Jump to content

Den store BRETON tråden


pierotto

Recommended Posts

Raunakkens cox er min turbo's kullbror og eies av Nils B Skaar som også eier "Pronto" (Velvet dei Fiorindo), Så din fremtidige valp er nok et resultat av en reell parring her i Trøndelag og ikke en import :winke1:

 

------

 

Jasså, ja. Det blir lett litt forvirring med alle disse navnene og kallenavnene:) Må si det stresser meg at begge foreldrene til valpen er såppas høyt premiert. Da vet alle at det er jeg som knoter det til hvis hunden ikke presterer. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 196
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Om du har lyst til å lykkes på jaktprøver så anbefaler jeg at du engasjerer deg i ditt lokale fuglehundmiljø (Nordenfjeldske Fuglehundklubb?), og deltar på felles treninger og kurs. Der kommer du i kontakt med folk som er vant til å lykkes og som kan ha nyttige tips og råd.

Husk det er mange meninger og metoder som funker så du må finne ut hva som funker for din hund.

Mitt råd er: Dropp Gps-peiler. Ingen hund blir bedre av sånnt.

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg har planer om å delta på jaktprøver og utsilling. Jeg er masterstudent og har stor mulighet til å disponere tiden som jeg vil. Det skal bli utrolig morro å bruke tiden på en som er like lideskapelig interessert i å være ute i skogen. En av grunnene til at jeg skaffer meg hund er at jeg er lei av å overtale folk til å bli med på tur. De fleste vil bare jakte et par ganger om høsten, mens jeg er gla i å dra på fjelle/skogen hver gang jeg har fri.

 

Gleder meg til å lære masse det neste året(årene)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Ja, da har vi plutselig hatt vår hund i hus en ukes tid - aktiv krabat i forhold til labradoren vi har hatt mest med å gjøre fra før av! Vi overtok en 19 måneder gammel bretonhanne - MA Lunik - via Charlottes Omplassering i Trondheim (eller egentlig Buvika, for den som er lokalkjent). Småstressa type, spesielt om han frykter at han må være inne alene, men det må da vel gå å lære ham at det er ufarlig. Ellers trenger han nok litt ny innlæring på deler av grunndressuren, selv om vi ser at han egentlig kan det - kanskje det bare er litt pubertal trass han bedriver... Veldig koselig er han i hvert fall, og jeg kjenner at jeg knapt kan vente med å begynne å jakttrene ham, for det er ikke gjort før. Han tar visstnok stand av seg selv, men det er vel disse hundene genetisk programmert til å gjøre?

Nuvel, grunnen til at jeg også melder meg inn i denne tråden er egentlig for å spørre om noen har tips til hvordan man begynner jakttrening med en såpass "gammel" hund, og om det i det hele tatt er håp når han ikke har blitt preget på rypa som valp? Jeg liker jo å tro at det er det. :-)

Uansett - her er et lite bilde fra turen i dag, ifall noen har interesse av å se "pappas lille gulleplutt" (madammen mener at han har blitt avhengig av meg i løpet av denne uka...).

 

lunik001.jpg

Link to comment
Share on other sites

Har blitt noen fjellturer etter rypa med Ares, men dessverre er der så dårlig med rype at vi max får 2 fuglesituasjoner på en dag om vi er heldige. Har også prøvd han på tammfugl/due som vi la i en slags boks som opdretter hadde med seg men han virker å være litt umoden enda å synes der er mere gøy å leke en å ta stand, håper det kommer seg ;)

 

554744_669181529808556_365006663_n.jpg Gave fra oppdretter! Dekken med logo Kennel ismenningen som den heter :)

1392805_669181576475218_1140892539_n.jpg Ut på tur :)

Link to comment
Share on other sites

Ares er fremdeles for ung til at du kan forvente spesiellt mye av jaktlyst. kanskje til høsten eller iløpet av den sessongen.

Men trening og fuglekontakt kan bidra til kjappere framskritt så bare stå på :)

Når det gjelder duer så er det ikke alle hunder som får innterresse for de. Turbo tok ikke stand på duer før han var over 3 år men sto dønn på vill fugl.

Hunder er som folk, ingen er like

Lykke til videre :D

Link to comment
Share on other sites

Da er sessongens andre vinterjaktprøve over for Vår del, og ENDELIG satt marginene på vår side :D Turbo fikk et komplett fuglearbeid i første slipp på Lørdag da vi stilte på verdalsprøven og holdt trøkket oppe ut dagen uten makkers stand eller annet tull :winke1: Dermed var det duket for 1AK og jegermiddag med premieutdeling på kvelden :D Med dette ble Turbo Norsk Utstillingchampion og elitehund hos NBK.

Nå skal vi velge 1 VK-prøve i april før vi skal begynne å glede oss til høsten :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Da har vi meldt på vår første VK-prøve :D

11 April reiser vi til Hattfjelldal. Blir spennende å delta i ny klasse og å virkelig konkurere blandt de beste :D

Jeg har god tro på at vi kan få med oss en premie hjem da Turbo har blitt en ypperlig viltfinner :winke1:

 

Ellers vil jeg minne om at NM-Lag går av stabelen i morgen der Bretonlaget skal forsvare fjorårets seier :winke1:

Fredag starter NM kvalik. individuellt hvor våre folk stiller med 16 Bretoner :D Kryss alle Fingre og poter :winke1:

Jeg håper arrangør (Harstad og vesterålen fuglehundklubb) lager dreiebok så vi får fulgt med på nettet underveis.

