg opplever at jaktlag har eigen hund som er godkjent. Hund og førar gjer kanskje eit ettersøk kvart tredje eller femte år. I mellom godkjenningsprøva og ettersøket har det aldri vore meir trening. Treninga før prøva har vore minimal. "Eg gjekk fem blodspor før prøva". Konklusjon: Svært God Hund! Skadeskyting skjer og ekvipasjen skal trø til. Då er det slik at ein ekvipasje med røynd hund og førar, eg snakkar om meir enn hundre ettersøk, har mykje større føresettnadar for å løysa ettersøket. Gode jegerar hjå oss har teke kontakt etter at deira hund har gitt opp. Eit sikkert bomskot har blitt til felling av skadeskoten hjort etter ein del timar. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 9, 2012 Share Posted December 9, 2012 Sjur Dale skrev: Eg opplever at jaktlag har eigen hund som er godkjent.Hund og førar gjer kanskje eit ettersøk kvart tredje eller femte år. I mellom godkjenningsprøva og ettersøket har det aldri vore meir trening. Da burde du tipse dem om å spore på fallet, og gjerne lage et slepespor med det døde dyret. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted December 9, 2012 Share Posted December 9, 2012 Takk for tipset. Eit år måtte laget ekskludera ein godkjent hund som ikkje tok spor. Etter fem misslukka ettersøk tok jegerane og viltforvaltninga dette opp med laget. Eg trur ikkje alle hundar er like godt eigna til å utføra gode viltsøk. Dette har ikkje med rase å gjera. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Du får ein GODKJEND hund ved å greia blodsporprøven + fersksporprøven. Dufår ein GOD ETTERSØKSHUND ved å la unghunden spora fram til ein skoten/nyskoten hjort. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Hva legger DU, eies, i en god ettersøkshund? Hvilke utfordringer bør den være i stand til å klare? Og hvorfor blir en hund som har spora 30m(*) på en nyskutt hjort plustelig i stand til å løse alle disse utfordringene? (*) Jeg forstår det slik at du mener å spore på vanlige, godt skudte hjorter, og normal fluktlengde der er 0 til kanskje 50m, og 30 er et tilfeldig tall valgt innen dette intervallet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Ok eg burde kanskje skrive "ok" i staden for "god", einig i det. Graderinga kan td. vera: 1) Godkjend (formelt), 2) Ok ettersøkshund. 3) God ettersøkshund, 3) Særs god ettersøkshund. Elles ser eg at me held på å fjerna oss frå det opprinnelege tema som var Fersksporprøve Kanskje me burde fortsetja diskusjonen i ein annan tråd.... ---------------------------------------------------------------------- Vanskeleg å stja konkrete krav til kva ein GOD hund er. Det kan vera snakk om sterke og svake sider. FØRAREN er ikkje minst viktig. At ein hund kan stoppa ein hjort som spring unna, er ynskjeleg. Men sjeldan eigenskap i kombinasjon med god sporhund ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Eies svarer ikke på spørsmålet fra woodleigh. Som eier og bruker av drivende hund, hvis oppgave i skogen er nettopp å følge (fersk)spor, så må det sies å være en selvfølge at hunden skal klare å spore ferskspor. Det er jo det en slik hund driver med. Er dyret skadd så vil vel en form for sårlukt og lukt av stresshormoner følge dyret i tillegg? Også om det ikke er blod å finne, mener jeg? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Ranger, sat berre og venta på kommentaren, var berre litt usikker på om det var du eller den andre som til å skriva Kan nokon som er flinkare enn eg flytta dette over til ein meir egna tråd ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Eies, denne påstanden må være noe du har tenkt mye på og muligens praktiserer selv, ikke bare noe du "slenger ut på nettet". Man kan kalle det ok/god eller sikkert andre ting også, men påstanden kan vanskelig tolkes annerledes enn at det hever kvaliteten på ettersøkshunden. Så hvilke kvaliteter er det du tenker på, og hvordan heves disse ved å spore 30m på en nyskutt hjort? (Ikke bekymre deg om det er for langt unna trådstarters oppringelige spørsmål, vi har moderatorer som skal bekymre seg for slik. Trådstarter har sikkert fått svar, og et svar her vil nok bli flytta til en eventuell ny tråd sammen med denne posten og noen av de foregående dersom moderator mener det er nødvendig.) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
