Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!

[Hassel]

Det tror jeg du har rett i hveem. Og siden flertallet er de som velger politikere er det logiks at lovforståelsen også bli slik.

Men hva sybns vi er akseptabelt?

[Hedmarkingen]

Det tror jeg du har rett i hveem. Og siden flertallet er de som velger politikere er det logiks at lovforståelsen også bli slik.

Men hva sybns vi er akseptabelt?

 

Det jeg syns er akseptabelt er:

 

1: God og jevn kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes . Bedre samarbeid mellom de forskjellige kontorene som er hos politiet. Kanhende de skulle hatt ett lettere og mer oversiktlig datasystem ?

 

2: Behandling av beslag,del 1: Våpen blir håndtert som verdigjenstander.

 

3: Behandling av beslag,del 2. Tilstandsrapport på våpen skal skrives med minimum en godkjent børsemaker til stede når disse registreres. Kan hende det kan tas fotografisk bevis på våpnenes tilstand?

Kvittering på beslaget sendes til personen det har blitt foretatt beslag hos umiddelbart når dette er innregistrert.

 

4: Kjapp og riktig saksgang. Mindre mulighet for politiet til å trenere saker der de beviselig har begått en saksbehandlingsfeil.

 

5: Politiet må lære seg å bruke ordet unnskyld, samt beklager når de har begått en feil. Det er normal folkeskikk det.

 

6. Rettslige rettigheter på linje med alle andre lovlydige grupper i landet.

[plå]

Denne gangen var det et lekegevær men likevel: http://www.dagbladet.no/2011/11/01/nyhe ... /18849795/

[vingemutteren]

Det tror jeg du har rett i hveem. Og siden flertallet er de som velger politikere er det logiks at lovforståelsen også bli slik.

Men hva synes vi er akseptabelt?

Jeg tror nå ikke at flertallet mener det er akseptabelt, at private eiendeler ved beslag håndteres slik at at deres tilstand/verdi forringes.

[Hassel]

Enig med deg i det vingemutteren. Men hvordan skulle man uten å påføre det offentlige voldsomme utgifter i et sprengt budsjettt fått tatt bedre vare på beslaglagte eiendeler? Jeg har ingen opplagt løsning. At våpen og lignende skulle takseres av en børsemaker er vel på grensa til en utopi.

[Jæger J]

I en sak det en del ting kan avklares relativt raskt eller enkelt (eierforhold, oppbevaring, anonyme bekymringsmeldinger etc.) kan det kanskje være enklere å plombere våpeneiers hjem og la personen bo hos familie/bekjent/betale for hotell e.l. inntil videre?

Kommer selvfølgelig an på situasjonen. Mange gjenstander å flytte - økt risk for skade. Det vil uansett føles som et overtramp men noen av oss vil kanskje ha det bedre med vissheten om at alt står trygt i heimen.

Altså flytte eier i stedet for våpen, noe å tenke på?

Dette kan kanskje fremme rask avklaring om hvor saken står/går.

 

JJ

[00000]

Sitat:

I tillegg skal det nesvnes at pod har stadfestet at pre 1890 våpen, ikke ligger inn under våpenloven

 

Høres rart ut, all den tid det er nettopp våpenloven som bestemmer at visse skytevåpen ikke er kontrollpliktige. Dette er fra PODs Rundskriv 2009/009:

 

Når betingelsene for tilbakekall av våpenkort foreligger, kan politimesteren kreve at vedkommende innleverer ikke-registreringspliktige skytevåpen,og nedlegge forbud mot at vedkommende fremtidig eier eller innehar ikke-registreringspliktige skytevåpen, jf. Våpenloven § 10 fjerde ledd jf. femte og syvende ledd.

 

Jeg tror denne formuleringen er med i rundskrivet for å dekke alle de lovlig uregistrerte haglene som finnes der ute. Ikke for å kunne kreve innlevering av/beslaglegge antikviteter. Problemet er at regelverket er ufullstendig, og uoversiktlig. Det kreves en mye klarere lovtekst. Jeg håper (i mangel på tro), at det er det vi får i den nye våpenloven.

[vingemutteren]

Så dette er en problemstilling som bør forelegges våpenrådet? (eller hvem det er som skal uttale seg om ny våpenlov?)

[00000]

Så dette er en problemstilling som bør forelegges våpenrådet? (eller hvem det er som skal uttale seg om ny våpenlov?)

