Den store BRETON tråden

[svartskalleeier]

Hei kristoffersen!

Det skal bli spennende å følge med din nye valp og resten av kullet da jeg selv eier kullets far Raunakkens Turbo.

Han var forøvrig ferdig dressert da jeg fikk han 2 mnd gammel

Det er sjelden jeg har behøvd å vere "hard" da han alltid har prøvd å gjøre meg fornøyd

For å skryte litt mer av Turbo så er han nå Fullcertet på 4 forsøk på utstilling og mangler bare 1AK på jaktprøve for å bli N UCH

Han er stillt 5 ganger i AK og har oppnådd 2x 2AK, og har funnet fugl i 4 av 5 starter (uerfarenhet og litt uflaks gjorde at han ikke har 2 premier til) så nesen fungerer helt topp .

Håper din valp har fått alle de gode egenskapene til Turbo, og Lotta var også en Herlig skapning de dagene hun var her.

Jeg tenkte selv å ta en valp men et bilhavari holdt på å knekke økonomi og fritid i sommer så jeg håper det melder seg en ny bra tispe for Turbo om ikke allt for lenge

[phoines]

Grattis med ny valp ! Valpetiden er travel, men samtidig også den morsomste og viktigste synes jeg. Det er nå de er supermottakelige for læring, og du bør begynne å trene inn øvelser med valpen din så fort du får den i hus. Så du kan fint begynne den å lære sitt nå, men husk valpen er i innlæringsfasen og du kan ikke sette noe krav bak øvelsene. Jeg startet selv med å trene sitt ved døren og matskålen til å begynne med, to-tre repetisjoner dann og wann i løpet av dagen klarer de helt fint. Anbefaler deg å se dvd'en til Anders Landin, så trenar jag min valp, dersom du ikke allerede har den. Her gjør han ett kjempepoeng med at han trener valpen kanskje en time i løpet av døgn, de neste 23 timene får de lov til å være valp! Ikke for mye forlangt i det hele tatt så lenge man bruker hodet .

 

Ellers lot jeg ikke min valp få lov til å gå og gnage på alt mulig i heimen, det var for slitsomt (blir unødvendig masing på valpen)og ikke minst dyrt, så det var tidlig avvenning med å gnage på ting som den ikke fikk lov til. Så da ryddet jeg vekk det meste fra gulvet som valpen kunne gnage på, samt tok en "skjennepreken" hvis den prøvde seg på møblene . Noen casulties må en regne med å avskrive, hehe. Uansett har du skaffet deg moro i mange, mange år fremover . Blir spennende å følge med utviklingen til valpen. Og du har helt rett i at jo mer hunden jaktes med jo bedre blir den .

[Kristoffersen]

Ares har vokst endel siden sist "SITT" har han sjønt hva betyr men kom å bli tar nok lit lengre tid

Valpetiden er travel ja men pga snille foreldre å familie som har passset han når jeg vil ha lit fri så har det gått greit merker STOR forskjell på Tinka som er 10 år å han som er 12 uker!!! Krever utrolig lite a Tinka iforhold til Ares men det er vel slik det skal være

Tanken på at Tinka kanskje venter sin siste høst som jakthund er vemodig men det å tenke på at jeg kanskje til neste år kan gå med en hund som holder ut mere å kan gå lengre dager er noe jeg ser fram til

 

Blir utrolig kult å prøve han på ryper etter jul. Noe jeg virkelig ser fram til

 

" elsker å terge "gamle mor"

Edited August 6, 2013 by Guest

[birgerdammen]

Ser ut som om hodet er ferdig utvokst allerede

[Kristoffersen]

Har laget nytt hus til Ares. Ser ut som han triver med 230w varmelampe å isolert gulv å vegg

[svartskalleeier]

Må gå an å vårrå hoinn ja

[aiwass]

Noen ganger stemmer alt! ( en liten skryte-post )

 

Trico poserer med tiur. Vi gikk i et område jeg har blitt lurt av tiur mange ganger, men denne dagen lykkes vi!

Trico tok fot i en li med stor, gammel granskog og spora oppover før det ble stand ca. 50 meter ovenfor meg. Skogen var for tett til at jeg kunne skyte så jeg ble stående i nedkant av lia. Jeg ropte "jah!" og noen korte sekunder senere bakset det i tunge vinger. Lyden kom nærmere og jeg stod i helspenn. Tiuren kom rett mot meg og ut i glenna der jeg stod. En smell og lyden av tung fugl som treffer bakken. En utrolig herlig start på dagen mens solstrålene prøvde trenge gjennom granbaret.

 

 

Trico poserer med nok en tiur. Dette er en stor tiurkylling som ble skutt etter stand fra Trico.

 

 

Orrhøne felt for Aifos. Hun imponerer bare mer og mer. I dag presenterte hun ei orrhøne perfekt, men jeg klarte ikke å treffe skikkelig og dermed ble det ettersøk. vi gikk etter og 70 - 80 meter senere var det stand. Hun fulgte sporet 20-30 meter før det ble spikerstand mot en bustete gran. Jeg gikk rundt grana med det resultatet at orrhøna baksa seg fram noen meter før hun ble stoppet av Aifos.

Det er så gøy når ettersøk ender vellykket! Skal si Aifos fikk mye ros og kos.

 

[Kristoffersen]

Får vell legge ut noen skrytebilder jeg også av min fine Tinka som dessverre gikk bort tidligere i høst

 

Pause etter spikerstand på gammelhane i et rypekjerr, letta 5 m frammfor meg.

 

Tinka og mei med orrhøne skutt for to år siden.

 

Enkelte situasjoner husker man bedre en andre, Hadde gått hele dagen å var lei å forbanna over at det ikke fantes fugl der vi var, inntil hu pluttselig tok stand forran oss, løftet 8 orrhøner!!! ei ble med hjem Good times

[ko-stens]

Herlig, Aiwass! Godt å se at pappa og mamma jobber godt! Artig å se at Trico holder koken. 11 år eller noe i den duren han nå, vel?

 

Fjotten min, Birk, sliter... Har dessverre hatt altfor lite tid til å trene han og vurderer faktisk å sette han bort en periode til folk som kan sakene sine. Får rent dårlig samvittighet av å ha så lite tid som jeg har. Full jobb, fulltidsstudier i Trondheim som krever både tid og bøtter av penger attpå og unger som krever sitt er ikke bra for boffen. Har nok blitt mer selskapshund enn jakthund, er jeg redd...

 

Har hatt han på et par duetreninger, men det var i vår. De store planene om mange turer på trening har gått i vasken. Har prøvd han to korte turer i høst, men uten resultat. Første turen resulterte ikke i fugl i nesa engang. I dag fikk han muligens draget på et eller annet, for han tok seg en langtur på egenhånd, med en himla irritert eier som ventet og ventet og ventet... Trodde han hadde gitt seg med slikt tull, men dengang ei. Han søker fint, men går litt stort. Det var samme greia i fjor, men da gikk han utrolig bra på slutten. Fugl ble det dårlig med da og. Mye pga svært lite fugl. Det ser jaggu enda verre ut i år der vi går, så må rett og slett prøve andre jaktmarker snart. Blir håpløst å bare traske rundt i fugletomme områder. Smått fortvilende det der... Det er kjempefint terreng der vi går, men det hjelper lite når det eneste vi ser er spurv og skrike. Den andre turen, halvannen time - hadde ikke tid til mer, endte også uten fuglearbeid som jeg så. Vi hadde opp to orrhaner som satt og spilte på ei myr, og de reiste lenge før det var snakk om noe fuglearbeid.