asterix Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 .........................men påstanden kan vanskelig tolkes annerledes enn at det hever kvaliteten på ettersøkshunden. Så hvilke kvaliteter er det du tenker på, og hvordan heves disse ved å spore 30m på en nyskutt hjort?............. Har du hørt uttrykket: "Øvelse gjør Mester"? Her er jeg helt enig med eies, og tillater meg derfor å komme med en komentar. På samme vis som en unge (og muligens deg selv?) blir litt bedre til å sykle hver gang han/hun er ute å sykler- ja, på samme vis blir vel også hunden litt bedre til å spore? Og interessen for sporet øker i tillegg. Om du i tillegg skjærer av en klau på dyret og gir hunden som belønning for vel utført arbeid- ja da øker nok lysten til å finne dyret enda et hakk. Hunder er enkle skjeler,og ting må læres/øves på. Den dagen da hjorten ligger et par Km unna er det greit at at hunden har fått nok trening på ekte vare. Er det virkelig så vanskelig å forstå dette? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Ok, stolar på deg då eg trur du har meir erfaring her inne på forumet enn eg. Så hvilke kvaliteter er det du tenker på, og hvordan heves disse ved å spore 30m på en nyskutt hjort? Ein formelt godkjend ettersøkshund, kan i mange tilfelle vera heilt uvitande om kva "hjortelukt" av ein frisk hjort er og heller ikkje korleis ein skada hjort luktar. Det er etter mi erfaring slett ikkje slik som eg har lese andre stader her på forumet, at ein kan ta "kva som helst slags hund" eller "gardabikkje", so vil bikkja greia å spora opp ein nyskoten hjort - kanskje det fungerer i nokre tilfelle, men neppe alltid. Ettersøkshunden må "motiverast" eller "pregast" på lukta av ein skada hjort. Den aller største belønninga ein slik hund kan få, er å finna ein varm, nyskoten hjort i enden av sporet. Om sporinga går over 3, 30 eller 300 meter har mindre å seia, etter mi erfaring. Fyrste gongen enkelte hundar går eit slikt spor, kan dei krypa dei siste meterane. Slike forsiktige hundar kan gjerne bli dei beste ettersøkshundar seinare, betre enn dei sjølvsikre som joggar bort til hjorten og set i gang å busta utan vidare. Difor er det veldig viktig at ein potensiell ettersøksspesialist får spora dei 30 meterane (eller meir/mindre.... ) fram til hjorten. Etter mi erfaring er dette veldig viktig trening, og må ikkje gløymast. Det er vel det same som Luxus Lungemos kallar: "Sporing på fallet". Elles er "ekvipasjen" viktigare enn "sporhunden". Eg har som førar gjort mange dumme ting på sporet og øydelagt for hunden nokre gonger. Dette er mi meining. Kanskje eg tek feil.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 woodleigh skrev: Så hvilke kvaliteter er det du tenker på, og hvordan heves disse ved å spore 30m på en nyskutt hjort? Sporing er den enkleste ting en hund gjør. Hvis noen tror de har noe å tilføre hunden i å lære sporing tar de sørgelig feil. Hunder kan følge et nedsnødd skispor med nesa, i full galopp hvis bare motivasjonen er tilstede. Tilbyr du hunden varm blod og et dampende kadaver vil de fleste hunder forstå hva deres livsoppgave er. Føreren er det svakeste ledd i denne kjeden. Det er meningsløst å mystifisere og komplisere dette. Det finnes masse bra ettersøksjegere som aldri har giddet å kødde med kublod, ketchupflasker osv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Ranger, sat berre og venta på kommentaren, var berre litt usikker på om det var du eller den andre som til å skriva Kan nokon som er flinkare enn eg flytta dette over til ein meir egna tråd ? Det er jo kjent retorikk fra deg at du kaster ut en påstand uten å ville dokumentere eller utdype det du sier, det er heller ikke nytt fra deg at du vil bort fra diskusjonen når du blir konfrontert med det. Og kjenner jeg deg rett så vil du rapportere dette innlegget også. Jeg er forøvrig enig i at trening gjør mester, gjentatte repetisjoner får hunden til å skjønne tegninga. Argumentasjonen ovenfor manglet imidlertid utdyping som sagt, og skal det kunne trekkes lærdom av det så er det bra å høre eies sin filosofi. På den måten slipper vi å tvile på hva han står for. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Det er jo kjent retorikk fra deg at du kaster ut en påstand uten å ville dokumentere eller utdype det du sier, det er heller ikke nytt fra deg at du vil bort fra diskusjonen når du blir konfrontert med det. Og kjenner jeg deg rett så vil du rapportere dette innlegget også. Heretter vil eg bevisst unngå å svara på slike inlegg frå deg eller andre. Ranger: Det du skriv om drivande hundar er noko av det beste her inne på kammeret.no. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Heretter vil eg bevisst unngå å svara på slike inlegg frå deg eller andre. Ranger: Å ikke svare forumbrukere som setter en fast eller påpeker dokumenterte feil mener jeg personlig er frekt og en smule feigt! Man høster mer respekt om man innrømmer sine feil/mangler eller rett og slett holder seg unna diskusjoner der man mangler kompetanse. Men dette er min personlige mening og en stor Off topic i forhold til hva tråden omhandler! Beklager til trådstarter for "overtrampet"! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 ...På samme vis som en unge (og muligens deg selv?) blir litt bedre til å sykle hver gang han/hun er ute å sykler- ja, på samme vis blir vel også hunden litt bedre til å spore? ... ...Hvis noen tror de har noe å tilføre hunden i å lære sporing tar de sørgelig feil.... Er dette to motstridende argumenter? I følge asterix blir hunden bedre av å spore 30m, ikke i følge Luxus Lungemos? Føler det er noe jeg har misforstått her... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Asterix kan heilt sikkert svara sjølv. Men eg trur han meiner at dei aller fleste hundar evnar å følgja dei aller fleste spor. I naturen finst det masse ulike spor. Det hundeførar gjer, er å motivera hunden til å følgja det spesielle sporet me vil han skal følgja. I dette tilfelle skal hunden følgja sporet etter ein skada hjort, ikkje spor etter smågnagarar, rev, mår, folk..... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Å benytte de meterne ett dyr går fra skuddplass til fallplass er vel ingen dum måte å trene en helt uerfaren hund på! Men å spore 30-50 meter gang på gang uten å gi hunden flere utfordringer er vel meningsløst! Jeg mener at en hund behøver trening og erfaring for å bli så det er mulig. Gjelder alt innen hundetrening. Ingen drivende,stillende,stående eller sporende hund som jobber perfekt fra første stund! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Ser ikke noe motstridende der woodleigh. Jeg tror alle skjønner at hunden må få lov til å skaffe seg erfaring. Det pleier å gå ganske fint så sant eieren ikke har limt ræva fast i sofaen. Kunststykket ligger i å motivere hunden, og ikke minst velge en rase som har evne og fysikk til å gjøre en jobb. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 ...På samme vis som en unge (og muligens deg selv?) blir litt bedre til å sykle hver gang han/hun er ute å sykler- ja, på samme vis blir vel også hunden litt bedre til å spore? ... ...Hvis noen tror de har noe å tilføre hunden i å lære sporing tar de sørgelig feil.... Er dette to motstridende argumenter? I følge asterix blir hunden bedre av å spore 30m, ikke i følge Luxus Lungemos? Føler det er noe jeg har misforstått her... Du har nok misforstått; asterix sier en hund lærer av å spore, Luxus Lungemos sier at vi ikke kan lære hunden noe om sporing. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Fersksporprøve Interssant og mange gode synspunkt. Godkjent ettersøkshund med rutinert hundeførar av ein rase som er mykje brukt i ettersøkssamnheng. "Hunden går blodspor, men vil ikkje gå ferskspor." Etter fem misslukka ettersøk måtte hunden med førar ut av laget. Kva som var galt veit eg ikkje, men hunden tok ikkje ferskspor etter påskoten hjort. Eg hadde ikkje tid og råd til å følgja opp ekvipasjen. Den fekk heller fungera i eige vald. Eg trur at det er ikkje alle hundar, samt hundeførar, som fungerar på ferskspor. Når mobilen ringjer veit min gamle hund om det er ettersøk eller ikkje. Ut av bilen ved ettersøk spør hunden nærmast: "Kvar er skotplassen?" Så går me til skotplassen. "Veit ikkje du kvar hjorten stod jeger?" "Hm, det må eg rydda opp i!" Faen til jeger, bannar hunden, pissar på nokre busker, ser framover og set snuten i bakken. Hunden min har lov til å banna, men berre stilt, slik som meg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Sjur Dale skrev: "Hunden går blodspor, men vil ikkje gå ferskspor." En slik hund vil jo friskemelde dyret på skuddplassen. Det må vel være greit? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
storvilt Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Høres ut som du har en hannhund Sjur Når det er sagt MÅ en ettersøkshund kunne gå etter et påskutt vilt uten at der er skade i dyret...det er faktisk plikt å ta et skikkelig kontrollsøk selv om det kan se ut som en bom . Det handler om at hunden skal følge det sporet den blir satt på , og følge det om det er skade eller ikke. Med en rutinert ettersøkshund vil ofte hundefører se på intensiteten på hunden om det er skade eller ikke . Men som sagt noen ganger....det handler om å få en hund som er sportro til det sporet den er satt på . Dette får en med utfordrende trening for hunden....og reelle ettersøk .Det er mange veier til rom . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
beagle Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Godkjent ettersøkshund med rutinert hundeførar av ein rase som er mykje brukt i ettersøkssamnheng. "Hunden går blodspor, men vil ikkje gå ferskspor." Etter fem misslukka ettersøk måtte hunden med førar ut av laget. Kva som var galt veit eg ikkje, men hunden tok ikkje ferskspor etter påskoten hjort. Kan vere mange grunnar til at hunden ikkje vil gå ferskspor. Utan å vite noko meir om hunden er det umogleg å sei noko sikkert. Mogleg grunn kan vere at hunden har blitt sparka av ein hjort medan den var liten, fått skrekken for desse farlege dura. Ein hund med svak psyke kan bli skremd av lukta som er i sporet. Eller den har blitt tilsnakka hardt for å gå ut på ferskspor under trening... Stor moglegheit for at dette kan bli betre med å ha hunden med på jakt og spore inn på så mange skotne dyr som mogleg. Det er berre mange timar i skogen som hjelper! De er så heldige/ uheldige at det er mykje hjort på Kaupanger store deler av året og gode moglegheiter til å trene på ferskspor. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 Jeg noterer meg at den opprinnelige påstanden: Dufår ein GOD ETTERSØKSHUND ved å la unghunden spora fram til ein skoten/nyskoten hjort.nå er blitt kraftig nyansert, først til at man får en "ok" ettersøkshund, så videre til at det nå er gunstig på hunder som mangler motivasjon (jeg kaller det motivasjon i denne sammenheng, andre kan kalle det lyst, jaktlyst, svak psyke, osv). Men står det virkelig så dårlig til i fedrelandet at de fleste nye ettersøkshunder er "under-motivert"? Jeg skjønner at kanskje en chihuahua vil ha nytte av det, men hva med f.eks en tjt? Vil man ikke risikere å få en hund som i utgangspunktet er passe motivert eller overmotivert, til å bli helt propell på skuddplassen når det virkelig trengs? Man må jo ha en viss ro for å gjøre et bra sporingsarbeid. Litt som at en idrettsutøver skal ha riktig spenningsnivå for å prestere sitt beste, verken for lite eller for mye er optimalt. Er det ikke min oppgave som fører ("trener") å finne riktig motivasjonsnivå, og da vil kanskje det å spore 30m på nyskutt vilt være helt feil? Det er ikke slik at all erfaring er god erfaring, en "feil" opplevelse kan være veldig vanskelig å korrigere. Poenget mitt er at en påstand som først hørtes ut var svaret på hva som skulle til for å få en god ettersøkshund, nå er blitt redusert til at det kanskje hjelper litt i noen tilfeller. Man må være bevisst på de valgene man tar. At man ikke rått skal svelge alt man leser på internett... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 10, 2012 Share Posted December 10, 2012 At man ikke rått skal svelge alt man leser på internett... Bedre kan det neppe seiast ! Å spora inn på "fallet" er ein glimrande måte å trena ettersøkshunden, og vert brukt av alle eg kjenner. Elles forstår eg ikkje problemet.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
beagle Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Vil man ikke risikere å få en hund som i utgangspunktet er passe motivert eller overmotivert, til å bli helt propell på skuddplassen når det virkelig trengs? Man må jo ha en viss ro for å gjøre et bra sporingsarbeid. Litt som at en idrettsutøver skal ha riktig spenningsnivå for å prestere sitt beste, verken for lite eller for mye er optimalt. Er det ikke min oppgave som fører ("trener") å finne riktig motivasjonsnivå, og da vil kanskje det å spore 30m på nyskutt vilt være helt feil? Det er ikke slik at all erfaring er god erfaring, en "feil" opplevelse kan være veldig vanskelig å korrigere. Nå snakker du litt mot deg sjølv. Når du er redd for at hunden skal bli propell på skotplassen når du trener ved å spore inn på eit fall. Kor mange spor vil den hunden takle på eit reelt ettersøk før den blir propell? Kva gjer du for å roe hunden ned slik at den kan gjere jobben sin? Eller ringer du etter ny hund og seier at hunden min vart heilt prøpell i dag så dette er ikkje me godt nok trena til? Ein "passeleg" motivert hund på kunstig blodspor kan det koke over for på fyrste ettersøk. Då er det tross alt betre å vite korleis du får roa hunden ned før du går ettersøket enn å gå ut med ein som er propell. For å få den erfaringen så er det viktig kunnskap å spore inn på eit eller fleire fall. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Jeg motsier ikke meg selv, det er ikke sporet av den døde hjorten som girer opp hunden, det er den døde hjorten. For en normalt godkjent hund er det unødvendig å spore 30m mens den har gira seg opp lenge av både synet og lukta av den døde hjortet og så får en super belønning av det. I mitt enkle hode må det være mye bedre at første opplevelse er at rolig sporarbeid noen hundre meter er det som gir super belønning? Altså gjøre ting riktig med en gang? Men dette er ikke poenget! Poenget er at påstanden opprinnelig var at dette var det som utgjorde forskjellen på en godkjent og en GOD ettersøkshund. Når jeg hører en GOD ettersøkshund, tenker jeg på en hund som følger sporet i km etter km, time etter time, finner ut av alle triks en skada hjort prøver seg på (150m tilbake i egne spor, 100m i elva, henger seg på andre dyr, sirkler, osv). For dette har det null verdi å spore 30m. Det kan ha en verdi for å få en hund som er på nivå "burde ikke vært godkjent" opp på nivå "dårlig". Skal man få en GOD ettersøkshund, må man gå mange reelle ettersøk. Det blir helt feil å sende ut signaler om at har man en godkjent hund som har et par 30-metere, så er har man en GOD ettersøkshund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Å spora inn på "fallet" er ein glimrande måte å trena ettersøkshunden, og vert brukt av alle eg kjenner. Elles forstår eg ikkje problemet....Problemet er signalene du sender ut. Du kommer med en påstand som virker som en enkel løsning på hvordan få en GOD ettersøkshund, mens det i mitt og kanskje andres vokabular i beste fall hever en "ubrukelig" ettersøkshund til en "dårlig". Og når man da ber om begrunnelse for hva som gjør dette til en superløsning, så viser det seg at det egentlig ikke er mer gjennomtenkt enn at "alle andre gjør det"... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Viss eg sender ut feil signal, so får eg prøva å retta det opp, men forstår at det ikkje er enkelt. Me må passa oss so me ikkje diskuterer "pavens skjegg" (det finst visstnok ikkje). Forstår eg deg, woodleigh, rett når eg skriv at å "spora inn på fallet" er ein dårleg/mindre bra/bortkasta måte å trena ettersøkshunden på ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 woodleigh skrev: Når jeg hører en GOD ettersøkshund, tenker jeg på en hund som følger sporet i km etter km, time etter time, finner ut av alle triks en skada hjort prøver seg på (150m tilbake i egne spor, 100m i elva, henger seg på andre dyr, sirkler, osv) Dersom en hund ikke klarer å spore en skadd hjort i noen kilometer. Er det fordi det er vanskelig, eller er det fordi den ikke gidder/orker? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 (Sletta, misforstod !) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Dersom en hund ikke klarer å spore en skadd hjort i noen kilometer. Er det fordi det er vanskelig, eller er det fordi den ikke gidder/orker?Hvis man bare kan velge mellom de to alternativene, vil jeg si vanskelig. Kan nok være noen ytterst få som ikke gidder/orker (gamle hunder, "chihuahua", jakta hele dagen før søket, etc.). I alternativet "vanskelig" er det spesielt to årsaker vi har erfart skaper problemer: (a) hunden hopper over på ferskere spor etter friske dyr, gjelder gjerne hunder det jaktes med, og (b) hunden kommer til et punkt der den ikke kommer videre, finner rett og slett ikke ut hvor sporet fortsetter, kanskje fordi den ikke har lært seg effektivt tapsarbeid. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Noen som har gitt en valp litt utfordrende nesearbeid? Da opplever man at valpen blir mentalt sliten etterpå, og sovner omtrent som et lys som blir slukket. Voksene hunder blir også slitne i hodet når de jobber med nesen. Slitne hunder gjør feil. De går over på ferskspor og de gir opp en utfordring. Hunder som har selvtillit, mestringsfølelse, fysikk og mye erfaring jobber, jobber, jobber, jobber, gir seg ikke, jobber, jobber, lykkes. Slike hunder finnes etter min erfaring hos dyktige jegere/hundefolk som lar hunden være med der det skjer. Skyting, blod, adrenalin, dyr, kryssende spor, stress, død er bare en vanlig dag på kontoret. Hjort med vinger finnes bare i fantasiverdenen til feite førere med bikkjer med korte bein. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
woodleigh Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Forstår eg deg, woodleigh, rett når eg skriv at å "spora inn på fallet" er ein dårleg/mindre bra/bortkasta måte å trena ettersøkshunden på ?Hva du skriver, eller mener når du skriver, er vel du selv best å svare på, det jeg kan svare på er hva jeg oppfatter når jeg leser det du skriver. Og det jeg har oppfatta av det du har skrevet er at å spore inn på fallet er det som skal til for å få en god ettersøkshund. Dette har jeg spurt om en begrunnelse på, men den begrunnelsen, annet enn at "alle andre gjør det", har jeg ikke klart å oppfatte. Så hvis du kunne forklare en enkel sjel som meg hva som gjør at man får en GOD ETTERSØKSHUND av dette, hadde det vært fint. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Dette er krevjande sporfølgjing: 100 meter i elva, eller 150 meter bakspor. Sporing etter skada hjortevilt er ikkje berre svart eller kvitt. Nokre gonger må me gje tapt. Er elva stor, djup og vid, - eller smal og flat. Går dyret med elvestraumen eller mot? Etter å ha følgt hjorten 200 høgdemeter fann me eit blodig lege. Søket held fram i bratta. Desembernatt. Me nærma oss tregrensa frå å ha starta på 60 høgdemeter. Her merkjer eg av eit punkt og tenkjer nok for i dag, men først berre 100 meter til. Ofte slik. Nett 100 meter til, og litt .... Lengre nede står kodla i ei bratt elv. To riflelykter er fulle av snø. Kikkerten er nedsnødd. Eg følgjer hunden som trekkjer meg med 50 meter nedover i elva. Ikkje på land, men midt ut i ei steinete elv som er bratt. Nede i ein dal står me ved ei ny elv. Oppover eller nedover? Nedover eller oppover? Det blir 10 meter oppover så over eit gjerde. 