Link to comment
Share on other sites

Ifa er endelig kommet hjem. 8 uker på førstkommende mandag. Urolig fin å ha i hus. Allerede stueren da vi overtok henne. Gleder meg masse til våren og sommeren.

 

Foreløpig er hun ikke særlig glad i å spise tørrfor, så dette er den utfordringen vi bryner oss mest på.

 

<a  href=eUNHaEhH.jpeg' alt='eUNHaEhH.jpeg'>

Link to comment
Share on other sites

normal_1399799_851231741569414_1475103097_o.jpg

 

Nytt familiemeldem her i Lussberget! :)

En liten gutt ved navn, som han kanskje vil lyde etterhvert, Spot.

Han kommer fra Anne-Lise og Morten på Minnesund.

 

Matfar har ferie fra jobben og det jobbes med "kom", "sitt" og det å bli stueren...

Mye glede i noe så lite! :D

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Det ble ingen premie på Turbo i Hattfjelldal. Han jaktet fletta av makker og fant fugl. Men da jeg og dommeren gikk mot standen lettet en rype presist forran turbo som ble for urolig og vi måtte reise hjem uten premie :( Men i disse dager har turbo damebesøk av Eirams Ramsa fra kennel Strømforsen. En nydelig jente som har oppnådd høyeste premiering på både jakt og utstilling. Og hun har to kull fra før med avkom som har blitt veldig bra jegere. Jeg ser ikke bort fra at jeg tar en valp derfra :D

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Svartskalleeier og Turbo. Dere virker til å ha fått til ett og annet (Og din Turbo er dessuten onkel til min lille kompis). Lurte på når du hadde første slipp i skogen med Turbo? Min Breton Ifa (Etter Raunakkens Cox og Åa fra Stjørdal) er født 01.01.2014 og således litt mellom barken og veden denne høsten. Fordi jeg er student har vi hatt mye tid til trening, og er derfor kommet langt når det gjelder grunndressur.Det er tydelig at det er gode gener det slektes på ;)

 

Jeg er medlem av Nordenfjellske og har derfor mulighet til trening i Vassfjellet i sommer. Jeg derimot litt usikker på hvilket utbytte vi har av å møte opp der med så ung hund. Når jeg snakker med erfarne fugelhundfolk så kommer de med sært sprikende svar på når man kan trene valpen på fugl. Vi har selvsagt trent med rypevinge hun har allerede fått prøvd seg på rapphøns i bur med stand og bra ettersøk.

 

Bør jeg ta sikte på å jakte alene i høst, eller dedikere meg til jakttrening uten våpen? Er helt blank, og får alt for mange forskjellige tips.

Link to comment
Share on other sites

Hei LagopusMuta.

Turbo fikk være med på alle treninger straks treningsterengene åpnet, og ofte ble gammelhunden igjenn hjemme for at jeg skulle få all fokus på Turbo.

Jeg har bevist vekslet mellom skogsturer og fjellturer slik at han fikk lære å holde kontakt men også strekke ut søket ved fri sikt.

Forskjellen på hundene kan være store også innad i kullet. Turbo var egentlig ganske sen da han ikke ble 100% tent før 1 1/2 - 2 års alder, mens hans kullsøster var godt igang etter en uke i sverige ved 7 måneders alder.

Ta gjerne med hunden på jakt i høst men ikke kjør han for hardt. Og er dere flere så bruk dem som skyttere mens du roer ned hunden.

Har dere flere hunder på laget så kan du trene på sekundering ved å føre hunden opp til situasjonen mot vinden. stopp på ca 20 meters hold eller om din hund stopper av egen vilje.

Felling er bra for jaktlyst og ståpåvilje, Men trening uten hagle er også topp for jaktdressuren. Spesiellt om du skal stille på prøver. Bruk gjerne startpistol.

 

Lykke til ;)

Link to comment
Share on other sites

Takk for tips. Ja, jeg tenker å gå med kompis uten hund, og fokusere på hunden selv. Gleder meg enormt. Skal å forsøke henne på Rapphøns på stokkmarka fuglehundsenter først. Har du tips til gode terreng i nord-Trøndelag?

 

Bor i Trondheim, men sliter med å finne terreng til 10.09. Ser det er en del ledig i Namdalseid,Ogndalsbruket KF og verdalsbruket. Vanskelig å planlegge jakt i områder man ikke er kjent i. Har tidligere bare jaktet støkk, så da har jeg vært mest på fjellrypa.

 

Regner med jeg møter deg på jaktprøve om ikke alt for lenge. Turbo er vel allerede på vei til å bli litt av en kjendis i bretonmiljøet :)

Link to comment
Share on other sites

Du må gjerne gå sammen med andre hundeførere også. Spesiellt erfarne hunder sånn at du kan føre din hund opp til andres fuglearbeid (men ikke så nerme at dere forstyrrer dem).