 

Det er vel snart snakk om å rett og slett gi opp hele hundeprosjektet her i gården og la han være familiehund som kan løpe tulling i skogen mens jeg bærer på noe dødvekt kalt hagle, i blant. Nå er han tre år, og jeg har aldri sett han få til noe skikkelig. Er jo så steike heldig å finne alle områdene som ikke har fugl... Vet om ett område der jeg har hørt det skal være bra i år og som jeg kan jakte gratis gjennom jobben, men der er det jaggu bra med ulv og. Det er observert ulv der stadig vekk i det siste. Litt risikabelt å slippe han der. Senere i høst kan det jaggu fort skje at det blir støkkjakt, med bikkja liggende i sofaen sammen med mor...

 

Får heller ikke tid til mer fuglejakt før om en måned heller, pga elgjakt i området mitt i Trysil og egen elgjakt i Løten.

 

Ellers, trist å høre at Tinka ikke er blant oss lenger, Kristoffersen.

[Kristoffersen]

Birk blir nok dugelig fuglehund bare han får være mye ut i skogen der det er fugl. Tinka var soffa hund til hu var 5 år, da begynte vi å bruke hu pga at jeg ble så gammel at jeg begynte å jakte selv. Første og delvis andre året ble det mye støkk, men fikk en og annen fugl nå å da ifjor å begynnelsen i høst viste hu seg som en veldig bra viltfinner tok vare på de aller fleste sjanser, ga meg mange fine skuddsjanser og opplevelser ko-stens! du skulle ha tatt deg ei uke fri å tatt med Birk til krogstad herregård i Sverige å trent han på fasan Har les og sett video der fra. Han hadde sikker hatt godt av det

[ko-stens]

Ja, skulle hatt tid til et besøk der. Har hørt mye bra om det. Fjompen får bli med hver gang i skogen, men neppe der jeg skal jakte i november/desember. Kanskje jeg kan få tid til fjell og rype en tur og. Men en kan jo si det slik at fugl forventer jeg ikke å få i år heller. Da er det nok større sjans på støkk!

 

Apropos det med selskapshund og ligge i sofaen...

 

[aiwass]

@ ko-stens

Hyggelig å se at gutten trives!

Det er synd at fuglebestanden skulle bli slik, men det får vi dessverre ikke gjort noe med.

Jeg skal vel være så ærlig som å si at det er først i år det virkelig har løsnet for Aifos. Hun har hatt stor jaktinnsats og har funnet fugl, samt at det har blitt felt fugl tidligere år og, men hun har absolutt fått mer i hodet i år. Alt hun gjør virker gjennomført. Det er gøy å se utviklingen og at det plutselig løsner.

Nå er hun vel 4,5 år ca., så jeg tror ikke du skal bekymre deg for at det ikke har løsnet helt for deg og Birk enda.

 

Hvor skal du på jakt etter elgjakta?

Du kan jo ta han med en tur tilbake til fødestedet, hvis det passer, så kan jeg bli med dere en tur i terreng jeg er kjent i?

[ko-stens]

Kanskje jeg skulle komme en tur bortom ja! Har ingen spesielle planer egentlig, og det skulle ikke forundre meg om Dyret mitt kunne hatt godt av en runde med en annen hund i skogen og. Kanskje iq-knotten kunne lært litt... Får evt være litt forsiktig med Aifos. Birk virket som om han hadde lyst å gjøre skjendige ting med mor sist de treftes...

 

Hvordan går det med den enslige tassen som kom året etter? Blitt noen flere valper ellers da?

[aiwass]

Ja, han var vel ivrig etter å gjøre ting som absolutt ikke er sosialt akseptert i de aller fleste samfunn

 

Bare send en PM om du får tid og lyst til å ta en tur. Jeg har forøvrig fri hele neste uke hvis en dag skulle passe.

 

Det går bare bra med lille Vilja! Hun har veldig mye energi og er fortsatt valpete, men mangler mye erfaring. Det virker ikke som hun helt har skjønt hvorfor hun får løpe løs omkring i skogen. Jeg skal satsa på henne utover og prøve å få henne i noen fuglesituasjoner, med felling om situasjonen er riktig.

 

Det ble et kull til på Aifos, høyst sannsynlig det siste.

[ko-stens]

Må nesten rapportere litt etter dagens trim.

 

Nå nærmer det seg felling, tror jeg. Har akkurat kommet inn etter årets fjerde tur. Reiste ut i dag tidlig sammen med to kompiser og en gammel engelsk setter. Tenkte at nå skal Birk få kjørt seg, for denne hunden har vært helt vanvittig rå i mange år. Det skal være skutt flere hundre fugl for denne, og han har vært flink til rett og slett å lære opp uerfarne.

 

Men, desverre, den tiden har nok gått. Stakkaren er 12 år gammel og rett og slett ferdig. Den siste tiden har han fått betennelsesmedisiner og annet mot smerter. Det var tydelig at de siste månedene ikke har gjort han noe godt. Han ble ruslende i nærheten uten å gjøre noen søk. Han hadde lyst, men kroppen er nok oppbrukt, dessverre. Dette ble siste turen hans i skogen. Vemodig for eier det.

 

Uansett, jeg trodde Birk skulle snuse hekk hele turen, men etter to minutter var det mer spennende å løpe. Han raste av gårde som et lokomotiv og søkte utrolig fra første sekund. Det gikk fem minutter, så var det voldsomme vingeslag tredve meter unna oss. Der for tiuren... Den satt helt åpent på en kant, så den trykket heller dårlig. Uansett, ingen utras etter. Det var kjekt, og så var det i gang igjen. Da gikk det fem minutter, før tunge vingeslag lenger inn i skogen. To påfølgende bjeff, fortalte meg at dette var tiur, og Birk må ha vært veldig nær. Har oppdaget at det er kun tiur har bjeffer på og kun når han er omtrent på ryggen på dem. Litt dumt, kanskje, siden han sannsynligvis ikke akkurat har tatt stand på denne. Litt utredning, også bar det videre, i utrolige søk. Nå ble det en god stund til neste gang vi var borti noe som kunne være fugl. Vi hadde akkurat tatt en liten pause før vi gikk videre. La plutselig merke til at Birk løftet hodet mot venstre og strøk rett inn i krattet, før bjella stilnet brått. Stod litt, men ingen bjelle. Da tok jeg beina på nakken og løp rundt buskaset. Der var det perfekt stand. Ga reisningsordre, men det var ingen fugl der... Tomstand. Han rotet litt rund, kom tilbake og ny stand på samme plass, men da var det bare å gå videre. Sannsynligvis støkket vi fuglen rundt pausetider.

 

Men selv om tomstand ikke er så høyt verdsatt i de fleste kretser, syntes jeg det var moro å se "fuglearbeid" slik det skal gjøres, for det har jeg vel knapt sett noengang av han.

 

Litt senere var det samme reisa. Opp med hodet og i hundre inn i skogen, men ny tomstand. Spørs om ikke vi hadde støkket den og. Etter dette ga vi oss og gikk skogsveien nedover mot bilene. Langs grusveien pratet vi og støyet nok litt, men plutselig løfter Birk på snuta og raser opp i grøfta og tar stand. Til og med med labben i været, men løste ut kort etter og avanserte tre meter før ny stand. Dette gjorde han enda en gang. Vi skulle ikke skyte her, siden vi gikk på grusvei, og dette var i tillegg ved ett V-kryss. Han ene kompisen gikk på nedsiden, midt i krysset. Birk stod enda, men var litt i villrede. Plutselig reiser en tiur fra oppi treet på andre siden av veien som kommer inn på den vi gikk langs. Tre sekunder etter, reiser neste. Det var disse Birk hadde i nesa, og de hadde garantert sittet på haugen hvor Birk tok stand, men vi støkket dem sikkert med prating og tråkking på grusen.