100 meter seinare finn me ein bloddråpe og jegeren som følgjer får motet opp att. Søket har no pågått i to timar. Litt etter finn eg kodla på 40 meter gjennom uklart kikkertsikte. I bilen har eg tørre klede til overkroppen. Alt nedan til og ein våt hund dampar. Rutene i bilen doggar. Gleda er å få ein varm dusj og tørr underbrok. Eg vel å trena mykje på kunstig blodspor/pannekaker/pølser/m.m. og få unna den prøva. Fresksportrening tek eg etterpå. Sporsko nyttar eg ofte. Sporing på skada hjortevilt dryger eg med. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Ser du kallar deg "en enkel sjel". Bra, då er me to Skal prøva: Ein formelt godkjend hund har vist at han kan følgja eit kunstig blodspor og at han viser interesse for, og kan oppføra seg ok (ma ikkje losa) på eit ferskspor. Når ein slik hund skal direkte ut og spora opp ein skadeskoten hjort, td, då KAN dette av og til fungera, trur eg. Men hunden har truleg aldri funne ein daud hjort og han veit eigentleg ikkje kva han skal leita etter. Kanskje er store deler av sporet utan blod, og alle desse nye intrykka kan gjera hunden usikker, og han kan begynna å leita etter andre ting, vilt osb Ved at hunden har "spora inn på fallet", med naturleg aukande sporlengder, alt frå nokre meter, til fleire hundre meter (for den sks skuld fleire kilometer) får hunden ei trening som ligg so nær opp til eit reelt ettersøk som det går an. Eg vil tru at det i starten er ein fordel om hundeføraren veit kor sporet etter den skotne hjorten går, gjerne både før og etter skotet. Etter mi erfaring er det ma. slik trening som gjer hunden betre, og det vil overraska meg viss hundeførarar ikkje gjer noko liknande når dei trenar hunden sin. (Sjølvsagt kan ein trena på andre ting ogso, alt etter kva slags hund ein ynskjer å ha). Forstår eg deg rett når eg skriv at du meiner at å "spora inn på fallet" er ein dårleg/mindre bra/bortkasta måte å trena ettersøkshunden på ? Korleis gjer du det, woodleigh, når du trenar ettersøkshunden vidare etter at han er formelt godkjen? Ei liti bøn: Ikkje heng deg for mykje opp i graderinga av hundar, det var meint frå mi side som ein enkel illustrasjon og den kan heilt sikkert plukkast sund og vrengjast i alle retningar. Ein hund er ikkje ei maskin. Det som er interesssant er korleis ein kan trena opp ein hund til å bli enda bedre etter at han er formelt godkjend. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
beagle Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Det vert snakka mykje om hunden og kva den gjer eller ikkje gjer. Kva som er bra å gjere og kva som er mindre bra/øydeleggande for hunden. Men det er ingen som har nemd den viktigaste faktoren for at eit ettersøk skal gå bra, hunden skal bli god på ettersøk uansett forhold. Hunden er avhengig av ein førar som klarer å lese hunden sin, ser når den har tap, når den går over på ferskspor, trur på hunden når den vil gå gjennom krattet og ikkje rundt det. På sporprøver er det allt for ofte førar som øydelegg for hunden når det går galt. Eit ettersøk vert utført av ein ekvipasje der førar veit kva hunden gjer på, og som kan hjelpe hunden der det er problem. Hjelp kan vere så enkelt som å roe ned, ta seg ein 5minutt når det trengs. Ved tap kunne gå tilbake og prøve på nytt fra ein plass der ein er sikker på at det skada dyret har gått. Hundar er unike individ slik som me mennesker er. Innlæring som passer for eit individ er ikkje sikkert er det rette for alle andre individ. Det vert sagt at det er mange vegar som fører til Rom! Og målet må uansett korleis ein trener hunden at den skal kunn e gjere den jobben som den vert satt til! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