Det kan være vanskelig å få jakt 10 sept. nå men kanskje verdal fjellstyre har noe ledig. men da får dere nok ikke noe godt jaktterreng så jeg hadde nok heller satset på f.eks 3dje periode i snåsa eller lierne. evt. svenskjakta kan være fredelig og morsom når den norske jakta har startet. Jeg ville nok uansett satset på nord for steinkjer eller sør for meråker. skogsfugl jakta på fosenhalvøya-namdalen har også et godt rykte uten at jeg har noe erfaring med det.

Om du ser oss på en prøve så må du gjerne komme bortom og hilse på :P

Om Turbo er i ferd med å bli kjendis så håper jeg at jeg klarer å få han til å prestere nok til at det er fortjent :lol:

Men en fremragende jakthund er han iallfall :D

Link to comment
Share on other sites

@svartskalleeier. Ja, jeg tror jeg reiser hjem til Nordland og jakter for 180kr døgnet i stedet ;) Ikke alltid bra med ryper, men lavt jakttrykk og fredelig.

 

 

Har møtt flere i marken som har spurt hvem far til min hund er. Svært mange av de har nevnt at de kjenner til både Cox og Turbo. Er ikke så mange elitehunder i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Ettersom jeg ser at her er mange som har erfaring med breton, våger jeg meg utpå med et spørsmål... Som man ser litt lenger opp i tråden, tok jeg over en nå to år gammel bretonhann i mars. Han ser ut til å ha fått litt lite grensesetting før, men det meste går seg til - selv om han viser "tenåringstendenser" ennå... :roll: Dog er han litt slitsom når vi går tur og møter andre hunder, spesielt hannhunder.

Han begynner med å knurre med en gang han legger merke til dem, og virker nokså sint når vi nærmer oss mer. Slik er han også når det går hannhunder forbi hagen mens han står ute.

 

Jeg har lest litt rundt omkring og ser mange sier at bretonhanner kan være litt skarpe i møte med andre hannhunder, men jeg har da vitterlig møtt bretonhanner som er snille som lam også. Det at han ikke klarer å være sammen med andre hunder uten å oppføre seg som en idiot, gjør at madammen kvier seg til å gå tur med ham, og at jeg velger bort sosiale happenings der folk møtes med hundene sine (selv om det sikkert er nettopp det jeg burde ha blitt med på...).

Alle tips til hvordan vi kan få bukt med problemet tas imot med aller største takk. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen erfaring med dette problemet.

Men løsningen ligger nok i avledning og å beholde roen.

Ikke la han hilse på andre hunder når de er i bånd.

Han har heller ikke behov for å hilse på andre enn de han skal omgås i hverdagen eller jakt/jaktprøve sammenheng.

Håper du finner en løsning.

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar. Det trenes stadig vekk, og han får ikke under noen omstendighet lov til å bestemme om vi skal hilse på andre hunder - jeg klarer å beholde roen ganske greit når slike situasjoner oppstår, så satser på at det ordner seg etter hvert. Tror det stort sett er usikkerhet det er snakk om. :)

 

Jeg lurer forresten på om Turbo og Lunik kan være i slekt på et eller annet vis (?) - begge har i hvert fall fedre som heter Dei Fiorindo. Kanskje bare fra samme kennel?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Kanskje jeg tråkker litt i salaten her nå, men jeg må jo spørre for å lære... Jeg vurderer å skaffe meg en breton, men etter å ha sett noen av de amerikanske variantene, så har jeg fått mer lyst på en slik enn en som lever opp til den franske rasestandarden.

 

Er dette kontroversielt? Hvilke erfaringer har man her til lands med det som amerikanerne kaller "working" type?

Link to comment
Share on other sites

Kanskje jeg tråkker litt i salaten her nå, men jeg må jo spørre for å lære... Jeg vurderer å skaffe meg en breton, men etter å ha sett noen av de amerikanske variantene, så har jeg fått mer lyst på en slik enn en som lever opp til den franske rasestandarden.

 

Er dette kontroversielt? Hvilke erfaringer har man her til lands med det som amerikanerne kaller "working" type?

Amerikanske? Amerikanerene har to standarder, en amerikansk og den internationale. Resten av verden bruker den internationale, også Frankrike og Norge.

Link to comment
Share on other sites

Joda, det er en diskusjon om innblanding av amerikansk blod i norske hunder. Søker man så finner man fort at noen er for, mens andre er mot. Fant og et forum hvor noen sa at den norske klubben haddefått kritikk fra hjemlandet, nettopp for å ikke følge rasestandarden nært nok. Jeg syns breton er en svært spennende hunderase, men desto mer spennende er den med de kvalitetene som amerikanerne sier de går for i sin variant. Men import er litt risky. Å kjenne bakgrunnen kan være vanskeligere, og så er det jo det at man vet at norske breton fungerer under norske forhold. Men derfor spør jeg og, når jeg "vet" at det finnes amerikansk blod i norge.

 

Jeg vet det er helt feil grunnlag å velge hund etter oppsynet, men jeg blir ikke helt fortrolig med hodefasongen på noen, de ligner litt for mye på de minste spanielene. Men det er og nok variasjon i Norge til at jeg egentlig ikke føler at import overhodet skulle være nødvendig.