 

Det ble ingen fugl i dag, men Birk har virkelig kommet seg. Han søker flott, og nå finner han fugl og tar attpåtil stand! Herlig å se hva han gjør, rett og slett, så bare vi får en virkelig situasjon nå, så våkner han fullstendig. Noe er på gang.

 

Det jeg ikke likte etter turen var at han hadde vondt i bakparten da vi kom hjem. Vet ikke hva som kan ha skjedd, men han har løpt over to mil i dag, så muligens har han kommet borti noe. Han ville ikke engang utover buret og satte seg to ganger på gårdsplassen før han krøp inn og opp i senga si. Der ligger han og sover i skrivende stund.

 

Håper han er fit for fight igjen til helga, for da blir det Skardfjellet i Trysil for å se etter rypa.

 

Ellers er han H A N N H U N D! Og det med digre bokstaver. Herregud... Når vi stod stille og snakket litt om taktikk og tok en røykepause eller tre, ble Birk selvsagt utålmodig. Han ville jakte! Enorm jaktlyst på bikkja i grunn... Det ble fort kjedelig, og når det er kjedelig, er det kjekt å kunne snuse litt i hekken på andre hunder... Det var tydelig at gamlefar ikke likte det, og han sa fra. Men den lille stribukken min hadde så lyst å ri litt... Argh... Heldigvis fikk han ikke lov til det og fikk klar beskjed av gamlefar. Ellers måtte jeg riste litt oppgitt på hodet, for da gamlefar tisset på en busk, gjett hvem som var raskt på plass og tisset over det igjen...? Snakker om å ville være sjef! For øvrig prøvde han seg på det samme da han ene kompisen måtte drenere litt. Da fikk han en myk støvel i hekken! Bare en dytt altså, ikke spark. Der skjønte han tegninga i hvert fall!

 

Så alt i alt en finfin dag i skogen. Trua på fugl i løpet av høsten stiger for hver time vi er ute, for nå våkner jakthunden i denne selskapsbikkja! Skåret i gleden var gamlefar som nok er i ferd med å se sine siste dager. Han var rett og slett ikke i stand til å følge ungdommen.

 

Området jeg jaktet i i dag, er i Løten. Har vært på elgjakt der, så vet at der er det endel fugl. I utgangspunktet får jeg ikke jaktkort der, men han ene kompisen leier koie av almenningen. Og med koia følger det to kortrettigheter...

[Kristoffersen]

Godt å høre at det går framover for dei å brik

[Dagl]

Høres ut til at du og Birk er på god vei!

At fuglen er lett og det blir tomstander er lett hendt nå. Spesielt litt utpå høsten blir gjerne fuglen lett, og jeg synes den i mine områder har vært lett hele høsten. Men så har det ikke vært ungfugl heller, her da...

Synes det høres ut som om han har våknet skikkelig, og at "poletten har trillat ner", som svenskene sier.

Støkk av tiur kan lett skje. Den løper, og hunden har ikke erfaring nok ennå til å stoppe tidsnok.

 

Stå på å jakt med hunden. For hver dag samler den erfaringer. Selv dårlige erfaringer er noe han lærer av, eller kanskje helst disse.

 

Lykke til videre!

 

Mvh Dagl

[Kristoffersen]

Ares er blitt 5 mnd, den 22 oktober Han har vokst utrolig mye idet siste.

 

[svartskalleeier]

Nydelig

Hvordan fungerer han i hjemmet? Er han oppmerksom og kontaktsøkende?

Turbo var veldig oppmerksom og utrolig lydig fra dag 1 og jeg håper han gir litt av de samme egenskapene til etterkommerne sine.

Det er vist ganske typisk hos Pronto's valper (Turbo's far).

[Kristoffersen]

Utrolig sjarmerende krabat Veldig glad i oppmerksomhet ja. Synes han er veldig lydig jeg da, sitt ligg å bli kan han godt no

[ko-stens]

Nydelig boff du har, Kristoffersen! Han ser målbevisst og smart ut, så dette blir nok en skummel kar for fuglene i skogen.

 

Jeg hadde for øvrig store planer om rypejakt i Trysil i helga, men det gikk i dass. Hadde kjøpt jaktkort i Skardfjellet nord i kommunen. Lørdagen opprant med regnvær og tåke ved hytta. Hadde med jentungen og hadde laget både kakao og kaffe og kviklunsj i sekken. Brus og mat var selvsagt også med. Nå skulle vi ha en fin dag i fjellet!

 

Meeeen... Etter langt og lengre enn langt kom vi frem til veien vi skulle kjøre opp. Den var stengt med bom... 1,7 km til terrenget i følge gps'en. Kunne snudd og kjørt lenger nord, men der har jeg vært en gang før, og det var håpløst å gå der. Store steinrøyser og ulendt terreng. Fant da ut at vi skulle kjøre mot Ljørdalen, for veien går langs terrenget. Uansett, en kom da dit kjapt. Meeeen... Der var alt opptatt av en haug biler. Elgjakt... Fant da så ut at jeg skulle kjøre langs Drevja, mellom Skardfjellet og Drevfjellet mot Bittermarka. Der har jeg vært en gang før. litt bratt, men fullt gangbart. Meeeen... Jeg fant ikke stedet jeg parkerte! Fant en dude som måkte snø av bilen sin, og han sa jeg måtte vasse om jeg skulle opp i terrenget... Så da ga vi opp! Uansett, det hadde sannsynligvis vært fullstendig bortkastet uansett. Kraftig regn, snøslaps på bakken og tett tåke. Ikke nødvendigvis ideelt jaktvær det...

 

Enden på visa var at vi tok en runde i det vante terrenget ved hytta i Østby. Regnet ga seg litt, og tåka lå ikke så tett der. I tillegg var det ikke snø på bakken heller, så det ble halvannen time der. La igjen all bagasje i bilen unntatt hagle, bikkje og jentunge. Fem minutter etter raste det av gårde en tiur i tetta. Birk var på sporet, men den reiste i god tid før han kom frem dit. Fersk møkk på bakken fortalte oss at tiuren reiste på drøyt femti meters hold. Så den ikke. Ti minutter etter var Birk et annet sted enn jentungen og meg, og da støkket vi nok en tiur, men vi hørte kun lyden denne gangen også. Langt unna, i tetta. Ti minutter etter det igjen forsvant Birk utpå ei hogstflate og ble stille et øyeblikk, før vi hørte et par skarpe bjeff og kjapp plinging i bjella et par sekunder. Der reiste en tiur til. Etter dette verken så eller hørte vi noe. Så endel fuglemøkk på bakken, så det er nok noe fugl der i år. Uansett reiste vi tomhendt på hytta, tok kakao og snop og slappet av litt før vi pakket og reiste.

 

Egentlig en nedtur av en dag. Hadde håp om å se gode fuglearbeid, siden Birk har vist lovende takter i det siste. Men elendige forhold og lite tilgjengelig terreng ødela helga.

 

For øvrig har vi sagt opp hytta i Østby, så dette var en av de siste gangene vi var der. Har den ut november, så mulig det blir en tur eller to til, men det kommer an på tida. Driver litt med elgjakt og, så får være med der litt i tillegg. Har kjøpt oss campingvogn på rot i Osen i stedet, som kan brukes om vinteren og. Tviler imidlertid på at det blir noe jakt med han der. Er jo midt i det verste ulveområdet en kan tenke seg... Får ta litt toppjakt i Grøtbekklia ikke langt unna i stedet. Jakter gratis der gjennom jobben.