Kanskje, eller kanskje ikke. Skytevåpen produsert før 1890 er et problem i forhold til lovverket. Grunnen til at de ikke regnes som skytevåpen er fordi myndighetene regner med at de ikke blir brukt til å skyte med. Vi som er her inne vet jo at dette ikke er sant. Mange har stor glede av å koseskyte med sin gamle Trapdoor, Rolling block eller Martini o.s.v. Noen bruker til og med slike ikke-registreringspliktige våpen på jakt. Det er flere problemer rundt dette, jeg har nevnt noen for Hassel på PM, men jeg vil ikke ta det opp her. Det største problemet er, at slike våpen som er i bruk egentlig burde vært registrert (siden det er fult funksjonelle skytevåpen). Men jaktgarderoben er et stort hinder for etterregistrering av slike. På lik linje med ikke-registreringspliktige hagler. Det må trås varsomt her, ellers kan vi få det vi ønsker oss aller minst: Et enda strengere regelverk. Da tar jeg heller til takke med rotete og tullete formuleringer.

[vingemutteren]

Det kan så være, men er der en felles forståelse for at vi trenger en form for klarere innstruks for politimestrene, for når de normalt skal og når de normalt ikke skal foreta inndragelse av retten til å inneha ikke registreringspliktige våpen?

 

Dette med tanke på at dette i dag virker være tilfeldig og opp til den enkelte politiadvokat (som ikke akkurat normalt har den store kunnskapen om dette), hvordan dette gjøres i praksis.

 

I såfall er kansje ikke våpenlovutvalget, men kansje heller Politidirektøren rette innstans? (siden dette virker ligge på innstruksnivå).

[00000]

I såfall er kansje ikke våpenlovutvalget, men kansje heller Politidirektøren rette innstans? (siden dette virker ligge på innstruksnivå).

Det vil ikke være mulig å få klare rettningslinjer på dette så lenge lovverket er så rotete som det er i dag. Den eneste løsningen er en enkel, klar og tydlig ny lov, der det ikke er rom for egene tolkninger. Problemet med dette, er at hver gang vi får en ny lovendring, så er det en ny spiker i kista til våpeneierne. Først behovskrav, så aktivitetskrav og sist jaktgarderoben. Loven kan kun bli enkel, klar og tydelig på to måter: Enten må loven mildnes, og våpeneieren må tiltros et større ansvar. Eller så må den bli strengere: alt må registreres, begrenses og behovsprøves. Jeg er redd myndighetene går for den siste løsningen. Det ville passet meg dårlig, da jeg er lite interressert i å gå gjennom samme prosessen som min bestefar i 1940. Det vil si å dra ut plankebord fra vegger og gulv i både hus og låver på leting etter hulrom som er vanskelige og oppdage.

[20mm cannon]

Det er synd denne tråden skle ut og ble stille.

For å gjøre en lang historie kort, så kom det opp en sak der en kar ble anmeldt, saken henlagt før han ble avhørt, og så ble våpenkortet trukket tilbake på bakgrunn av denne anmeldelsen som er åpenbar falsk.

Hvor er da rettsikkerheten til vedkommende, all den tid han ikke er avhørt.

Saken hadde ikke hatt noe å si hvis hobbyen hans besto av et par svømmeføtter etc., men all den tid han er kokurranseskytter og jeger har dette fått store konskvenser for han.

Hva synes dere?

Hvor er rettsikkerheten?

[vingemutteren]

Ikke eksisterende?

[jmonsen]

Dessverre, så er det et hull i lovsystemet her.

Og vi våpeneiere blir gisler i et system som maler meget sakte.

Dessverre, er der ikke forbindelse mellom avgjørelse og konsekvens.

Avgjørelsen taes på et grunnlag, falskt eller korekt.

Det å få opphevet en avgjørelse som er feil tar lang tid. Tid som for oss våpeneiere kan være katastrofal.

 

Dersom noen blir utsatt for inndragelse av våpen, og mener at dette er på feilt grunnlag . Er det viktigt å tilkjennegi skriftligt at en ikke aksepterer inndragelsen. Dette må gjøres umidelbart.

Tjenestemenne er bare utførende myndighet. Protesten må levers tjeneste mennene og vedkommende politiadvokat. Da har Justismyndigheten kort frist på å hantere saken.

[istmus]

20 mm cannon og Vargen: Luftvåpen kal 4,5 mm er ikke "våpen", dvs våpenloven med forskrifter gjelder ikke for disse. Det fremgår av våpenforskriften, husker ikke hvilken §.