asterix Posted December 11, 2012 Share Posted December 11, 2012 Forstår eg deg, woodleigh, rett når eg skriv at å "spora inn på fallet" er ein dårleg/mindre bra/bortkasta måte å trena ettersøkshunden på ?Hva du skriver, eller mener når du skriver, er vel du selv best å svare på, det jeg kan svare på er hva jeg oppfatter når jeg leser det du skriver. Og det jeg har oppfatta av det du har skrevet er at å spore inn på fallet er det som skal til for å få en god ettersøkshund. Dette har jeg spurt om en begrunnelse på, men den begrunnelsen, annet enn at "alle andre gjør det", har jeg ikke klart å oppfatte. Så hvis du kunne forklare en enkel sjel som meg hva som gjør at man får en GOD ETTERSØKSHUND av dette, hadde det vært fint. Nå har jeg lest opp igjen hele tråden, og jeg blir mere og mere forundret over at du greier å trekke denne konklusjonen:" at å spore inn på fallet er det som skal til for å få en god ettersøkshund" Jeg forstår eies slik at å la en unghund(uerfaren) få prøve seg på noen fall før det blir ramme alvor er med på å gjøre hunden og føreren mere robust og bedre egnet til oppgaven. Verre er det vel ikke? Jeg missforstår deg muligens, men mener du virkelig at en unghund (for ikke å snakke om føreren) ikke kan ha nytte av å finne en død hjort før sitt første reelle ettersøket? I såfall er vi uenige på det punktet Selv har jeg hatt gleden av å oppleve to unghunder på sitt første ekte vilt. Første gang for 14 år siden, å se ansiktsutrykket på den Dreveren da han fant et rådyr i enden på sporet i stedet for en grillpølse var en stor opplevelse for meg- og for hunden. Den andre gangen var nå i august med min egen Beagle, etter det har det blitt noen fall på han. Den dagen da det ble et skikkelig vanskelig ettersøk tror jeg personlig at den erfaringen vi hadde fått i løpet av denne høsten var med på å redde dette søket. Mulig jeg tar feil, men det er i hvertfall min oppfatning. At en unghund og fører ikke utvikler seg med flere reelle situasjoner finner jeg litt merkelig, jeg har ihvertfall lært meg å "lese" hunden min bedere. Jeg kan tilføye at jeg har liten erfaring med hunder, men jeg har sett en del forskjellige ettersøkshunder opp igjennom årene- og noen har virkelig imponert meg. Dreveren som har imponert meg mest få en sprøyte nå til jul i en alder av 15 år- jeg håper bare Beaglen kan ta over der Dreveren sluttet. Så langt ser det meget lovende ut Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 22, 2012 Share Posted December 22, 2012 Bedre seint enn aldri, seier dei. Då vert premien sendt i posten ein av dei første dagane. Dette som kommentar til den vesle kvissen tidlegare i denne tråden. Gratulera til vinnaren Chiefen.v-2 ! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted December 22, 2012 Share Posted December 22, 2012 Gleder meg! Den får hedersplassen når ladebua er ferdig:-) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted December 22, 2012 Share Posted December 22, 2012 Svært hyggjeleg og flott levert av dykk båe to. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted December 22, 2012 Share Posted December 22, 2012 Hyggeleg ord frå deg, Sjur ! God jul til deg og alle ettersøks-entusiastar ! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
thools1 Posted August 6, 2013 Share Posted August 6, 2013 Hei. Spørsmål om ferskspor. Lillebror og mor har gått i anskaffelse av en foxterrier. De skal prøve seg på blodspor etterhvert. Men ferskspordelen- hvis det blir trent ferskspor , er sjansen større for Å få en hund som følger rådyr,elg når den før løpe løs også? Jeg har på følelsen av at Foxen da vil følge ferskspor i skogen når den går løs. Erfaringer fra folk? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.