 

Så får en heller satse på å jakte lokalt med fjotten i fremtiden. Løten virker lovende i år i det minste.

 

Håper inderlig vi kommer opp i en skikkelig fuglesituasjon snart, for det fortjener boffen nå. Han jobber jo så bra ellers. Om helga ble ødelagt pga vær og annet, hadde han i det minste veldig gode søk og gjorde alt jeg ba han om.

 

Kanskje vi kommer en tur til Risberget før jul, Aiwass!?

 

Hvor mange fugl sånn ca har dere fått for Trico forresten? Kunne vært artig og visst.

[aiwass]

@ ko-stens:

Du er velkommen til å komme en tur! Det skjer litt utover mot jul nå, men bare gi beskjed noen dager i forvegen så tilrettelegger jeg litt.

 

Høsten 2013 startet så bra og det så ut som skogsfuglen hadde klart seg brukbart, men så fikk det en brå og trist vending...

Dessverre måtte Trico avlives 15.10. Høsten begynte veldig bra og alt var som tidligere år, men så sluttet han å spise. En tur til dyrlegen påviste hjerteflimmer og vann i lungene... Medisiner ble prøvd samtidig som vi prøvde å friste med alle godbiter en hund (og forsåvidt menneske) kan drømme om, men enten bare smakte han såvidt eller så fnøs han i nesa og snudde seg bort. Det var så vondt å se at kroppen "spiste" seg selv. Så til slutt var det så ille at han ikke klarte å stå rolig på egne bein.

Han ligger nå begravd sammen med mor Birka på en av tiurleikene mine og halefjær fra tiur pryder de to gravene.

Trico er den hunden jeg har hatt best forhold til jaktmessig og vi fungerte veldig bra sammen.

Det jeg har skutt for Trico er skrevet ned så det kan du gjerne få vite.

 

Jeg fikk beskjed av kjæresten om at jeg trengte en dag i skogen for å få litt ro og tenke på noe annet.

Så tok med meg Aifos en tur forrige helg. Regn og tåke innledet lørdagen som skulle vise seg å bli en av de mest givende jaktdagene i høst.

Mens jeg stod ved bilen og ventet på at gps'en skulle få kontakt tok Aifos stand i vegkanten og 25 meter foran henne dro dagens første tiur utover myra. Fin start på dagen tenkte jeg og bestemte meg for å gå etter langs et myrdrag.

Etter et par hundre meter ble bjella stille i tett granskog til venstre for meg. Foran meg gikk det en liten myr som delte granskogen og jeg bestemte meg for å komme dit, men tiuren var ikke like enig og bakset seg ut mens det enda var 3-4 trær i vegen.

Vi fortsatte i en bue og kom inn i et skogområde jeg ofte har funnet fugl, både storfugl og orrfugl. Jeg gikk i en myrkant med svak stigning og der i myrkanten fikk Aifos spennende dufter i nesa, det ble stand og jeg gikk fram til henne. 10 meter foran oss lå en liten knaus som hindret videre oversikt, Aifos sporet med nesa i lyngen og jeg gikk med nervene i spenn. Da vi kom opp på kulen bakset det i tunge vinger og skuddet smalt rett før tiuren kom seg bak en furu, tydelig treff og rett i myra.

Jeg var overlykkelig og stolt av arbeidet Aifos hadde gjort, men hun bare fortsatte å spore og da kom røya og. Det var aldri noe tema å løfte hagla, men Aifos fikk snart se meg med en tiur som enda bakset litt med vingene og da kom hun løpende så lyng og vann spruta.

Etter å ha brukt noen minutter på å vise tiuren respekt, rose Aifos opp i skyene og forevige hund og fugl fortsatte vi turen og etter kun 70 meter fikk jeg se en tiur kaste seg på vingene. Da Aifos kom på rett side og fikk vinden ble det ny stand der. Jeg visste at en tiur hadde flydd, men har brent meg på det tidligere og ble med henne helt fram til setet. Plutselig lød lyden av vingeslag og en ny tiur kastet seg ut av en furu, på litt drygt hold selvfølgelig.

Det var sikkert like greit da sekken sikkert var tung nok og begynte å bli full (I tillegg til tiuren hadde jeg med 2 liter honning til innfòring av mår og et 6-tagger elggevir, jeg har en trang til å plukke med meg det når jeg finner).

Tilbake ved bilen viste oppsummeringen 5 forskjellige tiurer (8 opp flukter), 1 røy, 1 orrhane og 1 lirype. Vi gikk litt under 1 mil på 3 timer.

Tiuren veide 4,7 kg, det er alltid noe spesielt når man er så heldig og privilegert å få skyte gammaltiur.

[ko-stens]

Nei og nei, så trist da! Dette var virkelig kjedelige nyheter. Trico er jo forbildet for Birk og meg, han. Håper han får det bra i hundehimmelen da. Har vært så stas å lese og høre om han. Prisverdig å begrave han på en tiurleik sammen med Birka da. Er rette plassen for han det. Får rent tårer i øya her...

 

Ellers er det jo flott at Aifos er skikkelig i gang da. Flott historie fra dagen det der. Høres ut som om det er bra med fugl oppe hos dere og.

 

Birk og jeg tok oss en tur til Trysil forrige helg, men det ble bortkastet. Kom oss ikke inn i terrenget en gang. Veien jeg skulle kjøre var stengt med bom nesten to km fra grensa, og det andre stedet jeg kunne gå inn var opptatt av elgjegere. Dette var i Skardfjellet. Skal være bra med rype der, men det fikk vi aldri vite. Tok i stedet en tur i terrenget ved hytta. Hadde faktisk opp tre tiurer på de første tjue minuttene. Birk var på to av dem, men de var nok nervevrak pga været, for de tok av gårde i god tid før vi hadde sjanse på dem.

 

Vi var ellers ute en tur i dag. Skulle egentlig sitte med en oppgave til Ntnu, hvor jeg studerer ved siden av jobben, men gjorde meg ferdig kl 3 i natt i stedet. Da jeg våknet var været fint. Da gadd ikke jeg å sitte i en stol, og når onsdagene mine er til å studere på, ja da ble det skogstudier i dag...

 

Det begynte jo bra da. Akkurat der vi skulle parkere var det en tiur i veien. Den reiste da jeg åpnet bildøra og forsvant innover i skogen. Den tenkte jeg vi kunne se etter senere. Fikk på Birk dekken og gps-bånd, og han raste av gårde i to hundre oppover veien. I den retningen hadde jeg likevel tenkt å gå, så jeg ruslet etter. Kom til et veiskille og gikk inn der. Da hørte jeg to bjeff. Han bjeffer kun når han er veldig nær tiur, så jeg gikk etter og utpå ei lita lysning. Birk fartet rundt med snuta i bakken. Da jeg snudde meg og gikk, reiste tiuren fra et tre tjue meter unna. Fikk i hvert fall bekreftet at det faktisk var tiur han fant.

 

Gikk deretter over en vei og inn i tetta. Birk foran og forsvant. Hørte ringling i bjella, så han var ikke langt unna. I en liten lysning stoppet jeg for å lytte etter han. I det jeg ruslet av gårde igjen, for en stor fugl ut foran meg, fra høyt i treet. Tiur, tenkte jeg og smelte av et skutt så kvistføyka stod! Det var rimelig tett akkurat der... Men jeg hørte voldsom flaksing, så jeg var sikker på treff. Birk kom, for han synes pang er gøy. Jeg skjønte det var skadeskyting, så jeg ba Birk pent om å finne fuglen, for det var så tett der, og jeg hørte flaksingen lenge før den ble borte, så jeg hadde null tro på å finne igjen fuglen. Vi gikk hver vår vei. Men noen sekunder etter, stoppet ringlinga i bjella. Da tok jeg beina fatt og fant han 70 - 80 meter nedenfor skuddstedet. Han passet på ei stor røy. Flink gutt da, selv om han ikke var med på skytingen. Var jammen bra han fant røya, for den var ikke så skadet. Noen få hagl hadde gått gjennom og truffet i nedre del av buken og i lårene. Han "spikret" vel fuglen, tenker jeg, ellers hadde hun nok kommet seg unna. Er neppe mer enn et par, tre hagl i fuglen, vil jeg tro. Uten han hadde det i hvert fall aldri blitt fugl, så han fikk en haug med ros.