 

Vingemuttern; Jeg hjalp en kamerat en gang, han fikk inndratt sine våpenkort og krav om innlevering av sine våpen, inklusive et luftgevær som ovenikjøpet tilhørte hans sønn. Jeg klaget på dette for ham, og i det endelige vedtaket var ikke luftgeværet nevnt.

 

En annen jeg bistod fikk beslaglagt en hagle (ikke registreringspliktig). Den stod i et våpenskap som stod i huset han tidligere hadde bodd, og der hans ekssambo fortsatt bodde. Han hadde til og med ikke nøkler til våpenskapet. Sambo hadde anmeldt ham for å ha overtrådt et ilagt besøksforbud, hun hadde oppsøkt han der han bodde! Politiet ville selge hagla, og påstod at han hadde akseptert dette. Jeg troppet da opp hos politiadvokaten og ba om å få se hans vedtagelse av dette, da ble advokaten litt i stuss og begynte å sjekke, han påstod deretter at de ikke visste hvor hagla var, men lovet å undersøke dette. Jeg var ikke kommet mer enn 5 minutter unna kammeret da politiadvokaten ringte og sa at de hadde funnet hagla, den stod faktisk på beslagrommet på kammeret, men de krevde at eier måtte registrere hagla, noe de selvfølgelig ikke hadde noen hjemmel for. Han kranglet imidlertid ikke på dette, men registrerte hagla pent og pyntelig, hvoretter han fikk den tilbake. Undertegnede er tidligere advokat, og det var vedkommende politiadvokat klar over, så han gikk kanskje litt stille i dørene av den grunn.

 

Det er ellers om nevnt flere ganger i tråden her, inndragning av våpenkort er en forvaltningsavgjørelse. Det er "politimesteren", det vil i praksis si våpenkontoret på politikammeret, som fatter vedtak om inndragning, hjemmel finnes i våpenloven og forskriften og skal ikke tværes mer ut her, det er en rent skjønnsmessig avgjørelse som fattes av vedkommende tjenestemann/kvinne. Noen av disse er fornuftige og fatter uklanderlige vedtak, mens noen utvilsomt er rammet av "dørvoktersyndromet" - Du måkke komme her og komme her. Ille blir det når "dørvokteren" i tillegg synes at våpen er "farlige greier" og helst burde forbyes helt. Man kan klage til Politidirektoratet, og da er egentlig klagemulighetene etter forvaltningsloven uttømt, men det er en siste mulighet ved å klage til Sivilombusmannen. Han kan ikke omgjøre vedtaket fra POD, men han kan uttale seg om hvorvidt loven er fulgt ved behandlingen eller om det er begått noen overgrep fra forvaltningen mot klager. Dersom Sivliombudsmannen kommer til at det er noen feil ved vedtaket vil POD bli anmodet om å se på saken en gang til. Normalt vil da POD (eller andre forvaltningsorganer) rette seg etter SOMB's syn, men det er ingen automatikk i det, de kan gi blaffen i SOMB (Det gjorde faktisk nylig NAV i en sak som gikk helt til Høyesterett, og der NAV fikk medhold).

 

Problemet med forvaltningsmessige avgjørelser som fattes etter "skjønn" er at domstoler er svært tilbakeholdne med å overprøve "forvaltningens frie skjønn", det skal ha preg nærmest av overgrep om en domstol overprøver dette skjønnet.

 

Når det gjelder han kameraten (med luftgeværet) klaget jeg saken til SOMB for ham, men fikk ikke medhold (han hadde ikke oppbevart håndvåpen i våpenskap så det var neppe noen graverende feil med "skjønnet", + at han hadde en uregistrert, men registreringspliktig pistol). Somb sa imildertid at dersom han ikke fikk sine våpenkort tilbake etter en tid kunne han bringe saken inn for SOMB på nytt, jf våpenforskriften og POD's rundskriv om en viss tids "karantene" ved brudd på loven.

 

Istmus

[Hassel]

@Istmus

Takk for verdifullt innspill

 

@20mm Bra du heiser opp denne tråden igjen. Har kommet over en sak til, som er skrememnde lik den du har brukt som eksempel.

 

Det er slik, at er man uheldig, kan man som legal våpen eier bli holdt som "gissel" i situasjoner hvor andre kan anmelde deg, og en risikerer å miste våpen - uten at anmeldelsen en gang blir etterforsket.