 

Nå er vi på flyttefot til nye jaktmarker, og jeg er ikke helt bestemt meg for hva jeg vil satse på. Før jeg kjøper hund skal jeg snakke med lokale hundefolk og jaktlag. Vi har hatt settere, så jeg håper at jeg finner en hund som kan stå som og kan brukes til andre ting. Breton appelerer så sterkt fordi det vil ikke mangle på ting å finne på utenom all jakta heller! Med mellom jaktspringer, kleine münsterlender og breton regner jeg at jeg skal ha triangulert de jaktformene som jeg vil drive med uansett.

 

EDIT: Men for å glemme dette med utseendet, jeg vil ikke la det bestemme... Det som frister med klm er allsidigheten, det er det som gjentas i det uendelige når man søker på rasen. Mens jeg sliter litt med å finne ut nøyaktig hvor allsidig breton egentlig er. Jeg vet jo at den er allsidig, men det er fryktelig vanskelig å sammenligne. Men i korte trekk så tror jeg at det blir for det meste nesten utelukkende fugle- og harejakt. Hårvilt er jeg altfor uerfaren med selv til at jeg tør å la det bestemme. Men det kan bli aktuelt å trene hunden på søk!

Link to comment
Share on other sites

Joda, det er en diskusjon om innblanding av amerikansk blod i norske hunder.

 

Vi har hatt settere, så jeg håper at jeg finner en hund som kan stå som og kan brukes til andre ting. Breton appelerer så sterkt fordi det vil ikke mangle på ting å finne på utenom all jakta heller! Med mellom jaktspringer, kleine münsterlender og breton regner jeg at jeg skal ha triangulert de jaktformene som jeg vil drive med uansett.

 

Men i korte trekk så tror jeg at det blir for det meste nesten utelukkende fugle- og harejakt. Hårvilt er jeg altfor uerfaren med selv til at jeg tør å la det bestemme. Men det kan bli aktuelt å trene hunden på søk!

Diskusjonen angående amerikansk blod, har pågått i flere ti-år og gjelder alle fuglehunder. Kanskje spessielt setter rasene. Og bl.a. Elin Wittusen fikk mye kritikk for sine halv-amerikanere på 80- og 90-tallet. Dette er godt kjent jakthund- og jaktprøve miljøet. Så det gjelder ikke bare breton. Men så langt jeg kjenner til, så importeres det sed og hunder, som følger den internationale standarden. Og det er vel kun den, som kan delta på vår jaktprøver.

 

Breton er nok allsidig og ønsker du breton så kjøp en etter godt premierte foreldere. Det finnes noen som er gode. Samme gjelder kleine münsterlender. Men de er IKKE mer allsidig, enn de andre kontenitale hundene. Verken til jakt eller "andre ting". Men ikke kjøp jakt, eller brukshund, etter utseende. Kjøp etter egenskaper og bra foreldere.

 

En annen "ting" som du bør vurdere før du velger hund, er helsetilstanden til en rase. Og hvor mange som har min 2 AK på jaktprøver, eller hvor ofte de frekventerer premielistene med min. 2 AK. Selv om du ikke skulle være interessert i jaktprøver, er det pr. dags dato, det eneste vi har for å bedømme hunder og en rase. Får ikke "folket" til hunder på jaktprøver, er det noe galt med eierene, eller hunderasen.

 

Fuglehundmiljøet har egne apportkonkuranser, hvor både sporsøk, apportsøk og vannapport inngår. Alle raser kan få til dette, ikke bare de kontenitale. Men dette må ikke forveksles med blodsporsøk, for godkjenter ettersøkshunder. Eller det brukshundmiljøet driver med. Likevel kan de fleste kontenitale fuglehund raser, trenes til de siste nevnet typer søk, hvis det trenes på dette. Det er samtidig litt "farlig" å tenke for brett bruksområde. Gennerelt så bør en fokusere på et begrenset område (type jakt) og ikke alt, en allsidig hund kan trenes til. Ellers kan det lett bli bare rot.

Link to comment
Share on other sites

Takk for tips og gode råd! Jeg skal notere meg og undersøke videre!

 

Og ja, jeg vet jo at jeg ikke skal velge brukshund etter utseende. Jeg skal heller ikke velge for bredt bruksområde, jeg må bare få snakka med de lokale jegerne for å få vite hva som egentlig er mest aktuelt på Fosenhalvøya, og hva jeg kommer til å reise etter.

 

Jeg har fått med meg at Breton er allsidig, men på klm messes dette på om att og om att, så det er litt vanskelig å heve seg over all støyen og få et litt objektivt inntrykk av hva som passer til hva. Å gå inn på rasesidene gir litt følelsen av å være på hjemmesidene til supporterlag... Men uansett, hare er en av de tingene jeg svært gjerne vil jakte. Storfugl og and står også høyt i kurs, men jeg prøver å venne meg litt av å jakte rype i mengder.