 

Egentlig skulle jeg spare brunfugl, siden jeg har sett lite av det i høst. Hannfugl har det vært veldig mye av, så har litt dårlig samvittighet med å ha skutt en hunnfugl, som attpåtil var en stamfugl. 2,05 kilo veide hun. Ganske stor da. Men, jeg var så sikker på tiur at jeg bare "måtte". Tabbe for min del, men de er nå ikke fredet heller da. Men neste gang skyter jeg ikke på denne måten. Det er første gang jeg noensinne har skadeskutt fugl, så vidt jeg husker.

 

Etter det gikk vi og tittet etter tiuren som hadde sittet i veien. Makan til jaktmaskin etter disse fuglesituasjonene skal man lete lenge etter. Rene bulldoseren jo. Liten, men rå. Og han fant den tiuren. Jeg stoppet ved en lysning, og der kommer Birk i to hundre. Litt for fort, skulle det vise seg, for tiuren satt helt åpent. Så bare svarte vinger som flakset av gårde seksti, sytti meter unna. Det er vel å ta i om jeg sier Birk tok spikerstand der...

 

Uansett ble det en fin tur i skogen for oss. Birk har blitt stadig bedre og virker skikkelig fokusert nå. Den siste uka har vi vært med en kompis med setter i forrige uke og en drever i dag. Setteren ble hengende som et slips, men det var nok alderen. Dreveren skulle absolutt bortpå Birk HELE tida, så jeg så at han ble frustrert. Han løp fra denne dreveren for å jakte, men ble jo tatt igjen når han vinklet tilbake. Birk var ikke det minste interessert i å være sosial og leke med den andre. Det var jeg knallfornøyd med, for han viser en jaktlyst som er helt enorm for tida.

 

Er nok mange gener fra pappa i denne hunden.

 

Tar veldig gjerne en tur bortover og hilser på en gang, og om det er mulig å få til en tur med hagla, hadde det vært kjekt. Jeg har minimalt med peiling på hund, og jeg er neppe så voldsomt objektiv når jeg omtaler fjotten min, så det hadde vært artig og hørt hva andre sier, og da helst uten filter. Kompiser vil gjerne ikke si noe negativt, så jeg vet ikke hvor alvorlig jeg skal ta det når de sier han går godt. Hva sier de om han når ikke jeg er der!?

 

Han har mye igjen før han blir en skikkelig jakthund, men jeg tror det er noe i han som er i ferd med å våkne i det minste. Nå har jeg faktisk trua på at det kan bli fugl på oss på skikkelig vis etter hvert. Men egentlig håper jeg det blir orrfugl, for de trykker da mer de. Tiuren er nesten umulig noen ganger. De trykker ikke om de har en liten sjans for å komme seg unna. Så om jeg klarer å få tiur hvor Birk gjør alt riktig, vet jeg ikke helt hvordan jeg reagerer! Har ikke lyst å skyte før han gjør alt riktig, nemlig.

 

Tyttebærpolitiet holder vakt med bestemt blikk:

[Dagl]

Gratulerer med fall, Ko-Stens!

Selv om han ikke var med på selve skuddet, så gjorde han en god jobb på ettersøk og tok (såvidt jeg forstår..?) stand på den skadde røya.

Jeg tror nok dette var noe av det han trenger, og du skal se at dette går raskt framover nå.

Mye tid i skogen, er beste medisin framover. For hver tur, nye erfaringer.

 

Mvh Dagl

[aiwass]

Gratulerer så mye med fugl i sekken!

Den er vel fortjent!

 

Birk har antagelig lært en hel del av den opplevelsen, og det at han tok ettersøket og fant fuglen lover jo godt. Jeg setter ihvertfall stor pris på en hund som er trygg og stabil på ettersøk, det er jo ikke alltid fuglen ligger akkurat der den faller.

 

Ja, både hagla og Birk må være med om du tar en tur, Ko-stens!

[Kristoffersen]

Ares er blitt 1/2 år nå!!!

 

[ko-stens]

Ai, for en sjarmør! Blir nok en tøffing i skogen, det der!

 

Ble etter alt å dømme årets siste tur på Birk'en i går. Reiste til Risberget og gikk noen timer der. Startet i ti minus og masse rim/bittelitt snø. Gikk i drøyt to timer før Birk ble sårpotet. Det ble så ille at jeg vurderte å bære han de siste kilometrene til bilen. Han hadde ikke veldig lyst å gå mer og satt igjen da jeg gikk av gårde. Hadde med kobbel, og da gikk det litt bedre. Endte med å gå nedpå en vei og gå omtrent tre og en halv km langs den. Bedre å gå for han der.

 

Litt kjedelig avslutning på året, det, men han har da fått gjort en god jobb i høst, synes jeg. Han har funnet fugl til meg, og det har vært stang ut og dårlig jeger som ikke har fått skutt noe for han. Neste år får en gjøre litt mer forarbeid, så blir det nok fangst på oss!

 

Takker så mye for turen, Aiwass! Var hyggelig, og ikke minst var det hyggelig å få hilse på mor, Aifos og lillesøster Vilja. Herlige småsnupper! Synd vi ikke fikk fuglekontakt i løpet av dagen, men nydelig vær, flott terreng og en hund som jobbet bra, så lenge det varte, gjorde at turen ble bra uansett! Neste år kommer jeg tidligere på høsten.

[Kristoffersen]

Han begynner å bli tøff ja respekten for katta har værtfall delvis forsvunnet!!!

Gleder med sykt til å ha han med utti skogen eller på fjellet etter rypa snart bare han vokser litt til

[Skrede]

Hei, får vel ta å melde meg inn i "klubben" eg og. Har ein 14mnd gammel breton ved navm Vestbygdas Falcko.

 

Her med første tiur både for han og for meg:)

[aiwass]

@ Ko-stens: Litt sent, men lell. Takk for en hyggelig tur! Som vi pratet om får vi få til en tur neste år og. Fortrinnsvis før elgjakta.

Hvordan går det med Birk?

Det var gøy å se han i aksjon! Håper på litt bedre bestand av skogsfugl neste år, da skal du se det skjer store ting med gutten.

 

Jeg gikk en tur med Aifos dagen etter at vi var på tur og det var like tomt der. Spørs om fuglen satt i topp ett eller annet sted og var veldig trygg.

[ko-stens]

Hei. Spørs om de flytter litt på seg når vinteren kommer? Rart det skal være så tomt i så fint terreng ellers.

 

Birk led ikke veldig av såre poter etterpå, faktisk. Så jo stygt ut en stund på turen, men det gikk fort over heldigvis. Han er i utgangspunktet "pensjonert" for sesongen nå. Tenkte å ta han en runde i skogen førstkommende onsdag, men det har jo falt 20 cm snø de siste to dagene, så det er vel bare tull. Spørs om fuglen heller sitter i trærne nå. Disse småtassene er ikke akkurat noe en kan kalle langbeint heller, så det begynner å bli tungt å komme seg frem og, vil jeg anta.