[vavlo]

Tidligere i tråden er det diskutert rundt saksgang ved inndragning av våpenkort basert på mistanke om ulovlig handling eller som følge av bekymringsmelding ell.

 

Kan dette sammenlignes med en førerkortinndragning som følge av innblanding i alvorlig trafikkuhell. Slik summarisk inndragning er ofte vanlig. Om du som innblandet kjenner at du ikke er skyld i uhellet og ikke samtykker i beslaget (innen 14 dg) må dette behandles av en domstol innen visse frister. Om du samtykker så kan du risikere inndragning i flere måneder selv om du ikke har skyld i uhellet. Hvilken forskjell er det på de to nevnte tilfellene juridisk og forvaltningsmessig.

 

Noen med juridisk/ forvaltningkompetanse som kan si noe om dette.

[Freeride]

Hvis det er så enkelt å lage et sponhelvete for våpeneiere som det kan se ut til, er det nok best å følge ordtaket: "Hold dine venner nærme, men dine fiender enda nærmere".

 

Skremmende at det ikke skal være mulig å bli behandlet som folk hvis noen på faenskap "bekymrer" seg til politiet.

[Hassel]

Nå finnes det klausuer for "falsk anmeldelse", så det er ikke bare bare å gjøre noe slikk. Men det er et område hvor man som våpeneier risikerer å komme til kort fordi man nettopp eier våpen.

 

det er en ting om Per Postman med lyrikk som hobby truer med å skyte deg, en om Pål Pistolskytter gjør det. Og politiet må reagere på den infoen de har, og da er det lett å tråkke feil - det finns det mange eksempler på. Det jeg tror vi trenger er et system / rutine for å rydde opp i slike ting.

[SofaBamse]

Er ikke problemet at en bekymringsmelding ikke er en anmeldelse, og at den ikke fører til etterspill for den "bekymrede"?

[Hassel]

Det er et poeng om det er snakk om en bekymmringsmelding. Men svjv er det snakk om mulige falske anmeldelser i de to sakne jeg kjenner.

[20mm cannon]

Hva er grunnlaget for å rykke ut på en bekymringsmelding, vagt forankret i en påstand?

 

OT: Snakket med en nabo i dag, som kunne fortelle om at de hadde hatt besøk av to uniformerte polititjenestemenn, pga. husets sønn hadde kjørt for fort på sin 125ccm og fått 1600,- i bot. Da hadde de resursser. Snodige greier med disse prioriteringene i politiet.

[20mm cannon]

Her var det jammen stille gitt!!!

 

Skal løfte denne tråden, og se om det blir respons.

 

Her er et eksempel fra virkeligheten, noe modifisert og anonymisert:

 

Greger Kilo er jeger og konkurranseskytter.

En dag da han kommer hjem fra jobb, ser han at det er innbrudd hjemme hos seg og at tyven er inne i huset hans. Tyven kommer seg ut an annen dør, men Greger tar opp jakten.

Tyven løper inn i en bil, og Greger kjører etter. Det er ingen biljakt i Hollywoodstil, men han ringer selvsagt Onkel Blå som han har kontinuerlig kontakt med, slik at de får satt opp en sperring. Tyven blir tatt av politiet.

Men tyven vet å hevne seg. Han leverer inn en anmeldelse på Greger for "skremmende, truende og plagsom adferd."

Et par uker etter får han beskjed at han må levere inn alle våpene sine, og at disse vil bli solgt.

Anmeldlelsen til tyven blir henlagt etter bevisets stilling, uten at Greger blir avhørt. Han anker denne avgjørelsen, men anken blir ikke tatt tilfølge.

 

Greger anmelder tyven for falsk anmeldelse av ham, og henviser blandt annet til politiloggen og at samtalen er gjort med politiets operasjonssentral, og at det er gjort opptak av samtalen mellom han og politiet.

 

Etter 3 mnd. kommer det brev i posten om at Greger's anmeldelse av tyven er henlagt.

Han har gjort sin borgerplikt, og har tapt store verdier, en hobby og en sportutøvelse.

Hvor var hans rettsikkerhet?????

[SofaBamse]

Og han fikk naturligvis ikke igjen våpnene?

 

Så for våpeneiere lønner det seg ikke å ringe politiet om man får innbrudd?

 

Bedre å sette pengene du heller ville brukt på forsikring i en bank og være sitt eget IF?