 

Det eneste jeg vet sikkert er at jeg ikke trenger hund så mye på høyfjellet. Der bruker jeg kraftig kikkert og langtrekkende finkalibret rifle til å finne og ta ryper. Den oppskrifta funker godt nok for meg. Noe annet jeg er rimelig sikker på, er at jeg kommer til å spenne hunden foran en lett pulk (først bikkja, så meg, så pulken), kjæresten, og et lite kløv. Men jeg forventer alldeles ikke noe spisshund! Men med mine erfaringer fra både setter og vorsteh, så er jeg rimelig sikker på at så nær alle jakthunder oppfyller mine krav på dette området. Heller er det mer sporsøk enn blodsøk jeg er interessert i. De gangene jeg skal på jakt etterhårvilt, så er det som "gjest" i andre miljø. Så jeg det blir ikke spesielt smart tidbruk for en ren fugl/småviltjeger som meg å trene bikkja opp til å spore skadeskutt vilt - selv om det sikker kan være kjekt den gangen harepus ikke datt med en gang.

Link to comment
Share on other sites

Det er så mye mer fuglejakt enn hjort og rådyr jeg skal jakte på... Som sagt er hårvilt (unntatt hare) kun som gjest hos andre. Det er helt nytt for meg, og jeg gidder ikke satse der før jeg har brukt litt tid på det. Kanskje hund nr. to. Dessuten får jeg litt hetta av hunder som loser, men det er en vanesak. Jeg vil ha fuglehund, det er det jeg er vokst opp med, det er det jeg "forstår". men i motsetning til altfor mange jakthunder som vansmekter store deler av året, vil jeg ha en leken, lærevillig kompis ellers. Men det skal fremdeles være en fuglehund!

 

Jeg har ikke de enorme forhåpningene om å bli proffjeger med et bikkjekjøp. Jeg vil øke sjangsene mine litt og ha litt godt selskap på jakt. Rasene jeg har nevnt appelerer alle veldig, og det blir nok en av disse. Til en viss grad er jeg og forberedt på å tilpasse meg bikkja, istedenfor å prøve å tvinge den til å gjøre som jeg vil. Allsidig fuglehund, altså. Ikke bare "allsidig hund" :)

 

Jeg tror Geco5 kom med noen veldig gode tips. Jeg ville mest ha bekreftelse til at det er nok variasjon innenfor rasen til at jeg kan "spisse" i den ene eller andre retningen, uten at det noensinne skal trekkes langt mot verken driv eller los. Jeg tror nesten jeg bare skal oppsøke hundemiljø og jegere på Fosen og snakke med de. Mulig de klarer å overtale meg til beagle eller noe sånt, men i utgangspunktet kommer det til å være en vanskelig jobb så lenge det bare finnes litt forskjellig fugl der!

 

Og... Tross alt. Det må jo være litt lov å velge med hjertet og? Jeg prøver jo tross alt ikke rasjonalisere chihuahua heller...

Link to comment
Share on other sites

Da har fjompen min, Birk, rukket å bli fire år. :-) Bursdagen feires med hundeøl (!) og litt favorittmat. Så får en håpe han snart er klar for jakta. Ikke fått trent noe som helst i år, men det går seg nok til. Fant da noen fugl til meg i fjor, men fikk ikke skutt noen for han. Det var nok eieren som var klønete og ikke boffen. :oops:

 

Ellers har han vært frisk og rask siden vi fikk han i oktober for snart fire år siden. Ble litt nervøse for en tid siden, da eldstefrøkna skulle være snill og la ham få slikke i seg resten av et leverposteibeger. Begeret gikk visst med det og... Tre uker senere kastet han det opp. Trodde det var ute bakveien, men det var det visst ikke. Heldigvis har alt gått bra.

 

10603441_10152589537211181_7920629660450759400_n_zps378402d3.jpg

Link to comment
Share on other sites

Fant da noen fugl til meg i fjor, men fikk ikke skutt noen for han. Det var nok eieren som var klønete og ikke boffen. :oops:

Fint bilde! Men 4år og ikke skutt fugl for den? :) Kanskje du skulle bytte rase, eller er det eieren som skulle vært byttet ut? :)

 

Den jeg har nå, ble det skutt rype for da han var 7,5 mnd. Det var med stand, reis, ro i oppflukt og skudd. All den tid det var første fugl, ville jeg hente fuglen selv, mens hunden satt. Fuglen var skadeskutt og jeg hadde plunder med å finne den, så jeg tilkalte den sittende valpen. Han føk frem, søkte opp foten og etter 20 - 30 meter stoppet han forran en busk, i en ny stand. Snur så hodet sakte og ser på meg, jeg sier apport og valpen stuper inn buskrasset og kommer ut med rypa. Den kommer tilbake og avleverer rype i min hånd, på komando. Jeg kunne stått stille etter skudd og kommandert apport og jeg vet valpen hadde fikset oppgaven. Men dette var kun et eksperiment, angående eierskap til viltet.

 

Men valpen var moden og godt trent, eller ville jeg ventet - kanskje til neste år. Ellers har det fleste andre hannhundene mine vært ca 1,5 år, før første felling. Så denne jeg har nå, var litt tidlig ute. Det ble skutt flere fugler samme dag og påfølgende dager.

 

Bra at hunden din fikk ut "skiten", før jakta. Men, du burde vel fått trent den noe?