 

På den annen side, en liten time eller to kan umulig skade. Får se an morgendagen! Tipper han har lyst selv... Drar vi tidlig nok, kan det jo hende fuglene ligger i dokk, og da kan det bli spennende. I tettene er det fremdeles nokså lite snø og, så det er ikke helt umulig å finne fugl på bakken enda.

 

Uansett avhenger alt av om jeg klarer å skrive ferdig en oppgave til universitetet i løpet av kvelden. Onsdagene mine er til studier, så om jeg ikke blir ferdig i kveld, må jeg bruke hele den dagen.

 

Heldig du da, Skrede! Her er det nok også eieren som kan å jakte... Jeg burde skutt minimum tre tiurer for Birk i høst, men jeg er og blir en kløne på jakt, så det ser stygt ut med fangst for han, annet enn ettersøket hans etter røya før i høst. Blir litt oppgitt av meg selv av at jeg skal kløne så voldsomt i blant. Har hatt tre store sjanser på tiur som han har funnet. Hadde jeg fulgt med bittelitt, hadde det blitt fangst...

 

Det jeg er fornøyd med, er Birk. Han har vist stor fremgang i høst, og det ser ut som om han for alvor er i ferd med å våkne, til tross for svært lite trening. Imidlertid virker det som om duetreningen i mai, gjorde noe med han. Skulle ikke så mye til, tydeligvis. Men nå er han jo over tre år, så da bør vel snart ting sitte litt bedre og. Vi mangler bare en real situasjon som ender med skudd. Må bare få ut den j..la fingeren og trykke på avtrekkeren! Spesielt den siste gangen vi hadde opp tiur. Jeg fulgte som vanlig ikke med, men registrerte at bjella han har rundt halsen sluttet å ringle. Gikk ett skritt frem for å se, og tiuren raste av gårde fra ca 15 meter foran meg. Opp med børsa, men skjøt ikke. Tiuren passerte deretter èn meter over hodet på Birk, som fotet forsiktig mot der han satt. Tenk om jeg kunne fulgt med BITTELITT! Da hadde jeg sett han og stått stille uten å støkke fuglen. Det hadde blitt en perfekt situasjon, men nope. Ikke denne gangen heller...

[Pettn]

Hei!

 

Trenger noen tips og råd!

Jeg og fruen har kjøpt en Bretonvalp og skal hente den på nyåret, den blir da 11 uker. Får ikke hentet den før pga. fulle fly!

Greia er at oppdretter krever at den flyr i kabin i lag med meg, som er forståelig og greit nok, MEN er ikke valpen for stor til å fly i kabin 11 uker gammel?

Er litt kjipt og sitte i Bodø fordi jeg blir nektet å fly med valpen, da den kanskje er for stor for buret.

Noen som tilfeldigvis har en 11 uker gammel breton og kan sjekke om den er over 25cm?

Evt. er de noen som har erfaringer å dele?

[birgerdammen]

Hentet min med fly når han var 8 uker og det var ikke så mye å gå på da. 3 uker til tror jeg ville blitt i trangeste laget....

[ko-stens]

Nja... Kan høres ut som om 25 cm kan bli i grenseland.

 

Min fjott var til sammenligning 34 cm høy (7,9 kg) da han var 14 uker gammel, nesten 15. Nå vokser de vel litt i rykk og napp, og min var en ganske stor klump da han var fersk valp, og i tillegg hannhund. Om det er ei lita frøken dere skal ha, så kan det jo hende den ikke er større enn 25 cm høy.

 

Nå leser jeg dette om hunder i kabin: "Det er kun valper og små hunder som får lov til å reise i kabinen – så fremt hund og godkjent bur/bag ikke veier over 8 kilo." http://web2.nkk.no/om-hund/hund-pa-reise/hund-pa-fly/. Dette etter et kjapt søk. Det står jo ikke noe om høyde der, bare at hunden skal være liten. Det står heller ikke noe om størrelse på valp.

 

SAS skriver dette: "Du er velkommen til å ta med din hund eller katt om bord hvis du har reservert og fått bekreftet plass til dem. Din kattunge eller hundevalp må være minst 8 uker gammel, [...]"

 

De skriver videre: "Reservasjon for dyr skal skje hos SAS Customer Contact Center på tlf. (+47 915) 05400 så raskt som mulig etter bestilling av din egen reise. Vennligst ha målene på dyrets bur tilgjengelig når du kontakter oss, slik at vi så raskt og enkelt som mulig kan gi deg prisen. Det betales alltid et fast beløp pr. bur pr. strekning. "

 

På meg høres det i hvert fall ut som grei skuring med valp i kabinen. Tror nok en valp passer best der også, i stedet for i lasterom. Denne lille tassen har jo blitt tatt fra trygge mor og hjem og skal ut i den store og skumle verden, og flystøy vil neppe roe den stort. Da er det best å ha et fang og en rolig stemme og kjærlige klapp i umiddelbar nærhet.

 

Jeg startet for øvrig en tråd om det å være fersk hundeeier da jeg kjøpte Birk: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=43904&hilit=valpen+i+hus. Kan jo være litt å hente der om man er uerfaren. Jeg hadde aldri satt mine bein i en hund før han ble med meg hjem, men fjompen er i (veldig) levende live enda, så noe har da gått bra!

 

Gratulerer med verdens flotteste hunderase!

 

Edit: Her er en grei link til bur og størrelser til kabin hos Norwegian, SAS og Widerøe: http://www.hundepoter.no/products/reisebur-sherpa-original-deluxe-flygodkjent?gclid=CKHlz-HZtbsCFQy33godf1YAnQ. Var litt dyrt det buret der, men... Det finnes sikkert noe litt rimeligere å få tak i og.

[Pettn]

Takk takk!

 

Er en hannhund, skal bli meg et styr!

Min tidligere husvert hadde en bretonhan, som jeg nesten "overtok" når jeg bodde hos han!

Og da var ikke valget vanskelig når vi endelig fikk klarsignal fra nåværende husvert!

 

Det med vekt har jeg aldri blitt kontrollert for, har sikkert hatt håndbagasje på nærmere 15 kilo før uten å blitt stoppet, så er ikke så redd for den ^^ litt mer redd for at en "gråmus", som ånder reglement, skal dra frem skyvelære for å "godkjenne"..

 

Men etter en kald dusj så jeg fikk roet meg og tenkt klart så tror jeg det skal gå bra!

 

Er jo faktisk JEG som reiser med MIN hund på MITT fang og da synes jeg det burde være opp til meg om hunden er bekvem eller ei.

Regner med de lar eier ta ansvar for sin egen hund når man reiser i kabin, så fremt det ikke ser ut som et stappet pølseskinn man drar med seg ombort!

Hadde skjønt at de nektet å ta ansvar for et stappet pølseskinn ved å skulle hatt det i lasterommet..

 

Men oppdretter mente det ikke var noe problem, og han vet vel best!

Får heller kappe skjegget, om jeg blir stående med det i postkassa på Bodø lufthavn!

 

Edit:

Flott den tråden din, las den her om dagen!

 

Synes det var litt dyrt med tanke på at det blir bare brukt en gang før han har vokst ut av det..

Fann et brukt (ubrukt) på finn.no til en ok pris.

 

 

http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?q= ... e=45654781

 

Får bare krysse fingra å håpe på det beste!

[Bergem]

Hei

 

Har en breton gutt på snart 2 år. Lydigheten er sånn passe, men ikke helt på plass. God på å finne fugl.

 

Har ett stort problem, den tar ikke stand, men løper beint på og støkker fuglene istedet. Noen som har vært borti samme problem og har noen råd for å få bukt med støkkinga?