[vømmøl]

Hvor var hans rettsikkerhet?????

Media og riksdekkende tv er det eneste våpen man kan stole på. Å få det blåst opp, og ut av proporsjoner, ser ut til å være det eneste som hjelper mot offentlige instanser. Beklageligvis!

 

Når var dette da?

[Varj]

Det høres ut som noe mangler i denne historien, har du noen referanser i form av lokalaviser eller lignende?

[MLR78]

Skremmende sak, men en har vel etter hvert blitt vant til at kjeltringene i dette samfunnet egentlig er offer som trenger hjelp, støtte og behandling.

 

Tar Ola Dunk saken i egne hender så blir det umiddelbart en prinsippsak for politiet, man blir da statuert som et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

[20mm cannon]

Varj har helt rett. Noe mangler i den historien.

Men prinsippet er det samme.

Dette var i høst.

Ingen pressedekning

Og tar man saken i egne hender, så skal politiet jammen vise hvem dem er. Og da mener jeg ikke at man har slått en kjeltring helseløs. Det er noe helt annet.

Hadde hele den historien kommet for en dag, hadde det blitt ytterst pinlig for en del personer i diverse etater.

[istmus]

Greger anmelder tyven for falsk anmeldelse av ham, og henviser blandt annet til politiloggen og at samtalen er gjort med politiets operasjonssentral, og at det er gjort opptak av samtalen mellom han og politiet.

 

Etter 3 mnd. kommer det brev i posten om at Greger's anmeldelse av tyven er henlagt.

Han har gjort sin borgerplikt, og har tapt store verdier, en hobby og en sportutøvelse.

Hvor var hans rettsikkerhet?????

 

Greger har to muligheter igjen;

 

1; Klag/anmeld politiet til SEFO for tjenesteforsømmelser. Dette kommer ikke til å føre fram, men er et spark på leggen til onkel Blå. De gidder jo stort sett ikke etterforske annet en drap, narkotika, fyllekjøring og fartsovertredelser.

 

2; Og, dette er seriøst; Gå til en privat straffesak (straffeprosessloven § 402) mot tyven for falsk anmeldelse. Det gjøres ved å sende en stevning til tingretten, men det er frister, må gjøres innen 1 mnd etter at Greger har fått melding om at saken er henlagt fra politiets side, (straffeprosessloven § 403).

 

Retten kan ikke nekte å ta en privat straffesak under behandling dersom frister etc er etterkommet, og Greger kunne da få en dom for at anmeldelsen mot han var grunnløs.

[istmus]

Skremmende sak, men en har vel etter hvert blitt vant til at kjeltringene i dette samfunnet egentlig er offer som trenger hjelp, støtte og behandling.

 

Tar Ola Dunk saken i egne hender så blir det umiddelbart en prinsippsak for politiet, man blir da statuert som et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

 

Har du hørt om de to sosionomene som kom forbi en fyr som lå sammenslått i grøftekanten? Da sa den ene sosionomen til den andre; Stakkars han som har gjort dette, han trenger virkelig hjelp

 

Det var ellers et tilfelle i Fredrikstad for noen år siden, en bensinstasjonseier litt i utkanten var stadig plaget av innbrudd. Han monterte alarm og la seg i butikken. Da de neste tyvene kom, og ble skremt avgårde av at det var folk i butikken skjøt han hull i bildekkene slik at de ikke kunne stikke unna. Da ble det huskestue, våpenene hans skulle inndraes og han tiltales for uforsvarlig omgang med skytevåpen Hva som skjedde med tyvene? Jeg vet ikke, det ble ikke omtalt. De fikk sannsynligvis bare en formaning om ikke å gjøre det igjen, samt erstatning for ødelagte bildekk

[Yhaug]

Mener du det er greit å skyte etter innbruddstyver?

Ikke rart i det hele tatt om folk blir fratatt våpen dersom de skyter etter noen.

[20mm cannon]

Jeg ser helst at Yhaug enten endrer sitt innlegg, eller det fjernes!

Det er allment kjent i Norge at det ikke er akseptabelt å skyte innbruddstyver, og dette bidrar til å forvrenge debatten offtopic.

[Varj]

Det var istmus som dro inn fyren på Rolvsøy som skjøt etter dekkene på fluktbilen.

Og ja, skyter du etter en bil som flykter, så er det vel ganske åpenbart at du bryter norsk lov, og dermed mister våpnene?