Link to comment
Share on other sites

Fint bilde! Men 4år og ikke skutt fugl for den? :) Kanskje du skulle bytte rase, eller er det eieren som skulle vært byttet ut? :)

 

 

Har nok ingenting med rase å gjøre, dette! Disse småttisene har faktisk tatt hjem flere NM i alt fra lavland til fjell, så de holder nok mål, ja. Er nok heller eieren som får ta skylda. Har aldri hatt ambisjoner om å gjøre han til en jaktmaskin heller, og tiden har ikke strukket til i det hele tatt med tanke på å få noe skikkelig ut av han.

 

Kan jo si litt om utviklingen:

År 0: 8 uker i oktober, Uaktuelt med jakt.

År 1: Èn gang på duetrening. Begynte å fungere litt på slutten av sesongen. Ble brukt kanskje fem, seks ganger. Ikke tid til mer jakt. Jaktet i Braskereidfoss, hvor en kunne gå flere dager uten å se fugl...

År 2: Ingen trening denne våren. Fungerte som bare det ganske tidlig, men fant nesten ikke fugl. Tok livet av ei orrhøne. Det var omtrent det vi så av fugl det året. Jaktet litt i Braskereidfoss, hvor jeg blant annet gikk i sju timer uten å se fjøra av fugl. Jaktet senere ved Østby i Trysil. Der var det flere fugl, og han fant de fleste, men de trykket ikke. Kjedelig når fuglen reiser på femti meter... Tok noen stand på slutten, men fuglene fløy uten at han gikk ut av standen, på altfor langt hold.

År 3: To treninger på due i mai. Jobbet vanvittig. Fant flere fugl, denne gang i Løten. Noen støkket han, flere stod han på, og jeg burde bla skutt fire tiur, men jeg stolte ikke på bikkja. Til slutt reiste tiurene på litt for langt hold, "selvstøkket", mens bikkja stod igjen. De som var med meg på jakt og kan hund, mente i hvert fall at han gikk veldig bra på alle måter, selv med et syltynt grunnlag. Orrfugl fantes knapt i terrenget.

År 4: Begynner om en måned...

 

I løpet av de tre sesongene, har vi fått jaktet i områder omtrent uten fugl, med unntak av i fjor. Der var det en del storfugl. Mye av det han har gjort, og gjør riktig, er nok mer av selvlæring enn noe jeg har lært han. Det har også blitt med ganske lite jakt, mye på grunn av manglende interesse pga lite fugl og lite tid pga studier i tillegg til jobb. Uansett har aldri mine ambisjoner vært å lage en jaktmaskin, men heller ha en familiehund jeg også kan ha med i skogen som jaktkompis, i og med at jeg som regel jakter alene, noe som holdt på å drepe all glede med jakt før jeg fikk boffen. Til mitt bruk er det den perfekte rase. Ikke dominerende verken i stua eller for andre folk, og han er en energibunt i skogen. Gemyttet er bare helt utrolig, og det er perfekt med tanke på to egne unger og en mengde andre i nabolaget. En gang ble fruen stoppet av en hel barnehageavdeling. Fjompen la seg ned og lot seg overfalle av 30 barnehender som skulle kose, klappe og stryke på han. Forlanger ikke mer av en hund jeg da!

 

Jaktprøveracere og utstillingsinteresserte får drive med sin hobby, jeg driver slik jeg vil, så får rasenaziene holde på som de vil og hogge hodet av meg. Sier ikke at det er noen av dem her, men jeg vet om et par som synes at folk som ikke jakter eller trener med bikkja minst twentyfour-seven aldri burde hatt jakthund, fordi de fortjener bedre, og de samme skyter bikkja si om den søker noen meter for kort eller langt... Kanskje burde jeg hatt en bichon frisè eller annen teppetisser av noe slag, men de kan ikke løpe fælt i skogen og er knapt noen jaktkamerat. Stakkaren min er vel svartelistet i enkelte miljøer pga umeritterte foreldre og var et resultat av en tjuvparring med altfor ung mor som ikke var HD-fotografert. Den rette hadde sikkert skutt utysket, men for meg er han fineste hunden i verden!

 

Ps, han er faktisk utstillingspremiert fire av fire ganger (2x VG som junior. De to andre uformelle premier som valp. Gidder ikke mer da jeg ikke føler meg vel med å småløpe i ring med knekk i håndleddet, og jaggu er han HD-fri og). Og jaggu sa en hundekjenner med peiling etter et halvt dusin settere at fjompen min var en uslepen diamant. Så nei rasen er nok ikke feil. Det er bare at eieren ikke gjør så mye riktig eller har tid til å lage jaktmaskin av han. Fjompen har et godt liv for det, han, og er en glad og halvgal gutt som skaper liv og røre og sjarmerer alt med puls (som han gjerne også vil ri på da, men...), og han gjør jobben helt fint i skogen. Den perfekte hunden for meg! :)

Link to comment
Share on other sites

Det går nok helt fint det :D

Alle får den hunden man fortjener, og om du er fornøyd så har du nok gjort mye riktig :D

Selv om Jeg har vert heldig med Turbo og lykkes mye så er også min fryser nesten tom :winke1:

Jeg jakter ikke for å fylle fryseren men for å nyte synet av et godt hundearbeid og sitringen i kroppen når hvite vinger klaprer i lufta :D

Og jeg er alt for treig med hagla til å rekke å skyte noe i skogen :oops:

Arti læll :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hva har det med rase å gjøre?