 

Mvh

[Kristoffersen]

Hadde samme problemet som deg med min forrige breton... Ble så lei at jeg ga opp den når den var 4 år ca. Etter å ha fått noen tips av en jeg ble kjent med senere så tok jeg med hunden i skauen igjenn da var den vel 5-6 år, den begynte med små stander men fortsatt mye støkk, av en eller annen grunn så kom endel av de hu støkket mot meg slik at det ble felt noen fugl selv på støkk... Hu ble 9 år gammel å tidlig i høsten som va var hun så si perfekt "satt ikke under oppflukt" men tok spikerstand og ventet på komando...

 

Ser at den dessidert viktigste faktoren her er MENGDETRENING!!!!!!! hu støkket å støkket, men etter hvert så begynte hu å ta stand av seg selv.. Så mitt tips blir å bruke den så mye som mulig.. Men det finnes mange som er flinkere på hund en meg her på kammeret så finnes sikkert noen tips ol hva vet jeg

[ko-stens]

Det var slik med Birk'en min og. Etter hvert, i fjor (altså 2012), begyntre det å skje litt utover høsten. Det virket som om han skjønte det var dumt å rase etter. Stand var jeg mer usikker på, da jeg aldri så noe selv i skogen.

 

Tok han med på seriøs duetrening på vårparten i år, og etter to ganger skjedde det nok mer. I høst har han søkt og tatt stand flere ganger. Løp ikke etter da en tiur fòr en meter over hodet hans engang.

 

Boffen er nå tre og et halvt år gammel. Han var altså over to år da han sluttet (mer eller mindre) å løpe etter på støkk. Tar litt tid når man ikke får trent så mye, dessverre.

 

Men sørg for å få trent stand på due, og gjør det med noen som har peiling. Ta med folk som kan bikkje og. Jeg er førstegangseier uten snøring, men kom i kontakt med en tidligere kamerat igjen, som har erfaring med flere fuglehunder. Fikk vite hva jeg gjorde galt av både han og duetreneren og fikk fokus på hva som var riktig, og det er kanskje etter det det har løsnet.

 

Meeen, jeg har fremdeles til gode å skyte fugl for boffen. Imidlertid er det mer en klønete eier enn en klønete hund som skal ha skylda for det...

[Bergem]

Ja vurderer duetrening igjen, prøvde det en gang å da viste han ingen interesse for dem.

 

Må vell bare smøre seg med tålmodighet en stund til.

[Pettn]

Da var valpen i hus! Primo kjøpte vi hos oppdretter Tråslett på Leknes i Lofoten.

De første dagene gikk med til å tørke piss, tørke piss og atter tørke piss. Han fikk nemlig for seg at det å tisse på teppe var veldig lurt. Men etter å ha hatt han i hus i snart en uke har vi klart å lære han å tisse ute, ellers går det bare bra.

Primo kan innkalling og sitt når det er snakk om en godbit, ser jaggu ut til at han er en født apportør også

 

Gleder meg stort til høsten og ser frem til mange jaktturer ilag med han i forhåpentligvis mange år fremover!

 

 

 

ps. noen som kan fortelle meg hvordan man legger ved bilde? Skjønner meg ikke på dette.

[svartskalleeier]

HURRAA!!!

I dag kom beskjeden om at Raunakkens Turbo fikk tittelen "Årets Utstillingshund 2013" i NBK

Og atter en gang ble Pronto (hans far) årets jakthund

[svartskalleeier]

http://breton.no/2014/01/arets-hund-utstilling-2013/

D e bærre lækkert

[ko-stens]

Du verden! Gratulerer så mye!

 

Ikke så himla gæli det der får en si! Fjompen min har jeg gitt opp når det gjelder utstillinger. Han har et par Very Good som junior, og det stopper nok der. Har visst noe høyt kryss, ellers er det jo bra. Men nå kommer ikke jeg til å satse på jaktprøver heller, så det blir aldri noen avlshund likevel. Blir jo ikke godkjent i Bretonklubben heller da. Kunne selvsagt vært artig og sett hva han kunne fått til, men så langt har jeg ikke hatt tid til verken det ene eller det andre med han, så da får det bli som det blir. Vil anta at ingen er interessert i å få han som far til noe kull heller, i og med at faren ikke var stilt på jaktprøver og mor verken er stilt på jaktprøver eller utstillinger. Ren familie- og brukshund for min del! Klarte ikke si nei da jeg fikk tilbudet om å kjøpe han, så da ble en "svartelistet" breton på meg.

 

Men, han er verdens snilleste familiehund, med et gemytt ut av en annen verden, og han jobber bra i skogen. Mer enn det kan jeg ikke ønske meg i en hund.

[svartskalleeier]

At en hund innfrir eierens forventninger er jo kvalitet nok det

Jeg har tidligere hatt 2 Gordonsettere som utviklet seg til dårlige jakthunder begge to (den ene har jeg fortsatt)

Det var Nils Skaar og Ronny Sagmo som overbeviste meg om å prøve Breton da deres hunder Roma og Pronto ble parret, og det har jeg aldri angret på

Det blir nok ikke fler settere på meg

[svartskalleeier]

Det var nære på i går da jeg stilte Turbo i årets klubbmesterskap i Inntrøndelag fuglehundklubb. Det var 2 AK-parti ute i vedalsfjella. Turbo vant sitt parti på søk Utpå dagen møtte vi det andre partiet og kjørte igang en finale med de 3 beste hundene fra hvert parti.

Desverre var det ingen som fikk til et fuglearbeid så konkuransen ble avgjort på innsatsen.

Det var jevnt hele veien i siste slipp mellom Turbo og ES Taiko. En stund trodde jeg at Det skule bli Turbo som gikk av med seieren, men dessverre var han den første som viste tegn på å miste motivasjonen

Det gjorde utslaget for dommerne og Taiko ble Klubbmester i AK mens Turbo ble nr 2.

Men Jeg er likevel kjempefornøyd med det da jeg har fått en bekreftelse på at Turbo er på rett vei før vinterens Prøver

Vi gleder oss

[Kristoffersen]

Torsdag 13 feb tok jeg meg fri fra jobb for å dra på fjelle med Ares å en kompis I løpet av dagen så kom vi over noen ferske spor, vi fulgte de i 100m ca før vi fant Ares i stand Han sto utpå ei myr med rettning mot skogkanten. Han sto nok i 20-30 sec før han avanserte 5m å til slutt sprang på å løftet 3 ryper som satt i myr-kanten 20m foran han Etter hvert når han har begynt å ta noen stander så må jeg nok begynne med fløyte å få han til å sitte under oppflukten

 

Utrolig fint å se Ares i sin aller første stand

[svartskalleeier]

Torsdag 13 feb tok jeg meg fri fra jobb for å dra på fjelle med Ares å en kompis I løpet av dagen så kom vi over noen ferske spor, vi fulgte de i 100m ca før vi fant Ares i stand Han sto utpå ei myr med rettning mot skogkanten. Han sto nok i 20-30 sec før han avanserte 5m å til slutt sprang på å løftet 3 ryper som satt i myr-kanten 20m foran han Etter hvert når han har begynt å ta noen stander så må jeg nok begynne med fløyte å få han til å sitte under oppflukten

 

Utrolig fint å se Ares i sin aller første stand

 

 

Hærlig

Godt å se at ting skjer tidlig og at Ares finner ut av hvordan ting fungerer.

Lykke til videre

[LagopusMuta]

-svartskalleeier-

HURRAA!!!

I dag kom beskjeden om at Raunakkens Turbo fikk tittelen "Årets Utstillingshund 2013" i NBK

Og atter en gang ble Pronto (hans far) årets jakthund

 

Grattis:)

Er Pronto kallenavnet til Velvet dei Fiorindo? I så fall er det farfaren til min første Breton. Valpen blir levert før påske. Gleder meg som en unge til julaften.