 

Men når det gjelder hovedhistorien din, så ligger essensen i detaljer, detaljer som for oss nå er ukjent.

 

F.eks, fulgte ham etter tyven ubevæpnet og kjørte forsvarlig, så er det et "justismord".

 

Forfulgte han derimot tyven med våpen mens han truet og forårsaket en uvettig biljakt, så er det helt på sin plass at han mister våpenlisensen, selv om de ikke følte at det var nok til å dømme ham for noe.

 

Uten disse detaljene blir det dessverre meningsløst å diskutere saken.

[istmus]

Det var istmus som dro inn fyren på Rolvsøy som skjøt etter dekkene på fluktbilen.

Og ja, skyter du etter en bil som flykter, så er det vel ganske åpenbart at du bryter norsk lov, og dermed mister våpnene?

 

Men når det gjelder hovedhistorien din, så ligger essensen i detaljer, detaljer som for oss nå er ukjent.

 

Det var ikke på Rolvsøy, men i Onsøy, og han skjøt ikke "etter" bilen, han skjøt på dekkene, og de traff han. Han var forøvrig både skytter og jeger, så annet enn dekkene var aldri i fare

 

Denne reaksjonen din Varj er typisk for hvordan politiet hegner om sitt maktmonopol, de alene skal utøve den volden som kan tolereres i samfunnet vårt, andre må bare finne seg i å bli banket opp og frastjålet sitt, uten å ta igjen, om politiet ikke kan, eller bryr seg om, å komme til unnsetning.

 

Det er forsåvidt ganske typisk at dersom du knaller ned en kjeltring med en spade er det du som blir tiltalt for legemsbeskadigelse, og kjeltringen har krav på erstatning.

Edited March 4, 2012 by Guest

[Varj]

Nå skyter man vel etter bilen om man skyter på dekkene...

 

Men jeg antar at du ikke prøver å argumentere for at dette er sikker bakgrunn, innenfor fornuftig sikkerhetsvinkel fra mennesker osv? Isåfall setter jeg store spørsmålstegn ved dømmekraften din.

[istmus]

Jeg var ikke der da det skjedde, og det var vel ikke du heller, men etter det som ble referert var det kort avstand og ingen fare for at kjeltringene skulle bli truffet da han skjøt.

 

Og, jeg synes ikke at en innbruddstjuv skal kunne påberope seg så veldig stort beskyttelsesbehov når de faktisk er i ferd med å tilegne seg og ødelegge andres eiendom, men det virker som det er de som mener at tjuven er mer beskyttelsesverdig enn andres eiendom.

[Chiefen.v-2]

Poenget her vel at innbruddstyven ikke ble straffet? Og det blir de vel stort sett aldri?

[Erlend Meyer]

han skjøt ikke "etter" bilen, han skjøt på dekkene

Spiller ingen rolle. Han åpnet ild mot en bil med en person i, og med mindre det var for å beskytte liv og helse er det langt utenfor det man kan kalle nødverge.

 

hvordan politiet hegner om sitt maktmonopol, de alene skal utøve den volden som kan tolereres i samfunnet vårt

Jeg er enig i at dette er en uting, Politiet prøver hele tiden å påberope seg monopol på makt. Men om politiet hadde åpnet ild mot en ubevæpnet tyv på denne måten ville det blitt et sirkus uten like.

 

Og, jeg synes ikke at en innbruddstjuv skal kunne påberope seg så veldig stort beskyttelsesbehov når de faktisk er i ferd med å tilegne seg og ødelegge andres eiendom, men det virker som det er de som mener at tjuven er mer beskyttelsesverdig enn andres eiendom.

Jeg mener et liv er mer verdt enn noen eiendeler, og det synet deler jeg nok med majoriteten av landets befolkning.

[Yhaug]

Mener å huske en sak fra Froland (?) der det ble skutt etter en biltyv. Tror skytter hevdet at han skjøt etter hjulet.

Det gikk ikke så bra.....

 

Saken er vel den at dersom du skyter etter biler eller bildekk så bør det komme noen å ta fra deg våpnene dine.

 

Kanskje vi skal la denne saken ligge og gjøre som 20mm ønsker ?

Nemlig at vi holder oss til saken.