Det var feil av meg, å nevne rase. :( Var ment litt som en "fleip" og et lite "spark" til hundeier (og andre som skaffer seg jakthund), uten å gi, eller ha tid, råd og anledning til å gi jakthunden det den trenger i valp- og unghund perioden! Etter min mening, er det et ansvar ovenfor både hund og rase, når en anskaffer seg en jakthund. Å ikke ha råd, tid, mulighet til å trene/jakte nok, i en valp/unghunds liv (da den lærer raskest), er å gjøre både hund og rase en "bjørnetjeneste". Har en ikke kunnskap, må en skaffe den, eller samarbeide med folk som kan. Samme gjelder trenings- og jakt terreng.

 

Rasen er bra. Det går oftest på hundeierene. En brukbar hundmann, får alltid til en "duganes" jakthund. Men en kan ikke vente i mange år, før en prioriterer hunden.

 

Editt: Selvfølgelig kan uforutsette "ting" oppstå, som gjør at en ikke får fulgt opp hunder. Men jeg har intrykk av, at alt for mange skaffer seg hund, uten å vite hva de går til og hva som kreves.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Er nok heller eieren som får ta skylda. Har aldri hatt ambisjoner om å gjøre han til en jaktmaskin heller, og tiden har ikke strukket til i det hele tatt med tanke på å få noe skikkelig ut av han.

Tja... du sier ikke noe om når, i oktober hunden var 8 uker. Men la meg annta, 2 mnd. gammel, før nov. Da er valpen 6 mnd, før mars måned begynner. I mars kan du trene en valp/hunder i fjellet (på rype), i nesten hele Norge. Da du tydeligvis bor i sør, kan du trene i fjellet. Og på sommeren, kan du også trene på både stand (quail og vaktel) og RIOS (ro i oppflukt) på duer! Så før hunden var 1 år gammel, kunne du trent mye!

 

Tidlig i august, kunne du blitt med på treningssamlinger, før jakta. Der hadde du fått mye både nyttig informasjon og trening. Og er ikke hunden kommet langt nok, bruker en også jaktperioder som trening, uten våpen.

 

Det er nok mye, du kunne ha gjordt. Jeg ser at omstendighetene ikke har vært ideelle (bl.a. student). Men etter min mening, bør ikke studenter kjøpe jakthunder, spessielt ikke stående fuglehunder. Jakt "støkkjekt", når en har tid og annledning og kjøp stående fuglehund, når en har tid, råd og annledning til å følge opp hunden, i de viktigste årene i hunden læringsperiode. Du nevner skog og at han gjør jobben der. Men jeg undrer, om han gjør det. Ikke ut fra din beskrivelse.

 

Alle hunder, med brukbar dressur er sosiale. Og kan være en bra turkammerat, men det kan også en dvergpuddel være. Dine beskrivelser fra div. turer, tyder på at en del er galt i erfarings grunnlag, kanskje dressur/trening, m.m. Og stedsvalg bl.a i Trysil, er kanskje dårlig. Vet du hadde noen spørsmål (i en gammel tråd) om Trysil. Bør nok søke bedre områder, spessielt for ryper. De er enklest å starte på, for en nybegynner.

 

Å jakte for en fuglehund, betyr også at du må trene på hagleskyting.

 

Jaktmaskin! En trenger ikke en jaktmaskin (eller en god jaktprøvehund) for å jakte, men en brukbar jakthund. Og det, har du ikke i dag! Har du trent psykisk, tamfugl trening og fysisk i sommer da? Men i følge deg, er dette den perfekte hund for deg. Ok. :) Men, er du den perfekte (eller brukbar) eier, for hunden da?

Link to comment
Share on other sites

@Geco5:

Synes ikke vi skal dømme andre hundeeiere ut i fra deres aktivitet. Er eier fornøyd, og hunden har det bra - noe som det absolutt høres ut til at den har i ko-stens eie, så har vel ikke vi andre noe med å blande oss i hva eier KUNNE ha gjort, og hva man BURDE gjort? Om det ikke fungerer ennå, men eier er fornøyd, så er det hans sak og ikke vår.

Ko-stens hund får trening, sosial omgang og godt stell i det daglige (slik det høres ut som for meg) samt at den jaktes med noen dager hvert år. At man er "diskvalifisert" til ikke å ha hund fordi en ikke har tid til å være med på alle mulige treninger eller opplegg blir helt feil for meg.