[LagopusMuta]

Velkommen til menigheta!

 

Du gjør neppe store feil ved å kjøpe en fra godkjent kull i bretonklubben. De er jo premierte både på utstillinger og jaktprøver.

 

Har hatt fjotten min i drøyt to år nå, og så langt er han verdens snilleste familiehund. Har to jentunger, på 8 og 11, og de kan være slitsomme både titt og ofte, men han godtar absolutt alt.

 

Kjenner også et par andre som har rasen, og de er også veldig fornøyd med sine. Det er behagelige hunder med utrolig godt gemytt og av passe størrelse. En breton dominerer ikke akkurat på størrelsen.

 

Noe av det jeg falt for når det gjaldt rasen var rett og slett utseendet. Når bikkja setter opp trynet og skakker på hodet, med øra trekt opp, er det noe av det peneste jeg ser. De ser veldig våkne og intelligente ut i blikket (selv om jeg av og til lurer på om det i det hele tatt finnes noe som helst mellom øra der!). Ikke noe slapt og hengete ved den rasen der!

 

Jeg kan jo si hva jeg gjorde da jeg kjøpte breton:

 

1: Jeg skulle ha tispe. Jeg kjøpte hannhund. Det var jo knapt hunder å oppdrive, så skulle jeg ha en den høsten, måtte jeg reagere. Jeg slo fra meg tanken egentlig, men det var fruen som tok avgjørelsen for meg. Har ikke angret et sekund. Holdt jo på å ombestemme meg og kjøpe meg gordon setter, men så dukket denne opp på Finn.no.

2: Jeg skulle bruke tid og finne rett hund med rette papirer. Jeg kjøpte den første og den beste. Den siste i kullet. Uten papirer. Mor var 14 måneder og ikke HD-fotografert. Far hadde C-hofter. Nå ble alt godkjent i ettertid, og mor fikk A-hofter, men du verden for en sjanse jeg tok.

3: Jeg skulle ikke bruke han på utstillinger og jaktprøver. Jeg har hatt han på utstillinger.

 

Såh, om du ikke gjør som meg, er det større sjanse for å lykkes med kjøp! Jeg gjorde absolutt alt jeg IKKE skulle gjøre...

 

Tenk litt på hva du vil ha, hannhund eller tispe.

 

Fordelen med hannhunder er at de er enklere i skallen, og de har ikke løpetid som tispene. I tillegg virker de mer robuste. Noen ganger ser det ut som to forskjellige raser. Hannhunden er kraftigere og større, mens tispa ser noe "tuslete" ut i forhold. Ulempen er at de kan være skarpe mot andre hannhunder. Det har jeg sett på utstillinger. Du milde så bjeffete og gretne noen av dem virker. I tillegg er hannhunder senere modne enn tisper. De er gjerne ikke skikkelig i gang før et år etter tisper. Dette har selvsagt også noe med hvor mye tid man bruker til trening og da.

 

Fordelen med tispe er at de ikke prøver å være dominante. Min tulling er rimelig grensetøyende og må ses etter, ellers prøver han å ri på alt han ser. Dette er ikke kåtskap, men dominant oppførsel. En annen fordel er at de, som nevnt over, gjerne er raskere ute og er klar til jakt. Hører om de som skyter fugl for halvtåringer. Det er ofte tisper. Mye trening kan oppveie noe om man har hannhund, men i snitt tror jeg nok tispene skjønner det litt raskere, uten at jeg kan dokumentere det. En ulempe med tispe er helt klart at de har løpetid et par ganger i året. Ingen fordel om det skjer i september og du skal ha valper. Da ryker jo mesteparten av jakta det året, jfr kompisen sin (men hun ble jo alvorlig syk og da). En annen ting er at tisper kan ha et mer lunefullt humør. De kan være like smågrinete som fruen i huset! Mens hannhunden bare er glad og dum, er tispa mystisk og beregnende. Akkurat som oss mennesker!

 

Vær også obs på at noen oppdrettere høyst sannsynlig vil at du skal ha hunden på både utstillinger og jaktprøver. Dette for å sikre at det blir skikkelige papirer på avkommene og. Dette igjen er en fordel i forhold til videre avl da det sikrer gode gener for senere generasjoner. Det betyr at du må ha nok fritid til overs til å drive med slike aktiviteter, og de tar endel tid, og det koster jo også kroner.

 

Normal pris for to år siden fikk jeg inntrykk av var 10 000,-. 10 - 12 000,- er vel vanlig i dag. Uansett må du regne med at det ramler på ganske så mye ekstra den første tiden. Men det vet du kanskje om du har/har hatt hund før. Tenker på vaksiner, mat og utstyr.

 

Jeg ga 7 500,- for min, siden han var delvis papirløs. I tillegg kunne jeg fått igjen 2 500,- til da han manglet en testikkel. Da har man i utgangspunktet krav på å få tilbake halve kjøpesummen, i hvert fall bør man få det ned på papir før kjøp. Nå fikk fjotten den siste på plass etter fem, seks måneder, så alt gikk i orden.

 

Nå har du jo også mulighet til å velge hund med enten ingen hale, kort eller lang hale. Personlig liker jeg lang hale best da jeg synes det er mest riktig på fuglehund, men jeg vet om de som mener at langhalede bretoner skulle vært avlivet og utryddet da... Var ei gammel kjerring som sa det om min på Bogstad (fuglehundklubbenes fellesutstilling) i fjor. Hun syntes han så så utrolig flott ut, lille valpen, der han lå i buret sitt. Så snudde han seg og viste halen. Da snudde hun seg nesten i avsky... Makan til oppførsel!

 

Har forresten også en liten følelse av at korthalede bretoner gjerne blir favorisert på utstillinger, men det er veeeldig subjektivt da! Men kort hale er jo et typisk trekk ved breton, så jeg kan forstå at mange mener den ikke skal ha lang hale.

 

Ellers synes jeg at bretonmiljøet er fint. Du blir alltid stoppet av andre med bretoner for å slå av en prat, og det er forbausende mange, som ikke kjenner rasen, som må stoppe opp og prate hund. Ofte blir fruen og jeg stoppet når vi går tur fordi folk vil vite litt mer om hva det er for en firebeining, og de synes det er en flott hund (selvsagt, MIN er jo finest i væla!)

 

Ellers, om du ikke har valgt valp før, ikke velg den minste og mest sky fordi du synes synd på den søte lille. Ha med deg en erfaren hundekar/-dame når du skal se på valper. De vet hva de skal se etter.

 

Så, lykke til med valg av verdens aller fineste og triveligste hunderase! Du vil garantert ikke angre!

 

 

Det tok riktig nok et år før det ble valp. Men nå får jeg den om 4-5 uker. Moren heter Åa og faren er sperminnport og heter RAUNAKKENS COX. De ble født i starten av februar, så det er enda litt tidlig med utvelgelse. Jeg ønsker først og fremst en tispe som er brun og hvit.

 

Endelig ble det noe av drømmen om å få seg jakthund.

[svartskalleeier]

Raunakkens cox er min turbo's kullbror og eies av Nils B Skaar som også eier "Pronto" (Velvet dei Fiorindo), Så din fremtidige valp er nok et resultat av en reell parring her i Trøndelag og ikke en import

Når det er sagt så tror jeg ikke Cox står noe tilbake kvalitetsmessig i forhold til sin far. Det lille jeg har sett i fjellet var helt rått, og nå når Pronto blir 10 år så vil vi nok se mer til cox på høystatusfinalene også

Lykke til med stjerna