[GM2]

Det er jo ganske dumdristig og forholdsvis unødvendig,med mindre det står om akkutt fare for liv/helse,og prøve og pågripe noen på egenhånd.Så lenge det er en ukjent person/personer så kan man umulig vite hvor "farlige" de er og heller ikke om de er bevæpnet,de vet heller ikke om du er "farlig" eller hvor langt du er villig til og gå,i visse situasjoner,eller om du er bevæpnet.Faren er stor for og "framprovosere"veldig farlige stuasjoner,hvor også uskyldige/utenforstående kan komme til skade.Vi må huske på at i ekstreme situasjoner så finnes det mange meget "farlige" personer på "begge sider" av loven.

[Hassel]

Det som jeg anser som det reele problemet, og en utfordring jeg håper organisasjonen tar tak i, er nettopp dette med skytterens rettsikehet. (jeg kjenner forøvrig nærmere tilm den tenkte saken, og det er ikke så mye mer å stille spørsmål om)

 

Men slik det er, så reguleres muligheten til å eie våpen av forvaltningsloven. Og den har langt mindre krav til bevisførsel en f.eks straffeloven. Det holder med at man kommer i politiets søkelys ( F.eks ved en falks anmeldelse eller lignende) så kan våpna bli indratt, selv om det du er anmeldt for aldri blir etterforsket og saken henlagt.

 

jeg mener at "føre var" prinsippet er riktig når det gjelder politets handlemåte. men det er et stort og gapende hull i lovverket som ikke dekker hva som skjer i etterkant, etter at våpen er beslaglagt/levert inn.¨Politet bør jo ha såpass med erfaring og kunnskap, at de kjenner til eksempler på hvor personer i konflikt har brukt anmeldelser på falskt grunnlag for å ødelegge for den andre part.

[Erlend Meyer]

Det som jeg anser som det reele problemet, og en utfordring jeg håper organisasjonen tar tak i, er nettopp dette med skytterens rettsikehet.

Årsaken til dette er enkel. Å eie våpen er ikke en rett. Å bli fratatt våpnene er derfor heller ingen straff. Så lenge det er premissene er det ikke mulig å ha noen "rettsikkerhet".

 

Jeg ble pålagt av en av Den Gamle å lese NOU'en, men livet er dessverre alt for kort til å lese så langdryge dokumenter. Men jeg har bladd litt, og jeg ser igjen samme tankegang der. "Samfunnets behov for sikkerhet" settes først, ikke den enkeltes frihet så lenge den ikke strider mot førstnevnte. Når samfunnet settes over individet får vi slike problemer, personlig har jeg aldri forstått hvordan man kan sette et samfunn som jo består av individer over individene selv.

 

Er det en ting dette landet mangler så er det en forening av typen ACLU.

[vømmøl]

 

Her er et eksempel fra virkeligheten, noe modifisert og anonymisert:

 

Greger Kilo er jeger og konkurranseskytter....................

.......................Han har gjort sin borgerplikt, og har tapt store verdier, en hobby og en sportutøvelse.

Kan du si noe mere om hva de tok? Har de solgt det? Fikk han isåfall pengene? Hvis det ikke har gått så langt enda, hva gjør han med dette nå?

Det er vel ikke bare å ta ifra noen verdier for f.eks. 100.000,-

 

Hvorfor skal det forresten være så vankelig for "forvaltningen" å gå tilbake på et vedtak, om det viser seg at det aldri var fare for samfunssikkerheten? Er ikke politiet også forvaltningsorganet? Eller har jeg misforstått? Finnes det et helt eget kontor som tar seg av dette?

 

For meg er dessuten en permanent tilbakekalling av våpenkort, når det viser seg at beslutningsgrunnlaget ikke var reelt, å regne som trakasering. Trakasering er vel fremdeles forbudt?

[Hassel]

problemet er at det er vanskelig å overprøve forvaltningens skjønn, uten svært kostbare advokater osv.

Jeg har selv sett et tilbakekalleses vedtak på våpenkort, basert på nettopp det at våpen eier hadde vært i politiets "søkelys" i forbindelse med forskjellige saker, som enten var oppgjort (trafikk) eller henlagt.

Nå kan jo eier få solgt våpna sine, så slik sett er det jo ikke direkte trakasering, men det frarøver jo personen en hobby som gir livet en annen verdi en penger.

[20mm cannon]

For å gjøre en ting helt KLART med en gang!

Prinsippet i historien ER HELT ABSOLUTT SANN OG HENTET FRA VIRKELIGHETEN!!!!!!!

Historien er endret, men: PRINSIPPET ER UTEN UNNTAK SANN!!!