 

Det finnes andre fuglehund-eiere du kan angripe istedet. De som tyvtrener sine hunder om sommeren, for eksempel..... ;-)

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Den jeg har nå, ble det skutt rype for da han var 7,5 mnd. Det var med stand, reis, ro i oppflukt og skudd. All den tid det var første fugl, ville jeg hente fuglen selv, mens hunden satt. Fuglen var skadeskutt og jeg hadde plunder med å finne den, så jeg tilkalte den sittende valpen. Han føk frem, søkte opp foten og etter 20 - 30 meter stoppet han forran en busk, i en ny stand. Snur så hodet sakte og ser på meg, jeg sier apport og valpen stuper inn buskrasset og kommer ut med rypa. Den kommer tilbake og avleverer rype i min hånd, på komando. Jeg kunne stått stille etter skudd og kommandert apport og jeg vet valpen hadde fikset oppgaven. Men dette var kun et eksperiment, angående eierskap til viltet.

Jeg er enig med Dag. Geco, du er sikkert en flink hundemann og har kanskje hatt flaks med ovenevnte hund. Men det er lite vits å kritisere Ko-stens for hundeholdet med mindre du vet noe som ikke er mulig å lese seg til på dette forumet. Bikkja hans har det sannsynligvis helt utmerket.

Å skyte fugl for bikkjer på 5-6-7 mnd jo være artig, men det gir ingen garanti for at bikkja blir en strålende jakthund i "voksen" alder. Det finnes flere eksempler på det motsatte. Å prøve å forsere utviklingen til en fuglehund er ikke lurt, tålmodighet er viktig. Jeg kjenner godt flere hunder som har vært praktisk talt ubruklige til de har vært rundt 3 år gamle, og som i dag er jakt-champion. Utviklingen fra 3 år og oppover har vært helt utrolig. Mange gidder kanskje ikke å vente så lenge, men de får selge bikkja og satse på ny hund (tispe).

I hundemiljøet jeg kjenner godt er det endel folk som har flere/mange hunder, bruker "all" tid på dem og som naturligvis får frem endel gode individer. Felles for dem er barnløshet, fleksible jobber/"uførhet" og gunstig bopel for hundehold. Jeg har kun det sistnevnte, og har derfor kunnet bruke relativt mye tid på bikkjer. En "snill" sambo har også vært en fordel når ungene har vært rabiate og far på død og liv skal trene ferdig apporten i hagen. At folk flest ikke har mulighet til å gå 100% opp i fuglehund-trening er veldig forståelig, faktisk helt å forvente. Kritikk for det er bare tull.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Har vært noen økter på Samsjøen treningsområde den siste uken. Veldig gøy. Valpen (snart 7mn) fikk sine første møter med rype. En synsstand. Ellers tok valpen opp rypene uten komando. Det skal sies at det ikke har vært optimale forhold. Veldig varmt og lite vind. Neste gang skal jeg dra tidligere på morgenen slik at forholdene blir lettere for Ifa. Veldig glad for å se at valpen skjønner hva den skal gjøre i skogen. Regner med at standen kommer etterhvert. Morro å se at hun setter seg når jeg blåser i fløyta. La ut et lite klipp på youtube fra siste reisen i dag :https://www.youtube.com/watch?v=uvX8zjJ7cpM

 

13 Dager til jakta starter :D

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Har hatt en svært travel høst med elgjakt ol, men noen treningsturer å jaktturer med Ares har det blitt tid til ;) ser fremmskritt for hver gang vi er på skogen nesten :) Hadde en fin 5-dagers tur til Lierne tidligere i høst der planen var å fokusere på trening, men dessverre var det svært tørt noe som skulle vise seg å ødelegge hele turen for bikkjene sin del... Ble ikke noe særlig godt resultat i li, mest støkk å slitne hunder pga varmt vær.

 

Heldig vis ble det en og annen dag på skogen i elgjakta likevel å Ares har funnet en del fugl hver gang. Sist helg var han stor! han spikret først 5 ryper, så 1 tiur, så 1 rype, å tilskutt en orrhane alt iløpet av 40 min.. Fuglen trykket utrolig bra men det hjelper lite når en bare bommer :( hadde en kjempe sjanse på Tiur som jeg klarte å kløne til, + at rypene lettet bare 5-8 meter unna meg å Ares helt åpent, men det ble bare bom..

 

Ny tur til helga så får håpe jeg får felt noen ryper og skogsfugl for han da hvis han byr meg en sjanse eller fler ;)

 

 

16094_763325717060803_6882248095256957882_n~0.jpg

10636110_763325290394179_4328111021900923684_n.jpg10749042_788499477876760_1315175650_n~0.jpg

Link to comment
Share on other sites

Ingen som har et tips om type og størrelse kløv til ei Breton tispe?

Ser det er en god del å velge i og det virker som det er stor forskjell i størrelsene fra merke til merke. Passformen er jo ganske viktig også så jeg kunne tenkt meg å høre med noen som har et kløv de er fornøyd med til denne rasen :-)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Hei. 

Skal kanskje ta over ei Breton tispe på 16 måneder. 

Hu er vistnok litt kjapp i stand å skremmer opp fugl for tidlig, men dem har trent med fugl i bur med stort hell. Veldig mye jakt lyst hos henne. 

Min bekymring Generelt er å ta over/kjøpe en hund som har vokst opp hos noen andre. Grunnen til att dem skal kvitte seg med a er att d er for mye hund hos forje eier. (2 jakt labradorer og 2 dax) går vist ikke over ens med daxen. 

Er det noe for og imot å ta over en hund som har kommet over valpestadiet? 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...