Nei, INGEN biljakt i Hollywoodstil med star baikal, eller mac10.

Ingen våpen involvert, og Greger var i kontakt med politiet KONTINUERLIG fra jakten's begynnelse og til politiet overtok forfølgelsen!!!

Ingen brutte fartsgrenser eller trafikkfarlige situasjoner!

 

Varj, du sier dette er "justismord"!

Jeg har hørt rykter om at du jobber i etaten.

Egentlig uinteressant, men hvis du er det, skulle du ha visst resten av historien, for da hadde hårene på hodet ditt stått rett opp i flere uker!

Det kan jeg gi deg en skriftelig garanti på!!!!!

[vømmøl]

problemet er at det er vanskelig å overprøve forvaltningens skjønn, uten svært kostbare advokater osv.

For å ta en ting om gangen da. Hvem er "forvaltningen" som utøver dette skjønnet? Er det et utvalg i politiet?

[Hassel]

Forvaltningen er ofte de sivilt ansatte i politet som driver med bevillinger, være seg våpensøknader, lotteri eller tilsvarende.

Behandling av våpensøknader er som regel delegert ned i systemet.

[Varj]

Jeg har hørt rykter om at du jobber i etaten.

 

Det vil jeg gjerne avkrefte med en gang, men ikke utenkelig at du blander meg med min navnbror "Vargen", som kjører med blålys.

[vømmøl]

Forvaltningen er ofte de sivilt ansatte i politet som driver med bevillinger, være seg våpensøknader, lotteri eller tilsvarende.

Behandling av våpensøknader er som regel delegert ned i systemet.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gjøre om et vedtak. De sitter under "samme tak". Kanskje ikke alltid rent fysisk, men det burde være en enkel sak for den ene, å gå til den andre, og si: "det var falsk alarm. Bare gi ham våpenkortet tilbake"

 

Nå kan jo eier få solgt våpna sine, så slik sett er det jo ikke direkte trakasering, men det frarøver jo personen en hobby som gir livet en annen verdi en penger.

I mine øyne er det nettop det. For meg blir det som å ta ifra noen førerkortet fordi han ikke er "edruelig" når naboen ringer politiet og sier han kjører i fylla. Så viser det seg at han var edru likevel, er avholdsmann og jobber aktivt mot rus i en eller annen forening. Men han blir nødt til å ta trikk, buss og tog resten av livet.

[Desert-Beagle]

Det finnes nok eksempler på mer eller mindre urettferdige vedtak ja. Noe av problemet er at ingen kan spå framtida og en må være litt føre var. Jeg tar de fleste "eksempler fra virkeligheten" servert her med ei lita klype salt. Annenhånds, tredjehånds kunnskap blir fort mangelfull og subjektiv, men det finnes sikkert unntak her også.

 

Utgangspunktet for å eie våpen er som kjent; "Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det" En må ikke være dømt for noe for å få våpenkort inndratt. De fleste vet at dette er forvaltningsvedtak. To-tre netter i fyllearresten, melding fra helsevesenet om store nok psykiske problemer, trusler om selvmord osv, det er mange eksempler på grunnlag utenom dom, som kan medføre inndragning av våpenkort.

 

Det er neppe noen automatikk i inndragning på bakgrunn av falsk anmeldelse som blir henlagt. Falsk anmeldelse gir vel ubetinget fengsel, så en skal være rimelig sinna om en tar sjansen på å ofre noen dager bak lås og slå, jobb, kone osv for å oppnå at noen uten grunn fratas sine våpen for en periode.

 

Noe av utgangspunktet er jo at det ikke er en menneskerett å eie våpen. Det er forbeholdt edruelige og pålitelige personer som har et behov (feks jakt og/eller konkurranse) Noe av grunnen til et visst regime er nok å forebygge/redusere uønskede familietragedier feks. Så er spørsmålet om de som har som jobb å vurdere dette gjør jobben dårligere enn om det var kammeret.no eller andre som skulle vurdere det. Et annet spørsmål er om det er bedre at en person som det viser seg at ikke ville skyte seg selv likevel fratas sin våpen, enn at 10 tvilstilfeller medførte tragedie.

 

Jeg tror, i mangel på bedre løsninger, og sikkert med noen unntak som noen har hørt at en tremenningen til en kamerat opplevde, at det stort sett gjøres fornuftige vurderinger hos forvaltningsmyndigheten.